Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'hund'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Info fra ledelsen
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Åpne hytter
    • Transport eller frakt
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Product Groups

  • Støttemedlem
  • Annonse
  • test

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Fant 61 resultater

  1. anderskristensen

    hundene deres i bilder

    Tenkte å sette i gang en tråd der forumets medlemmar kan legge ut bilder av hunden(e) sine i friluftsøyemed. Vedlagt: grønlandshunden Harry, med en velfortjent pust i bakken etter ei økt med kløven under en tolvdagers tur på prins Karls forland (svalbard) sommeren 2015.
  2. Tinfoilhat

    Tabletter mot huggorm med på tur?

    Jeg har alltid dratt på tur uten motgift mot huggorm da det aldri har vært noe særlig problem med orm til nå, men nå har jeg begynt å lure på om jeg kanskje burde ha tabletter tilgjengelig allikevel. Hunden min har ingen reaksjoner på vepsestikk (hun blir stukket i munn og leppe hver sommer, hun glefser etter veps), men hun begynner å bli gammel og tåler sikkert mindre etter hvert. Hva gjør dere når hundene deres blir bitt av orm? Har dere tabletter tilgjengelig, hvorfor/hvorfor ikke?
  3. frem til
    hi there, my name is stefan and i am living currently in Skåne, Sweden. Ca. 10.-20. July I will be with my dog around Jotunheimen or Hardangervidda touring and I am looking for tips about trekking and friendly people to exchange experiences with! :) Cause my dog is only 8 month old I will not be able to walk great distances, what do you recommend? Feel free to contact me with PM. I speak: swedish, german, english and a bit french. I am looking forward to get in touch! Kindest regards Stefan & Kenjii
  4. Hei, har noen erfaring med å ha med seg hund på Jostedalsbreen? Småttene er jo sprekkområde, så det er det jeg tenker på: Hunden er robust, en grønlandshund, så resten av terrenget passer den bra.
  5. Siv Elisabeth Loe

    Ha med hund på hengekøyetur!

    Hei! Er det noen som har erfaring med å ta med hund(beagel) på hengekøyetur? Helst uten å kjøpe dyrt ekstrautstyr. Skal på tur i helga(slutten av april), og ønsker å lære hunden å sove ute.
  6. EspenL

    TIPS Oppstallingsline

    Var på tur med 2 hunder forleden dag. Testet ut oppstallingsline for å sette hundene på. Dette var genialt! Slipper å tenke på at bikkja surrer seg rundt treet den står i eller tygger over båndet. God plass til å bevege seg på hadde de også! https://handlerimport.no/shop/product/oppstillingswire-2-hunder?tm=nettbutikk&sm=hundeutstyr/oppstillingswire (Får ikke til å legge til bare bildet, legger til link fra Instagram. Wiren er festet mellom to trær med vanlig strammebånd.)
  7. Er det noen i Stavanger område som har en fjellpulken hunde drag til låns i påsken?
  8. Er det noen her som har erfaring med å montere brems eller likende på fjellpulken? Er det komplisert eller krever spesielle verktøy? Finner lite på nettet om denne type montering (masse om barnepulk, men det er ikke det samme). Grunnen til at jeg spør er at jeg vurderer å kjøpe billigere hver for seg og så montere, eller noe dyrere og få den montert. Spørsmålet er om det lønner seg å få det montert. Tips mottas med takk.
  9. Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.
  10. "Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..
  11. Kjetil E.

    Hund som blir bilsyk

    Jeg har en schæfertispe som elsker å gå på tur i fjellet. Men siden jeg bor sønnafor Oslo så blir det til at man må kjøre til det terrenget man skal gå tur i. Bakdelen med dette er at min hund blir så utrolig bilsyk.. Allerede etter få km så er det oppkast og tenners gnissel for henne, og det har ikke blitt bedre med tiden heller.. Er det noen her som har erfaring med hvordan man kan håndtere dette slik at kjøreturen for hunden ikke blir en 300km lang lidelse? Kjetil
  12. Linn Mari

