Søk i nettsamfunnet

Mellomste datter på 16 hadde komponert rute fra Sørkedalen i Oslo til Hønefoss. Turen gikk over Oppkuven, Storflåtan og rett under Ringkollen. Uvant å ikke ha kontroll over kart og valg av rute men veldig hyggelig tur med 2 overnattinger. Leir ved Store Oppkuv-vann. Fuktig og tett urskog. Her vanker det ikke mye folk. Kamp mot jungelen opp til Oppkuven. Endelig Oppkuven. Super leirplass ved Storflåtan. Mye bær i marka nå. Både blåbær, bringebær og markjordbær. Ved Smeden og buss direkte til Peppes pizza.

I dag så har jeg gått tur fra Rønvikfjellet til Løpsfjellet via Keiservarden. Dette er i Bodø, like øst for sentrum. Turen er på ca. 11,8 km tur retur. Det var grått vær i dag, hovedsakelig opphold, men det kom noen små snøfiller helt på slutten. Det var overraskende mange som var på tur. Jeg er med på Ti på Topp i regi av Bedriftsidretten. Så i dag tok jeg to nye topper, har 10 av totalt 16. Dette er en fin måte å feire 17. mai på! Soløyvannet sett fra Løpsfjellet: Saltstraumen og Børvasstindene i bakgrunnen: Keiservarden sett fra Løpsfjellet: Store åpne vidder mot sør: Mot vest:

Et av årets høydepunkt for min del er rypejakt på hardangervidda på senhøsten. Kulda begynner å sette inn og man kan dra frem pulk, vintertelt og brenner fra boden. Værmeldingen fra fredag til søndag var lovende, med stor sol og -8 grader på lørdagen. Avtalte tidlig avreise fra jobb på fredagen og kom meg opp på vidden i 6 tiden. Deretter bar det innover vidda med hodelykt for å kunne starte tidlig på jakt lørdags morgen ute i terrenget. Morgenstemning lørdag Litt kaldere enn meldt fra yr.no, glad for at jeg tok med Halite overbagen Kaffevannet er på kok og morgenlyset bryter frem i landskapet Vindstille og -15 grader, tilløp til påskestemning Ser du ansiktet? Sola er på hell og landskapet glir over i blåtoner Ingen tegn til rype etter 8 timer og 17km, kursen er satt tilbake til teltet hvor brenneren skal til pers for å tine en frossen kropp Temperaturen stiger sammen med trivselen – (for ordens skyld CO alarm er på plass i innerteltet) Søndagsmorgen hadde det skyet over og vinden hadde tatt seg litt opp. Temperaturen lå fremdeles rundt 15 – 16 minus Kulden sammen med vinden gir gode effektive kuldegrader, dunjakka måtte på utenpå skalljakka. Det ble 7 km før kursen ble satt tilbake til teltet for nedrigging og retur tilbake til bilen. Det ble ingen jaktutbytte denne helgen, allikevel så er dette kanskje en av de fineste jaktturene jeg har hatt de siste årene. Vinteren er i anmarsj i høyfjellet.

Jeg har 7-21 så vidt jeg husker, gadd ikke gå i kjellern å se på den. Min har fungert fint. Kjøpte den på messa i 2019. Det er dog andre stenger jeg bruker oftere så derfor er det litt begrenset slitasje på den så langt. Hadde forgjenger som het Exage. Den holdt mange år. Knakk den ved uhell selv med å få den i klem på en rull sauegjerdet i bilen.

Hei. Har kjøpt meg en "Spot". Ferdes ofte i område med dårlig eller ingen dekning på mobil. Spoten har 3 funksjoner og det er særlig OK-knappen som jeg bruker. Den sender en posisjon og forhåndsbestemt melding til den eller de e-postene jeg har lagt inn på min profil. På denne måten kan jeg gi et hint om hvor jeg befinner meg. Spoten har også en knap som ber om hjelp. Denne funksjonen sender også kun til en e-post liste men den kan vær praktisk i f.eks en jakt situasjon hvor man har felt et større dyr og trenger hjelp med å få dyret i hus og man har avtalt at man møter på angitte position. Nød knappen sender direkte til en sentral i USA som så formidler hjelpen. Er ganske trygg på at hvis nødsignalet kommer fram til sentralen i US så blir det iverksatt det som er nødvendig for hjelp, jfr. erstatnings søksmål. under ser man hvordan noe av meldingen man mottar fra Spot Latitude:58.5479 Longitude:6.0659 Nearest Location: Helleland, Norway Distance: 2 km(s) Time:04/03/2008 09:58:50 (Europe/Oslo) http://maps.google.com/maps?f=q&hl=en&geocode=&q=58.5479,6.0659&ie=UTF8&z=12&om=1 Posistionen er nøyaktig og dette var en test fra en rasteplass i Rogaland

16 ms er ikke rare greiene

https://marivalen.wordpress.com/2014/12/19/turutstyr-exped-orion-ii-extreme/

Jeg har 16 stk 50 cm grå og 8 stk 30 cm, og ja – de er stort sett noe "kvasse" i kantene, særlig i hulla. Jeg har dels prøvd å file ned dette for å minke slitasjen på barduner osv., men har endt opp med å kjøpe silikonpakninger som passer akkurat i hulla (de finnes på Aliexpress, for en relativt billig penge). Da er det i alle fall rimelig sikkert at kantene i hulla ikke blir problematisk lenger, men det kan jo være at man bør ta en runde rundt ytterkanten av selve pluggene uansett. De er fortsatt noe skarpe. Gjenstår å se hvordan disse pakningene tåler is og kulde da, men alt må prøves

Dette tror jeg kankje ikke stemmer helt. Vil du ikke få samme virkningen som for en flyvinge? Vinden tvinges til å gå opp og over teltet, noe som gjør at vindens fart øker og dermed trykket vil minske over teltet. Siden trykket på undersiden og inni teltet ikke minsker (kanskje faktisk heller øker hvis det er åpninger inn i teltet) vil du få en kraft oppover som forsøker å rive teltet vekk fra bakken. Jeg mener du kan se det tydelig demonstrert i denne videoen av et Hileber Soulo i sterk vind. Souloen legger seg ikke særlig ned i sterk vind ser det ut til (kanskje avhengig av retning, men når du får den på langs som i videoen). Det at teltet legger seg ned kan kanskje være en fordel i veldig sterk vind, så sant ikke stengene brekker. Jeg har også lest om en ulykke der teltet med en person inni ble løftet av en trombe i fjellet i Sverige og en person utenfor som forsøkte å holde teltet nede, men ble løftet opp og ramlet ned og ble skadet for livet (https://www.arjeplognytt.se/2019/06/20/nannie-fredrikson-om-att-valja-att-leva-vidare/)

Den dagen Helsport slutter å bruke YKK-glidelåser må jeg ta en knipetang og klype meg knallhardt i armen. Finnes ingen virkelig seriøse produsenter av telt, spesielt vintertelt, som ikke bruker YKK. Den grovere typen med liten risiko for ising skal være av typen YKK Vislon. Overrasker meg veldig om de ikke bruker den på nyere versjonen av Patagonia. Har du bilde? Mener vitterlig at de bruker Vislon på alle extrem-teltene av nyere utgave. De brukte hvertfall det på mitt tidligere fjellheimen xtrem fra 2019.

Amerikanerne er langt fremme når det gjelder kvalitet/pris- ratio. Betviler ikke kvaliteten til norske merkevarer et sekund, men de koster nesten alltid flesk i forhold til internasjonale merker. MSR, Sea2Summit, Osprey, Gregory, Nemo, Big Agnes etc etc. Er alle store kvalitetsmerker, og det av en grunn. Man kan ofte lene seg på disse utstyrsleverandørene under de fleste forhold + man får prima vare til bedre penge. Når det gjelder popularitet tror jeg Norrøna m.f treffer primært 3, tidvis overlappende, grupper friluftsfolk. Den ene er den velbemidlede som gjerne ønsker seg det beste. Ikke så merkelig at de da velger norsk. Kvaliteten er det som kjent lite å utsette på. Gruppe nr2 består av de merkebevisste. Her finner man de som trener for å bli sett, ikke for å bli svett, samt ymse andre. Gruppe nr3 består av nasjonalromantikerne. Her spiller trolig nostalgien inn og tankene går underbevisst i retning av Helge Ingstad, Fritjof Nansen og Roald Amundsen. Norsk blir en slags fetish her. Som nevnt er disse gruppene overlappende og grenseoppgangene glidende. Jeg tror vi alle tidvis kan befinne oss i samtlige 3 uten å tenke over det. Likevel vil pris bidra til at man fatter mer økonomisk fornuftige og bevisste valg. Ikke alle kan, eller vil dra av 12 000 kr på et norskprodusert telt når man kan få et tilsvarende pålitelig telt fra eksempelvis MSR + brenner og en god sovepose til samme pris som kun det norskproduserte teltet.

Image is everything, ... Litt av problemet at man skal bygge et image og selge en story, og leve av det gjennom avtaler med sponsorer, media, osv. Da er det lett å "pynte litt" på fakta for å ha et bedt mulig produkt å selge. Brudd eller tøying av lover og regler som gjelder for alle er uansett ikke ok. Personlig har jeg mer sans for Vibeke Andrea Sefland, og andre som velger sin måte å leve på eller oppnå sine drømmer eller mål uten at det å selge det som et produkt veier tyngre en virkeligheten. Litt om Vibeke: https://www.tv2.no/a/10750187/ https://www.ht.no/nyheter/2019/01/31/Bistandsarbeider-og-klatrer-til-UiT-18380608.ece https://www.utemagasinet.no/magasin/bor-i-telt-paa-fulltid (Total avsporing fra min side ift serien på Sumo, som jeg ikke nok ikke kommer til å ivre etter å se.)

Jeg har instinct og den lukter kun på strøm. Jeg får etter 1 år rundt 12 timer gps, har ikke prøvd ultratrac ennå men om du er i tvil så burde hvilket som helst batteri ha nok til å lade den opp flere ganger. Går ganske kjapt og.

Har vært på utkikk ett en liten Coleman Stove i ganske lang tid, men siden jeg allerede har nok brennere i forskjellig formater til å kunne dedikere en per dag i, ehh, godt over en uke, så har det ikke vært særlig intensivt jakt 😅 Men nå kom jeg nylig over et godt tilbud på Finn og slo til. En ubrukt 550B fra 12/92 kom i posten min her om dagen. Flott sak som virker veldig robust. Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter en 442, etter å sett en slik i aksjon og observert hvor lettvint operasjon av den var. Men etter å ha lest denne tråden og flere tråder på classiccampstoves og colemancollectorsforum om de forskjellige Coleman stove'ene så utvidet jeg horisonten litt. Dessverre er dette Kerosene modellen, altså for parafin. Forskjellen fra en Bensin modell er at generatoren (Fuel røret fra ventil til brenner) har mindre dyse på parafin versjonen. Dog kan parafin modellen kjøres på bensin, resultatet er at man får litt mindre effekt ut av den. Noen som vet hvor man eventuelt kan få kjøpt bensin generatoren (fuel røret) til Coleman 550B ? For å gjøre seg litt kjent med brenneren så ble den demontert, der o-ringen ble rengjort og fikk seg ett nytt lag med silikonfett, og pumpelæret ble rengjort og ble satt inn i olje. Ble litt overrasket over at pumpelæret var av plast, og at det fortsatt var fuktig av oljen det ble satt inn i originalt. Brenneren har jo tross alt tilsynelatende stått urørt i 30 år. Litt av tanken bak kjøpet er at jeg ville ha ett lavterskel alternativ som madammen kanskje kan bruke på vinterturene i marka, og fordi jeg rett og slett har lyst på en 🤠 De øvrige bensinbrennerene jeg har blir litt for mye "styr" til at hun gidder bruke de. Selv med Svea 123 som jeg synes er superenkel i bruk, så er det fortsatt litt "styr" i forhold til forvarmingen. Jeg sparer testfyringen til neste friperiode (jobber rotasjon) når kulda forhåpentligvis er tilbake. Og så hører det vel litt til med noen bilder 🖖

Tråden burde ikke stenges, tema er essensielt og viktig. Jakt er livsviktig for alle som bor nord for grensen av jord som genererer mat 12 måneder i året. Veganer eller ikke.

