Søk i nettsamfunnet

Jeg har, som sagt, brukt ikeaposer og vert fornøyd med de. Det føyker litt snø i de, og småting kan bli tatt av vinden, men tar man hensyn til det fungerer de fint. Men ikea har også poser med dobbel glidelås. De både veier og koster en fraksjon av dyre pulkbagger, og ser egentlig ut til å være passe i både størrelse og form. Jeg skal ihvertfall prøve disse. Jeg har jo trekk på pulken uansett, så jeg trenger ikke allverden egentlig: https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/ og når man først er på ikea. Hvorfor ikke 3 stk. myke oppbevaringsbokser til å ha med på pulktur. De er jo betydelig mer praktisk enn vanntette pakkposer (når ting ikke må være vanntett). https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Hei Sjekk grundig for diverse innavls sykdommer! Lange hengeører kan være = øreproblemer med sopp, infeksjon mm. Cocker spaniel skal på verdensplan være den rase som biter sine eiere mest, men noen av disse statistikker er litt merkelige og skal kanskje tas med en klype (USA) salt. Som barn hadde vi 2 cocker spaniel. Vi er visst et par stykker her som gjerne vil slå et slag for en norsk rase som Norsk buhund evt den mindre lundehund. Buhunden er vaktsom ,men ikke så gneldrede som ryktet tilsir. jeg hadde Buhund i 17 år, som kunne bli med på alt og med bra pels, så man ikke trenger diverse dekken, potesokker mm. Livlige og gløgge hunder, som lærer det meste. Og passe størrelse, så den ikke skremmer Tante Agathe! Elgen

Er jo ikke dum disse heller. https://www.clasohlson.com/no/Skittentoyskurv-basic,-tekstilkurv/p/31-6295-1

Er tom for rensa bensin og prøve å få tak i Primus eller Coleman som jeg kun har brukt til fyring med min Nova brenner. Men disse to er svært vanskelig å få tak, er jeg heldig for jeg tak i flaske eller to. Tenkte å teste biltema sin, men den var utsolgt og det tar noen timer å kjøre frem og tilbake til nærmeste biltema. Har ubegrena tilgang til Alkylatbensin 4T fra Aspen. Den selges på 3 forskjellige steder her jeg bor. Er denne god nok for dere som har studert og testa Alkylatbensin 4T fra biltema etc? Skal på langtur og må ha 5-6 liter med bensin. Funker dette, så gidder jeg ikke å stresse med å få tak i Primus eller Coleman sin rensa bensin. https://www.westsystem.no/produkt/aspen-alkylatbensin-4takt-5-liter/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI1IaC-qaqhAMV5gqiAx0KlgBWEAQYAiABEgJRYfD_BwE https://www.aspen.se/siteassets/produktblad/se/204000se---produktblad_aspen_2_aspen_4_2020-02.pdf

