Vinnerliste

Tilbake til vinteren. I går funnet jeg kilometerlange sandstrender hvor jeg tilbrakte lange dager i Mallorca. Etterpå furt tilbake til Norge og så tenkte meg å hopp inn direkte til første snø - samme dag Kongsensdammen, Kongsberg Hyggelig å bli hjemme

Belt ruger her også, fyller 30 i morra så samboeren fant ut at jeg like greit kunne få de i gave Så ble et par journey 36, og tubbs teleskopstaver da jeg foretrekker staver når jeg bruker truger! Alt i alt en grei deal med 25%, og jeg innser at skia mine som ikke blir brukt får jeg vel legge ut til salgs

Enig. Blir feil å "straffe" brorparten pga potensielle luksusfellenkandidater. 99,99% av alt jeg handler er på kreditt. Aldri betalt en krone i renter. Er nok med alskens andre lovpålagte begrensinger som skal beskytte noen få i den store sammenhengen. Ville man i går, torsdag, spare 20% på toppen av 25% ved å kombinere å ha DNB MC og abonnere på nyhetsbrevet fra XXL, så synes jeg det er greit. Om man ikke vil ha de ekstra 20% slipper man det, men veldig mange synes det er helt ok. Og vil man betale veil. pris kan man det også. Det er bare et klikk unna; enten melde seg seg av nyhetsbrevet eller aldri melde seg på. Et tilbud er et tilbud er et tilbud. Hvordan man lokkes inn spiller vel ingen rolle? Det er også fullt mulig å bare drite i å handle noe i det hele tatt, men om man vet man trenger noe er det jo bare dumt å betale full pris eller?

Jeg er ikke glad i disse kredittkortselskapene, og jeg har flere ganger enn jeg har telling på lenger tatt kontakt når diverse har kontaktet meg direkte med reklame for kredittkort og bedt dem fyke og reise, og slutte med aggressiv markedsføring for å lure folk inn på kredittgaleien for å tjene penger på dem. Jeg har ingenting til overs for det der, tvert imot. Likevel synes jeg dette her blir litt vel hysterisk, å ikke skulle kunne tipse om et godt tilbud fordi man ser skummel intensjon bak. Det er stort sett voksne folk her, vi klarer fint å la være, og som noen påpeker, klarer å utnytte tilbudet uten å være/bli kunde. Og fint for dem som kan dra nytte av det, om ikke jeg kan det selv så unner jeg andre det likevel.

Kutt bort det av fellene som kommer bak hælen, det gir bare dårligere glid. Pass på å runde de av slik de originalt er, ellers løsner de lett. Mohair er supert på tørrføre, på panzer-skare vil de slites merkbart, så ikke bruk se på det. På fuktig føre er syntetisk bedre fordi de ikke trekker vann, tåler også bedre skare. Jeg har Ingstad og Amundsen, de er hhv bredere og smalere enn Nansen. Har kun brukt 45mm mohair og 35mm syntet. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de. De andre fellene sitter godt nok. Forskjellen i bredde gir omternt lik glid og likt feste, men jeg varierer type ut fra føre. Du vil oppleve at du søker ut av ferdige spor med feller på, rett og slett fordi det glir mye bedre på løst underlag. Når det er tørt føre og "lettsmurt", som f.eks blå extra er det enkelt å smøre, du kan lime fellene oppå kalde vokser. V45 og V50 drar jeg av med klisterskrape før jeg monterer feller. Mykere vokser vasker jeg av før jeg bruker feller (eller da bruker jeg kun feller) Du kan vokse fra tuppen til fellefestet foran og fra hælen og bakover. Jeg pusser aldri festesonen på ski med stålkanter.

Ble en helgetur på Toralfsbu. Utrolig fin hytte som ligger på en nydelig plass hvor det ofte er lite trafikk.

Ble denne "forskningen" på stibruk for eksempel utført på stier der det KUN ble syklet på og KUN ble gått på, først da vil man se den egentlige slitasjen? Er alle bildene med fot og sykkelspor i gjørma egentlig et resultat av at syklene har generert gjørma, med det resultat at stakkarer til fots har blitt nødt til å gå i den etterpå? Hvordan var egentlig stiene i marka før når ingen syklet på de? Å tro at har man regler eller "spilleregler" så vil alle følge den er en utopi. Egoisme kjenner ingen grenser. Se bare på vannskutene, når bruken ble myknet opp ble disse en pest og en plage i enkelte områder. Gjøres det samme med snøscootere har jeg ikke tro på at det blir noe anderledes. Selv med dagens regler kom jeg over et område i vinter der flere scootere hadde kjørt "bajas", lenge! Så selv om det finnes sykler som gjør det mulig å sykle "over alt", betyr ikke at det er automatisk riktig å tillate det.

Stav med isøks er for skikjørere som kjører bratt i krevende terreng der et fall vil få store konsekvenser. Tanken er da at en kan bruke øksbladet til å kunne stoppe hvis en faller og begynner å skli ukontrollert nedover fjellsida/snørenna. En slik stav kan ikke erstatte isøks

Det du kanskje vil ende opp med ved kombinert bruk er at du alltid vil måtte tolerere å bære på ekstra vekt om vinteren. Bakdelen med det er kanskje at om vinteren må du alltid ha mer annet utstyr også, så totalvekten blir høy. Dvs at du må ha med søkestang spade, mer klær osv osv. Selv om utstyret forsåvidt "er det samme", så er bruken forskjellig. Jeg kjøpte først stegjern til breturer sommer: BD Serac og isøks Raven pro i 70cm, men når jeg begynnte å planlegge Høgruta innså jeg fort at vekt pa altmåtte ned, og kjøpte nytt.. men jeg kunne fint dratt det enda lengre enn jeg gjorde, for med oppsummert totalvekt så ble sekken mer enn tung nok. Til toppturbruk på vinteren er underlagettrolig mindre blåis og stein. Det betyr at du kan bruke stegjern med aluminiumstagger, enten all over eller med stål front og alu bak. Du bør også se på hvor lett og godt jernene festes til støvelen, og det enkleste er da feste med bøyle foran til tech støvlene. Noe av det letteste du kan komme fra der er Camp Race 290, de veier 290g. Siden de er beregnet for tech støvler er det kun reim mellom front og bak, siden støvlene er stive i sålen trenger du ikke stivt stag på de. Tar også kun halve plassen av vanlige jern siden du bretter de sammen. Dette er altså et par stegjern som da har en vekt som gjør at du kan ha de i sekken også på turer der du egentlig ikke ser for deg å bruke stegjern. Jeg kjøpte selv Grivel Heute route de har stål foran og alu bak og veier 558g, men jeg ser at jeg egentlig kunne til mitt bruk spart 250g og hatt stegjern med oftere. Isøks på bre på sommeren brukes gjerne som stav for å kjenne etter sprekkers/snøbroer altså du går oppreist og terrenget er flatere, da trenger du en lang øks. I bratt terreng er en kortere øks greiere. Du har også stavene og de kan du bruke til noe av det du bruker en lang øks til om sommeren. Kanskje øksen blir brukt til et ekstra håndtak på vei opp et bratt stykke eller om du går baklengs ned da kan skaftet bli for langt om du må trykke det 20cm ekstra ned hver gang. Isøksen kan også plutselig måtte brukes til nødbrems. Jeg kjøpte en Grivel Heute route 48, sparte litt mer enn 100g mot en Raven Pro. K2 har forøvrig en "Shaxe", som er kombinert isøks og spade og veier drøye 800g. Ideen er god for strengt tatt bruker du ikke spade og øks samtidig, og du sparer dermed vekten av et ekstra skaft. Fungerer begge delene er det et alternativ. Ortovox spaden min har samme vekt som shax'en. Oppsummert kan du fort spare en mer enn 1kg vekt på å gå bort fra kombibruket og velge de letteste greiene til toppturbruk. Da er også vekten/plassen såpass liten at du vurderer å ta det med på flere av turene i stedet for å telle på knappene om du skal ta det med eller ikke.

Stemmer, @Johan2000. Vi kaller det kilt også har vi mannfolk også lov til å kle oss i sånt.

For meg er ikke dette spørsmålet (nå har jeg slått av det meste av epostvarsler uansett, da). For meg er spørsmålet om det skal innføres nye forumregler for sensur av tilbudstips, eller om man skal forutsette at "Fjellforumerne" faktisk er oppegående nok til selv å vurdere om de synes et tilbud er godt, dårlig eller rett og slett irriterende. Hvis man synes det er irriterende, kan det vfære lurt at man vurderer om det er noe som helst poeng i å spre sin irritasjon. Synes altså jeg

Jeg syns det er bra vi blir tipset om gode tilbud her og jeg har spart flere tusen kroner på tips jeg har fått. Og jeg har flere kredittkort som gir forskjellige rabatter og har aldri betalt ei krone i rente på de!

Å si at sukker er svært skadelig er en voldsom overdrivelse. Overdrevet inntak av sukker er nok ikke sunt. På lik linje med overdrevet inntak av hva som helst. Sukker er derimot en ting det er lett å spise for mye av fordi vi er tilpasset til å søke ut søtt. Det er de fleste dyr. Det gir mye, og rimelig rask, energi. Lever man et sedat liv så er jeg enig at man bør begrense sukkerinntaket så mye som mulig. Er man ute og vandrer med tung sekk så kan søtet drikke være det en trenger for å få i seg nok energi. Det samme gjelder mennesker som er svært aktive til vanlig. Da er det ikke så nøye om man får i seg litt sukker. Det er derimot ikke spesielt sunt å være overvektig. Mekanismene bakom kjenner jeg ikke så godt til så det skal jeg ikke uttale meg om. Jeg måtte forresten kontrollveie en teskje sukker. Jeg synes det hørtes spinnvilt ut med 20gram. De store teskjeene mine med stå stor topp jeg klarte gav meg i underkant av 7gram.

Hadde ei uke til eigen disposisjon på slutten av sommarferien. Valget falt da på å låne foreldrene mine sin hund, som bur i Vik i Sogn og gå fra Vassbygdi, nederst i Aurlandsdalen og gå opp den, så dreie nordover inn i dei høgtliggande områda i Aurland Statsallmenning og etter kvart gå vestover mot Sognefjorden igjen. Desse fjellviddene mellom Lærdalsdalen i nord, Aurlandsdalen i sør og Sognefjorden i vest verkar å vera lite besøkte, det var ein sterk grunn for å velga nettopp dette området. Hadde også lagt inn ein kviledag, denne planla eg å ha ved Hellenutvatnet, sentralt i fjellområdet. Området har mange gode fiskevatn, men dei ligg høgt til fjells, 1400-1500 m. Dag 1. Med blytung sekk og hund starta eg frå Vassbygdi lit seint på dagen(hadde nettopp hatt ei uke i Jotunheimen, og kom rett fra Tyinområdet). Stien oppover dalen hadde mykje motgåande trafikk i den nederste delen. Var spektakulært å gå oppover dalen, elvane for vokst seg store etter alt regnet den siste tiden og det gjekk til og med ein foss over stien, så blei temmelig blaut etter den opplevelsen, stien var også svært opptrakka, sleip og gjørmete.Her trengs nok rehabliltering, med all den trafikken som er her. Kom omsider opp til Østerbø fjellstova ut på kvelden og bestilte frokost der og teltplass. Godt var det å få tørka sko inne på tørkerommet etter den våte og gjørmete opplevelsen i Aurlandsdalen. 19 km unnagjort i dag, fra 70 moh til 820 moh. Dag 2. Våkna til atskillig lettare ver, spiste frokost og pakka, og la i veg opp mot Langedalen, nord for Østerbø. Litt kronglete i bjørkeskogen, som strakte seg til ca 1070 m her, vidare på god sti i lett terreng. Planen var å gå til Hellenutvatnet, 1410 m., ein distanse på ca 15 km. Kom så opp til stølen Langedalen, 1150 m, her opna terrenget seg opp, og elva Langedøla som passerte hadde stor vannføring. Kom til Austavad, 1295 m, der passerte ein person oss på avstand, hadde ikkje rekna med å sjå folk så langt inne i fjellet. Fortsatte derfra roleg innover mot Hellenutvatnet, dalen vida seg enda meir ut, og bar preg av vidde. Kom omsider opp til leirplass, der openbara seg eit fantastisk utsyn mot Hellenutvatnet og fjerne nutar mot aust. Ikkje lenge etter kom personen som hadde passert meg før på dagen, han hadde tatt inn på Hellenuthytta ikkje langt frå og viste seg å vera ein med lang fartstid i desse fjelli. Han viste seg å vera 81 år gamal, gjekk med lette steg, eg tok han for å vera langt yngre. Imponerande! Hellenuthytta er eigd av Aurland fjellstyre, og er open for alle, her er også ein meterologistasjon som Oslo Lysverker har satt opp. Mannen på 81 skulle fiske i vatnet med garn, så eg hjalp han med det utover dagen. Greitt å vera to når det arbeidet skal gjerast. Hunden sovna ved teltet. Dag 3. Dette var kviledagen. Hadde planlagt ein kort tur oppom Store Ljosegrunnsvatnet for å fiska. Veret var nydeleg, mildt på morgonkvisten, sikkert 8-9 grader. Turen til Ljosegrunnane gjekk i lett terreng, med store utsyn, såg etterkvart den kjende silhuetten av Hurrungane langt vekke i nord. Fekk to fiskar i vatnet, 200- 300 gram. Blei etterkvart varmt, så gjekk tilbake til teltet, vassa litt i vatnet og las litt. Utpå dagen kom eg i prat med mannen som eg traff i går, han var i ferd med å ta inn garna, 49 fisk på 300-500 gram fekk han, imponerande fangst! Fekk og 2 mellomstore fiskar av han som takk for jobben dagen før. Tok ein kveldstur oppom Store Liahovden, 1763 m, ein fjern nut og fantastisk utsiktspunkt i desse fjelli. Brukte 2.5 timar opp og ned fra leirplass. Hadde god fiskemiddag om kvelden. Ga mannen den eine vandrestaven min, då han ikkje hadde det, og han hadde ei tung bør å bera tilbake til bilen på Østerbø. Dag 4. Det var no på tide å setja kursen vestover. Først mot Grånosvatnet, 1446, så over dei store slettene mot Ljosegrunnseggi, 1602 m. Planen var å gå til Flyvotni ved fjellvegen Aurland- Lærdal. Terrenget var stort sett lett, med unntak av ein del mikroterreng pga Fyllittforekomstar i området rundt Bukkaholmvatnet, 1529 m. Frå Norddalshilleren bar det mot Tissedalshøgdi, vardar markerte kor stein var, elles var det ikkje tydelege tråkk her. Kom omsider over den grovura og steinete Tissedalshøgdi, og det bar ned mot lågare lende mellom Austre og Vestre Tissedalsskavlen. Herfrå var det kort ned til Flyvotni, 1265 m der eg etablerte neste leir. Vi tok ein liten kveldstur på fjellvegen til Hornsvatnet. Deilig med eit bad i vatnet var det og, Tissedalshøgdi krever sitt. Dag 5. No gjekk ruta strakt over fjellvidda mot Storebotn. Litt kronglete i starten, er ei åre med Fyllittfjell her, men kom oss omsider til Soleibakkvotni, frå her var det flatt bort til Erterhaughytta(eigd av NVE-Statskraftverkene). Ned mot Kolarsbotnen var det ope terreng, men etterkvart kom vi inn på Anorthosittfjella, som er så vanlege i Indre Sogn, og med dei meir steinete underlag, med dvergbjørker som veks mellom steinane og tuene. Men vi suste nedover mot den nedlagte stølen Kolaren, 920 m, her så vi jammen og elg, og seinare 2 hjortar. Videre derfrå langs skoggrensa ovenfor Nordheimsdalen og til Aurland fjellstyre si hytta i Storebotnen. Ei koseleg og velhalden hytta. Kraftlinja mellom kraftverket Aurland 1 og Fardal ved Sogndal passerer her, så den ødelegger litt omgivelsane rundt hytta. Men hytta vart vel bygd når linja vart bygd på midten av 1970- tallet, så vi kan sei dei er avhengig av kvarandres eksistens:). Vi tok ein flott kveldstur mot den vakre Nordheimsdalen, fantastisk utsikt mot Aurlandsfjorden, all skog her er stort sett furu og jorda er skrinn. Det var også ein robåt ved vatnet ikkje langt fra hytta, så vi tok ein fin rotur på Nedsta Storebotnvatnet. Dag 6. Vakna i 5 tida til skikkeleg høljeregn, å nei tenkte eg. Heldigvis ga det seg fort på morgonkvisten, og sola varma etterkvart. No gjekk vi på utydeleg sti vidare mot eit lite skard vest for Middagsnosi, 1180 m, frå der gjekk det ein steinete anleggsveg ned til Frønningsåsen, vegen var i bruk når kraftlinja blei bygd. No bar i det veg langs gamle skogsvegar i dei store furuskogane på Frønningsåsen. Litt av eit område, og eit område med mykje historie frå Middelalderen og fram til våre dagar. Her var det før i tida stor tømmereksport, og vi fekk adel som busette seg her, fotfolket som budde her blei leiglendingar under Frønningen Gods, og ordninga vart vel ikkje avskaffa før i 1978 meinar eg å ha hørt. Så her inne holdt Middelalderen seg heilt fram til være dagar. Hadde avtala med ferja Hardingen sr. som går i ruta mellom Kaupanger og Gudvangen om å stikke innom Frønningen kai, så fekk ein fin seilas innover Aurlands- og Nærøyfjorden til Gudvangen der vi blei henta. Ein fantastisk tur var avslutta.

Hva mener du nå? Samtlige tilbud i tråden fungerer som reklame for å hente inn nye kunder/øke salg. Det er jo hele poenget med å ha tilbud. Det er jo også ganske klinkende klart at hvis du abonnerer på en tilbudstråd så må du forvente at tilbud har som hensikt å øke kundemasse og salg. Noen av tilbudene er rettet spesifikt mot f.eks. DNB-kunder eller XXL-kunder. Det er jo også helt klart spesifisert og totalt valgfritt om du vil eller ikke vil henge deg på dette. Det er heller ikke noe i veien for å få venner man vet allerede er DNB/XXL-kunder til å handle for deg. Jeg har via denne siden tråden selv fått info om dette kredittkortet og er personlig strålende fornøyd med å kunne ha handlet flere produkter med denne dealen. I expert sitt tilfelle har jeg også kunnet få tilbud på produkter som aldri ellers selges på tilbud, så det har utelukkende vært en god deal for meg(GPS og elektronikk er vanligvis utelatt fra generelle butikktilbud på sportsbutikker). Hva er det egentlig du prøver å få til? Vil du forby spesialtilbud rettet mot spesifikke kunder her? Voksne folk må kunne forventes å ta beslutningen selv om de ønsker å bli DNB-kunder eller ikke. Ja takk til mer av disse gode tilbudene.

Isolert sett kan eg faktisk forstå Martin Gjellestad her. Sykling i seg sjølv tippar ikkje noko lass, men totalen av sykling og alle andre aktivitetar gjer det. Og om ein tillater ein aktivitet, korleis skal ein da nekte neste? Kor skal grensa gå? Isolert sett veltar neppe scooterkøyring noko lass heller, men det er ein stein til på "klarar du dette, så klarar du dette" lasset. Hyttebygging og utbygging i randsoner er nok den store stygge ulven for villreinen og det vert toppa med sykling, skiløyper, scooterkøyring og alle andre aktivitetar. Så kan man sjølvsagt seie at det største problemet er fotturistar, men allemannsretten gje visse rettigheitar og etter mitt syn er det ikkje ønskjeleg med ferdsel forbode soner i naturen bortsett frå ved heilt spesielle høve. Villreinjakta derimot begrensar eller fjernar ikkje noko areal, men rett forvalta, hjelp til å halde reinsstammen sunn og frisk. Difor er det ein blindveg å dra inn reinsjakta i denne samanhengen.

Tullball! Dette er spørsmål som blitt diskutert i det vide og brede. Les for eksempel den store rapporten Villrein og samfunn fra 2004. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/27.pdf Nasjonalparkene er der for å sikre naturen, ikke for verken å sikre jakt eller friluftsliv. I dag har vi 23 adskilte villreinstammer i Norge, der reinen før kunne vandre fritt mellom fjellområdene. Det drives en aktiv forvaltning av villreinen, der jakt er en av de viktigste regulatorene. En annen er predatorene. Siden dyrene nå ikke kan bevege seg fritt mellom gode sommer- og vinterbeiter så er det viktigere enn noen gang å forvalte dette riktig. Jeg forstår ikke hva du vil oppnå med å sette villreinen opp mot sykkelen i fjellet. Er du en naturverner, som du påberoper deg å være, så bør første spørsmål være om naturen tåler en ny type bruk. Slitasje er en side. Påvirkning på dyreliv en annen.

Fekk ikkje noko respons på min kommentar som sett spørsmål ved dine samanlikningar med villreinjakt. Tvert imot fortsett du å hakke på villreinjakt. Men det var kanskje ikkje noko "seriøst motargument" frå mi side? ALLE baserar seg på eigne observasjonar (også kalla sure fordommar) i tillegg til forsking og anna input når dei skal vurdere ein sak. Og om du les kommentaren min ser du eg presiserer "mykje myrlendt" noko også den forskingsrapporten du held så høgt er innom. I forskingsrapporten står det at ferdsel i vått terreng krev ekstra tilrettelegging (klopping, drenering) og det er eit faktum at mange stiar rundt omkring har større eller mindre innslag av våtmarksområdar. Så er spørsmålet kor mykje ekstra tilrettelegging bør vi akseptere for å få inn ei ekstra brukargruppe i naturen? Og for min del er nok svaret som du påpeikar at eg ikkje ønskjer å gje litt ein gong.

Jeg er vanskelig når det gjelder utstyr. Jeg kjøper alt for mye og bruker de alt for lite. Sekker for eks. Jeg har en Gregory 8L til lette turer. En 45L alt for stor til dagsturer. En Norrøna 80L jeg har hatt i nesten 10 år men aldri brukt. Dette i tillegg til 4 (!!!) forskjellige fotobagger. Jeg trengte en dagstur sekk. Altså 25-30L. Osprey, Arc'Téryx og Gregory gjør mye bra. Som vanlig fant jeg ikke den perfekte sekken. Men jeg fant Targhee 26, som er ganske bra. Det er egentlig en skisekk, jeg står ikke på ski, men det var den beste kompromis. Og jeg skal bruke den til å feste truger senere. Kjøpte den for 650kr hos Oslo Sportslager. Topplommen skal være til goggles / maske. Passer perfekt til speilløs og 2 linser. "Ryggen" er litt stiv i begynnelsen. Hadde likt noe "trampoline" bedre, men den er overraskerende komfortabel. Brystsstroppen er lang nok (På min Tempo 8 er den ALT for kort). Det mangler dog enten en lomme der logoen står (eller ihverfall kroker eller noe) og lommer på hoftebeltet. Jeg liker insulering av slangen så man slipper å ha det dinglende rundt hele tiden. Merk usb / powerbank tilgang. passer fint! Jeg synes blærelommen suger og hvorfor dette hullet? Designflaw. Resten er OK, selv om det kunne ha litt mer stivhet. Bakåpning var avgjørende, finnes ikke mer praktisk. Det er ihvertfall plass til handsker, underlayer, bukse, fleece, sokker og full blære. Frontlommen e egentlig til skredsutstyr. Passer perfekt for GPS, Powerbank og niste.

Årets første skitur på meg og min fru, på Norefjell. Det er ca 15 cm med bløt fin snø, flott såle snart nok til å kjøre spor. 6-7 km lang trasé.

