Vinnerliste

Har vært på hyttetur siden onsdag og fant ut at det var på tide å vaske seg i dag før muggen spiser meg opp. Siden det hverken er innlagt vann eller strøm ble det å lage seg et badekar ved hjelp av isbor og issag. Et ikke helt trivielt prosjekt fordi jeg bestemte meg for å plukke opp den utsagde isbiten for å markere at det er et hull i isen her i fall det skulle komme en stakkars skøyteløper gående. Isbiten veier over 200 kg. Men jeg fikk den opp og fikk vaska meg etterpå. 😁

Søndagsturer langs kysten i dag, på Bjellandstrand og Hove (Tromøy/Arendal). Ble mange kilometer bare på rullestein, store og små, da jeg gikk mye langs vannkanten på begge turene. Så ankler og bein fikk kjørt seg bra, men tar det som god trening til vår-sesongen kommer og man skal ut og gå langturer igjen Kun en type sko som blir brukt på alt av turer nå, så de får kjørt seg i alle typer terreng og underlag. Var plutselig en "stein" som begynte å bevege på seg og kikket på meg når jeg kom gående på de store steina. Bra kamera og teleobjektiv var med sekken. Tur nr.1 - Bjellandstrand - 3,8km Tur nr.2 - Hove - 7km.

Jeg har brukt mitt Unna i både fint og rufsete vær, og har aldri tenkt at jeg burde gjøre noe med dragere på glidelåsen fordi de klirrer. Kanskje jeg har vært heldig med min eksempler, og at det er klirrefritt? Eller så kommer jeg fra nå av til å irritere meg grønn når det brukes fordi jeg tidligere ikke har lagt merke til klirringen, men pga denne tråden kommer til å legge merke til det. 🙈😂😂

Ett samtal idag till Aspen Alkylat Hindås (ca 25 km från mig där vi åkte skidor innan det blev varmare klimat bl hoppbacke gick skidtävling därifrån till Göteborg ) ang anv i motorsågar fick jag upplysningar om att nästan ingen förändring i användbarhet när den blir flera år gammal sker,utan endast lite sämre effekt och på multikök/bensinkök kommer man ej märka någon skillnad. Inga förändringar på grund av kemisk nedbrytning som det är i handelsbensin från bensinstation förekommer och om man förvarar Alkylat i tjockare plast dunkar sker ingen avdunstning genom plasten men de tunnare förpackningar Alkylaten säljs i ska man ej förvara bränslet under många år då den plasten släpper igenom vissa ämnen speciellt förvarat i solen.

Jeg håper å endelig få til Børgefjellturen i år. Satt av 3 og en halv uke, der transport opp og ned(østlandet) blir den halve uka. Så helt enig...er en luksus ift tid, å kunne ta et jafs av dette, stort sett, stiløse fjellområdet. Ellers har jeg Kvennavassdraget( Hardangervidda sør), som en god nummer to, om vær og knær svikter. Et område med lite sti og ferdsel langs land, men noe ferdsel nedover på vann/ elv. Ingen hytter mellom Mogen(betjent) i øst og Litlos(betjent) i vest. Fisket skal være godt, med vann og elver på en snor ca 7 mil i strekk. Om man velger å gå motstrøms, fra Mogen(båt inn fra P-plass/ buss stopp ovenfor Rjukan), kan man midtveis i vassdraget ta en løkke mot nord og fiskevann der, og returnere til utgangspunktet. Skal være bra med fisk der og. (Ellers har man Femunden. Dødisterreng, som og Børgefjell bærer preg av. Men her vil man mange steder helst følge sti/ vann, da blokkmarka regjerer.)

Følg drømmen! Oslo-Tomasvatn som er en inngang til Børgefjell er 10t 50min jfr Google Maps. Altså en dagstur. feks starte 0400 så er du klar med sekken 1700 inkludert noen korte pauser underveis og kan gå innover noen timer før du slår leir. Legg inn en god og lang turrapport med masse bilder her på Fjellforum etterpå. 👍

Min aller første primus. Min aller første primus fant jeg som barn på ei ulovlig dynge i Røyken. Det var en rusten boks, med noe blanke greier inni, så jeg tok det med tilbake, og måtte spørre far om hva det var. Å det er en primus for parafin, slik brukte vi når jeg var liten sa han. Både på tur, og når farmor syntes det var for varmt å stå på kjøkkenet og koke på vedkomfyr om sommeren. Han var med og monterte den, og vi testkjørte og alt virket. Den rustne esken kasta vi og erstatta det med en fin plast isboks uten rust. (Kan tenke og si hva man vil om det i dag.) Primusen var denne Høvik Verk 41, den er ikke brukt alt for mye, men den vekket interessen (dilla??) for primusser. Den kan jeg jo aldri kvitte meg med. 😊 Måtte koke poteter til middag i dag, bare for å prøve litt. Den sota når jeg hadde veldig svak varme.

Helg på Hardangervidda fra Rjukan og Krossobanen! Litt ville vinder med ~20ms i kastene første natten, men utrolig fint klarvær (med vind) på lørdagen. Tidlig oppe og ned fjellet i dag for å unngå meldte 27+ ms i kastene 😁

Kan ikke skjønne annet et at det der må være et røverkjøp.

22 m/s ÄR 50mph det kan nog blåsa mer mitt på HV troligen 30 m/s.och är det då - 20-30 gr blir det nog ´mysigt´i ett enväggs litet tält när det blåser så mkt att ev MF ej fungerar om du ej har det monterat i en Trangia.(och ev räddning om du har täckning eller sattelit nödsändare ej kan flyga Helikopter och få vill köra snöscoter dit du är på rekreation plogkäpparna runt Dyranut var mellan 3-4 m långa såg stora ut även i en buss.) Pyramidtält har ju bl Flällräven haft tid på 7-80 T och de såg man ju men ej många,nackdelarna är ju bl. stången i mitten av tältet speciellt på små tält ,en ingång liten takhöjd brant lutning av tältduk men som ett lätt nödtält i stället för tarp som en del provar med även på vintern är det ju mycket bättre.(ryggås tält var då vanligt dvs 2 stänger och även då med stänger ivägen). På en film kan de se bra ut med ett tunnel tält jämte ett pyramid tält jag vill ej sova (om det nu går i starkvind )utan att ha ett kupoltält med stormmattor och fördelen av ha kroppstyngden som håller ner tältet mot snö eller mark. På vinter behövs även 2 sovsäckar samt liggunderlag sammanlagt på 5-8 R. enligt min uppfattning om man ej ska chansa och anv MF inne i innertältet. Alt nära bilväg är ju att ha ett pyramidtält med vedkamin ett bra alternativ. Någon dag efter jag blev omsprungen av F i somras i regnet i en uppförsbacke nära HV Jökul fick jag lite magsjuka och ca 15 km söder om DyranutDNT med bara små kullar som vindskydd frös jag rätt bra i ett Bergans trollhetta 1P med högt ´badkar´högsta sidan mot vinden. Tack vare liggunderlag på R 3.7 och relativt varm sovsäck och syntet superunderställ och mössa blev jag ej förkyld,fast jag fick lätta frossbrytningar /okontrollerad skakning för att få upp värmen. Jag kommer EJ fler gånger gå i fjällen i den nordiska ˋ sommarenˋ utan sollit innertält lika på mitt Helsport Ringstind.

Det at man har mange lumen betyr ikke at man skal bruke det hele tiden, jeg kjører stort sett min lykt på laveste setting. Men det betyr på ingen som helst måte at det ikke er ekstremt nyttig å ha muligheten til å skru på maks belysning. Når man går et sted man ikke har vert før, eller man padler i kajakk/packraft send på kvelden så kan det være ekstremt nyttig å ha muligheten til å skru på maks styrke i noen få sekunder slik at man kan få godt overblikk over omgivelsene. Et eksempel på det er en tur jeg hadde tidligere i år, da kom jeg et sted jeg ikke hadde vert før og da var jeg rett og slett ikke sikker på hvilken retning jeg burde gå i, så da kjørte jeg på med maks belysning og lyste opp hele dalen. Og et par hundre meter lenger nede, der kunne jeg skimte noen planker som gikk over elven. Det hadde jeg ikke en nubbkjangs til å gjøre med en liten lykt som den du bruker, og da kunne jeg fint ha brukt en halvtime på å finne frem til der jeg skulle. Et annet eksempel er når jeg padler i Packraft, jeg liker ofte å begynne turene kl. 3-4 om natten for å være på et bra fiskested når solen står opp. Da padler jeg gjerne en kilometer over åpent vann. Da er det igjen svært nyttig å kunne skru på flombelysningen for å passe på at man holder riktig retning. Det å kunne kjøre på med 1000+ lumen, ved behov, er gull verdt.

