Vinnerliste

Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene

I går funnet jeg et foss det ligger ved siden av Kongsberg- Heistadmoen i militær sted; men ute av dette terreng. Vannet heter Jøgerfossen og har historiske bakgrunn. Egentlig er det et fint utfartssted men det finne ingen vei at man kan brukes som er offentlig. Fra DNT funnet jeg første informasjoner. Engang til veien er i nærheten av et stor gran (bakside av andre huset, når du kommer fra aktivitetsparken.) Man kan gå videre til et små stein-beton- hus nesten til vann og da er et dør man kan åpen. Bakom begynner et bratt stoll nedover til fossen-fot. Stoll var et bunker (i 1943), når man gå til venstre halvvei og da er også to romer. Når du gå videre et annen side et utgang med fint utsikt seg te. Mer informasjoner også på Youtube.

No er vel ikkje einaste argument for jakta maks uttak av kjøtt? Det handlar vel om å få ein turnover i populasjonane som legg til rette for ein sunn og frisk stamme, jf det lompa syner til, med stagnasjon i utviklinga. Når me har fragmentert leveområda så til dei grader, er det i alle fall viktig at me beheld og legg til rette for gode korridorar mellom leveområder. Dårleg mobilitet desse imellom har negative konsekvensar for individ i polulasjon/bestand, jf. grunnleggande økologisk tankegang.

Velkommen til Fjellforum! Selvsagt greit å dekke til hodet i -20C men om det er såpass stor varmetap som 75% tviler jeg på. Isåfall skal jeg iallfall droppe å legge penger i jakker og bukser fremover og sette alt på hodet. Pels er digg men vær så snill å husk på dyrevelferd når du bestiller luer via nettet. Det meste som kommer fra Kina i det segmentet der kan man ikke bruke med god samvittighet. Furhat er vel en av de sidene som har Kinaprodukter. Lykke til:)

Her blir kanskje litt mye om hverandre... Her snakkes om isøks og stegjern (og tau) til ski/toppturer, altså til bruk på bratt snø. Og så snakkes der om brevandring (med eller uten ski). Det er jo to ganske ulike situasjoner. (og til sist snakkes der om skredkurs, som igjen er en helt annen tematikk) For bratte toppturer på ski, er øksen første prioritet i mine øyne, han gir støtte og sikkerhet mot utglidninger, samt mulighet for å forsøke å bremse en utglidning om en skal være uheldig (men det krever ganske mye trening å få det til). Stegjern kan være praktiske på morgen-skaren, når en ikke lengre kan sparke trinn. Typisk på våren når en må time nedkjøring med passe sol for myk snø, uten den bli for myk og ustabil. Midtvinter er det vel ofte slikt, at om stegjern trengs, da snur man heller å finner god snø... Å bruke tau på toppturer kan være praktisk, men da snakker vi ganske avanserte situasjoner. Tau i seg selv øker ikke sikkerheten, men kan øke risikoen betydelig. Med tau følger også sele, sikringsmidler og alt mulig annet, og da bør man nok ha en del erfaring med tau-bruk fra andre situasjoner. Når en har den erfaring som er nødvendig, har en og erfart når tauet øker sikkerheten, hvilke lengde på tauet som er hensiktsmessig, og hva en ellers trenger. Men også bruk av isøks og stegjern krever erfaring, dels til selve bruken men især til å gjøre vurderinger av terrenget og veivalgene. Når en velger å nytte øks, stegjern (og tau) er man jo per definisjon i terreng med risiko for fall/utglidning som er til fare for liv og helse. Den risiko må en forholde seg, å finne hensiktsmessig metode og mønster for ferdsel. Om en ikke har resurspersoner i sitt nettverk som kan gi en solid opplæring, finnes der kurs fra kompetente kurs aktører innen alpin skiferdsel/Alpint toppturkurs, mange av dei kombinerer skredlære og ferdsel i alpint terreng med øks, stegjern. Jeg jobber selv for et av disse firma, så skal ikke lenke til reklame. I for hold til det du spør om: en eller to? lengde? konkret anbefaling? En øks til skiturer. Jeg bruker en øks på ca. 50cm for skiturer. Bruker denne idag: https://www.petzl.com/LU/en/Sport/Ice-axes/GLACIER-LITERIDE#.WBhlcvnhDIU Og lette stegjern til skiturer. https://www.petzl.com/LU/en/Sport/Crampons/IRVIS-HYBRID#.WBhmivnhDIU Vil en lære seg å gå på bre er det dog et helt annet seinarie, med et hav av ulike metoder alt etter situasjonen, erfaring osv. Her må du lære deg breens dynamikk, og mye mer. Igjen enten gå brekurs på sommeren eller et brekurs for skibestigere, om ikke du har resurspersoner du kan gå i lære hos.

