Søk i nettsamfunnet

Fjell & Vidde nr 2, mars '08 s. 68: Samtidig har Snøscooterimportørene og fått utført en spørreundersøkelse av TNS om skuterkjøring, oppgitte tall er positive: Regulering på kommunenivå: 63% Snøscooter til egen hytte: 80% Kjøring på skogsbilveier: 69% Ferdsel på islagt vann: 65% Snøscooterturisme vil gi økt sysselsetting: 66% Merking av snøscootertraséer: 75% Benyttet snøscooter sist vinter: 24% Tilsynelatende står disse i et motsetningsforhold, men ikke slik jeg ser det. Om lovgivningen i praksis ikke er nyansert nok, så er resultatene på begge undersøkelsene forenlige med mulig unntak om ferdesel på islagt vann. Lov til å kjøre på skogsbilveier er det liten grunn til å protestere på, og nødvendigheten av bedre merking av løypenettet kan understrekes med den siste ulykken i Troms hvor en 17-åring omkom når han kjørte utenfor et stup ved løypa og omkom. At skuterturisme vil gi økt sysselsetting er nesten selvfølgelig, et bedre spørsmål ville muligens være om økt man tror at snøscooterturisme vil gi nok sysselsetting til å være verdt det. Forenlig med mindre liberale regler fordi det kan bety at man innfører sammen krav til sertifisering som på motorsykkel. Ved fylte atten år kan man ta sertifikat til å kjøre opp til og med 34hk, og så over dette når man er fylt 21 eller har hatt sertifikat i to år. Ikke nødvendigvis fordi at så mange under 21/18 år forulykker, men fordi en slik sertifisering vil på samme måte som jegerprøver muligens kunne gi en mer ansvarlig snøscooterkultur. Med svært svært få unntak er alle jeg vet av som er å regne som aktive brukerere av snøscootere folk som heller vil lage broderier i fjellsidene enn folk som ser på snøscooteren som nyttetransport. De har altså mer til felles med motorsyklister enn folk som kjører minivans eller kassebiler. Omleggning og reoarganisering av løypenettverket kunne helt sikkert åpnet for mer nyttetransport med et mindre antall km. Slik det er i dag er det i mange tilfeller oppstykket og levninger etter offentlige servicelinjer som ikke er i bruk og ikke leder til annet enn ulovlig kjøring fra en stump for å komme til en annen. Like fullt ut er min personlige mening at ingens subjektive opplevelse av hva som er festlig eller morsomt er noe som kan overstyre verdien av både det å ta vare på og forstå naturen - noe som ikke nødvendigvis ikke står i et motsetningsforhold til snøscooterkjøring, men som per i dag i stor grad er unntaket framfor regelen. De fleste hytteeierne hjemme i Sør-Varanger har scnøscooter, og bruker den gjerne fornuftig, men antallet folk som eier snøscootere er langt høyere og kjører ikke på et vis som kan kalles fornuftig. Sammenlignen med fritidsbåter er populær, men også der er tilfellet at lovgivningen blir mindre liberal. Om ikke lenge vil båtførerprøver være obligatorisk for båter over 23 fot, med mer enn 10 hk eller som gjør mer enn 10 knop. EDIT: Et poeng som kanskje er vitktig å få med seg at undersøkelsen som ble gjennomført av snøscooterimportørernes forbund er begrenset til Finnmark, Troms, Nord- og Sør-Trønderlag, Buskerud og Telemark. Altså de fylkene hvor befolkningen i størst grad benytter seg av snøscooter. Sett på en annen måte er jeg derfor litt overrasket over at tallene ikke er høyere!