Har tatt høyde for det ved å kjøpe en lyddemper til den, så nå brenner den like stille som Whisperliten

Dette er så langt ned jeg skrudd ned pumpa 🙈 jeg klarer overhodet ikke se noen feil noen steder. Har ingen annen flaske å prøve med desverre, men siden korken på flaska går fint på plass, så ligger kanskje problemet mer på gjengene på pumpa? 🤔

Unner deg en tur til Børgefjell og deler dette tipset. Om du kommer med tog til Namsskogan så kan du benytte deg av tilbudet om tilbringertjeneste, må forhåndsbestilles. Da åpner det seg mulighet til å gå inn fra sør også: https://visitborgefjell.com/kontakt/

Ellers er jo som nevnt tog til Majavatn et godt alternativ, det er vel bare en times tid å gå til parkeringen ved Tomasvatnet. De fleste går vel over Storelvhøgda og inn Orrekskardet. Jeg ville vurdert å starte med å gå opp Sløkskardet, det første Sløkskardvatnet er fint å telte ved. Og så ville jeg fisket meg via området Rørskardet ned i Biseggvatna og ned til Kjukkelen og Jengelen og tatt Orrekskardet på retur.

Trenger ikke fjerne noe for å få det stille. Man kan gjøre dette: 2mm line Bildet hentet fra Youtube-videoen «3 super simple tent mods for a Hilleberg Soulo»

Ta en titt på Forollhogna Nasjonalpark, ikke noe problem å slå ihjel en uke på loffen med fiskestang der. Såvidt jeg vet er det dessverre ikke noe felles fiskekort for nasjonalparken, så man må planlegge dagene litt. Kommer man sørfra er det fint å starte enten øverst i Vangrøftdalen (Dalsbygda), innerst i Ydalen mot Grøntjørnan (inn fra Kvikne/Yset) eller ved masta på Storhø 1004 (tar av ved Nåverdalen). Det er en del åpne buer der inne som er kjekke å merke seg, så man har muligheten til å trekke inn feks hvis det blir bajsvær og man vil tørke litt opp.

Har du vurdert tog til Namskogen, Majavatn eller Trofors? Da kan du sove deg oppover og starte å gå på formiddagen neste dag. Fra https://borgefjellnasjonalpark.no/ Hvordan kommer jeg meg dit? Med tog Til Namsskogan eller Majavatn, videre taxi fra Namsskogan til Smalåsen eller tilbringer til Namsvatnet. Gå eller taxi fra Majavatn til Tomasvatnet eller Simskardet. Tog til Trofors og buss til Hattfjelldal.

Hardangervidda vest, rundt Litlos. Har berre vore der ein gong det . Var bra, skal igjen i år. Men kanskje ein litt annan plass som ikkje er så langt og gå.

Litt tidlig for en dyslektiker å lese nettforum før kaffen er konsumert ser jeg

Regner med du har samme problem som diskuteres i denne tråden.

Det er nok sant som du sier at snø vil blåse inn om du ikke får tettet godt nok. Det tåler masse vind og nedbør så lenge det er plugget godt ned. Det er 7 barduner som forsterker teltet godt i vind. Det du kan gjøre er å grave det ned litt i snøen og etterpå tette med snø rundt. Da vil snøen bare blåse forbi og ikke inn. Det tar litt tid, men det kan lønne seg. Det kan hende du har sett disse videoene, men uansatt, de viser at pyramidetelt tåler masse vind om de er plugget godt.

Flott! to primusser jeg finner svært praktiske, Nova'n støyer, men er kjemgrei å regulere. Whisperlite'n er stille, men min har glatte kjelestøtter og er uten rensenål. (Skikkelig gammel) så Novan vinner hvis støy ikke betyr noe.

Dagens første topp Dagens siste toppp Er det et kjærlighetstegn fra naturen? Helt RÅ!!!! trugetur. Som vanlig ikke noen spikra plan, annet en målgang nede i Hakadal. Var oppom Blektjernshøgda, Varpekollen, og Fugleknattene, i tillegg til Paradiskolleb og Bukollen. Lettere å gå en forrige helg, litt mer skare, og rene påskestemning. Dette er et område som skal truges mer. Lett tilgjengelig for en Ruter/VY-junkie, og ganske kult og variert terreng. Både topper, dalsøkk og åpen landskap, side om side.