Enig i mye av det, men det blir som @zimwalker akkurat det samme med tips om at det er 25% rabatt for mottakere av XXLs nyhetsbrev. Man MÅ melde deg på nyhetsbrevet og vise en strekkode i kassa for å få rabatt, ergo er annonsering her inne å anse som reklame til potensielt nye nye kunder. Ellers helt enig i at jeg ville oppfattet "uadressert" reklame som spam, men følger man en tråd om gode tilbud, tror jeg man må regne med at man blir mottaker av den typen informasjon og derfor stå for sortering og vurdering av infoen selv.

Jeg har kjøpt en hel masse, under dekke av "mulige julegaver". Som regel kjøper jeg to-tre-fire av samme ting alt etter hvor mange det kan passe til – og ender opp med én av dem selv… (Sist jeg kjøpte kniv endte jeg opp med to!) Så her er kjøpt divers kopper og flasker, smart posegreie for å ha vinflaske på (slippe å bære glassflaska, sjennialt! Men drikker jeg særlig vin på tur? Niks...), Exped tørkeloft til Hillebergteltet jeg skal kjøpe til neste år, og en masse padlestæsj. Fin denne adventstiden, der man kan handle hva som helst under dekke av julegave, for så å beholde det selv fordi det ikke passet helt likevel, når man tenkte seg mer om…

Jeg flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Leknes i Vestvågøy, i slutten av august. Høstværet her i nord har vært utrolig flott. Jeg har allerede rukket å bli ganske godt kjent på øya, og det har blitt flere fjellturer i utrolig vakre omgivelser. Men denne turen skulle vise seg å bli en helt spesiell opplevelse. "Den 9.oktober gikk turen opp til vakre Himmeltind på 931 m.o.h. Fjellet er det høyeste i Vestvågøy. Jeg fikk oppleve toppen helt for meg selv i vakker solnedgang."

Virker med tørt nok knusk, men som @ArveS er inne på, dette blir for å tenne bål dagen etter at krisa har vært innom.

Tviler på at det lille "forstørrelsesglasset" i plast og med lite forstørrelse, vil fungere. Men, det er jo bare å prøve. Brukte litt forskjelling i barne- og undomsårene, for å lage brennmerker, skrift, samt å tenne på papir, grass, o.l. Enkelte flaskebunner fungerte greit. Men kjøpte ogå et eget forstørrelses glass (lite og hendig, med lærfutereal), som det ble eksperimentert mye med. Med det, var det kurrant å tenne på papir, gress, også never.

http://www.knifecenter.com/item/SOG7FSA/sog-fsa7-flash-i-folding-knife-assisted-satin-plain-blade-black-grn-handles Såpass kort kniv med smalt blad er ikke enkelt og da ser Deejoen bra ut, men SOG har et alternativ. Har ikke brukt denne selv, men vet SOG behandler AUS 8 godt. Muligens i overkant avansert for slukboksen

Hvis du snur kniven 90 grader og legger den på flasken, kan du felle den ned i boksen slik at den ligger over slukene.

