Søk i nettsamfunnet

Jag gick från där båten sätter av henne till Harvasstua i 2019. Det var såklart ett torrt år men jag minns det som lättgått ovanför trädgränsen och inga stora älvar någonstans, men då hade jag också lagt upp till en sån ruta. Jag gick upp i höjden på västsidan av Virma och gick förbi Gaukarvatnet antingen på norr- eller sörsidan (såklart). Är det mycket vatten nu är det smart att gå norr om det. Sen gick jag rätt på Gapsfjellet med Kjukkelvatnet på vänstersidan. Vi ville upp i höjden i värmeböljan som var. Sen höll jag höjden halvannan dag tills jag kom till Storvollen. Jag försökte jag att ta en så kort väg genom skogen som möjligt ned dit. Det var ända någon eller några timmar med tät skog og litt kratt, jag tror det hade varit smartare (mindre kratt) att snedda ned till stigen vid Galperejohka. Om den lar seg krysse... Jag tänker att något liknande borde vara möjligt trots mer snö i år. Bara hålla sig mellan snögränsen och över skogen, så högt i älvsystemen som möjligt för att vada så små älvar som möjligt. Det finns en kille på insta, jgrafch, som går NPL norr till söder som gick genom Börgefjell igår. Du kan se vad han skriver om älvarna, han hade nåt svårt vad av vad jag kunde se. Men han fick från Hattfjelldal och inte Harvasstua.

Kunne da Helsport Fonnfjell Superlight 2 eller Fonnfjell Pro 2 vært aktuelt? Dette er et tunneltelt med sideinngang, altså at den ene langsiden kan åpnes i sin helhet, noe som gir et relativt stort fortelt til tross for kun to stenger. Disse selges kanskje ikke fra forhandler lenger, men det hender at de ligger ute til salgs på Finn. Ellers har vel Ringstind 2 til og med 2018-modellen bare én inngang og dermed ett fortelt, men jeg tror nok ikke dette er større enn på dagens Ringstind Pro 2, da 2019-utgaven og nyere er noe bredere (220 cm vs. 200 om jeg husker riktig). Hvis det er et krav at teltet skal være et utpreget 4-sesongstelt blir nok utvalget fort en del redusert.

Hei, jeg planlegger å gå Høgruta i Jotunheimen på ski (vinteren 2024). Ønsker skitips! Har aldri gått topptur med toppturutstyr, kun brukt fjellski på (slakere) topper. Skal kjøpe ski med binding de kommende månedene og få brukt utstyret noe på kortere toppturer i sesongen 2022/23. SKI: Hva er best for den typen tur som Høgruta er? Bør jeg gå for 98-bredde, eller tynnere ski? Konkrete skitips til denne typen tur mottas med takk BINDING: Mer kjøresterk binding med høyere vekt, eller lettere? Har dette utstyret i dag: SKO: Dynafit Radical Pro, passer kjempeba til min fot. STAVER: Black Diamond Traverse som kan duge, men tar gjerne imot tips om andre og bedre par.

