Vinnerliste

Ferdig med Vikebekkfjell for i år. Her følger en turrapporten i films form. Av en eller annen merkelig grunn var det ikke helt samsvar mellom Yr.no og været som kom. Uansett film ble det og her er den. https://youtu.be/nyaBr9GcVw4

To turer i går. Først fire timer i tung myr på leting etter molter. Ble til slutt 1,6 kg så dårlig "timesbetaling". Deretter ble det en ettermiddagstur til Skarven, listetopp i Holtålen. Mye myr og skrenter, men fin utsikt fra toppen. Brukte en time t/r (3 km).

Jeg stemmer ikke så mye for meg. Selv om jeg er barnløs, så stemmer jeg for de som er unge og barn nå. Jeg er ikke bekymra for meg. Jeg er bekymra for etterkommerne.

Litt inspirert av dette insta bilde, og at jeg bor bare noen hundre meter unna i luftlinje, tok jeg turen opp til Gygra i sommer. Fant først igjen linken til instabilde i dag, så tenkte det passet å legge det ut . Veien opp går i en løs steinur. Kjent for mye huggorm. Den karakteristiske furua syns alt. Turen er ikke merket, hadde ikke tau med, så som gammel fjellklatrer gikk jeg ikke opp usikret. 15-20 meter fall i en steinrøys tåler ikke min kropp. Valgt å klatre videre opp, krevende og helt på min grense. Måtte lage et par fester hvis jeg hadde bommet på veien og måtte ned igjen. Dumt å bli skårfast. Den kjente hella på toppen som viser veien ned. Bør ikke gåes ned uten sikringstau. Gikk via Retthella og tavleskaret ned igjen. Fra parkeringsplassen var det 154 meter i luftlinje til Gygra. Har et gpx spor om noen vil gå turen.

Det var det jeg var inne om da jeg skrev om at enkelte ikke forstår konsekvensene av at de fremsetter ubegrunnede rykter som kan skade de få norske produsentene vi har igjen. Jeg sitter igjen med et inntrykk at det ikke er kuult og fancy nok for mange her med norsk utstyr selv om norsk utstyr er helt i verdenstoppen. Så får jeg vel leve videre med Ringstind sl, ikke har jeg hull i bunnduken heller, og får jeg hull vet jeg hvor jeg kan få fikset det.

100% enig @whistler Slike frivillige organisasjoner bør holde seg unna politikk og konsentrere seg om det de kan

Liker heller ikke at organisasjoner som DNT skal blande seg i valgkamp på denne måten. Friluftsfolk finner man i alle politiske leire og jeg det blir direkte useriøst å "be" folk flest stemme på enkeltpartier basert på noen få enkeltsaker. Vi må evne å ha flere tanker i hodet og det er nå en gang slik at vi blant annet er avhengig av arbeid for å kunne ha fritid til å utøve friluftslivet på den måten de fleste av oss ønsker. Jeg kjenner svært få som stemmer på de såkalte miljøpartiene som driver friluftsliv.

Det er jeg helt enig med deg i @Per Fredrik og litt av bakgrunn for at jeg syntes det var på tide å provosere litt med enkel språkbruk Alle skal få ha sin mening og opplevelse men det har blitt litt mye synsing basert på heller tynt erfaringsgrunnlag. Omtrent alle snakker om at de har hørt om noen som har opplevd barnåler gjennom bunnduken på Reinsfjell SL. Ingen snakker om det samme på andre SL-telt med samme bunnduk. Noen få slike "opplevelser" sprer seg veldig fort. Jeg syntes ikke det er fair mot den eneste store Norske teltprodusenten som lager knallgodt utstyr og yter meget god service. For meg betyr det noe å kunne kjøpe og støtte en Norsk produsent. Det er ikke så mange igjen. Legger ved et bilde fra forrige helgs ukritiske oppsett i lyngen. Jammen gikk det bra igjen og teltet fungerer like godt på tredje sesongen 😉

Da skjønte jeg ikke hva du mente... Jeg tenkte på front elementet! På baksiden er jeg litt mer forsiktig men det er ikke noe problem å bruke en tørr fille der eller lignende. Coatingen er ikke SÅ skjør. Men du skal være forsiktig med rensemidler og kjemikalier på baksiden. Og til @Bjarne H.S., UV filter er etter min mening veldig tullete greier. Front elementet tåler langt mer juling en et billig UV filter samtidig som et UV filter "ødelegger" et godt glass element sine egenskaper. Gjør heller som meg og bruk alltid solblenderen på alle objektiver når du er ute, disse beskytter frontelementet langt bedre

En fin tur opp på Ryptinden 586 Sømna. Passe tur for oss.