Kjenner ikke de knivene som du viser til @a_aa. Selv har jeg flere lommekniver, ingen spesielt dyre og har prinmært fokus på bruksegenskaper, fremfor det estetiske. (Men sier gjerne ja takk begge deler). Cold Steel: Finn Wolf www.coldsteel.com/finn-wolf.html Har to av denne. OKC, Ontario Knife Company: Rat I og Rat II: ontarioknife.com/shop/folding-blades/ratr-folder-series.html Victorinox: Farmer: www.victorinox.com/ch/en/Products/Swiss-Army-Knives/Medium-Pocket-Knives/Farmer-Alox/p/0.8241.26 Eka: Swede 10 og Swede 88: www.eka-knivar.se/en-us/Produkter.aspx?cid=326 Swede 10 har jeg tre av, hvorav en ubrukt som potensiell julegave. Opinel: nr 8 og nr12: www.opinel.com/en/pocket-knives-and-tools På youtube finner du videoer i bøtter om spann om folks samlinger av foldekniver, enten de har to eller tusen. Søk der på merke og navn og du finner mye...rart, men også noe bra

Tja, Spyderco Dragonfly måler 8,5 cm i lengden, omtrent 3,5 cm i bredden - noe som jo er ti ganger for stort for slukboksen - ut over det er stålet bortimot rustfritt, holder eggen greit og er lett å skjerpe. Ikke noe du sitter å spikker pinner med, men hendig til mindre oppgaver. Av innkommende forslag ville jeg gått for Gerber LST. Har hatt en Baledo i hånda en gang og tanken som dukket opp var "stupid light" - grei nok for de aller letteste oppgavene, men for noe som skal skrangle rundt i en slukboks kanskje litt for pen.

Jeg har i årevis slitt med å finne sko som passer mine føtter, tverrplattfot med tilhørende utstikkene kuler og derav behov for en bred tåboks. Jeg har havnet på Alfa Tinde/ Bitihorn som de bredeste på markedet, men disse har gått ut av produksjon. På mange amerikanske nettbutikker så kan en spesifisere om en ønsker en "Wide" eller normal bredde. Jeg har forhørt meg på XXL og Gmax, men dette var helt ukjent for betjeningen der, og det er heller ikke noen referanser til dette på deres nettsider. Jeg tok derfor sjansen å bestilte et par Lowe fjellsko fra USA i Wide utgave. Nå kan det være at Lowe vanligvis er ganske smal, og at Wide da må ses ut ifra det, for skoen var alt for trang og helt ubrukbar for min fot. I min søken etter Wide utgaver så kom jeg over denne Adidas joggesko fra Torshov sport, som jeg også bestilte. Den satt som et skudd, her var Wide begrepet reelt. Men i min videre søken for en fjellstøver så havnet jeg hos Vandreskoen.no. De har faktisk noen modeller i både vanlig og Wide utgave, bla Meindl. Jeg bestille et par Meindl Island i Wide utgave, men de var heller ikke optimale. Men folkene på Vandreskoen hadde øyensynlig lang erfaring med folk med bred for, og de fortalte at de hadde mange kunder som sverget til merket Keen. Og de anbefalte meg sterkt å prøve Keen Duran, disse har en veldig bred tåboks, selv om de da ikke er merket som Wide. Jeg brukte disse skoen i sommer i England på Coast to Coast ruten (300km), og det blir sikkert flere Keen sko på meg i fremtiden. Neste gang jeg passerer Lillehammer så skal jeg innom butikken til Vandreskoen, og se om jeg kan finne meg en passende modell også for høyere og stivere fjellsko. Jeg trodde jeg hadde funnet løsningen når jeg kom over Wide / 2E begrepet, men det virker som hver produsent har sin egen definisjon,så da må en ut på leting igjen. (men jeg har et par Alfa fra restsalget liggende, så jeg er hjelpt en stund til..)

LST er 2 mm lengre en Deejo 27 gr når begge er sammenslått. Burde gå ned i de fleste slukbokser.

Falske sider dukker jo opp som haggel. Er ikke spesielt tidkrevende å lage en slik side. Men de kan ganske lett gjenkjennes på dårlig norsk, lite gjennomført brukergrensesnitt og dårlig design.

