Søk i nettsamfunnet

Litt inn på fordeler med waxless igjen: På tur i går var det ordentlig våt og drit snø som klabbet opp fellene skikkelig. Det viser seg å være da waxless skinner som best. Fellene ble dratt av og jeg gikk ca 15 km i stigende terreng resten av dagen uten noe under skia. Litt tungt i enkelte bakker hvor festet slapp litt, men bedre enn å gå med store klumper på fellene hele dagen.

Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:

Jeg har sydd en teltpose selv og har noen klare tanker om design -og materialvalg om jeg skulle gjort det på nytt. Tror jeg laget en post på dette til og med. Herm etter de beste (Helsport, Hilleberg, Barents) det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Mål teltstengene når de er teipet og legg til ca 40 cm på lengden. Støtter de som nevner en vid åpning. Av materialer er det viktig at teltet glir lett inn, og da er det silikonbelagte stoffer som gjelder. Jeg ville valgt 40D silnylon til 80% av teltposen, og skjøtet på et stoff i ca tykkelse 210D i enden og åpningen hvor det er mye slitasje. Lager du hele posen i et PU-belagt stoff vil teltet «henge seg fast» i stoffet siden PU er litt sticky.

Om du ej dricker okokt Glaciär vatten ska det gå bra och max några + 20 kg hellre ned mot 15 kg om du ej är vältränad. Mat finns att köpa på flera ställen även möjligt till att köpa middag bland annat på Strandhaug.

Man trenger færre fluer enn de ca 20 boksene jeg har :-). Som kjent står ikke trær stille, men strekker seg etter fluene, så noe svinn blir det. Slitestyke avhenger veldig av type mænstre. Forslag under er svært slitesterke. Dersom du vil forsøke å imitere det som klekker forselår jeg å starte med noen få mønstre for ørret/røye/harr. Valg er også personlige, så andre vil velge anneledes , og i det øyeblikket noen forslår noe vil andre si at noe mangler. Tørr: Stor vårflue: Streaking caddis. Også god som streamer, og som generell atraktor. Kan stripes. Liten vårflue: Rakkelhanen. Døgnflue dun (voksen insekt på vannet): The Usual # 10 - 18. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/03/24/ Mygg tørr: Griffits gnat med snøharefot i løkke i stedet for hackle. Våt: Pheasan tail nymfe: #12 - 18 Hareøre: #8-16 Etter hvert vil mange oppdage spesielle fiskesituasjoner som krever andre mønstre. For meg: Airhead tidlig på seseongen, svømmende myggpuppe, døgnis klekker og en egen boks for Bornholm, egen boks for NZ, etc.

Jeg har to litt ulike hæler. Venstre fot sitter som støpt i mine alfa sko mens høyre fot passer ikke like godt. Det er kun ved trekking av pulk jeg kan merke noe av trykk eller gnagsår. Har prøvd et par andre BC sko å der har problemet enten vært likt eller verre. Så de alfa skoa er de beste jeg har hatt så langt. Fjellski sko er relativt stive, foten sitter også låst til en bevegelse så jeg tror dette er grunnen til at det ikke er uvanlig at folk opplever plager under bruk. Spesielt hvis det trekkes en pulk. Har lenge siklet på nye skisko som Alfa Polar med ullkartanker. Prisen er avskrekkende og de blir muligens for varme når været ikke er grisekaldt. Min tanke er at doble ullsokker og en tykk ullkartank inne i skoen kan løse mange slike problemer. Hvis jeg bruker dampsperreposen er så å si alle mine problemer borte. Kan trekke fælt tunge pulker over mange timer uten at det blir et problem. Men skjønner igjen at dette ikke er løsningen for absolutt alle. Det finnes et produkt som heter 3M Reston. Fryktelig dyre greier! Jeg har vurdert å skaffe til veie en bit av dette så jeg kunne ha testet hvordan det er å lage en trykkavlasting på hælen. https://www.apotek1.no/produkter/3m-reston-selvklebende-skumputer-5stk-979740p

