Vinnerliste

En flott tur i godt vær. Da jeg var ute tidlig på morgenen var det vindstille og blå himmel. Jeg hadde håpet det skulle være like flott vær da jeg sto opp til frokost. Det var fortsatt stille, men skyet, og ikke fullt så varmt som kvelden før. De andre på hyttene tok ut tidlig, og selv om jeg som vanlig både kostet opp støvet og vasket gulvet, var klokka ikke mye over ni da jeg var klar for å ta mot Langavatn. Dette er en tur jeg har gått en del ganger, og som oftest – etter den første turen – fra Lortabu og opp til Langavatn på dagen. En lang dagsetappe, men som vanligvis gikk greit. Tre jenter, som hadde kommet sent ned fra parkeringsplassen på veien før Langavatn, ville tilbake til bilen den dagen. Ikke over Strålausheia som meg, men først mot Blåfjellenden, så opp Blåstøldalen og videre til Langavatn og parkeringsplassen. Jeg regnet med at dette ville ta jenten omtrent ti timer. En virkelig god dagsmarsj. Jeg skulle «bare» over Strålausheia til Langavatn. En tur som tidligere var satt opp som en tre timers tur, men som nå er en fire timers tur. Turen er egentlig ikke så lang, men det er en god del bakker opp og ned, og terrenget er ikke lett. Første delen av turen går fra hytta og til stidelet mot Børsteinshytta i Halvfardalen. Det er 100 høydemeter opp, og ikke mange kilometerne, men det tar tid. Antatt tid har vært er time på dette stykket. Jeg har gått her noen ganger, og aldri klar det på en time, men ikke mye over heller. Omtrent halvveis fra hytta til stidelet, går stien rundt en liten topp opp og ned noen bratte kneiker. På tross av at dette er en plass jeg kjenner til, og som jeg har rotet det til tidligere, klarte jeg igjen å miste stien, men så vardene oppe i bakken. Jeg får skylde på fonna som lå over stien et stykke.... Fra stidelet går stien videre og opp en lang og seig bakke til Strålausheia. Her hadde jeg god nytte av gammel erfaring og fikk i meg noe drikke i bekken i bunnen av bakken. Det er ikke mye bekker oppe på heia. Heia heter Strålaus av gode grunner. Her er det fjell og stein som dominerer. Det er litt grønt inne i mellom, men ikke nok til mange sauer. Heia byr på et praktfullt skue ut over små og store topper, som nesten alle ligger på mellom 1000 moh og 1200 moh. Selve toppen av heia er på 1136, mens toppen som har navnet etter heia og ligger helt ute mot Langavatn er på 1142 moh. Det hadde ikke gått lett, men greit å komme opp i høyden. Sekken var fortsatt tung og jeg tok det litt med ro i de lengste bakkene. Oppe i høyden ble det pause og jeg fant fram telefonene. Hillenuten i Sirdal, viste godt med sin sender mot øst, og gav god kontakt. Bakkene nedover fra Strålausheie, er stor sett greie, og ga anledning til å tenke på neste «problem». Det er slik med erfaring at det på mange måter er greit å ha med seg, men det gir også grunnlag for å kunne bekymre seg for mulige problemer lengre framme. Det var mye snø oppe i høyden og i bakken nedover måtte jeg krysse over fenner som var større enn det jeg vanligvis har krysset her. I et lite skar går stien over en bekk som renner ut i Blesevatn. Det har noen ganger ligget en fonn nettopp over stien her. Med bekken fossende under... Fonna var på plass, og jeg så ikke muligheter til å gå rundt på noen enkel måte, og krysset over. Med bare lette tanker og med bruk av stokken til å teste om det skulle være «hull» i den nok så faste snøen. Det var med en viss lettelse jeg tok fatt på den siste bakken oppover før jeg – over toppen - kunne se hytta et god stykke lengre ute mot Langavatn. Klokka var ikke mer enn omtrent et, da jeg kunne sette meg ned i solsteiken og ta en god pause, med mat og te. Det skulle egentlig bli greit å få en natt på hytta før jeg fortsatte nedover mot Blåfjellenden.