Det er ikke så vanskelig. Enkelte av bestandene har blitt for store, som for eksempel på Hardangervidda, og da ønsker man en større avskyting. Problemet der er at dyrene de senere årene har stått øst på vidda i jakta, slik at bare noen få av kortinnehaverne har hatt mulighet til å jakte på dyrene. Det har blitt noe enklere å gå over i andre terreng utover i jakta, når de på østsiden har fått sine dyr, men det er klart at folk som har kort i Eidfjord har en drøy kjøretur rundt for å få jakte.. For 30 år siden sto dyrene lenger vest i jakktiden. Dette går i sykler ettersom visse områder blir beitet ned og andre har fått tid til å regenerere. Kvotene blir satt hver vår, etter at tellingene på vinteren er unnagjort.

Nå gjelder dette ikke de to aktuelle brennerne, men bruker du en brenner som NOVA uten regulering i selve pumpen, kan det i kalde forhold finnes en grunn til å snu flasken til OFF hver gang, la brenneren tømme seg for brensel, og så stenge av med spindelen etter at selve brenneren har kjølt seg ned. Stenger du brenneren med spindelen mens brennerhodet fortsatt er i gang og dermed varm, kan selve spindelen kile seg fast når metallet i brennerhodet kjøles ned. Neste gang du skal fyre opp kan spindelen sitte bom fast. Har hendt meg noen ganger. Har selvsagt fått den løs igjen med bruk av makt, men er redd for at spindelen kan bli ødelagt hvis man må ta hardt i. Hvis noen har lure tips til hvordan dette kan unngås med brennere uten regulering i pumpen, setter jeg pris på det!

Skal du ha en lett og god kniv er Gerber LST meget bra. Har hatt min i 6-7 år, også kjent som "titankniven" godkjent av kona. Hvert med på mange turer. Dette er min hovedkniv. Skarp, solid og lett. Finnes i to utgaver 6,7 cm blad og 34 gram, samt 5.1 cm og 17 gram. http://www.topsecret.no/products/gerber-lst Specs Gerber Blade style: Drop point Blade material: 420HC stainless steel Blade type: Fine Handle material: Glass-filled nylon Locking mechanism: Lock-back Made in Portland, Oregon LST Knife (46009) Overall length: 6.1 in (15.5 cm) Blade length: 2.6 in (6.7 cm) Closed length: 3.6 in (9.2 cm) Weight: 1.2 oz (34 g) Ultralight LST Knife (46050) Overall length: 4.6 in (11.7 cm) Blade length: 2 in (5.1 cm) Closed length: 2.7 in (6.9 cm) Weight: 0.6 oz (17 g) Lifetime warranty

Personlig har jeg bare 60m tau som brukes fra alt fra klatring til bre, og synes den ekstra vekten av dette er helt levelig. Jeg synes i de fleste tilfeller det er mer hensiktsmessig med ett langt enn 2 "halve" tau da man, som Omnilite sier, ikke kan bestemme hvem som faller i gryta uansett om man er 2 eller 5 personer i taulaget. Det være sagt, det er et hav av teorier og praksiser når det gjelder brevandring (og alt annet som involverer tau/klatring for øvrig), der den mest utbredte synes å være "binde seg inn og håpe på det beste". DNT lærte vel bort obligatorisk brystsele frem til i fjor (?), nå er det standard praksis med kun sittesele. Så det finnes få fasitsvar og mye ulik praksis, dog er noen likere enn andre. Jeg er ikke så nøye på hva som praktiseres av dem jeg måtte befinne meg på tur med, så lenge man er enig om rutine og hva man praktiserer før man går. Men i et tomannstaulag skal man være riiiimelig sikker på at den andre er mer enn opplest på sine knuter og taljer, og ikke minst er rutinert nok til å kunne improvisere med det som finnes. Man skal ikke henge veldig lenge i sele før blodsirkulasjonen begynner å få store utfordringer, og da er plutselig den Seakingen veldig langt unna. Passerte selv 35-30m dype bresprekker på Uronosbreen for ikke mange helgene siden, kun dekket av 30-40 cm snø. Vi observerte både tomannstaulag med 3m mellom hverandre og folk som gikk alene på breen i løpet av dagen. Fritt land. Red Bull begynte jo nylige en serie der første episode er fra breredning, man får jo et inntrykk av hvor lang tid 3 topptrente profesjonelle med elektroverktøy og heisestativer bruker på å få noen opp fra en dyp sprekk, så kan man jo tenkte seg å skulle hale opp en som har fått øksen i fleisen og stegjernet i låret opp så raskt man klarer med noe hyssing og en karabiner eller to. Mener ikke å drive skremselspropaganda, men møter så mange i fjellet som har alt av skred- og breutstyr på plass, men som aldri har så mye som testet det på parkeringsplassen. Skuffa å få ilddåpen når det faktisk er alvor. Dra på kurs, det er moro og lærerikt,! Så møter du sikkert noen nye turkamerater som har samme mål og interesser i slengen!