Flott kveldstur til Kongens utsikt. Er vel det nærmeste en kommer "the fjords" i nærheten av Oslo. Litt artig å se Gyrihaugen fra siden. Et fjell på et fjell.

Hade just ett inbetalningskort här till DNT, dom vill ha något slags åravgift. Tror knappast det blir aktuellt att skicka dit några pengar, varken nu eller senare.

Jeg bruker det som er for hånden, når jeg må "pusse" filterglasset (UV-filter). Dasspapir er fint slikt. Jeg har alltid godt med toalettpapir med på tur. Det brukes til mangt. Det ALLER viktigste er at bilder kan bli tatt!

For en herlig film, Raymond! Du driver akkurat et slikt friluftsliv jeg liker! Virkelig kjekt å se igjen området der jeg var innom tidlig i sommer etter bl.a. tips fra deg.

Vel, då er brev sendt til kommunen, så får me sjå kva slags svar me får frå dei! 🙂 Eg ventar litt med eventuelt å leggje ut brevet her i tråden til eg har fått svar, for viss det vert noko att og fram i denne saka så er det kanskje ikkje så gunstig at korrespondansen ligg open ute på nett (sjølv ikkje i anonymisera form). Eg har i alle høve fått mykje gode innspel og idear frå denne tråden med tanke på utforminga av brevet, mange slags takk for det! 👍 Elles har eg ikkje fått noko svar frå velforeininga enno etter E-posten eg sendte (sjå førre innlegg). Førebels så vel eg å tru at dette enten kjem av at vedkommande ikkje har fått sjekka E-posten sin enno, eller at han har hamna i eitt eller anna søppelpost-filter på vegen (eg har mange slags dårlege erfaringar med E-post på den fronten). Eg får vente litt til, og så eventuelt sjå om eg finn nokon andre måtar å kontakte dei på. Eg gjev lyd frå meg att når eg har noko nytt å kome med! 😉

+1 Tenk motiv og komposisjon og ulike vinkler. Les mer på nett. Jeg stinker i akkurat det.

Ta en strikk. Mål omkretsen rundt magen. Fest de ene enden i kameravesken. Sy på borrelås," han og hun", eller knyt på en karabinkrok. Tre strikken inn på kameravesken, og lås vha borrelåsen/karabinkroken. Da slenger ikke kameraet, og når du skal ta bilder løser du ut strikken. En annen ting, ta mange bilder. Det er bedre å slette enn å tenke: "At jeg ikke- - - "!

Sett på denne rangeringen og Kirkens Nødhjelp sin rangering for menneskeverd. Ikke helt sikker på om jeg liker måten det gjøres på, men nå har jo uansett all valgkamp blitt til sirkus, så hvorfor ikke. Jeg har tatt mine valg uansett disse organisasjonenes terningkast, men det kan jo være en øyeåpner om man er så trangsynt at man kan se igjennom et nøkkelhull med begge øya samtidig 😜 Mennesker og natur er det som rangerer høyest her når jeg har tatt et valg

Ikke helt nødvendig, men i komfortens tegn ble det denne: Fra Outlet´en til Fjellsport. Og siden jeg aldri har vært venner med kjele/stekepanne klypen og stekepanna har mistet belegg ble det også denne: Også fra Fjellsport.

Jeg oppsummerer blant annet tursommeren på bloggen i dag. Den var jo ikke så aller verst, egentlig.