Jepp det er lov å være uenig og jeg kan knapt beskrive hvor heidundrende uenig jeg er i tenkemåten din I alle fall ut fra denne ene kommentaren. Vet ikke om det er dette du prøver å si, men bevist eller ikke, sier du at urørt natur er verdiløs med mindre den blir en lekeplass? Og nei småbygders mening er ikke å selge seg bit for bit til høyestbydende, for korttids finansiering av sykhjemsplasser. Det er som om småkommuner kun er blitt forvaltere av ressurser bak en disk. Dessverre er dette virkeligheten i den nyliberale patologien vi lever i, men det er ikke slik det bør være. Ingenting vil overleve i lengden på denne måten. Teknisk sett er det kanskje konservativt å ønske bevaring av naturen, men utenfor dette ekkokammeret er det fortsatt ganske radikalt å velge konservering foran grunker.

Tur rundt Snøhetta massivet

Etter tre intense arbeidsuker, med lange kontordager og slitsomme reiser, var det deilig å ta en befaringsdag i dag. Turen gikk til Stor-Graddis naturreservat, som er et barskogreservat som "mitt" nasjonalparkstyre forvalter. Det er et frodig naturreservat, med stort innslag av gamle furuer. Nordlandsruta krysser dette naturreservatet nord for Graddis, men i all hovedsak så er Storgraddisvatnet det eneste turmålet. Bilde: Flekkmarihånd vokser hele veien langs med stien ned til Storgraddisvatnet. Bilde: Man finner mange døde furuer i naturreservatet. Disse har særlig stor verneverdi, da død ved blir fjernet fra "produksjonsskoger". Bilde: Død ved er ikke bare viktig verneverdi, men det er også populært å fyre bål med. Bilde: Derfor har vi bygget et lite vedskjul ved Storgraddisvatnet, som vi fyller med ved hver vinter. Skulle man komme ut for dårlig vær, kan man legge seg inni vedskjulet. Vi har satt ut et tilsvarende i Rago, med samme formål: bevare den døde furuveden. Bilde: Vi har også satt ut plakater som sier noe om verneverdiene knyttet til gammelskog. Bilde: Det er kun lov å brenne bål på faste, merkede bålplasser, med medbragt/tilbragt brensel i Stor-Graddis naturreservat. Derfor har vi laget en bålplass på hver side av vannet. Det var befaringa.. Så var det litt tid til kos etterpå. Blant annet fikk jeg sjøsatt packraften for første gang. Det er få fiskevann som er like vakre som Storgraddisvatnet, med utsikt mot Solvågtind, og den urørte skogen helt ned mot vannkanten. Bilde: Jomfrutur med packraften i Storgraddisvatnet. Utsikt mot Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark. Bilde: Selv om det er idyllisk rundt dette vakre vatnet, så er det langt fra det beste fiskevatnet. Jeg fikk denne lille røya i løpet av de to timene jeg var der. Det var større røyer oppe, men det er nok ikke et vatn for de store fiskeopplevelsene. Turen til Storgraddisvatnet starter langs veien over til Skaiti, en avstikker fra RV77 over til Sverige. Det er under 1 km å gå, og helt nydelig for barnefamilier. Veldig fint sted å øve seg å dra på tur. Det er kort til vei, men likevel er det som å være midt i Femundsmarka. Nordlandsruta går tvers gjennom naturreservatet et par kilometer øst for Storgraddisvatnet. Bilde: Kart med inntegnet rute til Storgraddisvatnet (rød strek midt i kartet). Det er ikke merket av sti her på kart, men det er en godt merket sti fra veien og ned til vatnet. Den eneste stien som vises på ordinære kart er Nordlandsruta.

Frykt for ting som utgjør en stor fare er bare sunt og fornuftig, det holder oss i live. Frykt for ting som sannsynligvis ikke er farlig for oss er irrasjonelt og stjeler kun energi og livskvalitet. Dette havner dessverre i kategori 2, soleklart. Kjangsen for hjertestans når som helst er større enn kjangsen for å bli truffet av lynet. Så om du ikke har en konstant redsel for hjertestans, er det heller ingen grunn til å være redd for å bli truffet av lynet egentlig. Det er også relativt lett å redusere risikoen for å bli truffet av lyn med 99,99%. Og det er å unngå å være høyeste punkt på store åpne flater under tordenvær når det er lynaktivitet, uten at det er andre topper eller trær rundt omkring. Men selv da er kjangsen for å bli truffet av lynet ufattelig liten. Lyn fra klar himmel skjer ikke, og man både hører og ser tordenværet når det er på vei, så man har jo rikelig med tid til å vandre inn til ett tryggere område. Man lever bare èn gang, og frykten din for lyn reduserer livskvaliteten din. Du har all grunn til å kunne legge fra deg frykten, uten at du blir utsatt for noen risiko. Men hvis man har en så sterk frykt, for noe som har så ufattelig liten risiko for å inntreffe, så er det egentlig tema for en lege/psykolog. All mulig ukvalifisert rådgivning på Fjellforum kan jo øke frykten, om man ordlegger seg feil.