Er tom for rensa bensin og prøve å få tak i Primus eller Coleman som jeg kun har brukt til fyring med min Nova brenner. Men disse to er svært vanskelig å få tak, er jeg heldig for jeg tak i flaske eller to. Tenkte å teste biltema sin, men den var utsolgt og det tar noen timer å kjøre frem og tilbake til nærmeste biltema. Har ubegrena tilgang til Alkylatbensin 4T fra Aspen. Den selges på 3 forskjellige steder her jeg bor. Er denne god nok for dere som har studert og testa Alkylatbensin 4T fra biltema etc? Skal på langtur og må ha 5-6 liter med bensin. Funker dette, så gidder jeg ikke å stresse med å få tak i Primus eller Coleman sin rensa bensin. https://www.westsystem.no/produkt/aspen-alkylatbensin-4takt-5-liter/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI1IaC-qaqhAMV5gqiAx0KlgBWEAQYAiABEgJRYfD_BwE https://www.aspen.se/siteassets/produktblad/se/204000se---produktblad_aspen_2_aspen_4_2020-02.pdf

Hmm, kan altså vare snø der oppe den tiden? 35 kilo. Det er en gedigen sekk det at gå med i 14-17 dager. Hva er det for sekk du bruker som klarerd 35 kilo inne i? Jeg har en Alpinist-sekk som skal vare sånn 130 liter eller noe. Når jeg begynte Norge på tvers veide den 30 kilo men da var den stoppfull. Hade ikke kunnet fylle opp denne sekken mer enn dette. Så intressant at vete hva for sekker folk kjør med som klarer så mye som 35-40 kilo. Har tidigere hørt om folk som gått med 35-40 kilo. Men i min sekk får jeg ikke ned så mye tror jeg. Hade nok tenkt gå med telt om jeg tar den turen, siden pengene er litt av et problem. Blir nok Hardangervidda på tvers, denne turen eller eventuellt noen tur i Jämtland i Sverige om det blir dåligt med penger og tid.

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

Hei, eg ser etter ein sekk på 20 + L til raske fjellturer og som er god til å springe med. Turene er normalt gåing og litt springing i fjellet. Har i dag ein osprey talon 11 l og denne er veldig bra men litt liten, så eg vil ha ein større sekk men er usikker på om korleis større sekker er å springe med. Er det nokon av dykk som har god erfaring med sekker i denne str? Har spesifikt sett på: Montane https://www.fjellsport.no/turutstyr/ryggsekker-bager/trenings-og-drikkesekker/montane-trailblazer-lt-20-orion-blue-356-6174?variantId=356-6174&gclid=EAIaIQobChMI1s3hpt3W_wIV18XVCh2x0QDWEAQYAiABEgJPifD_BwE Bergans https://www.bergans.com/no/julegavetips/gaver-til-henne/dame-ryggsekker/y-lightline-fastpack-sm-1-24-dark-shadow-grey-mango-yellow?att=MjRM&gclid=EAIaIQobChMIg8PksN3W_wIVQ83VCh07vg2gEAQYASABEgLlh_D_BwE Osprey https://www.fjellsport.no/merker/osprey/osprey-talon-22-stealth-black?variantId=127-7028&gclid=EAIaIQobChMIwpPEu93W_wIVjguiAx1WEQcGEAQYASABEgIfl_D_BwE

Bruker liner fra Cumulus, veier 80 gram? Bare for å holde posen ren, lite effekt for varme. Til varme er det mer effektivt å ha syntet utenpå dun så holder dunen seg tørr lenger.

Nå bumer jeg gammel tråd men er det fortsatt Primus Omnifuel som "gjelder"? Titta litt på omnifuel II og Optimus Polaris. Skal brukes året rundt da jeg fant ut at rødsprit og gass ikke var sånn kjempemessig rundt 10-15 minus.

Eg tenkte eg skulle bruka tilboda rundt omkring no med den svarte fredagen, til å sjå på vintersovepose til (snart) 13-åringen. Han har ein Helsport Rago Down damepose til tresesongs, men han treng ein eigen vinterpose. Sidan han er enno ikkje har blitt tenåring, så er ikkje ryggen hans av dei lengste. Dvs at han framleis bruker Osprey Ace 50 liter som hovudsekk og der skal sovepose, liggeunderlag, telt, stormkjøken, kle og kosedyr med. Og gjerne litt mat i tillegg. Så no lurte eg på tips til vinterpose til han. Sidan han er liten, så er både volum og vekt avgjerande og eg tenker dunpose. Han har vore på telttur no i helgja i -10 grader med min Mountain Equipment Glacier 1000. Han var varm og god og likte posen. Den posen er på tilbod med 49% rabatt, men er det andre posar eg skal ta med i vurderinga?

