Vinnerliste

Lysefjorden i går. Bildet tatt fra Lysebotn av båten som skal hente meg etter en jobbtur inn der.

Måtte inn å sjekke denne gamle tråden i kveld. I morgen tar vi toget til Finse for å starte på nøyaktig samme tur, og nok en gang er det meldt mye vind. Litt mindre denne gangen, men 15m/s er fortsatt drøyt. Fint å se at det faktisk var en del mer sist, for det gikk jo veldig bra. Jeg regner vel med at det blir et par korte etapper i starten og mye vind i starten, men kanskje slipper vi unna helt værfaste dager. Snuppa er jo også et par år eldre nå, så hun tåler vel nok mer enn sist. Vi får se, begge to er i alle fall innstilt på å prøve oss selv om det er mye vind. Uansett har jeg mye mat og brenstoff i pulken, så det ordener seg uansett.

Tur opp til saubua i dag på isete og harde forhold. Heiberg og Puma stod for mesteparten av jobben oppover, fra 695 MOH til 950 MOH iløpet av kort tid. På fjellet blåste det friskt, opp mot kuling kan jeg tenke. På vei ned var det tidvis interesant med såpass harde forhold, og vanskeligheter med å ploge i skogen, men vi kom oss nå ned Flott tur med et par ryper som spratt opp rett foran skituppen.

Les testen på bloggen min ved å trykke her! Dette teltet ble kjøpt inn primært til vinterturer og nå har det fått være med på turer i all slags vær de to siste vintrene. Her er mine erfaringer med teltet så langt. Bergans Helium Dome er et 4-sesongers kuppeltelt på cirka 5 kilo. Forholdsvis lett tatt i betrakning 5 stenger og store storm-matter. Jeg bruker teltet kun vinterstid da jeg syntes det blir for stort og tungt å ha i sekken. Kuppelformen gir både fordeler og ulemper. Den største fordelen er stabilitet i vind og innvendig romfølelse. Særlig høyden er fantastisk. Her er det 130cm innvendig høyde, noe som gjør det komfortabelt å sitte og svært anvendelig å tørke klær på det medfølgende, store tørkeloftet. De fire kryssende stengene gjør at duken presses godt ut og skaper forholdsvis rette vegger som gjør romfølelsen god. Bergans annonserer teltet som et tremanns. Sommerstid kan det fungere med tre personer med normalbredde underlag. Vinterstid er teltet best egnet for to. Da har man god plass, som man trenger med alt plasskrevende utstyr og bekledning vinterstid. Oppsett Teltet er konstruert litt motsatt av det vi er vant til fra nordiske telt. Dette teltet settes opp med innerteltet først. Det er verdt å merke seg at også innerteltet er vanntett, så det er ikke noe problem om det regner når teltet sette opp. Det er fire fargekodede stenger som krysser hverandre og de er forholdsvis enkle å tre, men det lønner seg å tre inn de «innerste» først og man trer alle stenger før man begynner å spenne opp teltet. Når innerteltet er spent opp trekker man ytterduken over og klipser fast i innerteltet med plastklips. Dette kan være en litt selsom opplevelse i sterk vind. Man er da relativt avhengig av å være to slik at den ene kan klipse og den andre holde teltet Når ytterduken er festet i innerteltet setter man inn den siste stanga som spenner opp forteltet. Teltet har svært store storm-matter rundt hele så det er enkelt å få spent duken skikkelig ut. Dette sikrer godt feste og et lunt inneklima. Praktisk bruk Teltet har et forholdsvis lite forelt med inngang fra begge sider, i tillegg til inngang fra baksiden av teltet. Dette sikrer at man alltid har en inngang i le for vinden. Mellom dørene i forteltet er det et lite «vindu» som gjør at man enkelt kan sjekke været uten å måtte åpne teltdøren. Smart! Når det er nok snø til å grave ut en skikkelig grop oppleves forteltet som stort nok til at det er enkelt å komme seg ut og inn samt smelte snø i forteltet. Er det lite snø blir det litt i trangeste laget å snirkle seg ut og inn de forholdsvis små døråpningene. Særlig når det er kaldt og man er kledd i mange lag. Innerteltet er romslig og takhøyden svært god. Dørene på begge sider kan åpnes helt og er todelt slik at det blir helt tett, eller helt åpent med bare myggnetting. I toppen av teltet er det to store lufteluker som kan justeres og lukkes innenfra. Om det blåser mye er det praktisk å kunne åpne luken bare på lesiden for å unngå føykesnø inn. Teltet oppleves som veldig lunt, men det er viktig å være klar over at det kreves god lufting når man fyrer med primus. Om man ikke har åpne luker i taket og dørene er helt igjen blir innerteltet i praksis helt tett. Dette er farlig! Jeg pleier derfor alltid å ha en glippe på begge dørene og minst en av taklukene åpne. Da sikrer man god gjennomlufting samtidig som teltet oppleves lunt og fint. Har faktisk oppnådd opp mot +20 grader inne når det har vært under -10 ute, bare ved å fyre lett med brenneren i forteltet. Teltet leveres med et stort «tørkeloft» som henges opp i taket. Dette fungerer svært godt når man fyrer med brenner siden man får god luftgjennomstrømning mellom loftet og ut luftelukene i toppen, i tillegg til at varmen naturlig nok strømmer opp i toppen av teltet. Her legger jeg hansker, luer, sokker og annet som er fuktig og det meste tørker raskt til neste gang man skal ut. Dimensjonene på innterteltet er 22 0x 195 cm. Det går greit med to Arctic Beddings og to smale bagger, men det er ikke mer plass enn det må i lengderetningen for en kar på 190. At teltet blir markedsført som vintertelt til tre personer er ikke riktig i mine øyne. Kort oppsummert: Pluss: Robust konstruksjon som tåler mye vind og snø. Romslig innvendig med svært god takhøyde. Generelt høy kvalitetsfølelse. Minus: Litt tungvint å sette opp, særlig alene i sterk vind. Plastklipsene som fester yttertelt er ikke optimale. Litt knotete å feste og kan fryse om man får snø i dem når man klipser. Litt lite fortelt. Teltet er ganske aggresivt priset, så dette er mye vintertelt for pengene! Les testen på bloggen min ved å trykke her!

