Søk i nettsamfunnet

Jeg vurderer å gå en vintertur fra Trondheim til Indre Troms og søker etter alle type tips men sliter litt med å sette meg litt inn i noen aspekter. Jeg prøver å finne informasjon både på forumet og andre steder, men er litt vanskelig å sette alt i sammenheng. Jeg har erfaringer med kalde netter, slitsomme turer og hardt vær, men tenker at når jeg skal på en lengre tur burde jeg skaffe så mye informasjon som mulig om hvordan dette skal gå så smertefritt som mulig. På utstyrsfronten må jeg oppgradere en del: Gassbrenner eller annen brenner - jeg har alltid brukt ett stormkjøkken på gass og har klart meg fint med det, selv om det har gått tregt på de kaldeste turene, men tenker jeg burde kjøpe en ny brenner. Er det ufordelaktig å fortsette med gassbrenner på en slik tur med tanke på kuldens innvirkning på gassen? Er det en brenner som er veldig pålitelig og dere kan anbefale? Telt - jeg har på vinterturer brukt ett 4 sesongers tremanns-tubetelt. Av hensyn til vekt og mindre luftvolum å varme opp, tenker jeg å investere i ett nytt telt. Ser at prishoppet fra type Cloud Up med stormduker til mer anerkjente merker er stort. Skjønner at jeg betaler for kvaliteten men kommer ikke over noe telt, som er pålitelig i vinternorge men nødvendigvis ikke er konstruert for en Grønlandstur. Pulk - har kikket på Paris Expedition pulker som er mye billigere enn andre pulker og det virker som at folk synes dette funker bra med taudrag. Jeg er litt skeptisk, siden jeg kun har brukt stive drag (kan nevne at jeg ikke har gått noe særlig mye med pulk). Funker disse godt til en slik tur? Ski og skisko - jeg leser at man burde ha stive skisko når man skal traversere fjellområder. Det gir mening, men har alltid brukt noen veldig myke skinnstøvler som jeg har arva, disse har egentlig aldri vært varm nok. Jeg leter etter ett par sko som passer til å gå langt men samtidig gir meg stabilitet. Jo varmere de er jo bedre, jeg sliter med å være kald på føttene og hadde satt umåtelig stor pris på ett par skisko som faktisk holder meg varm. Jeg har sett på Crispi Svartisen, men hadde vært fint med andre tips, gjerne noen som er billigere, om det finnes. Jeg innser at alt dette blir en investering, men jeg trenger ikke det mest ekstreme eller moderniserte, klart meg fint med det jeg har på turene mine til nå. Hadde sikkert vært interessant å se noen utstyrslister fra lignende turer, og andre tips til en slik tur setter jeg pris på.