Har blitt en liten samling etterhvert 😅 Helsport Isfjell 2 Camp (X-trem, 2006): Soloturer på vinterstid, eller kortere soloturer i sommerhalvåret. Teltet veier ca. 4,3 kg inkludert stenger, plugger og repkit, men er til gjengjeld rimelig solid. Stoffet i duken kjennes betraktelig mer solid enn dagens X-trem/Pro-telt, kjennes nesten litt gummiaktig ut. Da teltet i sin tid ble kjøpt hos Helsport i Melhus ble det oppgitt at teltduken var det mest solide stoffet de hadde. Kan med fordel oppgraderes med nye DAC-stenger, men riktig dimensjon er utsolgt hos Helsport, og har vært det i lengre tid. Har myggnett i døra. Teltet er en spesialutgave produsert for Forsvaret, og har derfor ekstra solide bardunfester i tillegg til svarte detaljer (skjørtekanter og teltstenger), og har derfor ikke modellnavn på verken telt eller teltpose (kun tom sort lapp). Helsport Lavvulight 4 (Pro, 2006): Lavvo jeg fikk gratis. Blir nok mest benytta på fisketurer med camp. Kjekt med litt ekstra takhøyde. Er laget av samme teltduk som Pro/X-trem-teltene til Helsport, og er derfor ikke beregnet på vedfyring slik som andre lavvoer, og har derfor ikke avtagbar topphatt. I motsetning til 2005-utgaven har 2006-utgaven en "ekstra" topphatt påsydd utenpå, da det fort kan bli et svakt punkt akkurat der alle dukene møtes og stanga støtter under. Kan heller ikke monteres innertelt i denne, men det er med bunnduk. Miststanga mangla, og Helsport har ikke lenger lavvostenger i riktig lengde (210 cm), så derfor benyttes en Hilleberg Tarp Pole (DAC-stang) som kan forlenges til 210 cm. Denne stanga er rimelig lett, drøyt 300 g mot den originales drøyt 400 g. Helsport Svalbard High 3 Camp (X-trem, 2011): Vintertelt med litt ekstra plass i fortelt. Best egnet for vinterbruk grunnet noe høy vekt, eventuelt korte turer sommerstid. Har teltstenger av den gamle typen (Yunan Air-Hercules FC) og enkle stangkopper. Har ikke sjekka om stangkanalene passer for dobbelt stangsett, men det er nok uansett ikke så aktuelt for min del. Har myggnett i døra. Helsport Ringstind 2 (Pro, 2015): Det mest brukte teltet i min samling. Allround for soloturer. Dette er utgaven før Helsport gjorde en del forbedringer med antall plugg- og bardunfester, og den har heller ikke stang i fotenden slik den nye utgaven har. 2 × Helsport MIL1 LT (2015): Nylig innkjøp (brukt). Blir nok mest egnet for soloturer, eller hvor teltet skal fordeles på to sekker. Inkluderer både kort og lang koblingsduk mellom teltene og fire forteltsduker, altså komplett sett. Kan derfor brukes både som to frittstående telt, eller som et større sammenkoblet. Et telt inkl. plugger og stenger (ekskl. fortelt) veier omtrent 1,7 kg, så et veldig lett telt å ha med på godværsturer. Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp (2018): Kjøpt i outleten til Helsport. Basecamptelt. Har ikke myggnett i døra, så det begrenser bruken litt i sommersesongen mtp. lufting i varme perioder eller for kokelering i fortelt. Mulig å åpne baksiden helt slik at man får god lufting inn i innerteltet. Helsport Ringstind Pro 2 (2019): Kjøpt med formål om å erstatte Ringstind 2 fra 2015, da den nye utgaven har stang i fotenden og flere pluggfester. Duken på gamle Ringstind kan derfor bli noe slapp i hodeenden, og i tillegg ha noe lav høyde i fotenden, så tærne mine har ofte tatt borti innerteltsduken. Modellen fra 2019 er noe lavere (95 vs. 100 cm) og kortere (230 vs. 240 cm), men dette anser jeg ikke som et problem i og med at man får stramma opp teltet bedre. Ny utgave er litt høyere i fotenden (35 vs. 30 cm) Hadde bare to av teltene ved årsskiftet, men det har av en eller annen grunn økt ganske eksponensielt i år.

XXL var enig i dette regnestykket, og ettersom de hadde annonsert prisavslag på 2500 gjaldt prisgarantien. Å få 2019-utgaven av Ringstind Pro 2 til 2499 må kunne sies å være et røverkjøp Da gjenstår det bare å kvitte seg med et av de mange andre teltene man har i beholdningen 😅

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler

Etter å ha sett bildene her kunne jeg også tenkt meg et sånt telt selv, men da må jeg nok bytte ut et av de andre jeg har... 😅 Et pluss at det er rette endevegger på innerteltet, i tillegg til bratte vegger i buene, så slipper man å få teltduken i ansiktet. Det er jo også ofte trukket frem som en av fordelene med Spitsbergen-teltene til Helsport. Helsport hadde jo Reinsfjell X-trem 2 i kolleksjonen i alle fall frem til 2019 (det finnes vel ikke kataloger som er nyere enn dette?), men kan ikke se at de har den nå lenger. Virker jo som et bra vintertelt, så skjønner ikke helt hvorfor de har gått bort fra det...