Sist helg, som så mange andre helger, i urørt østlandsskog. Blåtime i et vårlig vinterlandskap. En vinteren som går mot slutten. Men årets mest optimistiske tid står for døren og jeg gleder meg til fugleleik, åpne vann og vekst.

Skal ha med Acapulka sin 170 til Vidda i morra. Andre i følge skal gå med Fjellpulken 144 or Paris. Alle med bedding og stivt drag. Blir spennende hvem som vinner velte konkurransen.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Haha, artig Jau kva som er nytt kan eg fortelje deg utan å ha sett jakka, den kjem i damemodell! For ei litt kortvokst dame som i mange år har måtte slitt med herre/unisexmodellar er det god knall. No slit eg framleis på mi Ouslandjakke (herremodell) men vurderar hamstre ei damejakke no, berre for tryggleiks skuld, då den, til tross for at den ikkje er optimal (finnast det?) saman med ein klattermusenmodell er det beste alternativet for korte "midtbreie" kvinner per i dag

En fundering till som jag har fått. Hur säkert är det att gå på skidor på isarna i mitten av april? Det beror ju så klart på temperatur etc., det förstår jag, men undrar lite hur man kan tänka. Vi har som alternativ nu att gå på Hardangervidda (eller i alla fall precis utanför) och funderar på att utgå från Imingfjell Turistheim. Jag kan då se att man behöver korsa Sønstervatn och blir lite fundersam när jag ser att det är en kraftverksdamm. Är det överhuvudtaget lämpligt att åka skidor på en sådan???

