Søk i nettsamfunnet

Siste uken i juni 2019 skulle jeg, Brorsan og en kamerat gå Lakshol - Rago - Sulitjelma Da vi tredje dagen kom opp på Rago og skulle begynne å rusle sørover mot Sulitjelma så ombestemte vi oss fort. Det var hvitt så langt øyet kunne se, og bare råtten snø. (Temperaturen lå på 3-5 grader og det regnet hver dag) Vi hadde sjanset litt på føret og hadde med brodder i tilfelle vi måtte forsere noe snø/is. Planen var å gå vest for Rágojiegna men det lå snø helt til ned til 900-1000 meter. Av det vi kunne se sør og øst for Rágojiegna så var det bare hvitt der også. Neste gang jeg skal over 1000 meter i Rago, så tenker jeg midten av juli er tidligst. Lite forbehold med snøforholdene selvfølgelig. Nå har de masse snø i nord, så tenker midten av juli også er på grensen, med mindre det skulle komme en skikkelig varmebølge. Bildet er tatt rett vest for Rago toppen. Jeg glemte å ta bilder, men da vi kom opp på knausen til høyre kunne vi se ned på 901 vannet som ligger sørvest for Rago og det snødekket startet allerede der og videre sør/øst over...

Bare for å være tydelig så planlegger dere en tidlig tur utover alle anbefalinger. Fra Sulis er det anbefalt å starte i andre halvdel av juli. Snøen er råtten så ski har jeg liten tro på. Det har vært en snørik vinter i nord med påfyll av snø senest i mai uten at jeg kjenner til lokale forhold. Jeg sov ikke på hytter men tittet innom her og der. Hyttebøkene på turen bar preg av at jeg var blant de første i sesongen. Og det er jo ikke uvanlig at det roer seg fra påske og utover gjennom snøsmeltingen. Turen bar veldig preg av vekslende forhold mellom sommer,vår (påske) og vinter (arktis). 0° om nettene og is på vanna den første delen av turen min fra Sulis var det uaktuelt å fiske. Jeg vet ikke hvor godt kjent dere er og hvor langt dere er kommet med planlegging. Ruta, deler av den har flere navn dere kan søke opp for mer info. Nordkalottleden, Nordkalottruta og Nordlandsruta. Abisko og Padlejanta er jo kjente og bevandra områder, andre er relativt mindre befolket. Fra Ritsem er det jo noen alternativer men dere skriver Abisko da anter jeg Kungsleden? Den verste vadinga er visstnok på vestsiden rundt Akka. Den unngår dere med båt over Akka til Ritsem. Jeg tok heldigvis båt, de som gikk hadde hatt ett mareritt med å bære sekker over hodet i stri strøm. Norge har et veldig nasjonalistisk forhold til sin natur og fjellene men bruer det kan de dessverre ikke og er lite til å stole på på norsk side. Kjent sak dessverre. Med forbehold om at enkelte konkrete bruer kan ha blitt utbedret. Kjekt å spørre om sånt underveis de få man møter på da dette endrer seg fra år til år. Uansett er dette turen dere må ta høyde for dels utfordrende vadinger.. Her er en tråd der jeg etterlyste føreforhold i 2019. Her er en Nederlender som planlegger tur samme året som jeg traff på og gikk delvis parallelt med. Husk solkrem og at sola tar minst like godt bakfra.. Fantastisk tur jeg sku gjerne gått den igjen.

Hei Kort svar herfra, jeg startet fra Sulis 10 juli 2019 og det er i grenseland tidlig når det har vært mye snø. Alt er vel mulig men dette høres ambisiøst ut. Det er store kontraster på bruene, på svensk side er det grei standard men de norske er ubrukelige hvis de ikke er forbedret. Dere er nødt til å ha forsvarlig utstyr til vading. Når jeg gikk var det i grenseland mange steder for hva jeg kunne komme meg over uten risiko for nedkjøling. Her kan dere følge med på snø. https://www.senorge.no/map

Amerikanerne gir ikke ved dørene når det gjelder dette med åpen ild. Tok bilde av dette skiltet oppe i Sierra Nevada, nær Lake Tahoe i 2019. Men så har de hatt noen heftige branner der borte.

