Vinnerliste

Jeg planla en natt ved bålet i en skog ved en bekk. Men mørket kom litt for fort på, og da jeg gikk forbi en svær nedfallen furu, gjorde jeg ikke det. Dermed ble skogen byttet ut med et flathogstområde med ett tre. Og bekken? Noen snøflekker gjorde sammen nytten. Og nattleie? Ikke akkurat flatt og fint. Men sovnet gjorde jeg. Med andre ord: Det er handler mer om hvordan man tar det enn hvordan man har det.

I rene nødsfall kan en liten måsadott i nesa også fungere brukbart.

Kjipeste episoden hittils.. Såpeglatte mokasiner, flåtebygging og 10K vannvei med denne tømmerstokkbåten. Kunne se på Monsen at han ikke syns dette var like stas til tider, selv om fyren er mester i å holde humøret oppe. Pluss for packraft seansen.

Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!

Jeg fikk meg en turstekepanne denne uka og ville ut og prøve den. Nå har også valpen vokst seg litt større og jeg tørr å ha den med på litt lengre tur (og med lengre mener jeg et par tre kilometer og god tid). Så når jeg følte vi hadde kommet langt nok prøvde jeg å finne en grei plass å gjøre opp bål i solen og i ly for vinden. Det var enklere sagt enn gjort, fordi det blåste litt for godt overalt og solen gikk plutselig ned. Men jeg fikk nå fyr på bålet etter hvert og peanøttkylling i wraps ble tilberedt mens jeg så på en fin himmel over fjellene. Galileo slo seg sånn halvveis til ro med sekken til hodepute. Ellers lå han strak ut resten av dagen og jeg var fornøyd med stekepanna mi!

Har i litt lengre tid tenkt på å skaffe meg et nytt turkamera da jeg syns den gamle speilrefleksen veier mye og tar mye plass. Veier da 1 kg med en standard kitt linse. Skal jeg ha med en zoom linse i tillegg så er det 1 kg til, altså da 2 kg kamera som tar masse plass og lett blir liggende for mye i sekken. Det betyr at mobilen kommer for mye fram under vandring og kvaliteten på bildene deretter. Fine på mobilen, men ikke så fine når jeg blåser opp bildene i størrelse. Valget jeg da stod over var om jeg skulle skaffe meg et kompaktkamera eller et speilløst systemkamera. Etter mye fram og tilbake fant jeg ut at det speilløse alternativet var det som frista mest. Er noe større enn kompakt kamera men jeg kan skifte optikk og det har en aps-c sensor som er relativt stor og gir mulighet for fine bilder. Størrelsen på mitt nye canon Eos m3 i forhold til mitt aldrende speilrefleks canon Eos 550D. Så nå bare håper jeg at jeg blir venn med det nye kameraet og har det mer tilgjengelig sånn at jeg får tatt de bildene jeg vil ta med det riktige kameraet (les ikke mobil). Total vekt med et 15-45 mm objektiv og et 55-200 blir nå under 1 kg!

Mose er antiseptisk (ergo bakteriedrepende), prøv derfor først å vaske med mosen under armene. Hjelper det ikke, gjør som Hege P. sier, dytt opp i nesa - og gå videre.

Ikke så dumt, gitt at huden din tåler det, for svettelukten fremkalles jo av bakterier i huden. De trives godt der det er varmt og fuktig, som i armhulene. se fx www.dinside.no/okonomi/stinker-du/61976541 eller http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/svetting-14029.html Ellers er det jo mye rart å finne på youtube om hvordan holde seg ren på tur, og noen er nok litt ufrivillig morsom også: https://www.youtube.com/watch?v=m9TxfhhefeA (Der får man bla. det gode tipset for kvinner med mann på tur - eller menn med mann for den saks skyld: "Husk å ta med ei fløyte når du vasker seg i skogen, så din mann kan komme deg til unnsetning om et farlig dyr - som en Bjørn - skulle dukke opp!") Kort sagt, husk å ta med både fløyte og en mann på tur!