Da ble det sekk i starten, skifter til pariserpulk fra Umbukta på høyde med Mo i Rana. Begynner å gå fra Lindesnes i morgen 29.1. Prøver å legge ut litt bilder og info underveis på Instagram hvis noen vil følge med. https://instagram.com/christian.eek?igshid=ZDdkNTZiNTM=

Hei igjen. Jeg har nå et par 0.6 l Primus-flasker til min Omnifuel. Tenkte å kjøpe et par større flasker. Tipper 1 eller 1.5 l. - Lurer på om det er samme pumpa man da bruker, eller trenger man en lengre pumpe? Eller har ikke lengden på pumpa noe å si ift lengden på flaska? - Og sp.målet mitt gjelder egentlig også for MSR-flaskene og pumpe, da jeg vurderer å gå til innkjøp av en Whisperlite. På forhånd takk!

Her har du bilde av 450g 300g og 230g så du kan sammenligne. Vekt ca 670g, 482g og 380g.

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Jeg har lovet meg selv å gå mindre på ski, og mer på truger denne vinteren (men ble 25 km tors og fre og 67 km på lør) så framt snøen er trugbar. Starta perfekt med en "jule-trippel" samt 1. nyttårsdag. Perfekte turer. Forrige helg ble en bom... alt for våt snø, så det var håpløst, kun 2,5 km. (stampe i sirup, og fikk stadig snøballer under helen) Endte opp med 23 km til forts på brøyta vei i stedet, så jeg var happy. Ble en (fotofri) trugetur på søndag, mellom Spenningsby og Spikertjern, forholdsvis løs snø, men lett og gå, så da var jeg glad for at jeg hadde fått fri på mandag. Bussa inn til Skansebakken, uten noen konkret plan. Tidvis dårlig retning og orienteringssans, og erfaring fra tidligere turer, dukker det alltid opp "overraskelser" som gjør at kurs må endres. En del av sjarmen . Fulgte Tverrelva nesten opp til Nedre Lysedam, og sikta meg inn mot noen topper i østlig retning. Har GPS (og kart/kompass).. men selv med 1:20.000 kart, er det ikke alle bratte skrenter/vegger som er like synlig på Garmin (telefon med bedre zoom ligger i sekken).. så det var litt knot, (men kjempegøy) og bestige Larvikåsen. Måtte på et punkt gi opp, og ta en annen rute, da de siste 5-6 meterne rett og slett var for bratt til at det var forsvarlig, men å jobbe seg opp til snupunktet.... steike så kult, (og god mestringsfølelse) Siste biten gikk jeg på en skutertrase. Liker ikke å gå på truger på oppgåtte steder, men det funker av og til, og passa bra nå etter mye ulendt terreng. Skulle gjerne hatt litt fastere underlag, men ble da 11 km,. (3 km på skutertrase)... så selvsagt fornøyd (er jo det etter alle slags turer) Kjipt med mildvær igjen, men forhåpentligvis lenge igjen av vinteren.

Jeg forgrep meg på en boks iskrem i fryseren selv om jeg er på slankediett, og etterpå fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte ut og prøve å bli kvitt noen av kaloriene for å kunne sove godt til natta igjen. Antakelig var det med isen et tjuvtriks fra underbevisstheten (den luringen) for å få meg ut i skogen mens den fremdeles er kledd i sin fineste vinterskrudd. Yr lover varmegrader fra i natt av og noen dager framover, så da var det kanskje siste mulighet i dag. Lage sine egne spor! Her går ingen andre enn meg, ja også elgen, rådyret, haren, reven og ekornet da - etter de mange sporene å dømme. Eneste gangen jeg har sett spor etter mennesker her er når noen har fulgt etter i mine spor. Sikkert av noen som ikke liker å lage sine egne spor. Den "hemmelige" løypa mi fører til denne åsen som har litt utsikt å by på. Mellom trærne kan man faktisk se ganske langt avgårde. Det er nå 20 minutter etter solnedgang og langt inne i blåtimen. På kanten av stupet. Jeg skal ned der, men ikke akkurat her da. Men 100 meter bortover der, så kommer jeg ned. Turen er på fem og tre-kvart kilometer, men jeg går så kronglete og ulendt at jeg bruker to timer og tre kvarter i alt. Vel kommet hjem tar jeg et siste overblikk over vinterskogen. Hvordan ser det ut i morgen tro? Deilig å ha milevis med skog rett utenfor døra. Her kan jeg gå skogleis fra trappa til Lygna og videre nordover. 16 km oppover der går Jotunheimstien og Rondanestien, så herfra kan man gå helt til fjells om man vil. Turen i dag var derfor nærmest bare for en tur rundt på tunet å regne i forhold til de mulighetene som er.

Opp til Ramstadslottet fra fredag til lørdag. Kaving i snøen belønnet seg godt lørdagsmorgenen!

Det er når finværet plutselig treffer etter lengre tids uvær at man plutselig oppdager at det begynner å bli en stund siden vintersolverv. Det er så deilig at det endelig begynner å bli litt lysere og lengre dager synes jeg ☀️

Blir helt klart gourmet middag på EX'n nå 😅 Laget "simmer plate" til XGK EX. Skaffet til veie målene på simmer platen US army har i EX kittet sitt. Bare at jeg lagde den i 3mm 304 rustfritt som er en del tykkere enn den originale. Testet den såvidt med en liten panne med litt vann oppi, lot det puttre i 10min uten at jeg vil kalle det for småkoking. Har faktisk tro på at dette fungerer ganske greit.

På trugerur i skrivende stund med 10-åringen. -17C og stjerneklart.

Etter jobb tok jeg med meg bikkja, isfiskeutstyr og teltet til Innervatnet. Et lite tjern, 200 meter unna E6, like nord for Saltfjellet. Jeg skynda meg å sette opp teltet mens det enda var dagslys. Ingen sol å date her, enda. Når teltet var kommet opp, ble det en runde med pilking på isen. Molte på fisketur. Hun var ikke spesielt komfortabel med stålis. Mørket kommer fremdeles tidlig her nord, og klokka fire var det frem med hodelykt og fyrstikkeske. Nå måtte bålet fyres i gang, så det skulle bli god varme til middagslaging. Strimla storfekjøtt med løk og paprika i pitabrød. Etter middag ble det litt fotball på telefonen, før jeg gjorde et nytt pilkeforsøk på kvelden. Fotball på telefonen ved leirbålet. Nå har vi kommet oss inn i teltet og ned i posen. Det ble ingen ørretpinner, verken til middag eller frokost, men det lever vi fint uten. Nå blir det noen timer søvn før en ny arbeidsdag venter Obligatorisk opplyst telt:

Stevnemøte med sola i Romeriksåsene. Trugeturen startet med en flott soloppgang over åsene i sydøst. Frokostbål i sola like under toppen av Bukollen med flott utsikt sydover Hakkadal/Nittedal.

Norrøna Femund 2p bruker 30D polyester duk, som ikke trekker vann, og ikke sagger. Hilleberg Kaitum 2 har nylon duk, som er sterkere, men tyngre når teltet er vått. http://thetentlab.com/MoonLightTents/PolyNyl.html Leste i en tråd at vektøkningen for Kaitum 3 vått var 0,9kg (2Ibs) tyngre. (1 persons erfaring) https://backpackinglight.com/forums/topic/63979/page/33/#comments En rapport om Kaitum 3 tur (Skandinavia). https://www.trailspace.com/gear/hilleberg/kaitum-3/?review=36506

Kan bare svare på nr. 3. Jeg er mye på tur med en sterk alaskan husky, hannhund på 30 kg, og vi har en Fjellpulken 144 med brems. Han trekker som bare juling, med selektiv hørsel, så bremsen føler jeg er helt nødvendig for å kjøre trygt ned bratte bakker. Og de er det nok av lengst nord i Nordland. Jeg bruker pulksele og henger bak pulken i tau. Erfaringsmessig er 50 kg ca. praktisk pulkgrense. Da drar han pulken problemfritt i flatt terreng og nedover, og han kommer seg frem i løssnø om jeg går opp spor foran. Slak motbakke i hard snø går fint. Brattere motbakke får han hjelp ved at jeg dytter med staven eller hjelper med å dra med tau, da fester jeg bare tauet jeg vanligvis bruker til å henge bak foran på pulken i stedet. Bratt motbakke med løssnø blir et strev uansett. Hunden elsker å trekke. Vorsteh er nok ikke fullt så sterk men 65 kg på tre hunder bør gå fint. Å pakke lavt er alfa og omega. En veltet slede eller pulk er også ypperlig for å tjore hunden over tregrensa.