Vinnerliste

Søndagstur - rett etter "syden"ferie. Kan pensjonister ha ferie? Det føles i hvert fall slik med 14 dager i «syden». Nå ble det, nesten som vanlig, en god del spasering. Med sekk på 5-6 kilo. Hver dag. Det blir faktisk så pass mye tid på beina, at jeg føler meg litt sliten etter en uke. God trening, spesielt da det også blir en del styrketrening i tillegg. Etter 14 dager skulle det bli greit med en «hviledag». Bortsett fra at Turistforeningen skulle ha åpningsfest på sin nye hytte «Skåpet» dagen etter hjemkomst. Og hjemkomsten ville være rundt 23.00 på kvelden lørdag. Og åpningen av hytta skulle være kl 13:00 på søndagen. Noe som medførte at vi måtte være i bilen før 08:00 søndagsmorgen. For bestyrerinnen ville være med. Godt gjort, for hun hadde vært med på de fleste turene i ferien. Den nye hytta ligger i Fosand inn av Vinddalen. Skåpet ble navnet, hentet fra den gamle hytta som ligger et lite stykke borte fra den nye. Jeg har vært i området før, men ikke innover mot Skåpet. Så turen ville bli ny. Det er ikke så mange heieturer i vårt området, jeg ikke har vært på opp gjennom årene. Men inn av Vinddalen ville bli en ny tur. Skikkelig kjekt. Vi, bestyrerinnen og jeg nådde med god margin 8:45 ferja fra Lauvik. Det er jo et stykke å kjøre innover mot Helle og Espedalen og opp til Vinddalen. Det var alt en del biler parkert ute på et jorde. Vi tok fatt på stien innover dalen. Det var helt klart en gammel stølsvei. God sti med andre ord. Den fulgte stort sett elva/bekken innover. Ingen store bakker, bare jevn stigning. Ett stykke var det mye stein, som kan bli glatt i regn, men eller var det enkel gåing. Det første stykket gikk gjennom glissen furuskog med blåbær og tyttebærlyng. Det ble, etter som vi kom høyere, mindre furu og mer bjørk. Helt oppe kom vi inn på snaufjellet. Hytta ligger på 611moh. Nå hadde jeg hevet en god del i sekken – utenom det bestyrerinnen ville ha med. Alt i alt ble det en sekk noen kilo tyngre enn vanlig på dagsturer. Bare greit, da ville jeg antakelig ikke ta ut, slik at bestyrerinnen ble hengende bak. Det kom noen imot. De kunne fortelle at vi var nummer 18 og 19 på vei oppover. Nå tok vi igjen en del familier, så vi var vel antakelig omtrent nummer 9 og 10 som kom til hytta denne dagen. Av i alt 5-600 besøkende. «Alle» ville være med på åpningen av hytta… Selvsagt var det en hel del kjentfolk. Og det er alltid (må skives med store bokstaver…) ALLTID hyggelig å treffe fjellfolk igjen. Det ble en lengre stopp. Etter bare vel en times tur oppover. I det fine været vi hadde, og på en slik kjekk stølssti, kunne jeg gjerne ha gått lengre. Jeg må innrømme at offisielle tilstelninger ikke er det jeg ønsker å delta i. Vi pakket sekken før selve åpningen og tok fatt på veien nedover. Det kom fortsatt folk i mot. Det ville bli folksomt. Men for oss ble det en rolig tur nedover. Skikkelig kjekt med en slik tur. Jeg kan godt tenke meg å gå oppover flere ganger. Les hele artikkelen

Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag

Syns de så både morsomme og ålreit ut, innovativt og moderne. Lov å prøve no nytt

Akkurat det er jeg ikke enig i. Tradisjonell byggeskikk er gjerne blitt til nettopp gjennom generasjoners prøving og feiling.. De kunne riktignok ikke simulere i en datamaskin, men de hadde tradisjonskunnskap.