Week 8 (Feb.20. – 26.) is too early to expect the DNT markings. Easter Sunday 2023 is on the 9. April. I usually start my tours about 3 weeks before Easter and I have always found the routes to have been “sticked” by then. If you start the tour in week 12 (March 20. – 26.) you will almost certainly find that the routes have been marked, but it would nonetheless be better to ask the DNT about the exact dates shortly before the end of this year. I wouldn’t worry too much about “proper winter conditions” – you can get some pretty nasty winter weather on the Hardangervidda in March and April (don’t ask me how I know!). However, even if you decide to start the tour later when the sticks have been placed, it is important to know that there is an interruption in the marking close to Haukeliseter. This is due to an ongoing discussion between the landowner and the DNT and is intended to limit the disturbance caused to the reindeer. You should avoid setting up your tents in this area and the dogs should certainly be kept on a leash. I have skied the route (from Finse to Haukeliseter) in 2011, 2018, 2019 and also this year. There was no interruption to the sticks in 2011 and 2018, but there was in 2019 and this year. The DNT sticks ended at the motorable track which passes to the west of Slirdokkhølen and they reappeared near the tiny lake (1120m) to the south-west of Loftsdokktjønn. If these names mean nothing to you, the locations can be found easily by entering their names in the search-field of the online Norgeskart: https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=3&lat=7157709.44&lon=519799.76&p=searchOptionsPanel You can also download the GPX-files of the winter routes from the UT.no website: Haukeliseter to Hellevassbu: https://ut.no/rutebeskrivelse/135956/fra-haukeliseter-fjellstue-til-hellevassbu Hellevassbu to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/137033/fra-hellevassbu-til-litlos Sandhaug to Litlos: https://ut.no/rutebeskrivelse/136237/fra-sandhaug-til-litlos Stigstuv to Sandhaug: https://ut.no/rutebeskrivelse/136236/fra-stigstuv-til-sandhaug Krækkja to Stigstuv: https://ut.no/rutebeskrivelse/135981/fra-krkkja-til-stigstuv From Finsehytta to Krækkja only the summer route is given. Coming from Finse, this is the same as the winter route till just to the west of Store Hansbunuten. The winter route then goes almost directly south to Brattefonnvatnet where it then turns south east and goes right across Midnutevatnet and rejoins the summer route just to the north of Finnsbergvatnet. From there onwards to Krækkja the summer and winter routes are almost the same: https://ut.no/rutebeskrivelse/136624/fra-finsehytta-til-krkkja For a ski-tour like this it is always a good idea to have a GPS receiver with you. Hope this information helps. Sorry for the reply in English – my Norwegian is not (yet) good enough (but I’m working on it!).