Hva med å benytte disse modifikasjonene som eminente Mementomori gjorde på sitt: https://www.tur1.net/2017/01/12/erfaringer-og-modifisering-av-helsport-ringstind-superlight-1-2/ Her en lang tråd om modifisering av Ringstind:

Liten lett lommekniv Petzl Spatha med serratert blad til kr 276,75 (etter 25% rabatt) hos Fjellsport www.fjellsport.no/petzl-spatha-kniv-gul.html Knives for Caving - Petzl, Edelrid, Trango, Leatherman, Benchmade (Mar 10, 2019) www.youtube.com/watch?v=GjGGTnXLpns

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Problemet med langdistansetog er for det første at det stopper veldig få steder slik at du gjerne må kombinere med buss eller taxi, og for det andre bare går der det ligger skinner. Du kan kombinere tog og buss til Haukeliseter fjellstue (bytter i Bø i Telemark hvis du vil ta toget lengst mulig). Så må du bytte. Planleggingen kan dermed bli en liten utfordring (fordi du har som forutsetning at du skal reise med tog lengst mulig, altså til Bø, for det er koseligere). La meg konkretisere med et eksempel. Si du kan dra fra jobben kl 12 i morgen og vil reise fortest mulig til Haukeliseter for å gå et stykke før det blir for sent. Du vil gjerne litt vekk fra veien før du setter opp teltet. 1) Du vil reise med Haukeliekspressen: Første mulighet er 13:55, og du er framme på Haukeliseter kl 19:00. 2) Du vil ta tog lengst mulig (til Bø) og derfra buss videre: Første mulighet er 13:25 med Stavangertoget. Det er framme i Bø kl 15:26. Der venter du til 15:06 og hopper på Haukeliekspressen som er framme kl 19:00. 3) Hvis du ikke kan gå tidlig nok til disse er neste mulighet i følge "EnTur"-appen tog fra Oslo S 14:25. Da er du på Haukeliseter fjellstue etter en 11 timers reise kl 01:25 der du har vært innom Bergen. Du tar altså først tog til Bergen hvor du er etter litt over 7 og en halv time klokken 21:08. Du skjønner nå at du kommer fram så sent at du nok ikke får gått noe før du setter opp teltet i dag, og det er kanskje like godt etter alle de timene med rastløs vandring rundt i Bergenstoget. Når du kommer fram må du tråkkle deg over til Odda med buss, en busstur på litt over 3 timer med 99 holdeplasser hvor du er framme kl 00:35, fire minutter før bussen (ja gjett hvilken) Haukeliekspressen tar deg videre, denne gang motsatt vei over fjellet til Haukeliseter. Du er framme kl 01:25 - hvis ikke tråklebussen til Odda ble mer enn 4 minutter forsinket da...i så fall må du nå pakke ut teltet midt på natta i Odda sentrum. Er det fint vær kan du jo se om du finner en parkbenk å sove på. Det er sikkert en bro der også som man kan sove under om det er regn. 4) Hvis du som meg ikke orker tanken på en sightseeingtur etter jobben på fredag på vei til Haukeliseter (kan sikkert være fin og spennende som en egen tur da! Men bare ikke i dag som du skal til Haukeliseter etter jobben for å gå fjelltur i helga), altså hvis ikke du orker dette, så drar du hjem, spiser middag og koser deg til det blir på tide å stikke ned på bussterminalen og ta Haukeliekspressen kl 22:53 til Haukeliseter fjellstue. Der er du da kl 4 på natta etter 5 timer og 2 minutter. Sover du på bussen kan du starte lørdagens etappe på direkten og ta frokost ute i fjellet. Du kan også vente 6 minutter ekstra og ta toget fra Oslo S. Deretter bytter du på Lysaker til Haukeliekspressen som altså er framme kl 4. 5) Hvis du klarer å tigge deg fri til å være klokka 10:23 på Oslo bussterminal (eller 10:29 på Oslo S) kan du være på Haukeliseter fjellstue 15:50 med Haukeliekspressen (eventuelt tog først og så bytte til Haukeliekspressen på Lysaker). Det kan godt hende man kan finne andre alternativer hvis man leter med lys og lykte, og det var jo det vi gjorde før. Da var det ikke noen Haukeliekspress. Vi hadde jo rutebok for Norge med stort sett alt av ruter i Norge, både lokale og langdistanse, fergeruter, bussruter, togruter, flyruter, what not ruter. Den ble utgitt av Norsk reiseinformasjon. Norsk rutebok var som en reisedrøm å bla i. Alle stedene du kunne reise, steder med navn du aldri hadde hørt før. De rareste steder du kunne hoppe av en buss hvis du hadde lyst. Til og med toget stoppet på steder med rare navn. Nesten som å komme til en uoppdaget del av Norge. Norsk reiseinformasjon ble nedlagt og overtatt av Entur AS i 2017 ser jeg. Jeg lastet akkurat ned Entur-appen på mobilen. Så nå blir det å sette seg ned og se hva den kan by på. Det ser lovende ut...

Sluttrapport frå Jakt i Lierne prosjektet. Er no interessant å ha med seg. Og ikkje minst sjå korleis det tek form i det vidare. https://jaktilierne.no/2021/01/sluttrapport-fra-jakt-i-lierne-prosjektet-2014-2019/

I følge siden til hytta på ut.no har de stengt fram til og med 10. juni. Det er nok på grunn av villrein (kalvingsperioden). Så er den ubetjent fram til og med sankthansaften (23. juni) og betjent fra santhans (24. juni) Klikk på se åpningstider: https://ut.no/hytte/101003096/kalhovd-ubetjent Booking: https://kalhovd.dnt.no/booking og priser/

Til inspirasjon: Ketilring var på tur i Børgefjell med sekk på 9,65 kg inkl alt av mat og et godt sovesystem, 120km på 6 dager. Utrolig inspirerende beretning imho! En rundtur i Børgefjell sommeren 2019

Selv der det er lov å fiske er det også krav om desinfisering og tiltak for å hindre smitte av lakseparasitten Gyro. Jeg gadd ikke forholde meg til det når jeg gikk så jeg fisket bare på norsk side i vannsystemer uten tilknytning til svensk smitte. Ellers heier jeg på Sarek. Jeg gikk Padlejanta og det er jo dessverre bare plank og mye plank var moden for utskifting når jeg gikk i 2019. Sarek står høyt på lista her.

Endte med kansellering av ordren for denne gang, siden forhåndsbestillingen fikk utsendelse flyttet fra 23. Mai til 20. Juni, noe som ikke funker helt i timeplanen her... Kommer nok til å bestille de senere uansett. Hvem har fortalt om erfaringer fra skoene allerede om de ikke er leveringsklare enda? Med tanke på at det er samme såle som Alfa Drift har jeg troen, uten å ha prøvd. Jeg liker å kjenne "litt" av underlaget, men det er nok litt smak og behag.

Du er bare bortskjemt @Espen Ørud 😂 Finnmark: 75540 personer / 45757,0 km² landareal (2019 tall, ikke inkludert Troms) Oslo: 699827 personer / 426,5 km² landareal (2022 tall)

Jeg kan jo også nevne at da jeg gikk Jotunheimstien i 2019 traff jeg ei jente som brukte joggesko. Hun fortalte at hun hadde store problemer med våte føtter og gnagesår, så store at hun hadde måttet avbryte turen og pleie føttene, kjøpe nye sko og så fortsette turen sener da jeg traff henne. Jeg gikk hele turen uten noen form for problemer. For meg var det skovalget hennes som var helt feil. Det var etter å ha passert Kvitingmyrene at hun hadde avbrutt. Å gå over der i joggesko, selv når det var såpass tørt som det var akkurat det året, det kaller jeg risikosport, særlig når du da er på uke 2 i turen og har 1-2 uker igjen.

Ja, det har du rett i. Det hadde jeg faktisk glemt. Det var rett etter å ha hørt den første på Uteliv at jeg kjøpte Hemmelige hytter (vinteren/våren 2019). Hemmelige Norge kjøpte jeg i oktober i fjor. Den fra Villmarksliv har jeg ikke fått med meg, men det skal nok ikke vare lenge! Jeg startet den faktisk akkurat nå. Takk for tipset! 😁

