Søk i nettsamfunnet

Legger ved noen bilder fra en topptur jeg hadde med to arbeidskolleger,dette er i traktene Torfinnstinden og Knutholtstind 9-11/09/05.Dette ble nok den beste turen min sånn på tampen

Har sett litt på hjemmesiden til ITAB klær, virker som om de har et stort utvalg friluftsklær til fornuftige priser (også arbeidsklær). Noen som har erfaringer ? Finnes det norske forhandlere ? Her er hjemmesiden : http://www.idefixteko.se/ Jakka i eksempelet koster 698 kr : Funktion året runt. Vindtät - Vattentät - Andas SVART/grafitgrå, GRÅGRÖN/grafitgrå, MÖRKRÖD/grafitgrå OBS! SVART/grå jacka slut i stl S och XXL. Nya inkommer jan-05 Avancerad skaljacka med brett användningsområde året runt. Vind- och vattentät med bra andasfunktion. Förböjda ärmar. Fast huva med stabil skärm, trevägs justerbar med stretch-inlägg och single-pull-system. Huvan kan även rullas ihop till justerbar krage. Ärmhålsventilation med blixtlås. Justerbara ärmslut och linning. Tvåvägs dragkedja under vindslåar. Fyra bröstfickor; två dolda med blixtlås och två med lock och bälg. Två lägre fickor med blixtlås. Två fickor på ärmen; en med blixtlås och den andra med bälg och lock för telefon eller GPS. Innerficka med blixtlås och två stora nätfickor med resår. Längd som täcker höften. S(44/46), M(48/50), L(52/54), XL(56), XXL(58/60) Matchande byxa: 232-06 Discovery

Eg og ein kamerat var på Austabotntind laurdag. Heilt ut på Store. Me gjekk på ski frå skihytta i Fardalen (Årdalssida), så det vart ein dryg tur med vel 17-1800 høgdemeter alt i alt... Men Å SÅ FANTASTISK! Me sikra heilt frå rapellen ned frå vestre og til topps. Fire snøboltar og eit anker gjorde susen. Me var seint ute pga den lange innmarsjen, men fordi me var godt utstyrt tok me sjansen. Var oppe på Vestre att kl 22, og turen ned til skihytta i Fardalen att var lang. Vart litt tryning i mørket, men hovudlykta gjorde forsåvidt susen. Ein utruleg tur eg kjem til å minnast leeeeenge Var i seng kl 01 med eit STORT smil kring munnen! Tora

Første del av mai 2005 har vært kald på nordvestlandet, kaldere enn de fleste setter pris på. Nordavind og temperaturer på 3-5 grader i lavlandet betyr godt skiføre langt ned i fjellet, selv om datoen viser 19. mai. Grøtet ved Eidsdalen rager 1519m over Synnylvsfjorden, og har flott utsikt til både fjell og fjord. Værutsiktene var usikre, men oppdaterte prognoser rundt kl. 12.00 denne torsdagen gikk på at bygeværet skulle avta utover ettermiddagen og mot kvelden skulle det klarne helt opp. Fredag var det meldt mildere, så det måtte bli nå. Nå eller et annet år. Vi tok sjansen, og dermed var det duket for kveldsbesøk til Grøtet denne mai-dagen. Adkomsten Meg og Geir avtalte å møtes for å rekke 15.50-ferga mellom Linge-Eidsdal. Vi var greit i rute inntil slemmeonkel sto gjemt i ei garasje og slemmeonkel nr 2 huket oss inn på ei lomme lenger framme. Noen kroner fattigere rakk vi greit 16.30-ferga, klar for topptur. Etter en kort tur over fjorden, kjører vi noen kilometer mot Geiranger før vi tar av mot Kilsti og kjører opp til omtrent 500moh. Skiene kan vi ta på 5 min fra parkeringen, og det bærer innover i åpent skogsterreng langs sørøstsida av Kilstivatnet. Nysnøen er sørpe våt og tung å trakke i. Vi runder raskt opp mot Kilstiheia, og føret blir gradvis fastere. På gode 700m ligger flortynn tørrsnø, vi aner noe er i gjære. I alle fall har de dørgendes våte fellene begynt å fryse til…. Mot toppen Oppe på Kilstiheia runder vi inn i nordsida av Grøtet, været er av og på med sol. Det tegner bra, og vi har håp. Geir går foran og vil inn mot noen brattere partier for å lete etter gode snøforhold til returen. I løpet av et par korte minutts gange endrer skiføret seg dramatisk, fra 5cm til 20-30cm av den nydeligste tørrsnøen man kan tenke seg. Og enda har vi ca 5-600m til toppen. Vi durer videre mens fellene kladder fælt i den jevne stigningen opp mot toppen. Et par hundre meter før toppen klarner det fullstendig opp, og det tegner til å bli en fantastisk kveld på Grøtet. Med månen lysende i mot tar vi de siste stegene mot toppen, slakere det siste stykket, før det flater helt ut på toppen. Ventetid På toppen får vi et par minutter i klarværet før bygeskyene legger seg rundt toppartiet, og ikke lenge etter er det lett snø i luften. Den går over, er vi enige om. Ikke lenge etter klarner det litt opp, før det igjen tetner til med mer snø. Sikten er dårligere enn noen gang. Vi venter lenge…. det må da vel klarne igjen ? … Klokka nærmer seg 21, siste frist før vi må ta returen for å rekke 22.30-ferga. Vi har ventet over en time. Med 10-20m sikt og flatt lys tar det tid å komme seg ned fjellet. Håpet begynner å svinne. Magiske øyeblikk Vi har allerede hatt skiene på noen minutter, slukøret, men forberedt på nedturen. I dobbelt forstand. Men da, akkurat da tiltar vinden. Er vi i utkanten av byga?? Litlegrøtet kommer til syne… byga ser ut til å lette…. Ikke lenge etter ser vi også Eidsvatnet nede i dalen, og østfor reiser de stolte Skorene seg rett til himmels. Vi venter, blodpumpa tar fatt og varmen siger ut i kroppen. Sikten er nå tilstrekkelig til at nedturen blir en real opptur!! Vi tar sikte på en markert rygg i nordsida, rundt 25-30 grader, kanskje opp mot 35 grader lengst nede. Jeg legger nedover først, får fart, svinger, ny sving...... stopper opp.... HERLIG. Et minutts stillhet til ære for føret….. Nede på Kilstiheia har vi 3-4cm styresnø, før vi møter frostskorpe på ca 750m. Totalt sett: et av vårens største høydepunkter føremessig. Vi hadde håpet på slikt føre, og fikk det!! Med noen minutter å gå på i forhold til ferga, rekker vi å yte blomstrende frukttrær en oppmerksomhet mens sola lyser opp horisonten. gi, drømmen er ingen drøm lenger.

Laget det til slik at jeg hadde to tau på hver side fremme, som jeg festet med et halvstikk rundt skiene ( ved bindingene), vinden gjorde at det blåste seg opp:) Jeg gjorde akkurat det samme bak, altså festet jeg en tau på hver side til skistavene. Helt greit, men ikke noe telt å ligge i under slike forhold. Jeg måtte besøke noen av de andre ( vi gikk 21 i følge på denne privatturen over Josten) og varme vann og spise middag hos dem:) Et tips: Lag til en ekstra teltstang som du bruker på den andre siden. Da blir det litt bedre "boltreplass" i teltet. Skal du på tur med kajakken, har ihvertfall ikke tyngen noe å si:)

Hele Nordland på langs sommeren 05?? Helsike, da må du kjappe deg! LØP!

(For de uinnvidde er tittelen/floskelen hentet fra Ingstad's Pelsjegerliv.) Det hender man ankommer Jotunheimen sent en fredags kveld og må velge mellom å sove på DNT-hytte, i bilen eller i teltet. Av ren latskap jeg kom på ideen om å droppe teltet og sove under åpen himmel. Nå skal det ikke alltid så mye til for å glede en stakkars byunge. En varm sovepose, et mykt liggeunderlag, under åpen himmel i Jotunheimen, 3-4 minusgrader, niks mygg og knott, rim på grevlingtrekket, såvidt litt vind, ett og annet stjerneskudd, nordlys og en stjernehimmel man bare kan drømme om å se fra sentrum av Oslo… Selv om min egen følte-meg-som-en-millionær-opplevelse var beskjeden i forhold til Ingstads, var jeg tross alt i mitt eget lille paradis fredag kveld. Jeg ville ikke ha byttet dette bort mot selv den mest blodharry overdimensjonerte nouveau-riches-hyttepalass. Selvfølgelig måtte paradiset ta slutt. Etter hvert hørte jeg stemmer og en person nærmet seg i mørket. Hadde jeg ikke ropt ut ville han ha tråkket på meg. Selv ikke de 0,8x2 meterne som jeg la beslag på fikk jeg ha i fred.. Skal legge meg lenger unna parkeringsplassen neste gang. Jeg klager ikke. Lørdagen var utrolig digg på fjellet. :D

Etter en liten oppvarmings og rekognosering på breen fredag, satte seks glade vandrere kursen mot Svellnosbreen lørdag morgen. Vi nådde brefallet som første gruppe ca kl 10.45. Klesskift, og det bar ut i breen. Vi tok oss lett bort til "stuegulvet" som er et flatt parti rett inder der formasjonene i Eventyrisen starter. Her ble det en liten stopp i sola, med litt mat og sjokolade. Med friskt mot la vi avgårde innover i isen. Planen ble til litt etter hvert. Vi hadde fablet om å ta oss gjennom eventyrisen og opp på flata. Den ideen fikk raskt skudd for baugen da vi ikke fant noen løsning fra der vi startet. Vel inne i en stor sprekk var det stopp. Da hadde vi allerede forsert et noe vanskelig punkt. Eneste mulighet var å ta seg videre mot høyere. Etter litt klyving over noen kanter og gjennom noen fantastiske passejer åpnet isen seg og det var forholdsvis enkelt å ta seg ut av isformasjonene og helt til høyre på breen. Derfra gikk turen oppover på oversiden av selve brefallet. Etter et mislykket forsøk på å ta seg tilbake rett over selve eventyrisen (brefallet), ble vi nødt til å gå helt opp på flaten av breen. Sola skinte og det var helt fantastisk utsikt innover breen. Tverråtindene reiste seg majestetisk i vest, rett frem lå Svellnosbrehesten badet i solskinn. Bakenfor skimtet vi Ymelstind. Vi fortsatte mot Tverråtindene da vi fikk merke hvor fort været endrer seg i Jotunheimen i september. i løpet av 10 minutter skiftet været radikalt. Fra sol og vindstille vær til tåke, snø og kuling i kastene. Kompasskurs ble raskt tatt ut mot Solskinnstoppen på vestsiden av brefallet. Snøfokket gjorde at det var vanskelig å se sprekkformasjonene på flaten. Dette førte til et gjennomtråkk, men med strmme tau gikk det fint. Vi nådde solskinnstoppen og tok oss ned snøbakken langs denne. Tok så videre mot høyre etter toppen og ned på fast fjell. Noen skumle langsgående sprekker var det under Solskinnstoppen. Ikke fallsprekker, men brede nok til å trå foten fast i. Vel nede var det av med utstyr og koste ned mot Spiterstulen etter en fantastisk septemberdag på breen. Nedover dalen var det nesten julestemning, med snøfall. Vi nådde teltet ca 18.30. Da ventet en velfortjent øl på Spiterstulen. Stian Skal få lagt ut noen bilder senere...

Fjøsblues i Utladalen. Dette var topp nå i helga, Årdal bluesband spilte skikkelig rå blues og vi fjellfolka digga rått.Noen andre her ute som var oppi dalen nå i helga 24-26-06-05 Været var bra ,kun litt duskregn inneimellom.Litt sur vind men ellers toppers Var oppi dalen der i fjord også vakkert sted med masse flotte topper innover i jotunheimen.Gikk ruta fra parkplass og opp langs fossen.Skikkelig bratt og vått.Fossen var kraftig flott nå.Vi gikk en skikkelig fin runde og inn mot toppen av vettifossen.Denne fossen er helt praktfull så den fra nedsiden i fjor og nå på toppen.Fantastisk ligger den der med sine 275 m i frittt fall.(Nordeuropas høyeste i fritt fall)

Vinteren på vei ja... Synes ikke det er lenge siden den slapp taket i fjellet jeg. Men, det der var ikke mye, og den bør nok ikke bli liggende. Nysnø på toppene skjer jo rett som det er. I fjor hadde vi en flott tur på nordre Knutsholstinder 24. juli i godt sommervær på tørt fjell. Neste morgen var det nysnø ned til 2000 meter. Forøvrig husker jeg september 1996. Var på Austabotntind 21. sept, og nysnø fantes knapt ennå da. Håper på en sånn september til!

Lørdag kveld møtte jeg Erling på Lom. Han hadde hele dagen rast rundt litt lenger vest på MC for å nyte vestlandsnatur, og var nå klar får å få litt sirkulasjon i beina. Jeg hadde foreslått tur til Veobrehesten (2185), Veobretind (2183) og muligens travers av store Memurutind hvis det ble tid og ork til det. De to første toppene skulle vi nå rekke, og det innebar brepasseringer. Særlig bort til Veobrehesten var jeg spent på breen. Den hadde jeg studert i fjor høst fra Veotinder, og lagt merke til den enorme bregleppa sør på breen. Søndag morgen kjørte vi fra Lom i/på hver vår doning. På veien til Spiterstulen ble det et nært møte med skogens konge. 2 elger hoppet over veien foran bilen min (Erling like bak), mens en tredje nølte og ombestemte seg da den så oss. Fornuftig elg det, som vet å passe seg for trafikken! Litt før kl 7 la vi av gårde fra Spiterstulen. Det ble sti nesten til foten av Heillstugubreen (som var helt avsmeltet nederst). I flott vær tok vi fatt på den lange ura opp til Veoskaret, og lagde base camp der breen begynner nord for søre Leirhø (2110). Litt mat og drikke ble det, før vi tok på sele og bandt oss inn i tauet. Veobrehesten Bregleppa åpenbarte seg med en gang. Den var enorm rett bortenfor der vi satt, men noen meter lenger ned sluttet den og det eneste som syntes var små revner i snøen. Var dette skummel snøbro, eller rett og slett ufarlige sprekker i snøen? Vi fant en passering mellom revnene og listet oss over etter sondering med breøksa først. Joda, ved nærmere øyesyn så det nokså trygt ut . Videre kom en bratt snøbakke, som førte oss ned i brebassenget sør for Veobrehesten. Der vi trasket innunder den mektige østveggen på Leirhø, prøvde vi å finne beste vei til topps. Eggen opp fra vest (mot Leirhø) så overkommelig ut, men noen spor som vi gikk i på breen, ledet oppover en snøfonn som strakte seg nesten helt opp litt til høyre (øst) for toppen. Vi valgte til slutt å følge disse sporene og kløv opp på fjell med særdeles god friksjon til var på eggen rett øst for toppen. Herfra så toppen svært luftig ut! Spesielt var det også å sitte på et fjell som var så rødt av rust. Nesten hele Veobrehesten er knall rød, og noe som er minst like fasinerende når man kommer fra sør, er et belte med mørkt fjell som stiger opp fra breen og helt opp på østtoppen. Veobrehesten er en av de mest morsomme og kanskje den mest merkverdige toppen i Jotunheimen. Vel, der hvor fonna nådde nesten helt opp satte vi igjen sekkene, og tok med fotoapparat og tau. Å følge eggen til topps var helt uaktuelt. Svære steiner lå stablet på vippen. Rart de fortsatt lå der. I stedet traverserte vi under toppunktet og litt vestover til en hylle. Opp en kløft med dårlig fotfeste nederst, men brukbart fingertak. Med friksjonen som hjelp dro vi oss opp der og kløv lett til toppblokka. Så var det stopp! Toppblokka hadde jeg lest om. Den skulle være nærmest umulig å komme opp med fjellsko og uten tau/slynger. Og for vår del stemte det bra. Vi strakte armene så lange de var, og fortsatt manglet vi en halv meter til bøttetaket på toppen av blokka. Det var ingen annen utvei enn å lage lasso på tauet og få slengt det opp så det festet seg. Det gikk, jeg dro meg opp i tauet til jeg nådde bøttetaket. Med noen sprell (godt ikke Morten fikk se dette også ) satt jeg der på drøye kvadraten. Snakk om luftig topp! Erling var fornøyd med å ta på toppunktet og var ikke like ivrig etter å danse rundt varden. Noen bilder ble selvsagt tatt, og da Erling rakte meg kameraet sitt tok jeg av meg solbrillene og la de pent ved varden. Men skulle jeg ta de med igjen? Neeeida! Vi kom oss tilbake til sekkene igjen, og nå ville jeg bort på østtoppen. Jeg ville prøve å følge eggen over 2 mindre hammere til nabotoppen i øst, mens Erling fant en mindre utsatt vei lenger ned i sørsiden hvor han traverserte bort til skaret før østtoppen. Det var når jeg var halvveis mot dette skaret det plutselig slo meg: Hvor er solbrillene mine? Rask gjennomgang av de siste hendelser konkluderte med at de måtte ligge igjen på toppblokka. Selvsagt! For en dust! De måtte jeg nesten ha. Jeg kløv tilbake med tauet over skuldrene. Ny lasso ble laget, og ved å knyte løkker nedenfor lagde jeg en taustige og kom greit opp sånn at jeg nådde solbrillene. 2 toppbesøk fikk holde i dag! Jeg kom meg ned til skaret før østtoppen med litt utsatt klyving og aking. En overhengende hammer ble rundet på sørsiden. I skaret der satt Erling og slappet av i solen. Der skulle han fortsatt sitte og se på meg klyve videre. Eggen opp til østtoppen var litt utsatt, men meget fast med gode tak, og veldig kort. Morsom liten egg! Vi kom oss ned til breen igjen ved å gå mer rett ned i sørsiden fra skaret. Mye løsgods nedover. I samme spor gikk vi tilbake til base camp nord for 2110. Veobretind Før vi kom ned til Veoskaret, ville Erling svinge oppom ”grushaugen” 2110, som han kalte den. Og den er ikke akkurat imponerende nei. Den var fort gjort. Fra Veoskaret gikk vi i tau igjen over til skaret vest for Veobretinden. Og det er nok lurt! Her skjulte breen flere småsprekker (10-50 cm brede). Vi fulgte et ferskt spor, og de som hadde gått der før oss hadde tydeligvis tråkket igjennom, om enn ikke faretruende nedi. Den var for smal til det. På vei tilbake tråkket jeg også nedi med et bein, og hørte ”klunk, klunk” da snø og is forsvant nedover. Den var også for smal til å romme en person, men dog. Veobretind ble besteget via den laaange vestryggen, den føltes i hvert fall svært lang. Joda, vi begynte å bli slitne. På vei tilbake til Veoskaret kom noen lette regndrypp. Det hadde vært vekslende, med sol av og til, men først nå kom bygene. Ura ned fra Veoskaret mot Heillstugubreen ble tung. Bare noen korte snøfonner ga noe gratis. Godt slitne ankom vi Spiterstulen litt før kl 21, etter 14 timer på tur. Takk til Erling for turfølget, og for en flott og spennende tur!

Fire menn i 20-årene fra Sandefjord kan vente seg det politiet kaller en kraftig bot for ulovlig snøskuterkjøring i Vinje kommune i Telemark. http://www.dagbladet.no/2015/03/21/nyheter/innenriks/snoskuterkjoring/38332871/

"Den enkle gåturen" bedriver vi så og si hver dag, hundene og jeg. Vi bor slik til at vi aldri behøver å bruke bilen til slike turer her oppe øverst i Songdalen kommune i Vest-Agder. Her er et eksempel på en slik tur (lørdag 21. mars), kopiert fra min Facebookoppdatering samme kveld: Dagens tur ble litt lenger enn vi pleier. Startet som vanlig hjemmefra, slik at slapp å bruke bil. Og hvorfor skulle vi nå sette oss i en bil og kjøre til et annet sted når vi tross alt bor midt i et sted med utrolig mange fine turmuligheter? Videre gikk turen via gamle Eikeli gård og ned til Mannflå og Mandalselva. Der ble den lille rødspritbrenneren vår plukket fram, og kaffen kom på kok. Så ble det kjeks for hunder til hundene, og sjokoladekjeks til mor. Og kaffe med noe godt i. Ja, for vi hadde med oss ei lita lommelerke denne gang. Så bestemte vi oss for å følge veien langs elva et stykke, før vi ruslet rolig langs hovedveien over heia og ned til Breivoll. Derfra var det bare å traske hovedveien hjem til hula vår igjen. Det er faktisk ganske langt å gå den runda. Med innlagte kaffepauser, tissepauser, jakte på mus i veikanten (Neros Buhunds spesialitet), kjefte opp et ekorn og et rådyr og en tiur, litt røykepause med noko attåt, og sånn bortetter, så brukte vi sånn omtrent syv timer. Men du verden så koselig!!

Tittel på filmen: ENOUGHNESS: Restoring Balance to the Economy Kategori: Gode friluftsvideoer fra andre Lagt til: 08 mars 2015 - 21:50 Hr Av: Dalegudbrand Kort beskrivelse: Miljøvern/konsumerisme View Video

Jeg oppretter en ny tråd for Høstens fotokonkurranse. Frist for innsendelse av bilder for blir 21 November. Bildene må være tatt i perioden 5 september til 21 November. Tema for bildet er Høst. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Bør være over 1MB Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 2 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best Når avstemningen kjøres blir resultatet skjult frem til avstemningen er ferdig (om teknisk finner ut av det . For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Premie i Høstens konkurranse blir førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene som premie. Kommer tilbake med mer info der. Andrepremien blir 24 pakker Real Turmat

Den varmaste perioden etter siste istid, Dvs ca 11000 år var for omtrent 8000-6000 år siden. Etter dette tyder alle data i noreg på at gjennomsnittstemperaturen har falle ganske jamnt med botn i perioden 1600 til 1900 ( lille istid). Så til tross for at jorda mottek mindre solinnstråling så har temperaturen stige jamnt siden 1880. Høgare temperatur er lik meir nedbør. Berre siden 1980 har nedbøren i Hordaland auka med 21 % og det er i gjennomsnitt 42 fleire nedbørsdagar i året, så ting var litt betre i gamle dagar.

Gå heller for en god gammel Hiker 111. Finner du en i god stand har du bunnsolid brenner i årevis. Alternativt en Optimus 00/Radius 21/Høvik 41 eller lignende, som veier litt mindre og er vel så pålitelig.

Helt riktig. Men prisingen i nettbutikken er uten mva hvis du velger å få varen sendt til Norge. Ellers er prisingen i nettbutikken med moms inkludert (21% eller 25%), og de sender ikke momsfritt til Sverige eller Danmark heller.

Turrapport fra dag 21 på turen (tyfon-dagen): Ihwaryeong - Mungyeongeup: Tarjei

Enkelt og greit: Shimano Beastmaster, 270 lang. Kommer i flere forskjellige klasser med tanke på slukvekt. Har selv en 3-14gram, som har funket utmerket, men angrer på at jeg ikke kjøpte den i 7-21 gram, evnt 10-30gram. Men en i 7-21gram burde dekke behovet ditt her!

I serien "Mange lumens pr krone" og kraftige lykter har du: http://www.xxl.no/sykkel/utstyr-til-syklisten/kraftige-multisportlykter/magicshine-mj-858-1000-sykkel-multisportlykt/p/1104885_1_style Samt "verstingen": http://pages.ebay.com/link/?nav=item.view&alt=web&id=131208180335 Under tollfri grense! Disse bruker jeg til jobbsyling og ski, når jeg vil ha mer enn nok lys. Skigåere som klarer seg med månelyset setter ikke pris på å møte slike lykter...Led-lenser 7.2 brukes til alt annet.... "Verstingen" har litt stort lyktehode til jogging og store hodebevegelser. Sammenligning av noen kraftige og dyre lykter (Polar 7000 er "verstingen"- billig) http://teleskiers.blogspot.no/2013/10/normal-0-21-false-false-false-da-ja-x.html

Har nettopp diskutert fiskeutstyr med naboen. Han er på jakt etter et lettspinn sett til å ha med på fjellturer. For to dager siden kunne han opplyse at XXL og G-Max på Forus syd for Stavanger hadde salg på fiskeutstyr. Jeg vet ikke om dette også gjelder andre steder, men du kan jo sjekke. Når disse butikkene har salg på fiskeutstyr så har jeg selv opplevd å få utstyr til halv pris. Ellers angående vektklasse på stang til sjøørret. Ser at Lompa nevner vekt helt ned mot 3 gr. Dette mener jeg er for lett til sjøørret. Dette fisket foregår jo ofte langs sjøen, strender og svaberg, og da kan det være en fordel med noe kraftigere utstyr. Selv bruker jeg en Kinetic Discovery 10' stang med slukvekt 20 - 60 gr. Snelle Tica GD 3559. Dette utstyret passer meg bra til dette fisket, men jeg anbefaler ikke samme utstyret for deg. Verken snella eller ringene tåler sjøvann spesielt godt, og spolen på snella har, etter kun et par års bruk, stygge korrosjonsmerker på spolen. Ringene på stange er ikke heller like blanke lenger og dette kommer av at snøret drar med seg litt saltvann og når dette tørker så ligger saltet igjen og tærer på metallet. Jeg har også hatt en lettspinn stang av samme merket, men den knakk tuppen av under en fjelltur. Så fikk jeg ny i butikken, men denne holdt bare et par sesonger før den øverste delen knakk i tre deler. Jeg har et par Shimano beastmaster stenger og de er jeg veldig godt fornøyd med. Men disse har jeg kun brukt i ferskvann. Har sjekket litt på nettet og fant denne som så ganske ok. ut. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Fiskesett/Haspelsett/Berkley-Phazer-10-6-20-50-Cardinal-SX60-Sj%C3%B8-Laks-combo149102-p0000132061 Denne snella har bremsen på toppen av spolen. Dette gir en mindre og lettere snelle enn hvis den sitter under snella. Om du liker det ene eller det andre er vel en vanesak, men jeg liker best at bremsen sitter på spolen på de små snellene, men når du kommer til denne vektklassen så synes jeg at det stort sett er det samme hvor den sitter. Jeg bruker stort sett lange slanke sluker som f.eks. Tobis fra Jensen i forskjellige farger, men imitasjoner av børstemark fisker også bra. Hvis du treffer når børstemarken gyter så kan du få en flott opplevelse. Da har sjøørreten fest og er ganske lett å få. http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/ http://fiskebloggern.blogg.no/1394564861_brstemark.html

Finland har også frigitt kart, se nyhetssak fra 2012 her https://nrkbeta.no/2012/02/21/finland-frigjev-kart-og-geografiske-data/

Har ikke besøkt denne hytta selv, men koordinatene til Geitkinn der den etter sigende skal ligge er iallefall som følger: Lat/Lon: 63° 26" 21" N 10° 18" 40" E UTM: Sone 32 Ø565421 N7035212

Fort gjort å fange hjort her ja..... http://www.abcnyheter.no/video/2013/05/16/hjort-kom-flyvende-gjennom-frontruta?autoplay=1