Du må ha nok ha pakket mye og høyt i pulken for at den skal bli så ustabil. Jeg kom nylig tilbake fra en uke Tyinkrysset-Finse med mye skrått terreng. Turkammeraten @s-berg og jeg fulgte stort sett kvistet løype, og gjorde mange utforkjøringer i både løssnø og på hardt underlag/løype. Atskillig mer kuppert terreng enn Hardangervidda, men likevel ganske "ryddig". Han hadde samme pulken som deg, mens jeg hadde Fjellpulken 144. Begge hadde mat for rundt 8-10 dager og eget telt og bedding. Jeg tror han hadde en velt, jeg ingen. Velten hans jeg skyltes såvidt jeg husker taudraget ved at pulken ble vanskelig å kontrollere i en utforkjøring over skarekanter. Poenget er at det er mengden last og hvor høyt du pakker pulken som avgjør. Acapulka Scandic Tour 150 er bredere enn Fjelpulken 144 og burde være mer stabli med tilsvarende høyt tyngdepunkt. Hvis det er teltuturer vinterstid du planlegger med pulken, burde Acapulka Scandic Tour 150 beholde et lavt tyngepunkt med nok mat til minst to ukers tur. Men når man begynner å fylle på i lag nr 2 i pulken, så øker faren for velt.

Jeg får selv en Acapulka i skrivende stund. Acapulka har videreutviklet meiesystemet sitt og den pulken jeg får nå har fått ettermontert denne utskiftbare typen meier. En liten test fra Fjellsport http://basecamp.fjellsport.no/fjellsport-arnstein-tester-acapulka-scandic-tour-120/

Vet ikke hvor i landet du er, men i prinsippet er det bare å finne en bra klippe å sette i gang. Har selv mest erfaring fra Tromsö og Rogaland. På begge plassene finns klipper som er egnet for trening. Ikke fokuser så mye på att det skal väre tynne riss. Gå bratt, men med gode sikringsmuligheter. Ta det med ro. Tenk over hva du gjör, å om du kan gjöre det enklere, smartere og sikrere.. Det finnes i dag masser av utrustning for å gå aid solo, Det er den ultimate läreveien. Da får du med deg alle moment aid klatring kan by på. 1 taulengde er som oftest nok når du setter starter.

Acapulka, har veldig mange modeller, og skal du ha en pulk som er mer stabil bør man se etter modellene som er bredere enn 60cm. Expedition Tour 135 og 170 er slike pulker. Evt Delta Force 135 om man virkelig driter penger.

Godt det ikke bare er meg!

Pluggbukett: Fra venstre: Ruta Locura 9" Sorex stakes: 7 gram Generic Aluminum 9" skewer: 28 gram Tentipi Steel Peg 23: 120 gram (!) Easton 9" Nano Aluminum Tubular stake: 13 gram Clamcleats Spear titanium stake: 18 gram Clamcleats Alloy Y-stake: 12 gram Tentipi Lightweight [sic!] Aluminum stake: 18 gram Hilleberg Aluminum Y-stake: 13 gram Vargo Titanium skewer: 9 gram Toaks Titanium V-stake: 12 gram FAAAAAAKE Ebay "Toaks "Titanium" V-stake" (egentlig aluminium): 12 gram DAC/Hilleberg Aluminum V-stake: 12 gram Toaks Titanium 6.5" skewer: 6 gram MSR Carbon Core stake: 5.5 gram Terra Nova Skewer: 1 gram Siden bilde ble tatt har jeg mottatt 4 nye Ruta Locura 6" Sorex plugger, samme som nr. 1 fra venstre, bare 2/3 lengde Plukker litt forskjellige plugger fra tur til tur, men baserer meg i det store og hele på de letteste karbonpluggene (som altså tåler det utroligste) -- har ikke ødelagt noen ennå. På en typisk tur med tarp og gåstaver tar jeg f.eks med meg 6 RL 9", 4 RL 6" og 4 MSR Carbon Core, med Duomid tar jeg to mindre av 9-tommerne. I tillegg har jeg med 4 Terra Nova "nåler" på 1 gram stykket, men disse brukes bare til å feste bivvy i bakken. 2 Toaks titanplugger til Caldera Cone som gryteholder. Kanotur i ruskevær med lavvo kan det hende jeg tar med sandpluggene til Tentipi, hvor jeg nesten bikker kiloet bare med 8 store plugger + 16 lettere plugger til barduner.. Alt til sin bruk -- kan aldri ha for mange plugger. Jeg trenger ikke hjelp.

Jeg fant en på finn.no og en på en sykkelnettside: http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=64053488 https://www.bikester.no/bbb-multibar-bhb-30-styre-terreng-svart-9117.html

Da var det gjort. Kasta brennern i oppvaskmaskinen. imens gikk jeg over pumpa. Pumpelæret var helt gåån. Byttet likeså da jeg hadde liggende repsett. Brennern så ikke nevneverdig renere ut etter en runde i oppvaskmaskinen. Så med det blotte øye at pakningene ikke var bra så jeg byttet alle samt dyse og nål. Morsomt å skru på den igjen. Med alle deler byttet tok jeg sjansen. Fylte med bensin og fyrte opp. Perfekt opptenning på første forsøk. Gamle kunster var tydligvis ikke glemt. Men for et bråk. Kom plutselig på hvorfor jeg sluttet å bruke den for 15-20 år siden og gikke over til coleman 442 og 533. Høres ut som det står en jumbojet ute på terrassen. Ved justering merker jeg litt ujevn flamme som stabiliserer seg etter et par sekunder. Mener å huske den alltid har hvert sånn. Normalt? Vi får se hva det blir til. Uansett så blir den med på neste tur. Frister mer å ligge i telt og fyre med coleman kontra novaen utover sene nattestimer.

ViktorS - Ja. Byr det på problemer, be dem ringe leverandør og få det avklart. Trond Arvid - Trolig hos en kjøkkenutstyrsbutikk.

http://www.cleats.co.uk/browse-by-product/tent-pegs/cl620-tornado-titanium-tent-peg.html Disse er kortere, men bredere enn vanlige plugger og i titan, tåler mye. Til underlag der en trenger litt mer areal på pluggen, men det ikke er så dypt. http://www.cleats.co.uk/cl623-spear-titanium-tent-peg.html Samme som Hilleberg sine for "asfalt" http://www.deltagroundanchors.co.uk/ Fungere veldig bra på litt større telt der bardunene er lange. https://www.alpkit.com/products/tipins Lette pinner som jeg bruker på punkter på teltet som bare skal feste det ned mot bakken og egentlig ikke holde noe særlig. I tillegg har jeg Hilleberg y-pegs som fulgte med teltene mine (som er bra plugger) og noen titan v-plugger som har avlange huller for å spare vekt. (også de fra alpkit, men det ser ikke ut som de har de lenger) Hvis du kjenner teltet ditt godt, så vet du hvor mange av pluggene som du egentlig trenger for å få det til å stå fjellstøtt. Resten er bare med for å holde det ned mot bakken. Jeg tar derfor med det antallet "skikkelige" plugger jeg trenger som er best egnet for de grundforholdene jeg forventer ut fra hvor jeg skal, og resten er lettest mulig for få ned totalvekten. Derfor har jeg flere typer pluger

Har samme erfaring. Har hamret mine Hilleberg plugger inn i trestokker (døde trær vel og merke!) når jeg har brukt dem i forbindelse med oppsett/sikring av tarp. Så de tåler en god del, og som en allround plugg er de nesten uslåelig. - Nok areal til å graves ned og fortsatt fungere greit. - Tåler mye juling (som beskrevet ovenfor) - Akseptabel vekt (for de fleste)

https://www.fjellsport.no/hilleberg-y-peg-10-pack.html kongeplugger, er vell disse tessatroll refererer til