Hvis vekt og pakkevolum er et poeng, kan jeg anbefale denne fra Mountain Hardware: https://www.fjellsport.no/merker/mountain-hardwear/mountain-hardwear-lamina-eco-aftm-15f-9c-undyed-reg-x-lh?variantId=136-0378&gclid=EAIaIQobChMI3LL4yITM_gIVEc13Ch1vFAH5EAQYASABEgJXBfD_BwE Den er ikke langt unna 650-dun på både vekt og pakkvolum. Er en smule trang, men varm. Funker bra innenfor temperaturratingen. Fin høstpose. Veldig god glidelås. Følger også med en romslig oppbevaringspose. Leveres kritthvit fra produsenten, men får ganske kjapt en flott gråmelert patina😄

Som flere nevner, forbindelsen til S6 klokka går tregt. Enkelte ganger tar det opp til 10 minutter å få forbindelse og temperaturmåling oppe å gå. Dette er for dårlig. Måleområdet oppgitt fra -20°C til +60°C, skulle helst sett at den gikk litt lavere temperatur.

Åsnes mountain race jr. Og ja, du finn BC-støvlar, men eit like godt alternativ i den alderen er skinnsko til vanlege nnn bindingar.

Har såvidt begynt å se etter fjellski til min sjuåring - hva finnes egentlig med stålkant i ca 140-150 lengde? Og finnes det BC-støvler?

på tilbud nå: https://sportoutlet.no/friluft-&-fritid/lykter/product/115152?c=59 Denne lille lykten har overrasket meg stort, og er nå alltid med i bukselommen eller henger på beltehempen på buksen. Det er helt utrolig hvor ofte man kan få bruk for en slik liten sak, om den er med på kroppen hele tiden, særlig i den mørke årstiden (man skjønner det ikke før man har prøvd). LMNTS Jarle Lommelykt. 17 gram, 200 lumen (turbo). Den tilsvarer Nitecore TIKI, i hovedsak, (det er samme skall og knapp). Sammenlignet med Nitecore sin dyrere lykt har LMNTS Jarle: - litt lavere lysstyrke på maks (turbo) - enklere betjening, og kun èn lysdiode pluss ladeindikator (lyser rødt inntil lading er ferdig). - Jarle har større batterikapasitet - Jarle har USB-C lading (Nitecore har micro-USB, kanskje nyeste har USB-C kan det se ut som). - gJarle har mangnet i hekken, det har ikke Nitecore. Veldig kjekt når man fyller spylervæske f.eks. Jeg har tatt noen runder sort elektrikerteip rundt, det er kjekt å ha hvis man trenger det til noe, og den blir mer behagelig å holde mellom tennene om man skulle trenge det. Karabinen jeg har satt på følger ikke med (kun nøkkelringen er med).

Hei Mange takk for et supert svar. Setter stor pris på det. Jeg selv har drømt om denne turen sikkert i 10-15 år. Nå er jeg nå 71 og tenker det er på tide å få gjordt turen. Vi er to stykker som drar i august. Jeg er 174 cm og tenker på en packraft = 2,70 m. Håper da det er ok plass for ryggsekk og utstyr ellers. Når det gjelder turen dere gjorde, så lurer jeg på vekta på ryggsekken deres? Tenker å kjøpe ny ryggsekk for turen. Har du forslag på god ryggsekk for slik tur med Packraft? Den tyngste etappen blir vel den fra Valldalsvatnet og opp til Holmavatnet. Regner med å ta den etappen med 1 overnatting i Vivassdalen et sted. Lurer på når dere startet fra parkeringsplassen ved Valldalsvatnet, om dere gikk til høyre eller til venstre for elva?

Har hatt endel sekker i mine år med friluftsliv, startet på 80-tallet, og med hånden på hjertet så har jeg aldri hatt en så behagelig sekk som MR Bridger 65. Dette bæresystemet er i en egen klasse. Jeg var ute etter en sekk i 65 liters området og kikket lenge på Gregory Baltaro 65. Det var denne videoen som fikk meg til å ta sjansen på et merke jeg ikke kjente. https://youtu.be/1M-hTOxSH_Q?si=XuiFxRYjmxEfz8fB Etter å ha kjøpt en 40 liter fra Mystery Ranch også, så jeg ikke i tvil om at den 105 literen som Widforss selger vil være en god og solid sekk.

