Søk i nettsamfunnet

Noe større enn det du etterspør, men jeg er veldig fornøyd med min Lundhags Gneik 34 liter sekk. Jeg bruker den nesten daglig når jeg går tur med hund. Hunden er koblet til d-ringene i hoftebeltet med en hanefot, og jeg har ca. 12 kg vekt i sekken for ekstra trening. Jeg bruker også sekken når jeg trekker dekk eller pulk. Da har jeg både hund og taudrag festet i d-ringene. Sekken er i et stille stoff, tåler mye bruk, har smarte løsninger og er passe stor til både dagsturer på barmark og til lengre turer med pulk. Kan absolutt anbefale denne sekken.

Hi, jeg planlegger en tur med en venn men datoene vi begge er tilgjengelige er 4-12 Mai. Er det trolig fortsatt gode forhold for å krysse Hardangervidda i Mai? Finse til Rjukan eller lignede. Ellers noen forslag til skitur i denne perioden? Tusen takk

En lang tur langs Nordsjøen. Sola var bare så vidt over kanten ved Obrestad fyr, da jeg kom til Hå gamle prestegård for å gå ned til Varhaug gamle kirkegård. Antakelig samme vei som presten gikk i gamle dager. Selv om klokka var godt over elleve, var det likevel morgenlys og ,selv om sola etter hvert kom fram, så var den ikke langt over horisonten. Det er ikke mange dagene til vintersolverv, og dagen blir ikke stort kortere enn nå, og sola er omtrent på sitt laveste. Turen fra Hå til Varhaug er en vintertur, jeg bruker når det ellers er snø og is andre plasser. Nå ville det denne dagen være mulig å gå på stranden, men jeg tenkte på en litt lengre tur denne dagen. Det er nesten en mil – eller mer korrekt 9 kilometer, mellom Hå og Varhaug. 18 kilometer er en helt grei tur, som nåe er blitt en langtur. Siden turen for en stor del går litt inne i landet, innenfor stranden for det meste, så er den ikke helt uten noe opp og ned, men det er ingen skikkelige bakker. Det er lengden som gjør denne turen til en liten utfordring. Siden det er flate Jæren på innsiden, er det ikke mye forskjell på naturen. Det mangler likevel ikke på ting å se på. Fra starten så er det Hå gamle prestegård som nå er en kulturell institusjon. På vei sørover går stien under Obrestad fyr, som i seg selv er greit å ta med seg, men rundt fyret – og videre langs stranden, er det også mange «minner» fra krigen. Det er til og med et felt med «Hitlertenner» ved Kalvabuktå – rett før Komedelen. Obrestad havn er også kjent fra krigshistorien og fra sagaen. Det er rester etter båthus fra vikingtiden like ved, og i havna ligger det fortsatt fiskebåter. Det er noe å se på for de fleste. I Reimebukta er det velholdte sjøhus, men også en «stolpebu» som holder på å falle sammen. Det er snakk om restaurere denne bua, men det ser ikke ut som det vil være mulig å bruke mye av det gamle – utenom steinmuren. Det er litt synd at turen kan bli litt ødelagt av lukta fra destruksjonsanlegget på Grødaland, men det går kjapt å komme forbi, og ned mot skipsopphuggingsplassen ved Bodle og videre mot Varhaug. Sjøhusene til Varhauglosene er merket med en plakett, og det virker litt utrolig at de kunne dra ut i nordsjøen fra dette stedet. Her går bølgene ofte store. Det ble som vanlig en stopp med kapellet, med 12 sitteplasser, som har erstattet kirka. Det ble også det tradisjonelle bildet av kors mot horisonten. Denne dagen var det lyden av bølgene som fulgte meg både sørover og nordover. Det har ikke blåst spesielt mye den siste tiden, men ute i sjøen må det ha vært vind, for bølgene slo virkelig innover. Med frost i bakken og så vidt tinvær ble det sleipt i stien. Det ble litt forsiktig gåing, og noen steg utenom noen issvuller. Yr mente det ville bli lett nedbør og mye skyer. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og store deler av turen gikk i solskinn. Hjemme var det skyet. Det ble morgen lys fra starten, og sol et stykke underveis, men mot slutten av turen – like før tre på ettermiddagen, ble det solnedgang. Det er ikke mange timene med dagslys nå, men denne dagen fikk jeg utnyttet lyset bra. Som vanlig kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen, men likevel var jeg i god form og det hadde egentlig gått lett «nedover» og tilbake. En flott vintertur, nesten uten is.