Etappe 4, fra Frihetsli til Ritsem (Akkajavre) 9. til 24. august 2015 Overnattinger: Ole Nergård bua (Statskog) Vuomahytta (Troms turlag DNT) Gaskahytta (Troms turlag DNT) Altevannhytta (Troms turlag DNT) Lappjordhytta (Troms turlag DNT) Gapahuken ved Vokterboligen (NOT DNT) Hunddalshytta (NOT DNT) Cunojavrihytta (NOT DNT) 2 netter Cunojohka (telt) Caihnavaggihytta (NOT DNT) Gautelishytta (NOT DNT) Hukejavristugan (STF) Sitasjavre (telt) Ritsem fjellstation (STF) Oppover langs Dividalselva fra Frihetsli, fantastisk fin natur. Det er søndag 9. august, og den 26. dagen på tur. Jeg er på vei oppover langs Dividalselva, og etter å ha passert noen tusen multekart den siste måneden, finner jeg endelig den første modne molta. Bred sti gjennom furuskogen, ingen tvil om at det ferdes en del folk her. Dette er skikkelig urskog, med tørre furutrær på kryss og tvers, og skogbunnen er myk om du tar av fra stia. Til de mest brukte leirplassene har Statskog kjørt inn vedsekker for å bevare furuskogen. Etter ei ukes pause i langturen, har jeg sendt familien sørover igjen og er i ferd med å koble tilbake til turmodus. Det pleier å gå raskt, og jeg gleder meg til noen dager i Øvre Dividal nasjonalpark før jeg skal videre sørover gjennom Narviksfjellene. Støvlene er nysmurte, klærne nyvasket og soveposen luftet. Her i indre Troms er det såpass kort avstand mellom åpne hytter at jeg kommer til å ta de fleste nettene under tak. En lokal gårdbruker i Målselv har gitt meg skyss opp til Frihetsli, og jeg har pekt ut Ole Nergård bua som et passende mål for kvelden. Skulle det være folk der, overnatter jeg i telt eller kan gå videre opp til Dividalshytta. På Ole Nergård bua er det ledig, og jeg har heller ikke møtt folk på turen opp hit fra Frihetsli. Bua ligger der den lå da Monsen/Strømdal feiret julaften her på sin klassiske Norge på langs-tur rundt 1990. Den ligger tett inntil Dividalselva, men er mørk og ganske skitten med vedovnen full av søppel, så jeg fyrer heller opp et kveldsbål på bålplassen utenfor. Det er en nydelig kveld med godvær, og jeg merker at det raskt blir mørkere om nettene nå. Myggen er av en eller annen grunn helt fraværende, og jeg har tatt med tapasrestene fra gårsdagens kveldsmat med familien. Her ved bua er det neppe spist mye oliven, chili og italiensk ost opp gjennom årene, men en gang må være den første. Og bålkaffen smaker som den skal. Vannføringen i elva er god, og det er mange fine kulper. Prøver noen halvhjertede kast med spinner i elva, uten å få kontakt med noe annet enn bunnen. En ny spinner sitter bom fast, og siden jeg ikke er så lysten på kveldsbad, velger jeg å stramme bremsen maks og gå bakover til snøret ryker. 8 gram mindre å bære i morgen. Like greit å vente med fersk fangst til matposen er mer slunken. Med elvesuset som bakgrunnsmusikk, blir det ei god natt i bua. Noen har lagt igjen et Pondus-blad som passende kveldslektyre. Jeg har valgt å vente med hodelykt til jeg får en forsendelse lenger sør, og leser i lyset fra mobiltelefonen. Kveldsbål utenfor Ole Nergård bua. Statskog kjører inn ved til leirplassene for å skjerme furuskogen. Et av målene med turen har vært å finne kroppens naturlige døgnrytme. Jeg våkner som vanlig i sjutida, og er på vei videre før ni. Her lukter det tyri og furuskog, fuglene kvitrer og ivrige ekorn raser opp og ned trestammene. Foreløpig er det ikke så mange moltene som er modne, men jeg spiser de få jeg finner. Hærens Ingeniørkompani har bygget bro over Dividalselva, den har stått i mot vårflommen hvert år siden 1984, så jeg krysser elva og følger Anjavassdalen i retning Vuomajavri og Vuomahytta. Naturen her er vill og fascinerende, med flotte fosser og en dyp elvecanyon. Jeg har alt for meg selv, inntil jeg rundt lunsjtid møter en underlig skrue som lukter britisk lang vei; med krittpipe, hatt og tweedbukse. Han er på langtur i motsatt retning, og forteller meg om en annen underlig fyr på Vuoma; en ung kar som fisker med selvlaget flåte styrt med liner fra land. Jeg kommer til Vuomahytta utpå ettermiddagen, der fiskeren tar i mot med røkt storrøye og et bredt glis. Flåten viser seg å være en liten konstruksjon av vedkubber surret med gaffatape, den fungerer som ei slags oterfjøl der den frakter fluene rundt på vannet, med en tapepatent som løser ut snøret når fisken tar, slik at storfisken kan kjøres fra fluestanga. Ikke så ulikt en plannerboard som man bruker ved trollingfiske fra båt. Flåtefiskeren byr på røkt røye med soppsuppe til forrett. Jeg takker ja til fisken, men er skeptisk til suppa. Det skal vise seg å bli et smart valg. Utpå kvelden får storfiskeren sterke magesmerter, og jeg ser ingen annen utvei enn å ringe AMK i Tromsø fra satelittelefonen. En halvtime etterpå har vi besøk av tre mann i rød kjeledress, de har brukt 24 minutter luftveien fra Tromsø, og tar med soppspiseren og en enorm mengde med pikkpakk. Jeg får drittjobben med å vaske hytta for spy og fiskerester, men er uansett glad for at jeg takket nei til å spise sopp plukket av folk jeg ikke kjenner. Jeg får ikke sove etter litt for mye action, så jeg tar heller en nattlig fisketur, uten at jeg får kontakt med storrøyene i Vuoma. Men de er her, det har jeg sett både denne gangen og da jeg var her på skitur i mars 2015. Luftambulansen bruker akkurat 24 minutter fra Tromsø til Vuomahytta. Soppspiseren kom fra det uten varige mén. Smårøyene i Gaskamus sto i kø for å komme på land. Sprøstekt smaker de nydelig. Turen videre går via Gaskashytta og til Altevannhytta. I elvedraget Gaskkamus vest for Vuoma står smårøyene i kø, jeg får 4 stykker på ti minutter, og kunne antagelig fylt en pose. Småfisken blir med til Gaskahytta, der det blir potetmos og sprøstekt røye til middag. Turen gjennom Gaskasvaggi er flott, med bratte fjellsider og etter hvert utsikt mot Altevannet. Turen gjennom bjørkeskogen langs Altevannet dagen etter er ikke så spennende. Jeg overnatter på Altevannhytta, og har et lite søppelprosjekt. Posen med ikke-brennbart søppel veier et par kilo, etter at jeg måtte ha en skikkelig opprydding etter han som forsvant luftveien fra Vuoma. Jeg har regnet med at det finnes ei søplekasse her hvor det både er båthavn og tett med hytter, men der tar jeg feil. Etter en times kveldsrunde