Hei. Nettopp gjennomført en 3 dagers tur i fjellheimen her i Nord med en kompis. Til begges overraskelse veide sekkene over 21kg. Vi hadde selvfølgelig med mye komfort (Cognac og bok😀), men trudde ikke det skulle bli så tungt likevel. Fant fram penn og papir å fant ut av selve basisutstyret (telt, sekk, kokkeleringsutstyr, sovepose, klær, fiskeutstyr, orienteringsutstyr o.l) kom på rundt 15 kg, med utstyr jeg egentlig trudde skulle være lett. Lurer på om jeg på sikt skal erstatte mye med utstyr, omså bare noen hundre gram lettere, for å få ned totalvekten. Det jeg egentlig etterspør her er generelle tips og triks til lettere sekk, samt hvis noen har noen god anbefaling til lett utstyr mottas det med takk. MVH Martin

Mens jeg venter på farsdagen og Skeletool CX ( ) , kan jeg vise multiverktøyet som har reddet flere turer for meg. Og tre ganger har jeg reddet turen for andre med dette (skibindinger, skruer og staver). Dette er ganske lite, veier 95 gram. Ca. 7x3,4x2cm størrelse. Tangen er det beste på dette lille verktøyet, og eneste grunnen til at jeg har likt den såpass bra. Liten, presis, godt og skarpt grep, og overraskende solid for størrelsen og vekten tatt i betraktning. Jeg har ikke vert i nærheten av å knekke verktøyet med vanlig bruk, og den kapper lett vanlig stålstreng (som jeg har brukt for å eks. reparere teleskopstaver, og BC-auto bindinger som mistet knappen). Kniven er veldig liten, 3,5 cm lang egg. Men den kutter teip, tau, plaster, åpner poser og lager "start her" hull for skruer. Jeg har slipt min kniv, det ble meget stor forskjell på hvor skarp kniven er. Den er for liten til å spikke med eller båle med, utover å spisse en pinne til pølsesteking. Den er også for liten til å kappe opp mat og grønnsaker, men kan sikkert brukes i nøden om man ikke har annet. Glem å smøre skiven med den, sløye fisken, eller å bruke den som middagsbestikk. Til det er den for liten. Skrujernene har ganske runde former uten skarpe kanter, men det gjør også at de glipper en del lettere enn hvis de er kvasse. (Victorinox har også flere skrujern som er for lite kvasse, synes jeg). De har allikevel vert gode nok i nøden til å stramme 75mm bindinger som har løsnet, og skru inn gipsskruer i sponplater. Sagen er pitteliten. Eneste bruken jeg kan forestille meg at denne kan brukes til er for å kanskje kappe glassfiberdraget til pulken eller lage spor i annen plast. Boksåpner og flaskeåpner har jeg ikke prøvd. De er veldig små men jeg regner med det fungerer i nøden. Filen er liten. Den biter forsåvidt på mykt metall, men er litt grov og etterlater ikke den beste finishen. På negler og plast er den bra. Tangen må åpnes for å få tilgang til alt verktøyet, og siden den er liten er det litt pirking med neglene for å få ut de små verktøyene. Uansett ett bra og billig alternativ om man ikke trenger/ønsker bedre skrujern, større/kraftigere tang og større/mer tilgjengelig kniv. Mulig denne nedgraderes til å ligge i dagstursekken jeg bruker på toppturer på ski, sammen med det helt essensielle av tilbehør.

Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen

Jeg vet ikke om jeg er den rette til å komme med noen "test" av denne etter noen få netter i telt. Men samtidig er jo dette en billig sak. Det er en liten oppladbar simpel lykt til 259 kroner. Skulle batteriet ryke som skal være et 18650 Lithium batteri så kan man bare bytte det ut med et nytt. Det er ingenting formidabelt slik jeg ser det med denne lykten, men den er allikevel en av dem bedre i mine øyne da dem ikke har lagt vekt på høyest mulig lysstyrke. Den er også veldig liten. En kjekk og hendig sak som ikke koster all verden. Jeg har dog testet den i teltet for å sjekke lyset og på full guffe ble det flombelysning inne i teltet. Alt for sterkt lys til normal bruk. Halverer man lysstyrken vil jeg si lyset var mer normalt. Det betyr i praksis en batterilevetid på rundt 70-80 timer med god belysning. Det betyr at denne trolig ikke trengs å lades om man er på tur en uke eller to. Man kan jo også bruke denne under tarpen som vag belysning etc. Man får campinglykter som er større, dyrere og mer fancy enn denne, men hvor fancy lykt trenger man for å lyse opp teltet?

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.