Vinnerliste

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Etter å ha vært en lidenskapelig vandrer i årevis, og gjerne tok 4-5 mil på en dag gjennom en Oslo-mark, på jakt etter Kjentmannsposter og utsiktspunkter med matpakke og primus i sekken, har jeg omsider funnet gleden ved å overnatte. Har sovet på mange hytter i Oslo-markene (og et par andre marker), men i fjor begynte jeg å telte. Hadde mange fine turer der. Så i våres var det på tide skaffe seg køye. Og det har vært utelukkende helmaks. Både til overnatting og dagsturer med slækking. Har «hengt» meg ved Jonsvanna i Fjella ved Ørje. I «bakgården» min oppe ved Linderudseterhøgdene, Kroktjern innafor Bjørkelangen. Hadde 17-mai-helga med to netter i Østmarka, en pinse-natt ved Goliaten i Drammensmarka, og en natt ved Store Sandungen i Vestmarka. Men høydepunktet i min henge-karriere så langt er utvilsomt «Finnemarka på langs», fra Tyrifjorden til Hokksund, 13-19. juni. Jeg har de siste åra fått et «kjærlighetsforhold» til Drammensregionen, og drar ned dit en del ganger i året, både for å gå og sykle. Mye er utforsket, enda mer skal utforskes. Startet med tog til Drammen, buss til Vikersund, og taxi siste biten til Hanseløkkveien, så jeg kunne angripe Marka fra nord. Det var ganske hett og bra med sol, så jeg var forberedt på at det ville litt tyngre en vanlig. Like oppi lia, kom jeg i prat med en kar på en hytte, han ville nesten ikke a meg gå videre, kjempe hyggelig. Han insisterte på at jeg skulle ha med 1,5 l. Farris, så da ble det enda tyngre last. (hadde med en nok vann, siden jeg var usikker på hvor mye bekkevann som ville være tilgjengelig) Møtte på en sauflokk (gjør jo ofte det, særlig på Romeriksåsen), men denne gangen vil Dolly komme å hilse på. Det er ikke vanlig. Ungen stod bak, mens jeg fikk klappe henne litt. Koselig. Gikk opp til Aborttjern, og spiste matpakka ved en hytte som lå der. Gikk så veien videre, som ble til sti/skitrasé oppom Breiliflaka, og videre ned til Sandtjern/Sandvollen. Tok et bad der (nakenbad er DIGG).. planen var å henge seg ved De Pene Tjerna, men det var så nydelig ved Sandtjern, så da ble jeg der. Slækka i køya, en stund, før det ble et nytt bad, og så middag. Jeg pleier normalt sett å ha med utstyr for å lage middag fra scratch, men når jeg skulle være ute så lenge, ble det Real med någet attått. Gikk en runde rundt vannet som kveldskos, før det kom en liten skur. Koselig å ligge i køya, under tarp, høre torden, og se på regnet. Dag #2 Dagens mål var Jakobsstigene. Hadde jo opprinnelig tenkt å sove ved DPT, og ta stigene fra den siden, men nå gikk jeg heller mot Lårvika, og så via Lunnaas, og Bumlekollen. Kjapp titt ned på stigene, og tauet på andre siden, opp igjen til sekken, og stabba med ned til Vesle Nykjua. Nakenbad mens Realen stod og trakk, topp stemning, fra ikke den mest idylliske plassen, men det funka. Planen videre var et av vanna vest for Glittre, men jeg «feiga ut».. og slo camp ved Store Elgtjern. Så langt på turen, hadde jeg sett en sykelist på veien ved Nykjua, (att og fram) samme med en bil. Så jeg tenkte at å slå camp rett ved blåsstien, ikke ville by «problem». Herlig bad (i netto’n selvsagt, må jo det når det ikke er folk rundt). Mat og køyekos med Kindle og podcast. Har aldri vært borti et vann med mer vaking enn her. Jeg spiser ikke fisk, så den fikk svømme fritt 😊 Dag #3 Ganske åpen for rutevalg, men ville retning Snaukollen. På vei mot Svarvestolen, møtte jeg at hav av kuer. Og en som virket spesielt interessert i meg. Tenkte først at hun ville jage meg vekk fra ungene sine da hun kom rolig mot meg (jeg kan ikke mye om kuer) Jeg gikk rolig og lagde ikke noe styr, men hun fulgte etter…. i ca 1 km… da stoppet jeg opp, hun kom mot meg. Hun ville bare ha litt kos. Jeg er ikke vond å be, når dyr skal klappes. Kan ikke huske å klappa en ku før. Koselig. Gikk videre forbi Vindsjø og Damtjern. Endte opp ved Bergdamtjern. Rigga meg til, tok et bad (jepp 😊 ) og spiste lunsj. Vrengte så lokket på sekken, så det ble til en 10 l. sekk, tok med vann, og gikk opp til Snaukollen(e), og tok Vardeåsen på vei tilbake. Middag etter hvert, og en kveldsrunde rundt vannet, før jeg tok et kveldsbad. Køyekos med Kindle og podcast. Dag #4. Da var det kurs mot Hokksund. Gikk veien til enden, forbi Snaukollen, og bratt ned mot Midstua og videre mot Øytjern og Lauvtjern. Der ble det et bad (for å ikke lukte helt krise på toget), med shorts for engangs skyld, da en skoleklasse hadde avslutning rett ved. Ned til Hokksund, og en lunsj fra Rema, før toget tok meg hjem til Tigerstaden. Køye er topp. Finnemarka ruler. Terningkast 10. Vil du se bilder, kan du klikker her: https://drive.google.com/drive/folders/1t594-SEOvr4kFlEmbfreN-L8DNBq71ds?usp=sharing