3 uker ferie uten en eneste fornuftig turplan lagt ... men labbe rundt i Nore er selvfølgelig alltid et alternativ, blir ikke lei det

2 kjappe topper i Sømna. Utsikt over Berg fra Øyfjellet. En knaus. solen kom et øyeblikk frem over Torghatten det er håp. Det første fjelltopp var Brekkfjellet også i Sømna. Fin tur - mye bær

Fra hytta vår de to siste dagene. Hardangervidda, ca. 1.5 mil fra Gvepseborg på Rjukan. Øystein Dahle, som blant annet har vært styreleder i Den Norske Turistforening, mener dette er den fineste plassen på hele Hardangervidda

Ny trimtur med min mor, som var spent på hvordan hjertet ville takle en litt mer krevende tur - opp til Væremsnubbens topp på 402 meter over havet. Det gikk riktig bra, gitt! Tror ikke det er mange damer over 70 med tre hjerteinfarkt som går opp til den toppen på 1:18. Fin tur var det også, etter en del vått vær de siste dagene, var det perfekt turvær i dag - og det ble klippet i Fjelltrim-kortene

Det er ikke stormkjøkkenet som eksploderer , men rødspritflasken når stikkflammen slår oppi den. Det er bare ett par år siden noen elever og en lærer ( tror jeg ) ble forbrent under en skoleutflukt her i distriktet. Jeg trodde Trangia var pensum på lærerskolen. Jeg har noen utålmodige ganger fylt rødsprit på brennere som ikke er helt kalde. Noen ganger har de kanskje vært i overkant varme , men jeg fyller jo da aldri i fra flasken. Men fra ett eller annet annet jeg har for hånden. Som en kopp. Guttene min har brukt stormkjøkkenet mitt siden de var 12-13 år på alene turer. Jeg tror ikke engang jeg la så mye energi i å forklare dem bruken og de spurte ikke heller. De hadde sett meg bruke det på famileturer i mange år.

Damp... Man kan få en sky av lettantennelig spritdamp over brenneren, og når man da stikker en fyrstikk borti så antenner alt på en gang.

Mange liker å ha kamera på brystet, selv foretrekker jeg å ha det på siden. Bruker Ortlieb kameravesker festet med små karabinere i hoftebelte på sekken, eller i buksa når sekken er av. Da er kamera alltid lett tilgjengelig, og jeg slipper å ha press mot brystet i motbakkene, og det er ikke i veien når jeg fisker underveis. Behagelig med speilløst, men kan bli litt sidetungt om det festes i buksa med større kamera. Har festet 7D i hoftebeltet, og det blir vel ikke langt fra 5D. Så lenge en tar hansyn til denne ekstra vakten på siden når en pakker er det ikke problem med sidetung sekk. Ortlieb veskene er anbefalt på tur. Rimelig vanntett (tåler pissregn, men muligens ikke badeturer). Har også lett støtdemping, slik at så lenge en ikke kaster sekk og kamera i bakken tåler det turbruk.

Den gule plastposen som brenneren til Trangiasettet kommer i er full av tekst på flere språk. Nederst på posen, til høyre for tegning av settet, er ei rød ramme. Inni ramma står det på flere språk: "ADVARSEL: Det er livsfarlig å fylle rødsprit i en varm brenner. Kjenn etter med hånden at den er sluknet" Advarselen er vanskelig å unngå, da brenneren må tas ut av posen for å brukes. Advarselen står også på lokket til brenneren..

Ok...

Når ovenstående er sagt, ja så er det jo, i mine øyne, utrolig interessant hvordan friluftsfolket tenker i forkant av 11. sept. og valget. HVOR viktig er det EGENTLIG å få drive denne interessen i framtiden, som du har drevet den til nå. Godtar du en innsnevring? Aksepterer du langt DÅRLIGERE muligheter for DIN hovedfritidsinteresse? Toppene vil fremdeles være der, men vil DU takle været? Lakseelvene vil fremdeles være der, men er det laks DER? Vil du mestre de endrede klimatiske utfordringene vi allerede ser komme? Takler du fremtiden med tanke på din mulighet for friluftsliv, ELLER stikker du huet i jorda og later som det ikke gjelder DEG!? Hva er VIKTIGST for DEG? Hadde vært artig å høre.

Takk for det Bjarne. Hyggelig tilbakemelding å få, fra en, viss Blogg jeg setter veldig pris på. Og ja, det er et fantastisk område for noen rolige dager i fjellet.