Far og sønner på tur. 14 dager i «syden». Det betyr normalt mye sol og strand. Nå er det å ligge strekk ut i timevis, høre bølgeskvulp og støy fra andre badende feriegjester, ikke helt min ting. Det har likevel blitt noen feriereiser de siste årene. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg har funnet et helt greit sted. Det blir et par timer rolig spasering til og fra «stranden», og til lunch. Ikke så mye harde bakker og høy puls, men likevel så pass mye bevegelse at jeg synes det egentlig er greit å komme hjem for litt mer rolige dager – selvsagt avbrutt av en fjelltur i ny og ne… I år ville familien være med – den første ukene. Litt fred og ro – ferie – må vi gamle også få. Det betydde at jeg for en gang skyld, kunne dra på tur med mine to sønner, om været laget seg, den første uken. Og været samarbeidet. Det ble overskyet, og til og med noen dråper regn, dagen etter vi ankom. Perfekt for en lengre tur. Og det ble en tur fra Markarska til Baska Voda. Langs sjøkanten, nesten uten bakker, og med andre på vei til og fra. Selv om det er få som gå så pass langt som oss. Turen er opp mot 19 kilometer. I joggesko, kortbukse og nesten uten sekk, er det ingen stor utfordring. Det tar likevel tid. Tempoet blir relativt rolig. Det er alltid noe å se på, og stedene vi går gjennom, endrer seg år for år. Det blir stadig med feriehuser, butikker for turister, spisesteder og aktivitetstilbud. Det som for ti år siden var rolige småsteder med bare få turister, er blitt feriesteder med proppfulle strender. Med rolig tempo, behagelig tempo og godt selskap, blir det likevel en kjekk tur. Det er jo ikke så ofte jeg får anledning til å være sammen med mine sønner – som begge er voksne. De er opptatt og strever med sitt. Denne dagen ble det tid til prat underveis, og til en skikkelig hyggelig stopp for påfylling av veske før vi tok fatt på hjemveien. Veskebalansen må opprettholdes i varmen. Hjemturen gikk på samme måte som turen mot Baska Voda. Det er kjekt å gå slik og småprate. Det er egentlig ikke vanskelige eller dype spørsmål som blir tatt opp, mer dagligdagse ting som opptar praten. Men det er egentlig greit å kunne konstatere at mine sønner har mye av de samme basisverdier og syn på etikk og lojalitet som jeg selv har. Det lover godt f or fremtiden – synes jeg. Les hele artikkelen

Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn

Da er ferien over, første dag på jobb i dag på nesten 4 uker - men jeg nekter å forholde meg til "striskjorte og havrelefse"-floskelen... Tok en liten rekognoseringstur på Damsgårdfjellet og Holefjellet i dag, og på tur oppover førstnevnte ble det litt matauk: Etter en fin tur, ble det derfor en sen men velsmakende middag med en creme fraiche-basert stuing av kantareller, karamellisert løk, div krydder/urter og søtpotetterninger ved siden av biffstrimler - selv om ferien er over, skal jo livet fortsatt nytes

Tradisjonell byggeskikk er nødvendigvis ikke bedre enn moderne. Det der blir jo litt "argumentum ad antiquitatem" å hevde at fordi de hadde tradisjoner så er det bedre. Uten at jeg er hverken ingeniør eller byggmester så vil jeg tippe at en av årsakene til at gamle bygg ofte tåler mer, eller at nybygg er skjørere, er todelt. Det ene er at økonomi ikke var et spørsmål når de bygget (det var kanskje bare ett sett av materialer tilgjengelig, og ett sett å bygge hus på), og at det er gjort flere endringer på byggene gjennom dets levetid. Noe som selvsagt forbedrer det over tid. Kunnskap om væskedynamikk, og spesielt aerodynamikk, er langt større i dag enn før. Selv om det ikke nødvendigvis gir noen garantier.

Det har forekommet noen variasjoner undervis i utviklingen av brennerene uten nødvendigvis å endre delenummer og typebetegnelse. Normalt fungerer parafindysa også på bensin, i noen tilfeller skal det benyttes et struperør for å regulere luftblandingen. Struperørene har veriert med ulike delenummer, og erfaringene er delte om dette er nødvendig eller ikke, så jeg anbefaler prøvekjøring uten ombygging. Husk at en lekkasje med bensin er svært lettantennelig! Jeg har etterhvert blitt veldig glad i bensin som drivstoff, men Optimus har brennere som primært er designet for parafin, og vil som oftest fungere best med parafinlignende drivstoff. (luktsvak- white-spirit, parafin, tennvæske..) http://tinyurl.com/hvdeujf dsk

Det finnes flere turrapporter og tråder fra vinterturer med pulk hvor kombinasjonen av parispulk på 150 og arctic bedding er i bruk (tror det er et bilde i tråden om arctic bedding og). Det gjør vel ingenting om det stikker litt utenfor? Du stropper jo det bare fast.