    Fjellski og hund

    Hei! Jeg må kjøpe meg nye ski og nå har jeg tenkt at jeg skal kjøpe meg noe ordentlig og ikke bare noe som er på tilbud på hypermarkedet slik de jeg har var... Etter at jeg anskaffet meg hund har det blitt mange skiturer og jeg har nå brukt opp både de billige skiene og skiskoene. Her jeg bor er det mange muligheter til å gå i oppkjørte spor, både i lysløypa rett utenfor døra og på fjellet, og ettersom jeg ikke er så kjent i fjellet her blir det til at jeg stort sett går i sporene. Men på hjemplassen min er det kun et og annet skuterspor, der er jeg kjent i fjellet og tørr å gå uten spor og jeg elsker det og håper å få gått mye mer der! Derfor tenker jeg at jeg trenger fjellski som går i spor. Men ettersom jeg går med hund og vi fortsatt ikke er helt samstemte på skitur, tenker jeg at stålkant kanskje ikke er spesielt lurt, men uten stålkant i denne bredden da forsvinner valgmulighetene... Har søkt litt og spurt folk jeg kjenner med hund og noen sier at det går så bra med stålkant selv om man har hund, noen filer ned stålkanten og noen har 2 par uten stålkant (1 bredt som flyter og 1 smalt for å bruke i spor) Hva har dere? Og er det noe poeng i fjellski om jeg ikke skal ha av den bredeste sorten? Å siste spørsmål, jeg har 0 peiling på smøring, er da feller eller smørefrie best? Håper noen gidder å hjelpe meg litt
  13. I mi jakt etter eit par smørbare ski utan stålkant, med spenn, og gjerne kortfellesystem, ringte eg til slutt til Åsnes for å klage mi naud Dette etter å ha tråla både bruktmarknad og marknaden elles. Der kunne ei blid dame opplyse meg om to ting; Breidablikk kan ikkje heilt samanliknast med Ingstad, som eg ser vert gjort innimellom, den skal ha hakket meir spenn. Det kjem ei ny ski til neste år, utan stålkant, med meir spenn enn Breidablikk, og noko slankare, om ikkja akkurat ein "kilometerslukar" ala E99 eller Amundsen så i alle fall betre eigna til "kilometer-turar". På spm om spesifikasjonar ville ho ikkje seie for mykje då skia framleis er under utvikling, men i mål ville den kanskje vere noko ala Nansen. Då måtte eg berre skrinlegge heile "klagetalen" min, og seie halleluja i staden. Endeleg ei god allround fjellski utan stålkant, med kortfellesystem. Håpar eg!
  14. På leit etter ei god ski utan stålkant, dukkar denne opp som eit alternativ. https://ronningski.no/produkt/discover-bjork/ Spesifikasjonsmessig er den det meste eg ynskjer meg i ei allround-fjellski, skulle verkeleg ynskje at Åsnes kunne lage noko liknande, med sitt kortfellesystem. At den krev litt ekstra stell er greit, då me er to som er over gjennomsnittet glade i å bruke tid i "bua". Synes eg såg ein del Rønningski til halv pris på g-max i Ålesund her for noko sidan, trur eg må ta ein telefon.
  15. AK74