Jeg kjøpte samme skiene i januar 2019. Sist på vinteren nå så oppdaget jeg brudd i begge stålkantene på ene skia og ene stålkanten på den andre, i området ved hælen. Jeg tenkte at det sikkert var selvforskyldt på grunn av hard/mye bruk. Stålkantene ble forsøkt limt fast igjen, noe som var totalt mislykket. Jeg tenkte da at jeg bare måtte kjøpe meg nye ski snart, så det ble til at jeg bare fortsatte å bruke de. I påska så jeg at skadene var blitt betydelig verre (naturlig nok). Jeg søkte litt på nett og fant ut at brudd i stålkanter kunne være en svakhet på ski fra flere produsenter. Ved nærmere ettersyn så jeg også at det ikke var tegn til ytre skade som skulle forårsaket bruddene i stålkantene mine. Jeg kontaktet butikken, som fikk bilder og beskrivelse av problemet som de videresendte til Fischer. Etter et par dager kom avslaget, med begrunnelsen at skiene er godt brukt (sant), og at det er ytre årsaker som har gjort at stålkanten har bristet, Jeg valgte da å ikke gjøre mer med saken. Butikken gav meg halv pris på nye ski, så da slo jeg til på det. Det ble selvsagt ikke Fischer, men et par Åsnes Otto Sverdrup.

Fant ut at jeg betalte totalt 1320,- kr på Sikkilsdalsseter (22.-23. juni 2019). Det jeg husker er at jeg hadde et lite enkeltrom med ei enkeltseng med sengetøy, jeg dusjet, spiste middag og frokost neste dag samt lagde matpakke for den videre ferden. Så det ser ikke ut til at private turristhytter er billigere enn DNT, i hvert fall ikke denne hytta.

Banglasdesh på mitt fra 2019. Er vi virkelig der at vi har nasjonalromantiske illusjoner om at det skal sitte noen ariske budeier på Melhus å sy telt? Helsport har for meg vært veldig trivielt å handle nettopp fordi man kan gjøre gode kupp på salg samtidig som det er egne rimelige-serier beregnet for XXL f.eks Nordmarka. Jeg ser ikke helt at dette har endret i det siste?

Jeg vurderte noe det samme forrige helg, men endte opp med dagstur på jøkulen. Du vet at Krækkja er stengt til 23. juni? Mens Finsehytta holder visst den selvbetjente hytta åpen, de var betjent forrige helg. Så ei teltnatt blir vel fort alternativet til Ustaoset. Ellers er det godt skiføre rundt Finse, men lite snø ved Ustaoset og Ustevatnet er ikke farbart. Så jeg ville ha pakket i sekk da man nok må av med skiene en del nærmere Ustaoset.

Nå som barmarkssesongen er like rundt hjørnet, passer det kanskje å pirre turlysten litt med en ganske forsinket rapport fra en vårtur i Femundsmarka for straks to år siden. Torsdag før pinsehelga 2020, like etter at arbeidsdagen er over, setter to trøtte, men turkåte småbarnsfedre seg i bilen. Skuldre og blodtrykk senkes umiddelbart idet kursen settes sørøstover. Det er dette vi har sett fram til i trekvart år. Det ble ingen tur i 2019, så nå var det virkelig på høy tid men en ny tur innover. Våren er ukristelig sen i år, og det er bare så vidt isen har gått i lavlandet i hjemtraktene. Vi er slett ikke sikre på om vannene i Femundsmarka er åpne, men å utsette turen er fullstendig utelukket. Turen er viktigere enn fisket uansett, så om vi må vade i råtten snø for å finne en barflekk ved et islagt vann er det egentlig helt OK. Jeg har noen dager i forveien vært i kontakt med Tommy på Femundshytten, og han sa at isen så vidt var gått på de fleste vann på Røvolfjellet. Det gir oss grunn til en betinget optimisme. Vi tar egentlig ikke beslutningen om hvor vi skal starte turen før vi passerer Kvikne. Da kjenner jeg på meg at jeg må innover Grøtådalen i år. Det er lenge siden sist, så det får briste eller bære med tanke på snø, is og vårløsning. Det betyr båtskyss over Femunden. Vi svinger inn i en busslomme og tar kontakt med Femundshytten for å høre om det lar seg gjøre med båtskyss i kveld. Dessverre er Tommy forhindret denne kvelden. Dermed ringer vi Jonasvollen, en annen tilbyder av tjenesten som vi er ute etter. Der får vi omsider et «ja», og vi kan forlate busslomma og fortsette sørøstover med en mer eller mindre konkret plan for pinsehelga. I halv ti-tida på kvelden stiger vi i land på den lille brygga i Storvika. Kriblinga man har hatt i magen det siste døgnet erstattes rask av en ro og en glede som bare akkurat denne stemningen kan gi. Maikvelden er enda lys og lun. Oppe ved Røvoltjønnene vet vi at det er smått med brensel, så vi plukker med oss ei bør med nedfall før vi passerer skoggrensa. Teltet settes opp på et nes på vestsiden av den største av Røvoltjønnene. Det blir en liten fiskerunde og litt bålkos før vi kryper i teltet første natta. På båtturen over får vi bekreftet at vi er blant de aller, aller første inn i disse traktene på sommerføre i år. Det gir på en snodig måte en liten ekstra kribling i kroppen. Et ørlite snev av oppdagerfølelse. Første morgen på tur er naturligvis lang og lat, slik den skal være. Ferden går videre innover neste dag. Vi starter med å fiske oss gjennom vannene på Røvolfjellet, og videre via Skogtjønna. Øst for Skogtjønna møter vi en herremann som er på tur opp fra Øvre Roasten til Røvolfjellet for å finne mobilsignal. Han er en del av en gjeng som ligger nede ved Røa og fisker etter de riktige storfiskene man visstnok skal kunne påtreffe like etter isgangen. Han hevder at han og gjengen hans er de første inn i marka i år, og at vi dermed er de andre. Videre forteller han om et voldsomt storfiskbett, og om en ørretfangst dagen i forveien som høres ut som fyllerøl av en fiskeskrøne, men som vi allikevel kjøper. Selv om karen overdriver med 200% er det fremdeles en fisk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi tar farvel og rusler videre østover, smått desillusjonerte, men fylt med en enorm fiskeoptimisme. Nå er vi her akkurat tid rett tid. Håper vi. I Korstjønna lander Henning en stekefisk. Optimismen avtar ikke. Over Grøtåa. Kratlvola sett fra Krokethåen. Ved innløpet i Krokethåen blir det lunsj. Dette er en av de mer slitte leirplassene i marka, men bålgrua og tilfanget av ved tilsier at ingen har vært her på barmark før i år. Grøtåa er relativt stor, men den verste vårflommen er nok over. Det blir lite fisking på tur oppover. Jeg koser meg alltid noe aldeles voldsomt når jeg går langs Grøtåa. Denne gangen er intet unntak. Da vi når Grantjønnan forlater vi elva og fisker oss videre langs vannene på nordsiden. Spor etter rype. Vi vil ligge ved Halvkoitjønna i natt. Der har jeg aldri campet før, og det er nesten for galt synes jeg, så hyggelig et vann som det er. Kvelden siger på. Vi kan se tilbake på en nydelig dag i Grøtådalen. Kvelden avsluttes naturligvis foran bålet, etter en liten fiskerunde. (Bare for ordens skyld; vi brente ikke lægeren som ser ut til å ligge midt på bålet.) Neste dag står den sedvanlige runden i Kratlan på menyen. Vi legger ruta over Kratlvoltangen mot Kratltjønna, etter å ha fisket oss gjennom Lille Halvkoi. Utsikten fra Kratlvoltangen er en av mine absolutte favoritter i Femundsmarka. Synet av en islagt Vonsjø minner oss om at vi er tidlig ute. Det er nok ikke mange dagene siden isen gikk på vannene i Kratlan. Runden