Vinnerliste

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

finnes vel ikke bedre plass å sette opp sitt nye telt 🇳🇴😂

Jeg har alltid og er fremdeles av den meningen at de få grammene man kan spare på å kutte en tannbørste i to ikke er verdt det. Men jaggu har det kommet en tannbørste spesifikt for gramjegere. Så slengte en slik en i kurven. Det sagt irriterte fargevalgene meg, kjedelig med en kamuflasje tannbørste som man plutselig ikke finner igjen på tur. Liker bedre sterke farger så man lett kan finne de

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Kvistbrenneren er genial. Plukker med oss kvist på turen over tregrensa. Nok til både kveldskosen og morraskaffen. Her fra en tur i forrige uke. Men tidligere i sommer blåste det så mye at jeg for første gang ikke fikk kokt opp kaffekjelen. Det var fyr nok i brenneren, men vinden gjorde at ilden blåste sidelengs! Og til slutt gikk jeg tom for kvist og ga opp.

Nei, det er jo egentlig ikke noe særlig her nord. Mygga stiller ekstra mannsterk i år og har inngått allianser med knott og blinding! Kleggen svarer med å bite enda litt hardere, på steder der det klør ekstra mye. Til og med bjørnen er mannevond denne sommeren! Stay out, sier nå jeg. Det er meldt "dårlig" vær også.. store nedbørsmengder!

Må bare vente til sommersesongen er over så vi ikke får et renn med folk som plutselig skjønner at det er ok nordpå... 😉

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Jeg har opplevd dette på E-bay. E-bay refunderte meg til slutt, men selger nektet. Det var visst MIN oppgave å informere om at de måtte sette mitt lands VOEC nummer på pakken (men dette stemmer ikke jf. ebays retningslinjer til selgere). Så fra nå av skriver jeg alltid melding i ordren til selger: «PS!!! Please remember to mark the package/waybill clearly with the correct VOEC-number for Aliexpress/Ebay shipments to Norway!» eller tilsvarende melding.

På Sport 1 i Porsgrunn, DownTown, henger det noen Lundhags Makke/Makke LT i små (😭) størrelser til ... 400kr tror jeg det var.

Jag har med rapsolja blandar i potatismos tex men endast ca 1/2 dl till ca 4-5 dl vatten och pulver upp till lite blir ganska fast,mig smakar det ej med mer fett i maten. Provat med olivolja men blir för kall om den ej packas ytligt i säcken och får värme från ev sol blir grynig vid ca +5 gr och du får ej ur den ur flaskan lätt i tex sirapsflaska jag anv för att kunna dosera enkelt.(går den läck blir det ej trevligt så därför packas inne i säcken) Med omräkning för vikt och man skulle jag kräva ca 4000 kal med utgångspunkt från solovandraren men då jag hade Amöba infektion så åt jag frukost av 3dl havregryn + 2-3 dl mjölk lite kex och nötter + lite choklad då gick jag ned nästan 1 kg /d i vikt hur många kal jag fick i mig har jag ej räknat på troligen max 2000 kal.(potatismos år jag nog ej varje dag vad jag mins men troligen någon dag utan kött så tröttnar man på det) Jag märkte ej av speciellt mkt på humör eller ork på dessa ca 4 d jag hade kvar från ca mitten av Hardangervidda ner till Haukeli men ganska plant med undantag av ca 15-20 km. I år tar jag med vattenfilter för 2 året i rad men räknar med gå ned något kg på ca 18 mil i Breheimen och ca 700 gr/d Säcken Expeed ligtning 60L är reklamerad pga att axelremmarna gled och nya kommer ej för ca 12 d före resa så vet ej vad som får plats då större tält och sovsäck och spindelkök ist för toppmonterat+broddar +tyngre kamera+hjälm,men mat går ju att minska på i volym med bl mixerstav eller undvara tex hårt bröd tex eller annat som skrymmer. Får nog ändå ha minst en 20-30l extra vattentät packpåse på topplock eller 2 mindre på utsidan och max 25 kg ca 18-20kg snitt. Jag anv stavar troligen ökar även detta förbränningen något (kanske några 100 kal/d)men måste ha det för att minska slitage på knä och större trygghet på hala och branta partier samt blockterräng.

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Flere dører, mer netting, høyt under taket hjelper men noe av det beste er om du klarer å få opp en tarp over teltet. Det finnes blant annet tarp som er laget i reflekterende materiale, altså at det har en tynn alufolie som en del av tarpen som reflekterer bort varmen.