    Senja på langs

        Og dette møtte meg ned Sør-Heggedalen! Turen til Senjabu ble en meget våt opplevelse. Både på grunn av en meget myrlendt terreng, og det som kom ned fra "oven".  På Senjabu ble det opptørking den ettermiddagen/kvelden og neste dag. Tåka lå langt nedi marka, og det var bare å vente. Klokka ble 17 dagen etter før det var forsvarlig å gå videre.    Den neste etappen gikk gjennom Tromdalen, opp Leirskaret og langs Langdalsvannet før jeg var nede i Kaperdalen like ved tunnellen. Der ble det funnet leirplass. Litt tåke på kveldinga, men et fantastisk lys. En meget fin etappe denne dagen .     Dagen etter våkner jeg til et fantastisk vær. Det er denne etappen jeg er mest spent på, det går rimelig bratt opp mot Istind herfra. Det er absolutt vekta på ryggen som er utfordringa. Men det viser ser at det går overraskende greit. Tungt ja, men kroppen venner seg rimelig kjapt til den ekstra vekta på ryggen. Når en har en polarhund med godt utvikla jaktinstinkt er det ikke spesielt morsomt når en hel flokk med rein kommer loddrett ned fra fjellet og rett mot oss! Men det gikk bra. Merkelig at dem skulle "rushe" rett på oss. Over fjellan i et flott steinterreng før vi fulgte Tverrdalen ned til Sør-Kaperdalen. Litt bratt et kort stykke her. Veien gikk rundt Sør-Kapervannet hvor det ble en god matpause og litt fisking før det bar litt oppover igjen og ned til Ånderdalen. Ganske seint på kvelden når vi kom ned til Åndervannet, og kroppen begynner å kjenne dagens marsj. Fantastisk nydelig nede ved vannet, og jeg må fiske litt før jeg går videre langs vannet og mot statsskogs koie i enden av vannet. Den er opptatt så da går jeg videre til gammen på andre siden av vannet. Trenger skotørk, og blir veldig glad når den er ledig. Utgått, og det er deilig å kunne ta inn på denne fantastisk fine gammen. Morgenen etter våkner jeg til nok en nydelig dag. Kaffen kokes oppe ved bålplassen utenfor gammen mens jeg har en nydelig utsikt mot vannet. Kvalitetstid.   Denne dagen går turen opp fra Ånderdalen i et fantastisk vær. Det er nesten for varmt, i hvert fall for hunden. Men det går greit, siden vi får en bris når vi kommer litt opp i høyden. Nydelig terreng. Sti fra Ånderdalen som går over i et behagelig steinterreng etter hvert.     Jeg går ovenfor Selfjordvannet, og mot Lutvannet. Plutselig kommer en skikkelig kraftig regnskur, men det varer bare kort tid før det klarner igjen. Ved vannkanten blir det en litt lengre mat og kaffepause. Litt fisking. Da jeg skal begynne å pakke sammen, snur jeg meg i retninga der jeg kom fra. Da kommer skodda i ei alvorlig fart innover vannet. Bestemmer meg for å følge vannet en stund, siden det å gå i den tette tåka ikke er et alternativ. Har egentlig tenkt at det bare er å få teltet opp, men plutselig klarner det opp med blå himmel og sol i den retninga jeg skal, så da vandrer jeg lykkelig videre.      Siste teltnatt blir ved Reinlivatnet. En meget fin teltplass ved vannet. Det yrer at liv i vannet og i luften. Vakkert her oppe. Går over en liten knaus, og ser at skodda ligger helt nede i havet. Håper på at den ikke kommer opp i løpet av natta. Får opp telt, og fisker kveldsmat.    Våkner til nok en sommerdag, og det er egentlig ikke noen selvfølge i Nord-Norge. Så heldig jeg er   Ulva er glad i lange rolige formiddager, og nyter det til fulle mens jeg sysler rundt.Denne dagen blir det kaffe og et morgenbad før leiren pakkes, og jeg tar fatt på den siste etappen mot Olaheimen. Det er bare en liten etappe på rundt 7 kilometer til jeg er nede ved Olaheim. Flott fjellterreng i begynnelsen. Deretter er det ned Finnskardet og langs Storbunkevannet. Den siste biten går på grusvei ned til hovedveien. Da var turen unnagjort, men kanskje den mest strabasiøse igjen. Hvordan komme seg til bilen...     Finner ut at det går buss fra Å, så det er bare å lange ut de neste 5 km på asfalt. Det går greit, og hunden får bli med.   Bussen går til Finnsnes, og da er det 3 timer til bussen går videre mot Svartfjell ved Gibostad. Trør fra sentrum, over brua mot Silsand og går et stykke. Det begynner å plaskregne, og vi tar inn i et busskur mens vi venter. Jeg innbiller meg at det er 4 km fra hovedveien og inn til kraftstasjonen der bilen er parkert. Føttene likte ikke asfalten og traskingen langs vei og begynner å bli ganske umotiverte. Det viser seg at det var over mila innover den veien. Men Breitind viste seg fint fram på turen! Tror det er den i hvert fall!   Du verden så glad jeg er når jeg ser bilen. Klokka er blitt 22.45, og det siste drøye mila tok to timer. Det kjennes at det ble nesten 3 mil denne dagen. Ferga er gått, så vi rigger oss i bilen denne siste natta. Kjenner at jeg ikke orker å begynne å lete etter teltplass. Og det fungerer aldeles utmerket med ei natt i bilen i Botnhamn:)   En fantastisk tur er over, og jeg er så utrolig fornøyd. Takk Senja og til min flinke turkompis Ulva  
  16. heipipelerke

    Kløv til hunder som trekker

    Hei! Har noen erfaring med hvordan TOGO-kløven fungerer til hunder som trekker mye mens de kløver? Min turhund er alltid i ekstase når han får på seg kløven fra Non-stop, og når vi legger av gårde høres det ut som han nesten kveles fordi han drar så hardt. Jeg vet at Non-stop-kløven har ganske smal hals, og mener TOGO-kløven har brystreima lenger ned på selve brystet. Stemmer det, og vil det bli bedre for hunden min? Han er forøvrig en kompakt alaska-husky med spiss buk.
  17. Hei. Har en gordon setter på 2 år som ikke vil spise maten sin. Bruker Eukanuba og har brukt det hele tiden. Har vært på ferie en uke, og da var han hos mine foreldre sammen med en annen hund. Så han måtte liksom spise opp slik at den andre hunden ikke skulle få noe. Så han spiste ganske bra før og mens vi var på ferie. Men etter vi har kommet hjem vil han ikke spise tørrforet sitt. Får daglige lange turer. Så han får brukt energien slik at han skal være sulten. Bruker omega3 på foret har gjort det hele tiden. Matet han nettopp med skje da det er lenge siden han har spist ordentlig. Å han vil ha, men spiser ikke av seg selv. 😟 Noen som har erfaring? 🙂
  18. Johnnyboyowitch

    Møte med grevling i hagen

    Jeg er helt ny her på dette forumet og lagde nå en bruker fordi noe litt oppskakende skjedde. Hunden min er en veldig snill og rolig blandingsrase som vi ikke er helt sikre på akkurat hvilken blanding, men han ligner veldig på en buhund, han er svart med hvitt brryst og poter og ser egentlig litt ut som en mini ulv noen ganger. han er 3 år og har hittil ikke noe erfaring med camping ute. I natt sov jeg med bikkja i telt i hagen, jeg prøver å gjøre meg selv og hunden vant med dette. Jeg har selv kommet til punktet hvor jeg nesten har overkommet frykten for gjenferd og monstre i min egen hage. Og i natt bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne prosessen med å gjøre det samme for hunden. (jeg ventet slik at hunden ikke skulle bli påvirket av min frykt). Alt så ut til å gå kjempefint, hunden virket betrygget og i stand til å sove (noe som ikke var tilfellet når jeg prøvde en tid tilbake mens jeg selv var redd). Men midt på natten når det var på vei til å gå fra mørk til litt lysere... sånn 3-ish så ble hunden plutselig veldig bastant på at han måtte ut (skrapte på teltdøra), jeg var litt dum og tenkte at han bare måtte tisse så jeg slapp han ut. Like etter at han slapp ut av teltet hørte jeg noen knurre og bjeffe lyder og ble med en gang nervøs, så jeg plukket opp en kjepp og fløy etter, det viste seg at han hadde merket en grevling i nærheten og drev av å angrep eller jaget dette dyret. Hunden hadde en merkelig oppførsel hvor han hele tiden løp fra grevlingen og i min retning (tror han ville at jeg skulle bli med på å angripe dette dyret...jaktinstinkt?) Jeg fikk heldigvis tak i halsbåndet hans og tok ham med inn i hus igjen, jeg finner ingen skader på ham så det ser ut som alt gikk bra (vet ikke hvordan det går med grevlingen). Etter opplevelsen virker det som han er fornøyd og sover ut på gulvet. Jeg kjenner at jeg ikke kommer til å få sove i natt hvertfall... ble lys våken etter dette Så nå er jeg litt usikker på hvordan jeg skal gå frem med hunden i telt for å unngå at dette skjer igjen, med tanke på at dette sikkert kommer til å bli et problem i skogen. Jeg har ikke tenkt å jakte når jeg er på tur så jeg er veldig usikker på hvordan jeg bør gå frem. Hvis noen har noen tips eller råd så hadde jeg satt stor pris på dette.
  19. Hermes

    Jotunheimen med hund

    Jeg er meldt på Besseggløpet til helgen, men drar til Jotunheimen i morgen, og satser på noen rolige, fine turer i fjellet før det forhåpentligvis smeller og alt klaffer på på lørdagen. Tar med meg hundene min, og pakker sekk og telt i bilen. Kona og noen venner kommer etter på fredag. Frem til da er det kun meg og hundene, og vi kunne tenkt oss en og annen topptur/tur i fjellet. Da er mitt spørsmål til dere: Har dere tips om mindre folksomme fjelltopper, ikke for høye topper (vil gjerne unngå snøen/vått terreng om det lar seg gjøre) og ikke for mye klyving (for hundenes del, men en og annen kneik der vi må ta litt sats går fint, hundene er sprekere enn meg, og jeg anser ikke meg selv for å være i dårlig form heller)? Gode teltplasser, som kan fungere som base? Har gått noen av de mer kjente toppene i Jotunheimen, men er egentlig ikke så kjent, så tar gjerne imot tips om mindre perler!
  20. Hei, Skal gå til innkjøp av et solotelt til meg og bikkja og denne gangen har jeg virkelig lyst på et Hillebergtelt. Det står mellom Unna og Niak. Niak frister nok mest pga vekt og et lite fortelt til matlaging, men er usikker på om det holder til de virkelige rufsete dagene. Teltet skal brukes vår, sommer og høst. Mest under tregrensa, men mulighet for noen viddeturer. Bikkja skal sove inne i teltet. Noen som har kjennskap til disse teltene som kan komme med noen betraktninger? På forhånd takk! Alex
  21. marlenbli

    Turdagboka!