For første gang i dette århundret har jeg kjøpt friluftsutstyr til "ordinær pris", tok ikke sjansen på å vente til Black Friday, Cyber Monday, romjulssalget, nyttårssalget eller hva de nå heter alle salgene. Jeg har nemlig sikret meg en av verdens siste tilgjengelige Norrøna Svalbard Cotton Jacket størrelse L i rød farge. Den er lysere i fargen enn på alle bildene av den, kjennes solid og skikkelig "old scool". Focus sport i Sykkylven hvor jeg fikk min fra har tydeligvis flere i samme størrelse, DNT har i XXL, Fjeld & Fritid i Danmark har S og XL i blå, og...om det stemmer så har en sjappe på New Zealand 468stk og de har i alle størrelser, men thats's it. No more. Alternativt kunne Bergans Finse som også er utgått vært et alternativ, men den er tynnere i stoffet. Klättermusen Rimfaxe 2.0 er i Eaproof/Ventile, og hadde kanskje vært hakket bedre, men til 4x prisen. Vurderte Bergans sin Antartic Expedition i mikrofiber, kanskje den nok strengt tatt hadde pustet bedre, men er også tynnere i stoffet, og jeg har allerede Bergans Microlight som er en super jakke. Anorakker liker jeg ikke. Jeg skal ikke bære på den i sekken, til det er den for tung (1060g), jeg har skalljakker som fikser det meste av vær egentlig... Men når jeg skal ut å gå på ski på høyfjellet i de tørreste og kaldeste månedene på vinteren kan det nok være både kaldt og litt rufsete. Da er forhåpentligvis jakka i sitt ess og jeg happy!

Enig, det er trist når noe man er blitt glad i blir så utslitt at det ikke kan repareres. Jeg hadde en sånn nikkers. Den var så slitt at den ikke ble våt når det regnet. Dråpene gikk bare rett gjennom. Men ny nikkers av samme type var det selvfølgelig umulig å få tak i. Jeg fant til slutt en fra Fjellreven, men den var ikke foret og ikke så god som den gamle.

Lenge siden jeg har lastet opp noen bilder så det er vel kanskje på tide igjen Litt Rondane i januar skader vel ingen

Da jeg plutselig en dag satt med 3 gassbrennere, ble en sporenstreks gitt bort til en trengende - man trenger da absolutt ikke mer enn 2 gassbrennere, må vite! Dessuten balanserer 2 gassbrennere helt ypperlig mot de 2 bensinbrennerne, de 2 spritbrennerne og de 2 tablett-/kvistbrennerne Nå skal de sies at kulde/varme og termodynamikk har interessert meg helt siden før studiedagene mine - og det var innenfor det feltet jeg en gang skrev "diplomen" min. Så jeg kan vel hevde at det er mine faglige interesser som gjør at jeg bør ha en variert samling av brennere. Men det vil bare delvis være sant. Jeg oppfatter at det i tråden ligger en slags uuttalt forståelse av at det aller beste er å ha minst mulig turutstyr. Det er jeg uenig i. Det beste er å ha nok turutstyr og å ikke ha ubrukt turutstyr. Nok til å ivareta sikkerhet, til å gi tilstrekkelig komfort/trivsel og ikke minst til å gi gode turopplevelser og -minner (og turopplevelser er vel i seg selv et I-landsfenomen). Alle opplevelser er individuelle, og da finner jeg det enkelt å akseptere at noen individer tar andre utstyrsvalg enn meg for å oppleve det de ønsker når de legger ut på tur. Og jeg ønsker også forskjellige typer opplevelser på forskjellige turer i forskjellig terreng til forskjellige årstider, som også gjenspeiler seg i hvilket utstyr jeg velger til hver enkelt tur. Men det å ha mye og variert utstyr, er ikke det samme som å skifte ut utstyr ofte. Tvert i mot - det vil jo bli temmelig dyrt. Enten man har mye eller lite utstyr, er det å ha utstyr med god kvalitet som man vedlikeholder og bruker fornuftig, atskillig mer bærekraftig enn den som kvitter seg med fullt brukbart utstyr pga feil snitt, feil farge, feil logo, feil legering for så å fylle opp med siste nytt.

Det er en stund siden jeg har lagt ut en lang tur film men nå er tiden inne for å dele en ny film med dere her inne på Fjellforum. Tidligere i November spådde yr.no usedvanlig godt vær over en 4 dagers periode og det ble rett og slett for fristende. Dette måtte jeg utnytte meg av og satt kursen mot Justadtind. Håper dere liker filmen! Ps: Det er to grunner til at tittelen på filmen er på engelsk, først og fremst fordi jeg med tiden håper på å kunne legge på engelske undertekster slik at filmen når ut til flere. Også syntes jeg rett og slett at det høres flottere ut på engelsk😃

Estestisk er det Deejo'en som stikker av med førsteprisen - bare pass på å ikke forveksle den med en sluk Loctite vil gjøre susen, men om jeg ikke tar feil, så er ikke LST en konstruksjon hvor du kan justere slark.

Det är dags att ge lite feedback efter att ha fått lite brukstid på mina EE quiltar. Tillverkare: Enlightened Equipment www.enlightenedequipment.com Modeller: Jag har två Revelation, 50F och 0F (ca +10C och -17C) med 850 cuin dunfyllning och en Prodigy 40F (ca +4C) som är identisk med Revelation i modellen, men har syntetisk fyllning. De finns i många längder och bredder, så storleken passar alla. De har ingen huva, om det är en fördel eller ulempe är individuellt, men det är en av två viktiga orsaker att jag köpt quilt. Den andra orsaken är att den kan fästas i liggunderlaget och ligger då på plats under natten. Att de är lätta är en bonus. Vikt angiven på EE's hemsida stämmer bra med verklig vikt, 25 g tillkommer dock för remmar att fästa runt liggunderlag, samt nästan lika mycket för packpåsen. Vid köp får man med en stor förvaringspåse och en packpåse som är relativt stor. Quilten går att komprimera ned mot halva den volymen vid behov. Jag har upplevt dem som varma i förhållande till angiven temperatur, den med syntetfyll dock närmare angiven gräns. Storleken på bredden stämmer bra med beskrivning, vid gränsfall/tveksamhet, välj den bredare för att undvika glapp där kall luft kan komma in. Vem vill ha quilt? Den som snurrar runt mycket i sömnen, ofta ligger på mage eller sidan, spretar ut armbågar och knän och som upplever en huva som obehaglig bör överväga att bruka quilt. Vem vill INTE ha quilt? Känns huva som en naturlig del när du sover ute, känns det tryggt och ombonat som en kokong att ligga i en sovepose och är du flink att snu dig i eller med soveposen så vill du sannsynligvis inte skifta från säck till quilt. Plus: Lätta Varma Sköna att bevege sig i Vannavstötande dun Effektiva att bruka två på varandra för att boosta värmen. Jag har inte haft möjligheten att testa så kallt ännu, men räknar med att sova komfortabelt ned mot -25 till -30 grader med 0F och 40F quilten på varandra. Mängder av val till storlek och färg Minus: Lång leveranstid Passar ej för hytteturer, då ryggen ligger direkt på madrassen, ett lakan må brukas i så fall. Quilt passar inte alla, se ovan. Neutralt: Priset. Ikke billigt, men ikke blodigt dyrt. För en liten sparing av vikt med 900 eller 950 cuin dunfyllning växer prislappen fort!

Ingen av delene. Jeg kaster bunten med stenger på bakken og så setter de seg sammen på vei mot bakken. Så er det bare å stikke de inn i teltet. De trer seg etterhvert som man stikker inn. Bruker aldri å sette samme stengene 100% før jeg stikker de inn - men det er meg

Lurt, regner jeg med. Fikk brennesler nedpå der en gang jeg skulle tisse i mørket. Kan muligens sammenlignes. Jeg vet ikke.

Da får jeg ringe om de fortsatt ikke svarer på epost. Sendte ny epost i dag. Men liker å ha alt slikt skriftlig.

Likte sesong 1 av Monsen på Villspor. Synes det er bra at sesong 2 er lagt opp litt annerledes enn den forrige sesongen. Hadde konseptet vært helt identisk, kunne det fort blitt kjedelig. Utfordringene til Anne Rimmen synes jeg hører naturlig hjemme i programmet. De er kanskje med på å uskadeliggjøre friluftslivet for endel som vil men ikke helt tørr.

Navn: Med teppe og Tarp til Klatretjern Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-11-28 Innsendt av: TurIskogOgMark Bli med på tur til Klatretjern! Med teppe og Tarp til Klatretjern

Synes generelt det blir alt for mye fokus på Rimmen. Siste episode hadde stort potensiale, men det flåteopplegget dro ting ned i søla. Allikevel er serien noe av det beste på TV akkurat nå.

Broderen mest skeptisk, jeg mest forsiktig. Selvsagt gikk det bra på lørdagsturen. Ingen store problemer, men hva med søndagsturen? Det ble nesten frost natt til søndag. Broderen ringte, og vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Det ble besluttet – enstemmig - at turen skulle gå på høgjæren – Toppdal til Steinkjerringå og tilbake. Antakelig ville det være is og glatt rundt Li. Broderen er skeptisk til slikt. Oppover not Undheim, var det jeg som ble skeptisk. Det så ut som is på veien – et tynt lag. Noe som gjør kjøring vanskelig. På parkeringsplassen gikk det opp for oss at forholdene nok ikke var optimale på høgjæren heller. Der hvor sola ikke hadde kommet til, og den sto lavt, var steiner og sti dekket med is. Nærmest glasert. Vi burde trå forsiktig, og selv om broderen nok er den som minst liker slikt føre, var det jeg som gikk forsiktig… Selv med glatte steiner og is i stien, kom vi oss fram. Og været gjorde det hele lettere. Vi mente jo at sol, skinte fra blå himmel, etter hvert ville gjøre forholdene bedre. I tillegg til frost blåste det litt – en liten bris, men med en kuldegrad eller to, så ble det litt surt over toppene. Det kom noen i mot, og de fleste godt innpakket i jakker slik at ansiktet bare så vidt viste. Med fint vær, og lite vind, hadde jeg ventet adskillig flere på tur denne dagen. Det var folk ute, men ikke mange. Som vanlig ble det mer folksomt på returen fra Steinkjerringå mot Holmavatn. Og også denne gangen ble vi stoppet med det vanligste spørsmålet – er det langt igjen. Første gang ble det en liten variant – «er jeg på rett sti til Steinkjerringå». Hun som spurte, så ut til å ha vært på tur før, men altså ikke her. De neste som stilte det vanlige spørsmålet, var bare 5-600 meter fra start. Nå var den kvinnelige halvpart noe tyngre enn den mannlige, og ville slite med en tur fram og tilbake. Vi kunne ikke annet enn ønske de god tur videre, men lurte litt på hvor langt de egentlig ville komme. Vi kom i hvert fall greit fram og tilbake, men fort gikk det ikke. Vi tråkket forsiktig oppe på steiner, og selv om vi forsøkte å sjekke, så hendte det at steinen var isbelagt – uten at vi så det. Broderen ble en gang litt overrasket… Vi hadde ventet at sola ville få temperaturen over null. Det var den vel også, men i skyggen smeltet det lite. Nå kan det være at tempoet, som ikke helt ble det vanlige, gjorde utslaget, men denne gangen virket det som en helt grei tur. Vi kom greit ned til Steinkjerringå, og selv opp bakkene mot Synesvarden, gikk det bra. Uten at pusten kom for høyt og at syra kjentes i beina. Egentlig er avstanden vi går, 16-17 kilometer, og med et drøyt antall høydemeter, så pass at det kan sammenliknes med en «normal» 5-6 timer tur. Når vi likevel kan stå på parkeringsplassen ved slutten av turen, uten å kjenne for mye, så må vi være i bra form. En god tur til å være i slutten av november – på tross av is og glaserte forhold. Les hele artikkelen

He-he, bra tips som jeg skal ta med meg☺️. I alle fall, innholds deklarasjonen på antibac er sikkert ikke skumlere lesing enn på diverse deodoranter.

Jeg lar buhunden min stå igjen ved campen. Så er det bare å følge lyden.. Men jeg har alltid med meg ei lita reservelykt i sekken. bruker den som teltlys. Og ved behov "fyrlykt". Ellers har jeg med en sammenleggbar vannpose som rommer 10 liter. En vanntett pakkpose kan også brukes til dette. Dermed kan jeg sikre at jeg har nok vann til natta, og slipper å vandre rundt i natt og tåke. Helsport vannpose

Ja refleks er bra. Jeg pleier alltid å ha med meg noen refleksbrikker og en refleksvest i sekken. Vesten er i tilfelle noe skulle skje og hvis jeg får behov for å gjøre meg synlig for andre. Refleksbrikkene er fine å henge rundt teltet hvis det er mørkt eller dårlig sikt og du har planer om å forlate teltplassen. Hvis det er tre så kan de henges i trærne, men hvis det er på høyfjellet så kan de henges på bardunene på teltet. Med en vanlig lommelykt/hodelykt så ser du en refleks på ganske lang avstand og lenge før du ser teltet. En refleksbrikke som beveger seg er også mye bedre enn en refleks som står i ro. Det henger nok igjen litt fra den gang vi streifet rund og levde av jakt og fangst. Ting som beveger seg blir du oppmerksom på selv om det befinner seg helt i kanten av synsfeltet. I hvert fall har de fleste mannfolk denne egenskapen. Jeg har merket meg at min kone ikke er like flink til å oppdage slike ting som kommer inn fra eller beveger seg på siden av f.eks. veien når hun kjører bil, men hun er flink til å se små nærmest umerkelige ting som befinner seg rett foran på veien eller stien. Kanskje dette er egenskaper vi har med oss fra den tiden da mannen var jeger og konene sanket planter, frø og røtter. Ikke vet jeg.

Litt vanskelig å si hvilken av disse posene du linker til passer best. Du kan jo ta målet på den originale pakkposen som utgangspunkt. Jeg ville bare nevne at ved komprimering av telt skulle du selvfølgelig ikke ha plugger og stenger med i posen og at glidelåser ikke liker sterk komprimering heller..

DÆNGGG! Dusinet er fullt - 12 turer "over vidden" i 2016 er gjennomført. Værvarselet i går meldte at dagens vær skulle bli sol fra skyfri himmel, dog med en kald nordavind - og da bestemte jeg meg for å ta en tur over, tross den vonde hælen min. Regnet med å måtte ta det mye roligere enn vanlig både pga hæl og antatt isete føre, så jeg planla å ta bussen hjemmefra ikke lenge etter soloppgang og være nede til solnedgang. Og sånn ble det, både vær, føre og turtempo ble som planlagt Jukset med banen opp til Fløyen, og tuslet oppover til Rundemanen - har er nærbilde av en liten del av masten på Rundemanen, og "fjernbilde" av masten på Ulriken: Tåka skal være tett om man skal miste stien. I dette bildet er det 12 store varder: Selv om det slett ikke ser sånn ut, er det jo første søndag i advent, og da skal man jo tenne et lys. Jeg tente en Svea istedet - jeg tente den for varme ... pølser og kaffe. På denne stoppen måtte også fleecejakken (Powerhoudi) på plass mellom nettingtrøye og vindjakke, nordavinden bet godt når muskelbruken gikk ned. Rundemanen til venstre, kjøkkenbenken og middagsbord til høyre: Etter middagsstoppet ruslet jeg vider mot Ulriken, og hadde tenkt å jukse der også med å ta banen ned. Der hadde jeg forregnet meg, gitt - banen stengte 13 november for vedlikehold, og åpner ikke før 3 januar neste år. Så da var det bare å forberede seg på turen ned med å knipse noen av paragliderne som boltret seg i luften like ved: Turen ned gikk rolig og fint, tok en liten pause godt over halvveis i nedstigningen for å nyte siste rest av solen og litt frukt, før jeg gikk ned i solskyggen ved Haukeland og tok bussen hjemover derfra. Regner med at hælen vil hevne seg i morgen tidlig, men turen var så fin at det er verdt det

Jeg holdt på å le med "ihæl" Det var et trolig morsomt program vi så på lørdag; Monsen på villspor. Utrolig artig å se hvordan de gjorde han til en klovn. Jeg holdt på å le meg ihel hver gang han «gikk på snørra», som han sa. Videre var det festlig å se han streve med å lage en flåte som han måtte padle hele 10 kilometer. Og toppen på kransekaka var da han ikke klarte tidsfristen. Eller for å si det på en annen måte: Denne gangen var det Anne Rimmen og co som var på villspor, og jeg må berømme Monsen som spilte så godt med. Å kle han opp, og gi han utstyr som var hundre år gammelt var i og for seg en god ide. Og ved første øyekast kunne det høres ut som dette var riktig lenge siden, men ved å trekke i fra 100 år lander vi på 1916. I dette året var bestefaren min 29 år. Da hadde han unnagjort «underoffisersskolen» og var ansatt som skogsbestyrer. I 1916 var nok hans antrekk ikke ulikt det Monsen ble dresset opp med, men jeg kan aldri huske at han noen gang brukte mokasiner. Og iført dette fottøyet, som jeg stiftet bekjentskap med i serien om Hjortefot, fikk Monsen ødelagt store deler av turen. I utgangspunktet var det også morsomt med flåtestuntet, hadde det ikke vært for at en tur med et tidspress ble «Et 10 km langt vann minutt for minutt» Det var også til å le seg ihel av programlederne der de på laaang avstand hviskende gottet seg over Monsen i han nærmest endeløse kamp over vannet. Noe positivt? Ja, Monsen!

Lördag: Bom-tur till Hemsedal. +8 grader varmt på natten när jag kommer fram. På lördag morgon är det överskyar i Tuv. Kollar webkameran vid Gravset: Klarblått! Så jag åker dit (ca 10 km mellan). Sol och fint på turen, men snön är stenhård, så det blir en fottur istället för skidor. Bilden visar berget skogshorn. Givetvis ingen kamera med, så fick ta med telefonen... Bättre än inget. Jag fick rapport om att det var is/knalhårt i skidanläggningen, och det skulle vara lika mycket vind på söndagen som lördagen, så jag for hem! Söndagen bjöd på cykeltur i vestmarka. Komplett med bålfyring och tur upp till radarn på Bergåsen. Massa vind däruppe. Helt annat än vid store sandungen där jag drack kaffe. Motljus De Luxe. Campingkök i alla ära, men bål är bäst!

Mye kan repareres, det minste/billigste jeg har reparert er en fyrstikkeske. De går ofte opp i liminga og overhaler du den holder den mye bedre på tur. 😂 Blir av en eller annen grunn ofte kaldt Blekkulf.......

I Sverige diskuterer man et forslag om å senke beskatning på reparasjoner av sykkel, klær, sko osv. Dette for å få folk over til en mer miljøvennlig bruk isteden for kast og kjøpe nytt. Det er mange som gjerne kunne tenke seg og reparere men har verken kunnskap eller verktøy. På lang sikt håper man også på en bedre situasjon på arbeidsmarkedet med dette tiltaket. Veldig interessant og ett skritt i riktig retning synes jeg.

Fortsatt greit turvær til å være i november. Forrige søndag ble tilbrakt på sofaen. I dårlig humør, og med smerter i foten – indre leddet i stortåa. Jeg hadde mistanke om hva galskap det kunne være – urinsyregikt. Broderen har vært plaget med dette en stund, og symptomene likned til forveksling. Det er ikke kjekt med smerter, og spesielt når de kobles med dårlig humør. Som skyldes tanken på ikke å få gått tur. Onsdag – som nå er blitt turdag – ble en rolig dag. Legen ga tabbeletter som raskt ordnet opp med smertene. Fredag kjents alt bra ut, og da var jeg klar for tur på lørdagen – kjempegreit. Det ville uansett ikke være snakk noen lang tur. Her ble det å ta det forsiktig, smertene ved sykdommen er egentlig ikke å spøke med. Nok en tur rund Li, ville være perfekt. Denne lørdagen var det ikke snakk om frost, mer normalt vintervær, med 8-9 grader vind, regn, men også sol og blå himmel. Bedre vær enn det er ikke vanlig i november. Problemet var fuktigheten. Det hadde regnet om natten og det meste var fortsatt bløtt. Mine nye sko – walk king – var ikke fornøyd med våt stein og svaberg. Det var skikkelig glatt. Og glatte forhold gir lav fart. Lav fart var det ikke snakk om for karen som for forbi over svabergene langs sjøen. Han sprang…. Jeg hadde ikke mulighet for å holde følge. Heldigvis kom jenta i mot. Også hun springende. Det går fort med de som løper. Når kan jeg selvsagt skylde på sekken… Et lite ord om sykdom. Det kjentes godt i føttene da jeg snørte støvlene. Det var ikke behagelig de første på kilometrene. Jeg lurte på å snu, men som vanlig – etter en stund glemte jeg hele greia, og det ble «tur» som vanlig. Ved Einerneset kom den vanlig turfølesen. Jeg begynte igjen å tenke på «været», «bakkene», «pust» og om kreftene ville holde oppover bakkene. Om jeg i det hele tatt tenkte på noe utenom hvor jeg skulle sette beina. Helt som vanlig…. Noen ord om været. Forholdsvis mange ord… Det regnet da jeg startet. Men bare i den første bakken, kom jakken av, og jeg fortsatte i skjortearmene. Som i forrige uke, kunne jeg se at det regnet bort over byen Og vinden kom fra vest. Når kom regnet denne lørdagen? Ikke før på veien hjem. Jeg gikk og kikket vestover. Det var skyer. Det regnet, men ikke over meg. På toppen blåste det. Ikke et menneske. En ensom tur - som vanlig på lørdagene. Nesten som forrige uke, men da kjente jeg godt smertene i beina. Jeg var godt fornøyd med turen så langt. Tørre svaberg på toppen gjorde også sitt til at det gikk greit. Litt nede i bakken traff jeg far og datter. Hun var antakelig 12 år, og så ut som om hun ikke riktig likte seg. Med mindre unger synes jeg det er greit å fortelle hvor flinke de er. Så «gamle» jenter tror jeg ikke blir «lurt» av slike ting. De gjennomskuer ros lett. Det ble derfor bare til at jeg snakket om at de snart var på toppen. Resten av turen gikk greit, det vil si at jeg hadde et «kontrollert» fall i bakken under demningen. Gled og havnet på rompa – heldigvis ingen tilskuere. Les hele artikkelen

Black friday gjør det lett å prute på finn. Fikk kjøpt Hilleberg Akto brukt tre ganger med footprint til 3100 kr inkl porto. Ingen slår finn på pris. Komplett fritid hadde det på tilbud til 4140. Laveste pris ellers er ca 5600 kr pluss footprint til 600 kr. Så da er vi nede i halv pris. Teltet er flott, spørs om ikke "baldakin"-løsningen til @Tom42 blir å teste ut.

