Vinnerliste

I hovedsak så er jeg enig i dine utsagn. Men jeg vil også påpeke at det finnes miljøer av brukshund eiere som er langt mer oppegående og dyktige på avl enn hva som er normalt innen rasehundavl. Den gjengse oppdretter av rasehunder får sin planlagte avl velsignet (i bestefall) av NKK og vet ingen ting mer enn at NKK har velsignet prosjektet. Men i en del brukshundmiljø, hvor ikke rase er viktigst, er kompetansen på avl veldig høy. Etter min mening er det ingen som har ødelagt så mange gode sunne hundetyper som rasehundmiljøene med kennelklubber verden over i spissen. For ordens skyld så er vi helt enige i at avl på søte hunder for at de er såååååååå søte ikke er noe bra kriterie.

En ganske lang tur med mye "kultur". For ganske lenge siden var det snakk om en tur fra Tungenes og sørover. Siden vi ikke hadde gått den «nye» turveien fra Tanangerbrua til Møllebukta, var den med i planen. Sigbjørn sto på, og vi avtalte turen, og så utsatte greiene. I mellomtiden ble det også diskutert lengden på turen og vi fant at fra Tungenes ville det bli en – lang – tur. Om vi startet fra Visnes ville det bli en god del kortere, men fortsatt omtrent 15 kilometer. Siden både Anne Lise og Bestyrerinnen mente at 15 kilometer er nok på en dag, ble det til at dette vikke vi forsøke. Tirsdag var alle klar for tur. Vi, det vil si: Sigbjørn, Anne Lise, Bestyrerinnen og jeg kjørte til Møllebukta og satte igjen en bil og fortsatte til Vistnes. Det var litt vanskelig å finne en parkeringsplass, og vi endte ut med å stoppe på Vistnesturnet. Og fikk en liten kikk på dette anlegget. Som første «kulturelle» innslag var det fort gjort, men det skulle vise seg at «kultur» skulle følge oss gjennom dagen. Ikke noe galt i det, men det er ikke helt det vi hadde planlagt, men kjekt var det uansett. Siden vi ikke hadde «funnet» startstedet, tok vi en tur nordover først. Det første stykket rundt Vistnes var det sti i utmark, med enkelte stykker av gårdsvei. Helt greit å gå, men det kan være bløtt. Etter et par kilometer fra der vi snudde, kikket jeg opp på et skilt og så «Vistehåla». Helleren ligger et lite stykke opp for turveien, men vi måtte selvsagt oppom. En liten parkeringsplass og en informasjonstavle. Ingen store greier. Tydeligvis ikke mye besøkt. Etter Vistestranden gikk turveien delvis ute mot sjøen, men også gjennom boligfelt til Kvernevika. Mot Smiodden gikk turveien mellom sjøhus og båtstøer, og helt i sjøkanten. Rundt Smiodden var det god turvei. Antakelig anlagt i forbindelse med monumentet. Vi måtte selvsagt bortom en tur. Jeg hadde aldri sett dette før, og var imponert over størrelsen. Ved Kjøbenhavnerbukta sto neste «kulturelle» innslag for tur. En oppslagstavle viste vei til helleristninger, og også her måtte vi ta en tur (40 meter) bort for å se. Ikke lenge etter var vi ved Tanangerbrua og kunne se innover Hafrsfjorden. Vi hadde diskutert hvor lang turstien fra brua til Møllebukta egentlig var. Det viste seg ganske kjapt at Sigbjørn hadde rett. Stukket er omtrent 7 kilometer. Det er lett å gå på god turvei. Vi kom oss ganske greit innover langs sjøkanten. Meste parten av stranden var i bruk til båtplasser og sjøhus, eller hadde vært i bruk til naust og annet. Det var ikke mye igjen av vanlig strand, men enkelte badeplasser inne i mellom. Rundt Håhammeren hadde noen brukt imponerende mye penger på turveien. Veien var lagt utenpå berget over sjøen og var skåret gjennom fjellet. Flott gjort. Da vi gikk langs skytebanen kunne vi så vidt skimte Møllebukta en god kilometer lengre framme. Før vi kom så lang måtte vi forbi neste «kultur» innslag. Statue av fiskerkona fra Tananger som gikk med fisk til Madlaleiren. Vi hadde brukt mange timer på turen. Med en del småstopp og en spisepause ble det omtrent 4 timer. I følge Sigbjørn var turen på opp mot 16 kilometer. Innholdsrike kilometer og en flott tur i godt vær. Vi var i hvert fall godt fornøyd da vi sto på parkeringsplassen ved Møllebukta.