På søndag starter ferden mot sverige og norge på tvers ruta i trøndelag. Jeg har laget 2 andre poster rundt hjelp med pakkliste rundt dette. De siste 10-15 årene har jeg hatt 1 overnatting ute i skogen, går ofte tur, men overnatting er noe nytt. Jeg er en person som når jeg først gjør noe, så går jeg all in. Folk på jobben var oppriktig bekymra for om jeg var forberedt fysisk og mentalt for en slik tur. Er jeg dum som vil gjøre dette? F.eks jeg kjøpte meg ny osprey 100l sekk i går, som jeg prøcde på butikken med vekter, likte den svært godt,men i dag etter å brukt den bare 20-30 min så har jeg smerter på toppen/bak på skuldrene. Mens på bergans sekken så får jeg vondt i hoftepartiet. OSprey sitter perfekt på hoftene, men load lifters og eller stramming av skulderstroppene gjør at jeg får vondt i skuldrene. Er det bare fordi jeg har liten erfaring med så mye vekt? Jeg trener mye styrke og er ganske muskuløs, men er jo ikke vnat med en sånn statisk vekt. Bare merker at gjelden gikk over til å være litt mer nervøs.

Høres lite hyggelig ut det der, Kjell Iver! Selv fikk jeg et tretthetsbrudd i fotsålen like før sist jul og akkurat det begrenser aktivitetsradien min ennå. Likevel så presser jeg på, selv om turlivet til fots begrenser seg i år. Packraften blir dermed langt mer brukt og desto færre bæreetapper med tung bør er planlagt i sommer. Tips om opptrening av foten kan jeg ikke mye om, annet enn å bruke den så godt det lar seg gjøre God bedring!

Prinsippet her ser ut til å være det samme som på bremserør på biler. Det vil si at det er tredd på en slyngemutter og deretter er røret flenset i enden. Hvis du kjenner noen som jobber på et bilverksted kan du høre med dem om de har tilsvarende størrelse.

Det er jo ikkje Nova-brennar i Hiker+, sjølv om brennaren liknar veldig. Nova har brenselrøyret vannrett inn mot spindelen. Hiker+ har det loddrett ned på spindelen. Du bør i så fall ha eit bend på Nova-slangen, ellers stikk han rett opp kanten av flammene, så slangen kjem ikkje til å vare lenge. I forhold til kjelen, kan det også bli problematisk.

Alternativt kan du sjekke om Barents kan bytte for deg. De har god erfaring med slikt. De er såpass rause at de sikkert kommer med gode råd også om du likevel vil ordne selv....

At toppokket er festet med reimer både forran og bak er jo ganske vanlig på nedium og store sekker. Da kan man utnytte lastevolumet maksimalt, og legge noen store ting helt på toppen.

Går det an å skru av røret i andre enden, og tre på en ny mutter? Om jeg ser riktig, og mutteren skal dra dette røret på plass, så ser jeg ikke helt hvordan dette kan repareres uten å demontere røret og tre på ny spesialmutter? Ny tank kan sikkert skaffes på finn.no, optimus norge på facebook, depotsjefen, etc.

Fylkeskommunen stiller seg ikkje positive, det er godt. Statsforvaltaren har også sagt nei. No går vel saka inn til dept. Og det gjer meg noko uroleg..

Siden du sier "matlaging" går jeg ut i fra litt mer avansert bruk enn oppkok av vann for Real Turmat. Trangia stormkjøkken, enten i 25 eller 27-størrelse (27 er minst) er vel som nevnt flere ganger opp her noe av det bedre du får om du skal kokkelere litt. Noen fordeler: Ett sett hvor alt er i (unntatt drivstoff). Ikke noe løspakking av alt mulig kjøkkenustyr i sekken. Og ja, lite tar mer plass enn Trangia-settet, men nevn noen andre løsninger med alle de samme funksjonene og kjelene i ett som tar mindre plass? Veldig god vindbeskyttelse gir effektive oppkok Avstand fra flamme til stekepanne (eller ekstra stor kjele, ikke medfølgende i settene) er overlegen andre brennere, og gjør at man kan finkokkelere og ha kontroll på varmen mye enklere. Rimelig i pris Trangia har også kommet med en ny gassbrenner nå, Storm (Made in Sweden). Den skal visst være marginalt lettere og kraftigere enn Primus-versjonen de har brukt i mange år nå. Kunne tenkt meg å prøvd den. https://trangia.se/shop/gasbrannare-storm/ Nå blir Trangia 27-settet mitt stort sett kun brukt når jeg vet det skal kokkeleres litt mer avansert. For et litt lettere oppsett, men fremdeles ikke helt blåst matlagingsmessig bruker jeg en kombo av Trangia Triangle, Trangia Gassbrenner eller Primus Omnilite multifuelbrenner, Evernew 1.3l Titaniumskjele og Trangia 27-settet sin stekepanne. Både Triangle og brenneren får også plass inne i kjelen, så oppsettet blir relativt kompakt.

Sol, sommer og snøfenner. For mer enn 30 år siden, den gang var jeg bare en ungdom på litt over 50, fant jeg ut at en langtur måtte være en flott ting i ferien. Sammen med min eldste sønn og noen kammerater, valgte vi å gå runden fra Sandvatn til Langavatn og så til Blåfjellenden. En rundtur på fire dager med små og korte dagsetapper. Det ble likevel en ganske tøff tur, for oss som ikke var veldig vant med overnatting flere dager på rad, og - for oss – skikkelige dagsmarsjer. Det har blitt noen slike lengre turer opp gjennom årene, stort sett en «langtur» i året, men etter at jeg ble pensjonist, har det blir turer med en eller to overnattinger. Det ble etter den første langturen, etterhvert vanlig å ta direkte til enten Langavatn eller Blåfjellenden fra Lortabu. Begge er drøye seks-timers turer. En tre-timers tur ble litt for kort. Jeg måtte ha litt flere timer på beina, før jeg syntes det hadde vært en skikkelig tur. Det er ikke helt slik lengre. Jeg er godt fornøyd med en tre-timers tur om sekken er pakket for et par dager. Det blir fortsatt en og annen seks-timers tur, men da med lett sekk og «frem og tilbake» på dagen. I vinter gikk jeg gjennom hva jeg ønsket for sommeren, og en av turene jeg håpet å få gjennomført var nettopp rundturen fra Lortabu til Sandvatn, Langavatn og Blåfjellenden. Nå, i slutten av juni, kom YR med skikkelig bra værvarsel for 4 dager fremover, og varselet holdt seg like bra i noen dage. Det var på tide å gjennomføre planene. Litt sånn: «Nå eller aldri...» Mandag ble sekken pakket, med mat for fire dager og ekstra klær – i tilfelle. Sekken ble noen kilo tyngre enn det jeg vanligvis har med meg, og jeg så egentlig ikke fram til å slite oppover med så tung sekk. Den var antakelig 12-13 kilo.... På Lortabu var det en del andre biler, og spor innover. Jeg ville ikke bli alene på hytta den natta. Det gikk ikke lett oppover lysebrekka. Bakken er både lang og ganske bratt, og sekken var tung. Med små skritt og et par «pust i bakken» kom jeg likevel opp til toppen og kunne ta fatt på det «relativt» flate partiet innover mot Sandvatn. I sol og varme og nesten uten vind, var det egentlig greit å være på tur. Jeg ble litt overrasket over at det fortatt lå fenner en del plasser. Nå ligger det alltid fenner på turen inn til Sandvatn så tidlig i sesongen, men jeg hadde ventet mindre snø enn det jeg fikk. Det var likevel helt greit å komme fram. Inne på hytta var det kommet flere folk. Jeg satte meg utenfor og snakket med to «voksne» karer fra Egersund. De var «fjellfolk» og vi fikk en skikkelig hyggelig prat i solsteiken i hytteveggen. Det var også en familie, som hadde kommet fra Langavatn. De så ikke helt syn på å gå den litt lange turen fra Sandvatn til Høgaleitet i Hunnedalen, men satset på å gå ned til Lortabu. Det passet utmerket for meg. De fikk låne bilen min ned til Høgaleitet. Det løste problemet med rundturen for meg som bare har en bil. Kvelden ble nesten magisk. Nesten ikke et vindpust og omtrent 20 grader. Sandvatn lå speilblankt og sola forsvant sent bak toppene i nordvest. Det ble en varm natt med litt lite søvn, men det ble til gjengjeld mulig å ta noen bilder tidlig på morgenen. Det er jo slike dager – og netter – jeg drømmer om å få oppleve i fjellet. Det var virkelig kjekt å kunne sitte ute i godt selskap, og småprate til langt på kveld.

Noen ganger har størrelsen faktisk litt å si 😅

Tja. Er vel ikke så mange som er større et Trangia sett? Har sikkert 8-9 forskjellige løsninger, primuser og brennere i boden. Ingen tar mer plass en Trangiaen

Vel, jeg har personlig vært gjennom alt for mange brennere og oppsett i min friluftskarriere, og Trangia kommer alltid ut på topp som den beste kandidaten. Ja, skal du campe mye på vinter eller langt under null, er det fordelaktig med en bensinbrenner. Men dette kan du kjøpte utenom. Pakkstørrelse, robusthet, vindbeskyttelse og alt i alt er det ingen som slår Trangia for min del. Det er rett og slett det ultimate turkjøkken. Merk deg at alle panner med slike radiator riller som jetboil, primus har noen osv er helt crazy når det kommer til å genere CO om du ønsker å lage mat inne i telt. Derfor unngår jeg dette som pesten. Den lille ekstra effekten det gir, er langt ifra verdt det når det kommer til risiko for CO (i telt)

Helt enig med deg her - og det ergrer meg ettersom jeg er godt fornøyd med flere produkter i skapet hjemme fra nevnte produsent. Jeg leste ett intervju med eieren av Flakk-gruppen, og det er tydelig at fokuset var rettet mot vel bemidlete turister som betaler for å få dekket bord. Svett utendørs-opplevelse står nok ikke på planen der i gården. Da er gondol mitt i blinken, om man ikke skulle fraktet alle turistene til fjells med helikopter. Og turminner slik dine bilder viser blir en saga blott.

Jeg så Veronica Skotnes sitt innlegg om dette på Instagram. Det er riktig at Flakk-gruppen står bak, de eier også Devold. Er usikkert på om det å unngå å kjøpe Devoldprodukter vil ha særlig påvirkning på denne saken, Flakk-gruppen satser tungt på reiseliv og Devold er bare en av flere ting de har investert i. Skal man påvirke her må man sørge for at kommunestyrets vedtak blir påklaget opp til Statsforvalteren og gå den veien.

Vakre bilder!, triste nyheter

Om dere befinner dere på en liten hytte langt til fjells som begge har like mye rett på å benytte seg av, og som markedsføres som et behagelig og familievennlig sted å være, er det fint om du tar hensyn til naboen. Synes jeg.

Har gradvis og med hjelp av dette forumet (og andre sider) kommet meg nærmere Drømmen om og være mer ute i skog og mark enn I asfaltjungelen! Men har enda et par småting igjen, blandt annet Ryggsekk! Vurderte en Shimoda X70 for og prøve og få plass til Kamera og kjøkkenvasken! (alt jeg skulle trenge). Men etter og ha brukt kamera litt mer og vært litt rundt om kring på dagsturer, har jeg funnet ut at jeg bruker stortsett 2 linser... Så da er ikke en dedikert kamera sekk og Tur-sekk i andre ledd nødvendig! Vil gjerne ha tur/camping sekk med mye plass og god komfort som mulig! (da Målet med mine turer er og forbli hjemmefra så lenge som mulig). Om det er Skog/fjell\vidde camping eller Backpacking\landsvandring! Jeg er ganske Høy (nesten 2m) og har litt heft rundt midjen. -Sitter og leser om diverse sekker i dag selv, feks North face 65 og osprey aether 65, men har så lite peiling på sekker og utstyr... Samt mye av disse sidene virker veldig *sponset*, så hvor mye en kan stole på skryt\ris er litt iffy.. - Bor også i en Liten by på Østlandet, med ikke mange butikker som selger\kan bistå! Så derfor tyr jeg til Cyberspace! Setter VIRKELIG!! Stor pris på all hjelp jeg har fått hit-til! Og hjelp jeg vil få for dette!

På tur i Sulisfjellene ved grensa til Junkerdal nasjonalpark. Pøyken nyter utsikten mot Nord-Saulo, og lurer på hvor fiskevannet ligger hen. Lettgått terreng her i Sulisfjellene. Kjøpte kvistbrenner etter mye lesing her inne på forumet. Veldig fornøyd så langt, selv om vi fint kunne klart oss med bål. På motsatt side av vannet kom vi over en diger bålplass, og ryktene skal ha det til at Bengt-Are Barstad overvintret her i vinter.

I dag så har jeg gått Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Startet i Horsdal ved havoverflata. Lengde t/r 10 km. Flott vær med mye sol og 20 grader. Fra toppen mot sydvest. Det er langt ned til høyre i bildet: Retning nordøst. Bodø by midt i bildet: Forrige lørdag så var jeg på Blåkollen i Misvær i Bodø kommune. På tur opp så kom jeg over noen skumle formasjoner:

Fikk en snartur innom Varangerhalvøya og møtte der en kar jeg hadde tenkt jeg antakelig aldri kom til å møte i naturen, men tilfeldighetene skulle altså ha det til at bestanden både har tatt seg opp i området og jeg var såpass i fotomodus at jeg hadde dratt med meg det største kameraet på tur. https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/oppstandelse-for-fjellreven-lengst-nord For de som leter etter nye områder å dra på tur i i åpne landskap kan Varangerhalvøya anbefales: https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/varangerhalvoya-turlag/varangerhalvoya/

Dagens turmål var Durmålsvassknubben 347 m.o.h. Den er på Kjerringøy i Bodø kommune. Lengde ca. 11 km t/r. Startet ved Fjære og gikk rundt Sørvatnet til østsiden, herfra gikk det bratt opp til Durmålsvatnet og videre til toppen. Været var veldig bra, sol, vindstille og over 20 grader. Durmålsvassknubben midt i bildet. Her sett fra Festvåg: Her fra vestsiden av Sørvatnet. Durmålsvassknubben er midt i bildet, næmest vatnet: Fra Durmålsvassknubben, mot sør, Finnkonnnakken til venstre, Steigtind til høyre lengre bak: Mot øst, mange fine tinder: Retning nord, Lofoten langt ute i horisonten: Nede ved Fjære. Bak midt i bildet så er Trolltinden. Den er kjent i klatremiljøet:

17 mai ble brukt til bestigning av Suliskongen 1907 - nord Norges nest høyeste og kommunetopp i Fauske. Turen er på ca 15 km hver vei og ca 1500 høydemeter - fra sulis. Spennende dag og ganske bra føre på sommersnø. Brefallet var spennende å passere - våt våt snø, med strie bekker mellom isen og snøen gjorde det vanskelig å ferdes til fots når skiene måtte av i bratta. Fare for sørpeskred. gikk hele turen i bare ullskjorte - utrolig flott! brefallet @graham tok dette bildet av meg etter at breen var passert. Utsikten på toppen var formidabel - for en dag!

Vår gode mann Mads setter standarden nok en gang skyhøyt for hva angår friluftsfilmer. Hjelpe meg for en nytelse det er å se folk som legger så mye tid og sjel i produksjonen sin. Takk!!!