@HannKatta. Ja, sånn går det når en skal prøve å være morsom. Og igjen falt jeg for eget grep. Jeg plundrer med hva som er høyre og venstre. Både i bil og båt har jeg derfor rød tape på venstre side og grønn tape på høyre. Ja, ikke bare i båt eller bil, også ryggsekkes lommer er prydet med de samme farger. Og som om det ikke er nok. Det er bare flaks at sveiva på snellene kommer på riktig side. Så du har helt rett. Også jeg holder kamerahuset med venstre hånd.

Skallstøvler, eks: Lundhags Professional/Vandra, er å foretrekke. Jeg hadde Alfa sine Hunter og noen tyske noen, begge med GoreTex, men her gikk membranen temmelig fort i stykker. Alle membranstøvler går i stykker når membranen utsettes for sand som har kommet inn i skoen. I praksis ved at tyngden fra hælen eller tåballen maser sanden inn i membranen. Derfor skal membranstøvler ha sålen fjernet, og aller helst støvsuges etter hver tur. Tråkker du gjennom med membransko blir de meget tunge. Bytter du sokker, så trekker vannet fra det tykke støvleforet inn i sokken, og du er igjen våt. Hvis det nå fryser i tillegg, så blir det tunge og stivfrosne. Skallstøvler er ganske uslitelig. Jeg foretrekker dem med minst mulig dill-dall. Jo mindre sømmer, jo mindre som kan gå i stykker. Lundhags Vandra er ifmm de beste på markedet nå. Med tykke sokker fungerer sokkene og lufta i dem, som en skorstein, og slipper fotdamp opp og ut. Med brynje på fungerer dette enda bedre. Skal du over en elv, tar du sokkene av, såla ut, og vader over barbeint i støvlene. Etterpå tømmer du dem for vann og tørker dem innvendig med håndkle. På med sokkene, inn med sålene, og gå videre som intet var hendt. Isoleringen bestemmer du selv ut fra hvilke sokker du har på beina. Passform kan være et problem, men selv med lav vrist og Donald Duck føtter, så får jeg dem til å sitte perfekt med litt kreativ snøring. Det tok meg ca. 10 timer å gå dem inn, til og fra jobb. Siden du ber om råd, så er mitt råd Lundhags Vandra.

Hvis du absolutt skal oppbevare i sekk så ville jeg oppbevart objektiv og kamera hver for seg i egnet futeral. Bare å skru på beskyttelsesdekk på kamera og objektiv. Det gjør det lettere og mindre klompete og lagre. Men som sagt det blir fort dødvekt når det ligger i sekken

Selv et stormkjøkken med spritbrenner har en bruksanvisning.

Helt enig! På Svalbard tror jeg disse kan ha mye for seg i og med at det er kuppel 😊

Da har jeg lagd en turblogg på Blogspot som en test: http://hannkatta.blogspot.no/2017/08/hgasen-pa-dimnya-i-ulstein-kommune.html Kommer vel til å poste noen flere turer utover. Denne bloggen kommer ikke til å bli slettet. Sted: Høgåsen på Dimnøya i Ulstein Kommune Høgde: 240 meter over havet

Cheops Mountain (2581m)Turlengde: 8 timer 30 minutter | Avstand: 14,1 km | Høydemeter: 1380m Årets varmeste skitur gikk til Cheops Mountain i Selkirk Mountains. Fra før hadde jeg vært i området to ganger, begge var lengre turer med overnatting på hytte sør for Rogers Pass (Asulkan-turen og Dawson Range-turen). Det var fra hytta i Asulkan jeg fikk øyne på Cheops, en av de enklere dagsturene fra veien i Rogers Pass. Cheops stikker opp av skyene nederst i bildet. Her vises den spennende vestryggen med flere fortopper og kvasse skar som er vanligste ruta opp Fjellet har flere spennende nedkjøringsruter på både sør, vest og nordsiden i svære renner og botner i alle slags vanskelighetsgrader. Dessverre for min del gikk jeg fjellet alt for seint på året og på en alt for varm dag så jeg valgte den aller tryggeste returen. Som de aller fleste andre fjell i Selkirk finner man artikler om ulykker når man søker opp fjellet. Cheops gjorde seg kjent i starten av 2000-tallet da ett snøras tok livet av 7 studenter fra en friluftsklasse som var på skitur her. Hendelsen sparket i gang en debatt om skredsikkerhet i Canada og vinteren etter var varslingstjenesten Avalanche.ca født, en tjeneste som jeg synes ligger foran snøskredvarslinga vi har i Norge pr. dags dato. Jeg våknet opp i bilen noen mil nord for Golden øst for Selkirk Mountains. Rett utenfor sto det en hjort som skvatt godt da jeg kom fram i førersetet. Snedig at dyrene rett utenfor nasjonalparken er så skvettne i forhold til i nasjonalparken som ligger knapt 20km unna. På tur opp mot Rogers Pass viste Mount Sir Donald seg fram mens sola var på vei opp. Lett å bli gira av dette! Mount Sir Donald sett fra Highway #1 Grizzlybjørn ved Rogers Pass Parkerte ved Rogers Pass Discovery Center på 1310m. Her var det rundt 0c, noe som lovte godt for turen opp i det minste. En ung grizzlybjørn vandret langs veien, mens Park Rangerne fulgte med fra bilene sine på litt avstand. Grizzlybjørnene her er mindre enn de som lever på kysten, spesielt de mye større grizzlyene som holder til i Alaska. Ruta opp fra Rogers Pass til Cheops Bar skiene opp til pumphuset rett nord for parkeringsplassen og gikk på ski derfra. Første hundre metrene går langs en vei opp til demningen som forøvrig var ganske så oversvømt. Forsatte på god skare gjennom skogen opp til de åpne områdene under Cheops. De neste 3 kilometrene går i konstant snøskredterreng fra Cheops og fjellene på nordsiden av elva. Årets snøskredsesong hadde vært unormal også i denne dalen. Måtte ta av meg ski for å kravle meg over noen av rasene som hadde lagt igjen svære 50-100år gamle grantrær. Gikk ganske radig opp til Balu Pass, men nå var sola fram for fult og temperaturen tok ett byks. Jeg tok meg pause med ordentlig mat før stigninga opp vestryggen startet og det ble såpass varmt at skibuksene ble byttet ut med shorts. Greit opp ryggen til den vestligste fortoppen, men jeg sank 10-15cm ned i ett svært vått topplag i snøen. Utsikt fra W3 (den vestligste av de tre fortoppene) Oppe på W3 satte jeg igjen skiene, herfra ble det tinderangling ut til toppen. Toppryggen var kvassere enn det jeg hadde sett for meg, og med randoneesko skulle det ikke gå så veldig raskt bortover her. Mye opp og ned, kvast skar både før og etter W2. Her hang det flere slynger rundt ei stor blokk for her må de som skal stå på ski ned renna starte med en 20m rappel. Halvveis til toppen gikk jeg også tom for vann, da hadde jeg konsumert 3l siden start. Temperaturen var oppe i 25c (Revelstoke nede i dalen var oppe i 33c) og det var liv i alle fjellsider med hundrevis av slusjras og konstante dundrelyder fra nært og fjernt. Ved W2 Snart på toppen Panorama fra toppen Det skulle ta ca dobbelt så lang tid å komme seg helt opp mot det jeg estimerte med. Men det var en ganske artig topp å komme opp til. To store steinblokker markerte toppen. En liten varde sto på den laveste blokka. Her ble det en lang pause i varmen mens jeg holdt litt øye med tordenbygene som holdt på i alle retninger. Utsikt mot Dawson Range med de to høyeste (Hasler og Selwyn) jeg fikk besteget for to uker tidligere Rimelig tøff profil av Mount Sir Donald Hadde vært artig med en tinderanglingstur over disse! Mount Tupper reiser seg 1500m rett opp over Highway #1 Fjell i nordvest Brukte såpass lang tid på toppen at det ikke lenger var noe håp for fin nedkjøring. Spennende kan den jo fortsatt bli. Kastet ned noen steiner som utløste svært våte skred på tur tilbake. Fikk på meg skia og måtte rase ut hele det våte topplaget av tung sørpesnø før jeg fikk satt noen svinger ned i finere slusj. Fra Balu Pass og ned til Rogers Pass sank jeg såpass langt ned i snøen at det ikke var noe særlig moro lenger, bare ei god treningsøkt! Skrensing i sørpa! Måtte lage meg nedkjøringsfelt

Her før klatring på Innerdalstårnet.

Tusen takk for all hjelp dere😁 Nå venter jeg spent på Helsport Reinsfjell Pro 2! Det ligger på Outleten til Helsport og da var valget enkelt. Sparer tross alt endel penger siden jeg også trenger en del annet tursutstyr, og dette er jo mitt første telt sånn sett. Kan heller kjøpe et annet senere evt. og har kikket på reinsfjell før Gleder meg til å få det hjem og sette det opp!

Endelig en føringstur i litt sol, men da måtte man starte tidlig. Kl. 05 (-1c nede i Bøverdalen) ble det start i Leirdalen med tur opp den flotte østryggen på Skagsnebb. Videre derfra over eggen og opp Bakarste Skagsnebb. Noe tåke kom inn med vind og noe snø litt seinere på formiddagen.

Hei, folkens! Her er siste oppdatering om situasjonen: Kona og eg var oppom hytta i dag. Det fyrste meg såg var då at folk hadde rive ned alle dei skilta me hadde sett opp med "privat veg". Vel, det er greitt nok, dei hadde eg tenkt å fjerne uansett (både av di det truleg har vore på kanten av lovverket å ha dei der, samt at dei kunne vere eigna til å provosere unødig). Det eg var litt meir overraska og skuffa over var at nokon òg hadde rive ned dei skilta eg hadde brukt for å indikere kor den alternative stien går. Dette er berre snakk om to blå piler, noko som absolutt ikkje burde provosere nokon etter mitt syn. No vel, det kan vel ha vore ein slags reaksjon på "privat"-skilta, men så vidt eg kan sjå så er det ikkje meir lovleg å ta seg til rette og rive ned skilt enn det er å setje dei opp. Vel, nok om det. Eg sette opp att skilta med dei blå pilene og let "privat veg"-skilta vere nede. Dei kjem nok ikkje opp att heller. På den positive sida så ser eg at ein del har begynt å bruke den nye vegen, men det er langt frå alle. Det eg har gjort no er å sende ein E-post til velforeininga i hyttefeltet som ligg nedanfor der me har hytte, for å prøve å få i stand ein dialog. For dei som er interesserte så er teksten frå denne E-posten ordrett sitert her (med unntak av at namn, stadnamn og anna som kan gjere det mogeleg å identifisere personar og stadar er fjerna): Neste steg er å skrive eit brev til kommunen om kva tiltak me vil kunne gjere for å avgrense ferdsla rett utanfor hytta. Eg legg nok ut ein kopi av dette òg når det er klart, for viss den prosessen eg går gjennom no kan vere til hjelp for andre i ein tilsvarande situasjon så er det ingenting som er betre enn det! Nok ein gong vil eg seie takk for mange gode innspel her i denne tråden, og ikkje minst for at så mange av dykk har ei forståing for at me ser på dagens situasjon som ugrei. Det er gildt å vite at ein ikkje har blitt heilt sprø og sær berre fordi ein ynskjer eit minimum av privatliv på hytta si!

Du kunne jo la salong og skjenk stå igjen hjemme, hvertfall Spøk og tøys til side, så ville jeg pakket omtrent som deg. Lette, myke ting i bunn, tungt i midten og lett tilgjengelig på toppen.