Jeg ser at jeg skylder dere som bidro til løsning en endelig oppdatering etter at saken ble avsluttet med Arcteryx. Jeg kontaktet Arcteryx direkte i mars/april og de ba meg sende inn buksa. Dette nektet jeg selvfølgelig ettersom vi var i høysesongen for toppturer og da hadde jeg bruk for favorittbuksa mi. De ga meg da tilbud på annen bukse mot at jeg betalte mellomlegget. Dette aksepterte jeg og mottok etter noen dager en Alpha AR bukse. Dvs. merkelappen sa at det var en Alpha AR men buksa var en Lithic Comp!! Arcteryx hadde latt meg beholde den opprinnelige buksa som jeg hadde brukt noen hundrelapper og tid på å teipe til brukbar funksjonalitet. I tillegg var våren kommet og regnet med den så jeg ba i stedet om pris på mellomlegg til en Alpha AR jakke som uansett var på ønskelista mi. Jeg aksepterte å betale mellomlegget Arcteryx ba om men de syntes nok at jeg hadde hatt uvanlig mye bryderi så de ga meg jakka uten ytterligere mellomlegg. Kostnaden ble da det jeg allerede hadde betalt i mellomlegg for AR buksa samt noen fraktomkostninger. Alpha AR jakka brukte jeg sist på fjelltur i går i regn og snøvær og er strålende fornøyd med den. Den opprinnelige Alpha Comp buksa har jeg akkurat gjort noen ytterligere reparasjoner på og vil nok fungere tilfredsstillende også kommende sesong. Tross en del eposter og styr ble det en happy end.

Fasiten er: Innlegget der @djing0 tipset om røverkjøp/tilbud står uendret i røverkjøpstråden. Innlegget der tipset ble karakterisert som spam og anmodet fjernet, ble selv slettet (muligens ikke kun pga innholdet, da formen på det innlegget fort kunne oppfattes som noe brysk). Min tolkning: Det å poste et velment tips om røverkjøp/tilbud er normalt ikke i strid med forumreglene, og selv om noen måtte mene at tipset er beheftet med ulemper vil neppe innlegget bli slettet. Ellers har jo førsteposten i røverkjøpstråden også noen uttrykte intensjoner og "regler" for tråden.

Thermarest skumliggeunderlag Buck foldekniv Kjekt å ha. Tror det liggeunderlaget vil fungere bra i hengekøye.

Ser ikke helt hvordan man skal begynne å skille på annonser som kobler opp mot andre produkter/tjenester/medlemskap. Da må man vel nesten utelukke alle av typen "Alle som har kundeforhold i "X" eller medlemskap i "Y" (inkl Fjellforum) får 20% på "ABC". Å si at DNB her får gratis markedsføring, at de selv informerer sine kunder om sine tilbud blir litt tynt. For hvem har tid til å følge med på alt som ens bankforbindelse, forsikringselskap og diverse organisasjoner man er med i til enhver tid har av avtaler som gir gunstige priser på hint og annet? Dessuten skal man trekke skiller etter en eller annen etisk målestokk vil nok jeg insistere på at man også utelukke aktører som bedriver uredelig markedføring sett i lys av Forbrukerrådets anbefalinger om annonsering av salgsvarer....og da er det jo flere som ryker ut. Vil kanskje også da insistere på at man slutter å poste tilbud som er nokså lokale geografisk sett. Blir mye man må "forby" til slutt da. Nei, la heller de gode tilbudene strømme på så får alle og enhver vurdere om man skal melde seg inn i en organisasjon eller om man vil anskaffe et kredittkort for å kunne dra fordel av et tilbud.