Jeg har en trepulk på ca 8 og synes den med fordel kunne vært lettere. Ting fra forsvaret er sikkert solid nok, men sjelden av det letteste på markedet. Synes også prisen var drøy. Ønsker du tung pulk ville jeg mye heller ha kjøpt på Finn. I øyeblikket ligger det en gammel Segebaden til en rimelig penge. Om du ønsker å bytte ut den grønne duken kan du sikkert få sydd noe nytt eller kjøpe nytt originalt fra Segebaden. Med litt innsats i form av oppussing kan du få den riktig så fin. Jeg tok tilsvarende jobb med min gamle Segebaden for et par år siden. Av en eller annen grunn greier jeg ikke å linke til til dette. Men vil du lese om jobben så søk her på "Impregnering av trepulk" Videre ligger det også et greit drag på Finn. Draget kan deles på midten og tar da lite plass under transport. Pulk og drag for 800,- er bra.

http://www.orgran.com/products/138/ Disse er geniale på tur, lite vekt, kjapt å lage, godt og mettende. Selges på helsekost ba.

Det er greit å tørke i stekeovn. Sett på varmluft, ca 60 grader og døra på gløtt. Jeg investerte etterhvert i en stor mattørker, som jeg tror kostet ca 3000kr (noen år siden). Den tar 9 brett (stekeovnsstørrelse) og er i tillegg kjappere enn stekeovnen, så det gjør forberedelsene mine mye mer effektive. Jeg vet ikke hva du legger i "mye strøm", og jeg vet vel heller ikke hva tørkeren min bruker. I praksis er det en liten vifte som gir luftgjennomstrømning og en liten ovn som gjør at den holder ønsket temperatur. Jeg har vanskelig for å se for meg at drar fryktelig mye. Den største ulempen er at det bråker litt. I forhold tl hvor lang tid det tar, så er det jo helt avhengig av hva som tørkes (råvare, størrelse og bearbeiding) . Det aller meste tar et sted mellom 6 og 18 timer.

Tøft! Det er mange gamle og flotte laftede hytter rundt omkring så fint av DNT gjør noen annerledes grep iblant. Det varige inngrepet i naturen er knapt merkbart når hyttene står på pilarer. Må være supert å våkne til denne utsikten.

Gratulerer som kommende Buhundeier Jeg har hatt to Buhunder tidligere. Det er hunder som trenger å aktiviseres, friluftsliv er jo perfekt sånn sett. La de bruke snuta, grave etter mus ol. Spisshunder generelt prater mer enn andre men kjedebjeffing oppstår mest når de aktiviseres for lite, husk på at Buhunden opprinnelig er en brukshund til gjeting og jakt, at de også brukes til servicehund og narkotikahund sier mye om allsidigheten dems, så de bør leve et aktivt liv for å få nok stimuli. Sporing kommer lett hos de fleste hunder, kanskje er det nok å gå utenfor sti og vei, eller en kan lage en liten sporingsløype om du vil være mer systematisk. Agility og lydighetstrening an passe bra, noe nytt som kalles rallylydighet hvor øvelser gjøres langs noen punkter på tid er kommet. Var på Buhundens nasjonaldag på Hunderfossen nå i helga og så bla på det, fin aktivitet og kanskje ikke like restriktiv på ekstrem lydighetsutførelse, hundene blir uansett fornøyd! De tåler kulde så du trenger ikke å kle på de om vinteren, verste er fuktighet egentlig, men det gjelder de fleste hunder. Lag en liten granbarseng til den på tur og venn den til å ligge oppå det, feks når din liggeplasser - de lærer seg å bruke det fort tenker jeg. Den første tida er ikke fysisk trening viktig, bare venne hunden til å være på skauen, ikke gå anstrengende turer siden kroppen må utvikle seg litt også. Buhunder går ulveklør/ulvesporer på bakbeina, de holder sjelden problem. De er også forbudt å fjerne med mindre det foreligger en medisinsk årsak.