Jeg var i noen av de mer lavereliggende delene av Børgefjell i starten av august i fjor, langs sørøstsiden av Jengelvassdraget. På grunn av en kald mai var det litt flere snøfonner enn vanlig, men ellers var det veldig sommerlig og tørt. Med mindre du tenker deg helt opp i Store Bjørgefjellet er du relativt trygg på sommerføre i juli/august, men sjekk uansett langtidsvarselet før du drar. 😊

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

Hei Jeg bruker mest Revolution Race Gpx pro rescue pants. De er kjempegode. God passform, slitesterke og stretch der det trengs. De var vannavvisende når de kom, men jeg har impregnert de og nå er de super vannavvisende. https://www.revolutionrace.no/herre/bukser/friluftsbukser-turbukser/rvrc-gp-pro-rescue-pants-men?Size=L&Color=2002&gclid=Cj0KCQjwpdqDBhCSARIsAEUJ0hOEM111f0kKcKAavBtZ6tdddvmjXbB-08zPSPogZ0leFoySrof963oaAtooEALw_wcB

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Var høyere jeg. Sipmek var sommerlig. Jetnamsvannet vårlig, og Øvre Jetnamsvann/Ranserdalen var grå, trist, snøfull og isdekt. Men fjoråret vart svært unormalt da, såvidt jeg har forstått. Fisk fantes heller ikke forresten.

Det som jeg opplever med Gore-Tex er at holder ikke mange år før man blir våt. Det er fint og flott når det nytt, men alle jakkene jeg har hatt, med Gore- Tex, har enten delaminert seg, eller blidt lekk. Med bomull (Ventile eller Eataproof) så vet du hva du får. Du kommer til å bli våt i regn (må ha med regnjakke), men på vinterfjellet fungerer det supert. Når det kommer til miljø mener jeg at vi alle kunne ha kjørt produsentene litt hardere med å levere inn plagg som ikke fungerer slik de skal. De aller fleste produsentene har 5 års garanti, noen opp til 7 år, og Gore-Tex har "livstidsgaranti". Om de hadde fått mange nok reklamasjoner hadde de måtte lage noe som holdt mål. Bruk det for det som det er vært

Skal ærlig innrømme at jeg ikke liker instagram og andre sosiale plattformer. Har profil på facebook, men nå klart å styre unna resten Det har ikke noe med om det markedsføres på sosiale plattformer eller ikke. Det blir vanskelig å markedsføre et hvilken som helst produkt uten å bruke sosiale medier i dag. Skjønner godt hvorfor produsenter i dag ikke lager rene bomulls klær og de blander inn syntetiske stoffer i klær. Det blir veldig dyrt å kun bruke rent bomull. Vi lever i dag i et bruk og kast samfunn, hva er da poenget å lage kvalitetsprodukt hvis jakka/buksen blir allikevel byttet ut eller kasta neste år?. Men det viktigste poenget med å styre unna plagg som inneholder syntetisk og teknisk stoff er fordi det ikke er miljøvennlig. https://www.nrk.no/innlandet/flere-dropper-plast-i-turklaer-1.15441999

Takk, REJOHN! Flott for en utflytter å se igjen gamle, kjente områder! 🙂

Hehe Det finnes likevel en mellomting. Det å ha med seg litt førstehjelp på lengre turer, handler om å være forberedt på det uventede (populært tema om dagen). Særlig om man går alene over flere dager på fjellet uten mobildekning kan det være lurt med litt sikring. Kan jo være greit å vurdere hvilke skader som er mest sannsynlig, og fylle opp førstehjelpskit'et etter det. Ellers kan jo mye løses av det man allerede kanskje har med seg. F.eks. kan man lage spjelk av ganske mye, så jeg trenger kanskje ikke SAM-splinten (selv om jeg har den). Trekanttørkle er i mitt hode unødvendig, da jeg kan bruke andre plagg til å lage noe provisorisk. Tourniqe ville jeg kviet meg for å bruke, men den er vel et greit virkemiddel hvis benet eller armen er revet av... Spørsmålet er da hvor sannsynlig det er? Dessuten kan du lage en slik ved hjelp av litt paracord og en kvist. Jeg tror kunnskap om førstehjelp er 10 ganger viktigere enn utstyret i førstehjelpspakken. I 2011 hadde jeg (heldigvis) med meg klortabletter, da det var lemenår og harepest samtidig. Det kom godt med. Så... vurder risikoen (høyere hvis du går alene), og pakk førstehjelpsutstyret på nytt før hver lengre tur. (Plastfolietipset er veldig godt. Kan være nyttig ved brudd, brannskader og blødninger. Selv har jeg aldri hatt det med :))

Jeg har ingen erfaring med disse buksene selv. Men etter å ha mottatt den nye skalljakken fra de, er jeg ikke i tvil om at jeg blir å prøve flere produkter fra kolleksjonen deres. Jeg er rett og slett mektig imponert over kvaliteten i materialer valgt til denne prisen. Jeg har opp til flere bukser fra Bergans, Norrøna, Fjellreven, Lundhags osv. Så jeg vil si at jeg har god erfaring med hva jeg vil ha og hva jeg ser etter. Så veldig spent på å teste bukser fra Revolution Race selv.

Jeg har ett Fjellheimen SL 2 Camp Veldig fornøyd. Brukes mest alene på tur da det er lett, men har vært 2 personer i teltet flere ganger dette går helt fint på sommeren. Har det jeg vurderer som stort fortelt slik at det plass til å koke en primus selv om man har et par sekker inne...

Jeg og mange andre har god erfaring med - om muligt - at vælge tur, så man har modvind ud og medvind hjem.

Jeg har brukt en halvmeter plastrør fra biltema, helt enkelt og billig.

Mange interessante betrakninger her 😁 ville bare kommentere kjapt på et punkt; vintertelt. Jeg synes tunneltelt ala Helsport Spitsbergen eller Hilleberg Keron GT, i 3-mannsmodell, er suverent for to på tur vinterstid. Lett å sette opp, står godt i vind (fortrinnsvis inn mot ei av kortsidene, god plass til arbeidsgrop i det store ytterteltet - ingen problem med primusfyring inne. Full takhøyde (man kan sitte uten å ha hodet i taket) hele veien inni innerteltet pga rette endevegger. 3-manns holder lenge for 2 syns jeg.

Ja, selv er jeg veldig fornøyd med Lundhags Antjah II. Den har vanntette paneler opp til midt på låret, mens resten er bomull/polyester-blanding og litt schoeller-stretsj ved knær og i baken. Den har en avslappet passform og er veldig komfortabel. https://www.addnature.no/lundhags-antjah-ii-pants-herre-M503296.html

Tenkjer vi prøvar å halde fram i denne tråden med saklege innlegg som ikkje går på person eller kan lesast som nedlatande. Moderator.

Veldig enig. Å kjøpe hund der du ikke får møte valpene på forhånd er iallefall ikke aktuelt for meg. Vi var flere ganger på besøk hos oppdretter og fikk bruke ye tid sammen med valpene.

Det er ikke lett å anbefale kajakker. Man burde helst vite litt om hvor mye penger du har, hvor sprek du er, hvor erfaren du er, hvor mye du veier, hvor lang du er, hvor kresen du er, hvor mye du kommer til å bruke kajakken osv. Og rådene du får vil kanskje være litt preget av rådgiverens egen smak. Men hvis du er en veldig gjennomsnittlig nybegynner er det aldri galt å kjøpe en brukt plastkajakk av et merke du kan finne informasjon om på nettet. Mange billige kajakker kan være helt ok. Kanskje ca. 520 lang, mellom 56 og 59 cm bred og på 330 liter eller mer. Og kanskje med ror? Mange vil ha lette kajakker som de enkelt kan løfte opp på biltaket. Men tyngere kajakker er jo vanligvis sterkere. Og et tyngere skrog gjør faktisk at kajakken føles mer stabil også. Den blir tregere i bevegelsene. Ellers mener mange at en bra åre er like viktig som kajakken. Gode årer kan være grisedyre.

TS har sikkert funnet hund nå, men pga min blandingshund «oppdaga» jeg portugisisk vannhund - en rase jeg knapt hadde hørt om. På sikt håper jeg å finne en. Selv om min hund er blanding, er adferden hennes som portisene beskrives. Jeg vet jo at det ikke alltid blir jf rasebeskrivelsen. Min forrige hund var rasehund. Dengang fikk jeg ikke møtt valpene på forhånd, og det angra jeg på i ettertid. Noen mener det ikke betyr så mye, men i valpekullet min nåværende hund kom fra var valpene utrolig ulike. Nå har jeg ikke peil på hundeavl, men har derimot avla på en hesterase. De høyest premierte hestene mine var ikke alltid de beste brukshestene 😆. Og ikke minst var det viktig hvordan de var skrudd sammen i knollen. Hva som var arv - og hva som var miljø - tja, si det. Jeg har altså blandingshund, og har noen ganger nesten fått litt skulende blikk og «mumling» over at jeg ikke har rasehund. Men er enig i det som mange skriver; det er mye rart - og mye bra - i begge leire. Tror det viktigste er å sjekke rundt selger/oppdretter så mye man kan, og ikke minst bruke god tid før man velger.

Du snakker etter min mening mye tull. Dersom du mener at all eksteriør basert avl er idiotisk så omfatter jo dette det meste av NKK raser. Alle er jo en gang blandinger, og mange er avlet fram til spesifikke ekstriørtrekk, til dels med betydelig iboende helseproblemer. Hybrider i trekkhund miljøet er jo F1 hybrider, da er det jo nettopp individenes tilstand som bestemmer resultat. En blanding av lab og puddel er jo også F1, akkurat på samme måte som blanding mellom Siberian og Alaskan. Jeg fremmer ikke blandingshunder spesielt, jeg er bare lei av de som generaliserer og konsekvent drar alle over en kam. Det er ikke seriøst! Igjen, det er oppdretter som er nøkkel her. En seriøs oppdretter er en oppdretter med fokus på dyrehelse og i stand til å sikre gode eiere (så langt det går) for sine valper. Men nå er vi vel på vei ut på viddene i forhold til TS sitt spørsmål.

Er veldig godt fornøyd med Klattermusen Rimfaxe-jakka mi. Bruker den alltid hvis jeg vet vi er garantert minusgrader. Nydelig komfort sammenligna med Goe-tex. Lang i ryggen.

@Bokhylla det er denne setningen jeg tenker på: "Ufattelig mange som driver råavel på blandingshunder, hvor tispene får flere kull enn anbefalt, og ofte veldig unge (og sjelden testet for arvelige sykdommer)" Dette er type utsagn vi ofte ser fra "rasefundementalistene" som argumentasjon for at NKK raser er mye bedre enn andre. Joda, det forekommer rå avl i blandingshund miljøet også, men dette er ikke regelen slik du synes å hevde. Når man avler fram en hybrid av to selvstendige raser så eliminerer man dessuten innavl. Begrenset genpool er et problem for en del raser. Se på hundekjører miljøet, det er det bevisst hybrid avl for å få gode egenskaper som trekkhund. Tror ikke de gir blaffen i dyrehelse på avlsdyrene

Siden du har så spesifikke ønsker, anbefaler jeg deg å ta kontakt med en forhandler spesialisert på kajakker. Kan gå god for Eian Fritid, de fører flere bra merker og er kunnskapsrike. Hvis Hasle er referansen din, skal det ikke mye til for at du opplever noe som en oppgradering. Er NPF turleder hav og har padlet en del forskjellige kajakker. Å finne en kajakk som passer din bruk og fasong, er litt som å finne en god sko. Derfor synes jeg du bør ta prat med noen som kan gi deg skikkelig veiledning. 😉