Med forhåndsbestilt rom og full pensjon på Spiterstulen, bar det til fjells på Skjærtorsdag. Været var ikke akkurat det beste. Verken på torsdag eller fredag, men småturer i skogen, kos i basseng og badstue og et behagelig ferieliv med god mat og no stress var ikke akkurat å forakte. På fredag kveld var det imidlertid meldt om både oppklarning og temperaturer som skulle falle i kjelleren. I tillegg var det fullmåne, så jeg øynet muligheter for en soloppgangstur til Galdhøpiggen. Det ble en liten rekognoseringstur opp i lia i kvitut'n på fredag ettermiddag før jeg køyet samtidig med 2-åringen før kl. 21. Alltid det samme Det slår aldri feil - legger jeg meg i visshet om at jeg har en svært ufullstendig natt foran meg, blir det bare tull og humpete soving. Når vekkerklokka jamrer midt på natta, er jeg aldri klar til å stå opp. Det er alltid det samme! Men det var ingen unnskyldninger (er ofte flink til å finne dem) for å snike seg tilbake til sengs. Ute var det stjerneklart og månelyset flommet over hele fjellsiden. En kald natt og forfrysninger Etter en mild vinter i Sør-Norge, var det nå kulda skulle komme på en snarvisitt. Og jeg som hater å fryse! I etterkant kunne meterologene berette om kaldeste natten så langt i vinter flere steder i Sør-Norge, men det var jeg lykkelig uvitende om der jeg tuslet alene opp gjennom bjørkelia. Snøen og bindingene knirket om kapp mens tankene vandret fra alt til ingenting. Det var jo egentlig ganske allright da, når man først var i gang. Ikke noe stress, god tid - utfordringen var egentlig å ikke gå for fort. Jeg fulgte omtrent ruta mot Juvasshytta, sikk-sakk oppover før jeg rundet opp på fjellryggen øst for Svellnose. Vinden tiltok fra nord etter hvert som terrenget ble mer åpent og utsatt. Jeg befant meg i måneskinnet og kunne ane motlyskonturen av månen der oppe foran meg. Over den neste kammen snøføyka iltert, og i måneskinnet var det en uvirkelig skjønnhet over det hele. Bare man kunne tatt bilder med netthinna. En vellykket fotografering av motivet ville vært så omfattende at jeg vurderte det ikke en gang. Småtrøtt og sløv la jeg ikke spesielt merke til vinden som konstant pisket inn fra høyre. Små snøkorn i en uavbrutt kanonade av mitt høyre kinn, og en litt for åpent hettekant. Ingen god kombinasjon. Det var da det var noe galt ved berøringen mellom kinn og hette at jeg våknet. Dette kan da ikke være riktig? Ryggen mot vinden, votten av - kjenne etter. Stort som et 5-krone stykke var en bit av kinnet omgjort til en hard isklump. Skal si det ble satt i gang opptining av hud og forbedring av antrekket. Dagen virket uendelig langt unna og jeg bestemte meg for å snu hvis det ikke ble mye bedre. Det ble langt bedre, men i ettertid har jeg fortsatt en brun flekk på stedet. En finlandshettelignende lue gjorde det tungt å puste, men ansiktet holdt seg varmt, og opp mot Svellnose var det dessuten mindre vind. Turen forbi Svellnose og over Keilhaus husker jeg lite av. Konsentrerte meg vel mest om å holde så mye av toppen som mulig inne i hettelua, men i skaret mellom Keilhaus og Piggen fosskokte det Drevsnøen hadde det bråtravelt med å komme seg av sted, der den skjøt forbi meg i rasende fart og virvlet ut i et luftig svev over Svellnosbrean. Ny dag og nytt mot Kamp mot trøtthet, kulde og indre spørsmål om hvorfor jeg gjør dette ble glemt nå. En bakke igjen. Og i ryggen: Sikre tegn på at en ny dag var i anmarsj. Oppe ved hytta forsøkte jeg først å ta på dunjakka og sette meg inne i vindsekken, men det var alt for kaldt. Tærne sa farvel den ene etter den andre i raskt tempo. Eneste som funket var bevegelse. Jeg laget ei lita joggeløype rundt på Piggen, men var alt for slapp til å jogge, så det ble en form for lumping. Men for hver runde seg månen lenger ned i vesthorisonten, mens en stadig rødere stripe bredte seg i øst. Ikke blåste det så ille på toppen heller. Gleden over alt som skjedde på kort tid, ga nytt mot. Kulde - Kamerabatterier: 3-0 2 kameraer. 3 batterier, hvorav to så nær kroppen som mulig var klare til handling. 200 mm linse med 2x telekonverter. Autofokusen lette forgjeves etter månen mens batteri tømtes i rekordfart. 5 minutter - kamera1 dødt. 15 minutter senere det samme med kamera2. Kamera1 får nytt batteri og holder heldigvis i 20 minutter til, men så er det slutt. Resten av turen må jeg bare la alt av motiver fare. Prøv å bytte et metallobjektiv i 25 minusgrader og stiv vind, uten handsker: Det biter! Vind og vindstille De enorme kontrastene i fjellet er utrolig fascinerende. Fra nord feier snøfokket med stor hastighet over platået på Keilhaus topp før den står som damp under koktrykk i en enorm stråle ut i lufta. I motlyset ser det ordentlig ullent ut på alle fjellkammene. Jeg velger å skli ned på Styggebrean via brearmen mellom Keilhaus og Svellnose. Nede på breflata ligger det puddersnø. Sola varmer og jeg kjenner ikke et vindpust. Snakk om to ulike verdener! Fra tur til frokost Jeg kjører som krøkke og bruker en del tid ned bratta til Spiterstulen. På Visa like nedenfor brua møter jeg dagens fellestur. De skal gå den såkalte 4-breersturen rundt Galdhøpiggen. De har fått ordnet ekstra tidlig frokost og starter allerede kl. 8. "God morgen, god tur". Noen kommer, andre går. Inne på rommet blir det rask klesskift (stilongsen under goretextbuksa var fortsatt stivfrossen i baken) før familien gikk til frokost. På Spiterstulen er det ca. 20 kalde, og det føles mildt i forhold til der oppe. Det ble ikke mange bildene. Det ble en liten frostskade på kinnet. Men det ble en herlig naturopplevelse som aldri vil bli glemt. Med god samvittighet nyter jeg en rolig lørdag på skitur med 2-åringen, som tilskuere på det fargerike påskeskirennet på Spiterstulen og til sist i svømmebassenget.

30-06 er vel ikke for kraftig nei. det kan jeg være enig i. man lærer seg å skyte med det. nå for tida jakter jeg lite med rifle, så formen er vel så som så. det samme er rekylkomforten. skulle jeg kjøpt ny rifle idag, hadde jeg neppe valgt 30-06 igjen. rett og slett fordi jeg synes det er mer komfortabelt å skyte mer 308 og 6,5x55. det tok tid å venne seg til rekylen det året jeg gikk på folkehøgskole, og da skøyt vi mye... rådyret rekker ikke langt uansett hvilke av disse kalibrene du velger, om du treffer som du skal. og da er det jo mer behagelig med et våpen der all konsentrasjon kan legges i sikting og vurdering av situasjonen, fremfor å kanskje bekymre seg for en saftig smell av rekylen. hvordan holde rådyra hos deg? har du mulighet/lov til å lage en vilt-åker? saltstein?

http://bibliotekareneanbefaler.blogspot.com/2011/01/jotunheimen-bill-merk-2469-av-erlend.html

Kær FF´ere Først en stor tak til Fjellforums martin.m for at hjælpe os med bensin i Oslo. Vi ankom sent fredag aften til Oslo og havde ikke mulighed for at medbringe bensin på flyet. Og da vi gerne ville tanke Colemann fuel til vores brændere og videre med nattoget til Haugastøl, tilbød Martin sin hjælp. Tusind tak Martin. Sig til, hvis vi kan hjælpe i Danmark. Men ellers forløb (næsten) alt perfekt. Med aften/nattog fra Oslo til Haugestøl og efter en hurtig beslutning ved indstigningen i toget købte vi en sovevogn, hvorefter broderparten af selskabet kunne sove sødt hele vejen til Haugastøl. Ohh yeah. To minutter efter ankomst ringede Geilo Taxa og tilbød os at køre os op til Dyranut, vores startsted. Her ankom vi ca. 05:00 og kunne lægge ud på tur kl. 06:00 mod Haukeliseter. Perfekt! Vejret bød på alt: Solskin, stærkt skyet, sne, lettere regn, vindstille, stærk kuling, god sigt, dårlig sigt. Alt på nær kulde. Det var en ganske varm tur denne gang ( i forhold til minus 30 sidste år). Ruten var på Hardangervidda: 1. dag: Dyranut til Sandhaug 2. dag: Sandhaug til Litlos 3. dag: Litlos til Hellevassbu 4. dag: Hellevassbu til Haukeliseter Vi har ikke før prøvet selvbetjente DNT hytter, men kastede os med fryd ud i forsøget på denne tur. Ren luksus. Andre mennesker var der ikke mange af. Vi mødte en hundeslædekører den første dag (kørte i modsatte retning) og et engelsk par den anden dag. Manden var sløj og havde haft en hviledag for at komme sig. Næste dag lagde de ud før os og vi mødte dem igen om aftenen på Hellevassbu, men her havde han blot fået det værre. Det endte med at han skulle hentes ned med enten snescooter eller helikopter. Det drejede sig vist om lungebetændelse. Rasmus og jeg drøftede godt nok prisniveauet for sådan en tur og hvorvidt det dækkes af sygesikringen / forsikringen... (Kedelig overraskelse, hvis det ikke dækkes)... Der var et nogle andre på Hellevassbu, men ellers dejligt øde. Ohh ja, mit pulkdrag knækkede efter 40 meters nedkørsel mod Haukeliseter (lige efter stigningen op fra Mannevatn). Damn it. Derefter kørte vi med begge pulke bundet efter os på skift. Lidt billeder fra en fremragende tur: Endelig på vej og derefter ompakning i Oslo: Vi føler os efterhånden stedkendte på Hardangervidda: Navigationspause: Rasmus slapper af Sandhaugs betjente hytte (lukket, men smukt beliggende): Mental klargøring til næste dag: På vej mod syd: Solen kan mærkes: Hårteigen i horisonten? På tur - aldrig sur Bare fremad: Jakob på vej mod Hellevassbu

Program som viser at bevaring av norsk, gammel opplevelsesrik skog kan være et godt klimatiltak. Sopp på og i skogbunnen i gammel skog bidrar til å binde opp mer karbon enn det som skjer i regnskogen. Flotte naturbilder. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna20001012/14-01-2014

Dette gjelder kun ved nettbutikksalg , :http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-12-21-105?q=angrerett* og er således ikke noe som Sportsnett "tilbyr" sine sine kunder, det er lov. Fjellsport derimot, tilbyr noe som er utover loven, nemlig ett år returrett. All denne byttinga av butikkvarer 3. juledag, er noe som butikkene tilbyr, ikke noe de må...

OK. Den aller siste gongen var eg nok nære, og utfra denne beskrivinga, var det bare utålmodig pumping som øydela. Men ein primus som må forvarmast fleire gonger før han er varm nok, er ikkje ein primus for meg. Då kan eg likesågodt fyre bål. Utan spiritburner.com, hadde eg nok ikkje kome så langt som eg kom Manaslu lagar heilt sikkert bra primusar, men når prisen er 4 gonger kva eg betalte for Radius'en, er det heilt greitt å gjera bomkjøp som Primus 96 også. Med den større brennaren, er nok Manaslu 96 noko større enn Primus 96. Og Radius'en er ikkje all verda stor den heller. Nedpakka tar Optimus Nova større plass enn Radius 21! Det står bare att å finne ein betre boks til oppbevaring enn den orginale blikkboksen. Allerhelst skulle eg hatt ein tett plastboks som fangar opp eventuelt parafinsøl. Dersom Optimus 111 måtte monterast før bruk, hadde eg aldri hatt han. No må eg lære meg å ikkje gløyme å stenge lufteskruven på denne også, men det skal nok gå bra. Brennaren ville ikkje slutte heilt å brenne ved å bare sleppe ut trykket. Eg reknar med at det er på grunn av at dysa er så lågt i forhold til tanken. Eg kjem derfor til å stenge med dysa, og så sleppe ut trykket. Då er det enkelt å bare lufte litt før eg stenger att ventilen att med ein gong. Før eg fekk tak i Optimus 111, gjorde eg eit forsøk med Phoebus 625, som også kan transporterast ferdig montert. Men den brennaren fekk eg heller aldri til å brenne reint, så han var heilt uaktuell til å bruke inni teltet. Den brennaren har heller aldri gjort nyttig arbeid for seg, som å koke ein kopp kaffi, sjølv om han teknisk sett nok ville greie det, men med noko soting som resultat. Den gongen skulda eg på at Phoebus 625 var stillebrennar. Eg har tilgode å oppleve ein stillebrennar som brenn reint, så Phoebus'en føyde seg fint inn i det mønsteret. Etter å ha gjeve opp Primus 96, har eg innsett at kanskje den indirekte forvarminga også kan føre til utfordringar både for Primus 96 og Phoebus 625, sjølv om eg har 10 år med bare gode erfaringar med Optimus Nova som også har indirekte forvarming. Phoebus'en mangla også transportkasse og hadde nokre usedvanleg slarkete kjelestøtter, men ettersom heile raklverket enda som kjellarfyll, betyr det mindre.

Nå var det vel ikke alt som kom frem i programmet : Redaktør Terje Dale svarer på kritikken av denne ukens Ut i Naturen: Jeg er redaktør for Ut i naturen og ansvarlig for tirsdagens omdiskuterte program. Tvillingene Johanne og Kristine er naturmennesker som vi møtte i Nordreisa i Troms. De er tredje generasjon jegere, født og oppvokst i skogen og på fjellet. De er i fantastisk god form, har et fint forhold til sine hunder, lever midt i en flott natur og høster fra naturen. De uttrykker glede og forventning til gode måltider og driver matauk. Kristine og Johanne er ikke A-4 mennesker. De banner og røyker alt for mye, det er vi nok mange som er enige om. En god dokumentar vil vise virkeligheten, usminket og observerende. Dette er et rått og ærlig portrett av disse jentene på 21 år. Det er noen som reagerer på at jentene gikk med tilsynelatende ladde hagler i programmet. Programskaper Hans Børge Hartvigsen kan fortelle at jentene går med uladde våpen, men at de ikke knekker kolben når de er på jakt alene, kun når de møter andre. De lader først når hundene tar stand på fugl. Bør så NRK vise denne virkeligheten? Jakt vil alltid være et omdiskutert tema. Jeg vil forsvare at NRK viser alle sider av norsk virkelighet. Dette programmet var et vellykket forsøk på å gi et portrett av to søstre som lever av og i naturen, de byr på seg selv og er ærlige. Jeg forstår at folk reagerer, og det har vært en god diskusjon på sosiale medier i bakkant av programmet. Vennlig hilsen Terje Dale

Magicshine 808 er absolutt et godt valg. Litt tung hvis du liker å pakke lett. Jeg har en Zebralight H402, som er litt dårligere enn: http://www.amazon.co.uk/Zebralight-H502-Flood-Headlamp-White/dp/B0087T6CAI%3FSubscriptionId%3D0DWX0HJVE7AWX9HF4X82%26tag%3Dno.pricedumper.com-21%26linkCode%3Dxm2%26camp%3D2025%26creative%3D165953%26creativeASIN%3DB0087T6CAI Den er veldig liten, lett og vanntett. Går på vanlige (og oppladbare) AA batterier, som også passer GPS'en. Ulempen er at den ikke er å få kjøpt i Norge, lenger.

Det er noe mer snø 1. mai i år enn 1. mai i 2009, ifølge SeNorge.no. Jeg var der i slutten av mai 2009 (21. - 24. mai) og da så snøforholdene i Grøtådalen og nordsiden og sørsiden av Store Svuku (på bildet med telt ser vi nordsiden), slik ut. Bildet av elven er elva Grøtåa (jeg bader selvfølgelig ).

Her på forumet er det mange membranhatere, virker det som... Men til helårsbruk syntes jeg helt klart at membranplagg er desidert best og tryggest. Typen membran har vel strengt tatt lite å si for slitestyrken på plagget. Det er det ytterstoffet og konstruksjonen av plagget som avgjør. Her er hovedforskjellene mellom Gore-Tex og dri3: Vannsøyle (vanntetthet): Gore-Tex: 28 000 mm dri3: 20 000 mm Pusteegenskaper: dri3: 20 000 g/m^2/24 timer Gore-Tex: 21 193 g/m^2/24 timer Det er forskjellige definisjoner på hva som er vanntett, men en vannsøyle på 10 000 mm kan vel trygt sies å være vanntett. I laben så gjør Gore-Tex det bedre. Men det finnes dog flere typer Gore-Tex, som Gore-Tex Pro, Active (tidligere Paclite), og bare vanlig Gore-Tex. Slik jeg har skjønt det brukes samme membran i alle disse plaggene, men det er forskjellige retningslinjer og krav som stilles til hvert plagg de forskjellige kategoriene. Gore-Tex-Active-plagg skal veie lite og ha gode pusteegenskaper, dvs det brukes mindre lim mellom lagene (ytterstoff-membran-beskyttende innerstoff). Gore-Tex Pro stiller strenge krav til slitestyrke, og trenger ikke puste like bra som active. Uansett valg av membran så puster det ikke særlig godt, og når helt klart ikke forventningene til mange her på forumet. Du må nesten bare være inneforstått med at du kommer til å bli klam, særlig hvis du ikke lufter, og særlig hvis du ikke impregnerer plagget ditt ofte nok. Når du ser at vannet trekker inn i stoffet, istedet for å prelle av kommer plagget hvertall ikke til å puste, da de små porene som slipper fuktigheten ut er helt tette, og du blir våt innvendig. Derfor er det viktig å impregnere og ikke minst vaske (skitt tetter også porer) plagget ofte. Det er en myte at du ikke skal vaske skallplagg. Nå har ikke jeg brukt Gore-Tex i jakke eller bukse på mange år, men har brukt dri3 og Dermizax (Bergans sin membran. Ganske lik dri3, men ikke det samme) en del. Har hatt Norrøna Trollveggen Dri3 i snart 3 år, og den har holdt meg tørr og glad like lenge. Det er en slitesterk jakke (og buksa er også ganske slitesterk). Angående skall vs. syntet eller bomull, så er fordelen med skall at det veier lite og holder deg tørr i dårlig vær (gitt at du behandler klærne dine riktig). Personlig klarer jeg å ungå å smelte min skallbekledning, men ikke alle er like forsiktige. På vinteren og på dagsturer med klart vær bruker jeg gjerne plagg som puster bedre, men skallplagg er absolutt en nødvendighet i den landsdelen jeg holder til i.

Nå er november kommet og vi skal ha en avstemming om den beste turrapporten: De fem som er automatisk kvalifisert er : En helt meningsløs utenatt i skogen Larsdx - 16.04.2013 - 09:25 Hr Likes: 32 En uke på Hardangervidda Martin HJ - 13.08.2013 - 17:12 Hr Likes: 28 Nostalgisk turrapport fra Indre Troms Bjørn J - 01.11.2013 - 14:26 HrLikes: 23 Ting jeg lærte på en tur i skogenJosef Mink - 21.05.2013 - 22:22 HrLikes: 19 Trollørret i villreinens rike. Villmannennn - 26.08.2013 - 21:34 HrLikes: 19 Vi tar noen dager tenkepause og skal studere litt for å finne 5 kandidater til som går til finalen

Startet den igjen kl. 21:00 i dag og den brenner fortsatt. Den har nå lyst i snart 7 timer på full guffe

Flere bilder og rapport her: http://olsendriver.blogspot.no/2013/06/giklingedalen-14-16juni-2013-bilde-cr.html (prøvde legge alt her, men formatet ble bare krøll for meg sorry)

http://reisebloggen.vg.no/2013/01/17/frossen-roadtrip-dag-2-rallarvegen-pa-ski/

Helsport kommer med en ny tarp dette året. Den ser virkelig spennende ut. Endel spennende detaljer synes jeg. http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/01/ny-tarp-fra-helsport.html

Jeg kom i dag hjem fra min første telttur alene og sov ei natt i teltet. Klokken 06:10 hørte jeg at det var mange ender som kom på tur og da hørte jeg på radio i teltet, så i tilfelle svanene kunne angripe meg, måtte jeg skru av radioen for at de skulle fortsette for å finne en annen plass å være. Lyden kom tilbake når jeg skrudde på radioen igjen, men når jeg ventet på at det skulle bli helt stille, kunne jeg skru på radioen igjen uten å få hæren mot teltet. Kan love at jeg var redd, men før jeg forsto alvoret lo jeg litt av lydene. Svanene kan bite. Jeg håper ikke det skjer igjen når jeg er ute. Var rart at de begynte å gå tur mot musikken, men trakk seg når den ble skrudd av. Ellers opplevde jeg ingenting farlig i teltet i natt.

Jag har nu byggt en version 2 av denna brännare som visas i videon. Jag byggde den 5 mm högre. Den minsta borr jag hade hemma var 1,2 eller 1,3 mm. Det är i tjockaste laget. Har du en tunnare borr, så använd den. Vidare: 32 hål är för många. Det brinner helt enkelt för mycket och för fort. Så jag gjorde 21 hål i stället (ca 21 cm omkrets på en burk). Det fungerar mycket bättre. Brännaren är mer effektiv och inte alls lika törstig. Nackdelen med den här metoden som jag ser det är att koppen blir extremt het. I alla fall den jag har som är i rostfritt (rostfritt leder värme ganska dåligt). Kanske bättre med en titanmugg? Aluminium borde ju vara perfekt, men jag har inte sett någon bra. Men visst. Lätt är det och tar liten plats. Bra för toppturer.

Får starte med å si at jeg er enig i mye av det du har skrevet. Det var en grunn til at jeg også skrev teste m.t.p jaktlyst o.s.v. Vet at det er stor forskjell på konkurranse og virkelighet. Men om man gidder å trene hunden til å nå et visst nivå i konkurranse så får man også mer kontroll på hunden. Man kan aldri være 100% sikker på noe, men hva skal det bli av oss om vi aldri kan ta en sjanse. Og en annen ting, burde være båndtvang på sau også da, de skremmer nemlig hunden min, noen skremmer jo pokker meg ulven også. Hadde vi ikke vært så overbeskyttende ovenfor sau hadde de utviklet seg til å tåle mer. Og er egentlig sauen mer verdt enn andre dyr? Hvorfor skal min hund være i bånd store deler av året mens sauen kan gjøre som den vil? Hadde enda båndtvangen vært fra 1/4-21/8 så kunne man kanskje levd med det, men den er jo utvidet veldig mange steder p.g.a sau. Uansett...jeg har gått nok i områder med sau tett innpå til å vite at hunden min ikke bryr seg om dem og så lenge jeg følger med på han så er det ikke noe problem å ha han løs. Større fare for at sauen hadde prøvd å jage han.

Jeg har funnet følgende som alle mer eller mindre er innenfor krav-spekken: EXPED Vela II Extreme, http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-vela-ii-extreme-tomanns-telt-5602.aspx 2,93 kg EXPED Venus II UL Extreme, http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-venus-ii-ul-tomannstelt-30337.aspx 2,4 kg MOUNTAIN HARDWEAR Skyledge 2.1, http://www.oslosportslager.no/produkt/mountain-hardwear-skyledge-21-tomanns-kuppeltelt-7934.aspx (L: 224 er kanskje knapt?) 1,86 kg! Mountain Hardwear Raven 2. L: 225?: V:ca 2,5 kg MSR - Hoop 2, http://www.outnorth.no/no-msr/hoop-2.php?group=prod_prod_grp-s1%2F373 2,5 kg Synes kanskje på papiret dette virker aller mest spennende med tanke på den gode plassen en får: http://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt/black-diamond-mesa-tent-mari.html L: 234 V: ca 2,4 kg Og da har jeg vært streng og strøket flere fristende med 220 lengde som fort kan gå bra avhengig av konkret konstruksjon. Bl.a. Storsylen oppgir 220 og jeg regner dette som helt i grenseland. Testet 210 med fullstendig loddrette vegger i går og den strøk. Mistenker at en da skal opp i 230 for min lengde. Dessuten er aldri vekt irrelevant selv om jeg nå primært ikke ser etter et fjærlett telt. Mange oppgir telt rundt 3 kg til å være lett. Når en konkurrerer i dag mot flermannstelt godt under 2 kg så er 2,5 kg+ i beste fall i en mellomkategori vil jeg si. Dette virker også spennende, Duo Specialist Shelter tarp. http://www.oslosportslager.no/produkt/sea-to-summit-duo-specialist-shelter-tarpbivuakk-30525.aspx Veldig lav vekt på 850 g, og nesten et fullt fungerende telt. Men det blir litt på siden.

I dag la vi i vei nordover fra Elverum. Etter å ha gått 21 km kom vi fram til gården Lia. Her ble vi tatt i mot at Grete Ramsberg som ga oss husly for natten. Det er vi kjempetakknemmelige for. Utrolig at det finnes så gjestfrie og hyggelige folk! Les også i bloggen vår

Haukeliekspressen kjører E134 østover og vestover flere ganger pr. dag. Da kan dere enkelt komme tilbake til bilen der den er parkert. Jeg haiket med en turistbuss med hollandske pensjonister en gang da jeg måtte tilbake til bilen etter tur i dette området http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2010/06/dypt-inne-i-akrafjordfjellene.html

Javel, og hva skal man så svare på en slik kommentar. Jeg kunne jo bruke samme tone å bare si "Surpomp!", men kanskje jeg heller skulle henvise til innlegget om etikette på forumet. http://www.fjellforum.no/topic/21-fjellforumnet-en-introduksjon-og-netikette/ Mitt innlegg er kanskje helt uinteressant for deg og kanskje du også mener at det er uinteressant for andre, men det er det ikke så lett for deg å vite. Hvis vi skulle be alle som har mindre interessante innlegg om å holde kjeft, så ble det kanskje ikke så trivelig her på forumet lenger. Jeg komer uansett til å skrive det jeg vil, når jeg vil og om du eller andre mener at jeg heller burde la være så er det ikke sikkert at jeg bryr meg om det. Lykke til videre.

Jeg ser nå på en relativt nytt video klip som Hilleberg la ut att det er mulig og gjøre på samme måte som helsport att man kan "brette" opp duke hvor man har beina se på den klippen her frem til 06:30) er det her nytt går i år eller er det på tidligere modeler og?