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

For første gang på Rigmors plass. Det ble klart alt på kvelden at på turen neste dag ville det bar bli oss gutta. Den kvinnelige delen av turgjengen ville ha en grei dag mot Amadores. Det var derfor bare Sigbjørn, Edvin og jeg som møtte opp utenfor resepsjonen til «Natural Park» klokka ti. En god gjeng, og vi var i grunnen klar for en tur innover til Norskeplassen og videre. Til i motsetning til dagen før, var det sol og bare et lett slør av skyer. Fra morgenen viste termometeret over tyve grader, og det ville bli varmere ut over dagen Et flott vær til å gå tur i. Som vanlig ble det den bratte bakken opp fra «Huledama» og det gikk greit videre innover mot Norskeplassen. Litt underlig var det at det omtrent var like mye folk på vei innover som på søndag, og på Norskeplassen var det også masse folk. Siden vi ville innover mot «Våres plass» som dagen før, ble det også en tur oppom «Sukkertoppen». Mot «Våres plass» var det også folk i flokk og følge. Vi behøvde egentlig ikke å besøke «Våres plass», men siden det bare er en omvei på ganske få meter, ble det til at vi stakk bortom. Vi fortsatte så videre innover på stien som også fører til Karpedammen. Planen var å finne «Rigmors Plass». Både Edvin og Sigbjørn hadde en gang i fortiden forsøkt – hver for seg – å finne denne «plassen» på kanten av fjellet med utsikt ned i Arguineguindalen. Vi viste at vi måtte videre innover og ikke til venstre i sti delet mot Karpedammen, og at det litt lengre inne ville være nok et sti dele der stien til venstre går videre mot «Dusjen» og blir brukt av Norskeklubben på turene sine. Stien som tar av mot høyre burde gå mot «Rigmor Plass». Noe den viste seg å gjøre. Vi kunne se et tre på kanten av stupet ned mot dalen under, og antok at «Rigmors plass» lå like i nærheten. Igjen viste det seg å stemme. Nå skulle vi ned og opp et par smådaler, men stien viste ganske klart hvor vi skulle gå. Det så jo ut som om det ville være vanskelig å komme opp over kanten på begge de små dalene, men det gikk greit. Det siste stykket var bratt, men som vanlig kunne vi følge stien og ganske greit komme opp og over den første bratte kanten. Som i første dalen viste stien også bra opp på neste, og vi kom oss også greit opp den. Nå jeg sier greit, så er det ikke helt riktig, Det var et par plasser det vi måtte «klatre» en meter opp og gå en liten hylle mot neste kneik. For min del, som er litt plaget med respekt for bratte kanter og stup, gikk det bra. Bedre enn det jeg hadde trodd da jeg så kantene nedenfra. Det siste stykket opp på den siste ryggen, viste ikke stien på bare berget. Det var laget en ganske stor varde der stien gikk ned kneika, og for folk som ikke er god kjent, så kan varden være nødvendig for å finne veien tilbake. Det var noen nødlinger – små varder opp mot treet og varden ved «Rigmors Plass». Det lå en protokoll inne i varden og den viste at det ikke er veldig mange som finner veien. Varden – og protokollen – er grunn til at jeg antar at vi fant «Rigmors Plass», og jeg håper jeg ikke tar feil. «Rigmors plass» fortjener mer besøk, Den ligger riktignok et par kilometer lengre inne i terrenget enn «Våres plass», men utsikten er like spektakulær, og treet som stå ytterst på kanten gjør også sitt, Nå fant vi ikke hula før på veien tilbake. Plutselig oppdaget vi en mur i kanten av stien, og bak muren var det en hule. Den er antakelig lett å overse der den ligger i «henget», hvor mange konsentrer seg om hvor de setter beina. Tilbake veien gikk stort sett som turen innover, bortsett fra at vi ikke gikk ut til «Våres plass», og fulgte veien rundt Sukkertoppen i stede for stien over. Det ble en liten kjapp pause før vi tok fatt på de siste kilometerne tilbake mot «Natural Park». Etter en liten stund fant Edvin ut at han ville ta «omveien» om «dalen», og slik ble det også denne dagen en tur utover mot sjøen på kanten ned mot Branco de Balito. Innerst i dalen der stien svinger oppover, var det denne dagen varmt. Det var minst 26-27 grader og ikke et vindpust, Lengre utover «Dalen» fikk vi vind på oss og det føltes mindre varmt. Totalt ble det en tur på 16-17 kilometer, og med pauser brukte vi omtrent fire timer. Vi var godt fornøyd med endelig å kommet oss opp til «Rigmors plass».

Skikkelig kult - igjen! Ser ut som du vet hva du gjør Er det noen spesiell grunn til at du bruker det jeg antar er en Clamcleat*/etc som bardunstrammer, kontra Lineloc** type? På telt synes jeg o-ring + Clamcleat er overlegent, med justeringsmekanismen mot teltet slik du har gjort. På tarp foretrekker jeg derimot en Lineloc-type, for da holder det at jeg strekker ut hånda utenfor tarpen for å stramme/slakke, istedenfor å måtte gå ut i striregnet for å justere Clamcleat’en (som selvfølgelig er akkurat utenfor rekkevidde ) *) https://www.adventurexpert.com/product/mini-line-lok-tensioner/ **) Jeg synes disse er fine, selv om det strengt tatt ikke er en Lineloc som sådan: https://www.adventurexpert.com/product/cord-slide-lock/

Her kommer siste iterasjon av Aust-tarpen min. Denne gangen gikk jeg for sandfarget silpoly. Det oppleves ganske likt som silnylon når man syr, og jeg har god erfaring med å bruke Rasant 75-tråd i kombinasjon med en 90/14-nål. Dette er en bomullstråd med polyesterkjerne som trutner og blir «vanntett» når den blir våt, slik at man sjeldent trenger sømforsegling. I tillegg har jeg erfart at en teflonfot på symaskinen gir mindre friksjon og eliminerer forskyving av de to panelene når de sys sammen langs midtsømmen. Denne har 23 bardunfester slik at den kan settes opp på utallige vis, blant som på bildene under. Forsterkningsstoffet til bardunene midt på panelene ligger på utsiden slik at man kan sømforsegle fra innsiden om man ønsker. Bardunene er 3 m x 1,7 mm dyneema/polyester. Jeg valgte å legge til o-ringer til bardunfestene for å minimere slitasje på båndet, og for at bardunene skal gli lettere. De kan også brukes i kombinasjon med en gåstav for å løfte tarpen. Vekten landet på 500 g alt inkludert. Kom gjerne med tilbakemelding på hva dere synes, og ikke minst hva dere ser etter i en tarp.

Ser bra ut! Jeg har latt meg inspirere av denne: https://www.fjellfedre.no/2018/02/guide-diy-paris-expedition-pulk-fjellfedre-edition/ ..og endt opp ca som dette, med franske karabinere festet i strikken på ene siden: Utfordringen med dette blir at jo flere karabinere man har festet, jo verre blir det å feste gjenværende karabinere siden strikken sklir gjennom de små løkkene. Med din løsning unngår du dette 👌

Jeg er i samme situasjon Min gode Norrøna Svalbard 38 sekk er det snart ikke mer å lappe på, så jeg må ha noe nytt. I tillegg til det du har som krav har jeg lagt på to spenner/stropper til topplokket så et liggeunderlag kan stroppes stødig under topplokket. Det mest lovende jeg har funnet er Bergans Rondane V6 40: https://www.bergans.com/no/p/4572-rondane-v6-40?gad_source=1&gclid=CjwKCAiAlJKuBhAdEiwAnZb7lfp3gO2JIha3zhPIJn12U_ZbcqQCqFYlmuzzF1o2yagdDOTlByKrKRoCEGwQAvD_BwE Nå venter jeg bare på at prisen skal gå ned på en trivligere farge enn sort..

Prøvde å finne data men fant ikke veggtykkelse, men vil regne med at tykkelsen er lik. Men når man har 1.4L veske i thermosen så er det rett og slett mer varmeenergi i 1.4L enn det er i 1L. Men de temperaturmålingene er vel basert på at begge thermoser er fulle og lukket. Men hvis du hadde fylt 1L i begge er jeg ganske sikker på at den som er laget for 1L ville holdt lengre enn den som er laget for 1.4L. Det er i alle fall det som er min erfaring med kjølebokser i 22 og 40L størrelse. Bedre med en full 22L enn en halvfull 40L. Men hvis du klarer å fylle 40L boks så varer det veldig lenge.

Klarte under opprydding å kaste et par stålthermoser, så må fornye litt der. Bestilte meg akkuart en 1,4 liters Stanley på en Norsk nettbutikk. Så til min nysgjerrighet (på O store internettet) at det var nevnt at 1,4 litersen var like stor som 1 litersen, noe som det også så ut som på videoene. Det stemmer ikke helt men ikke langt unna. Når man studerer videoene så ser den 1,4 litt større ut, men ut i fra en nettside så er den bare 3 mm høyere og 5 mm bredere. Det er jo utrolig mye bedre spec på den 1,4 litersen - synd de ikke selger den i 2 liters versjon egentlig (i Norge)

Ferdig fortommer er ok selv om jeg knyter mine egne :;-) . Selv lager jeg løkke i enden mot fluesnøre (for enket å bytte) og kapper av spissen og knyter på en 1,5mm ring i enden. Da kan jeg bytte spissen uten å kappe fortom stadig kortere. For mer avansert, lage egen fortom: https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/23/take-me-to-your-leader-2/

Tur til samme sted i dag (Hove, Tromøy, Arendal), men ble en mye lenger rute, og med lunch i dag. 12,6km og 3,5t. Sykt med folk der i dag, nesten umulig å finne p-plass på de vanligste områdene. Hjelper heller ikke når folk parkerer bilene med 1,5m avstand til neste bil heller... Fant et sted i le for vinden og langt fra folk når jeg skulle ha lunch Mørke skyer på vei, kanskje best å komme seg hjemover... ble fort kaldt når sola forsvant. Dagens rute:

Jeg bruker selv 0.5L fra trangia. En drøm å helle med og ikke dramatisk stor. https://www.clasohlson.com/no/Trangia-brenselflaske-med-rød-sikkerhetskork,-0,5-liter/p/31-3389?gad_source=1&gclid=CjwKCAiAiP2tBhBXEiwACslfngEh4MFJ5UeX2LzesuVTRE9J9GdVPU1GPeogtUD99TEqsaGjvocUMxoCKXoQAvD_BwE

Kjekk reservebrenner eller som vannkoker: Fire-Maple FMS-300 Titanium til 249,- https://www.xxl.no/fire-maple-fms-300-titanium-stove-gassbrenner/p/1176367_1_Style Har denne selv, og den er alltid med på langturer som reservebrenner, og bruker den om jeg kun skal koke en kopp med vann for te eller kakao, evt kun koke opp nudler eller Rett i Koppen-supper. Istedenfor å pakke opp hovebrenneren.

Det er en liten forskjell på Rondane superlight 2 og Sarek superlight 2 +. På Sarek er fremste og midtre stang like lang. På rondane er den fremste stanga kortere enn den midtre. Sarek har derfor litt bedre takhøyde og plass i forteltet. Det er fortsatt å få tak i på enkelte XXL butikker : https://www.xxl.no/helsport-sarek-superlight-2-camp-tomannstelt-bla/p/1113359_1_Style Jeg kjøpte meg sarek superlight 2 + her om dagen. Ser fram til å prøve det til sommeren

Sikkert greit ja, men kan lønne seg å sjekke prisjakt før du handler. Ser ikke hvilken shop du er i, men minner om Fjellsport. XXL har samme 25-4UL settet til 699,-. https://www.prisjakt.no/product.php?p=317178

Virker dette som en grei plass å starte? (Så at mange like non stick pannen, så tenkte p teste den før jeg evt kjøper en i duossal)

Jeg har en Osprey Skarab 22 som har vært sykle-til-jobben-sekk, handlesekk osv i 3-4 år (250-300 bruksdager i året). Den fins også i 30 og 34 liter. Den er like god som ny. Tidligere sekker jeg har hatt til dette bruket har etter hvert gitt seg i sømmer/innfestinger til skulderstropper, og at "strammerne" blir dårligere. Utrolig god kvalitet. Den har også netting og "eggeskallmønster" i ryggen som gir god lufting. Har også en litt større Helsport Snota som av og til blir med på butikken. På den går glidelåsene helt rundt på siden, men jeg finner egentlig ikke det så praktisk, for jeg må uansett ha sekken stående når jeg pakker for å få alt det tyngste nederst (og det er gjerne begrenset plass ved kassa..).

Hei, Denne imponerte til butikkbruk. https://www.xxl.no/lundhags-jomlen-25-dagstursekk-svart/p/1224049_2_Style Ikke godt bæresystem men plass i sekken gjør at man får med ganske mye mer enn man trodde. Tykt stoff i tillegg. Kjøpte den på tilbud til 200 nok. Har blitt fruens favoritt til jobb og handling. Tore

Sekk er det eneste fornuftige 😁 Jeg har en gammel Mammut Xeron Shake 30 (som er helt ulik Mammut Xeron 30) - ganske firkanta i fasongen og med glidelåsåpning som går langt ned på sidene. Fin til "vanlig" handletur, litt for liten til en storhandel - da bruker jeg heller en storsekk, så får jeg heller se ut som skogstroll på bytur... Men det ser ikke ut til at Shake er i salg lenger. Kanskje se på en "håndbagasjesekk" à la (tilfeldig valgt) Thule Subterra Travel 34L? Har ingen erfaring med dem selv, men sånne sekker pleier å være firkanta i fasongen og ha stor og god åpning. https://www.prisjakt.no/product.php?p=4104761

