Vinnerliste

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

I dag så ble det tur til fjellet Kati 933 moh. i Sørfold kommune. Lengde ca.12 km t/r, tok 5 timer. Kati er midt i bildet med snø: Nesten oppe på Kati: Mot nord: For de som holder på med klatring så er det kanskje noen kjente topper i panoramaet under: Sjunkhatten til venstre for midten, Trolltinden nesten midt i, Strandåtinden litt til høyre, Husbyviktinden til høyre i bildet. Mot sør:

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Da er jeg på Lygna og har gått de første 79 km av Jotunheimstien fra Sognsvnn, Oslo. Biten fra Grønland til Sognsvann og fra Gjendesheim til Liomseter gikk jeg i fjor. Merkingen er ganske varierende så kart-app må brukes flittig. Tilretteleggingen er fra veldig god til helt fraværende, dvs må regne med mye vassing i myr og å brøyte seg gjennom tett granskog fra Øvre Høvera mot Vassbråa var stien helt forsvunnet og det kan ikke ha vært merket og kvistet på 20-30 år. DNT bør vurdere å legge ruten langs grusveien. Det er ingen rute om det ikke er mulig å finne den. Hadde tenkt å overnatte på Sagvollen, men jeg hadde dessverre ikke lest i gjennom detaljene. Hytta (DNT) leies og reserveres per dag og er da ikke tilgjengelig for andre, men de som var der var snille og greie, og vi fikk komme inne og varme oss og ble servert kaffe før vi gikk videre til Malsjøen hvor teltene ble satt opp

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

Hvis det er lov å si.. 😆 Haha

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».

Snota 1 er teltet for deg som vil ha kink i nakken, alternativt deg som ikke har noe i mot å bli våt på hodet om du sitter oppreist. Samtidig så ble innerteltet hakket for smalt for min smak, soveposen tar veldig fort borti innerteltveggen som igjen dyttes borti ytterteltet. Det resulterer i våte ting. Teltet ble slått opp i cirka 12-13graders oppholdsvær uten noen stekende sol eller noe regnvær. Har aldri opplevd så mye kondens i et telt noen gang. Størrelsen på forteltet er veldig fin dog, men jeg kommer fremdeles til å velge litt høyere vekt på Unna samt legge til en tarp.

Jeg fikk prøvd to av skoene jeg tenkte å prøve, nemlig Alfa Lynx og Alfa Holt, og resultatet er at Alfa Impact 2.0 er helt overlegne for mine føtter. Med bred lest gir den nok plass på sidene og over vristen, og generell komfort i skoen er på et annet nivå. Skoene er bygd opp ekstra under buen av foten også, noe som er merkbart når man prøver sko som ikke er det. De er også en del dyrere så det bør man vel kunne forvente. Jeg har ikke prøvd noen av de på tur enda, og det er jo der fasiten kommer, men foreløpig er jeg veldig fornøyd med kjøpet av Impact 2.0, og tror at fjellturer fremover kommer til å bli langt mer behagelig for føttene med disse skoene tross (eller kanskje på grunn av) vekten. Men det gjenstår å se.

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Kjøpt å kjøpt, mine crispi hunter hadde begynt å gått opp i liminga på den «lista» som ligger mellom sålen og selve skoa. Fikk levert de inn på garanti men pga at den modellen var utgått kunne de ikke gi meg nye men fikk med meg et par crispi titan som egentlig var midt i blinken da jeg brukte hunter mindre å mindre da de er ganske stive, stivere enn hva jeg har behov for. Flott av magasinet og ordne det så kjapt. Det hadde jeg egentlig ikke forventa. 😁

I denne saken står det om han som fikk bot for å filme med drone i Børgefjell. https://www.nrk.no/norge/bjorn-erik-ble-anmeldt-for-a-ta-denne-videoen-1.14520613 Nederst står det: "NB: Det hører med til denne historien, at også NRK er anmeldt for å ha fløyet drone i Børgefjell Nasjonalpark. Vi glemte å sjekke at vi hadde tillatelsene på plass". Det var i forbindelse med Kvernmo-serien. De hadde tillatelse fra nasjonalparkforskriften, men på grunn av at Kvernmo måtte utsette siste del av turen, ble det fløyet utenfor det tidsrommet de hadde fått dispensasjon for. Tillatelsen kan man finne på Miljøvedtak: https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=0b08c0a6-3712-e811-80e7-005056b95dcf NRK har ikke gått ut i full offentlighet med hva som skjedde med den droneanmeldelsen deres, i motsetning til han som lagde flere saker på YouTube om dette. Når det gjelder Monsen-serien har NRK hentet inn alle nødvendige tillatelser til droneflyging. Med et postivt vedtak settes det vilkår om det er områder som skal unngås med hensyn til dyreliv, forstyrrelse på andre turgåere, eksponering av sårbare områder og tidspunkt for flyging.

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..

Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?

......et enda enklere tiltak ville være å ikke legge igjen mat i teltet.

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Samme erfaring med treigt filter etter oppbevaring. Men, jeg tror jeg fant løsningen forrige gang. Skrudde av tuten på filteret, skrapa men finger/negl på filterenden, da rant det straks meget bedre. Virker som det la seg en «hinne» der.

Mine er velbrukte nå, er fortsatt så godt som tette. Sålene er blitt glattere etter hvert.

Til mine Salo kjøpte jeg et par tynne arbeidshansker i hvitt skinn på Jula (29,-), klippet ut to lapper og limte de med Stormsure/Aquasure inni hælkappen. Fungerer fint, kun der skinnet er brettet over kanten og ned på utsiden har limet løsnet litt i løpet av et års bruk. Det er mønsteret i sålen som er slitasje punktet nå. Ut over det har jeg snust på noen av Terrex modellene til Adidas ( de som har Continental såle). Men ingen handel enda.

Jeg tenker vi stopper denne tråden her nå, vi har jobbet oss godt vekk fra trådstartes tema.

Problemet for reindrifta er at dette er en sannhet med modifikasjoner. For i resten av reinbeitedistrikter ligger det hytter, regulerte vannmagasiner, småkraftverk, anleggsveier, bilveier (E6 deler distriktet i to og som stadig krever høyere standard), jernbane, friluftsliv og ikke minst rovvilt. Tivoliet på Øyfjellet kommer i tillegg til alt det andre.

Jeg har vært på Mogen mange ganger. Kvenna er stri i de nedre delene, med mye fall. Ikke så enkel å fiske. Små barn må voktes godt.. Det er en del stigning før man er oppe på Vidda. Man har mer følelse av å være inne på Vidda om man drar til Mår, som ligger 200 meter høyere. Der kan man også ta båt inn til enden (Synken-Mårbu).

Bingo!

Se på kornbeholdningen vår. På 60-tallet hadde Norge 7 måneders kornbeholdning. I stortingsmelding i 1977 ble målet oppjustert til 12 måneder. Men det gikk fort i glemmeboka. I 2003 var beholdningen i realiteten 0 og vi startet byggingen av studentboliger og kunstsiloer av kornsiloene. I 2024 gikk virkeligheten opp på løvebakken at hvis shit-hits-the-fan så vil ikke landene med overproduksjon selge til oss oljenisser uansett hvor mye penger vi har, men faktisk prioriterer sine egne borgere. Det ble derfor satt et mål om 3 måneders beholdning innen 2028-2029. Pr i dag har vi ca 1 måneds beholdning.

I Jotunheimen synes jeg ofte det er fint å telte rundt 11-1300m. Under det blir det fort mye kratt og skog, og over det blir det fort mye stein. Jeg var på ukestur i jotunheimen vest i forfjor (gikk sånn omtrentlig Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Fleskedalen til Skogadalen, og så tilbake til Leirvassbu, men siden jeg hadde telt ble det litt ulike varianter her og der). Jeg gikk gjennom ruta og ulike alternativer på flyfoto først, og hadde veldig god nytte av det (gå inn på norgeibilder.no). Der du fort hva som bør være teltbart eller hva som bare er en steinrøys. Ved elver er det ofte også gjerne myr/vått. Dette kan man gjerne kombinere med å se på kartet (på f.eks ut.no) og se om det er mye helling i terrenget. Man ser ikke så lett på flyfoto om man ender opp i en bratt bakke eller ikke. Nå har jeg ikke vært der selv, men f.eks i området rundt Galdeberget på ruta mellom Fondsbu og Torfinnsbu ville jeg tenkt: - Sydsiden av Høystakktjernet - ser ut som en fotballbane uten stein. Må være lett å finne plass her. - Området rundt Uksedalstjernet - ser helt krise ut. Bare stein og ur! - Galdebergstjerne - elvedeltaet på nord-vest siden ser flatt ut og er sikkert fint om det er tørt. Nord-øst siden er også relativt steinfri men muligens bratt? - Langedalstjernet - Østsiden ser steinfri ut, men på kartet er det tett mellom kotene her. Ved elveutløpet på syd-øst siden ser det både flatt og steinfritt ut. Såpass definert hva som er elv og hva som ikke er elv, så helt sikkert tørt her også. - Nedover Langdedalen er det sikkert vanskeligere å finne noe, mye bakker her og elva vil nok helt sikkert bråke en del.

Hadde folk bare vært halvparten så skeptisk til hva vi pakker i oppdrettslaksen... Å si at reduksjon av metanutslipp fra landbruket er musepiss i havet er jo i seg selv litt oppsiktsvekkende. Det er vel ganske så velkjent at metanutslipp fra landbruket er en sterk bidragsyter til klimaendringene. Å redusere dette utslippet er jo alt annet enn "musepiss i havet". Man kan like det eller hate det. Vi skal jo spise mindre rødt kjøtt i tråd med de nye kostholdsrådene? Det vil redusere behovet for rødt kjøtt, og i så måte redusere metanutslippene fra landbruket.

Takk for info! Så synd at de ikke oppdaterer oversikten. Da blir det jo til at vi må kontakte de respektive drivere, de er jo alltid veldig hyggelige synes jeg, men kjipt at man ikke kan stole på oversikten.

Så fint med tur-rapport! Veldig fint med fersk oppdatering Hørtes ut som dere hadde en fin tur!

Du er inne på noe vesentlig her ... Å øke kunnskapen om hvordan man ferdes i bjørneterreng. Jeg gikk 1700 km i bjørneland sist sommer, møtte 10 bjørner, sikret maten et stykke unna teltet hver natt og hadde med bjørnespray. Mer informasjon og opplæring samt å tillate bjørnespray kan være en begynnelse. Det er lite detaljer om denne episoden. Gikk hunden i bånd? Ble bjørnen oppsøkt av en gneldrende hund? Det som ofte skjer er at hunden løper tilbake til eier med bjørnen etter seg. Om bjørner blir for nærgående bør de omplassere og gis noen dårlige erfaringer/skremmes skikkelig. De trenger å erfare at det er ubehagelig i nærheten av mennesker.

Har nå fått testet bergans alpinist v6 110L den satt mye bedre enn 130L versjonen kjempe fornøyd med sekken sitter som et skudd er 177cm høy med rygglengde på 48cm

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.

Det ble ei langhelg i Rago. Jeg har vært noen runder i Sørfoldfjell før, men selve nasjonalparken var ny for meg. Mye snø igjen i fjellene. Utsikt fra det vestre Sølvskarvatnet. Fossen nedenfor Storskogvatnet. I nasjonalparker er kvistbrenner ekstra fint. Her er den jeg fikk av @Tom42 for en del år siden. Utsikt fra Nordskaret. Godt turselskap. Godt med en strekk i lyngen etter å ha klatret opp og ned steinur i Ragos lettgåtte landskap. Gråvær.

Når hodelykter av den styrken legge i sekken eller pakkes bort må batteriet frakobles, eller lykten må låses. Kan lett bli brann.

En ting er hva det tåler, en annen ting er hvordan det er å oppholde seg i teltet når det er uvær. Jeg kvitta meg med Ringstind fordi jeg synes det var ubehagelig i vind. Det er et trangt telt fra før, og det blir ikke akkurat bedre plass når vinden tar inn i siden på teltet. Den tynne duken blafra i tillegg mer enn det jeg var vant til. Reinsfjell vil nok gjøre jobben i Børgefjell, men tror det vil bli ganske mye blafring og støy i teltet om dere skulle komme utfor noe vind. God bardunering og selektiv utvelgelse av teltplasser vil nok hjelpe deg godt på vei. Jeg ville latt Big Agnes-teltet blitt igjen hjemme.

Kjapt søk på forumet: Selv har jeg kjøpt 2 justerbare stenger som vel går opp til nesten 1,6 meter. Bardunene over forteltet, ganske likt som på siste bildet.

Etter mandagens kraftige skybrudd med tilsvarende kraftig tordenvær her hvor jeg bor, så falt jeg i tanker om at det kanskje var en eller annen "stakkar" som satt i et lite telt et eller annet sted og i nærheten og lurte på om dette ville ende bra. Da kan litt kunskap om hva det er som skjer kanskje hjelpe litt. Tanken på at påstanden min om at en plastkopp under stanga på en lavvo ikke hjelper ble kanskje hengende litt i luften, og siden jeg har litt tid til overs så kan jeg kanskje begrunne dette litt bedre. Et lyn er faktisk ikke annet enn en lysbue tilsvarende den man får når man sveiser med elektrisk sveiseapparat, men med den forskjellen at temperaturen kan komme opp i nermere 30 000 grader celsius. Dette er ca. 5 ganger temperaturen på sola., men siden lynet bare varer ca 1/4 sekund så er det ikke så mye som blir antent. For å få en lynutladning så må det være en spenningsforskjell mellom utgangspunktet og nedslagspunktet for lynet på fra 200 til 1000 volt/mm. Strømstyrken i lynet vil være et sted mellom 1000 og 300 000 amp. I et vanlig bolighus har vi vanligvis 220 -230 volts spenning og fra 10 til 25 amp. strømstyrke. Ved vanlig husholdningsstrøm så ville nok en plastkopp isolere godt nok, men ikke mot de kreftene som finnes i et lyn. Sikrest er man som regel inne i et hus eller i en bil. En bil regnes faktisk for å være det sikreste stedet. Ikke på grunn av gummidekkene, men på grunn av at bilen er laget av metall og fungerer da som et Faradays bur. http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Her er også noen forholdsregler fra meteorologisk institutt. http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/torden/forholdsregler.html