@whistler Problemet er at jeg ikke har noe telt... eller, jeg har jo et telt, men er usikker på om jeg kan stole på det ved regnvær. Ja, jeg har få overnattinger i teltet, noe som skyldes at det lekker. I fjor lå jeg i et Helsport Rondane 2 med samme liggeunderlag, og kan ikke huske at bunnduken i dette teltet var glatt i det hele tatt. Kanskje jeg husker feil, eller at bakken var 100% i vater, men det tviler jeg litt på. Reinsfjell-teltet har også vært slått opp på noe som ser ut til å være 100% i vater, uten at jeg selvfølgelig har målt gradene på dette. Som jeg også skrev tidligere så er ikke dette noe problem så lenge man har på litt silikon eller lignende på liggeunderlaget. Jeg har selv ingen erfaring med at bunnduken tåler lite ettersom jeg kun har brukt teltet med footprint. Årsaken til at jeg bruker footprinten er fordi jeg har sett enkelte her inne (jeg husker dessverre ikke navn) har fått hull i bunnduken på Reinsfjell, og jeg har også møtt på andre turgåere med hull i bunnduken. Generelt sett har jeg fått inntrykket av at bunnduken tåler lite, men det er mye mulig de har vært uforsiktige. Jeg håper at det også er lov til å uttale seg på bakgrunn av andres erfaringer og ikke bare mine egne. Det ville vært dumt om jeg måtte få en kreftdiagnose før jeg kan si at kreft er noe dritt. Du har helt rett. Jeg har ikke sittet og målt vindstyrken på fjellet, og om jeg hadde gjort det, ville noen sannsynligvis klaget over at elektronikken i vindmåleren ikke har nøyaktig nok. Jeg opplevde selv vinden som langt sterke enn liten kuling, men skal ærlig innrømme at jeg ikke har mye erfaring med ulike vindstyrker. Når jeg sier liten kuling så kommer det fra værmeldingen på Storm eller Yr, hvor jeg dagen etter så på vindstyrken som var målt på "været som var". Det er mye mulig at også dette er feil, men det er det eneste jeg har å gå ut i fra, da jeg ikke rusler rundt med en høykvalitets vindmåler som er kalibrert på et laboratorie i Sveits. Men en ting er vi i alle fall enige om, teltet skal tåle langt sterkere vind enn liten kuling i følge vindtest Jeg tror nok dette med størrelsen på forteltet handler mer om smak og behag. Jeg får plass til det samme som deg, logisk nok, men synes selv det blir litt i snaueste laget, selv om tingene mine strengt tatt får plass. Er bare ikke noe glad i at sekken presser teltduken utover. Av en eller annen grunn får jeg en vag følelse av at du er litt ute etter å ta meg, noe jeg synes er synd. Det resulterer i at det blir lite hyggelig å logge på Fjellforum, og jeg husker nå hvorfor jeg pleier å holde meg unna både forum og kommentarfelt på Internett. Jeg opplever at alle ord må veies, at man må skrive ting med forbehold og fullstendig kildehenvisning for ikke å bli arrestert. Nå er det slik at vi mennesker er akkurat det, mennesker, og vi har ingen evne til å være annet enn subjektive, uansett hvor mye vi prøver å være noe annet. De som f.eks. tester friluftsutstyr kan ha en økonomisk gevinst, og når de ikke har det, har de gjerne en forkjærlighet for et bestemt merke, en stil eller en farge. Det er alltid noe som styrer oss, uansett hvor objektive vi prøver å være. På Internet kan du godt kalle posten min for rør, uten å utdype dette noe mer, slik du gjorde i første post, og du kan kalle synspunktene mine for latterlige, men du ville neppe valgt de ordene om du snakket med meg ansikt til ansikt. Det eneste jeg ønsker meg på Fjellforum er at vi er voksne mennesker som skriver til hverandre på en ålreit måte, slik at det blir et hyggelig sted å være. Jeg håper også det kan være et sted hvor det er rom for at alle kan uttale seg, selv om de har lite erfaring. Jeg forstår at du er veldig fornøyd med ditt Reinsfjell, men så var åpenbart ikke jeg like heldig med mitt, og mener derfor noe litt annet, trolig fordi jeg har blitt farget av lekkasjen. Hvis du ønsker å overbevise meg om at Reinsfjell er et bra telt som tåler regn så får du invitere meg til overnattingsfest Kan vi legge ballen død nå? @Knappetelt Jeg tror ikke jeg har strammet teltduken unormalt hardt, men det du beskriver har jeg lagt merke til nederst på teltduken ved stangkoppene, da stangkoppene ikke kan justeres på noe vis. Har likevel ikke opplevd noen lekkasje der, og i så fall tror jeg ikke det ville vært noe problem, da det er i hjørnet. Har lagt ved et bilde av teltet oppslått, og har prøvd å merke med rødt der hvor vannet kommer inn. Det meste av vannet kommer inn under den stiplede "flappen" et sted, og renner nedover stanga.

Rør. Er teltet vært lekk hver gang du har brukt det eller var det ved første gangs bruk? Det er en kjent sak at mange telt lekker litt i sømmene første gang det blir vått. Det kunne vært artig å vite hva slags terreng du har brukt teltet i og hvor mye. Er det så ille som du skisserer bør det være soleklar reklamasjon til Helsport. Jeg syntes bare erfaringen avviker såpass mye fra de fleste andres.

Jeg har to Tervueren og en Malinois og de er med meg på turer. Nå er vi ganske ferske fjellfolk og nyter turer av kortere lengde og varighet. Har hatt de med på overnattingstur i telt flere ganger. De kan bære kløv og kan gå pent i bånd, kan også trekke. Men det er hunder som krever mye aktivitet i hverdagen.

1, Brett liggeunderlag (da snakker jeg oppblåsbart) sammen slik at det passer mot ryggen av sekken (skaper en ekstra buffer mot skarpe ting i sekken som kan stikke mot ryggen under gange) 2. Stapp myke ting som klær, sovepose osv i en stor pakkepose og stapp det helt nederst i sekken. Da får du en fin å myk bunn som også demper endel støt/knag mot halebein når du går. 3. Midt i sekken legger du ting som du ikke nødvendigvis skal bruke i løpet av dagen, prøv å få mye av hovedvekten her. Her er det ofte fint å legge en støøre pakkepose med hoveddelen av maten for turen. 4. Øverst i sekken legger du ting som du kan trenge i pauser eller f.eks regntøy eller en ekstra varm genser/jakke til pauser og niste. Eventuelt om du har et lite telt kan det få plass her eller i midten. 5. I topplokket legger du også ting du trenger å ha lett tilgjengelig. F.eks førstehjelpskit med gnagsår plaster osv, hodlykt regnjakke, kniv eller annet smånyttig. Som mange andre sier husk også og utnytte alle naturelige smårom som danner sewg i sekken etter som du fyller på - stapp ting og tang så mye som mulig slik at det er så lite luftrom igjen - da maksimerer du literne. Med dette systemet kan jeg pakke i en 50 liters sekk for en ukke i fjellet

Yeah, right... 😎 Lærdom på nettet og i bokform er ikke bra nok? Hvorfor er vi da på dette forumet her?

Er det flere som sverger til LCHF-kosthold som meg, og vil dele tips om hva dere spiser på lengre turer, si 2 uker og lenger?! Fisk er jo en fin ting å spise, og fanges jo selv i løpet av turen (ikke topptur over lengre tid) Men hva om jeg f.eks befinner meg i et fjell uten særlig fiskevann over lengre tid, hva pleier dere å ta med av mat som holder seg over lengre tid, og er innenfor rammene til LCHF? Finnes det noe LCHF-ferdigmat ála REAL osv? (Ingen vits i å komme med diskusjon om lavkarbokost vs sukker og masse karbs).

En av de viktigste tingene jeg liker best på fjellet er faktisk å ta livet med ro. La vak være vak, og heller bare ligge i lyngen en solskinnsdag og er på skyene som seiler makelig forbi. En annen ting jeg vurderer i år, i tillegg til å sløve i lyngen er å bygge en "sju steiners ovn". Det nærmeste man kommer mors stekeovn i heimen. Nederst er det et brennkammer (undervarme) så kommer selve stekeovnen og øverst nok et brennkammer (overvarmen). Om du, og det gjør jeg faktisk, får lyst på sprøstekte rundstykker eller en blåbærkake så er dette noe du kan lage i en sju stjerners, nei sju steiners ovn. Adressen: Steike i sjusteinsovn - Høgskulen på Vestlandet home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/steike_i_sjusteinsovn.htm Da kan man lage seg en stekeovn av steiner. ... glimmerskifer o.l. Da kan man gjerne klare å lage en sjusteinsovn med nettopp bare sju steiner Og skulle du ha mer tid til overs har de litt av en matpakke på andre ting du kan gjøre.