Jeg var ikke helt sikker, men fikk bekreftet det via denne linken at de har brukt sinkplater. Sink vil over tid får en flott patina som kommer til å gå i ett med steinlandskapet rundt. Når det gjelder vind og turbulens er dette nesten helt sikkert beregnet langt bedre enn man kunne før i tiden, men det er jo ikke alltid så lett å beregne nøyaktig da mye tilfeldigheter kan spille en rolle. De fleste nye bygg har en innkjøringsfase hvor en kanskje må gjøre tilpasninger for å få det perfekt.

Vel, alt i fjellet kan ikke være nostalgisk laftebygg. Men jeg har så sett omtale og foto av moderne hytter som føyer sig mer naturlig inn i landskapet. Jeg skal medgi at de stikker noe "utedassaktig" opp og kunne ha fulgt linjene i landskapet bedre. Dette og plassering kan få en til å lure på turbulens og driver i vintersnøen. Men man skal også tenke nytt! Jeg så et prosjekt av den ny Høgevard hytta, Norefjell, som vel blir noenlunde samme konsept. Hilsen Elgen

Fordelene jeg kan se med flere mindre hytter er at inngrepet naturmessig er lite. Det er plassert hytter der det har vært "naturlig og enkelt" å sette 4 pilarer som hyttene er satt på. Det hadde vært en større utfordring å få plassert en stor hytte på denne måten uten at den ville vært temmelig ruvende. Er området også et beiteområde kan det hende det kommer en hvit skapning og legger seg under hyttene.. Jeg likte konseptet først, så kom utedassvinklingen, men det tok ikke bort hele "likes" følelsen. Men jeg er ikke helt for at nybygg skal bygges mer og mer som private "sfærer", noe privatliv ja, men det må ikke bli for mye "mitt og ditt" på hyttene.

Bravo. Vakkert. Deilig å se at man også i denne delen av samfunnet følger med i tiden med moderne valg av materialer og design. Litt skeptisk til vindusvasken bare.

Dette er ikke ille til å være DNT. Fargevalget på "utedassene" kunne vært mer grålig, som fjellet i bakgrunnen, men ikke verst, spør du meg. Jeg skjønner at slikt vekker harme hvis det aldri har vært hytter eller støler akkurat her, men har det vært, så er ikke moderne arkitektur ille. Vi lever i 2016 og verden forandres. Lik det eller ikke. Sånn er det. Det er bare å tilpasse seg. MEN, har det aldri vært hytter eller støler her, ja da er jeg ikke like positiv

Jeg skal innrømme at jeg selv var litt skeptisk, men jeg har etter selvsyn nå både sett og prøvd fasilitetene og jeg kan ikke se annet enn at dette er og blir kjempebra. At de enkelte hytte enhetene er tilnærmet fullbooket godt ut i Oktober!! sier jo sitt om at dette er et populært konsept! (Merk at det selvfølgelig enda er mulig å sove over uten å ha booket, senger er det nok av). At dette er langt fra den gamle tradisjonelle hytte arkitekturen er det jo ingen tvil om, men smaken er som baken, og samtidig trenger DNT å tilpasse seg nye generasjoner, mer lettstelte hytter og en økonomisk ramme som tilsier at dette ikke trenger å koste skjorta å sette opp. Hyttene passer også bra inn i dette "buldre" landskapet som er rundt og virker på ingen måte skjemmende for det omkringliggende området - er min mening. Mht. å dele hyttene opp er dette slik jeg har forstått det, fordi STF/DNT har spurt en del av sine medlemmer om hva som var viktig for dem med en ny hytte. Veldig mange har svart tilbake er at noe de savner er mer privatliv. Og hvorfor ikke? Jeg har selv ligget på noen hytter med fremmede og ikke fått sove p.g.a. snorking, folk slipper ut avgasser av ymse sorter, noen tar med seg det hyggelige laget med alkohol inn på rommet, man får ikke sove fordi de i allrommet er høylytte, noen har små barn med seg som våkner litt tidligere enn man selv ønsker osv. osv. Slik sett fungerer Skåpet med sine helt adskilte egne enheter utmerket. Man kan da selv velge å være sosial som man vil og trekke seg tilbake for å nyte stillheten og sove i et eget rom, eller i dette tilfellet - en egen liten hytte. Konseptet er enkelt men samtidig genialt. Verdt å merke seg er at de også har fått en egen Spa enhet, med både badstue med fantastisk stort vindu og utsikt over vannet nedefor + utedusj som er en integrert del i bekken! Kan samtidig nevne at de nye STF hyttene Jonstølen og Kvitlen er bygget rundt samme tankegang, men der er det EN stor hytte som er adskilt i fløyer. Dette fungerer også utmerket! Se her for info fra min siste tur til Kvitlen og hvordan det ser ut der. Ta turen innom Skåpet - jeg tror dere blir positivt overrasket Takk til STF og støttespillere som våger å tenke nytt!