Levegg på vinteren er egentlig en "vitenskap" i seg selv. Det gjelder også å forutse hvor snøen havner når det føyker, slik at levegen ikke bare er noe man bruker for å ta av for vinden. Det er lett å kun tenke på at stengene skal holde oppe teltet om det snør, kuppeltelt er bedre i så måte. Når stengene krysser så handler det også om hvordan de motstår annen belastning fordi de mekanisk er "koblet" sammen i krysningspunktene. Det er viktig å sette opp teltet riktig i forhold til vinden, men denne kan selvsagt snu. Hvis du har prøvd å observere telt i vind, så vil du se at stengene bøyer seg (flexer). Hvor mye avhenger av tykkelsen. Doble stenger vil gjøre stengene stivere og dermed vil ikke de bøye seg så lett. Men bardunene har også til oppgave å ta oppkrefter fra vinden. Er de festet i stangkanalene så er også bardunretningen og strammingen viktig for å unngå at stengene bøyer seg. Det er også avgjørende for hvor bra bardunen fungerer om den har ett eller flere festepunkter i stangkanalen, og om du kan justere strammingen mot hvert festepunkt, selv om du ender opp med ett "pluggpunkt" i enden på bardunen. Doble stenger vil være mer tilgivende mot dårlig/ barduner som løsner. Jeg har ikke Fjellheimen, men både tunnel og kuppel i den tøffeste serien fra Hilleberg. På tunellteltet er det 2 festepunkter på stangkanalene, disse strammer jeg sånn at teltet akkurat ikke deformerer seg, og passer på at bardunen går skrått mot vinden. Da blir det veldig mye stivere. Kuppelteltet har et bånd innerst som kveiles rundt stangkrysningene som da både kobler stengene bedre mekanisk sammen, og er starten på bardunen som har til oppgave å "holde igjen". Jeg har enda ikke opplevd forhold der jeg har tenkt at nå skulle jeg hatt doble stenger. Jeg har tidligere tenkt jeg skulle anskaffe det, men da et nummer tynnere stenger i stedet for samme som originale. Grunnen til det var at det var da en måte å spare vekt på når jeg dro på "godværscamping" ved å ta med tynnere/lettere stenger. Etter hvert som jeg har fått erfaring med teltene har jeg slått doble stenger fra meg. Jeg har teltet i vær der noen telt reiste avgårde, på andre vrei og bøyde stengene seg som våt spaghetti, og det var utrolig at de ikke brakk. Samme vind plaget ikke teltet mitt nevneverdig. Et annet telt som "ler" av vind er TNF VE25. Har du doble stenger er du selvsagt på den sikre siden og har større sikkerhetsmargin. Kjenner du teltet ditt vet du også litt om hvordan det oppfører seg i dårlig vær, du vet kanskje ikke hvor grensa går, men du vet kanskje når du begynner å føle deg ukomfortabel. Har du mulighet til å la være dra på tur om værmeldingen er dårlig, trenger du kanskje ikke sikkerhetsmarginen, men når du først er ute er været en av de tingene du ikke får gjort noe med.

Siden det har vært fint vær i helgen ble det en liten tur til Forfoten. Ikke mange kilometerene å gå fra Durud, men hundene syntes vi burde forsøke å ta igjen noen som hadde gått foran oss så holdt litt vel godt tempo både til og fra Fikk også min første ørret, litt mer moro enn abbor.

Kjøkkenutstyr i turstørrelse. Perfekt å pakke i sekken. 29 kr for hele settet i barneavdelingen hos Ikea.

For det fyrste: http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/reinjakt så kan du fortsette krosstoget med rett talgrunnlag og ikkje fantasital. Eg vel å tolke debattforma di som frustrasjon over at "alle" er imot deg og ikkje rein trolling. Det burde være unødvendig å belære voksen folk om forplantningssyklusen, men saken er den at om vi skulle delt ut kondomar (for ikkje prate om å fulgt opp at Rudolf faktisk benytta seg av dei) til villrein ville det gjett stagnasjon og utdøying i stamma. Forstyrrar du reinsdyra i kalvingsperioda forstyrrar du ALLE simler som skal kalve i flokken. Alle kalvane vert derimot ikkje "henretta" til hauste, men utifrå tellingar vert det berekna kor mange dyr som bør tas ut for å halde flokken sunn og frisk. Og det vert berekna ned til antal bukk, simler og kalvar (mange stader meir detaljert og) som det vert gjeve fellingsløyve på. Inntil vidare er dermed jakt den beste måten å forvalte stamma på. Som tildegare poengtert tek heller ikkje jakt noko areal frå villreinstamma i motsetnad til dei fleste andre menneskelege aktivitetar. Eksempelvis er området rundt Spranget og inn til Rondvassbu no skydd av villrein på grunn av trafikken der. Fotturistar har tidlegare vært hovudvekta, men no som det er sykkelleige på Spranget syklar folk inn til Rondvassbu og går vidare frå der. Det som før var ei dagsetappe for mange er no ei kjapp transportetappe og dei har eit bruhovud vidare inn i Rondane. Kva trur du resultatet av dette er? Forstår ikkje kvifor eg gidd dette for det ser ikkje ut til at nokon av mine og Lompas argument går inn, men kanskje får andre noko større forståing for situasjonen? Enkelte år hendar dette, men dei dyra vert sendt ut att på beite og slakta seinare når bequerelnivået er normalt. Ein kjedeleg konsekvens av menneskeleg forureining, Tsjernobyl. Villrein vert nok ikkje testa for bequerel, men da er det opp til jegeren sjølv om det skal konsumerast eller ikkje. Enkelte år med desse tilstandane til tross vil eg tru Lompa er på forholdsvis trygg grunn med påstanden sin. Eventuelt reinskjøtt med bequerel vil heller aldri dukke opp i frysedisken på supermarknaden din.

Jeg er ikke glad i disse kredittkortselskapene, og jeg har flere ganger enn jeg har telling på lenger tatt kontakt når diverse har kontaktet meg direkte med reklame for kredittkort og bedt dem fyke og reise, og slutte med aggressiv markedsføring for å lure folk inn på kredittgaleien for å tjene penger på dem. Jeg har ingenting til overs for det der, tvert imot. Likevel synes jeg dette her blir litt vel hysterisk, å ikke skulle kunne tipse om et godt tilbud fordi man ser skummel intensjon bak. Det er stort sett voksne folk her, vi klarer fint å la være, og som noen påpeker, klarer å utnytte tilbudet uten å være/bli kunde. Og fint for dem som kan dra nytte av det, om ikke jeg kan det selv så unner jeg andre det likevel.

Jeg har lenket til rapporten Villrein og samfunn lenger opp. Der er disse sammenhengene veldig godt redegjort for. Om du vil gjøre noen litt mer balanserte refleksjoner omkring vern og begrensning av aktiviteter, så er det et særdeles bra sted å begynne. Rapporten ble laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning nettopp for å belyse spørsmål knyttet til sammenhengen mellom denne arten og den økende bruken av fjellområdene. Veldig kort: De sør-norske fjellene er i dag det eneste stedet den europeiske villreinen fremdeles lever (bortsett fra noen ganske få skogsrein i Finland). Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for denne arten. Reinen er arealkrevende, og trenger å bevege seg mellom ulike områder for å finne føde på sommer og vinter. Vi har nektet den det gjennom å bygge hytter, veier, vannmagasiner osv i og mellom dens sesongbeiter. Vi gjennomkontrollerer hele naturen og det å kutte jakta for å la reinstammene regulere seg selv virker ikke, siden vi har lagt hindre i veien. Nå står dyrene på 23 adskilte områder, hvor de før kunne bevege seg fritt. Om vi kuttet jakten ville vi fått skrantne og syke dyr, og til slutt massedød som resultat etter utpining av vinterbeitene. Det at vi kan høste av denne ressursen bidrar faktisk til at stammene holder seg sunne og friske. (I tillegg kan vi spise verdens sunneste kjøtt, i stedet for dyr fra båsen.)