rundt om Kratltjønna, Rundtjønna og Stortjønna blir naturligvis resultatløs fiskemessig, men vi får en fantastisk fin dag i nydelig vårvær i indrefileten av marka. Ved Rundtjønna blir det et lite lunsjbål fyrt på småkvist fra bakken og forrige turfølges ubrukte ved. Det har nok ikke vært noen her på sommerføre i år. På turen tilbake til Grøtådalen går vi langs stien som går mot setra, og kommer ned til Grøtåa like over «brua». Fisken biter ikke i Grøtåa heller, men du og du så vakkert det er her – spesielt på en tidlig vårdag som dette. Vel tilbake på Halvkoitjønna går det ikke lenge før rastløsheten tar overhånd. Vi bestemmer oss for å trekke ned mot Røa denne kvelden. Beretningene til karen ved Skogtjønna sitter fremdeles i kroppen. Det er i Røa det skjer. Det er for tidlig her oppe i Grøtådalen og inne i Kratlan, konkluderer vi med, og pakker sammen. Vi har ingen klar plan, men å finne en innbydende leirplass er sjelden en utfordring i Femundsmarka. Vi går ned til Krokethåen, krysser Grøtåa, og følger stien ned til Grisslehåen. Henning må fram med gammel høyre-back-spenst for å komme seg tørrskodd over Grøta nedstrøms Krokethåen. Vi klarer rett og slett ikke å gå forbi leirplassen ved Røas innos i Grisslehåeen, så da blir det en natt her. Det ser ut til at vi er de første til å campe også her. Den største fordelen med det er at man har bra tilgang på ved. Ved flere av de mest populære leirplassene registrerer vi at det er lagt ut fin ved, ja liketil tørrfuru. Antar at det er oppsynet som har lagt det ut her til glede for tidligturister. Trolig er det vindfall eller rekved de har plukket med seg og lagt ved leirplassene. Det vet vi å sette pris på. Kvelden blir en av de sjeldne her ved Grisslehåen. Neste dag blir en rolig fiskedag oppover langs Røa. Selv om det har blitt noen turer i Femundsmarka, har jeg aldri gått langs Røa mellom Storbuddhåen og Kløfthåen. Nå får jeg omsider sett noe av dette. Fisket er til å gråte av, så vi sier oss fornøyde like før vi ser Kløfthåbua. Vi treffer ikke en kjeft langs Røa. Undervannsklopper ved Grøtåas utløp i Røa. Så – ved innoset i Øvre Roasten smeller det omsider! Et kontant hugg og en kort kamp – så ligger kilosørreten til Henning plutselig på land. En gedigen opptur. Da er turen berget fiskemessig, og vi kan se fram til noe annet enn frysetørket i kveld. Vårkvelden er lys og lang, og vi føler oss spreke, så vi bestemmer oss for å traske opp på Røvolfjellet og ta siste natt der. Jaggu finner vi ikke en leirplass med en enorm tyrirot også. Trolig noe som er dratt opp hit i løpet av vinteren – som kjent står ikke storfurua tett her oppe. Et så fint bål er virkelig en sjeldenhet på Røvolfjellet. Og med slike råvarer – - og slike solnedganger – - kan man trolig ikke ha det bedre. Mens middagen fordøyes og bålkaffen drikkes går tiden med til å studere kart og forsøke å identifisere alle toppene man ser herfra i nord og i øst. Jeg får til et brukbart panorama, og drister meg ut på navnsetting av disse grensefjellene. Fra venstre (nord) mot høyre (øst): Rödfjället (helt i venstre bildkant) – Skedbrofjällets to topper, med Skedbrofjelltangen foran – Brattriet – Fiskbäckvålen (like til høyre nedenfor Brattriet, det det er et «hakk» i panoramaet) – Skomshåriet (den lange, lave formasjonen) – Lill-Handskinnvålen (så vidt synlig som en topp til venstre for den mer markerte Bustvålen) – Bustvålens to topper (den vestre er den spisse omtrent midt i bildet og den østre er den lavere og rundere til høyre) – Rogsvola – Bredåvålarna. Korriger meg gjerne! På bilder under ser man Rogsvola, Bredåvålarna, Nordre Litlevonsjøvola, Kralvola og Kratlvoltangen. Dette er jeg mer bombesikker på. Videre følger litt solnedgangs-spam. Det får dere nesten bare tåle. Litt ved sankes mens man tar kveldens siste fiskeøkt – slik at man har til et ørlite kaffebål siste morgen. Våren har kommet brått på noen. Får håpe isfiskeren kom seg i land, selv om utstyret ble stående igjen på isen. Siste dag blir bare transportetappen ned til Storvika og båtturen til Jonasvollen. En av de finere turene jeg har hatt i Femundsmarka er over. Og tror du ikke kilosgrensa røk også. Takk for turen!

Jeg lå i telt ved Nordre Skardtjønna (ca 1060 moh.) i Langsua fra 4. til 6. juni i fjor. Da var det fritt for snø og is der. Det ser lovende ut i år også. Her kan man forøvrig følge med på satellittbilder, slik at man får et inntrykk av snøforholdene til enhver tid: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=60.245945550699545&lng=7.78106689453125&zoom=9&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=82.35599999999998&gain=1.0&gamma=1.0&time=2021-11-01|2022-05-01&atmFilter=&showDates=false