Det er jo bare ren markedsføring for en litt kortere packraft. Dette er det de skriver, men det er ren humbug. For "ytelsen" til en packraft er direkte relatert til tre ting, hvor lang den er (lengre gir bedre glid), hvor godt sentrert vekten er og hvor godt designet den er mtp hvordan den glir i vannet. Packraftene som har dårligst ytelse er de som er korte hvor føreren sitter langt bak. Så i en slik "barneraft" så vil den ha mye lavere fart og mye mer side til side bevegelser rett og slett fordi den er kort. Noe som vil gjøre det mye vanskeligere å padle hvis det er litt motvind, noe man uansett sliter med når man padler packraft. De beste er de som er lange hvor vekten er godt fordelt. Så hvis du skal ha en god barneraft vil det beste være en packraft i normal størrelse men så legger man til litt vekt langt fremme, feks en 220-230cm packraft og en ryggsekk festet i front. For den ekstra vekten i front vil føre til at det blir mindre side-til-side bevegelse og at mer av padlekraften går med på å padle fremover. Forøvrig så er jeg slettes ikke sikker på om jeg ville ha anbefalt packraft til unger i det hele tatt. Jeg ville nok mye heller ha sett på en tomanns packraft eller en kano hvis jeg skulle hatt med meg noen under 16 på tur. For jeg kan garantere at Glomma packraften med en unge fremme og en voksen bak vil kunne oppnå omtrent dobbel fart av den unge vil kunne oppnå selv i den "barneraften".

Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.

I am 183 cm tall and have the Rago X-Trem sleeping bag. It's a really good bag, and the temperature rating is just as it says for me(how your body matches the defined standard is individual). I can sleep comfortably in this bag down to -16 ish. I usually have a small outer bag on for both condensation handling and temp boost. The best things about the Rago is the extremely good fit (you dont feel restricted) and the down "krage" (english word??) which is great for ensuring that warm air does not escape the bag through the opening. The hood and adjustment thingies for it are also very comfortable and easy to use. I am packing it later today for this weekend's trip and can show you it compressed (if I remember). The bag fits easily in most larger backpacks and is just marginally larger in pack size than my old Helsport Alts 3-season sleeping bag.

Kan tilføye at jeg brukte sekken på en 12-dagerstur i sommer hvor vekta de første dagene lå rundt 30 kg for å avlaste en hund med skadet pote. Synes det var litt i overkant mye i 85 L-sekken men 25-26 kg var veldig behagelig. Regner med 100 L er dimensjonert for å være komfortabel med 30 kg i seg.

Det var da grusomt mye enklere enn som så. https://www.flowtech.as/meny/regulatorer/lavtrykk/regulator-sett-for-gassboks-7/16 Done! ☝️

Flott takker for innlegg! Var bare en fem-dagers tur, tenkte at to 30 mah batterier holdt, men klart av billigste sort, det gjorde de ikke. Var ikke krise, hadde med ekstra mobil og nødpeilesender og sat-telefon (ingen dekning). Mao det gikk ikke ut på sikkerhet at jeg gikk tom for strøm. Bare at alle dingensen krever så mye for å lade opp. Mobilen krever sitt, og skal sende meldinger, sjekke været, sjekke epost osv der jeg har dekning. Og Gopro må lades. Og kamera (Lumix S5). Har hodelykter med 18650 batterier, men trengtes ikke denne gangen da var 4e semptember og lyst til sent om kvelden. Jeg bruker da mobilen mye om dagen, til gps og kart og bilder/video. Men klart det bruker sitt nesten 3500 mah om dagen. Har en 10-år gammel støtsikker Samsung mobil (ikke smart mobil) såkalt toughmobil som går sikkert flere uker på en lading (som en CAT eller noe går bare på 3g) som jeg kan ringe fra som nødmobil, men da den er så begrenset har skaffet meg istedenfor en backup smartmobil som er slått av hele tiden. Men ville hatt den med på lengre tur over vidda om vinteren med telenor sim klart. Da ville jeg da også hatt med Iridium InReach istedenfor 12 år gammel Spot nødpeilesender. Har da sat-telefon, men varierende suksess med den. Iridium 9575. Svimlende dyrt abbonnement, også på kontant kort. For 10 år siden hadde vi fortsatt utskiftbar batterier på mobilen (jeg hadde en Galaxy s5 active) og kunne ta med ekstra batterier til den. Og den gangen hadde jeg bare med en gopro hero4. Nå går det ikke an skifte ut batterier på mobilen, og batteriene er større. Samt det har blitt mer elektronikk i årene (kamera bl.a.). Skal sjekke den laderen Måssåbjønn! Spennende! Har en del 18650 batterier liggende, og billig på ebay, samt hodelykter som går på de! Har og to par ladere til de.

En liten oppdatering om den forsvunne pakken i følge sporingen. Sporingen står fortsatt fast på fredag 24 november og meldingen "Sendingen er dessverre feilsendt, men videresendes til riktig destinasjon. 24. november kl. 11.18" Nå er den underlig nok oppdatert med ny hentefrist: "Pakken må hentes innen torsdag 7. desember." Men den er fortsatt ikke kommet til riktig hentested. Faktisk ikke til noe annet hentested heller. Men hentefrist har jeg fått.. Men avsender Widforss, de skal ha behørig skryt for god service etter at jeg rapporterte saken til dem: "Lisbeth - Widforss 2023-11-29 12:05:35 Hei Hege Takk skal du ha. Jeg har opprettet en sak hos Bring på det med nr.xxxxxxx. Håper den kommer til rette fort. Jeg reserverer den siste sekken vi har igjen på en erstatningsordre i tilfelle den ikke dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Mvh Lisbeth"

Da er det kanskje på tide å ta hintet om at det kanskje er du som tar feil, heller enn alle andre? Mountain Equipment har også et godt rykte på seg som en produsent av kvalitetsprodukter, så når du kommer med slike påstander som du gjør i denne tråden bør de jo være hakket mer begrunnet enn med veldig anekdotiske forklaringer om at du synes sånn og slik. Og jo mer informasjon du kommer med etterhvert, jo mer virker det som det er «brukerfeil» eller urealistiske forventninger til et produkt basert på misforståelser av hvordan temperaturgrenser fungerer. Det virker fortsatt ikke som du helt har skjønt hva disse oppgitte temperaturgrensene gjenspeiler. For at du skal kunne forvente at en sovepose med T-comfort på -8 °C er komfortabel ned mot -8 °C må du jo ta hensyn til at laboratorieforsøk etter EN-standarden er gjort med visse forutsetninger om blant annet liggeunderlag og bekledning (og tilnærmet vindstille, så om du sover under åpen himmel vil det også kunne være nødvendig å ha en pose med temperaturgrense som er lavere enn lufttemperaturen). Om du går for et liggeunderlag med R-verdi = 2 vil komforttemperaturen i soveposen ikke kunne strekkes ned til det området som benyttes i testene, da de nok benytter litt bedre liggeunderlag enn dette (kan se ut som standarden spesifiserer R = 4,8 ± 7 %, altså betraktelig mer enn du brukte). R-verdi på 2 er relativt lite, og egner seg bare for sommerbruk. For sammenligningens skyld har vel disse 10–12 mm tykke celleskum-underlagene à la Ajungilak Bamse og Bergans Extreme en R-verdi på ca. 2, altså ikke all verden for et oppblåsbart liggeunderlag. Man kan selvfølgelig argumentere frem og tilbake om testene burde vært gjort med lavere R-verdi på liggeunderlagene i lab, men standarden er nå engang slik at det ikke er tilfelle. Og for soveposer beregnet på mer enn tresesongs bruk er det jo uansett urealistisk å belage seg på liggeunderlag med R-verdi så lav som 2. Det er vel gjerne sagt en tommelfingerregel om at R-verdi på liggeunderlag vinterstid bør være minimum 5. Jeg synes ut fra det du skriver at du tillegger Mountain Equipment i overkant mye ansvar for at du småfrøs. Du valgte jo å ha et lite isolerende liggeunderlag og å ligge uten ullundertøy i posen, og det virker som du ukritisk ser på T-comfort som en temperaturgrense som skal gjelde uansett. Om du hadde brukt et liggeunderlag med R-verdi på 5+ så hadde nok opplevelsen vært en annen.

Jeg er fornøyd med kjøpet allikevel (halve prisen av Western Mountaineering, Marmot, Feathered Friends), man må bare tå høyde for at de er andedun og man må gå et hakk varmere en anbefalt temperatur. En Western Mountaineering Bison er rundt 12-13k sammenlignet med 5k (på salg) med en ME Glacier Expedition. Ditto de fleste andre. Regnes som billigpose med fortsatt god kvalitet. Er da andedun vs gåsedun. Samtidig, man må flere hakk varmere. En 3-sesongs Helium 800 holder så vidt om sommeren på Hardangervidda eller høyfjellet, man må ha med undertøy osv. Selv om t-comfort er '-8'. Jeg ville sagt er en 0-graders pose. Men jaja alle sover forskjellig.

Jeg har aldri smakt Lars Monsen sin mat, men må innrømme at jeg blir djævelsk nysgjerrig på å prøve! Kan det virkelig være så ille? Litt som når 12 år gamle meg ble introdusert for røyk for første gang.

Synes Mac and Cheesen til Monsen er overraskende bra. Har til og med spist den til lunsj på hjemmekontor, og har vel en 10-12 pakker liggende Av dårlige alternativ, så har jeg til gode å få et godt måltid ut av Mountain House. Men det er vel 15 år siden sist jeg forsøkte, og mye kan ha skjedd

Jeg kjøpte meg et nytt par Åsnes Ingstad ski i våres. Et kjøp som i grunnen har vært veldig tornefull. Først var skiene knekt ved ankomst, så jeg fikk ikke brukt dem i vår - når jeg nå skulle ta de i bruk var venstre binding montert på høyre ski. Utrolig irriterende, men butikken har vært veldig grei og ordne opp og kompensere, så jeg blir å bruke høyre ski på venstre fot - sparer vel miljøet også for det har vært nok att og fram. Jeg har bare brukt Voile 3 pin tidligere, men på disse skiene har jeg kjøpt Rottefella Supert Telemark til mine Alfa quest. Jeg syns de er utrolig trange å få på og skoene får en veldig belastning når de er på. Det er bare å glemme å stramme mer til - kun øverste hakk er mulig. Noen som ser noe problem med å bruke det slik? Kan sålen knekke? I oversikten til Rottefella Rottefella Super Telemark passer best på de litt lavere såletykkelsene på mellom 12 og 15. Mine sko måler jeg til 17 mm på tuppen... https://www.fjellsport.no/merker/rottefella/rottefella-super-telemark-sort På skoene står det : Passer utmerket sammen med Rottefella Super Telemark https://oslosportslager.no/produkt/greenland-quest-advance-gtx-75-mm-fjellskisko-dame-38889.aspx

Jeg slenger meg på forslagene om et kompaktkamera med 1" sensor. Da kan du få et forholdsvis lite kamera med relativt lyssterk sensor og brukbar zoom. Hovedproblemet jeg ser med mobilkamera er at det er klønete å bruke. Et "ordentlig" kamera med fysiske knapper er mye raskere og enklere å betjene. Og hvertfall for meg gir et bedre brukergrensesnitt også mer fotoglede. Men klart, dagens mobiler kan utføre imponerende bildebehandling og lage pene bilder selv under vanskelig forhold. (Et lite apropos: https://petapixel.com/2023/11/16/one-in-a-million-iphone-photo-shows-two-versions-of-the-same-woman/) Steget opp til et systemkamera mener jeg er verdt å ta først om du er interessert i å ta kontroll over automatikken og å etterbehandle bildene. Om du bare bruker det som et glorifisert kompaktkamera vil et kompaktkamera stort sett gjøre en bedre jobb.

Lillebroren til denne ovnen er på vei nå (12"). Betalte ca. 4600kr. Linken er forhåpentligvis til 15"'en. Kommer nok til å kjøpe titanium pipe segmenter(36cm), to meter totalt, fra Pomoly for å slippe den skjøre "rullepipa" som følger med. MC TOMOUNT Tent Stove Titanium 15inch Wood Burning Stove Folding Portable for Camping Hunting 9.84ft Pipes Included https://a.co/d/igBYjj9

Tja, noen av oss er kanskje verdensmester i dette. Men for oss som har ute/friluftsliv som hobby- vet ikke. Jeg vet da vitterligen mange som bruker mye mere penger på hobbyen sin enn meg. I forhold til noen av mine venninner, bruker de sinnsyke menger penger på uteliv, kjoler, stæsj og sminke- for det er deres hobby. Min helg i telt er omtrent gratis, for teltet mitt er 20 år og like helt, soveposen og underlaget mitt kostet vel det de bruker på ei helg ute på byen. Her kan det nevnes mange eksempler. Golf? Her hører jeg man kan betale opptil 12k i året for medlemsskap. Og jeg kan bare tenke meg hva antrekkene og utstyret koster. Og så har jeg ei venninne som driver med hest. Det tror jeg også koster mye mere enn mitt friluftslivutstyr. Mitt inntrykk er at de som bare er ute en sjelden gang er mere opptatt av ihvertfall bekledningen enn de som er ofte ute. Jeg har to døtre, og den ene er ihvertfall opptatt av å se bra ut på tur, og hun er på fjelltur annenhvert år. Hun ler litt av meg, som kjøper ting når hun trenger, helst på salg, og akkurat det hun trenger, selv om fargen på det hun trenger ikke matcher fargen på det hun har. Når det gjelder reparasjon, må det lønne seg for at jeg skal gjøre det. Jeg har f.eks en Helsport noenogfemtiliter sekk, som er ødelagt i et feste. Da jeg sjekka, mener jeg de skulle ha 700 for rep, pluss det det koste å sende den. Siden sekken var 12 år, var det ganske lett å heller kjøpe seg en ny som varer i nye 12 år isteden for å reparere, da den nye ble kjøpt på salg til 1800 krons. Og ja, kanskje er vi verdensmestre, men nå tror jeg kanskje at nordmenn tilbringer gjennomsnittlig mere tid ute enn mange andre verdensborgere?

Som Nils Einar nevner så ble vedkommende frikjent i ankesaken. Uansett mye styr, som folk flest helst vil være foruten. Ettersom det tilsynelatende både er lovlig og politiet ikke har for vane å sjekke innholdet i hanskerommet mitt, så er min definisjon av "forsiktig" i denne sammenhengen at man ikke gjør noe idiotisk og ellers oppfører seg som en ansvarlig voksen. Så ja, jeg fortsetter nok å ha kniver liggende der jeg har nytte av dem, uten at jeg kommer til å bekymre meg det minste for å havne i en lignende knipe. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/frifunnet-etter-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423578552

Litt forsiktig med akkurat det... https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/fikk-9-600-i-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423526157

Hei Genrellt er det et voldsomt overforbruk innenfor klesbransjen! Og det forplanter sig vel videre til friluftslivet, hvor det ganske riktigt både skal mote og spesialiserte kær til hva som helst. Jeg har padler kajak på konkurranse nivå i ungdommen med badeshorts, diverse nylonjakker, ullgensere, treningsdrakt mm- også om vinteren. Har stadig frostskade i den ene langfinge! Jeg har gått i kKebnekaise området i Olabikse og militærstøvler. Telt, sovepose var faktisk i orden. Det var en våt sommer, hvor GTX skalklær ville ha vært veldig bra, men de var altså ikke oppfunnet ennå! De lokal gikk med gummistøvler! Så i tidens løp har jeg også samlet en del differensieret turutstyr, MEN jeg vedlikerholder og reparerer det. Nå er jeg dagligen ute på husky -hundeturer, som krever litt ulike klær etter årstid og temperatur. Dagens sledetur var i -10-12 C i herlig sol, men kallt var det og varme hansker og klær var nødvendigt. De uslitelige Thinsulate sledebuksene er så faktisk fra engang midt i 1990-tallet!! Buksene stammer fra et alpin sett med jakke, som Dressmann solgte i sin tid, da de kom på markedet. Den kloresikre ytter bomullsanorakk fra Norrøna fra samme tid!! Den er selvfølgelig sterkt bleket og noe frynsete på ermene, men kloresikker panser! Under en nyere tynn dunjakke da - må innrømmes. Men slik skal en hundekjører vel se ut?? - Eller skal de har alskens pseudosamisk-indiansk pelsgreier? Det er mote innefor de kretse også. Noe av det er varmt og godt skal dog innrømmes! Har en brenner, fordi jeg som nevnt i tråder om dette har sterke meninger om hva som er bra - ikke nødvendigvis lettest. Men fru Elginnen hadde altså også en del turutstyr inne vi ble par. Så en gassbrenner finnes da i huset + litt andre dubletter. Bra støvler, bra sekk, sovepose, -underlag, telt er viktig, så kan det være av eldre dato og godt bleket - det vil bare vise, at her har vi erfarne fjellffolk. Selvfølgelig har jeg da også overflødige duppedingser, men stort sett har vedlikerholder og reparer jeg utstyr og kjøper gjerne brukt. Min utdaterte storsek med utvendig ramme og ingen glidelåser - takk og pris! er kjøpt brukt. Noe av det overflødige (div småsekker) er reklame/-gaver. Men vi og vår del av verden har et voldsomt overforbruk av det meste, som må settes ned, hvis våre barnebarn skal ha en tålelig tilværelse - og fred i verden! Jeg forsøker å gjøre min lite del. Elgen

Om Hestra har en type merino-liners funker ikke de på på meg. To av bildene er dette. Fikk faktisk noen Hestra av en bekjent, Ser ut som disse: https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-touch-point-dry-wool-5-finger-marin-12. De er litt tykkere enn https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-merino-wool-liner-long-5f-svart-12 som er komplett ubrukelige til annet enn å ligge i hylla i gangen. Har hatt disse også, https://www.fjellsport.no/herreklaer/hansker-votter/hestra-merino-wool-liner-active-5-finger-koks-12. Bare dritt. Lill-sport sine er jo litt tykkere, men de holder som sagt heller ikke, og når jeg nå fikk to hull i helga.... 🤬. Det er jo ikke veldig stor påkjenning å ta ut inn av en Hestra-hanske, og spise et par brødskiver.

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

I løpet av de ti siste årene har det blitt 3 turer til Scotland, eller mer bestemt til Ballater inn av Aberdeen. Turer delvis for «moroskyld «– besøk på brennerier», og for å gå tur. Det har blitt noen besøk inne til Spittal of Glenmuick, for å gå videre opp mot Lochnagar. En fjelltopp på 1156m over havet, hvor det er forholdsvis greit å komme til. Nå har vi ikke klart dette kunststykket. Snø og vind har hindret oss. Vi har kommet et godt stykke oppover før vi nærmest blåste ned siste gang. Siden turen dette året ville gå i midten av november hadde vi senket ambisjonene til under 600 moh. Selv om vi reduserte ambisjonene til dette «lavmål», så var værmeldingen ikke god. Det var i hvert fall snakk om temperaturer ned mot null. Til å begynne med var det «brødrene på tur» mine tre brødre og meg på tur sammen, med besøk på Whisky brennerier og med lange måltider der vi snakket om «gamle dager», familie og venner. Det ble kjekker turer av slikt. Spaserturen var ikke så vellykket. Vi nådde aldri til toppen av Lochnagar. De to siste gangene har vært med mine sønner og «broderen». Vi kom heller ikke opp. Denne gang var også min svigersønn med. Det ble ikke så mye snakk om mine «gamle dager» som våre opplevelser sammen. Like kjekt det også. Det ble en tur som før med besøk på brennerier og overnatting på Balmoral Arms i Ballater, og stopp på vanlige plassene for lunch. Det ordnet seg det meste. Da vi kom, var det frost i Ballater. Morgenen etter var det varmegrader, og værmeldingen var ganske bra. Vi fikk regn og tåke på vei fra Ballater til Tomintoul. I lett yr og med litt tåke fant vi omsider parkeringsplassen utenfor Tomintoul, og starten for stien mot Glenlivet. Nå hadde min svigersønn, med bakgrunn i orientering funnet en annen start for turen. Vi kjørte nedover B9008 og tok av en sidevei mot Croughly, og fant et skilt ved veien som viste opp bakken. The Speyside Way gikk her langs jorder og oppover, før vi fikk en bakke ned mot Chabet Water. Her var det heldigvis god bru. Oppover, videre mot Carn Deonald og videre oppover mot Carn Daimh var det en lang slak bakke, med blanding av god sti og våt og sorpet sti, delvis gjennom skog på skogsvei. Vi gikk i lave sko, og ble etter hvert våte. Etter hvert som vi kom oppover ble utsikten bedre, men øverst gikk vi inn i tynn tåke. Toppen er på 570 moh, og der oppe var det kaldt. Med en liten trekk og svette klar ble det ingen lang stopp. Vi fikk likevel beundret utsikten og tatt noen bilder. Det var ganske bratt ned fra toppen det første stykket, men ikke langt nede, ble det flatt, og siden det nærmest var vei, gikk det lett å komme videre mot Glenlivet. Vi kunne se røyken fra pipene til The Glenlivet Distillery fra lang oppe i bakken. Det tok tid å komme nedover. Det siste stykket gikk på gårdsvei hvor bonden nok hadde kjørt «land». For egen del var jeg skitten omtrent til knærne og det luktet ikke godt. Det var kjekt å komme ned til bygningene til whiskybrenneriet. Lukta fra produksjonen hang i lufta og vi kunne kikke inn i produksjonshallene. Broderen var svært godt fornøyd med turen og spesielt å få oppleve å komme gående til Glenlivet. Vi tok selvsagt innom besøksenteret for The Glenlivet Distillery, og fikk med oss en liten del av produksjonen. Han som hjalp oss i butikken var imponert over oss som hadde kommet gående fra Tomintoul. Det hadde vært en ganske våt tur. Likevel var alle godt fornøyd med turen, terrenget, utsikten og været. Det kunne jo ha regnet hele tiden. Vi fikk nesten ikke en dråpe på oss. Natur og terreng er nokså ulikt noe jeg er vant med fra Norge. Det er store åpne områder med lyng og myr, og skog, men med grønne jorder og veier inne i mellom. Kontrasten mellom myr og dyrket mark ble forsterket av sola som lyste opp bare enkelte steder. Vi brukte to og en halv time på turen som ble på 12 kilometer. Det var egentlig en enkel tur, men en opplevelse likevel.

Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under. Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15: Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16: Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1): Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.