Inspirert av tråden så har jeg benyttet med av XXL tilbudet: Mountaineer 36, truger Tubbs 2 PC Poles, teleskopstaver X Ultra Mid 2 Spikes GTX® , tursko m/pigger herre Så nå er jeg i alle fall riktig skodd for mine (nesten) daglige turer i vintersesongen

men etter mitt prinsipp skal fjellklær se ut som "fjellklær", nøytrale farger, ikke som at man har vært på nett og handla de nyeste og mest sinnsyke fargene for så og dra på fjellet og vise seg frem for folk og fe og instagram. jeg liker og holde litt lav profil på fjellet, ikke se ut som en refleks. men det er jo bare min mening:) jeg kan godt skjønne at folk som drar på vinter ekspedisjoner og slikt vil velge signal farger på bekledning, om man absolutt vil gjøre seg mest mulig til kjenne på fjellet, bør man også vurdere signalskudd og nødraketter i tillegg:) Arcteryx Leaf Alpha LT Jacket Gen2 i Crocodile hadde vært mitt valg:)

Mye av disse moderne safttypene er så fulle av kjemikalier at de nesten blir selvlysende. Jeg drikker ingen ting som er sukkerfritt siden smaken av de fleste alternativene til sukker henger igjen i munnen i timevis. Hvor helsefarlige slike lettprodukter er vet jeg ikke, men hvis vi ser på historien så er det mye av både mat og andre nytelsesmidler som ikke var farlige før, men som er blitt farlige nå i nyere tid. En gang solgte de faktisk sigaretter for idrettsfolk. De som er gamle nok husker sikkert også et legemiddel som hette Thalidomid. Ingen bivirkninger registrert på rotter, men det viste seg at gravide mennesker som spiste dette mot morgenkvalme fikk unger uten, eller med deformerte armer og bein. Jeg har også saft med på tur, men jeg kjøper bare saft og syltetøy fra Hervik. http://hervik.com/produkt De bruker ikke konserveringsmidler eller andre kunstige tilsetningsstoffer. Jeg husker en reklame, jeg tror det var for FUN LIGHT, hvor det var en veps som surret rundt noen produkter. Den var helt uinteressert i Funn light og dette skulle vise at det ikke var sukker i varene. Men hva de bruker i stedet for sukker vet jeg ikke. Jeg vet bare at hvis ikke en gang en veps er interessert så skal i hvert fall ikke jeg ha det. Jeg kunne skrevet mye om dagens kosthold i forhold til kosten for 50 - 100 år siden, og dagens sykdommer, allergi og matintoleranse i forhold til for 50 - 100 år siden, men det får vente til en annen diskusjon.

Her ser vi samme tendensen som med Lundhags fjellstøvler. Noen sier at det er noe overpriset dritt, mens andre er veldig godt fornøyd. Jeg har både Lundhags synkro og Hilleberg Akto, og er veldig godt fornøyd med begge deler.

Nå er det snart 10 og 11år sia henholdsvis Tom 42 og jeg kjøpte Hilleberg Akto, kan kvaliteten ha gått ned (jeg har opplevd det med Tubbs truger feks) sia vi kjøpte den teltmodellen? Jeg er ikke mer ukritisk til Hilleberg, eller andre produsenter, enn at jet reagerer på at folk jer blir bedt om å forsegle telta sine og ikke få beskjed om det ved kjøp. Trudde heller ikke det skulle være nødvendig for brukere av produktet å forsegle sømmen som en skulle tru at var produsentens jobb. Aldri hørt om lignende. Du er å kjøper ny bil; "Her har du bilen du bestilte, men du må lakke den sjøl!"...

Samme her. 10 års jubileum til høsten. Også jeg er meget fornøyd, særlig etter at jeg begynte å bruke baldakin. For å hindre at baldakinen letter eller sliter seg har jeg montert strikk i enden av bardunene. for å hindre slitasje på teltduken benytter jeg 5 cm brede remser av teltduk på den delen som går over teltet. Plasserer også baldakinen over midten av buen, for å hindre at vann drypper ned. Pr i dag har jeg tilpasset en tarp fra Magasinet 3 x 16 m. og sydd fast bardunfester på den delen som er kuttet. Bruker 2 stk rotstokker til to kasserte 4 delte fluestenger som teltstenger.

Jeg har et Ringstind II Light OG Bergans Alpinist 110 ltr-sekk. Jeg ser ikke poenget med å dra den svære sekken inn i teltet, og pleier aldri å ha den der verken vinterstid eller sommerstid. Tar ut det jeg trenger å ha i teltet, og legger sekken ute. Drar regntrekket over den og legger den helt inntil teltveggen, eller så graver jeg en sekkegrop til den om vinteren.