Jeg hadde lovet jr en teltovernatting med isfiske i lang tid og i helgen lå det an til lite vind og forholdsvis mildt i Vest-Finnmark så da dro vi av gårde. Desverre ble det såpass mildt at det ble en del regn, men vi koste oss både på isen og i teltet med radio og kortspill. Slenger på et tips i tillegg: Underlaget på bildet er skåret som en T slik at man kan ha god armslag og likevel slippe å legge armene ut i snøen/sørpa. Med et hull midt i T-krysset kan man også kikkefiske med pannen liggende oppe på underlaget. Trekk hette eller fjellduk over hodet så kan man holde ut forholdsvis lenge også i dårlig vær. Om man jevnlig rører litt havregryn eller lignende fòr i hullet så tiltrekker det seg ofte mye småfisk og ungene underholdes i vesentlig lengre tid enn om de sitter på isen og fisker og ikke kan se noe av hva som skjer....

Har brukt teltet på noen turer nå. Langt nok for 190 cm, men praktisk bare til 2 personer. Lite fortelt. Tåler alt. Og da mener jeg alt. De doble stengene kan være litt knotete å få inn, men ikke værre en på et vanlig tunneltelt av dårlig kvalitet. Høyden har ikke vært et problem for meg med 9cm liggeunderlag. 110 er forteltet, 105 er innerteltet? Dette teltet er veldig spesialisert, men passer godt for de som ikke tar med sekken/pulken inn.

Hentet jakka på posten, og egentlig fornøyd. Men etter litt tafsing, som jeg ikke fikk gjort når jeg prøvde jakka på norrøna-sjappa, så har jeg kommet frem til følgende: -fronten burde ha fullengde borrelås, ikke bare 5cm biter med 10cm mellom hver -glidelåsen er sikkert bra nok den, men blir ikke helt overbevist, de burde ha montert noe mer solid -hetta er stor og god, bra justeringer, men savner ståltråd til å bøye hetta etter egne preferanser -stramminga i midja har låsene helt på sida, dvs at man strammer ryggen, ikke fronten, er litt skeptisk til plasseringa av disse mtp pulksele/magebelte -masse fine lommer, men brystlommene burde ha en liten hempe, så man kan tjore fast ting man ikke vil miste (kompass) (er en liten innerlomme, som man kan putte lomme-EDBen i, eller andre ting man vil ha kontroll på). blir spennendes å prøve denne jakka, er ikke helt overbevist om kvaliteten til norrøna lengre, men denne måtte prøves.

Nyheten er vell at den er enklere.. Har en slik på vei i posten, så får vi sjå...

Etter en fantastisk tur høsten 2015, prøver jeg å få samlet et team til en ny tur i januar 2017. Seilbåt er reservert og Fjellfører fra BreogFjell blir med. Sjekk videosnutten fra 2014. Ta kontakt om du er interessert i å høre mer...

Om noen finner på å gjøre det samme i framtida så kan jeg dele det jeg har fått av info til nå: Innsteget til ruta er fra båt, enkelt og greit. Det er kun en plass å gå i ”land”, og herfra må man klatre. Dvs: alt utstyr må være på kroppen og klar til bruk. Man trenger ikke klatreskoene på, men gode joggesko er et must. Etter 10 meter scrambling når man første gresshylle. Deretter følger to taulengder med fjellklatring på godt og vondt. Det viktigste med Lysediagonalen er å gjøre korrekt veivalg på begynnelsen av andre taulengde. (etter at gresshyllene/introtaulengdene er unnagjort). Her kan man enten: 1. Klatre opp et 10m sva med 6- punktcrux langs et lite vannsig/bekk = Lysediagonalen 2. Traversere til venstre og entre en helt annet system i veggen = Lyse Kraft etc. Ruta går gjennom store formasjoner på rent og lyst fjell. Det er relativt mange små avsatser og noen hyller. Man skal sikte seg inn mot en gigantisk, skrå kamin øverst i veggen. Sikringsmulighetene er mange og store. Ta med plenty langslynger og et stort rack inkl store friends.