Utvalg av bilder fra denne vinteren! Skaffet meg en til hund i slutten av høsten 2021 og min erfaring med polarhund er nokså fersk (siden 2019). Var veldig spent og brukte langtid før jeg kom skikkelig i gang med hundene foran pulken. Turene frem til slutten av februar har i hovedsak vært i å ha med bikkja (ene) på tur, til nå å være på tur med bikkjene. Det vil si forflytning fra A til B og tilbake med bikkjene som drar pulken hele veien. Som har vært en viktig milepæl og grunnen til at jeg ønsket å få meg polarhund 🐕‍🦺 Samtidig få en skikkelig kul tur. Vært veldig usikker på alt. Alt fra hvor langt kan jeg dra, hvordan er terrenget der jeg skal gå, hvor mye kan pulken veie, hvor mye tåler de, hvordan er føre, blir de lei av å trekke, har jeg god nok kontroll osv osv. Hadde hjerte i halsen første gang, har litt erfaring med en hund i fastdrag, men to stk halv ville i line er anna "ball game" Spesielt med en halvrufset hannhund i front på 3-4 metersline + pulk + 3,5 snøre fra pulk til meg. Men det har vært ekstremt morro og ekstremt lærerikt. Alt fra full fres i skogen og i ny spora løyper (tidlig på morgen kvisten, før hytteadelen våkner), hvor jeg har hatt nok med å holde meg fast meg begge henda i snøre og styre pulk. Bånngass ned skogen på vei ned fra fjellet, med håp om at bikkjene må bli slitne snart?? og sette ned tempoet! En episode med fullstendig kaos med pulkvelt, trynings på ski og to bikkjer som forsetter fremover med en langflat mann og velta pulk på slep uten å stoppe. Resultat: at jeg desperat holder meg fast i tre og prøver å få kontroll på bikkjene som desperat skal hilse på en premiesetter (som selvfølgelig er løs). Fikk kontroll, ingen skade skjedd og de fikk så vidt snust på hverandre Men fikk en sur kommentar fra hyttemannen med premiesetteren om jeg må ha bedre kustus på bikkjene mine. Uansett var det morro læll og god erfaring Kjøpt meg et anker som brukes til hundekjøring. Tenkte det var en god ide, beste kjøpet jeg har gjort det siste året... Fikk siste turen denne vinteren i helga, 1000 høydemeter opp og ned og rundt 3 mil +. Drit fin avslutning på vinteren, mange erfaring og tanker som er blitt gjort for denne vinteren. Glede meg til neste vinter allerede nå, selv om kløvsessongen er rundt hjørnet.

Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)

Og jeg har en kompis som bruker svensk værmelding framfor norsk i grensetraktene fordi han mener den er bedre. Testen er gammel, men det med at det er min-maks vind har vel kanskje ikke endret seg. For meg ser det sånn ut. Akkurat her jeg er nå sier storm at det skal være 3-8 m/s kl 21 og yr sier 3 (5) m/s. Det jeg mente er at storm sier at det blir vind ett eller annet sted mellom 3 og 8 m/s (med en eller annen sannsynlighet, veldig ofte pleier det å være 95% konfidens, men det er ikke uvanlig med lavere også, for eksempel 67%, og så vet vi ikke om intervallet gjelder gjennomsnittsvinden eller om det inkluderer vindkast). Yr sier at det blir 3 m/s med 5 m/s i kastene. Hvis det blir 3 m/s (gjennomsnitt) har begge rett. Hvis det blir 5 m/s er storm mer korrekt. Det er ikke så lett å sammenligne når man har oppgitt to forskjellige verdisett. Det blir som å sammenligne epler med bananer. Grunnen til at storm melder min-maks kan være nettopp fordi det vil variere i området alt etter hvor du er, men det kan også være usikkerhet i selve varselet. Eller begge deler. Hva som egentlig er tilfellet vet jeg ikke og det var ikke mye hjelp å få i hjelp-menyen på storm. Det er litt vanskelig å forholde seg til verdier når man ikke vet hva de egentlig representerer. Her er yr lettere å forholde seg til fordi vi vet hva verdiene representerer. Man må egentlig legge max-vind til grunn på utsatte steder når man vurderer vind på storm (men så var det dette med om vind i kastene er inkludert eller ikke)

Artig plan, go nord! Visste ikke at det var noe som het Nordlandsruta men har da tydeligvis gått denne fra Sulis som Nordkalottleden via Narvik til Kilpisjärvi i 2019. Totalt episk uten nedbør å nevne før jeg så bussen komme over vidda i Kilpis med en liten byge.. Ett alternativ til Rago er Sarek som står høyt på min liste., det er like fint på begge sider av grensa! Men Padlejanta er litt vel kjedelig med mye plank og helikoptertrafikk. Jeg gikk med Reinsfjell 2 SL og angrer ikke på det, kansje det er andre ting for deg å oppgradere/spare vekt på? Elsker det teltet. Men mange går jo lettere og da gjerne på hyttene. De fleste jeg møtte på turen i samme "ærend" var utlendinger som pakker lett og er dermed heller ikke særlig rustet til å klare seg. Nordover har ruta enkelte etapper som er drøye dagsetapper å da er man prisgitt værgudene. Utrolig at det går bra når enkelte kommer med et laken med strikkepinner som teltstenger over huet. Dem om det. Hvor sent tenker du å gå. sesongen er kort i nord? Lengde og distanse er jo relativt likt, jeg valgte å satse på en proviantering på turen. Hvis det er noe jeg skulle gjort annerledes så var det mindre etapper og mer ro på turen, litt som Kjell Iver er inne på, blir ikke så mye fisking. Jeg var bestemt på å gå denne distansen og da ble veldig mye av turen brutt ned i km og timer. Husk uansett å legg inn hviledager. Trur jeg endte opp med bare 2, Narvik og store Rosta. Ganske grei første teltplass på turen ovenfor nye fjellstua i Sulis:

Det er mange faktorer som påvirker. Har eller vill tau grave seg ned i kanten av en bresprekk så vil det øke betraktelig hvor mye kraft som trengs. Er personen skadet, eller kan han/hun hjelpe til. (Kan personen klatre opp selv på låst tau vha klemknuter? Har han/hun utstyr og kompetanse til å gjøre det?) osv, osv. Det beste er å kunne ulike løsninger/teknikker, og øve på dem slik at de sitter godt i utførelse, før en situasjon oppstår. Vanskelig å formidle dette temaet over tekst på et forum... Denne her viser hvor lite ekstra utsyr som skal til fra å gå fra en 3:1 talje til 5:1 talje: https://blacksheepadventuresports.com/2016/11/30/petzl-rad-kit-review/ Jeg har valgt Mammut Glacier Cord 6.0 overfor Petzl Rad line pga pris og det er impregnert: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Tauene er pakket i egne tauposer (pakkposer fra jakker) slik Dave Searle beskriver her, tilsvarende for bruk ved redning under kajakkpadling i elv/rock garden: https://blacksheepadventuresports.com/2019/05/03/review-mammut-glacier-cord/ Men det er mye annet som bør kunnes & vurderes rundt ferdsel på bre / skikjøring på bre FØR man også bør kunne redde noen ut fra en bresprekk. Man starter ikke med å lære dette og så annet rundt skiferdsel på bre.

De fleste rottefella 75 mm bindingen mener jeg at du kan ta kabelen og kun bruke på tåbindingen. Kjøpte Voile sin i 2018 og kun brukt tåbindingen og funke fint til å gå med. Testa et par gamle telemark støvler kjøpe billig på nettet, men er alt for tungt og ubehagelig å gå med på lengre turer på flat mark, så jeg kjøpte Svartisen. Disse funka også meget bra i bakken med de gamle Tua skia. Har et par eldre fjellskistøvler jeg gikk med før i tida, testa de på slutten av sesongen i 2019 og det føltes som å gå med mokasiner Har ikke brukt de etter det!

Okey, så for å få det inn med teskje her. Før jeg drar på hytta: 1. Jeg finner ut hvor festesonen er ved hjelp av et A4-ark. 2. Jeg pusser festesonen lett med sandpapir. 3. Jeg smører på litt Swix Polar i festesonen (anbefalt på Asnes.com) (https://www.swixsport.com/no/skismoring/festevoks/v05-polar-hardwax--12-25c-43g/) 4. Jeg varmer det inn med smørejern, og da har jeg grunnvoks nok for hele sesongen (må jeg skrape litt av igjen med sandpapir?) 5. Impregnerer fellene med voks (https://www.fjellsport.no/asnes-colltex-natural-skin-ski-wax-25g-oc.html?nosto=nosto-page-category1-loyal) 6. Jeg varmer inn litt glider i glidesonen (https://www.intersport.no/swix-lf8-rod--4-c-4-c-glider-vintersport-rod/ino.swix.lf08x-18.001.html) Når jeg er på hytta og det er -5 grader gjør jeg dette like før skituren: 1. Jeg bare drar på med litt Swix Blå i festesonen (https://www.fjellsport.no/asnes-colltex-natural-skin-ski-wax-25g-oc.html?nosto=nosto-page-category1-loyal) 2. Jeg smører på litt flytende glider i glidesonen (https://www.xxl.no/swix-hs6-liq-blue-4c-12c-125ml-20-21-flytende-glider/p/1177892_1_style) Hvis jeg skal bruke feller (altså om det er 0-føre eller varmere): 1. Smører på litt flytende impregnering på fellene (https://www.skaugsport.no/produkt/swix-fellerens/) 2. Smører på litt flytende glider på fellene (https://www.xxl.no/swix-hs6-liq-blue-4c-12c-125ml-20-21-flytende-glider/p/1177892_1_style) Som nevnt ovenfor går jeg som regel i oppkjørt løype/spor, iallfall på hytta. Jeg trekker også som regel pulk med ungen bak. Det er kupert terreng, litt opp og litt ned. Har jeg forsått dette riktig? Og må alt dette gjøres, eller har jeg rett og slett lest for mye på forum? Nå er det nesten som om jeg angrer på at jeg ikke bare gikk for smørefrie, hehe...

Jag hade funderat på om tiden med Löpning och vandring var över då allmän läkare ej hittat orsak till muskel problem.(cykla har jag obehindrat kunnat) Men gick till välutbildad sjukgymnast och fick förklarat att man har 3 muskler i vaden och det var den inre som var mitt problem,med tåhävningar i en trappa eller annan upphöjning i några veckor har problemen minskat. Jag har haft problemet ca 4år och ca 2 år har Covid ´hindrat´ mig att gå på ´onödiga´vårdbesök. Fått förslag om salt och mineral tillskott men värden på prover var ok men Natrium på gränsen till lågt då jag viljat hålla ned saltintag av flera orsaker bl binder det mkt vätska i kroppen Men vid tex träning eller vandring på sommaren då man svettas mkt bör man öka salt intag och magnesium som bl finns i gröna grönsaker som jag haft i torkat med på tur fast många utesluter pga ´onödig´vikt då det EJ ger energi som socker och kolhydrater,men fungerar ej musklerna har det ej någon betydelse om du har energi att forsätta att gå och ej ta många raster. På min Abisko 21 tur fick jag ta många ofrivilliga raster och det tog längre tid att gå en viss sträcka,men samtidigt fick jag tagit mer Foto och planerat turen vissa dagar utnaför leder under dagen isf. på kvällen. U.T:(Stavar rekomenderar jag till både träning tex om du ej orkar springa en hel träningstur så med stavar går det lättare och på vandring så kan du hålla ett högre tempo pga frånskjut med armarna samt mindre risk för att snubbla och ramla ssmt i svårare passager tex på snö eller vad eller stenig terräng så är det mkt säkrare,även vid vid branter får du bra stöd då du får ett 3-4 ben/stödpunkt endast ivägen när du måste ta tag i stenar med händerna men då kan man släppa stavarna och de får hänga i remmarna och ev få lite märken av sten.)

Note to self: https://www.tgomagazine.co.uk/review/review-omm-halo-pants/ https://www.fionaoutdoors.co.uk/2019/06/review-omm-halo-pants-and-omm-kamleika-jacket.html

https://www.hengut.no/2018/06/19/oppheng-i-praksis/

Et som har fått god omtale er Anker 21W. Det er effektiv men veier ikke for mye, mener det er litt over 400 gr. MEn tror du kun får kjøpt det fra ANker sin egen side for tiden. Det har jo da ikke inkl powerbank. En omtale om det her https://isakfriluft.com/2019/08/25/test-av-solcellepanel-til-turbruk-anker-powerport-21w/

Vel, dette er jo utrolig enkelt å teste selv da. Jeg har nå gjort det. Jeg dyppet et par hjemmestrikkede ullvotter som holdt romtemperatur (21 °C) i vann som også holdt så og si samme temperatur. Jeg fant ingen hverken økning eller minskning av temperatur, hverken inni eller utenpå votten. Når jeg tok den på meg kan jeg ikke si at det føltes som å ta på seg noe varmt. Det var faktisk heller kaldt til å begynne med, men så ble votten nokså raskt oppvarmet til håndas temperatur inni, og da føltes den ikke kald lenger, men heller ikke varm. Etter noen minutter (mellom 5 og 10) har vottens temperatur begynt å synke, både utenpå og inni. Den er i øyeblikket mellom 18 og 19 grader. Nå vet jeg ikke hva slags ull dette er, men et er vel neppe mer behandlet enn Devold sin ull, heller mindre siden dette er hjemmestrikket av ei ull-nerd (husker ikke om det var samboeren eller venninna hennes). Jeg har noen gamle votter som er strikket av hushjelpa til bestefar (datidens betegnelse på samboer). Bestefar bodde på Helgeland og drev blant annet med fiske og hadde sauer, så de vottene er nok så rett fra sauen som det er mulig å få dem. Finner jeg dem skal jeg prøve med dem også. Men jeg har lite håp om å finne noen forskjell. Håper noen andre kan gjøre samme eksperiment. Det er svært enkelt. Du trenger et par votter, ei litt stor mugge med vann (2 liter?) og et termometer (jeg hadde tre for sikkerhets skyld, to digitale kontakttermometere og et lasertermometer). Det som tar mest tid er å få vannet til å bli sånn nogenlunde lik romtemperaturen. Det blir litt søling med varmt og kaldt vann til blandingen er innenfor det man synes er greit nok (innenfor +/- 0,5 °C?). Så er det bare å dyppe vottene og legge dem på noe. Jeg brukte ei rist for at jeg ikke skulle få tilført/tap av varme fra underlaget, men det går sikkert bra å bare legge dem på en trebenk som holder samme temperatur. Lykke til! Og bevis gjerne at jeg har feil. Temperaturøkningen de målte i rapporten det er lenket til lenger opp er nok reell, men der dreier det seg ikke om å dyppe ulla i vann. Det må skje en kondensering fra fuktig luft (90% fuktighet i eksperimentet) på ull som er tørr (oppbevart i 20% fuktighet i eksperimentet, nokså ekstreme verdier med andre ord, som å gå fra tørrbadstu til regnvær).

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

Dette tror jeg kankje ikke stemmer helt. Vil du ikke få samme virkningen som for en flyvinge? Vinden tvinges til å gå opp og over teltet, noe som gjør at vindens fart øker og dermed trykket vil minske over teltet. Siden trykket på undersiden og inni teltet ikke minsker (kanskje faktisk heller øker hvis det er åpninger inn i teltet) vil du få en kraft oppover som forsøker å rive teltet vekk fra bakken. Jeg mener du kan se det tydelig demonstrert i denne videoen av et Hileber Soulo i sterk vind. Souloen legger seg ikke særlig ned i sterk vind ser det ut til (kanskje avhengig av retning, men når du får den på langs som i videoen). Det at teltet legger seg ned kan kanskje være en fordel i veldig sterk vind, så sant ikke stengene brekker. Jeg har også lest om en ulykke der teltet med en person inni ble løftet av en trombe i fjellet i Sverige og en person utenfor som forsøkte å holde teltet nede, men ble løftet opp og ramlet ned og ble skadet for livet (https://www.arjeplognytt.se/2019/06/20/nannie-fredrikson-om-att-valja-att-leva-vidare/)

Høres ut som en fantastisk tur. Skal du gå alene? Jeg var i Georgia for noen år siden og gikk randonee turer. Mest rundt Mkinvartsveri og til slutt opp på Mount Kazbek på ski. Vi bodde på et slags bed and breakfast hjemme hos en georgisk "bestemor" som serverte fantastisk hjemmelaget mat og vin. Samt noen dager i en hytte på 3600 høydemeter i fjellet, de fleste fjøs har bedre standard.. men til tross for at vi sov rett på treplankene og frøs er det ett av de stedene jeg husker med mest sjarm (hvis du ser på videoen nedenfor er det rommet med alle flaggene på veggene). Generelt vil jeg si Georgia er et flott land, maten er god og folk er stort sett hyggelige. Dog kommer man ikke kjempe langt med engelsk i alle settinger. Men med nikking og smiling kommer man langt. Men ett tips kan jeg gi. Vi avtalte med en guide å møtes klokken 06:00 for å starte en av turene. Han kom klokken 9 og satte seg ned for å spise. Da de fleste av oss var sveitsiske og med et litt annerledes forhold til tid var stemningen litt anspent. Da spurte guiden: "do you know what GMT time is?" Alle av oss var i "ja" leiren.. Guiden svarte "nei nei, GMT is Georgia Maybe Time" og spiste fredfullt frokosten videre. Så bare å ta livet med ro der Hvis du vil see hvordan stemningen var og litt slikt er youtube videoen fra turen nedenfor. Bare å glede seg, Georgia er en reise i tid og kultur. Georgia historie er interessant og fargerik. De har et innslag av alle kulturer og jeg anbefaler virkelig å ta en guided tur i Tiblisi. De har en unik identitet og tilnærming til livet. Guiden mente Georgia har blitt invadert i gjennomsnitt hvert 40 år de siste 2000 årene. Ikke sikker på om det stemmer men bare titt på denne listen av kriger Georgia har vært involvert i https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_wars_involving_Georgia_(country) Derfor har Tiblisi moderne og mest av alt gammel arkitektur med miks av alle verdensdeler. Jeg misunner deg i alle fall!

Garmin Inreach Mini 2, er IPX7 tett. Du kan supplere med vanntett deksel, https://www.garmin.com/nb-NO/p/pn/010-12723-01 Men det ser ut som at du må åpne det vanttette deksle for å aktivere SOS.

Ei vandring i indre deler av Troms med hund, sekk og fiskestang. August 21. Lykke! utinord.blogspot.no

Fikk tak i en skipose med lengde 170 som jeg tenkte å bruke til et helsport fjellheimen 3. https://www.xxl.no/xxl-ski-bag-xxl-xc-jr-170-cm-21-22-svart/p/1190800_1_style I følge helsport sin side er lengste stanga på teltet 330. Tror dere dette vil passe?

Da var det dus for turskildringen som jeg har tenkt lenge på å skrive. Det var de dager, sommeren 2021, jeg hadde min lange sommerferie. 2 måneder hvor jeg kjørte i min gamle yaris oppi nord. Planen var klar. Saltfjellet, og ikke minst, Børgefjell! Børgefjell har vært planlagt siden vinter 2019-2020. Grunnet høy elveføring sommer 2020 måtte vi utsette turen til 2021. Planen var og møtes på majavatn togstasjon fredag 30.juli. Jeg skulle gå turen med min gode venn Kyrre, men han ringte 1 uke i forveien og sa han hadde knekt et ribben. Da fikk det bli solo. Ila juli hadde jeg gått saltfjellet på langs (se turskildring), leid feriehus på Nesna, kjørt til tromsø, senja, og lyngsalpan. Nå var det bare å bunkre opp med mat, fyre madammen på toget til Oslo og hive meg oppover lia. Dag 1 - Grå kveld i simskardet. Det startet med å kjøpe frosne grønnsaker, karbonader og egg. Jeg skulle spise så mye jeg klarte før jeg dro innover. På perrongen til Majavatn stekte jeg 6 karbonader, 6 egg og grønnsaker og spiste med maria. Kl var 17 og toget gikk litt før 18. Det var kanskje 8 grader og vind og oppi heimen var det tåkete og lumskt. Jeg må si jeg gruet meg litt til potensielt 14 dager alene i noenlunde drøy villmark. Jeg hadde dagen før kjøpt mat for 16 dager og pakket sekken. Maria tok toget hjemover og jeg kjørte inn til simskardet. Parkerte, gikk over alt sammen og gikk oppover. Kl var vel kanskje 19.30. Planen var å gå 4km inn og sette opp teltet og starte tidlig. Jeg møtte på et hyggelig par som sa at simskardet åpnet akkurat så der var det bare å ta inn. Jeg kom til simskardet, gikk inn, slengte fra meg, drakk to øl utenfor og merket at det var litt for kjipt å sove i en nyoppusset hytte enn å være i det fri. Det ble for stille og isolert. Jeg pakket sammen kl 21.30 og gikk 1 km lenger opp til en nydelig furu med en kampestein foran. Her var første campen. Det var yr i luften og tåken lå tung i dalen. Dag 2 - Simskardhytta til Simskardvatnet. God natt søvn, tidlig morgen, grått i været men lett til sinns. Spise graut og begi seg oppover. Det må sies at det er svært befriende å gå etter kart og kompass i oversiktlige forhold. Så lenge nesegrevet ikke drar for mye til verken høyre eller venstre. Jeg bega meg oppover og planla å ende på sørsiden av vann. Det blåste godt fra vest så jeg formelig fløy oppover lia. Jeg var i god form og sekk med 30kg var ikke et problem. Jeg satt opp camp i 16 draget. Det var ikke drømmeforhold rundt vannet. En del humpete og vanskelig, men fant noe som dugde. Jeg følte meg alene og fri. Fisken beit ikke selvfølgelig men får skylde på vinden og det kalde været! Dag 3 - Simskardet til Gapsfjella. Etter å ha campet ned og en solid porsjon med havregraut og valnøtter dro jeg sydover mot gapsfjella. Planen var å dra til Ranseren og vurdere hva jeg gjorde derfra. Turen nedover var fabelaktig. Oversiktlig og fint med kvigtinden som hilste hele veien. Etter et par timer måtte Storskavlbekken forseres. Heldigivs var det lav vannføring denne sommeren så den tok jeg uten sko til og med. Lunsjen ble satt til livs her nede. Typisk lunsj for meg er 50gr nøttemiks, 50 gr kokesjokolade, 2 knekkebrød og 4 bixit kjeks. På toppen av gapsfjella var det dystert med litt tåke og regn i luften. Det var vel gjerne bare 5 grader på toppen, maks! Ved vann 1072 var det lite gjestmildt for telt. Men jeg fant en liten stripe med flatt gress, riktig posisjonert mot vinden så jeg var fornøyd. Mener å huske jeg var temmelig sliten da jeg satt opp camp denne kvelden. Brukte Urberg UL 1P med Mackenzie tarp som fortelt. Smørstekt pannebrød til frokost Dag 4 - Gapsfjella Ranseren. Det må ha vært minusgrader på natten siden vannet var blitt flakete i flasken. Men jeg hadde sovet som en stein i steinete landskap. Været var sånn halvveis. Jeg peilet meg mot vannene nedenfor Ratetinden. Da jeg kom til flåfjellet satt jeg fra meg sekken og løp oppover fjellet for å se om det var dekning for å si at jeg levde. På veg ned fant jeg ikke sekken. Jeg brukte en stor poncho med viddemønster som var over sekken. Den var ikke til å finne. Panikken begynte å sette seg men jeg fant sekken etter å rasjonalisere søket. Følte meg temmelig forbanna idiot der. Lunsjen ble inntatt med utsikt over dalen på veg ned til vannene nedenfor Ratetiden. Herrejemini der var det flott! Det bærte videre innover til Ranserbua. Jeg var sliten på dette tidspunktet ved bua. Jeg ville ta en natt her, men det var opptatt. Det så ut som noen skulle bo der over flere dager siden det såg relativt etablert ut. Jeg gikk mot ranseren, tok et dårlig valg hvor jeg gikk over elva og gikk midt mot elva. Det var kjempetabbe. Vanskelig og vått og tungt. Da jeg kom frem til enden var det attpåtil dårlig med teltplasser. Altfor kupert. Men igjen, fant jeg meg noe som dugde, og sovnetsom en stein. Tror jeg gikk nærmere 10 timer denne dagen, nesten uten pauser. Dag 5 - Hviledag´ish Idag var det tid for å hvile. Jeg følte meg bra etter en god frokost og lå under tarpen og smilte. Planen var å forsere elva med dagstursekk og gå langs sørsiden av ranseren og fiske. Bettet var meget dårlig til nå. Det var ingen fisk å få langs ranseren så jeg gikk opp til Monsens famøse navnløse 905 vann på svenskegrensen. Ikke et napp der heller etter 2 timers fiske. Men jaggu var det flott der! Dag 6 - Ranseren store kjukkelvatnet Jeg kan begynne med å si at det var unødvendig å gå dette strekket i ett drag. Det var langt! Samme vei tilbake i det kjipe terrenget fra Ranseren til reingjerdet. Jeg fikk hoppet over og gikk nordover mot Rotnan. Det var fint vær og lettgått terreng. Nydelig opplegg rett og slett. Lunsjen ble inntatt ved Rotnan. Ingen fisk dessverre. Jeg møtte på en liten gjeng som hadde vært ute i 10 dager allerede. De hadde kommet fra tiplingen og sa det ikke var like fint der grunnet ungbjørkeskogen. Jeg fikk sjokolade av dem før vi dro hver vår vei. Jeg fant en fin høydekurve jeg fulgte nord for Reinfjella. Denne holdt jeg hele veien til Store Kjukkelvatnet. Jeg vurderte å slå camp kl 16 på en nydelig flate ved en elv med flott utsikt. Men jeg følte det var for lenge av dagen til å ikke gå mer. Jeg sjekket forsåvidt også Topo GPS kartet i flightmode. Den viste posisjonen min i sanntid selv uten dekning. Der ble jeg overrasket. Ellers brukte jeg kart og kompass hele turen. Det ble en seig camp ved vannet for jeg var skikkelig sliten. Det var ei noen opplagte campesteder. Mange humper og steiner. Sent på kvelden kom det en bande og satt opp camp 50 meter fra meg. Noe overrrasket ble jeg av denne vulgære handingen, men det fikk gå siden de var desperat etter lang marsj. Dag 7 - Store Kjukkelen til kjukkelvassdragan Denne dagens husker jeg som blandt de flotteste på turen. Det var fint vær og jeg var ved godt mot. Jeg vurderte hvor jeg ville angripe de veldige vassdragene lenger vestover. Jeg forstod at det var vanligst å gå på sørsiden av store kjukkelen. Da endte jeg med å gå på nordsiden over passet nord for Lille kjukkelen (fjellet). Denne passasjen var ordnetlig vakker. Jeg fisket selvfølgelig så mye jeg klarte men bettet var der ikke, men dagen idag var varmere, mindre vind og fiskedeltaet var i anmarsj. Da jeg ankom området så jeg vake veldig i et lite vann. Jaggu fikk jeg ikke to fine 400grams ila 10 minutter. Da jeg gikk videre innover tenkte jeg bare at ejg skulle slå meg ned ved første og flotteste campespott. Det endte med at jeg fant et nydelig høydedrag ved et middels stort vann og begynte å fiske. Endte med å få 7 fisk totalt ila 2 timer. Jeg var i himmelen og endelig skulle jeg få oppleve fiskemanien i fjellheimen. Middagen bestod kun av fisk, Jeg kokte kraft av haler og hodene, deretter kokte jeg et par fisk i kraften. I tillegg ble et par biter stekt med smør så ble det med det. kraften drakk jeg til slutt. Jeg hadde mye mer fisk igjen så det ble med til frokosten og middagen dagen etter. Herlig dag og for noen omgivelser! Dag 8 - Kjukkelvatnan til Nedre rørskardvatnet. Dette var opprinnelig tiltenkt å være en hviledag. Jeg våknet og spiste stekt fisk på knekkebrød. Solen skinte men det var ordentlig styrke i vindkastene. Jeg gikk en lengre runde og fisket og hilste på de jeg støtte borti. Etter å ha vadet i elven etter en trøblete forsering tok jeg en kort lunsj i teltet etterfulgt av en noe risky kaffekoking i det lille forteltet. Det blåste slik at jeg trodde duken skulle ta fyr. Klokken var slagen ett og jeg fikk rasten i meg. Jaggu pakket jeg ikke ned og dro nordover. Dette strekket vet jeg ikke hvor langt er men kanskje 15-18km eller noe. Jeg gikk det i rekordfart. Turen var meget fin. Nydelig utsikt, vann, og fjellformasjoner. Da jeg kom frem var jeg dautrøtt. Toro fiskesuppe blandet med potetmos og stekt fisk gjorde susen. Det var nå bare til å legge seg etter å ha lest noen sider i Pan av Knut Hamsun. Dag 9 - Rørskardvatnet - Simskardet. Siste dagen var kommet. Nå skal det sies at jeg hadde mat til en liten uke til åi bagasjen, men tanken på å besøke venner i molde og drikker uendelig med øl var for sterk der og da. Det er rart hvordan en higer etter de trivielle tingene når en er i verdens vakreste natur. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg bare blitt men der og da var det det riktige. Nå var det bare å gå rørskardet rett nord så ender en opp i simskardet. Dette strekket var også helt fantastisk fint. Det er ikke så mye å si annet enn at det var vemodig å avslutte turen. Jeg hadde kost meg gløgg i hjel og oppdaget Børgefjell. Jeg har også lært meg å kjenne at jeg trives best i selskap med andre når jeg er ute. Tilbake skal jeg absolutt og da kanskje oppleve de mer østlige og sydlige delene av nasjonalparken.