Jeg har tatt Låmituren i ulike versjoner 3 ganger. Første gangen var vi 5 gamle kjente fra folkehøgskole, da fortsatte vi hele veien ned til jernbanen, andre gangen var vi 13 ledere og rovere fra Salten speiderkrets, og siste gangen var med kona - begge gangene med stopp i Ørnvik - første vei - i 2009 gikk det buss dit. Første gangen brukte vi 12 dager til Ørnvik, andre gangen 10 og siste gangen 6 dager, men da med to hviledager. Jeg har allerede en ganske grundig beskrivelse ferdig her fra før av, med kart og anbefalte bæringer - den er da det jeg vil kalle sikker i ft stryk - tror det er rundt en mil med bæring. Erfarne strykpadlere kan sikkert padle mer. Vi brukte Øystein Køhns bekrivelse første gangen, men den er litt optimistisk for min del. Tekst står over kartene: Ruta starter ved enden av anleggsveien fra Sulitjelma Kirke (den på nordsiden av vannet) til Låmivatnet, veien kan være noe dårlig og det er merket med kjøring på eget ansvar. Kjør til enden av veien og sett ut kanoer ved rød prikk, Låmivatnet er et typisk brevann og det er uklart og kaldt, er det et sted kanobekledning er på sin plass er det her. Bæringa over til Eidevatnet er ganske lett, jeg har bært over ved rød prikk (sånn ca) se etter et båtutsett, men det er uansett kort, men fra det båtutsettet går det sti over til hyttene ved Eidevatnet så det kan være litt enklere. Eidevatnet er fint å padle, helt annen type vann og ikke regulert, greit å gå i land ved turisthytta i vestenden og følge sti mot Pieskehaure, denne er merket med T til grensen og deretter er den ganske tydelig, følg den til bru, her mener jeg å huske at det er best å gå ned mot Pieskehaure (mulig kartet sier Bieskehavvre – heretter kaller vi det Pieske) til høyre (sør) det er bratt, så det er lurt å lete etter en sti eller nedgang uten kanoer. Nede ved Pieske er det fin sandstrand og noen naust (derav sti – da disse er eid av folk i Fauske). Herfra er det to valg, på sørsiden kommer du inn i ei bukt (se etter gul prikk ved ordet forfalen) her var vannet utrolig varmt da vi padlet med speiderne, og det lå mye død fisk i vannet – det er fin leirplass ved eidet i enden av bukta, hvor kanoer må dras over, vannet videre er grunt, og det kan bli heftige bølger. De to gangene jeg har padlet uten speidere har jeg padlet nordsiden, der kan det blåse friskt (Pieske er farlig når det blåser og urolig lenge etter – vær forberedt på å ligge i ro.) Det er fin leirplass (blå prikk) ved en forfallen gamme med naust. Da jeg padlet med kona kom vi hit på en halv dag… med speiderne brukte vi 3 dager før vi kom så langt. Ved lilla prikk sør for vann på 977 er det en idyllisk, men myggfylt leirplass. Dog er det fint å sitte på en sandbanke ute i vannet å brenne bål. Så kommer bæringa ned i Vuojatsavvun, her har jeg prøvd å gå både på nord (oransje til oransje) og sørsiden (Sort til oransje - i scooterløypa), jeg har egentlig ingen formening om hva som er best, men jeg mener du uansett må like langt ned - dvs forbi den hytta - og dette er en av de 3 lengste bæringene. Du er nå inne i et område regulert av et annet fiskekort (og det er en del fiskere der – de kommer fra fiskecampen i Miekak og har betalt en del - så de bør kanskje få litt ro...) Det er et lite stryk mellom de to svarte prikkene, jeg har kommet velberget ned uten synfaring tre ganger, mener det er greit å holde seg litt nord i elva, og unngå sørbredden da den er grunn. Strekket mellom de røde prikkene bør bæres, nordsiden er fin. Etter bærestrekket kan dere trolig padle ned til før de tre samlede prikkene, der er det en heftig foss, dere kan enten padle inn til den oransje prikken å bære opp på sti og gå noenlunde tørt ned til Miekak, eller gå på vestsiden i myra langs scooterløypa, jeg har prøvd begge deler. Tror jeg ville valgt østsiden og stien om kano og bagasje er lett. Mener Øystein Køhn skriver at det har gått liv i elva nedenfor de røde prikkene og ned mot Miekak. Utsett på fin flat stein på scooterløypesida, eller på motsatt side - grønne prikker. Hyttene på kartet symboliserer fiskecampen – her kan dere faktisk få kjøpt noe mat, men ikke baser dere på det – det er svinedyrt og begrenset utvalg... Alep Miekak og Lulep Miekak har ingen stryk mellom seg. Fra Lulep Miekak til Alep Sardda er det greiest å bære på nordsiden og det er to bæringer (mulig dere tørr å ta det siste stryket) det første er det bare å glemme å padle. Ved den grønne prikken i Alep Sardda er det et lite uskyldig fall det kommer ganske overraskende på, men er helt greit å padle. Ved tre prikker i Alep Sardda er det bare å bære, og et lite avslutningsstryk som er morsomt å padle ned i Guddujavvre (bær storfossen først...). Man er også ute av fiskecampområdet, og kan fiske i kulpen. Liten fin bæring over i Vildo ved rød prikk. Sørsiden er best. Det er ganske grunt inn mot land, og vannet / elva deler seg i flere små løp. Bæring fra Vilddo og over i Badjesavon, her er det noe knot på begge sider, det er uansett ganske kort. Det er jo også mulig å gå om Buoktajavre, men har ikke prøvd det. Mellom de gule prikkene må dere vurdere – jeg har sett en østeriker padle ned med Packraft, men aldri prøvd selv. Bæring over i Kåtaselet, heftig foss, litt usikker på plassering av prikker, men har gått på sørøstsiden. Bæring over sti mellom to røde prikker, har aldri sett på løpet mellom Kåtaselet og Falesjavre, men det ser heftig ut. (Kåtaselet er ikke skrevet på utsnittet, men det blir det lille vannet mellom blå og rød prikk. Det ligger en del båter ved den nordlige røde prikken.) I elva ned mot Tjeggelvass er det noen strekninger som kan padles, men det bør synfares, jeg mener vi padlet noe i starten, men mener at før Luspevaratj er det et stryk som var over grensen og det er nok en grunn til at vi har bært ned og forbi brua. Sti med klopp på østsiden. I Tjeggelvass (nok et stort vann) er det en del grunne strekk i den første bukta, åra kan slå nedi om man ikke finner selve elveløpet. Liten samebygd nordvestenden med kirke, men ikke telefon om kartet sier det. Turen kan avsluttes i Tjeggelvass, Ørnvik – der det er parkering og campingplass, eller man kan fortsette. Derfra har jeg lite å bidra med (vi padlet riktignok i 2009, men jeg husker ikke de dagene som noen naturmessige høyder... jeg heller ville brukt tiden ved og rundt Pieske og ned til Guddujavre enn å padle videre. Det blir mye sivilisasjon etterhvert, men det finnes ikke provianteringsmulighet.) Ellers er hele turen til Bottenviken beskrevet av Køhn i Padleturer i Norge.

Ein liten artikkel om filmingen av sirius-dokumentaren: https://knr.gl/da/nyheder/instruktør-bag-sirius-dokumentar-det-er-det-vildeste-jeg-nogensinde-har-prøvet Eg kan absolutt anbefale Against The Ice https://www.netflix.com/no/title/81115160 for dei som er på netflix. Filmatisering av Alabama-ekspedisjonen (1909-12).

Kom til Synnervika klokka 16 på søndag og padla oss over til en liten strand på østsiden av Nordvika. På mandag jobbet vi oss jevnt og trutt opp til Muggsjøbua. Nogle tungt, men nå er jo også sekken på sitt tyngste med mat, packraft, etc. Fine stier opp til Muggsjøene. Bare vær obs på at rett før Langmyrbua så splitter stien seg to rett ved starten av Langmyra. Best å holde stien til venstre og ikke stien til høyre som leder videre langs Langmyra. Så en gladmelding: vi har fått en behagelig vind og luftfuktigheten er nå lavere. Altså langt mindre mygg og knott nå. Bålet er tent. 🥰

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

Bare så det er nevnt: husk at du ikke skal legge inn "lokkestikkord". Har for eksempel sett at enkelte som selger Hilleberg-telt legger inn Helsport og Barents som stikkord for å fange interessen til flere. Slike irrelevante søkeord/nøkkelord er ikke i henhold til reglene for bruk av Finn (regel nr. 12). Ikke at jeg mistenker at dere driver med slikt, men ville bare nevne det når man først var inne på temaet 😊

Kikket og på A7-serien en stund for turbruk og random knipsebilder om man bare går gatelangs, ha liggende klart i bilen når man kjører om noe skjer osv.. Men siden jeg driver mye med motorsportfoto så ville det blitt veldig dyrt å ha et kamera med rask AF i FF (har full pakke med Canonoptikk) og et annet kamerasystem for turbruk, med tilsvarende dyr optikk, da jeg vil unngå adaptere og ville hatt feks en fast 35mm eller lyssterk zoom ala Canons 16-35mm f2.8LII, som jeg har. Men jeg har klart meg veldig fint med mindre sensor, 1,6 crop, til turbruk. Men kommer neppe til å gå for noe mindre enn det! Arbeidshesten, turkameraten og nødløsningen: - "Arbeidshesten" brukes til absolutt alt, motorsport/action, portretter, dyr/natur, nyhetsfoto, knipsebilder osv osv, til og med turkamera på dagsturer eller kanoturer om jeg vil aktivt gå inn for at jeg skal ta bilder på turen eller har planlagt noe spesielt bilde. Optikken her, 50mm f1.2L, fikk jeg her om dagen, og har helt nyyydelig bokeh! - "Turkameraten" er alltid med i/på sekken, i lomma eller i hånda, enten det er på korte turer(om førstnevte blir hjemme), eller lengere overnattingsturer. Kameraet overasket mye på bildekvalitet når jeg fikk det, spesielt på dynamikk og høy ISO. - "Nødløsningen" sier seg jo selv, men brukes ofte om jeg bare skal sende noe fort på snapchat eller Instagram mens man er på tur, eller dokumentere noe. Men er det noe som skjer fort, så kan man bare glemme å bruke mobilen, alt er så treigt at feks rådyr/fugl er langt borte før enheten rekker å reagere.. Nå er min mobil noen år, så er jo lov å håpe at nyere tlf er raskere i oppstart og reaksjonstid. Den dedikerte knappen for lukkeren er en vits i seg selv..