Nå er det jo en god stund siden ts spurte, men skriver om min erfaring med blandingshund, en blanding mellom portis, storpuddel og en dæsj flatcoated retriever. Skikkelig gatemix! Men at det ble denne skyldes: - oppdretter (litt feil egentlig, for vedkommende driver ikke med oppdrett) bodde så nært at jeg kunne treffe kullet og velge valp. Var der mange ganger og hilste på. Er ikke noen ekspert på hund, men jeg fant en valp jeg likte adferden til. - vi kunne vente med å hente valpen til den var 10-11 uker, da hadde jeg fri to måneder, og det var viktig når vi skulle få valp i hus. - valpene var vant til bil, unger, osv, oppdretter hadde også alt på stell med vaksinasjoner osv. - jeg visste pelsstell kunne kreve sitt, hun fikk portispels, altså røyter hun ikke, og skal pelsen være lang må det daglig, skikkelig børsting og stell til. Pelsen tover ellers. Jeg velger å klippe, pga hun er med på tur, og da er det enklere å skylle henne rein. Er det kaldt/vått og hun er klipt ned- bruker hun dekken. - det viktigste for meg var å få en godt sosialisert valp jeg hadde fått møtt selv først. Oppdretter ga oss også muligheten å levere henne tilbake hvis vi så at vi ikke passa ihop. -jeg betalte ikke en vanvittig pris, omtrent halvparten av en rasehund, men det var ikke derfor jeg valgte dette. Hadde det vært en raseoppdretter av aktuell rase i nærheten, hadde det vært like aktuelt, med dertil pris. -jeg har hatt rasereine hunder - og blandingshunder før, men til mitt bruk - tur og familiehund - er det litt hipp som happ. Hunden må være sunn og frisk, i kropp og sinn. Resten er opp til eiern 😬😀

Da var det gjort. Konklusjon: Godt at jeg starta på Frogner, og ikke Leirsund, som var den opprinnelige planen, for der så jeg ingen gunstige steder å starte. Så riktig nok en brygge, men den så ut til å være privat. Ikke alt for gunstig startsted rett nedenfor fotballbanen på Frogner (som jeg så tips om på en padleside)... sikkert lettere med kajakk/kano...men det gikk. Klarts selvsagt å tråkke på et svakt punkt ved startsted, så begge føtter sank i gjørma, men men... var forbredt på det, null stress. Kan tenke meg at det er stilig der når det blomstrer. Men det er jo geografien som var den avgjørende faktoren. Fin naturopplevelse uansett. Siden det ikke er noen gunstig steder å komme seg på land, ble matpakka spist "midt-elvs".. bundet fast i en grein. Gikk i land på på brygge ved turveien rett borta for idrettsanlegget ved Åråsen, måtte røre litt på beina. Fortsatte videre mot Lillestrøm og var heldig med litt medvind siste strekket opp mot planlagt landgang ved brygga rett ved broa ved messehallen. Der ble det en enkel og god tidlig middag i form av Real Storfegryte (Real svikter aldri 😋).... Frister å ta fra Kråkfoss, og da bir det naturlig å avslutte ved brygga jeg tok en liten rast, da det ikke var andre muligheter lenger nord. Men tenker jeg tar det til neste år. Fått kryssa av denne på årets "to-do"-liste... og det er mange andre ting på den. Nå må båt, sekk, støvler og mere til få seg en grundig vask...... men det var jo ikke noen bombe. Som de fleste turer jeg har, enten der sykkel, ski, truger eller fottur..... Terningkast 10 https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/60731a110c3d052b71fdfee4 Gadd ikke styre så mye bilder på denne turen.

Om hva? At det er useriøs avl i alle leire? Oppdrettere er enkeltindivider som har ulik motivasjon for å være oppdretter, At noen er mer eller mindre seriøs er vel ikke noen bombe.. Det er vel heller du som bør dokumentere din påstand om at all blandingsavl er useriøs.. Slike utsagn vitner ikke om mye innsikt i problemstillingen

En av de mest useriøse aktørene er sjølveste Norsk Kennel Klubb(NKK). De er med på og godkjenner raser, hvor noen har en så kraftig knekk i nesepartiet at de knapt kan puste, andre har så tunge lange ører at de plages, noen har ikke ett hårstrå på kroppen, osv osv og eksemplene er mange på flere såkalte renrasede hunder godkjent av NKK. En annen ting er at NKK godkjenner at man avler på ei tispe fra fyllte 2 år, og jeg har hatt flere tisper, , som har utviklet seg frem til de er 3 år, hvor det har fremkommet allergier, immunsvikt mm. Hadde NKK vært i nærheten av seriøse hadde de ikke godkjent avl på ei tispe før den er minst 3 år, men det er klart; dette vil bety inntektstap for NKK, som tar seg betalt for hver eneste registrerte valp. Etter over 35 år med uttallige hunder, hvor jeg også har trent hunder for andre, er min erfaring meget god i forhold til blandingshunder, bare ikke blandinger med kamphunder og vokterhunder, dette er raser som for meg ikke hører hjemme i dagens samfunn.

For meg høres det ut som ett quilt sammen med ett skikkelig godt underlag er veien gå. En quilt som man kan feste til underlaget kan også brukes når det er kaldt. Er det veldig kaldt sover jeg med tykk dunjakke uansett. Min erfaring med Thermarest er at de tversgående kanalene slipper rævva/kulemagen mer ned enn exped sine med langsgående kanaler. Så for magesoving tror jeg absolutt ett expedunderlag i LW/MW størrelse er best.

Personlig syns jeg Real er overpriset og nokså smakløst. Jeg har Ulcerøs Kolitt og tåler generelt dårlig ferdigmat. Real gjør meg litt oppblåst og uggen i maten. Som sikkert flere av dere har følt på. Det blir spennende å teste ut Gilde sitt alternativ. Nå er jeg også utdannet kokk. Det er overraskende enkelt å blande egne poser - tilsvarende Real. Med en vakummaskin får du en plassbesparende, vanntett, rimeligere og bedre alternativ til Real som holder seg i flere uker. Så trenger man en dehydrator for å fjerne vann og dermed også vekten fra maten. Disse koster fra 500 kroner og oppover. Så er det bare å leke seg med å lage middager. Beef jerkey kan du lage selv av kylling, storfe, vilt eller svin. Mye bra på Youtube. Deretter kan du snitte i små strimler. Når disse blir eksponert for varmt vann "blåses" kjøttet ut, du får en god base til fett og proteiner og kan være mer raus enn det Real er. Grønnsaker er det bare å koke for deretter å dehydrere. Rotgrønnsaker er best og enklest å bearbeide med dehydrator. På internasjonale matbutikker får du ferdig tørkede grønnsaker i store poser. Dette er ganske vanlig å bruke i øst-europa; som da blir et rimeligere alternativ enn ferske grønnsaker til bruk i supper, gryteretter og lignende. Potetmospakken du får i butikkhylla er ypperlig og billige. Man kan koke poter, dehydrere og deretter finhakke for en mer kraftig konsistens. Men unødvendig mye arbeid syns jeg når potetmospakken fungerer ypperlig. Så er det bare å pøse på med krydder. Løkpulver er en god smaksforsterker. Paprikapulver, krave, salt og pepper er mine favoritter. Istedenfor vanlig salt kan du bruke litt buljong for å få litt mer sus over sakene. Tomatpulver som du finner i krydderhylla fungerer fint som tomatsaus til pasta. Fett er også viktig. En god pakke ekte meierismør og en klatt av dette i middagen gjør susen.

Et partre turer har det blitt, med hjemsted i Haugesund, sør for Bergen, for de som ikke vet hvor. Her er siste tur.

Jeg har et par av de Andersson PD/QC 3.0 som er testvinner i testen borgern viser til, og har foreløpig ikke noe å utsette på dem.... Er ikke vanntette, men... Koster 399 med fri frakt