på forgjeves leting etter ei søppelkasse, søker jeg kontakt med et par karer i båthavna som skjønner problemet og tar med søpla. På Altevannhytta er det god mobildekning, så jeg prøver å ringe datteren min på 11. Hun har ikke tid til å snakke med fatteren på tur, sånn er livet… Altevannet. En del myr langs Altevann, klopp i myra gjør livet enklere. Mens turen fra Gaskas til Altevannhytta ble en tretimers transportetappe, er det 25 km videre til Lappjordhytta. Været er ruskete, så jeg er mer innstilt på tak over hodet enn telt. Turen gjennom Salvasvaggi og Lairevaggi mot Lappjord blir en av turens aller friskeste, med kraftig vind, skiftende vær, flotte regnbuer, knallharde regnbyger og nysnø på toppene. Til og med et par minutter med sommervarme når jeg har passert vannskillet, så jeg får samtlige fire årstider på 9 timer, inkludert lunsj i den kombinerte regnponsjoen/vindsekken. Dette er virkelig en dag hvor jeg kjenner at jeg lever, og skydekket beveger seg så raskt at himmelen virker som en time-lapse-film. Jeg møter to godt voksne damer med kurs mot Altevann, men været innbyr ikke til lange samtaler. Da har jeg vel sett rundt ti personer siden jeg startet fra Frihetsli for fem dager siden, så det er ikke folksomt. 4 årstider mellom Altevannet og Lappjordhytta, fjellduken kan like godt være på hele dagen. Langs elva ved Salvasvaggi. Crocksene er gull verdt når jeg skal over elvene. Neglespretten gir seg etter hvert. Lappjordhytta er forøvrig en perle, med flott utsikt mot Torneträsksjøen. Jeg forsøker å overtale en tysker til å skrive seg inn i protokollen og betale 30 kroner i dagsbesøk, siden han har slått rot inne på hytta og nyter godt av varme, gass og andre goder. Jeg liker ikke å leke sheriff, men det må være lov å påminne folk om hvordan det tillitsbaserte systemet til DNT faktisk fungerer. Han forsvinner brummende ut i teltet sitt, og oppfører seg som den rake motsetning til en trivelig sveitser på langtur. Jeg har merket meg navnet, han har ligget en dagsmarsj foran meg på de siste hyttene, og jeg har blitt imponert over den fine tilstanden han forlater hyttene i. Sveitseren bærer med seg et 50 år gammelt speilreflekskamera og bruker fremdeles lysbildefilm og manuell lysmåler. Jeg er imponert, og det blir en lang fotoprat mens vi deler rester av te og hasselnøtter. Han har vært på tur i tre uker uten å proviantere underveis, og jeg skjønner etter hvert at han er vel bevandret i skandinaviske fjell. Jeg henter frem Sarek-kartet, der han har mange råd for ruter og elvekryssinger, råd som jeg skal få stor glede av om et par-tre uker. Et norsk par i sikringshytta er på tur nordover fra Hellemobotn, de forteller at de høyestliggende vannene i Narviksfjellene fremdeles er islagt. Da vet jeg litt om hva jeg har i vente. Det blir første tur i Narviksfjellene for min del, og jeg gleder meg til et enda mer alpint landskap og hytter som ligger høyere i terrenget. Fra Lappjordhytta mot Torneträsksjøen. Sveitseren starter tidlig neste dag, da har han allerede vasket over kjøkkenet og hugget tennved. En flott kongeørn seiler på luftstrømmene nedenfor Lappjordhytta mens jeg nyter morgenkaffe i hytteveggen. Gårsdagens ”all seasons” har kulminert med en skyfri himmel og sommertemperatur, et høytrykk som skal vise seg å bli stabilt liggende over fjellområdene i nord de neste to ukene. Ned mot Torneträsksjøen og grensegata treffer jeg reinsdyr i småflokker, og her møter jeg også glade svensker på dagstur. Mot Bjørkliden legger jeg turen innom rallarkirkegården. Her bygde rallarene malmbanen fra Narvik til Kiruna for et hundreår siden, og hadde neppe tid til å vandre i fjellene for moro skyld. Planen min er å ta ettermiddagstoget fra Bjørkliden til Katterat stasjon, og så fortsette turen inn i Narviksfjellene derfra. Dagens tog er av en eller annen grunn innstilt, men derimot går det en buss til Bjørnfjell, så jeg hiver meg på den. Heldigvis rekker jeg en tur innom landhandelen på jernbanestasjonen, som har elgkjøtt, is, cola, sjokolade og alt jeg ønsker meg. Og et par mellanøl som jeg kan smugle over grensa. Skikkelig harryhandel. Rallarkirkegården ved Bjørkliden. Lanthandelen på Bjørkliden har alt jeg trenger. Bussjåføren fyller hele bussetet og minner meg om de verste skurkene i Kruttrøyk, men han serverer kaffe og 40 år gamle fiskehistorier før han slipper meg av på Bjørnfjell. Derfra følger jeg rallarveien ned mot vokterboligen, som Narvik og omegn turistforening overtok for noen år siden. Den er låst og må bestilles, men NOT har bygget en veldig fin gapahuk 200 meter unna, med flott utsikt. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell og hit gir et imponerende innblikk i et lite stykke jernbanehistorie, det er stupbratt og skilt advarer mot steinblokker som kan komme deisende. Artig tur, jeg er nesten glad for at toget var innstilt. I gapahuken er det tørr ved som gir fyr i bålpanna, og jeg lager ei stor gryte med elgskav, løk, creme fraiche og mye annet godis, pluss en velfortjent svenskeøl mens en rød kveldshimmel varsler om nok en godværsdag i morgen. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell til Katterat er en leksjon i jernbanehistorie. Brua her ble bygget utelukkende for å ha muligheten til å sprenge banen ved et angrep på landet. Nå er banen lagt utenom brua. Takk til NOT for lån av gapahuken ved Vokterboligen. Noen gamle venner sørfra har avtalt å slå følge fra Katterat til Skjomdalen, 4 dager i Narviksfjellene. Jeg har lovet dem møkkavær og en tøff tur med våte elvevadinger, men de har ikke latt seg stoppe, og belønnes med shortsvær hele turen. Narviksfjellene viser seg virkelig fra sin beste side, med et mye mer alpint enn lenger nord. Hyttene er også fine, små, sjarmerende, og i motsetning til i Troms ligger de over bjørkebeltet. Lettgått langs den gamle anleggsveien fra Katterat til Hunddalshytta. Turfølget har med forsyninger til meg, og med tunge sekker velger vi å følge den gamle anleggsveien inn til Hunddalshytta fremfor stien over Langryggen. Hytta ligger virkelig fint til mellom høye fjell, og jeg skjønner at mange toppturentusiaster drar hit om vinteren. Turen derfra til Cunojavri er nærmere to mil, i lettgått og nydelig fjellterreng gjennom Oallavaggi, krydret med