    Tenkte jeg kunne lage meg ei turdagbok, mest for min egen del, slik at jeg kan huske turene mine og for å planlegge nye. Har tilbragt noen netter ute, men vil klassifisere meg selv som fullstendig nybegynner. Til sommeren er det planlagt en tur på ca 20 km i luftlinje, med en overnatting ved et fiskevann. Jobber derfor med å "trene opp" både meg og den ene hunden for turen, da vi omtrent er i like dårlig form Er vant til å gå turer i ulendt terreng med hundene hver dag, vanligvis på mellom 1 og 2 timer. I går var første turen med ryggsekk, ca 7kg. Noe som gikk overraskende greit. Turen var ca 5 km på ski, den minste hunden trakk stort sett hele veien. Snøen var veldig kram etter mildevær den siste tida, og førte til at hund nummer to, som er ca 40 kg gikk gjennom snøen for nesten hvert skritt. En stk utslitt hund når vi kom hjem! I dag blir derfor bare rusletur etter veien før det forhåpentligvis blir ny tur i morgen!
  22. Øyvind Lyshaug

    Ikke turvant familie

    Hei. Vi er en familie på fire med hund, som ønsker å tilbringe en uke eller to i fjellet i sommer. Vi har begrenset økonomi og erfaring. Ønsker tips og råd til gode løsninger. Både angående område, utrustning og andre ting. Finnes det kanskje noen kurs eller lag hvor man kan lære litt? Med vennlig hilsen familie som ønsker seg nærmere naturen.
  23. Sammen med min samboer og min golden retriever har vi tenkt å tilbringe sommeren på en tur på Hardangervidda. Vi har ønsker om å gå denne på tvers eller langs, der vi går fra hytte til hytte. Men, vi har aldri vært på Hardangervidda og er heller ikke så kjent med alle rutene som er mulige å velge. Er det noen her som ønsker å dele turruter over vidda? Helst med avstander fra ca 4-8 timer mellom hyttene og med en turlengde på ca 7-10 dager. Hyttene må være tilrettelagt for hund 🐶 Tusen takk for all hjelp! Vi trenger også tips til logistikk da vi kommer kjørende fra sunnmøre og må komme oss tilbake til startpunkt for å hente bil
  24. Fantemikkel

    Turhund omplasseres (alaska husky)

    Vi har en alaska husky hann som vi vil omplassere til et aktivt og godt hjem. Han er 2 år og av gode trekkhund-linjer. Vokst opp på Vestlandet med fjellturer, snørekjøring, trekking og jogging. Har bodd sammen med én annen hund, der begge har vært familiehunder i en aktiv friluftsfamilie. Har trukket både aleine og i to-spann, inkl. ski og pulk om vinteren. Han har stor iver etter å være med på tur, og er en fin og nysgjerrig turkompis. Han har bodd ute hele sitt liv i hundegård. Kan sove i bur (f.eks. bil) om det trengs. Finner seg fint til rette i lyngen eller i snøen når vi er på tur. Han er vaksinert og chippet, nylig kontrollert hos veterinær. Slank og veier 26 kg. På grunn av endring i familiesituasjon må vi redusere til én hund, og vi ser derfor etter et nytt aktivt hjem til denne. Erfaring med hund kan være en fordel. Han liker når ting er forutsigbart, og kan bli usikker om det blir for mye nytt på én gang. Men når han kjenner seg trygg, er han en trofast, leken og tillitsfull hund. Vi tror han kan gi både glede og drahjelp til ny eier, og være en god turkompis undervegs og rundt bålet om kvelden. Kan hende er det du/dere som skal overta ham? For spørsmål og interesse, ta kontakt på privat melding. Hilsen Fantemikkel
  25. Revseggi

    Hund på buss - erfaringar?

    Hei. Planlegg nokre Hardangervidda-turar til sommaren der det ville vore praktisk for meg og hunden å bruke buss. Les litt rundt på nettet at fleire busselskap ikkje tek imot hund p.g.a. allergiplager hjå andre passasjerar. Dette gjeld visstnok også NOR-WAY Bussekspress som ville vore aktuelt for oss. Nokon her inne som har erfaringar med hund på buss? Mvh Erlend
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.