Høres som du snakker om kaitum.

Bål og høyfjell er ikke alltid like lett. Jeg har ofte med meg en Bushbuddy. Den brenner mye smått og greit og kan også koke opp litt vann. Stoort bål blir det jo ikke Link: http://bushbuddy.ca/indexs.html

Da er jeg i mål med et minimalistisk kokesett. Kjøpte Primus AluTech kjelen på 0.6 liter. På bildet er den satt ved siden av Jetboil Zip for å vise størrelsen. Vindskjermen, brenneren, fotstøtten og kjeleskrubben hadde jeg fra før. Alt dette får plass i den nye lille kjelen som igjen passer inn i vindskjermen. Vindskjerm, brenner og kjele veie 311 gram. Hadde jeg hatt den erfaring jeg har i dag for 3 år siden da jeg begynte med tur styret mitt, hadde jeg nok ikke hatt så mange brennere i hylla i boden, men kompetanseoppbygging er jo ikke gratis, så jeg har ført det på konto for voksenopplæring.

Samler noen topper på Peakbook og det er da 5 topper i Nes (AK) med primærfaktor over 100 meter .. burde være et overkommelig mål. Så i dag har jeg da vært på Storlifjella, det er toppen sin det! Topptur uten topp og skogtur uten skog .. En fjellknaus midt ute på ei svær hogstflate altså ... vel vel, turen dit var jo i alle fall fin Skardtjennet, Virra ei stund ute på den hogstflata før jeg fant ut hvilken av de fjellknausene som var målet Det var altså denne (tror jeg, var i alle fall denne jeg hadde plotta inn) Vi må stort sett ned i alle vannpytter vi kan finne på veien, så greit å avslutte med et bad i Flolangen ...

Sjekket ut skiløypene nede i skogen ved hytta. Til min overraskelse er det faktisk mulig å gå på ski her enda. Må være villig til å bære skiene et stykke og ikke kreve meget bra spor, men pga maskinpreparering er det fortsatt en god såle man kan gå på. Været er ikke akkurat noe å skryte av. Alt fra solgløtt til snø og hagl på dagens tur. I skrivende stund har det snødd tett i hele kveld. Dagens høydepunkt var en orrhane som landet i hagen rett utenfor hyttevinduet. Vi har observert dem i området en ukes tid, men aldri så nærme.

To topper med navn Vardehøgda i dag, begge i Nes kommune (AK) hhv. 411 og 360 meter så det er ikke akkurat kjempetopper men men, de skal nå gås likevel. Først til Fenstad, bomveg ved skianlegget (40 kr. tar kort) og parkeringsplass ved Vika, deretter blåmerket fin sti. Kan gås som en runde. Turbeskrivelsen sier det skal være flott utsikt, men den er ganske bevokst med trær så vi skjønte ikke engang at vi hadde vært på toppen før vi var på vei ned igjen. Dette til tross for at det stod skilt der Vel, tursjokoladen ble inntatt på badeplassen ved parkeringa. Deretter Vardehøgda på delet mellom Nes og Eidsvoll, man kjører opp Brattstupveien (skogsbilveg) her er det også bompenger (40 kr. SMS) fra parkeringsplassen er det 1,5 km å gå opp til tårnet. Ble akkurat passe tur å ta begge når man først var ute og kjørte. Har sikkert ikke vært på noen av disse stedene på 20 år, så det var vel på tide. Fine områder så kan vel hende jeg ikke skal la det gå like lenge til neste gang Ser ut som det kan bli endel blåbær til høsten, Branntårn på Vardehøgda (Vestre), Skimter Mjøsa i det fjerne Liker den panoramafunksjonen på kamera altså ...