et par friske elvevadinger. Jeg har fått litt for høy selvtillit på vadingene og prøver meg på å krysse Oallajohka uten å ta av støvlene. Det går bra på steinene ei stund, helt til jeg går skikkelig på snørra og får ei skikkelig lårhøne, pluss får duppet kameraet i elva. Jeg venter to dager før jeg slår det på igjen, og det fungerer heldigvis som det skal. Lårhøna kjenner jeg i flere uker, som en påminnelse om at elvevadinger er tryggest med crocks på beina, langs bunnen og helst med vadestokk. På Cunojavri er sikringsbua revet, men det er kun et par belgiere i tillegg til oss, så det er plass til alle. Lovende vaking i innsjøen, og ørreten viser seg å være villig. Sprek ørret i halvkilosklassen blir kveldsmat, og vi bestemmer oss for å ta ei natt til på samme plassen. En dagstur med lett sekk til Storsteinshytta og brekanten der oppe er ikke noe dårlig alternativ. Hovedhytta der er låst og må reserveres, mens det er ei lita hytte med gassbluss og to senger. Vi koker te og nyter sola, utsikten er fantastisk med sammenhengende fjellområder mot Kebnekaise-fjellene og i alle himmelretninger. Det blir seint før vi kommer oss ned til Cuno igjen. DNT-hytta ved Cunojavri, virkelig et flott sted. Og med sprek ørret. Denne tomannshytta ved Storsteinsbreen står åpen, mens den større hytta her må reserveres. Det er tirsdag 18. august, og søringene blir hentet ved demningen (Vuostagorzi) øverst i Skjomdalen. Det blir litt for langt å gå til Caihnavaggihytta i dag, så jeg vader noen småelver og tar ei natt i telt ved Cunojohka. Jeg har fått høre at broa over Steinelva er ødelagt, så jeg går lavere i terrenget og vader der elva har delt seg i flere småelver. Møter en lokal fyr med fiskestang, han påstår at han aldri har fått fisk under kiloen her. Jeg har ingenting i mot kilosfisk, og prøver meg først på sildesluk og opphengerflue. Da det ikke fungerer, skifter jeg til favorittsluken, en 12 grams Kulpen fra bambusstengenes tid. Dagens nedtur blir at jeg mister den, og jeg velger heller å gå i hi for hissig mygg. Fire dager med mye folk er akkurat passe, og det er godt å avslutte dagen i teltet med kun elvesuset som selskap. På vei opp mot Caihnavaggi. På andre siden av dette vannet dukket jerven opp. Utrolig mye snø i fjellet til å være 19. august. Neste dag fortsetter jeg mot Caihnavaggihytta. Rett ovenfor vannet en kilometer før hytta (938 moh) blir jeg oppmerksom på et grått dyr som beveger seg raskt i steinura, 3-400 meter unna. Vanskelig å bedømme størrelsen på den lange avstanden, og først tenker jeg at det må være en fjellrev eller kanskje en ulv. Kikkerten avslører imidlertid at det er en reinskalv i fullt driv aleine. Årsaken til hastverket dukker straks opp; en jerv på reinsjakt. Jerven stresser ikke med å komme innpå, det virker som om strategien er å henge på til kalven ikke orker å løpe lenger. Her er oversiktlig med enkelte morenerygger, og jeg ser de flere ganger den neste halvtimen, før de blir borte. Jerven gir seg nok ikke så lett når den først har skilt ut kalven fra flokken, så jeg tipper den kan avslutte jaktdagen med ferskt kjøtt. Caihnavaggi. Klesvaska tørker på en time i godværet. Caihnavaggi får et halvt års forsyninger av gass og ved på et kvarter. Jeg synes Caihnavaggihytta er en av de fineste hytteplassene på turen. Den ligger på akkurat 1000 moh, høyt og åpent i terrenget, ved et lite fjellvann og med bratte fjell rundt, goldt og steinete, og fremdeles med mye snø. Været er utrolig, den siste uka har jeg knapt sett ei sky på himmelen, og jeg vasker tøy som er tørt i sola og vinden på en time. ”Sverige på langs”-Mats dukker plutselig opp fra intet, han startet i Skåne i april og har siden det fått flere tusen følgere på sin turblogg. Artig kar, han forteller at han har brukt Tyvek-kartet som akebrett nedover ei snødekt li, og viser meg kartet som er krøllete, men fremdeles like helt. Jeg spanderer en pose Real turmat på langtursvensken, som vandrer videre nordover mot Treriksrøysa det turen hans avsluttes. Isen går seint i år. Gautelisvannet mot Gautelishytta. De neste dagene i Narviksfjellene blir blant de beste på hele turen, med godvær, daglige bad og et landskap som kan ta pusten fra en. Jeg tar noen avstikkere, fint å forlate den merkede løypa innimellom, legge turen på andre siden av et fjellvann. Flere ganger letter det rype så snart jeg har forlatt stia, så fuglene vet nok godt hvor folk ferdes. Stemningen er god på Gautelishytta, der pensjonistene i NOT snekrer ny bu. De setter garn og lover fisk til frokost, men røya har andre planer. Etter ei natt med mye folk både på Gautelishytta og på Hukejavrestugan (STF), tar jeg av fra stien og følger vannene Kaisejavre og Guojujavri. Det er for varmt å gå midt på dagen, så jeg tar noen timer siesta og bading i samebyen ved Guojujavri, før jeg fisker meg nedover langs Lihtijohka mot Sitasjavri. Der bærer naturen sterkt preg av vannkraftutbygging, med stor demning og svære kraftlinjer i terrenget. Har et håp om skyss de to milene fra Sitas til Ritsem neste dag, men samene har visstnok fått forbud mot å skysse folk. Og den eneste bilen som passerer, gir full gass når jeg forsøker å gi tegn. Så det blir 20 kilometer rask gange på grusvei fram til Ritsem. Fjellstationen ligger ved Akkajavre, med den fjellkjeden Akka som utsiktspunkt mot Sarek. Ritsem bærer et visst preg av å ha blitt bygget som arbeiderkaserne under vannkraftutbygginga, men butikken er åpen, betjeningen trivelig, dusjen har varmt vann, senga er god og jeg får enerom. Ingen vanskelig beslutning å takke ja til rent sengetøy og stort håndkle for 150 svenske kroner. Hviledag er påkrevd, så jeg tar to netter her, før turen fortsetter inn i Sarek. Sein kveld ved Sitasjavre, der kraftutbyggingen har satt sitt preg. No wheel drive ved Akkajaure. Akka, inngangen til Sarek. Utsikt fra Ritsem fjellstation. Blir stadig imponert over folk jeg møter. Ei ung svensk jente har først gått ”Hvita bandet” på ski fra Treriksrøysa til Grøvelsjøen sist vinter, så nordover igjen langs Østersjøen før hun nå skal gå ”Gröna bandet”. Hun har gått hele turen aleine, jeg kjenner at det er mye å strekke seg etter. Men aller best er det å strekke seg i ei god seng og med skikkelig sengetøy, etter 41 dager på tur.

Hei alle sammen. Til vinteren skal jeg på langtur på Svalbard. For dere som kjenner meg litt, så er det kanskje ikke helt uventet at jeg drar av gårde sammen med den faste turkameraten min Jens, og sammen med alle hundene mine. Dette er noe Jens og jeg har jobbet systematisk mot i flere år, og endelig begynner det å nærme seg tid for selve turen. Vår tur og vårt fokus er nok annerledes enn de fleste andres. Vi skal ta oss tid til å oppleve fremfor å oppnå på denne turen, og har kalt turen Langsomt på Svalbard. Dere er hjertelig velkomne til å følge oss på https://langsomt.no/ hvor vi kommer til å dele forberedelsene og gjennomføringen av turen. Gisle

Hei Jeg har noen spørsmål til dere som har gått Svalbard på langs eller vært på annen privat langtur utenfor forvaltningsområdet 10. Hvor mye betalte dere i SAR-forsikring og hvilket forsikringsselvskap brukte dere? Hvem kjørte dere ut nordpå / hentet dere ut, og hva måtte dere legge ut her? Hadde også vært interessant å høre om erfaringer med ruta deres og hva dere hadde med av breutstyr? Kom gjerne med andre erfaringer fra turen også :)

Da er det på tide med en dag for dag tråd igjen. Denne gangen en ca 3 uker lang tur. Planen er å gå fra Holtet/Vassbotten som ligger så langt syd som du kommer i Østfold, samme grad som Kragerø så ca. De med rød ring er søndager. Litt krøll da det er søndager/helligdager og post i butikk er stengt. Har pakket og sendt 4 pakker -poste restane. Dette sendes, men gass kan ikke sendes, så det må jeg orde underveis. Blir mye mat på 3 uker. Men pakker til en dag mindre enn beregnet og kjøper heller det lokalt. Pleier å pakke litt for mye. 1 etappe er fra Holtet og til Halden. Vurderte kyststien også. Noe av ruta er pilegrimsleden. Etappe 2 er Halden - Sarpsborg. Bær er postkontor. Det var det nærmeste symbolet jeg fant i Topokart. Etappe 3 er sarp Askim. Etappe 4 er Askim til ytre Enebakk. Etappe 5 er Ytre Enebakk til Oslo(Veitvet) Etappe 6 er Nordmarka og hjem. Den blir planlagt underveis. Pakker som er sendt eller gjort klare. Konemor har sende jobben. Utstyret er omtrent det som ble brukt på Tyrifjorden rundt turen, har tatt vekk litt luksus. Har ikke med fiskeutstyr, det blir sendt til Enebakk og blir med siste delen. Vekta er med mat for 4 dager og drikke, inkl yttertøy. Tanker før turen: gå rolig ca 1 mil i luftlinje hver dag. Ikke gå ned i vekt, ikke få gangsår. Tar gjerne i mot tips på ruta, første del har jeg fått @Rino Holt Larsen til å se gjennom. Har vel en del spørsmål før start: Blir det mye mygg? Burde ha startet før, men det var nå jeg hadde mulighet. Blir det så tørt at jeg ikke kan bruke jetboilen? Hvordan blir været? For varmt er ikke gøy og gå i. Litt krøll før start. Er avhengig av og rekke bussen fra Halden kl 17.15. Og da må jeg rekke toget, men først buss. Men har alt i bilen og sitter på venteværelse i turtøyet. Og legen er forsinket....

Hei, I løpet av sommeren har jeg planlagt å ta to uker sammenhengende i telt på Hardangervidden, helt alene. Det blir min første ordentlig langtur, så jeg vil gjerne ha noen tips, og tilbakemeldinger på planene mine. Planen er å pakke minst mulig mat, og leve mest mulig av naturen. Fiske blir derfor viktig. Jeg har også sett at det er mulig å koke mose dersom man ikke har andre alternativer, og det er noe jeg synes høres artig ut. Hva annet kan man leve av på vidden? I utgangspunktet har jeg tenkt å ta med meg 8-10 feltrasjoner, og satse på at jeg klarer å skaffe meg mat de resterende dagene. Jeg har spekulert i en rute som tar meg fra Gaustatoppen til Dyranut, men er veldig åpen for andre forslag. Jeg ønsker å få med meg de råeste og vakreste stedene nasjonalparken har å by på. Under følger utkastet jeg har skrevet til pakkelisten min. Punktene som er markert med stjerner, er ting jeg må gå til innkjøp av. Her vil jeg veldig gjerne ha gode produktanbefalinger. Mesteparten av utstyret mitt er veldig light-weight. Teltet, for eksempel, er ikke mer enn 2,3 kg. Tursekken jeg har nå, rommer ikke mer enn 45 liter, så jeg må ha en ny. Hvor stor sekk trenger jeg? Telt/camp Telt Sovepose Liggeunderlag Chair kit Bekledning Ullundertøy, 2 sett Turjakke Turbukse Shorts T-skjorte, merino* Lett regnbukse Poncho Mat Fiskestang + sluker* Sløyekniv* Primus (gass eller rødsprit?)* Flytende margarin Aluminiumsfolie Feltrasjoner, 8-10 Feltbestikk Foldacup Life-straw, flaske* Energigele Chorizo-pølser Annet Multitool* Gnagsårplaster Førstehjelpsutstyr* Magnesiumtenner* Led-pære til teltet Sitteunderlag Kompresjonspose Zalo Svamp Anti-bac Solkrem Tannkrem Tannbørste Powerbank(er) Kart Kompass Tips til pakkelisten ønskes også velkommen!

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

@Anders_G hadde et flott tips om at mange hytter har 12 volt sigarettuttak fra solcelleanlegget, men det tipset druknet desverre i en tråd med ADHD-tempo. Det gjør det mulig å lade div dingser om du har en sigarett til USB lader. Anker Japan-Car Charger Quick Charge 3.0 ble kjøpt inn, da denne har to uttak og Quick Charge 3.0 og 39 Watt. Har gode erfaringer med Anker batteribanker og solcellepanel, satser på at denne har samme kvalitet.

Tenkte at jeg skulle gi dere et lite innblikk i det som kanskje ender opp i en langtur på sykkel. Siden påsken i år ikke skulle tilbringes til fjells har jeg plukket fram sykkelen. Etter å ha blåst av noen års støvlag og pumpet opp dekkene bar det ut på veien. Siden været var bra på den første turen hadde jeg ikledd meg den korte sykkelbuksa med passe tjukk padding. Turen gikk på flat fin vei og var ikke lenger enn ca 20 km. Oppsummert etter å ha steget av sykkelen hjemme: 1, Utrolig deilig at turen ikke var lengre. 2, Jeg er adskillig tjukkere enn paddingen. 3, Jeg følte gleden av å sykle igjen. En naturlig konsekvens av disse første 20 kilometer er selvfølgelig at langtur på sykkel har poppet opp som en god idé. Men, og det er viktig, noen tilpasninger må til. Jeg ønsker å endre forholdene i punkt 1 og 2 slik at punkt 3 blir uforandret. Ja, hvor vanskelig kan det egentlig være?, tenkte jeg og dukket enda lenger inn i klesskapet. Helt innerst fant jeg trøya og klubb buksa fra den gang jeg var aktiv (i styret) i sykkelklubben. Denne bib buksa bestilte jeg med ekstra tjukk padding og har aldri angret ett sekund, unntatt alle de ganger jeg ikke sitter på sykkelen. Jeg er over middels svai i ryggen og med ekstra tjukk padding og ekstra tjukk mage går jeg Donald, ja han tegneserie figuren altså, en høy gang. Nå hadde det selvfølgelig vært på sin plass med et bilde, men jeg har ennå, til tross for alderen et snev av selvinnsikt. Det det derimot blir bilder av, ja kanskje allerede senere i dag, er noen oppgradering på sykkelen sånn i håp om å bedre komforten på en langtur. Til tross for at Donald drakten helt klart rørte ved noe i punkt 1 skjønte jeg at dette ikke bare ville koste svette og tårer. Så etter noen flere turer på 20-25 km ble jeg nødt til bruke noen kroner også. Mer om dette senere for nå sier fruen at vi må handle inn for de neste Påskedagene.

Halvveis i Norge på langs har jeg nå gått lei av sakte vekttap, og ønsker å klare å proppe i meg litt mer kalorier slik at jeg kan holde vekta sånn nogenlunde, men helst uten at sekken blir nevneverdig tyngre. Jeg er av den meget storspiste typen: en gutt på 20 år som til vanlig må spise 2500-3000 kcal/dag for å holde vekta. På langtur med dager på litt under 3 mil i snitt blir dette gjerne 4-5000 kcal/dag på meg Så langt har 3 dl havregrøt til frokost, 4-5 skiver logan til lunsj og en hel torogryte til middag holdt meg mett og gående. (det legges naturligvis klumper med smør i alle måltider) Det jeg lurer på er om noen har andre gode råd til mat jeg bære på som helst er lettere enn torogryter med kjøtt. (hvis noen tenker å foreslå real, kan jeg svare med at det for det første ikke selges på vanlig matbutikk, men for det andre spiser jeg ikke drytech med mindre jeg må!) Det viktigste blir nesten kaloriinnhold, for jeg har nok krydder med meg til at det kan smake godt nok uansett

Her inne brukes begrepet langtur. I sykling blir vel turer på 15-20 mil regnet som langtur. Det vil si turer på 5-7 timer. De som jogger/løper er det vel nok med 10 km for å kalle det langtur. Men slik det blir brukt her inne er langtur - turer over en ukes varighet. Hvor tung sekken/antall høydemeter er har ikke noe å si, går du fra hytte til hytte telles det ikke som langtur. Hva oppfatter dere at skal til for å kalle de langtur? Svar med deres egen defenisjon, Ikke andres, da det ikke finnes noen fasit.

Han fyren her er er på en bitteliten langtur. Nordkapp til Cape Agulhas, eller fra nord i Europa til syd i Afrika. Bare innom vestligste punkt i Europa også for moro skyld. 30.000 km vandring. https://www.facebook.com/profile.php?id=100008365867112&lst=812170034%3A100008365867112%3A1530606753

Kople barnepulk med Fjllpulken Xplorer 168 Min første post her inne. Tenkte jeg skulle legge ut litt info om mine erfaringer og løsninger knyttet til forberedelser med det å dra på langtur på vinteren i fjellet med barn og utstyr. Spesifikt gjelder det valg av pulk og modifisering av to pulker sammen for å kunne få med seg avkom OG alt utstyr for 2 måneder. 1. Jeg har lekt med flere løsninger for overnevnte problemstilling. Jeg har i tillegg til barnepulk fra Fjellpulken også en Thule sykkelvogn som kan gjøres om til pulk. Fordelen er at barnet kommer opp fra bakken og er godt kapslet inne. Også mer plass om man slenger på vanntttbagger inne i vognen (dersom du har toseter), samt 2 stk vanntettposer bakpå. Mer plass altså enn Fjellpulken. Etter samtale med en som selger Thule ble det fort klart at mine bekymringer ble bekreftet; galskap var konklusjonen. Den vil ikke tåle påkjenningene som en slik tur gir. Forkastet ideen og søkte inspirasjon. Fant en link her inne om en far som koplet på en mindre transport pulk bak barnepulken. (Finner ikke linken nå dessverre). Etter en del sparring med bla Fjellpulken ble dette løsningen også for meg. Men jeg skal på lengre tur og trengte derfor mer plass. Her kommer en beskrivelse av hva jeg gjorde av modifiseringer. 2. Xplorer har tre festepunkter til draget i motsetningen til tur varianten Xcountry (som er største med 144). Jeg trengte større. Det innebærer at «søsterfeste»/koplingen man kan kjøpe fra Fjellpulken til å kople to pulker sammen ikke passer. (Fungerer bare medio fester). Jeg freste derfor ut poppnaglene til det midterste feste og limte på gaffatape. 3. Målte nøye opp festepunktet for de to feste dingsene som jeg monterte på baksiden av barnepulken. Pass på at selve koplet er i vater. Og husk å få det sentrert naturligvis. Vipps, du har nå et vogntog av en pulk😁

Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda. I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå. Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også. Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del. Langtur på sykkel sommeren 2017 Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017. Det starter med en drøm. Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer. Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste. Og drømmen nå, er langtur på sykkel. Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her. Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. Turstart, dag 1. 25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo. Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg. Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter. På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått. Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue. Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen. Fortsettelse følger...

Heisann! Jeg og en kompis planlegger en måneds villmarkseventyr med packraft gjennom Nord Finland. Vi vurderer å starte selve padle-eventyret i elven Repojoki så langt mot norskegrensen det går. Jeg ser for meg vi kommer til å fly til enten Tromsø/Alta, og lurer på følgende: Er det noen der ute som har erfaringer med å komme seg til Kalmankaltio i Finland med offentlig transport/lokale helter e.l.? Jeg ser for meg første steg blir å ta seg mot Hetta i Nord Finland (Mulig buss fra kautokeino?) for deretter å gå for taxi/lokale helter. =)

Har du vært i Tyskland, Saxony for langtur? Malerveien er basert på kulturhistorie av Kunst. Tallrike kunstnere tok seg opp over malerveien - en turvei i Elbsandsteingebirge. Caspar David Friedrich brukte motiver fra Bastei i sitt bilde Felsenpartie im Elbsandsteingebirge. Dette er mitt julkaleder innlegg. Regler: Å sove ute, ingen bålbrenning, bare kjøkkenutstyr, og bare liggeunderlag pluss puse. Drikkevann bare fra kilder eller fra elver. Og minst 3 til 4 mil per dag. Det var kjempe flott med nesten UL-ryggsekken: 13 kg hel inklusiv Planlaget var 5 dager med temperaturen -1 / +2 grader og ett dag regn. Vi begynte turen i byen Wehlen, 40 km øst fra Dresden og gikk over Festning Königstein og Squirl, til Pfaffenstein. Ikke så værst med 2.4 mil og 5 timer med pauser. Etter 12 timer pause med lukket øyene gikk reise videre. Så lang så mulig. Og vann fra hunde-kilden var fantastisk Andre dagen gikk vi helt sti sørsida elva, ganske lang ser GPSen. Med 1200 hm opp og 600 ned og 3.2 mil. Trede dag gikk vi hele nord-vest side og hadde faktisk blå himmelen. Vi bestemmte oss etter 8 timer at vi er nok frisk å gå i mørketida til en stor vegg av naturlig sandsein som heter Teufelsmauer. Der var vi over natt i nasjonalparkens "boofe". Detter er steder med tillatelse til sove ute i parken. Det var lengste tur idag med 4.2 mil. 4. dag kommet vi til fine plass som heter Brand. På tysk betyr Brand å har mye Øl- tørst. Deretter gikk vi igjen 1000 hm opp og 300 ned med 3.6 min . 5. dag litt våt været men ganske var med 6 grader, når vi kommet opp til turiststedet nummer 1 : BASTEI. - etter 1.6 mil vi kommet til start igjen og fyllte 15 mil - 150 km TAKK for turen!

Ja da er filmen fra årets langtur på sykkel ferdig. Jeg sier det med en gang: jeg har et ActionCam som ikke takler "action" og et videokamera som ikke likte ristingen i styreveska og dermed tok stabilisatoren kvelden. Resultatet er helt tydelig på filmen. Jeg er relativt god på planlegging og ofte sies det at det er halve turen. Så også for meg, men når jeg planlegger som om jeg var 26 og ikke 62 går ikke alt som planlagt. Som en forsmak på en senere turrapport legger jeg ut filmen først.

Er det noen som har gått til fots/med ski til Ryssland fra Norge, via Sverige og Finland?

Fikk en Lundhags V12 da jeg var 14 år gammel. Har siden blitt mye breiere i skuldrene og skulder reimen presser mot nakken og skaper ubehag. Trenger ny tursekk til langturer hvor jeg bærer mat og drikke, telt/lavvu, fiskeutstyr, reserve klær, sovepose, liggeunderlag, skudd, rype og fisk. Sekken må kunne justeres i rygghøyde og skulderbredde. Skulle hatt en ryggsekk som er over 90 liter i volum som har plass til det jeg trenger, som er brei i skuldrene og kan løfte over 30kg. Jeg er en 16 år gammel gutt som er 175 cm og jeg har fått veldig store skuldre etter jeg fikk sekken. Har sett på ryggsekkene Norrøna recon pack 125l, Bergans powerframe og Bergans Alpinist. Lurte på om noen av dem er til og anbefale, eller om det er bedre utvalg av sekker. Mvh, Endre

2017 er et faktum enten vi liker det eller ikke, for meg er det utelukkende forbundet med glede. Dette er året det virkelig skal bli turmenneske av denne brøddeigen av en mann. Drømmen er å gå Sylan iløpet av sommeren, for de som ikke vet hva det er så starter denne turen på Stjørdal i Midt Norge og strekker seg 120km østover mot sverige. Det jeg ønsker er rett og slett tips til ruter som er bedre enn andre, ting å se underveis (Dere skjønner hva jeg sikter til, ikke ikoniske restauranter etc ). DNT legger opp til at denne turen skal ta 7dager men skriver også at den er krevende, bør jeg da som ikke er vant med lange distanser og stortsett bare har hatt 1 eller 2 netter ute om gangen legge opp til å bruke 8-9dager? Mat på turen, turen sies å være en hytte til hytte tur hvor det er både ubetjente men også betjente hytter. Hvor mye mat ville dere regnet utenom det man spiser på hyttene? Som dere sikkert skjønner så er jeg HELT fersk på dette området og søker egentlig da hjelp til det meste, alt fra antall t skjorter som bør være med til om det er Melkesjokolade eller Stratos som er best motivasjon når du er sliten.

Hei, Jeg kunne tenke meg å legge ut på en lengre tur neste sommerferie, helst med telt. Er i god fysisk form, men sliter litt med høydeskrekk, og føler dette begrenser turmulighetene mine en del. Har gått mye tur i fjellet, men høydeskrekken har blitt verre de siste årene, og svært bratte partier blir et problem. Jeg tenkte derfor jeg skulle spørre om noen har et forslag til en turrute som kan strekke seg over flere dager, samtidig som man slipper de verste høydeurfordringene? Takk på forhånd

Oppover fin bilvei et stykke Denne dagen ble det en tur av den lange sorten, hele 22 km og 1068 høydemeter. Egentlig hadde jeg tenkt å bare gå opp til toppen av trappene ved Prestholtseter, men så tenkte jeg likesågodt at jeg skulle ta turen innom hytta til avdøde filosof Arne D.E. Næss – Tvergastein. Skal du gå denne turen så beregn å bruke hele dagen, det går lett 7-8 timer på runden med pauser. Det er stort sett merket hele veien, noen få unntak som alikevel ikke gjør det vanskelig å finne frem. Sjekk gjerne værmeldinga før du går denne turen, været på fjellet kan skifte fort så ikke gå om du er usikker. Link til turen på UT.no Sjekk flere av mine turer på Norhike Hallingskarvet Vestover mot Haugastøl Østover med Prestholtseter der inne Prestholtseter – verdt et besøk! Flotte trapper oppover Her stopper de fleste, jeg går videre Enorm utsikt østover, jeg sitter litt nedenfor Prestholtvarden på toppen Nedover ved Eimefonni Sørover mot Ustaoset Hytta Tvergastein Utsikten sørover fra Tvergastein

Årets sommertur er nå over, og nå sitter vi igjen med en rekke minner og erfaringer fra turen som gav oss 373 km mer under beina. Hvert år går vi Norge på langs etapper, startet i 2013 med Finnskogleden som første mål. I hovedsak prøver vi å følge Grensesømmen med noen egne tvister. I år startet turen fra Vauldalen som ligger i Røros kommune, nesten helt inntil Svenskegrensen. Det var der vi avsluttet turen i fjor. Sekken føltes overkommelige med sine omtrentlige 24 kg. Turen var en fantastisk opplevelse, på både godt og vondt. Vi fikk utfordret oss selv, og følt på det å mestre mange aspekter med å leve og vandre i naturen. Historiene og opplevelse fra turen vil vi nå legge ut på bloggen vår (grensedager). Første dagbokinnlegg; Avgårde fra Røros var vi rundt 13.40 med depotsjef Lasse som stabil sjåfør. Både sau, reinsdyr, trege svensker og en sliten syklist så vi mest vi suste mot grensen. Når vi nærmet oss Vauldalen kunne vi skimte Vigelfjellet i nord, og område i hadde gått i året før i sør. Lasse slapp oss av ved veien og vi trasket av gårde etter å ha sagt ha det til sjåføren. Første stopp var 100 meter etter starten for å prøve å legge ut en snap og et Facebook innlegg for å vise at turen var startet . Neste stopp etter det igjen var 150 meter for å smøre oss med solkrem. Når vi kom til Grevsjøen, hadde vi gått 2, 5 km, da måtte føtter og skuldre hvile. Tre sykler så stod fint plassert langs stien. Eierne av syklene traff vi i løp av dagen. Ei i turfølget hadde bodd mange år på Sørlandet, verden er ikke så stor. Ikke lenge etter så vi turens tre første ryper. Før vi kunne slå opp teltet for første gang, måtte vi ta fram vadeskoene og passere en svær elv. Ok, ikke så svær, men var litt strøm i den. Det klarte vi fint med litt røde legger etter det kalde vannet. Nå ligger vi i ny teltet og hører fuglene synge og regnet piske mot teltduken.