Jeg hadde planlagt at bikkja og jeg skulle på en liten telttur fra lørdag til søndag i "bakgården". "Bakgården" vil si Vestre Slidre statsallmenning, og jeg tok utgangspunkt i å starte turen fra Kvislasyndin. Når det nærmet seg helgen ble værutsiktene dårligere og dårligere for lørdagen med plussgrader, stiv kuling med storm i kastene, og etterhvert regn. Jeg så på Yr.no at frem til tolv ville været være nokså greit, så jeg planla å få dratt tidlig slik at alt var på plass før det verste været skulle starte. Jeg hadde også store planer om å få pilket litt disse dagene. Men sånn gikk det da altså ikke. Det startet med at jeg ikke fikk pakket og ordnet ting før på lørdag, så avgangen ble 11.30 i stedet for. På vei opp på fjellet måtte jeg ligge bak brøyteren siden det føyka så voldsomt over veien. Når jeg endelig fikk parkert, pakket ut og gjort klar pulk og hund, og skulle til å koble på taudraget, så var det ikke noe taudrag der, det var jo hjemme koblet på dekkene. Ja, ja, da var det inn med bikkja og alt utstyret, kjøre hjem og hente taudraget. Heldigvis er det ikke lengre tur enn maks 20 minutter. Ca. 13.30 var jeg endelig klar for å begynne å gå, men da hadde vinden tatt seg opp betraktelig (jeg fikk senere vite at noen hadde målt høyeste vind i området til å være 30 m/s.), så det ble en røff tur ned til dit jeg hadde tenkt å slå leir med mye vind og storm i kastene, pulk som gikk rundt flere ganger, vind som nesten veltet meg, men vi kom da oss ned og fant en nokså lun plass å slå opp teltet. I tillegg til mye vind måtte jo selvfølgelig glidelåsen på min Arcteryx SV Alpha gå i stykker for andre gang, noe som forsåvidt ikke passet så bra syntes jeg. Kvaliteten på YKK glidelåser har jeg forresten dårlig erfaring med. Før jeg kjøpte denne Arcteryx jakka, så hadde jeg en Norrøna skalljakke som jeg også måtte bytte glidelås på to ganger. Den tredje gangen ga jeg den opp, og håpet at Arcteryx ville være bedre, men neida. Når jeg slo opp teltet, begynte det å regne så både dunjakke, isolasjonsbuksa og skallklærne ble klissblaute, men etterhvert var teltet oppe og sikret så da fikk vi endelig kommet oss inn. Da var jeg både sliten, kald og sulten, og veldig klar for middag. Etter å ha skiftet klær skulle jeg sette igang primusen for å kunne koke vann og etterhvert få litt varme i teltet, men selvfølgelig så var brenneren lekk og jeg klarte ikke å få den tett (det lekker mellom pumpa og o-ringen og spesielt når det blir trykk på den), så da måtte den utgå. Heldigvis hadde jeg fortsatt varmt vann i termosen så jeg fikk da ordnet både middag og en kopp kakao, men frokosten skulle det bli verre med da jeg var avhengig av å få kokt vann for å kunne lage frokost. Frokosten ble derfor noen biter sjokolade og litt tørket kjøtt. Etter å ha kost meg med sjokolade og podcast med Randulf og Bengt-Are, så var det tid for kvelden. Etter en relativt god natts søvn med lite vind, så våknet vi til en nokså lun, men overskyet dag. Desverre ble det ikke noe isfiske på meg. Jeg så det var meldt dårligere vær utover dagen og jeg måtte komme meg hjem å få i meg noe skikkelig mat. Turen hjem var veldig lite dramatisk og egentlig bare fin. Snøføret på fjellet varierte veldig fra nesten ingenting, til isbelagt skare og snødybde på over meteren. PXL_20240127_132144903.mp4

Tur i vinden innover Grytttjønna osv. fra Imingfjell denne helgen. Jeg var sent fremme på fredagskvelden så teltet ble ikke slått opp mange kilometerne fra bilen. Faktisk bare noen meter av vinterstengte fjellveien 2814. Tanken var å klemme inn ca 30km i fjellet for helgen, men med mye meldt vind, med kast opp mot 22-23m/s var jeg ikke supermotivert for en lang skitur inn i fjellene, og prioriterte heller et sikkert teltoppsett ved Nedre Gryttjønnan mens det var rolig nok og dagslyset var på. Jeg angrer grovt på vindmuren jeg bygde, og burde nok heller bare stolt på teltet. Det føyket mye, men muren sørget spesielt for en turbulent føyke som tettet både bakre og fremre ventilasjonsluker, og det som kunne vært en svært tørr teltopplevelse pga mye vind ble istedenfor en supervåt søndag morgen 🤡. Det hjalp heller ikke at temperaturen lå rundt 0. I det minste fikk jeg i hvert fall tidenes medvind over Sønstevann på vei til bilen i dag. Litt nytt utstyr var med - Blant annet ny Sea to Summit Alpha kjele og Fjellpulken "teltpose" 200. Ganske fornøyd med begge 👍 Stemningsfotos: