Ikke ha "dagen"

[uppis]

Noe jeg har tenkt på flere ganger er hvordan formen kan variere drastisk fra dag til dag eller uke til uke. Når jeg tar kortere turer eller dagsturer tar jeg gjerne på en tung sekk for å få ekstra treningseffekt. For to uker siden gikk jeg på sti i skogen i ca.3,5 time på lørdagen og 1,5 time på søndagen. Dette gikk lekende lett. Forrige lørdag gikk jeg den samme 1,5 times runden med samme oppakning og det var sykt tungt. I dag gikk jeg samme runde og det gikk greit, men ikke så lett som for to uker siden.

Jeg kan ikke komme på noen spesielle årsaker til at formen skulle variere såpass som jeg syntes den gjorde, men det er sikkert mange variable som spiller inn. Jeg har nok hatt et snev av forkjølelse de siste par ukene og det kan nok bety mye (ikke så mye at jeg har følt meg syk, men allikevel..). Har også hørt at når man begynner å bli syk så kan kroppen faktisk prestere bedre enn normalt fordi den mobiliserer alt den har for å bekjempe sykdommen. Dette kan forklare både helgen for to uker siden og forrige helg, men det blir egentlig bare synsing og spekulasjoner fra min side. Uansett er det ikke første gangen jeg opplever at formen svinger.

Dette er det sikkert andre som har erfart også. Har dere noen innspill på hvorfor formen kan variere såpass mye på kort tid?

[Tor-Erik-L-77]

Har akkurat samme erfaring som deg @uppis - Samme løype med samme innsats kan føles total forskjellig. Tror dette er normalt - kroppen er et finstemt verktøy og det skal lite til å sette den litt ut av drift. Søvn, mat, forkjølelse, for lite hvile osv osv - Mange parametere. Det viktigste er de langsiktige trendene for å holde et øye med formen. Altså hvordan de samme turene føles f.eks i løpet av en måned - det er dette jeg følger mest

[uppis]

Ja, vi må vel tro at trening tar formen riktig vei over tid  

[Trango]

Jeg har merket dette selv mange ganger. Noe særlig til logikk eller system bak det har jeg ikke funnet. Aller best har jeg kjent det de gangene jeg har vært på høye fjell i utlandet. På Aconcagua husker jeg da vi fraktet opp noe bagasje fra BC (4200 moh) til en leir på 5000 moh. var det blytungt. Jeg var tilnærmet tom da vi var oppe og måtte ta meg sammen for å klare å flytte beina. Da vi flyttet opp dit et par dager senere gikk det lettere som forventet. Den store overraskelsen fikk jeg da vi skulle opp og etablere oss på en leir på 6000 moh. Da gikk det som en lek. Ryggsekken veide sine drøye 20 kg. men jeg sprudlet da jeg var oppe og nå måtte jeg ta meg sammen for å klare å roe ned litt. Akkurat da følte jeg at jeg kunne ha jogget opp det siste stykket til toppen. For ordens skyld så var det ikke høydesyke jeg led av akkurat da.

 

 

[Tessatroll]

Nokså vanleg, og ein viktig faktor med omsyn til gruppedynamikk på tur, om ein er fleire saman. 

Hjå kvinner har ein nok ein faktor i syklus, som også har ein del å seie for yteevne. 

[Sovjetunionen]

Har trent mye og lenge sammen med en andre folk som trener mye og lenge, og dette er et vekjent fenomen. Noen ganger er det åpenbare grunner til at man presterer dårligere, som søvn, alkohol, feil matinntak etter forrige trening, man skulle egentlig restituert, syklus for oss damer, andre ganger er det bare sånn uten at man vet hvorfor.

Pleier tenke sånn at de dagene der jeg er utslitt, alt er hardt, jeg presterer en hestelengde dårligere enn det jeg pleier, så har jeg en dag der jeg trener psyken. Det er ofte de tøffeste dagene der alt gjør vondt at man virkelig vet hva man er lagd av, klarer du stå igjennom der og tåle at du er dårligere enn normalt, at andre gjør det bedre enn deg, samtidig som du fortsatt gir alt, da har du fått trent psyken og er bedre rustet til å prestere når du er på bunn. Det kommer handy med, både på konkurranser, turer og i livet generelt. 

[tubbs]

Det sies i enkelte grener i Forsvaret at psyke/motivasjon er 70% og de gjenværende 30% sitter i ryggen og i beina.
Etter å ha sett programmet om jentene i FSKs Jegertropp så skjønner man at dette er tilfelle 🙂
En "liten" jente går opp på vekta med alt utstyr hun skal bære på en 10 dagers øvelse ser ned på vekta og sier:
115,7 kg
Da de spør henne hva hun veier uten utstyr så ler hun og svarer 54kg.

Endret 1. februar 2017 av tubbs

[+PTG]

Samme opplevelse her. Det varierer kolossalt

Og det varierer over dagen, i løpet av en konkurranse, gjennom døgnet og på turer over flere dager.

Like interessant (for min del når normalt restituert)  er at jeg ikke klarer å vurdere hvordan en økt vil bli i forkant. Om man føler seg tung kan økta like gjerne blir lett og omvendt. Så det beste er alltid å komme seg på tur, da man ikke aner i forkant.

Lurer faktisk på om dette kan være det samme som skjer med eliteutøvere (som sikkert kan kjenne alle signaler fra kroppen enda bedre) når de jakter på det optimale løpet hvor alt klaffer.

Sjøl mener jeg å ha opplevd 2 litt ut av kroppen opplevelser hvor alt stemte. Det ene var som 17 åring i Kollen på en 30 km, alle bakker kunne bare forseres  (vant Garderennet med nesten 3 minutter til nestemann) og som 46 åring (Norge på langs - sykkel, nord til sør) etappen fra Stavanger til Flekkefjord hvor kroppen var uuttømmelig, og ingen bakker var for store.  Kan ha vært borti noe av det samme på Sykkel Trondheim-Oslo fra Lillehammer og inn, men tror det hadde mer med tidspunkt på døgnet og 3 kaffekopper. 🤓. Men kortere "flytperioder" oppleves heldigvis relativt ofte 😊.

[uppis]

 

Den 1.2.2017 at 10.00, Sovjetunionen skrev:

Pleier tenke sånn at de dagene der jeg er utslitt, alt er hardt, jeg presterer en hestelengde dårligere enn det jeg pleier, så har jeg en dag der jeg trener psyken. Det er ofte de tøffeste dagene der alt gjør vondt at man virkelig vet hva man er lagd av, klarer du stå igjennom der og tåle at du er dårligere enn normalt, at andre gjør det bedre enn deg, samtidig som du fortsatt gir alt, da har du fått trent psyken og er bedre rustet til å prestere når du er på bunn. Det kommer handy med, både på konkurranser, turer og i livet generelt. 

Godt innspill fra CCCP her! Jeg har vel hatt en tendens til å synes mer synd på meg selv om det går tungt, så jeg skal ta dette til meg

[Prebb]

En skal heller ikke undervurdere hvor mye det har å si at man spiser nok i forkant. I dagens samfunn så er det så ekstremt mye fokus på slanking at mange hele tiden "passer hva de spiser". Om dagen ikke har inneholdt mye aktivitet eller trening så vegrer en seg kanskje for å ta en ekstra porsjon selv om man kanskje kunne klart det. Eller at en ikke klarer å presse i seg den ekle real-maten man har proppet i seg i dagesvis. Resultatet kjenner man kanskje ikke før dagen etter.
Selv har jeg problemet at jeg er så ekstremt oppgavefokusert at jeg vil fullføre det jeg holder på meg før jeg tar pause og spiser. Resultatet er HangryPrebb og dagen etter blir nødvendigvis ikke så bra den heller.

Det er ikke så vanskelig å planlegge at man skal spise nok, men av og til er det ikke så lett. Litt enkelt godteri ligger alltid tilgjengelig i jakkelommen, og en bør ha en plan for neste måltid når man er ute.

Det samme kan sies om trening, om man driver med dette. Det å spise nok, som gjerne er mer enn det en kalorikalkulator på nett forteller at du må spise for å holde vekten, er ikke alltid lett. Spesielt ikke når en helst vil få i seg energien fra mat, og ikke godteri/snacks.

[Gittiamo]

HangryPrebb høres ikke bra ut

Mat har veldig mye å si faktisk. Jeg merker stor forskjell om jeg tar et knekkebrød istedenfor et par skiver, før en økt. Ender ofte med at jeg må peile meg inn på nærmeste søppelbøtte tilfelle krise. Eller jeg må legge med ned siden hele verden kjører karusell. Blir så dårlig uten skikkelig mat. Heldigvis. 

En ting til. Man bruker aldri hele sitt potensiale. Når du tror du er helt utslitt, så har du fortatt mye igjen på tanken. Jeg kan være skikkelig feig enkelte dager og tør ikke gi alt. Men når jeg lukter seier (sorry gutter men jeg synes det er gøy å løpe fortere og løfte tyngre enn dere - de få gangene det er mulig) så går jeg langt utenfor egen komfortsone. 

Så mye er kroppslig men veldig mye er mentalt. Jeg tror faktisk hoveddelen er mental. Og mentaltrening er derfor veldig viktig.

[virrma]

Hmm, mulig jeg presser meg selv for lite eller gjentar samme rute for sjelden, men jeg merker lite til problematikk med å "ikke ha dagen"  på tur eller  trening. Formen er så god eller så dårlig som den er, rett og slett. Viljen til å gøtse kan variere litt, men det handler om nettopp om vilje og ikke fysikk. 

Det jeg derimot merker godt, er når jeg spiser for lite undreveis. I prinsippet er det optimalt for meg med korte pauser hver 60-90 minutter med påfyll av drikke og energi. Bruker gjerne hjemmelagde energibarer eller nøtter til dette. 

[Gittiamo]

@virrma jeg tror at jo høyere intensitet jo mer merker man forskjellen på god og dårlig dag. 

Begynner man turen med å gå rett opp en fjellside, så vil det merkes kjappere på dagsformen enn om man går jevnt på i et flatere terreng. Men de fleste turer i dette landet begynner jo gjerne med å gå rett opp. Vi nordmenn er enkle sånn. Topp med topp  

[Tor-Erik-L-77]

Det med å ha faste ruter eller baselines kan være viktig for å merke forskjeller ja. Jeg har noen faste ruter som jeg bruker mye, mange av disse foregår på ganske høy intensitet - typisk rundt 160 BPM i snitt som for meg tilsvarer omlag 85%. Det jeg legger i å ikke "ha dagen" er at man går ut ifra at alle andre parametere er de samme men alikevel føles det forskjellig. Siden jeg har god kontroll på innstats, hastighet og lengder på disse faste rutene så merker jeg raskt om noe ikke er helt bra.

Dette med kosthold og mat er selvfølgelig en parameter samt mye annet men det jeg tror trådstarter mener er at formen noen ganger kan variere selv om alle andre parametere er like - typisk det samme som skiløpere og andre toppidrestutøvere jo også kan ha. Rett og slett at kroppen føles tung ut til tross for at alt annet er "gjort riktig".  

[tubbs]

Tror det kan være lurt å la kroppen venne seg til litt forskjellig.
Greit nok at man yter bedre om man har faste rutiner og spiser korrekt og til faste tider.
Men kroppen er vel ett "vanedyr". Kjenner flere som omtrent ikke er mulig å ha med og gjøre om de ikke har fått frokosten føren skikkelig skautur. Irriterer ihvertfall meg at folk mister humøret strax de kjenner at det gnager litt i magen,
Greit at man ikke går på tom mage hver gang man skal ut og slite men tror neppe at det skader å prøve ut kroppen litt mtp
lite næring innimellom. Er jo da man lærer å kjenne egen kropp 🙂

Endret 5. februar 2017 av tubbs

[Imp]

Matinntak? Drikke? Forskjellig brensel gir forskjellig prestasjon. Kanskje du åt masse raske karbohydrater den dagen det kjentes tungt? Blodsukker fort opp, fort ned.
Ja, kanskje du hadde et snev av et eller annet.
Kanskje oksygenopptaket ditt var annerledes denne dagen. 

Sko, klær?
Psykisk form kan også spille inn.

[Sigri]

For min del er det for mange parametre som spiller inn mtp dagsformen. Jeg har gitt opp å forstå det. Nok tid til restitusjon er ihvertfall viktig, samt nok/ riktig mat- og væskeinntak. Fint å ha noen faste ruter å gå, da merker jeg på sikt om formen er stigende. De dagene da kroppen ikke samarbeider, prøver jeg å senke egne krav og heller nyte turen i rolig tempo. For et målfokusert menneske er det fint å lære seg at veien kan være et mål i seg selv. 

 

[Gjest Turlyst]

På 3.2.2017 den 13.14, Gittiamo skrev:

Begynner man turen med å gå rett opp en fjellside, så vil det merkes kjappere på dagsformen

enn om man går jevnt på i et flatere terreng. Men de fleste turer i dette landet begynner jo gjerne med å gå rett opp. Vi nordmenn er enkle sånn. Topp med topp  

Godt beskrevet. Ofte må man fra dal og opp på et fjellplatå, og da er starten alltid et slit. Rekker ikke å bli skikkelig varm før man må rett opp mot syregrensa.......uff-uff..... Jeg har det aller best når jeg kan gå meg litt varm før bakkene kommer. Når jeg ikke har dagen føles gjerne beina som to tømmerstokker. Kroppen lystrer heller ikke. Jeg trener mye med pulsklokke og GPS-computer, men på fjellturer bruker jeg det ikke da jeg kjenner kroppen min såpass godt at jeg vet når jeg er over syregrensa. Jeg streber etter å ligge på langtur puls.