Litt forsinket turrapport, men nå som regnet høljer ned på utsiden så passer det jo fint å skrible ned noen ord. La ut link til bildene på Instagram i "Hvor har du vært på tur i dag - 2020"-tråden tidligere, men tenkte det var bedre med en liten skriftlig rapport med fler og større bilder Planleggingen for turen startet vel 2-3 uker før avreise, tanken var å ha så lett sekk som mulig, så ble mye utstyr utover gulvet og to mulige sekker, en Fjällräven Kajka 85l og en Fjällräven Abisko Friluft 45l. Tanken var å ta med teltet, et Hilleberg Unna. Det ble først testet i den minste sekken, men da ble den så stappfull at jeg var redd sømmene i sekken skulle gå opp. Pakket så alt i den store sekken og da jeg fikk se at vekta viste litt over 20kg ble det bestemt å droppe både stor sekk og telt! Stor sekk veier 2kg mer enn den lille, + 2kg telt + Exped oppblåsbart liggeundelag = ca 5kg spart! Det ble liten sekk og hengekøye.. Det var mye fram og tilbake for å komme fram til et så enkelt svar... Endte opp med en totalvekt på 14,2kg til slutt. Det var inkl 2 stk Coca Cola bokser og en biff! Så var det tid for tur! Hadde ikke satt noe bestemt avreisedag, det var bare tilfeldig at det ble i pinsedagene. Har vært oppe i dette området før, ved Stolsvassodden og sandstranden der, og den gang kjørte jeg inn til Uvdalen, en jævlig grusvei der tilstanden er svært variabel fra fin til helt jævlig dårlig, jeg brukte 45 min å kjøre inn i snegletempo med lav bil (Grusveien er 16km). Så denne gangen bestemte jeg meg for å kjøre til hyttefeltet ved Sandtjønn, der er det stor parkeringsplass. Dette er også der man kan parkere om man skal gå til Havrefjell og Solhomfjell. For å komme inn dit må man betale bomavgift ute ved hovedveien. Her kan man betale med kort. Her kan man gå rødmerket sti til Gautefall, og det er den jeg skulle følge delvis over Solhomfjell og ned til Uvdalen i stedenfor å kjøre den lange grusveien. Noe jeg skulle andre på senere... Selv med god stigning i starten, så gikk turen ganske greit, ble nok reddet av lett sekk og mye turgåing i ukene før denne turen. Eneste ulempen var kanskje at det var helt blå himmel og steikende sol, 22 grader i skyggen. Ikke mitt favorittvær å gå tur i egentlig. Stiene er godt merket hele veien, ser ut som ruta har fått nye skilt hele veien. Veldig bra! Ruta gikk som nevt tidligere på merket løype, men rett før man begynner stigningen opp til Mjeltenatten dreide jeg mot Nord-Øst langs vannet (521moh) for å sette kursen mot Hellersvann. Herifra var det ingen sti som jeg kunne finne eller se, så ble straks litt mer kronglete å gå, men er igrunn litt slik jeg liker det, da må man ha litt mer fokus og se og planlegge litt mer hvor man går, og ikke bare følger blindt en sti. Etter 5 timer var jeg framme ved camp 1, da hadde jeg og utforsket hele halvøya jeg var på, for å finne potensielle plasser å være. Fant en fin åpen plass midt på halvøya. Det var flere steder der med bålplasser osv, men de var ikke så bra for hengekøye. Endelig var jeg framme der jeg hadde planlagt å dra tilbake til siden turen til Stolsvatn i 2016. Hengekøya ble hengt opp og campen gjort klar. Så da ble det tid for middag, fiske og avslapping - endelig kunne turen nytes! (Disse to bildene av campen er fra dag 2, da måtte tarpen opp pga sola!) Tid for middag! Hele tiden mens jeg lagde og spiste middag vaket det masse fisk i vannet rett foran meg, så det lovet bra! Det var ikke tvil hva jeg skulle etter middag for å si det slik... Måtte bare ta en liten hvil i hengekøya etter middagen, med en en kjølig coca cola...sykt digg etter en lang dag i varmen, og verdt den lille ekstra vekta i sekken. Litt selskap var og bra, men det ble faktisk mindre bruk av radioen enn jeg hadde satset på. Men kjekt å ha med, den veier jo ikke akkurat mye og tar ikke mye plass i sekken. Fiske i solnedgang, man kan ikke klage da, spesielt siden det var 99% mygg- og knottfritt Ble fangst, men det var ikke store fisken, denne på bildet ble veid til 195gr. Den andre jeg fikk var bittelitt større, men den sprellet ut i vannet før jeg fikk veid den. Fikk flere på kroken som løsnet før jeg fikk de inn.. Veldig fin fisk, både som pannefisk og utseendemessig. Skulle jeg spist fisken, så hadde jeg ikke trengt noe større enn dette, egentlig Litt varm kakao på kvelden. Pakket bare med meg Trangia Triangle og gassbrenneren denne gangen, det holdt i massevis, trenger igrunn ikke så mye mer på slike småturer. Og er jo en fordel at det tar mye mindre plass enn et fullt Trangia 27-serie kjøkken. Dag to ble brukt til å utforske området, fiske litt og ikke minst sove en del. Hadde så flaks at det var en gjøk(fuglen, ikke et annet menneske..) som bodde der jeg campet, så måtte ligge å høre på KO-KO hele natta uten stopp, da den satt i forskjellige trær bare 15-20 meter fra meg. Koselig med dyreliv sier de...vel Senere på morgenen hadde jeg dog en bedre opplevelse med dyrelivet. Mens jeg halvsov i køya hørte jeg plutselig kraftig og økende susing rett over vannet jeg lå ved. Jeg kikket kjapt opp og så en kongeørn i fritt stup ned mot en annen mindre fugl. Ganske heftig å se, spesielt i det ørna sprer vingene for å bremse. Den lille fuglen slapp unna med livet i behold.. Etterhvert måtte tarpen opp, som vist på bilder tidligere, pga sola. Vinden sto inn fra øst, så det samlet seg mye pollen i vannkanten ved camp, så flaks at jeg bare kunne gå noen få meter over på andre siden av halvøya for å hente vann. Planen var å overnatte 2 netter ved camp1, men vinden økte ganske kraftig utover ettermiddagen så jeg bestemte meg for å pakke sakene og gå halveis tilbake mot bilen og overnatte en annen plass, litt også så jeg fikk delt opp hjemturen i to etapper for å slippe å gå så langt når jeg skulle hjem. Siden turen ned til Hellersvann var ganske tung og kronglete valgte jeg nå å gå langs vannet og bort til der elven fra Stolsvatn renner ned i Hellersvann. Dette fungerte ganske så bra, opp fra Hellersvann gikk som en drøm å gå på flatt fjell, litt mer kronglete i selve elva, men gikk greit det også, her er det nok ikke så mange som har gått, bare noen kanopadlere som skal ned tenker jeg. Liten sandstrand før man kommer bort til elva: Utsikt fra elva og ned mot Hellersvann: Så var det dalen elva renner gjennom, jeg måtte holde meg på venstre side, for å komme på rett side av Stolsvatn. Langt å gå rundt om man går på høyre side og skal mot Uvdalen/Gjerstad. Men vil man til sandstranden på Stolsvatn, holder man til høyre. Her var det godt å ha skikkelige sko med godt støtte, og lange armer og bein, for her ble det litt klatring innimellom: Her ser man Stolsvatn helt bakerst i bildet: Her ble kameraet pakket ned i sekken, siden jeg måtte klatre og styre en hel del, så ble faktisk ikke tatt noen flere bilder på turen, desverre. Når jeg kom et stykke bort langs Stolsvatn, kom det nok et parti med flatt fjell som gikk oppover lia mot stien mot Uvdalen, så jeg valgte å bruke dette, fremfor å gå ute i lyng og skog. Fulgte så bare stien tilbake til Kvenntjønnane, som ligger der man går ned til Uvdalen. Og da kommer den delen hvor jeg angret kraftig på at jeg ikke kjørte bilen inn Uvdalen...for da hadde jeg bare trengt å gå 15 minutter til ned i dalen og kunne kjørt hjem, men istedenfor ble det en overnatting med masse mygg og en 2,5 timers lang, bratt og tung gåtur i solsteika, som var enda værre enn første dagen. Jeg er ingen fan av å bade så mye, men var så varmt denne dagen at ved vannet rett før jeg kom til bilen vurderte jeg å bare hive meg uti... Men alt i alt så var det utrolig deilig å ha kommet ut på denne turen, selv om jeg nok en gang går på en smell når det kommer til mat. Biffen første dagen var greit, men dagen etter skulle jeg ta en Real, men det gikk heller dårlig. Er så lei av Real nå at jeg brekker meg nesten bare av tanken..! Fikk heller ikke noe fisk på dag 2 ved Hellersvann før jeg fant ut at jeg skulle pakke sammen. Hadde litt godteri, en cola og kakao med masse sukker. Jeg kan leve lenge på sånt Ved Kvenntjønnane er det ikke fisk visstnok, sier folk jeg har snakket med. I ettertid er det jo litt gøy å presse seg litt, men må finne på noe lurt når det kommer til mat på tur.. For i lengda er det jo ikke bra! Kan ikke gjøre slik på lengere turer!! Siste dagen her ble igrunn reprise av siste dagen på Hardangervidda i fjor... Kan sterkt anbefale dette området mellom Gjerstad og Gautefall, utrolig flott her Fiskekort: https://www.inatur.no/fiske/5672a2c0e4b09d5eeb580f26/fiskekort-i-ase-vollestad-skogen Kart over ruta og camp 1 & 2: Fotoutstyr som var med: Kamera: Canon EOS M100 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM / Canon EF-M 22mm f2.0 / Canon EF 50mm f1.8 med EF-M-adapter. Stativ: Gorillapod 1K

Oslo Sportslager kjører salg, blant annet på NeoAir XTherm Max Regular til 1499, som jeg mener er ett skikkelig røverkjøp. Fantastisk liggeunderlag som, - tåler mye juling - har veldig høy R-verdi i forhold til vekt - Veldig lett liggeunderlag - kan brukes hele året https://www.oslosportslager.no/produkt/thermarest-neoair-xtherm-max-regular-rectangular-classic-liggeunderlag-63cm-28760.aspx

Lørdagens mål var en lengre tur innom et par topper i Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Første gang i dette området. Ved parkeringen var det en "bjønnskitkasse". Det var mer snø enn forventet, og da fristet det ikke å gå planlagt tur. Men ble i stede litt vandring uten noe mål. Fint området, så hit skal jeg nok ta turen senere en gang. Mye vann, så fiskestangen må trolig bli med.

Litlfjellet vest for Røros i går. Lettgått og tur.

Det går som regel ikke mange dagene mellom hver gang jeg går standardsturen min på Laksevåg-fjellene, men ikke så ofte jeg går i vind og regn som i kveld. Grått, vått og friskt Bergen kunne såvidt skimtes. Som vanlig fungerte regntøyet, men som vanlig ble jeg likevel fuktig - av svette i oppoverbakkene...

Konklusjon etter dagens testtur. 1. Det er digg å gå i skauen når det regner (det visste jeg) 2. Alfa Lyngs støvlene er like vantette som FirstPrice dasspapir (det visste jeg ) 3. Jeg må ha nye snorer som er litt lettere å ha med å gjøre. Jeg fikk til Siberian på den ene siden. https://ibb.co/bzTsB9j på motsatt prøvde jeg på en Blakes, men var litt knut å med tynn trå,når jeg stod på undersiden... . så jeg gikk for https://ibb.co/q1Lkt0z På pluggene... (som jeg nok satte litt for skrått, og ikke langt nok ned når det ikke funka her forleden).. i stedet for ta lina ned.. rundt pluggen... opp i ringen på tarpen.. og en runde til.. stramma jeg... surra snora rundt hakkene på pluggen, og satte helt ned. På det ene hjørnet måtte jeg bruke ett tre.... prøvde da på Blakes... men trynn trå, som var litt flisete i enden,, og til g med løsna i "skinnet"(eller hva man skal si) .. så da ble det slik https://ibb.co/bB4ST2H Men det funka som bare det. Nøt en god matpakke, med noe varmt i koppen, litt lesing og en podcast. Terningkast 10. https://ibb.co/nPJWhzb https://ibb.co/1XxqqJq https://ibb.co/9qtR5yc https://drive.google.com/file/d/19-kLxq8DTMqefHPtd6Md3KSU9vWT5F-0/view?usp=sharing Så nye barduner, som er lettere å ha med å gjøre, som jeg også kan bruke bardunstrammere. Køya ble litt våt når jeg styra med tarpen, men jeg bestilte SnakeSkin for lenge siden (før jeg tenkte på ny tarp).. den kommer om et par uker. Det er jo håpløst å brette den sammen pent når det blæs... så en vanntett, litt større pakkepose må man ha. Nå var jeg forberedt på det problemet, så brukte en kompresjonsspose for klær. Dette skal man gjøre mer av. Får ikke lagt til vedlegg på profilen, derfor linker til bilder/video

Den andre turen var nå sist onsdag. Litt mer gråvær, men du store all verden så mye man kan oppleve i løpet av en ettermiddag. Niser, sel, mink, oter, terner, hegre, diverse måker, gravand (med unger!), lom, grågåsunger, heilo og i det hele tatt. Kjempeflott tur dette også – best av alt, jeg startet turen i mi egen stø. Turen «Fantastisk sommeravslutning i gråvær» ligger HER i bloggen nå.

Det har visst blitt blogget noen turer uten at jeg har lagt dem inn her ser jeg. Får ta et par av dem da, i første omgang «Silkeføre fra klubbnaustet». Skikkelig fint vær, vi ble noen stykker på tur og det var en flott ettermiddag. Ble litt senere før jeg fikk lagt meg enn planlagt, men noen ganger er det verdt det. Burde egentlig hatt fiskesnøre med meg her, men det var ikke ordnet. Gjorde noe med saken i går, sånn at fiskesnøre er på plass i ferien, i hvert fall. (I den grad jeg måtte huske på å faktisk ta det med på tur, det er jo en annen sak.) Anyhow, turen er i hvert fall HER i bloggen nå, for de som vil se bildene.

Alta-Elva..kveldens rusletur.

En helt vanlig heiatur. Igjen var det været som avgjorde når ukas tur til Blåfjellenden skulle gå av stabel. Vi har hatt en virkelig fin og varm juni, men omsider slo været om, og det ble regn og vind. Tirsdag og onsdag så ut til å bli to gode dager for tur i heia. Nå var planene å bli over en dag – til torsdag. Da skulle det til gjengjeld bli mye regn. Det har jo blitt noen turer over «haugen» mot Blåfjellenden etter hvert, og ganske mange i dårlig vær. En ny tur ville være greit, men våt. Det er asfaltarbeid på veien. Nesten helt oppe mot Øvstabø ble det full stopp – mens det plasket ned. Det ble opphold da jeg holdt på å sale opp, og jeg fikk ikke en dråpe på meg. Uten stoppen hadde det blitt en våt opplevelse opp den første bakken. Jeg hadde planer om å «jobbe», som «tilsyn» er det alltid noe som kunne vært gjort. For eksempel å tømme doen..... Denne gangen var det noen gardiner som burde henges opp. De kom ned i forbindelse med at vinduene ble skiftet. Stuen i hytta virket «nakent» uten gardiner, og på soverommene er det solskinn omtrent hele natta, i hvert fall dagslys. Jeg hadde kjøpt inn nye stenger til å henge opp gardinene på. Uten å sjekke lengde. Det viste seg å ikke være spesielt lurt. Jeg mente de gamle muligens kunne bruks om de nye ikke passet. Det viste seg at opphenget var forskjellig, Voksenopplæring er dyrt. Med andre ord dro jeg på en del verktøy helt forgjeves, og den ekstra tunge sekken kunne ha vært mye lettere. Det tok tid å komme innover mot hytta denne gangen. Nå kan det henge sammen med at jeg jo blir eldre, men jeg skylder selvsagt på sekken – som var tyngre enn vanlig. Den andre treningsrunden etter koronastengningen av treningssenteret tidligere på dagen, hadde muligens også noe å si. Armen virket i hvert fall mye lengre enn normalt. Nå gjorde det ikke noe, om turen tok litt lengre tid. Det var en flott dag for en heia-tur. Litt vind bakfra, langt fra så høye temperaturer som tidligere, bare omtrent 14 grader. Noe som er omtrent perfekt. Det var fortsatt ganske mye vann i Fossebekken. Ikke så mye som tidligere. Mesteparten av snøen er antakelig tint, og mye av det som rant, var regn. Det hadde regnet ganske bra på veien oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Jeg kunne se folk oppe i bakken – røde jakker viser virkelig godt på avstand. Litt opp mot Ølbakken tok jeg igjen et følge med voksne og barn. Den minste jenta var 4 år. De spurte «hvor langt det var igjen. Jeg svarte at de var kommet 1/3 del innover. Jeg ble da spurt om det var en 1/3 del igjen. Og hadde litt problemer med å overbevise folkene om at de så avgjort ikke var komme halvveis engang. Nedover mot hytta lurte jeg på når denne gjengen ville komme fram. Jeg tenkte de ville være ved hytta i halv-ni tiden. Klokka var 21.30 da de sto på trammen. Noe må jeg ha fått med meg alle de årene jeg har gått her. Snøen, som lå i bra fenner forrige gang jeg gikk innover, er for det meste helt borte. Det ligger fortsatt et par fenner, men det er på plasser hvor det ofte ligger snø til ut i august. Det er egentlig sommer forhold på denne turen. Turen tilbake fra hytta, gikk som vanlig. Bakken opp er fortsatt tung. Det tar tid, svette og krefter å komme opp de bratteste kneikene. Bortover mot det høyeste punktet går litt lettere, og nedover mot Hunnedalen er det ofte mulig å gå forholdsvis fort. Siden det var flott vær og gode forhold, gikk turen greit, men heller ikke denne dagen var det rekordtempo. Nok en flott tur til Blåfjellenden. En helt grei og kjekk tur, nå er det bare å se fram til neste tur. Les hele artikkelen

Ble en fin fjelltur i midnattssol her forleden. Var på vei opp til Rundfjellet/Rundtinden (fra nord) på Austvågøya i Lofoten, men dristet meg ikke helt til toppen. Startet turen rundt midnatt, og begynte nedstigningen igjen ca kl 05.30. Turen er egentlig mye kortere, men med så mye fint å se på og filming underveis så har jeg for vane å bruke lang tid. 😄 Utsikt mot sør-øst og Steigen i bakgrunnen. Føler i blant at det å være topptur i Lofoten er som å stå i et norgeskart. Når det er klar sikt så kan man nesten se ned til Trøndelag.

Tnx! Da slipper vi den vekta/plassen. To kanoer, to voksne og fire barn setter kursen mot Synnervika onsdag. Yr melder 1 m/s torsdag morgen. Vi krysser fingrene for at det står seg.

Bestilt meg ei ny klokke til turbruk. Victorinox Original m/tekstilrem. Helt enkelt vanntett armbåndsur som verken viser høyde eller posisjon, kun tid (og dato): www.urverket.no/victorinox-original-gra-tekstil-o40-mm-p-29440.html www.youtube.com/watch?v=oMCLG_Moab4 www.youtube.com/watch?v=iOdRnDm7mOA

Når jeg har skullet lære meg ei ny knute eller to har jeg pleid å ha et par stumper 3 mm tau på 0,5-1 meter i lomma, eller liggende på kontoret. Så tar jeg dem fram og repeterer i ledige stunder. Etter en stund sitter knuta som knytt fast i hjernen.

Selvsagt smarttelfon (og selvsagt Android, jeg er jo ikke helt dust ) men dårlig match. med den i regn.. Jeg er vant til faile.... men tar det med et smil. Viktigste er å komme seg ut nå... Jeg har sett på Animated-knots.... derfor innbiller jeg meg at jeg kan Sibirian og Blake. Funker det ikke... vel så er det bare å vandre videre i regnet... nyte skogen, og spise maten under et tre.

Jeg byttet ut Hennessy-bardunene, med Helsport sine som har fordelene: Mye bedre kvalitet, har reflextråd, gule og lette å se, har bardunstrammere.

Tusen takk folkens! Mye bra folk her inne 😀

Mye vind kan være en utfordring, både med telt og med tarp. Det er flere måter å forebygge dette på: 1. Bedre plugger (tynne plugger holder mindre enn bredere plugger, gitt samme lengde, lengere plugger holder bedre enn korte plugger), 2. Etter at du har plugget kan du legge noe tungt oppå bardun og plugg, typisk stein eller tung stokk. 3. Du kan binde ei snor mellom to trær langs eller litt over bakken i passe avstand ut til siden for tarpet, og så feste bardunene i denne snora igjen. 4. Du kan sette pluggen ned i bakken bak not som ligger fast nede i bakken, for eksempel ei rot, en stein, eler lignende. 5. Som du gjorde, binde bardunen til ei buske eller et tre. Da kan det være nødvendig å forlenge bardunen ved å skjøte på ei snor (bruk flaggstikk eller lag løkke på hvert tau med pålestikk og lås dem i hverandre etterpå) Det kan også være lurt å dra tarpen helt ned til bakken på vindsiden slik at vinden ikke får tak fra undersiden. Dårlige knuter. Bruk for eksempel pålestikk (bowline på nynorsk) 😄 Jeg vil vel si at det er et must å lære seg noen enkle og gode knuter hvis man skal sette opp tarp, særlig hvis det skal motså vind. ;-)

Så turen min begynner nå på tirsdag. Jeg tar flyet til Oslo tidlig på tirsdag og begynner min vandring oppover til Trondheim igjen. Har prøvd et par turer med fullpakket sekk, veid inn på 18kg ser jeg. Går fint i 1-2 mil med sekken jeg har, men så begynner jeg å kjenne det ganske godt i skuldre og nakke. Noen som kan gi et betryggende ord på at man kommer i form og at kroppen venner seg til dette etter hvert? Har et håp om å suse inn både 3 og 4 mil enkelte dager med denne oppakningen

Det er også mulig å finne sånt på helt vanlige tekstil/stoff/hobby-butikker. Vet ikke hvor du bor, men Stoff & Stil har rund strikk i forskjellige tykkelser, farger og lengder. https://www.stoffogstil.no/finn-butikk https://www.stoffogstil.no/produkt?Search=strikk rund Edit: Et sånt type sted kan du også kjøpe snorender og snorstopper osv. hvis du vil gjøre det litt mer estetisk og praktisk enn å bare knyte strikken. https://bit.ly/3isPH55 (var en lang lenke pga. søkeresultat, men her har du ender og stoppere)

Regner med du kan bruke strikk slik som er inni teltstenger. Søk på rundstrikk på google så dukker det opp en del. Bla hos xxl. Er det jo greit å ha noen gode snorlåser i tillegg.

Du kan bruke elastiske skolisser, da følger det med 2stk strammelås og skjøter. Her er et eksempel. https://www.xxl.no/forcia-lukelace-elastiske-skolisser-svart/p/1108917_3_style

Jeg vil tro den her fungerer bra: https://www.speidersport.no/produkt/asivik-elastic-cord/

Du kan sikkert lage til noe med gamasjestrikk: https://www.oslosportslager.no/produkt/norrona-3-mm-rundstrikk-gamasjestrikk-metervare-7971.aspx

Hadde griseflaks med elsykkel på gmax. Skulle hente på onsdag men den var ikke klargjort når jeg kom innom og måtte vente til torsdagen. Noen minutter senere tikket meldingen om 30 prosent inn. Sykkelen kostet normalt 24900 og jeg fikk den til 17500 (opphørssalgspris) men pga av at jeg ikke fikk hentet onsdag betalte jeg 12300 på torsdagen. Noen ganger har man bare superflaks, 17500 var en kjempepris i utgangspunktet. Tore

3 på rad en nesten vanlig lørdag. Selv om sommersesongen så smått er kommet i gang, er det alltid litt vanskelig å komme seg opp i heia. Det kan lett bli for meget av slike turer også... Denne lørdagen måtte det bli tur. Selv om det har regnet litt de siste dagene, er det fortsatt forholdsvis tørt i bakken, og forholdene er fortsatt gode for tur. Lørdag var det litt vanskelig med en langtur. Broderen har fødselsdag denne dagen. Ikke det at jeg må feire hans dag, men... Bestyrerinnen var bestemt på at jeg måtte være hjemme tidlig, for å kunne ta i et tak. Det vil si at jeg måtte ta en av de «vanlige» turene. Muligens fra Gramstad? Det var en stund siden jeg hadde tatt den bratte stien opp mot Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Det er en tur jeg ikke helt synes er grei. Bakken opp fra Paradis-skaret er ikke blitt mindre bratt med årene. Nå har jeg klart å komme opp den bakken en god del ganger alt, da burde det være mulig å gå en gang til. Det er jo bare å forsøke. Jeg kjørte til Gramstad og tok veien bortover mot «Rindå». Det underlige er at bakken opp mot Mattirudlå ikke alltid er like «bratt». Noen ganger går det ganske greit å komme opp – uten å få pulsen opp. Og det er ikke bare at det er tungt som gir høy puls. Denne gangen var det omtrent «greit». Jeg kom opp uten å få for høy puls, og kunne fortsette mot Bjørndalsfjellet med en gang. Det kan jo hende at kondisjonen har blitt bedre. Lørdag og noen lunde bra vær, gjør ofte at mange er på tur. Jeg pleier å treffe en del folk på turen mot Bjørndalsfjellet. Denne gangen var det bare to andre ute og gikk. På Bjørndalsfjellet er det alltid folk. Jeg kunne se folk på vei ned bakken og noen på toppen da jeg ruslet bortover småtoppene mot Bjørndalsfjellet. Jeg traff noen som kom i mot, og som hadde vært på toppen, men øverst var det ikke et menneske. Helt alene – på en lørdag. Ikke var det mye folk nedover mot veien heller. Der ble det ikke noen pause for å vurdere om jeg skulle gå mot Fjogstadnuten, jeg fortsatte rett over veien og tok fatt på bakkene oppover. Det er i disse bakkene formen merkes. De er så pass bratte at det er mulig å holde grei fart, men jeg klarer ikke på «presse» på. Det gjorde jenta som kom bakfra og dro lett forbi. Vi holdt omtrent samme fart videre inn mot Gramstad. Det var selvsagt en del folk på vei mot eller fra, Dalsnuten, men de fleste går stien direkte, og ikke veien mot Revholen. Selv her, inn mot Gramstad, var det lite folk. Selv på en god dag tar turen omtrent to og en halv time. Denne dagen var det en passe tur, og jeg kom fram til bilen i grei form, uten å ha tatt meg for mye ut. Det var en helt grei treningstur. Les hele artikkelen

Sammen med Bestyrerinnen. Det blir ingen «Syden-tur» i sommer. Ferie i Norge er det lenge siden vi har planlagt, og hvordan gjør man det? Jeg har heldigvis en uke på Nilsebu å se fram til. Nå har vi likevel vært så heldige å ha hatt «syden-temperaturer» her hjemme i man ge dager. Det har gitt mulighet for mange virkelig flotte turer i nærområdet, og endelig i heia. Det er ikke mange milene til snø og vinterlige forhold, selv med over 30 grader på termometeret hjemme. Etter 3-4 dager med gode turer, kunne det muligens passe med en hviledag. Bestyrerinnen ville det annerledes. Hun kikket på værmeldingen. Den var mindre positiv for dagene fremover. Sommerværet må jo ta slutt en gang. Det blåste likevel både stikker og strå. Det vil si mer en stiv bris – opp mot en liten kuling. Værskifte pleier ofte å komme i forbindelse med sterk vind. Kunne værmeldingen og jeg for en gang skyld være enige. Her var det uansett bare å finne en måte å utnytte dagene på. Bestyrerinnen og jeg pleier å gå tur i «syden» Nå er det ikke lange sandstrender, men stien og veien vi normalt følger går langs sjøen, med utsikt utover mot Brac og Hvar. Langs våre lokale strender er det fri «sikt» til England – om jorda var flat. Forslaget var å ta en strandtur i varmen. Det ville antakelig være bedre enn å ligge strekk ut. Turen kunne jo gjøres så kort som vi trengte, det er enkelt å snu hvor som helst. Vår lokale strand er Boresanden. 3,5 kilometer fra Figgen og til enden av sandstranden. Sand-dyner på den ene siden og blått hav på den andre. Vi startet fra Sele havn og fikk en liten kilometer langs både rullestein og bak sand-dyner før vi kom over brua og ned på selve Borestranden. Med en parkeringsplass like i nærheten var det en del folk ved utløpet av «Figgen». Vi gikk ikke langt før vi var omtrent alene. Vi kunne se folk både lengre framme og og bak oss ved elvemunningen. Men få folk i mellom. Av en eller merkelig grunn blåste det sterkes der folkene lå, ved parkeringsplassen for Boresanden. Da vi stoppet ved «Fuglingane» var det mer stille, og helt greit i sola. Vi slo oss ned og solte oss en god stund. Det var ren «sydenstemning». Det var ikke nødvendig å reise langt for å oppleve sol, sommer, strand og varme. Det var bare å ta bilen et par kilometer. Den store forskjellen, var at det manglet folk. Både de som soler seg og de som forsøker å prakke verdiløse ting på folk var vekk. Her var vi omtrent alene. Det ble nesten 5 kilometer før vi stoppe, og selvsagt samme avstand tilbake. Vi går ofte tur langs havet. Spesielt i vinterhalvåret. Da er sandstand et greit sted – med automatisk strøing... Denne gangen gikk vi uten sko, og vasset et lite stykke ute i sjøen. Litt kaldt til å begynne med, men helt greit etter hvert. En flott tur i godt turvær, med våte bein et godt stykke. Uten at det gjorde noe som helst. Les hele artikkelen

En flott tur i sommervarmen. Det flotte sommerværet vi har vært heldige med den siste tiden har gjort det unødvendig å gjøre annet enn å ta på kortbukse om morgenen. Torsdag var det sommervarme, mange og tyve grader fra morgenen av og det var meldt om nesten 30 grader ut over dagen. Likevel ville broderen på tur. Vi hadde snakket om Vådlandsnuten, og broderen mente det ville være en grei tur for å teste form og om kneet ville tåle bakkene opp mot toppen. Eller aller helst bakkene ned... Vi hadde avtalt å ta avgårde i ti-tiden, men like før vi skulle kjøre, ringte Sigbjørn, min Svoger, og lurte på om jeg hadde tenkt meg på tur. Han var alene for dagen, og hadde tenkt på en tur mot Vådlandsnuten. Transport er et spørsmål i disse Koronatider. Spesielt når Bestyrerinnens bil er på verksted, og hun må ha min. Vi ble enige om å kjøre to biler, broderens og Sigbjørn. Sigbjørn så for seg å ta rundturen til toppen og ned Rolighetsdalen forbi Hanklatjørna og ned Maribakken. Broderen tenkte helst på en tur til toppen og samme vei tilbake. Vi møttes på den nedre parkeringsplassen omtrent klokka 11. Litt hindret av asfaltarbeid på veien oppover. Da var det alt varmt. Og det ble ikke direkte kjølig videre oppover. Heldigvis går stien for en del i skog, hvor det var litt mindre varmt. Med tørr sti og gode forhold gikk det forholdsvis kjapt å komme inn til Høylandsskaret. Det ble stopp ved den faste drikkeplassen nederst i bakken. Videre oppover er det ikke mange plassene å fylle drikkeflasker. Broderen var på test-tur. For å se om kneet hold. Han var innstilt på å gå ned samme vei. På toppen var det en del folk, og det kom flere. Det ble snakk om rundturen. Sigbjørn fikk overtalt broderen til å prøve turen rundt. Det var antakelig bare andre gangen broderen la ut på rundturen, han var noe skeptisk. Turen er nesten 12 kilometer, turen opp og ned er litt under en mil. Det er ikke så veldig stor forskjell på lengden. De to ekstra kilometerne gjør likevel turen totalt sett noe «tyngre». En god halvtime ekstra i terrenget med sekk på ryggen, gir bein og føtter en skikkelig omgang. Det er en flott tur ned fra Vådlandsnuten på 811 moh til Rolighetsvannet på 659 moh og videre langs Hanklatjørna til Maribakken. Her er det myr og stein og vidder. Det er et lettgått stykke og stien slynger seg rundt kauser, myrer og vann. Spesielt flott på en skikkelig varm sommerdag, med blå himmel, og lite vind. Nede i bunn av Maribakken var det på tide med en ny stopp for fylle drikkeflaskene. Sigbjørn mente vi andre drakk for lite, og han er muligens inne på noe. En liter på 3-4 timer kan virke litt lite. Fra Maribakken og bort til Gunnar-veien, er det rimelig flatt. Litt opp og litt ned, uten noen kneiker av betydning. 2 1/2 kilometer på flat mark, og så en bakke ned til parkeringsplassen. Vi kom til parkeringsplassen etter omtrent 4 timer. Broderen kunne kjenne han hadde vært på langtur, og kneet streiket litt i den siste bakken ned mot bilene. Likevel var han godt fornøyd med rundturen i Madlandsheiene. Det var en skikkelig flott torsdagstur. Les hele artikkelen

Hadde planlagt å bruke hele lørdagen på en laaang tur i fjellet i Oppdal. Fin utsikt, men tok ikke lang tid før jeg begynte å miste motivasjonen. Kom meg opp på en liten "høyde" og satte meg ned i noen minutter, ganske forbanna og irritert. Så en høyere topp litt lengre bort. Tvang meg selv til å gå videre, og etter ca. 45 min var jeg på Storgruvpiken. Tok 5 minutters pause, før jeg gikk så rett ned som mulig, til nærmeste hytte/vei, og tilbake til bilen. Turen ble ca. 7 km lang, ikke så gæli i stekende sol og med manglende motivasjon. På vei hjem kjørte jeg innom Håen i Melhus for litt padling og bading.

Gårdagens tur gikk i Lykkelandet mitt (området mellom Ålen og Stugudal). Seriøst hett, så dagens tur ble lagt til Kongens Gruver der det alltid blåser.

Takk! Ja, jeg kom over Erik Normark når jeg undersøkte lydkvalitet på turfilm, så det var han som inspirerte meg til å legge mer vekt på lydkvaliteten og ikke "hvile" på musikk hele tiden. Det han gjør er i en klasse for seg, så absolutt verdt å la seg inspirere av. Opprinnelig så var det faktisk NRK med sakte-tv og flotte naturprogrammer som har inspirert meg. Liker hvordan de har utfordret tankegangen om rask klipping. Husker spesielt en episode av Severin hvor det kom en cruisebåt inn i bildet, og de valgte å holde klippet helt til båten var passert. Kanskje en grei anledning til å dele video fra sist tur jeg var på. Fant en liten skjult perle her i Lofoten (deler gjerne på melding hvis noen fra Fjellforum er i området og ser etter en fin spot). Det er noe spesielt med de stedene hvor alt bare stemmer. Du har en hvit strand, flott utsikt, fine fjell, perfekt plass til tarp/telt og rennende vann like ved.

https://www.outnorth.no/kupilka/kupilka-spork-225?gclid=CjwKCAjw57b3BRBlEiwA1ImytgHUNc-SR3DX42VapNgtdizQ5V5VGZbDoxgFnIAjwopiCUq3CNQTxxoCFJgQAvD_BwE#Red

Knarrlyden fra en Hardy Marquis er i særklasse blant knarrlyder . Vakker og beroligende musikk er vel den riktige beskrivelsen. Og da vet jo de andre i elva at du har fisk på, så de kan få tatt opp snørene sine. Jeg vet at jeg har en Marquis liggende et sted, men jeg klarer altså ikke å finne den. For et par år siden under en opprydding fant jeg den (og en gull Hardy Sovereign), og tenkte for meg selv "aha - er det der snellene mine er". Og siden har jeg ikke sett dem ....

Jeg har et par slike: https://www.outnorth.no/optimus/sked-utdragbar-lang-i-plast?gclid=EAIaIQobChMIlOPnvoCH6gIVTs-yCh0g1gG0EAQYAiABEgL8NvD_BwE#Green De er klumpete og er vel omtrent som å spise av en smørkniv av plast Kan ikke anbefales. Nå har jeg handla et par slike: https://gsioutdoors.com/essential-spoon.html ...men har ikke fått testet dem ennå. De gnager neppe på munnvikene, men det er godt mulig de "klabber" litt.

Problemet med STS sin lange skje er at den er og blir veldig matt i finishen. Den henger seg litt fast i kjeften og maten henger seg også fast og den er også kronglete å få skikkelig ren. Bortsett fra det så syntes jeg en lang skje er mer fleksibel i forhold til en kort. Vil tro en tilsvarende skje som har helt glatt overflate er mer behagelig å spise fra samt enkel å rengjøre. Mange bra alternativer her så da skal jeg også finne meg et alternativ 👍🏼😊

Jeg har disse fra adventure food og er kjempefornøyd!

Jeg hadde denne tråden i bakhodet og i helgen fikk vi nytte av forskjellige måter å rigge tarp på i forbindelse med telt så derfor tok jeg noen bilder. Det var spådd mye sol i helgen og siden vi befinner oss i Nord-Finnmark så er det gjerne sol døgnet rundt. Derfor dro vi med tarmen for å lage skygge for teltet og dermed sikre noen ekstra timer svettefri søvn. Pga myggen er det gjerne lite hensiktsmessig med åpent telt og da blir det fort varmt i innerteltet. Tarpskygge sikrer noen timer ekstra søvn om det planlegges og settes i riktig retning... Utover søndagen skulle det vise seg å dukke opp litt uanmeldt regn så da rigget vi om til regnmodus. Gåstaver er glimrende til å benytte som stenger, men siden jeg skulle ta noe bilder hadde jwg med et ettbeins fotostativ. Med tanke på tarpen tok jeg med ett ekstra da de er kanskje lette ettersom vi ikke visste om det var stokker tilgjengelig på plassen. Av erfaring så ttekkes vanlige plugger opp av bakken om det blir mye vindbelastning. Derfor spikret vi noen ekstra lange og grove plugger av trevirke funnet på stedet og disse ble behørig banket ned:

Spørs litt hvilken komfort man ønsker på tur også. Ekstrem lettpaking er gjerne en minimalt telt, et veldig lett underlag, dyr og lett 3 sesongspose, packlite klær, sekk på rundt kiloen etc. Jeg kan også pakke ganske så lett men med dårlig vær må jeg da ligge i teltet og det gidder jeg ikke. Så jeg vil ha med tarp for å ha noe mer skydd, jeg har gjerne 2 sett fiskeutstyr, jeg ligger ikke på 1cm skum, da sover jeg så dårlig at jeg likegodt kan bli hjemme. Så har jeg tøy så jeg kan være ute å fiske i regn og uansett har nok varmt og tørt tøy etterpå. Også kunne sitte ute selv om det blir kjølig på kvelden og ikke ligge i posen fordi jeg har slanka klesposen vel mye. Crocs el.l skal og med til leirbruk. Det er så klart forskjell på hvor mye folk tar med, hva de gjør, hvor lett de fryser etc. Så ingen pakkliste blir like. Jeg bruker 125L sekk på lengre turer og 88 liter på kortere og når det er så varmt at det er minimalt med klær som trengs. Men jeg har og blitt flinkere til legge igjen ting hjemme, trenger ikke dobbelt av alt. Men jeg tar alikvel med noe kjekt å ha som powerbank, radio, 2 kameraer. Jeg har ikke 45 liter men en på 50. Kan fint ta meg en overnattingstur med den i marka men da blir ting minimalt, noe jeg ikke ønsker.

Här får du litt bilder Fordelen med å bruke ett hoftebelte i stedet for reimer er att det blir veldig bekvemt.

Kan jo skyte inn en liten kommentar på akkurat dette. Jeg og @whistler har brukt en sånn billig CO alarm fra Clas ohlson. Det er riktig at den ikke garanteres å fungere i mange minus. MEN når du fyrer i innerteltet å legger CO alarmen på tørkeloftet i teltet så blir det garantert aldri minusgrader så lenge du fyrer. Jeg kan også bekrefte at alarmen fungerer utmerket på vinteren noe jeg og @whistler er veldige glade for etter en episode for to vintre siden 😊