Fikk spørsmål av @sneakyowl i forumet hva har du kjøpt nå. Det gjalt dette: Primus Omnifuel + ekstra flaske (muligens traks på feiltilbake til outhnorth da den ikke gjor effekten jeg forventet) Med fare for å bli trekt ut i egen tråd: Har du renset dysen (og bruker riktig dyse selvfølgelig) på brenneren før du vurderer å sende tilbake? Både min Trangia X2 (Primus Multifuel III) og Primus Omnilite Ti måtte dysen renses en runde før de brant optimalt. Flyttet svaret mitt hit, håper det er ok . Saken er at testene mine tilsier at 1 liter vann som holder 17 grader innendørs på en hytte som har rundt 22 grader brukte over 5 minutter og 30 sekunder før det kokte. Primus sier boiltime 1l ca. 2min (nevner ikke forholdene) Jeg kontaktet først PrimusShop (tenkte kanskje i fortvilelsens tilstand at de var Primus i Norge ) De syntes det hørtes rart ut, og ba meg kontakte de jeg hadde kjøpt Primus'en fra, altså OutNorth, kundeservice ba om en beskrivelse av hendelsesforløpet og fikk dette til svar: Usikker på hva dere ønsker bilde av, men vedlagt en videosnutt: https://www.dropbox.com/s/xniq0ctkfts0ps6/2022-01-28%2021.40.18.mp4?dl=0 Når jeg mottok pakken på Torsdag i forrige uke la jeg den i sekken da jeg på fredag skulle på hytta med ny pulk og noe annet utstyr samt for å teste ut den nye brenneren. Om noen uker skal alt ut på en vinter hike. Fredag fyllte jeg litt renset bensin (kjøpt på XXL) i flasken, sirkulerte og ristet litt før jeg tømte dette ut. Deretter fylte jeg flasken, løsnet fuel ledningen fra brenneren og lot det renne ut litt bensin mha trykket i flasken. Deretter skrudde jeg fuel ledningen til brenneren igjen Monterte så dyse 0,37 for bensin. Trykksatte flasken med 20 pump (var fylt til streken) Sjekket for lekasjer Primet med bensin i 3-4 sekunder Tente på Reflekterte over at jeg syntes det var litt lite bensin til forvarmingen, så lot den brenne på lavt trykk før jeg skrudde opp. Hadde blå flamme, kanskje litt gul i tuppene men dette ble gjort ute og det var noe vind. Tok brenneren inn på hytten, forsøkte å prime og fyre opp 2 ganger til, den andre gangen måtte jeg bruke dyse renseren. Fyrte opp igjen og varmet opp vann, dette tok da som sagt lang tid (i forhold til forventningene). Neste dag (lørdag), begynte med å rense dysen, sette trykk på flasken. Tente og snudde flasken for å tømme slangen. Tente på nytt og lar den igjen stå en liten stund på lav effekt før jeg skrur opp. Måler opp 1l vann og varmer opp mens jeg tok tiden. Pakket ned utstyret og sendte mail til Primusshop, som vennlig ba meg kontakte selger 😊 Har etter dette opplyst (etter å ha lest i dette forumet) at det var bare helt i starten jeg opplevde effekt økning når jeg vridde på dyse nålen, jeg kunne vri ganske mye derifra til den stoppet uten at dette endret noe på effekten av brenneren. Forslag på hva som kan gjøres selv er veldig velkomment

Samd i dette. Eg har vore ein del i området men ikkje vore på smørstabbreen sidan 2019. Det skjer mykje med breane våre om dagen. Er uansett tilbakehalden med ferdselsråd på bre om eg ikkje nettopp har vore der. Høyr med lokale eller DNT/Krossbu/Sognefjellshytta om oppdatert informasjon på koss breen var i fjor og koss forholda er i år. Tidlegare har ferdsel på ski etter stikkaløypa tidleg vår vore ok, men det treng ikkje vere regelen og det treng ikkje vere tilfellet lenger.