Endelig ble det tur til Lifjell igjen! Har ventet på dette siden jeg var der sist i 2018, og har lengtet tilbake siden. Skulle vært der i fjor høst, men pga en bil som streiket ble det selvsagt ikke noe av. Men nå åpnet endelig muligheten seg igjen, og noe spontant ble sekken pakket Torsdag og Fredag, med avreise på Lørdag. Denne gang uten primus pga brannfare og forbud mot ild, med nytt lite telt og ny sekk. Det ble valgt enkel mat på denne turen, dag 1 ble det to stk grove horn med ost og skinke fra det lokale bakeriet, samt et par Cola og Red Bull. Dag 2 ble også Cola og Red bull, men også Coop Jegerbrød med smør og brunost til lunsj. En pose Laban Seigmenn og damer ble også med, samt litt annet snacks. Kjørte opp til Seljord og parkerte ved Grimås, og startet turen derifra i sterk sol og varme, så her var det viktig å drikke masse. Heldigvis var det fortsatt snøsmelting, så krystallklart vann rant det i bekkene overalt. Litt tekst, mye bilder! Dag 1: Stoppet og tok frokosten ved rasteplassen i bakkene ned mot Kvitseid. Bomvei opp til Grimås. Enkelt å betale med kort. Bare å følge skilter... Turen er i gang opp de seige første motbakkene fra Grimås. Det var varmt, mye fluer og lite vind nede i skogen... Påfyll av vann. Tok sjansen på å ikke bruke filter denne gang, og det gikk helt greit selv om Lifjell har til tider mye sau og lemmen. Endelig oppe og første kikk på første vannet man kommer til, Øvre tvitjønnan. - Det står en stor rastebenk langs stien ved det første vannet, så her ble det en lengere pause for å få igjen pusten etter motbakken opp. Her vaket fisken mye, prøvde noen kast, men ikke noe napp.... Fikk napp på 3. kast sist jeg var her i 2018, men ikke noe hell i dag altså.. Utsikt bakover mot Øvre tvitjønnan Prøvde fiskelykken ved Gråntjønn også når jeg så vak, men ingen napp eller noe tegn på at fisken var interresert i sluken... På vei oppover, med utsikt ned mot Gråntjønn, og Øvre tvitjønnan helt bakerst. Utsikt mot Tjorbufjell, med Vesle Tjorbuvatn og Store Tjorbuvatn bakerst. Tjorbufjell i bakgrunnen Endelig ved Store Holmetjønn, det var her jeg overnattet i 2018. Men denne gangen ville jeg lenger, og en rundtur. Ny liten hytte, trenger ikke så mye større enn dette. Denne sto her ikke i 2018. Tid for lunsj med utsikt utover Store Holmetjønn. Her ble det en god og lang pause i lyngen med skrått fjell som ryggstøtte, ganske perfekt når man la skumunderlaget på fjellet og lente seg tilbake.. kunne nok fort sovnet der noen timer.. Sekken er ny for i år, en Fjällräven Kajka 65. På denne turen ble totalvekten på rett under 17kg, men det var jo med et halvt brød, 5-6 bokser 0,25 Cola/Red bull, samt sekkens egenvekt på 3,5kg. Hadde ikke med så mye utstyr, så var god plass i sekken, men det var igrunn veldig greit å slippe å leke Tetris hver gang man skulle ha noe opp og legge ting tilbake. Kunne strengt tatt klart med med Fjällräven Abisko Friluft 45l-sekken jeg har, men bæresystemet på Kajka'en er MYE bedre, så kjente ikke stort til vekten. Fulgte bekken som renner fra Store Holmetjønn og ned til Einungsbutjønn. Fant flere teltplasser som kunne vært aktuelle, men som ikke føltes riktig, men denne øya fristet mye! Og jeg hadde flaks, for det var akkurat et lite flatt parti der det passet å ligge, uten stein eller gresstuster i ryggen og uten noe helling. Perfekt! Teltet er et Lanshan 1p, nyeste versjonen fra 2021. Greit finværstelt, men ikke noe jeg drar på langturer med, det er heller ikke så god plass for en på 186cm, men det gikk helt greit. Akkurat her var det litt dumt med et telt som ikke er selvstående, det var lite jord, menst lyng, mose og store stein som underlag, men det gikk. Måtte legge noen store stein over teltpluggene så de ble holdt på plass tilfelle det kom litt mer vind enn det var. Så...det blir nok Hilleberg Unna en stund til fremover! Rakk akkurat å få opp teltet og gjort ting klart før solnedgangen. I det vinden roet seg begynte helvette! For den vinden som var holdt nemmelig fluene, myggen og knotten i sjakk....... Skulle fiske litt her siden det vaket MYE (mye småfisk)... men det kunne jeg bare glemme, for jeg måtte rømme inn i teltet pga alle insektene. Knotten tok helt av! Men hyggelig stemning inne i teltet, mens knotten og myggen herjet på utsiden. Stakk hånda ut en liten åpning i glidelåsen for å ta et siste bilde av solnedgangen.. På bildet ser man mye fiskevak. Ruta for dag 1 ble Grimås via Store Holmvatn og ned til Hønsevassdalen, 1,1 mil. Fulgte ikke så mye sti her, bare visse partier. Lifjell er heldigvis ganske lettgått for sånne som meg som liker å gå rett mot målet man har! Dag 2: På vei tilbake igjen, her er bekken som renner fra Einungsbutjønn og ned til Hønsevatni, som man ser her. Hellerhovet (1206moh) i bakgrunnen. Utsikt nedover Hønsevassdalen. Liten pause med utsikt ut over Einugsbutjønn. Elva fra Store Holmevatn kan ses ca midt i bildet, dvs Store holmetjønn ligger oppe til høyre bak fjellet. Vestre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) som høyeste topp. Blomtjønn, her ble det frokost og en god pause. Her vaket det og mye fisk, men nå hadde jeg gitt opp fisket, og pakket ned stangen. Fisken ville ikke ha sluk eller spinner denne gang tydigvis... Østre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) i bakgrunnen. Mørketjønn, og Store Tjorbuvatn i bakgrunnen Siden jeg har gått om Tvitjønnan flere ganger, valgte jeg en annen rute som går litt høyere i terrenget enn stien forbi Tvitjønnan. Utsikt ned mot Tvitjønnan Kontraster... Kom over denne hytta, og det må være forløpig den fineste plassen jeg kunne hatt hytte! Flotte turmuligheter, fiskevann rett ved, og en fin liten bekk som rant et par meter fra hytteveggen. Tilbake ved bilen på Grimås. Her ble det og tatt en god hvil før man satte seg i bilen og kjørte hjem. Kjølebaggen med kjøleelement og en cola var ikke så veldig kaldt lenger, kun etter et døgn, men akkurat da var det godt med lunken Cola Ruta for dag 2 ble Hønsevassdalen, Store Tjorbuvatn og tilbake til Grimås, 1,2 mil. Tror jaggu jeg skal prøve å komme meg hit til høsten igjen, når ørreten er større og feitere, myggen og knotten er borte, og temperaturen om dagen er litt mer behagelig! Om jeg ble solbrent på turen? Ja, så absolutt!

Namatji er jo i Black Label serien og er de teltene fra Hilleberg som tåler mest. Så at de tåler noe mindre enn Helsport sin X-treme serie er vel tvilsomt

Kjem jo an på kva modell du samanlinar med. Men Nammatj er jo omtrentleg keron, med eit fortelt. Skal tole det meste.

Hei I frustrajon over snømangel og dårlige muligheter for å mosjonere de 2 huskyer dro jeg på hytta. Men her er det bare is og glatt og med armer og bein som innsats ved noe sledekjøring. Har dog fått et par fposiktige småturer på sleden. Men jeg fotograferte de tovete finvotter som var julegave for et par år siden til Elginnen: Elgen

Hei Jeg kan ikke strikke, så jeg er nødt til å tove -filte. (Og ho Tove Kartanker er deilig lun og hyggelig å ha med på tur og i soveposen 😀!) Jeg har tovet noen tøfler = kartanker med kort skaft og et par fin-votter til Elginnen. De er på hytta så foto kan komme senere. Man trenger kardet ull / kardeflor fx. fra Hillevåg Ullvare fabrikk. Til votter tror jeg at jeg brukte ca. 1 pose i størrelse som stor brødpose. Farge etter behag, (røde kartanker forsvinner ikke og kan brukes som nødsignal.) Det pleier ikke å være dyrt. Så trenges en fleksibel mal i stor overstørrelse av vannfast materiale. Fx. kan en rest gulv vinyl med skum bakside fungere fint. Det er viktig, at malen er fleksibel og tøyelig, når den skal lirkes ut av det våte og ennå ikke tovete ull. Så legger man ullen i flere lag 4-5? med fibrene på tvers av hverandre som kryssfiner. Det vanskelige er å få overlegg om kanten på malen forside til bakside uten at det bli tynt der eller for tykt. Så gjør man forsiktig ullen våt med varmt vann i hånden sammen med sen sterk såpe. Jeg bruker den go'e gamle Sunlight. Så mye du kan massere inn i hånden. Så gnikker man forsiktig, så det ikke blir hull eller tynne partier i ullen. Så gnikker man mer med hånden. På et tidspunkt blir ullen så filtet at malen ed forsiktighet kan lirkes ut. Etter hvert kan man stikke armen/hånden inn og gnikke fra begge sider. Så kommer fasen, hvor det skal toves/filtes for alvor og krympes inn til rette størrelse med varmt vann og såpe hele tiden. Et gammelt vaskebrett/ tovebrett fremstillet av en bit vannfast kryssfiner og noen trekantlister er et godt hjelpemiddel til å tove hardt nok. Med votter er det best at brukeren selv tover det siste inn til egen størrelse. (jeg har mye større hender enn Elginnen!) Ved kartanker skal man kjenne sko størrelse så noenlunde. Et par innersåler kan være veiledende. Noen kartanker er meget løst tovet. Jeg ville nok tove kartanker ganske fast av hensyn til slitestyrken. Får man tynnere partier på produktet eller blir de slitte, trenge man ikke fortvile. Panduro hobby har noe filte-nåle. Der legger man en dot karteflor på det tynne og prikker iherdig med nålen og etterhvert blir det faktisk filtet og inkorporert i det tovete materiale. Du må nok påregne en "test" toving for å få erfaring. Foto av kardeflor, mal i tynn plast, "testvotte", tovebrett Elgen

Jeg var så uheldig å knekke foten på en tur her for 10 dager siden - gikk alene - skled i vått gress. (Kom meg ned fra turen med å støtte meg på en grein - gjennom et u-land av et terreng - bregner, nedfallstrær, steinur og kratt 200 høydemeter.) Glemmer ikke den! Brukte 3 timer ned. Skal inn til operasjon neste uke for å skru inn plate, sy i sammen sener og slikt. 6 uker i gips osv - noen med erfaring i opptrening av fot etter benbrudd? Er litt spent på kne og ankel når benet er sammengrodd - virker veldig ømt. Mitt aller første beinbrudd - satser på det var det siste.