Jeg har 2 kamera jeg bruker. Et Panasonic Ft5 som er kompaktkamera som er vanntett, Har litt mindre sensor da en de beste kompaktkameraene og er da ikk elike godt i dårlig lys som dyrere. Men det er det kamera jeg bruker mest. Både pga størrelse og at det er vanntett så det kan alltid være fremme. Tar bra bilder så lenge det ikke er for mørkt. Det andre er Panasonic GX80. Det har større sensor enn de fleste kompaktkamera men ikke like stor som Aps.C og fullformat kameraer. Dog er kamerhus lite, og mange linsner mindre enn typisk SLR kameraer. Det tar bra bilder og har en fordel med at man kan skifte linser. Jeg har en 14-140, 100-300, 12-32 og 20 fast. Vanlig oppsett på tur med oppakning er 14-140 og 20mm. Har også et eldre Canon SLR men valgte gå over til GX80 da det blir betydelig mindre størrelse og vekt. Canonkamera ble ofte igjen hjemme da sekken ofte var tung nok. Ulempe er at det ikke er vanntett. Ofte vil det bli fuktig på kvelden så det pakkes ofte i vanntett pose, og så klart ikke praktisk i regn. Så det er da ikke like tilgjengelig som det vanntette.

Ja, sant det. Uansett merker jeg i alle fall ingen forskjell fra Ergo-pumpa med lær kontra MSR-pumpa med gummi. Da opplever jeg faktisk MSR-pumpa som den beste. Men det er gjerne mer pga. patenten da. Her er et par linker til Memento Mori’s blogg, hvor han skriver litt om Arctic-pumpen, bedre justeringsmuligheter og trykk, og fikk visst tak i rep-set med div. deler. Litt synd å skulle måtte kjøpe rep-set få å få seg et nytt pumpelær da. Da kan man jo like gjerne kjøpe en ny pumpe for damme pris. 🙂 Men allikevel. https://www.tur1.net/2018/12/11/msr-xgk-artic-rep-sett/ https://www.tur1.net/2022/10/12/msr-arctic-msr-fuel-pump/

alt avgjør hvor mye strøm du skal bruke og om du har kilde til 220/12v. de oms gikk over nordpolen brukte vel 5kg med batteri han her https://www.youtube.com/results?search_query=Sindre+Kolbjørnsgard la ut et regnstykke med tanke på solcelle vs batteri bank og hvis du ikke har tenkt og leve på vidda i 1 mnd uten og få "påfyll" med mat eller andre ting er det enkleste og kjøpe en powerbank og lade den når du trenger. Så ,må du bare regne ut hvor stor/mange du trenger. (mener solcelle veier fort like mye som en powebank som varer 14 dager og skal du få noe effekt av solcelle må det ligge stille for og få sol) var på sykkel tur 10 dager i sommer og brukt den her https://www.fjellsport.no/zendure-superport-4-100w-desktop-charger-black.html og den her https://www.fjellsport.no/zendure-a8pd-pro-27-000mah-100w-pd-qc-black.html?refSrc=490103&nosto=nosto-page-search grunnen til jeg kjøpe den var pga jeg sov i telt hver natt (sykkla) med hadde av og til tilgang til strøm på resturang etc jeg spist på (typisk 1 time tid) vanlige powerbank tar fort 12 timer og lade opp. (hadde og med pc da jeg jobbet i periode mens jeg sykla så måtte ha mye strøm) så sjekk hvor rask du kan lade powerbanken og kjøpe en lader som klarer og lade den rask nok,har du tenkt og være 1 natt på en hytte med 12v er det jo ikke problem da blir det fult i løp av natta