Vinter på Romerike

Se https://www.facebook.com/groups/1511280219193804/ for info om hengekøyer i Norge. Det passer nok ikke for alle, men jeg går aldri ned til bakken igjen hvis jeg ikke må (over tregrensa). Bli gjerne med på Frozen Butt Hang 2017 i Finnemarka i februar Her er en video fra siste tur, nå i november:

Vel, det økologiske fotavtrykket ditt ville nok vært noe mindre dersom du lot noe av det som siver inn på konto hver måned forbli i banken. Riktignok krymper penga litt ved å forbli der, men det tror jeg du lever greit med. Mange av oss klager over at vintrene blir semrere og semrere, men fortsetter likevel med langreist friluftsliv og hamstring av MÅ HA utstyr.Vi satser alle på at det er Noèn André som skal senke forbruket. "Vi er jo så få i landet vårt, vi kan ikke redde verden" er et argument som blir brukt. Javel, men vi har et forbruk tilsvarende 50 millioner indere, minst! God vinter! EirikW

Jeg blir liksom aldri lei av telt og nordlys jeg, altså. Det er bare å beklage. Det snek seg med et stjerneskudd også. Det er umulig å gå i teltet for å legge seg på sånne kvelder. Jeg har imidlertid funnet et godt alternativ/kompromis og det er å bruk sekken som liggeunderlag (stapper noe ekstratøy høyt oppe i sekken og legger den ned) og sitte/ligge halvt oppreist ut mot døra i forteltet godt støttet av sekkens naturlige ryggstøtte med døra åpen. Da kan jeg duppe av litt også.....

Når det gjelder teltet så pleier jeg som regel å ha med meg en refleks av myk type som jeg fester med en liten krok til teltet. Dette gjør at du kan se teltet fra lang avstand, refleksen reflekterer lyset utrolig bra selv om det kun er svært lite lys som faktisk går i retning av teltet. Dette er selvfølgelig mer effektivt i åpent terreng men jeg har hatt god bruk for dette i flere tilfeller i lavlandet også. Begynte med dette etter en episode i Femundsmarka for noen år tilbake hvor jeg nesten ikke fant tilbake til teltet etter å ha hentet vann i skumringstiden.

Problemet forsvinner når snøen kommer På barmark kan det være utfordrende og en teltlampe kan være til stor hjelp. Da lyser teltet godt opp. Om du har GPS lagrer du bare teltet som en POI og problemet er løst.

Overforbruk er ikke bare et I-landsproblem, det er globalt. Vi legger gjerne igjen regninga i den tredje verden. Jeg synes det er fint å bli minnet på dette en gang i ny og ne. Man kan jo kjøpe en klimakvote for den dingsen fra Aliexpress, så letter det i alle fall noe på fotavtrykket..

Suppefestival i Auliskogen ☺️ Når man har bursdag på den aller mørkeste tiden i året, må man gjøre det meste ut av det. Ikke kan man vel dra med seg slekt og venner mil etter mil heller, hvis man har et håp om å være på talefot med disse menneskene etter feiringen. Men med en skål full av varm suppe, ved siden av et sprakende bål, kan selv asfalttravere se sjarmen ved trær og mose. Jeg får være sammen med de jeg liker aller mest her i verden, der hvor jeg liker aller best å være. Og noen må ha vært veldig snill pike det siste året, jeg fikk akkurat det været jeg ikke engang hadde turt å håpe på...

Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)

Hadde mine første overnattinger i Draumr køya nå i helgen. Konklusjonen ble at jeg med sikkerhet si at jeg har aldri sovet så godt ute noen sinne som i køya. Har aldri sovet i køye før så dette var jomfru turen. Hoppa i køya ved 11 tia på kvelden og våknet godt uthvilt kl 09 dagen etter. Tok tarpen ganske langt ned så jeg var sikker på å ikke få regn og vind på meg, men det ble hverken regn eller vind den natta. Så anbefaler på det sterkeste denne køya til dere som er på utkikk etter ny køye. Den er selvsagt ikke av de letteste, men jeg har aldri hvert en gram jeger. For meg kommer denne til å erstatte teltet i all fremtid så lenge jeg er i skogsnære områder. Ikke så lett med køye på høyfjellet, så der må nok teltene mine være meg fortsatt

Med Anne Rimmen ventende skulle enhver som er utstyrt med testron funnet rimelig greit fram !