Jeg er til stadighet litt på etterskudd i bloggen, men nå skal jeg være høvelig ajour. Det som har kommet nå er altså fra forrige helg, da det var padling på Tjeldøya i Tjeldsundet. Litt annet landskap enn vi er vant med her, og det er jo veldig spennende. Ikke minst - furuskog - typisk hammock-terreng. Det er notert til neste gang! Alle bildene er HER i bloggen.

Liten tur til Hådyr i Sokndal kommune. Blåste godt og definitivt ikke samme temperaturen som tidligere i uka, men kjekt med frisk luft! Også kan man se langt, bort til Lista hvertfall!

Været var fortsatt så bra på mandag at returen fra Jotunheimen gikk via. Sunndal med topptur til Åbittinden (1398m). Knallvarmt vær (24c i Sunndalsøra), så nedkjøinga ble ikke den beste, ble for mye sugeføre og for mye melkesyre! Men fin tur og fin topp det her. Den bratteste delen av nedkjøringa, ett kort stykke 36/37 grader, østovervendt. Typisk vårsnøskred på sørvestsida. Utsikt fra toppen

En 5km runde nordover fra Refsnes på søndre Jeløy forrige dagen. Fantastiske 26oC i skyggen utpå ettermiddagen. Vindstille. Knusktørt - dere vet den lukta av varm og tørr skog. Digg som f. Skogbunnen er dekket av blomster, stort sett hvitt, men noe blått, gult og rosa. Som ellers på Jeløy er det ville epletrær, roser og kirsebær "overalt" på sør og vestsiden langs fjorden. Flåtten har vel ikke våknet helt enda, jeg slapp i allefall unna. Det er dritmye flått på Jeløy av en eller annen grunn. Det er bare noen få rådyr der i tillegg til noen hest, sau og kyr, men ikke masse. Ingen elg. Kanskje det kommer av at det meste er landskapsvernområde eller naturreservat. Kanskje det er det milde klimaet.

Nærtur i marka i strålende vårvær. Litt deprimerende at det enda ligger en god del snø i de øvre delene, men det har iallefall smeltet MYE siste halvannen uke. Bjørka har plutselig fått museører og hvitveisen dekker skogbunnen der snøen har forsvunnet. Våren er en deilig tid

Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!

Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.

Fortsatt fint vær, 21 grader når jeg gikk ut i syv tiden og helt fantastiske farger i heiå Så kom jeg over først en fot og så en til, og deretter en skalle som har hørt til en elg. Helt fantastisk idyllisk! Vandret litt utenom sti men fant frem til slutt

23 grader og sol, så selvsagt måtte man ut! Gikk en tur på Lilandsheiene, var noe gruvedrift der 100 år siden. Ingen fare, denne var bare en sånn prøvegruve og er ikke farlig

Etter å ha gitt opp snøletingen bega vi oss mot våren i går. Den fant vi i Mølmannsdalen (nær Røros). Nydelig furuskog med flere vann hvos isen enda dekket store deler av overflaten.

Ble en tur ut i Østmarka denne helga fra lørdag til søndag. Var nydelig vær og turen ble i så måte veldig hyggelig. Det ble både bålkos og fisk. Klarte å lure 4 ørreten på flua, godt å få de første på flue for sesongen. På mark fikk jeg en lake for første gang, abbor og mørt, men alt så smått at det ikke ble ansett som mat. Men uansett godt og virkelig kjenne på sommeren

Overnatting med gode kompiser ved Furevatnet, Vindafjord. Furevatnet ligger noen kilometer inn i marka etter Turistforeningshytta Olalia.Helt ok med viltgryte laget fra bunnen av.Finnes det noe bedre enn å våkne til denne utsikten?