Bare glem det. Et tunneltelt som ikke kan rulles opp i begge ender blir en bakerovn om sommeren. Kuppeltelt, eller annet telt, som kan åpnes med FULL mesh lufting i begge ender er MYE bedre på sommeren. Vi bruker Marmot Vapor 4P på familieturer. Finnes nok andre som fungerer fint også.

Har du vurdert Cumulus? Jeg har 2 poser (lite line og Panyam) som jeg har vært veldig fornøyd med. Hva med de letteste posene i Lite Line eller x Lite serien deres? https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-300.html https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-200.html

https://bokelskere.no/bok/kart-kompass-gps/387028/ Dette er faktisk en ganske god bok, som også er godt tilpasset typisk norsk natur og norske navigasjonsscenarier

Jeg har Egist firedelt som absolutt favoritt. Ser at den du har sett på er enda lettere. Dette er jo slukfiskets fluestenger hhv 97 og 104 gram. Lett og meget følsom. Daiwastanga kjenner jeg ikke til. Har du mulighet, så ville jeg tatt en prat med Asgeir. Om ikke annet er det en hyggelig utstyrsprat🤩

Problemet mitt med Daiwa først og fremst at snellene er overpriset på det norske markedet, ta feks Certrate 24, du får den for ca 4300 kroner (inklusive frakt og importavgifter) fra Japan, i Norge koster de 7100 kroner. Mens feks Shimano har omtrent identiske priser i Japan og Norge (når man regner med mva/frakt/import). Daiwa sneller er også ikke like holdbare som Shimano, på grunn av en designfilosofi som er mindre fokusert på holdbarhet. Det sagt har jeg vert fristet en del ganger, Daiwa kommer ofte med custom modeller/varianter som kan bestilles direkte fra Japan, de hadde feks en custom Certate som var i salg litt tidligere i år. Stive stenger gir ofte dårlige kast med wobblere, men kan gi mer aksjon i vannet. Samtidig vil man miste mye mer fisk med stive stenger enn man gjør med litt mykere stenger. Jeg har et sted mellom 600 og 700 wobblere og med det så har jeg det meste av Duo sitt utvalg både i Norge og internasjonalt, det er ikke noen av dem jeg sliter med å fiske på en Luvias. Tommel opp for Axcion Slim og Bay Ruf, det er med god margin de jeg tar mest på til fjells. Og mye av årsaken til at jeg konsekvent ønsker en stang opp til minimum 25g kastevekt.

Gøy at du nevner det, for jeg leste nettopp en artikkel fra Asgeir som jeg syntes var veldig interessant: https://sportenbeitostolen.no/topp-20-wobblere-fra-duo-til-fiske-etter-fjellorret/ Så, ut fra det jeg leste tenker jeg å faktisk kjøpe wobblere fra 7-21gr for å dekke et bredere fiske.

Str 2500. Vanquish og Vanford er mest komfortable, men tåler ikke saltvann. Stradic er også fantastisk og tåler saltvann.

Jeg har en Wiglo 6-10. Mulig den modellen ikke selges lenger. Det er et «slott» for en familie på 6 på tur, og har enormt med plass. Kombinasjonen av midtstang og bøyler løfter duken også ut mot sidene og gir vesentlig mer rom enn i en lavvo. Teltet er tungt, så det bæres ikke langt. Men er fint på kanoturer og turer der man kan trille sykkelvogn el.lign.

Ah skjønner, nøtter er jo digg 😌 Vi får no sjå, blir nok bra uansett. Sulter nok ikke ihjel.

Bare å reklamere, siden det er innenfor 2 år vil selger ha skylden med mindre selger kan bevise at det er din skyld.

Jeg kjører sekk på 35, 55 og 125. De korteste turene er oftest med den største sekken… jeg ville tatt 75 eller større om du allerede har en 55 sekk. Så kommer det jo helt an på hva som skal med i sekken. En septemberpose kan veie 1 kilo og den kan veie 4.

"Tunge rykk på dypet" - En beretning om isfiske i Kvænangen er nå ute på www.veidemannsblod.no

Om man har spruttrekk er jo det nærmeste et perfekt sted å håndtere fisk. Og skal man sette ut fisken kan man fukte det litt først. Spruttekket er også en fin «snørekurv» om man fisker med flue. Den fisken man vil ta vare på kan man legge i en pose under trekket.

Kommer an på hvor mye fisk du tror du får, hvor langt du går om dagen, og hvor komfortabel du evt. er med å gå sulten 😉 Uten fisk blir jo dette ganske spinkelt. Jeg har vært veldig fornøyd med nøtteposene mine. Kjøper i store kvanta og lager egne blandinger av nøtter og tørket frukt/bær (sistnevnte setter smaksløkene mine veldig stor pris på innimellom den ellers tørre og salte turmaten - det frisker opp litt). På tights.no, f.eks., får man big packs av div. av begge deler, også ting som ikke er så lett tilgjengelig i vanlige butikker.

Helt grei men mye kondens 👍

Jotunheimstien fra Lygna er lagt om, men ut-appen viser fortsatt den gamle traséen. Ingen skilting eller merking ut fra Lygnaseter (jeg fant i hvertfall ingen). Jeg gikk en km eller to i feil retning før jeg tilfeldig kom inn på den nye traséen. Det var mye vassing i dyvåt myr over Kvitingen mot Eina. Ingen tilrettelegging annet enn blåmerking og et skilt her og der. Jeg mistet stien flere ganger på steder der det ikke var sti og svak eller forsvunnet merking. Også ut fra Bruvoll P-plass er det et strekk uten merking hvor man må finne fram selv. Vi fulgte kjørevei og krysset i kulvert under E16 og fulgte viltgjerdet på nordsiden av veien til vi fant stien igjen ved en bro over bekken Sulua (se bilde). Normalt hadde man gått gjennom bekkekulverten, men stien der er stengt med anleggsgjerde rett ved Bruvoll utfartsparkering/-skistue pga utbedring/flomsikring av bekkeløpet. På kartutsnittene fra ut-appen viser de blå prikkene den nye traséen fra Lygna, og den blå linjen er den gamle. Streken det står 2 km er den nye ruten fra Rv4.

Da er jeg på Lygna og har gått de første 79 km av Jotunheimstien fra Sognsvnn, Oslo. Biten fra Grønland til Sognsvann og fra Gjendesheim til Liomseter gikk jeg i fjor. Merkingen er ganske varierende så kart-app må brukes flittig. Tilretteleggingen er fra veldig god til helt fraværende, dvs må regne med mye vassing i myr og å brøyte seg gjennom tett granskog fra Øvre Høvera mot Vassbråa var stien helt forsvunnet og det kan ikke ha vært merket og kvistet på 20-30 år. DNT bør vurdere å legge ruten langs grusveien. Det er ingen rute om det ikke er mulig å finne den. Hadde tenkt å overnatte på Sagvollen, men jeg hadde dessverre ikke lest i gjennom detaljene. Hytta (DNT) leies og reserveres per dag og er da ikke tilgjengelig for andre, men de som var der var snille og greie, og vi fikk komme inne og varme oss og ble servert kaffe før vi gikk videre til Malsjøen hvor teltene ble satt opp

Jeg bruker kirurgknuten til alt av skjøting.

Det er ikke noe tvil om at det beste for dyre- og fugleliv er om alle holder seg hjemme i yngle- og hekketid 😅 Nå tar rapporten utgangspunkt i ganske omfattende tilrettelegginger, og en forventing i økt trafikk som følge av det og folkehøgskole i område. Nå har ingenting av det blitt iverksatt enda, så vi får håpe at våtmarksfuglene har funnet seg hekkeplasser der de ikke blir forstyrret.

14 dager med mat blir jo litt i sekken. Som det nevnes her er mat veldig individuelt. Jeg for min del prioriterer lett sekk + å kunne gå langt der det ikke er reprovianterings-muligheter. Det innebærer at 1) jeg spiser mindre enn jeg forbruker, 2) jeg spiser ganske ensformig og kjedelig, 3) jeg prøver å ha en relativt høy andel fett (høy kcal/vekt-ratio + bedre energinivå for min del) og proteiner (i et forsøk på å minimere muskelsvinn ved et noe lavt matinntak) Ved å spise fettholdig opplever jeg at jeg unngår slappheten man får når man går "sukker-tom", som man kan få når kroppen forventer et kontinuerlig påfyll av karbohydrater. Da kan jeg gå en del på reservelagre uten å bli slapp. Jeg spiser ikke frokost. En dagspakke hos meg ser slik ut: - en nøttepose som jeg spiser av gjennom dagen (100-200 g nøtter, 50 g tørket frukt/bær) - en proteinbar ila. dagen - en Real på kvelden (det er her variasjonen kommer inn). Cold soaked. - en proteinshake på kvelden Avhengig av nøtteposen, blir dette et sted rundt 2000 kcal og under halvkiloen per dag 😊 Merker jeg at jeg begynner å tappes, går jeg evt. innom en hytte og spiser noe energirikt for å fylle på litt.

Hej. Jeg gik fra Sarek til Padjelanta til Rago NP, Her er min rute: https://da.wikiloc.com/vandring-spor/sarek-to-rago-national-par-sweden-to-norway-sarek-nationalpark-padjelanta-nationalpark-and-rago-nat-144523943 Terrænet lige i grænselandet er meget krævende da der er mange små kløfter

Zpacks DupleXL Hilleberg Unna MSR Hubba Hubba Hilleberg Keron 3 GT Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp Helsport Svalbard X-Trem 3Camp Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp Dream Hammock Dangerbird (og en del andre køyer og tarper)

Satt det opp og tok noen bilder i dag. Fornøyd med omsyinga. Fint med ekstra bredde i innerteltet i "hodeenden". God plass til hunden + rot og leseplass. Litt "sægg" i innerteltet, som nevnt, men ikke et stort problem. Kjapt å kneppe løs noen hemper for innertelte og dermed få stort yttertelt når det trengs. Også veldig fornøyd med luka jeg fikk sydd i bakveggen på innerteltet. På midten er det ca 40cm mellom inner og ytter og dermed masse lagringsplass. Kjekt å ha dette tilgjengelig fra innerteltet hvis det er dårlig vær.

Spurte Marc hos Trekkertent om 10mm stenger i dag. Øker vekta med 135g sa han. Ender vel da på 1315g hvis jeg regner riktig🙂 Spurte også om kostnad for å få med både 8,8 og 10mm stenger, men har ikke fått svar enda. Burde kanskje spurt om det er plass til dobbelt stangsett som i alle Hilleberg telt også, men det får bli neste mail til han.🙂

Pack size 38cm x 11cm Jeg hadde nok kjøpt dette når jeg kjøpte Tarptent Notch hvis det ikke hadde vært for lang produksjonstid.

Jeg byttet det ut med Vaude space seamless 1-2. Dette veier 1590 g og kan slåes opp med inner- og yttertelt sammen. I tillegg kan det brukes med bare innertelt, som er 50/50 stoff og mesh. Når jeg bruker sea to summit etherlight liggeunderlag som er 10 cm høyt har hodet fortsatt klaring til taket. Veldig god trivselfaktor i dette teltet med en ekstra oppbevaringsvestibyle. Men jeg har tilgode å teste det på snaufjellet i vind og vær. Ytterduken er løftet i buer nede ved bakken på samme måte som Hilleberg Niak, som jeg også vurderte. Kanskje det ikke er lunt nok når det blåser mye? Tiden vil vise om jeg beholder det, men foreløpig liker jeg teltet godt. https://www.widforss.no/vaude-space-seamless-1-2p-cress-green

Kanskje her: https://minkarta.lantmateriet.se/ (tilsvarer norske kartverket) Du kan velge ulike kart oppe i høyre hjørne. De har og en utskrifttjeneste: https://kartutskrift.lantmateriet.se/

Jeg bytter til mesh på våren. Alltid. Det blir en helt annen luft i teltet med mesh når det er varmt. Kan virkelig anbefale det til HB Unna.

For Hilleberg Unna mener jeg å ha lest at nettinginnerteltet faktisk er 25 g. tyngre, så det er virkelig ikke for å spare vekt jeg tok opp spørsmålet. Blir det for varmt så ligger jeg våken rett og slett, så behovet er lufting og behagelig "innemiljø". Ettersom vi har det så varmt på Østlandet nå var jeg bekymret for nattesøvnen i dette teltet da jeg har et par overnattinger kommende helg, så jeg gikk til anskaffelse av nettinginnerteltet og får prøve meg litt frem hvordan det fungerer utover sensommer og høst. Flott at Unnas yttertelt både kan trekkes helt ned til bakken og åpnes for lufting vha. glippe nederst. Ingen norske nettbutikker hadde det på lager, så da ble det handel med outdoorfair.de.