Vinnerliste

Kjære brukere av Fjellforum. Nå som migreringen er over så er det på tide å verve medlemmer til foreningen vår. Ved å være medlem i foreningen og betale medlemskontingent er du med å sikre økonomien til forumet samt at du får medbestemmelse i driften av foreningen og forumet. Jeg har laget et skjema som er her: https://forms.gle/4vJswYvd9hAfjAFv7 Det er ikke bråhast med å sende inn søknaden. Alle som har status som støttemedlemmer per dags dato vil beholde den til ihvertfall 1. mars. Spørsmål kan sendes til forening.fjellforum@gmail.com. Hilsen Øystein Bordvik

Det er lisensårsaker bak dette. De som eier den tekniske løsningen skal ha 250 dollars for å muliggjøre en testmigrering. Teknisk migrasjonsansvarlig vil heller ofre tiden sin og vi tar høyde for litt lenger nedetid enn å forke ut de 250 dollarene. Foreningen Fjellforum er nystiftet og har ikke akkurat flust i penger. Tanken er at de pengene som kommer inn skal dekke kostnadene til teknisk drift og sikre at funksjonen, informasjonen og opparbeidete kunnskapen som finnes i forumet lever videre. Vi porter uten særlige endringer. Det kommer noen endringer senere ned langs veien i en fremtidig oppdatering fra v4 til v5, men for nå tenker vi at veien vi har valgt vil ta oss i mål på ny host. Takk for at du bryr deg!

Hej fjell-venner! I vinteren 2025 gik vi Norge på langs, og forinden fik vi rigtig meget hjælp af både tråde her på forummet og fra diverse NPL blogs. Så først og fremmest, tusind tak for et fantastisk fællesskab og al den viden der bliver delt her! For at give lidt tilbage har vi lavet en hjemmeside hvor vi har samlet vores erfaringer fra turen - bl.a.: Rutevalg, etaper, planlagt vs faktisk Udstyrliste, anmeldelse af alt brugt udstyr Madinspiration Turblog og billeder Værktøj til nemt at lave printklar turkort Vi håber det kan være hjælpsomt eller inspirerende for andre der drømmer om en lignende tur - og forhåbentlig gøre forberedelserne lidt enklere Hjemmesiden findes her: https://skispormodnord.dk/ Skriv endelig hvis i har spørgsmål til noget som helst! Mange fjellhilsner fra Solvej og Lasse

Nå er Fjellforum migrert over og i stor grad fungerende, etter noen ganske intense timer arbeid. Noen ting å merke seg: Bilder/vedlegg kan i en periode fremover være manglende fra eksisterende tråder og poster. Forum-motoren jobber seg automatisk igjennom en flytt av referansene til nytt område der alle bilder og vedlegg nå ligger. Jeg merker meg at forumet er noe tregere her "på den andre siden" nå. Dette kan godt være på grunn av mye bakgrunnsarbeid i forum-motoren, men vi kommer til å overvåke situasjonen og justere opp ytelsen etter behovet når det har roet seg litt. Nylige poster/tråder sidebar-pluginen på forsiden av forumet har vi (Foreningen Fjellforum) ikke lenger bruksrett på, så den må vi klare oss uten frem til vi finner et alternativ. Et tips som gir en nesten tilsvarende funksjonalitet er å bruke "Ulest innhold"-siden (https://www.fjellforum.no/discover/unread/) for å finne "nytt" innhold. Facebook-innlogging er ikke reaktivert enda. Jeg opplevde noe problemer ved konfigurasjonen av dette og må komme tilbake til det. Hvis det er noe du finner ut at ikke lenger fungerer, eller andre ting - Nevn det her eller på PM så er jeg på saken straks.

Jeg avinstallerer en del plug-ins og skins og annet i kveld som står på meg, så forumet vil kanskje se litt uvant ut.

Fortsatt vinter med kuldegrader og vind. Det er fortsatt vinter. Siste turen gikk i det vanlige terrenget ut fra Gramstad, og der var det en hel del is i stien. Det var greit å komme fram, men det tok mer tid enn vanlig. Det var likevel greit å få sjekket at jeg fortsatt kan utfordre forholdene og komme meg på tur på tross av «litt» is. Nå er det ikke lenge til Bestyrerinnen og jeg skal på vår – etter hvert – vanlige tur til Gran Canaria. 14 dager i sol og sommer, med tur nesten hver dag. Det skal bli kjekt å igjen kunne gå i bare lite sommerklær. Fra Puerto Rico er det en skikkelig bakke opp til platået inn mot «Norskeplassen» og de andre «plassene» videre i terrenget. Det er fortsatt bakker, men mesteparten av turene går i nok så flatt terreng, og enten på grusvei eller god sti. Det er mer snakk om utholdenhet enn kondisjon på turen der nede. De blir ofte på 15 kilometer eller mer. Her hjemme er det en lang tur. Det kunne – på mange måter – passe bra med en sjekk av formen for slike lange litt flate turer før vi reiser. Da passer det fint med en tur i sjøkanten, og gjerne på sandstrand. Slike forhold har jeg jo bare 5 minutter fra kjøkkendøra. Planen var å gå strekket fra Hellestø til Sandsenden som er det sørligste punktet på Borestranden og tilbake. På vei nedover mot Hellestø, fant jeg ut at det egentlig er det samme hvor jeg starter, så lenge jeg likevel skal gå i samme spor begge veier. Det ville være likegreit å ta til Bore og så gå sørover før jeg snudde og gikk nordover mot Hellestø. Det ville spare meg for omtrent ti minutters kjøring... På parkeringsplassen ved Borestranden var det kaldt. Det blåste ikke mye, men med en temperatur på 4-5 kuldegrader, ble det fort hvite fingre. Det gikk fort det første stykket sørover til Sandsenden. Nå kom vinden fra sørøst, slik at jeg hadde den fra siden på omtrent hele turen. Heldigvis er det sanddyner som dekker for nettopp østavind. Det ble til og med litt varmt i sola, der vinden ikke fikk tak. Likevel ble det en kald opplevelse stor sett. Nå er det heldigvis ikke vanskelig å kle kulden ute, og jeg blir jo svett uansett temperatur. Sola står alt merkbart høyere på himmelen enn rundt årsskiftet. Det er likevel mye «solnedgang». Jeg har funnet ut at telefonen takler slike bilder mye bedre enn fotografiapparatet. Det gjør om mulig en liten forskjell. Nå har jeg gått denne turen et par ganger den siste tiden. Det er jo egentlig litt kjedelig å se strand og sjø. Det er jo likevel noen ting som gjør at jeg synes det er flott å gå her. Feistein fyr, gjør seg selvsagt alltid på bildene. Helt nede ved Hellestø (selve støet) var det brent ned et område med nyperoser. Disse er uønsket, og ble antakelig plantet for å beskytte sanddynene. Nå er også marehalmen importert for å beskytte sanddynene, men den er ikke svartelistet. Det hadde egentlig gått greit på turen. Det siste stykket på vei tilbake til bilen, kunne jeg kjenne at det – tross alt – hadde vært en ganske lang tur. Jeg vurderte å ta en ekstra tur til Fuglingene, men tilbake ved parkeringsplassen, virket det ikke helt greit. Nå er appen på telefonen grei å ha. Den kunne fortelle meg at jeg hadde brukt omtrent tre timer på 15- 16 kilometer. Det er omtrent 5 kilometer i timen, men da nesten uten bakker. Farten er noe over 11 minutter på kilometeren. Noe som ikke er spesielt imponerende, når marsjmerke kravet er 9 minutter på kilometeren – med en sekk på 12 kilo pluss våpen.

Hedgehog go, har hatt vanlig Hedgehog skotørker i noen år nå og er veldig fornøyd. Så det ble en Go også. Den er også laget for å være "multifunksjon" så den fungerer også som hårføner. Med kraftstasjon i bilen kan jeg jo også ta meg friheten til å tørke sko / hansker på tur med den ved behov.

Vi var ikke vonde å be på forslaget ditt, @Gabs88. Nå har vi det også! Mye ligger an til at forumet vil oppleves som mer stabilt fra og med i morgen. Da skal mye av vedlikeholdsjobbene som har vært litt intensive på serveren være ferdige.

Oppdatering: Det øynes nå en friskmelding på Uleste innlegg, aktivitetsstrømmer og søkefunksjon. Søkeindeksen for hele forumet bygges på nytt. og det vil nok ta noe tid før den er helt i vater.

Flybilletter til Milano. Så der røyk hele friluftsutstyr-budsjettet for ei stund 😌

Migrering av Fjellforum til ny hostingløsning 04.02.2026 I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum kommer vi til å utføre en migering av forumet over til ny hostingløsning onsdag 04.02.2026. Under følger litt informasjon om hva dette vil bety. Nedetid og utilgjengelighet Fra onsdag 04.02.2026 kl. 16:00 vil forumet slåes av for normalt bruk. Dersom forumet til tross for dette er tilgjengelig må det regnes med at alle emner, poster og nyskrivinger til forumet ikke vil bli med over til "nye" Fjellforum. Forumet vil være utilgjengelig for normal bruk i opptil flere dager etter arbeidets start. Siden dette er en uprøvd prosess for oss er det vanskelig å gi noe tydeligere estimat for når forumet vil være klart til bruk. Vi sikter selvfølgelig på "så fort som mulig", og går alt veien kan det hende forumet er klart allerede samme kveld. Jeg gir beskjed med en post i denne tråden når forumet er bruksklart igjen. Hvis forumet oppleves som tilgjengelig før dette må det regnes med ustabiliteter. Nytt eierskap Etter at migreringen er utført vil Fjellforum tilhøre den nyopprettede foreningen, Foreningen Fjellforum. Vi i foreningen ønsker å takke @Kjell Iver og dagens moderator-stab for uovertruffen drift av forumet i alle disse årene og håper vi kan leve opp til forventningene om minst like god drift, aktivitet og stemning i forumet fremover! Vi kommer til å fokusere på stabil drift i den første perioden. Det vil komme mer informasjon fra oss om den valgfrie medlemsløsningen som vil kunne bidra til å sikre driften økonomisk fremover. Annet Se tidligere opprettet emne om Apple ID-pålogging som vil avvikles i forbindelse med migreringen. Har du ikke rukket å endre din brukerkonto til å ikke bruke Apple ID-innloggingstype er nå før migreringsdatoen rett tidspunkt! Hvis det er spørsmål rundt migreringen er det bare å stille det her eller på PM.

Til info: Jeg er smertelig klar over at "uleste innlegg" eller andre "aktivitetsstrømmer" er blanke i dag. Det gjør det litt vanskelig å få med seg hva som skjer på forumet med mindre man har deltatt i en tråd tidligere og får en varsling på nytt innlegg. Vi vil jobbe med saken videre, men venter også litt ut på at noen av de store bakgrunnsjobbene på forumet skal kjøre seg ferdig, i tilfelle de kan være årsaken bak.

På Mcsiden er hele øverste delen av forumet dedikert til nyeste innlegg uavhengig av hvilket forum det blir lagt inn. Så du trenger ikke en egen knapp, alt det nyeste kommer opp. Likner mye på funksjonaliteten vi hadde på Sidebar her på Fjellforum. Du har noe tilsvarende på Diskusjon.no med "Dette snakker vi om nå". En av hovedforskjellene med dette kontra sidebar på Fjellforum er at det drar frem alle trådene, ikke alle innleggene. Så om du har 10 innlegg i en tråd, så blir ikke alle de andre diskusjonene borte på grunn av det. Mens med tidligere sidebar på Fjellforum så vil mange innlegg og reaksjoner i samme tråd drepe aktiviteten på resten av forumet. Det er en veldig fin måte å vise hvor aktiviteten på forumet foregår.

Av ulike årsaker jeg ikke har hatt kontroll på, ble det ikke skitur på meg før i dag. Men jeg hadde med et barn som fikk sin aller første tur på ski. 🤩 Utstyr lånt på BUA. Skisko str 29 gjør noe med hjertet ditt ❤️ Som tilrettelegger hadde jeg ansvar for å få bålet i gang, så det ble med en del utstyr når så mange skulle på tur. Bål, pølser og varm drikke er viktig for at det skal bli en god opplevelse🥳

Det er ikke vanlig at vinteren, med kulde og vind, varer en måned. Januar var usedvanlig tørr – og kald, og februar fortsetter med mye samme vær. Det kom riktignok noen fjoner på søndag. Det ble så vidt hvitt der snøen blåste sammen. Vinden vil ikke gi seg. Når det i tillegg er kuldegrader, frister det ikke med tur på stranden. Det blir fort en kald fornøyelse. Broderen bruker Njåskogen som turområde. For egen del har det blitt noen runder rundt Gruda. Den turen er for kort til å bli med i loggen, og selv om det tar godt over en time, og det er en bra bakke på rundturen, så blir det liksom ikke «tur», men trening. Det hadde passet å få vanlig vintervær, mellom 5 og 10 grader og regn. Selv på turen rundt Gruda er det noen skikkelige si-svuller som jeg må rundt. På siste turen fra Gramstad vær det mye is nedover mot «Skaret». Det gikk egentlig greit å komme fram, men det hadde passet med mindre is. Jeg gikk og tenkte på en tur ut fra Sælandsskogen. Det burde være mulig å ta fra Skaret og opp til Bjødnali. Det er jo grus elle asfalt på hele strekningen. Det er i hvert fall ikke is. Det ville muligens også være mulig å utvide turen ved å ta rundt Engjavatnet. Selv med en runde rundt Engjavatnet ville det antakelig ikke bli mer enn 8-9 kilometer. I tillegg kunne det jo være vanskelig å komme over Skogsånå på grunn av is. Det fristet likevel med en tur, spesielt siden vinden gjorde det kaldt å gå på stranden. Jeg pakket sekken, og tok på mer klær enn vanlig. Vindtett ytterst, både hodeplagg og hansker. Ekstra mellomplagg under Reconjakken. I sekken tok jeg med både te på termos og varm saft i isolert pose. Jeg tok mot Sæland, men var ikke sikker på om jeg ville starte fra den vanlige plassen eller fra Skaret. Jeg kjørte rett forbi Skaret og videre mot Sælandsskogen uten å tenke meg om. Det ble den vanlige plassen denne gang også. Det var andre biler enn min på parkeringsplassen. Utenom vinden var det jo ganske bra vær med sol inne i mellom, og Sælandsskogen er grei i vind. Jeg tok en liten tur oppover mot Stølssletta, men der var det store is-svuller i stien. Det ble til at jeg tok mot Sjelset og bakken opp til Jærbuskaret. Det blåste skikkelig på toppen. Antakelig opp mot 14 m/sek, og med noen få kuldegrader ble det kaldt, men det ville jo bli bedre etter hvert. På toppen bestemte jeg meg for å ta direkte mot Skogen. Det ville i så fall bli en vanlig tur, men i motsatt retning. Nedover mot Engjamyrene, var det masse is. Det var likevel greit å gå rundt. Skogsånå laget heller ikke spesielle problemer. Det stakk opp steiner i bekken og jeg kunne greit komme over, selv om det ble en litt annen plass enn vanlig. Ved Skogen var dyra på plass i vinterkulden – uten å ha noen plass å trekke inn. Det virket kaldt. Jeg var i hvert fall glad for å ha på godt med klær. Som planlagt tok jeg turen bort til Bjødnali og fikk bildet av treet til broderen. Jeg hadde hele tiden tenkt å gå veien tilbake til Sjelset og bilen. På vei ned fra garden, tok jeg en liten avstikker for å se om det var mye is ved den lille brua rett før Bjødnali. Det var ikke is i det hele tatt. Jeg viste det hadde gått folk oppover Urdådalen, og la raskt om planene og tok stien nedover Urdådalen og mot Taksdalsvatnet. Det var bare en plass jeg måtte ut av «veien» for å komme rundt en issvull. Midt på den issvullen sto det ei jente som var på vei oppover. Jeg møtte også andre på tur denne dagen også. Det kom et par i mot, og nede på parkeringsplassen snakket jeg med en kar som også ville opp Urdådalen til Bjødnali. Med noen ekstra avstikkere, ble turen på omtrent 10 kilometer, og med noen små stopp og litt frem og tilbake, tok det meg nesten tre timer. Det var en kald og vindfull tur. Det var likevel kjekt å være på tur uten sand.

Wide er lurt! Når det kommer til temperatur er en -6 pose fornuftig i Norge. Spania har jeg ikke teltet i, men jeg sover med samme dyne hjemme hele året, så kan ikke tenke meg at det vil ødelegge hele turen om quilten er «for varm». Det er uansett lurt å ha en tynn liner av silke eller noe syntetisk for å holde posen ren. Og en slik liner kan gjerne brukes alene om det er ekstremt varmt. Det er bedre å svette i Spania enn å fryse i Norge, tenker jeg. Alternativet er å kjøpe 2 poser.

Fem kilometer sør for Helberg hytta, Hardangervidda sør. Godt med snø...fløffi og fort vekk en meter, tung å trå, så ikke fått blåst seg hard som lenger opp på vidda

Hei. Takk for at du sier ifra at funksjonen er ønsket. Det er et par grunner til at vi ikke videreførte dette: 1. Vi må betale for en Apple Developer ID, koster vel rundt kroner 1000. 2. Det var noe med det tekniske rundt dette som gjorde at dagens kontoer ikke kunne videreføres til en ny "Developer ID". Så uansett så måtte log-ins til alle brukere resettes. Jeg er litt på tynn is på det tekniske her, sneakyowl kan gi en bedre forklaring. Hvis mange nok ønsker at vi skal videreføre Apple ID login så må vi jo ta en ny runde på det. Hilsen Øystein

Det ble en liten tur opp fra Ustaoset mot Tvergastein og tilbake. Sol, kjølig og litt vind. Lite snø i terrenget. Jeg håper det kommer mer snø fremover...

Dette ser jo ut til å ha godt veldig bra, godt jobba 👏👏. Jeg kunne fortsette på den nye løsningen uten å logge inn på nytt, ble litt overrasket over akkurat det.

Jeg kan se ulest indhold nu 🍾😃

Jeg gjorde akkurat det samme for 2 måneder siden, og lagde denne tråden. Jeg har funnet ut at det er greit å bruke merkede skiløyper eller kvistede løyper som et greit utgangspunkt. Bymarka fungerer som en enkel start, ellers har jeg har jeg prøvd noen turer i Sylan fra Bjørneggen, og fra Vekta i Selbu. Du vet sikkert at det er relativt lite snø i fjellet, etter stormen som var i januar. Det er veldig avblåst og hardt/skavlete. Jeg tenkte å prøve meg en tur fra Høvringen i Rondane nå neste helg. Det er bare litt over 3 timer kjøring, og det virker som det er mye bedre snøforhold der.

Ja stemmer, da henger jeg med @Gabs88! Jeg er også fan av den tilnærmingen. Det er notert 👍

La den stå og brenne på maks effekt ein time eller to. Så vurderer du kva du evt skal gjere av tiltak.

Jeg har et noen innlegg ang Whisperlight. Del en på en som ikke var god Her hjalp ikke 10-15 minutter med brenning. Etter rens🥳 @Vea - Så de går an å få til. Ligger en del tråder på de jeg har fikset på bloggen min

Jeg vet om de som har kjøpt et rektangulært neoair (eller var det uber?) i wide og klippet det i to, og det påstås det er mulig å få de tett. Men garantien ryker nok! Jeg bruker et halvt underlag sammen med et 120cm selvoppblåsbart. Jeg prøvde med et slikt som du har, men problemet mitt var at jeg fikk så vondt i knærne når de «hang utenfor», noe et tynnere selvoppblåsbart løste.

Jeg skal ikke si så mye om silke/bomull, men jeg nevner DNT sine poser pga lakenposenes form. Rektangulære, med egen lomme for eventuell pute og en overdel som går litt ned på brystet gjør de meget anvendelige. Ser at deres bomull/silke-variant er på 280 gram, ren silke på 170 gram. Jeg er som deg - liker ikke pysj, men har ikke tenkt på forskjellen mellom bomull og silke ved bruk hva gjelder svetting. Jeg har og bruker begge deler.

Jeg og en kompis gikk fra Mohnbukta til Isfjord Radio i fjor og kan si det sånn at vi betalte overhode ikke 37 000 per pers for det opplegget. Hvis man skal begynne den diskusjonen om det er billigere å gjennomføre disse turene med en turoperatør så må man ikke glemme at fly til og fra destinasjonen ikke er inkludert i summen de ulike operatørene opererer med. Det samme gjelder overnatting før og etter tur. Scooter transport trenger heller ikke koste all verden og da står man igjen med en ganske solid sum for guiding på en rute (øst/vest) som for veldig mange er overkommelig, dersom de har litt erfaring fra bre og vinterfriluftsliv generelt. Så kommer selvfølgelig isbjørn-momentet inn i bildet, som man bør ta på alvor. Svalbard er såklart eksotisk og krever litt mer enn under turer andre steder på fastlands norge, men man trenger ikke hype det opp til noe helt ekstremt heller. Jeg regner med at de fleste som vurderer tur til Svalbard ikke er helt uerfarne og dersom de skulle være det så får man luket de ut når det skal søkes om tillatelse hos Sysselmester. Så min anbefaling er å sette seg godt inn i de temaene som er litt spesielt for Svalbard, gjør gode forberedelser, snakk med lokale kjentfolk og peis på!

Jeg antar at det er samme harde fleks som har vært noen år nå, men ser noen videoer som kanskje viser at den er litt mykere enn de jeg har. Mine er harde og blir knapt deformert når de belastes. Fri Flyt sin sammenligning er antagelig fra da de først prøvde Xplore i 2021. Da var den harde fleksen hvit og bare litt hardere enn standard fleks (for abonnenter): https://www.friflyt.no/telemarkski/test-av-rottefella-xplore Bilder som forhåpentligvis alle kan se: Fri Flyt Xplore 1 Fri Flyt Xplore 2 Gratulerer og lykke til med nye sko. Jeg håper du kommer tilbake med inntrykk etter hvert. Jeg syns Free 2.0 virker mest egnet til litt bredere ski med en del innsving, men når en del bruker Scarpa T4 på Ingstad så virker Free som et godt valg. Jeg har fortsatt lyst på de, men har versjon 1.0 og Falketind 62X er de bredeste skiene jeg har med Xplore. Vi får se om det blir et par på kona i første omgang.

Rådet om å ta med liner er lurt, blir det skikkelig varmt i Spania/sørover i Europa, så kan liner benyttes i stedet for quilt.

Takk for tipset. Sydde eget trekk til pulken, i vanntett Cordura stoff, er så og si en kopi av det originale trekket til Acapulka. Der beskytter ikke noe utstrakt mot slag og støt, så tenker noen lengder av de isolasjonsrørene kunne vært lurt å sydd inn i lommer på innsiden av trekket. Har allerede planlagt noen oppgraderinger, da jeg opplevd ved sist bruk at det kom inn en del vann via glidelåsen da pulken sto stroppet på takstativet på bilen, så planen var å utbedre dette ved å sy en leppe over glidelåsen. I tillegg skal plastspennene byttes ut med metallspenner, da den ene knakk... Nå ble trekket primært brukt til å dra med pulken 'heim te nord', (Oslo - Bodø), men da jeg kom over en billig Acapulka 135 på finn, så ble det kjøp slik at jeg har både en her hjemme i sør og en hos foreldrene mine i nord. Men planlegger sånn smått en tur enda litt lengre nord, og da trengs jo trekket igjen.

Jeg kan ikke kommentere de spesielle reglene til Norwegian, men jeg flyr hvert år med ski til Norge. Etter å ha opplevd et uopprettelig bindingsbrudd for noen år siden (på tur, ikke på grunn av flyselskapet) tar jeg nå med meg to par ski i én skibag og legger igjen bagen og ett par ski i Oslo som back-up. Til tuppene og endene av hvert skipar lager jeg en tykk lomme med bobleplast, og jeg pakker også inn bindingsområdet med et tykt lag bobleplast. Emballasjen legges i skibagen på depotet mitt og kan brukes om igjen på flyturen hjem. Hvis du ikke har et sted å legge igjen emballasjen når du ankommer destinasjonen (jeg antar at du ikke vil ha den med deg i pulken!), kan det være lurt å avklare på forhånd hvor du kan kjøpe bobleplast osv. på destinasjonen før flyturen hjem.

Jeg har pakket for å få det til å gå opp i 23 kg standard kolli pga pris. Pakket pulken med klær og utstyr og så tung mat i banankasser som kastes når en får pakka pulken på flyplassen. Det eneste jeg gjorde med pulken var å legge maskeringstape og så gaffatape under meiene så de ikke skulle få så mye riper og hakk Det kjipe med spesial-innpakking er jo at den må brukes hjem igjen også…

Jeg kjøpte «ubrukte» fra finn! Men er disse

Nei, men må innrømme at jeg ikke har testet det noe særlig heller. Har faktisk to NEO, og har tenkt å teste ved at den ene følger etter den andre. Da kan jeg bytte og se om propellbytte har noe å si i praksis. Synes NEO sliter litt i vind. Men til det jeg bruker den til – gåing og skøyting, altså opptil ca. 20 km/t – funker den bra. Trenger jeg mer fart, bruker jeg Mini 4 Pro. Til sitt bruk er NEO ganske unik, og ekstremt lett å bruke. Savner egentlig en Mini 2 med softwaren til NEO. Mini 2 er også veldig solid og tåler mye vind. Har reparert en del minidroner, så har faktisk finansiert de noe av dronene mine med å reparere andres. Originalpropellene på NEO går på en frekvens hodet mitt ikke liker 🙈 Og det er ganske irriterende for folk rundt også. Så i en del situasjoner blir den liggende i sekken på grunn av lyden fra originalpropellene. Opplever også at den tar seg en tur i skogen innimellom, så er litt usikker på hvor egnet den er til sykling. Da bør du ha en form for kontroller, så du finner den igjen. Dette har vært GPS-forstyrrelser – både GPS-en på telefonen og ved ett tilfelle den på motorsykkelen oppførte seg rart samtidig 🙈 Men jeg ga 900 kr for den ene, så har egentlig akseptert at den kan bli borte.

Joda, og kraftstasjonen holder jo til noen timer hansketørk. Den har jo også en del forskjellige temperaturinstillinger så om hansketørk i bilen blir en vane får jeg finne ut hvilken instilling som gir lavest energiforbruk med tanke på tørketiden. Det sagt så er kraftstasjonen i all hovedsak koblet til kjølebagen min. Da holder den i 12-14 dager for å kjøle mat, drikke og fangst. Så det blir nok heller unntaksvis at den blir brukt til skotørking. Men må som nevnt finne ut kraftforbruk kontra tørketid.

Hvis du kunne fortelle meg hvilken buss som stopper på Litlos, ville det spart meg for mye krefter til fots eller på ski neste gang jeg drar dit.

Migreringen har ikke blitt testet. Jeg kjenner ikke detaljene rundt dette, det er sneakyowl som kan det tekniske. Så han må nesten svare på spørsmål rundt det. Han har hatt infrastrukturen oppe og kjøre noen måneder nå så vi er ganske sikre på at dette skal gå bra. Men uforutsette ting kan skje, også ting som ikke er relatert til det tekniske. Så derfor kan vi ikke garantere noe tidspunkt.

Fjellduk funkerer godt som pakkksekk til pariserpulk om du likevel skal ha med en slik. Om du vil gå med sele eller sekk er litt smak og behag etter hva du er vant med og liker. Fjellpulken har begge deler. Ellers finner du masse gode tips i de forskjellige diskusjonene om Pariserbrett ellers her. Ellers så er tips for Finnmark at forsøk å holde deg på åpne områder og ikke legg ruta innimellom trærne. Der er det mye mer løssnø enn det er i åpne områder. Og er det en kombinasjon jeg ikke liker så er det ski, pulk og dyp løssnø...

Jeg er godt fornøyd med todelt bag samt bedding fra Sydvang i pariserpulk. Har også hjemmesydd teltpose.

Det er både en filosofi om begrenset levetid for å kunne fortsette å selge, mer kompliserte løsninger som er vanskeligere å vedlikeholde/reparere slik som f. eks Soto sin ventil på pumpe/flaske. Utrolig lettvint å bruke. Til slutt så har brukerne forandret seg etter at samfunnet har endret holdninger ril bruk og kast, og til at folk generelt skal være praktiske med mekaniske løsninger. Sikkerhet og HMS har utviklet seg. Jeg har glede av å teste nye løsninger og liker å bruke noen av de mer moderne, men jeg stoler fortsatt mest på de velbrukte hvor 1 generasjon Nova er det nyeste Soto og Iwalker er for tiden de jeg bruker mest på dagsturer.

Ja, planen er å bygge helt nye bane. Det er inngått kontrakt med Doppelmayr om bygging. Men det jobbes fortsatt med å sikre finansiering og eierskap til eiendommer blant annet: https://radiorjukan.no/aktuelt-lokalt/krossobanen-trenger-245-millioner/

Der tar du helt feil. Ingen som har vært med i «der ingen skulle…» har levd selvberget uten kontakt med omverden. Selv de som har bodd på de mest øde steder drar ut for å handle, treffe folk etc. Jeg vil tro at av alle som har vært med i løpet av alle sesongene så er Barstad den som har hatt minst kontakt. Fordi han aldri har dratt inn til sivilisasjonen en eneste gang på 6 år. Og hjelpen han får av foreldrene er veldig godt belyst i programmet. Sekvensene med hans foreldre er både mange og lange. Og utenom programmet når han blir intervjuet i podcaster, tidsskrifter etc så forteller han jo ofte om dette. Man må også huske på når man ser programmet: 1. det er NRK som har klippet og redigert episoden. Ikke Barstad. 2. Kanskje NRK ville at fokuset skulle være på han som programmet handler om? Monsen programmene handler jo lite om at Trine Rein er hjemme og mater hunder og betaler regninger.

Det er jo helt syke andre nominerte synes jeg selv. Norges første astronaut er rimelig sykt. Og sykle 5 år rundt omkring alene, over hele verden i 5 år er helt rått. Men jeg antar jo at Karen vinner, da hun er yngste til sørpolen, og en kvinne som er underrepresentert på sørpolen. Det er jo en kjempebragd så det blir nok henne ja Men ja takk, setter pris på det og synes jo selv at turen min er både orginal og annerledes enn hva nordmenn vanligvis gjør, da jeg går på bena og ikke på ski. Og dermed også må bære alt selv istedenfor pulk. Ja det skal komme en film/serie etter hvert, men siden jeg ikke kan redigere og egentlig har en avtale med Vinterfilm som produserer film, så handler det om finansiering til å få det til. Koster skjorta med redigering osv. Men absolutt, det er i horisonten.

Han har realisert sin drøm. Til en grad ytterst få har kunne gjøre. Jeg skjønner absolutt 0 av denne negativiteten som enkelte ytrer rundt dette her. Absolutt 0. Det virker som folk leter dypt og lenge etter noe å «ta han på» omtrent som fanden leser Bibelen. Jeg sliter med å komme til andre konklusjoner enn at det skyldes jantelov og misunnelse.

Jeg var på tur i helgen med oppsettet igjen, nå også med teltgulvet. Det var som jeg trodde at teltgulvet var det som skulle til for å bikke isolasjonen fra bakken med de to RidgeRest-mattene til "mer enn godt nok". Det var vesentlig kaldere ute denne gangen enn de forrige turene med kun 2x RidgeRest, og denne gangen kjente jeg ingen vag kulde fra bakken, men mer at det var soveposesystemet mitt som begynte å nærme seg grensene. Da jeg sydde den nye teltposen blingset jeg litt på målene ift. at noe av størrelsen ble spist opp av sømkantene. Den ble litt vel pølseskinn nå til at det ble praktisk i felt. Her må jeg sy en ny og litt romsligere pose.

Jeg må skaffe meg en kraftigere hodelykt, eller få med noen som har en som har... er ikke mørkeredd. men lengre inn der hører jeg at det drypper og renner en del, så greit å kunne få se hvordan ferden videre inn der er.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Nei, ble betydelig bedre i hvordan lyden oppfattes med andre propeller. Det er etter min smak ekstremt viktig at du ikke bruker den i tide og utide. Veldig sjelden jeg bruker den om det er andre i nærheten. I så fall spør jeg de. Og da blir det som regel bare et eller 2 korte opptak til sammen Max 2 minutter. Men til sitt bruk er det et fint verktøy. Tar egentlig mest bilder av is, for bruk i isobservasjoner. Men da med mini 4 Drona. Brukes de feil som mange dessverre gjør er det en uting, og skjønner at folk i noen tilfeller til og med skyter de ned…

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!