@Johan2000 Vet ikke om du vet det men her i Norge jakter vi ikke villrein med hagle, og i tilfelle du ikke viste dette heller så har vanlig ekspanderende ammunisjon rund 80-100% restvekt etter skudd, dvs at når du skyter et reinsdyr vill alt blyet i kula sitt igjen i dyret, som så skjæres vekk før spising. Så det er virkelig ikke noen "miljøgevinst" i å slipe masse jerv ut i terrenget. Dessuten bidrar pengene som genereres av jaktavgifter direkte til at grunneierlagene har råd til å drive med forvaltning når det gjelder villrein. Også har vi jo det i tillegg hvor vi under jakt kan detaljstyre hvor mange dyr som skal taes ut og i hvilket område. Så for å si det rett ut: det var et jævla dårlig forslag.

Er helt enig med deg i at dette er et feil spor. Det var Gjellestad som selv dro det inn (sitat:"Men nå kan dere ikke bruke argumentet om slitasje, så da er vel alle kanoner ladet med villrein fremover da") . Det er en klar agenda her, bare å lese litt lenger opp i denne tråden ang flytting av turisthytte pga villrein. Det er litt pussig å skulle legitimere en ny bruk av naturen med å gå til angrep på en dyreart som er under stort press.

Jeg tenkte selv da jeg kjøpte brenner at jeg ville ha en som kunne brukes til alle drivstoff. Jeg gikk imidlertid bort fra det fordi brennerene som tar alt stortsett er tunge, og på sommeren når gass duger så har jeg med en annen gassbrenner (jetboil zip, men har også en lett med slange hvis jeg skal lage mer mat enn vannkoking). Selv kjøpte jeg en nova+ fordi den er vesentlig billigere enn polaris, men jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte en vanlig nova fordi justeringsmekanismen til nova+ er selve drivstoffledningen som er ganske knotete. I ettertid har jeg også kjøpt en Svea 123 bensinbrenner som faktisk er veldig grei på korte turer hvor jeg ikke smelter mye snø, men jeg ikke helt stoler på gass. Egentlig en veldig okei brenner som er ekstremt driftsikker. Dog har den lav effekt. Et tilsvarende produkt, men med bedre effekt er Coleman featherlite (mulig den har noe tall også). Mine tips blir derfor: Vurder om du trenger alt-i-ett. Se på spredning av varmen: hva skal den brukes til? Smelte snø, koke vann, steke? Justering: Er mekanismen praktisk å betjene med votter? Kan den stilles i småkoke-modus, eller er det full pupp eller ingenting? Hvor praktisk skal den være i forhold til bæring, ekstra tank, vindbeskyttelse? Hvis vekt er viktig, vurder punkt en på nytt.

Hei, Jeg har modifisert en Fjellpulken Transporter med ski under. Brukte Fjellpulken sine egne fester, http://fjellpulken.no/tilbeh/art-760-skibinding-til-ki-kii-for-pulk.html . Da kan man lette ta av/på skiene etter behov. Har montert egne avstivningsplater også, men dette er vel så mye for å avlaste selve innfestningshullene. Ulempen er høyere tyngdepunkt, så jo bredere montering jo bedre, å montere m.h.p et preppet skispor ble litt for smalt for meg og en pulk rigget for Expedition. Amundsen.. Gikk med disse under Expedition Amundsen over i februar, og kan love at det gir god glid, nesten for god glid til tider! Ulempene med ski under er høyere tyngepunkt (ja; traversering blir værre) og at svingradiusen øker. Fordelen er fart, fart og fart.

Da har jeg endelig fått kjøpt meg kniv Kniven passer perfekt som smørekniv og skjæring av småting, samt tyngre ting som hugging etc. siden bladet er ganske kjult og kniven i seg selv virker veldig solid(!) Bladet er kanskje LITT for kjukt for litt småspikking... men dette er bare "flisespikkeri" Valget ble en Cold Steel Master Hunter. Bilde av kniven ser du under: