Vinnerliste

And today: Gimme five! Fortsatt litt snø hist og pist på turen "over vidden": Fint å komme fram til masten på Rundemanen rundt solnedgang: Ville teste formen fram mot 7-fjellsturen i slutten av måneden, og dro lett (droppet kameraet, og måtte bruke mobilen som har dynamisk omfang som en Xerox fra 80-tallet). Formen er faktisk ikke så verst , langtfra spreking-tempo, men ligger innenfor det jeg ser på som mitt ambisjonsnivå. Da er det vel bare å håpe på godvær siste helga i mai Og skal jo også fylle dusinet med "over-vidden-turer", så nå har jeg 7 igjen, gitt - det er jo nesten halvveis.

Fjerde og siste episode av finværsturen forrige helg er nå kommet i bloggen HER. Så herlig stemning at jeg får lyst på en umiddelbar reprise, hersens jobbhelg i pinsen. Jaja. Det blir ikke oppdrettsanlegg der riktig ennå, så det blir nok flere turer dit i løpet av sommeren.

23 grader og sol, så selvsagt måtte man ut! Gikk en tur på Lilandsheiene, var noe gruvedrift der 100 år siden. Ingen fare, denne var bare en sånn prøvegruve og er ikke farlig

... og da er vi inne på at begrepet "under åpen himmel" kan være ganske tøyelig, og bety forskjellige ting for forskjellige personer. En myggnetting over ansiktet ødelegger jo ganske mye av utsynet til stjernehimmelen - er man da under åpen himmel? Har man i tillegg en tarp over seg, er man jo ikke "under åpen himmel", men - som sagt - under en tarp? Jeg har akkurat bestilt meg en Borah Bug Bivy, en veldig enkel og lett pose satt sammen av bunnduk og myggnetting - det blir vel et hakk lengre bort fra "under åpen himmel" enn den Bergans-hetten ovenfor. På den annen side er den et hakk nærmere "under åpen himmel" enn det som har vært bug bivyen min fram til nå - innerteltet til Shangri-La 1: Ytterteltet til Shangri-La 1 er jo som en litt avansert tarp å regne - men det blir nok å tøye det vel langt å si at man ligger under åpen himmel om man har tilbrakt natten i et komplett Shangri-La-telt ? Det morsomme her er jo at de glidende overgangene mellom begrepene "under åpen himmel" og "i telt" gjør at de fleste kan finne noe som passer for dem, i en eller annen årstid. Personlig synes jeg at tidlig vår og sen høst, når insektene er fraværende og nattemørket med stjernehimmel er på plass uten den strengeste vinterkulden, er den flotteste tiden for å ligge virkelig under åpen himmel. Når insektene, mauren og flåtten er mest aktive, synes i hvertfall jeg det er greit med litt netting - og da er det jo oftest blitt så lyst på nettene at stjernehimmelen uansett ikke er fullt så klar og overveldende - det er heller lukt (blomster, lyng) og lyd (fuglekvitter, bekkeklukking, fiskeskvulp) som bidrar til en god opplevelse. Men det er altså meg - hver sin lyst

Stort sett helt ufarlig og drikke vann fra bekker/tjern så lenge du er litt over/unna tett bebyggelse/industri. Har selv i alle år drukket fra både små og store skogsvann og elver/bekker og aldri hatt problemer. Det er mye skremselspropaganda ute å går fra de som gjerne vil tjene litt ekstra penger på å selge unødvendig utstyr til rensing av vann, det finnes til og med dem som tar med seg flaskevann! - I Norge er vi heldige som har mye utmark med masse friskt og godt vann. Kroppen vår er ganske robust og tåler ganske mye, det finnes gode og dårlige bakterier og stort sett fikser kroppen det selv om det havner noen ulumske baktereier i systemet i ny og ned. Problemet i dag er at vi i det daglige omgir oss med veldig mye kunstige stoffer/matrialer og mange lever en litt for "bakteriefri" hverdag. Ved å være mye ute i naturen og drikke naturlig vann så bygger du opp en høyere tolleranse for diverse bakterier, en slags naturlig vaksinasjon over tid. Det behøver nødvendigvis heller ikke å være "dårlige" bakterier som kan gjøre deg syk, bare andre typer bakterier du normalt ikke omgir deg med, altså en annen type bakterieflora. Altså om du har drukket kun Imsdal fra flaske eksklusivt i flere år og pluttselig begynner å drikke vann ute i naturen så er sjansen stor for at du i starten kan få litt romlete mage, ikke fordi det er dårlig vann men fordi kroppen din ikke kjenner til den nye bakteriefloraen og vil trenge tid på å "bygge opp" en håndtering av disse. At alt skal renses, behandles og være så "rent" som mulig syntes jeg er en utvikling som har tippet litt over i det ekstreme i dagens moderne samfunn men det er jo en helt annen diskusjon

Fortsatt fint vær, 21 grader når jeg gikk ut i syv tiden og helt fantastiske farger i heiå Så kom jeg over først en fot og så en til, og deretter en skalle som har hørt til en elg. Helt fantastisk idyllisk! Vandret litt utenom sti men fant frem til slutt

Ellers mye god informasjon i forslaget til Naturreservat - som ligger her - http://www.lansstyrelsen.se/jamtland/SiteCollectionDocuments/Sv/nyheter/2016/Forslag-till-bildande-av-naturreservat-Stihkejohke-med-alla-bilagor.pdf Høring frem til 25 mai i år. De foreslår fast stenging i perioden så langt som frem til 10 Juli Eneste jeg ""irriterer"" meg litt over er at de foreslår å merke stiene inn i mot Norge og Børgefjell. Frister meg å skrive en høringsuttalelse og poengtere at norsk side er uten rødmaling..

Eg meiner at skeget skal vere heilt inne i kajakken når det ikkje er i bruk. Dei aller fleste skeg har eit lite hol der det bør knytast fast ein taustump for å ta tak dersom det har sett seg fast, så eg tviler på at det er meininga at det skal stikke ut slik.

En plastkajakk skal kunne dundres mot stein i fjæra uten problemer. Stikker senkekjølen ut, om så bare litt, så vil den kunne få direkte slag, og selv om ikke det er sideveis, tviler jeg på at den har godt av det. Det skal ikke være nødvendig å mekke på en ny kajakk, spør du meg. Og om du gjør det og senere får ytterligere problemer med senkekjølen, så er du dårligere stilt med tanke på reklamasjon senere.

Mi erfaring er at fjøresteinar og svaberg mot ein kjøl som stikk litt ut fort kan gjere skade. Eg ville nok gått for å få stramma den. At den stikk ut kan jo også være ein indikasjon på at noko er gale med senkekjølssystemet, og det er kjipt å oppdage midtfjords, med vind ein veg, straum ein annan og dønningar frå atter ein anna (pittelitt satt på spissen ) Med ein ny kajakk ville eg tatt dette opp hjå dei eg kjøpte han av. Paddling av sete er eit alternativ dersom du i utgangpunktet sitt godt men vil gjere mindre justeringar. Nokså vanleg i havpadlemiljøet også.

Er det slik at dere er tre nordmenn som går PCT nå? Send gjerne oppdateringer, bilder, og slikt

http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/1_mai_2015/fokus/storskala-eggoister

Nu är jag färdig med lättpackning.. eller hellre, nu är min lättpackning färdig. Jag kommer fortsatt att bruka mitt lätta utstyr på tur, men jakten efter att hitta lättare lösningar är stort sett över (jag har några planer kvar för packningen för vinterturer..) Orsaken till denna tråden är att jag många gånger fått höra att "ni lättpackare tycker att packningen är viktigare än turen" och att "Det är ett evigt jagande av gram för er lättpackare". Jag vill därför bara meddela att nu är jag helt förnöjd med vikten på mitt utstyr. Minskar jag vikten går det ut över komforten och ökar jag packvikten av och till är det för att uppnå målsättningar för en specifik tur, t.ex fiska, laga gourmetmat eller något annat. Jag ska inte tala för alla "oss lättpackare" (och kanske lättpackare kan ha forskjellige mål och ambitioner?), men turen har alltid varit det viktiga för mig, och jag ser planläggningen som första delen av varje tur, oavsett om det gäller planläggning av mat på turen, var och när jag ska gå eller vilket utstyr jag ska köpa eller bruka till turen. Som sagt, nu är min gramjakt också över, selv om det blir en grundlig undersökning efter lätta alternativ när det blir dags att skifta ut något i utstyr i framtiden. Gläder mig att få de sista sakerna i posten och bara vara den förnöjda lättpackaren! God tur allesamman, vi ses i det gröna.

Etter noen netter uten telt og med/uten presenning i Finnmark så vil jeg påstå at det nyttigste (ved siden av en sovepose som passer forholdene) er en slik: https://www.fjellsport.no/travelsafe-myggnett-til-bruk-over-sovepose.html?gclid=CjwKEAjwjca5BRCAyaPGi6_h8m8SJADryPLh-FF0lTG80EafI8j3yfMngSjQfnkauXAU0a-D9Mx0YxoCuw_w_wcB eller slik: http://www.magasinet.no/friluftsutstyr/soveposer/myggnett-for-sovepose eller slik: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer OG så sover jeg med capsen på! Det hjelper lite mot langsnablet finnmarksmygg med myggnett om det ligger inntil ansiktet. Her er capsen et kanon enkelt og veldig godt hjelpemiddel. For uten det er det viktigste du bør ha med deg: Lyst til å sove ute! PS. I Finnmark er presenning/tarp et like stort hjelpemiddel i oppholdsvær som i regnvær, men i oppholdsvær spennes den gjerne bare opp på høykant så man slipper å ligge med trynet i sola hele natten...

Hei, Vi hadde til eldste dattera vår en Bergans bæremeis. Den har jeg ikke mye godt å si om, dessverre. Til nr.2 som kom til i fjor høst, så kjøpte vi den som alle skryter av (Osprey Poco Pluss). Vi har brukt den på en del korte dagsturer i april/mai. Og det er en helt annen verden for den som bærer. (Fruen i huset kommenterte det første gang hun hadde brukt den også). Jeg synes også at ungen sitter stødigere i Osprey kontra Bergans. Har også god justering på rygg. Jeg er lang, og fruen er ganske så kort.

Da var akka dome 3 slått opp i hagen, virker som et veldig romslig å fint telt. Så det fulgte med lin for sømmene, er dette noe man skal ha på hvis det lekker, eller noe man bør ha på med en gang?

Hoi, Jada, omtrent like høy og både Devaen og Downmat'en er perfekt. Tror jeg for min høyde (160) er ganske normal i rygglengden, men siden man ikke akkurat ruver i terrenget så er det vel begrenset hvor mye rygglengden kan variere. Hehe.. Ang, Downmat, som det ble skrevet her så ligger jeg nokså stille, så har ikke noe problemer med størrelsen på underlaget. Hvis man er av den typen som bruker hele dobbeltsenga i løpet av natten ville jeg muligens vurdert å gå opp en størrelse -A-

Forresten @AnitaB som har både devaen og downmaten

jeg signerer... svenskene er generelt alt for ivrige i tilretteleggingen

Da ville jeg kontaktet forhandler, for det er som du sier neppe bra at kajakken blir liggende og hvile på senkekjølen. Ikke vil man den skal stikke ut når man ikke skal ha den i bruk heller.

Jeg har noen netter i Fjellreven Thermo Hunter og en Helsport 3sesongspose i regn og sol, vår, sommer og høst. Det jeg ALLTID passer på er å være så tørr som mulig når jeg går inn i posen(e) samt at jeg ikke lukker soveposen HELT igjen og i tillegg har en åpning både i topp og bunn av fjellduken sånn at jeg har en jevn luftstrøm. Disse få enkle grepene har gjort at jeg enda ikke har opplevd nevneverdig kondens ei heller vært kald. Det skal dog sies at jeg bare lukker posen igjen hvis det virkelig blåser eller lignende. Min favoritt er liggeunderlaget på bakken med sovepose oppå og så enten legge jervenduken over meg eller spenne den opp som en LAV tarp. Men det stiller krav til en sovepose som holder deg varm igjen.

Denne testen du tenker på? http://www.utemagasinet.no/Utstyr/testet-lette-barnesykler Vi kjøpte en 20" Islabike for noen år siden, og var veldig fornøyd med den. På det tidspunktet gikk det for å være det letteste/beste tilbudet for barn, men ser at det har blitt mer fokus på det her i landet også siden den gang. Islabike sender vel heller ikke ut av landet lenger, men Frog (nevnt over) skal være omtrent like gode, billigere og mer tilgjengelige. Da snuppa trengte/ønsket seg 24" sykkel i fjor, gjorde jeg en del research og opplevde at i den størrelsen var det ikke så store forskjeller i vekt på de beste syklene tilgjengelig i standard sportsbutikker, så da tok jeg en enklere variant. Husker ikke modell akkurat nå, men hun er veldig fornøyd med den også.

Musikk på tur? Naturen selv spiller jo den beste musikken Ellers blir det Spotify offline og iTunes her. Men jeg hører på så mye musikk i hverdagen så godt å slippe i naturen.

Ikke noe problem å drikke rennende vann eller fra tjern med tilsig fra bekk. Stillestående vann i myrpytter prøver jeg å unngå, men koker du vannet kan det meste drikkes

Jeg har et trekk på posen som er laget i et noe sterkere stoff enn selve posen, men som allikevel puster like bra. Det har vist seg å fungere ypperlig da fukten fryser til på trekket og ikke på posen:

Etter å ha gitt opp snøletingen bega vi oss mot våren i går. Den fant vi i Mølmannsdalen (nær Røros). Nydelig furuskog med flere vann hvos isen enda dekket store deler av overflaten.

Det er nok ikke lett å få stoppet disse kriminelle aktørene. Naturen er jo åpen for alle , og sjansen for å bli tatt er ikke stor. Og hvis konsekvensene ikke er allverden heller sier det seg selv at risikoen er lav for disse kjeltringene. Hva med å dramatisk å øke straffene foreks. økonomisk ? Amerikanerne har jo i flere tiår hatt tradisjon for å beslaglegge både eiendommer, fly & båter som kan knyttes til narko kriminalitet. Da begynner det å blir risikabelt med fauna kriminalitet...

Kondens henger jo ofte sammen med tempraturforksjell. Altså hvis det blir stor tempraturforksjell mellom ytterste laget og laget innenfor så vil det oppstå kondens. Hvis du ligger i en varm sovepose med en relativt tett fjellduk utenpå så vil det bli høy temp på innsiden og lav temp på utsiden = kondens. En annen faktor er at det generelt på natten, hvertfall vår/sommer så vil det bli ganske rått på kvedlingen og om morgenen no som gjør ytterste laget ditt ganske fuktig. Regner med det er et mindre problem på vinterstid. Selv ligger jeg stort sett under åpen himmel om sommeren når det er relativt OK vær, bruker da stort sett å slenge et bamseunderlag i lyngen og ligger i posen rett på underlaget uten noe over meg. Som Elgen sier så har jeg eventuelt en tarp av noe slag tilgjengelig om det skull bli nedbør, denne ruller jeg med da i værste fall inn i Anbefaller derfor ikke de mest fancy dyre lettvekt dunposene til slikt bruk, heller en litt røffere syntepose som tåler litt juling og fukt.

Ble en tur ut i Østmarka denne helga fra lørdag til søndag. Var nydelig vær og turen ble i så måte veldig hyggelig. Det ble både bålkos og fisk. Klarte å lure 4 ørreten på flua, godt å få de første på flue for sesongen. På mark fikk jeg en lake for første gang, abbor og mørt, men alt så smått at det ikke ble ansett som mat. Men uansett godt og virkelig kjenne på sommeren

Dette er en aktivitet som har pågått i flere tiår, og som vil fortsette og fortsette! Moralen er: Ikke fortell andre om fuglereir, og meld fra til politiet/SNO dersom dere observerer mistenkelig adferd i hekkeområder..

Av små barnesykler er det liten forskjell fra butikk til butikk. Jeg har to barn og har kjøpt alle mine barnesykler hos Bike Brothers (BROSS) Hvor lette / tunge de var vet jeg ikke, men på grunn av prisen så blir nok de fleste barnesykler laget med stålramme. Dette er med på å dra opp vekta på små sykler. På en stor sykkel utgjør rammen nok en større del av totalvekten enn på en barnesykkel. Alt det som kommer i tillegg til rammen er ofte standard deler hvor det er vanskelig å spare vekt. Skal du spare vekt på en barnesykkel så må nok dette tas på rammen, men dette blir ofte dyrt og i forhold til prisen så er ikke vektgevinsten særlig stor.

Jeg har også hatt en liten samling fugleegg, men selv om jeg vokste opp i et område med mye vadefugl og andre fugler, så ble det aldri til at jeg hevdet meg i toppen blant eggsamlerne. Men jeg var liten og lett og flink til å klatre i trær så jeg var ofte med når mine kamerater var ute på reid. Kråkereir og skjærereir ble tømt enten det var egg eller unger og gråtrostreir levde også farlig av den enkle grunn at gråtrosten spiser bær i hagene til folk om høsten. Gråtrosten hekker i kolonier, ofte i høye slanke furutrær som var nesten umulige å komme opp i, men jeg klarte det. Jeg var ikke særlig begeistret for at de ødela reir og det var ofte at jeg sa at reiret var tomt selv om det var egg eller unger i reiret. En gang fant jeg et åkerrikse-reir, men siden han som var med da reiret ble funnet ikke kunne holde på en hemmelighet så ble dette reiret tomt i løpet av et par dager. "Hvis mer enn en person kjenner en hemmelighet så er det ingen hemmelighet lenger". Vi samlet og presset blomster, noe som var en del av naturfagpensumet i barneskolen den gang. Men det er riktig at vi kunne levere inn samlinger av andre ting også hvis vi ikke hadde blomster. Jeg slet litt med de siste blomstene, jeg tror vi skulle ha 40 stykker. Men i stedet for de siste blomstene i herbariet så leverte jeg inn en insektsamling på over 50 forskjellige insekter. Læreren var imponert, men han hadde litt problemer med å få med seg kassene med glass over som insektene var montert i. Jeg tror ikke at de kom lenger enn til lærerværelset. Min far likte dårlig at noen samlet på egg, men han laget villig kasser som jeg kunne ha insekter i. Små og litt større kasser med en myk huntonittplate i bunnen til å sette nålene i og glass over som kunne skyves av. De fleste fugleartene har hatt en stor tilbakegang her hvor jeg bor, men noen klarer seg bedre enn andre. Skjære og kråke er "oportunister" og klarer å tilpasse seg de fleste miljøer. Derfor får de ofte skylden for at andre arter sliter. På Jæren er nesten alle vadefugler nå borte på grunn av dyrking og bruk av effektive maskiner, og ingen ser ut til å bry seg. Men så oppdager jærbuen at vipa er i ferd med å forsvinne. Vipa er hellig på Jæren og har også fått plass i kommunevåpenet til Time kommune. Vipa hekker ikke uten at det er åpent vann i nærheten og det er det lite av på flate grønne Jæren. Men hvem får skylden for tilbakegangen i vipebestanden? Selvfølgelig ikke bonden, men kråke og måke. De fleste måkeartene sliter også, men kråka klarer seg på et vis og derfor får den skylden. Historien gjentar seg igjen. Man angriper de eller den som ikke kan forsvare seg. På 1970 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang i hummerbestanden, og hvem får skylda for det? Jo, sportsdykkerne. Jeg har dykket i over 20 år og har tatt to hummere, men min kones bestefar hadde hummerpark på Kvitsøy og kjøpte hummer fra fiskeren. Når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma så er det lett å forstå at bestanden gikk tilbake, men dykkerne fikk skylden og det ble innført forbud for dykkere å ta hummer. Bestanden av kysttorsk og anen matfiske langs kysten vår forsvinner. Her må noe gjøres. Havet fiskes tomt for industrifisk, Lodde, tobis, kolmule og øyepål. Denne fisken er mat for stor fisk, sjøfugler og alkefugler. Når denne fisken blir borte så merkes dette på bestandene av stor fisk og fugler langs kysten. Og hva blir gjort? Stopper man fisket etter industrifisk? NEI! Man innfører kvote for utenlandske turister som kommer hit for å fiske med stang og håndsnøre. Og nå er det vadefuglenes tur. Man skyller på måke og kråke og lar synderen, bonden, gå fri. Måker og terner forsvinner også. Det sies av måkene forlater kysten og slår seg ned i byene, for her finner de både mat og plass til å bygge reir. Min påstand er at når den naturlige maten måkene skulle leve av forsvinner, så flytter de inn på bossplassene våre. Men så begynner vi å sortere avfallet og både rotter og måker forsvinner fra bossplassene. Da flytter måkene inn i byen for å leve av pommes frites, burger- og kebabrester som de finner i søppelkassene. Men ternene sliter mest for de kan ikke leve av søppel. Nå er det startet et prosjekt for å telle måker. http://www.bymaker.no/ Bli med og tell måker så kan det tenkes at både vitenskapsfolk og politikere må innse at min påstand er riktig. Reduksjonen i måkebestanden skjer ikke fordi måkene flytter til byen. Nei, de er i ferd med å forsvinne og dette er den siste krampetrekningen. Men nå får det være nok for i dag!

Fredningsprinsippet stod i viltloven paragraf 3 og ble opphevet når naturmangfoldsloven trådte i kraft. Dette skulle ivaretas av paragraf 6 og 15 i naturmangfoldsloven om jeg ikke husker helt feil ... Står her, under punkt 4 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsbrev/id700576/

Det finns ju massor av olika definitioner på vad som är lättvikt och olika sorters ultralättvikt, men det finns inga officiella eller universella regler för detta. Jag har inget problem med att någon kallar sig lättpackare, så länge man gjort en ansträngning och faktiskt bär mindre vikt än tidigare, så välkommen i gänget @Per Fredrik. (Egentligen finns det nog inget "gäng", men ändå..) 9 kg för 2-3 övernattningar syns jag är bra. Det viktiga är dock inte vad jag (eller någon annan) tycker här på FF, men hur det känns med säcken på ryggen i skog och på fjäll, samt såklart också när man slagit läger.

Evt. fugleforening er sikkert heller ikke tungbedt for å engasjere seg i en slik sak.

Du kan også vurdere å benytte en av naturvernorganisasjonene. De har ofte mye større gjennomslagskraft og kan ta belastningen med å stå frem i media osv - som ofte kreves i slike saker. Lokalpolitikere og spesielt administrasjon er livredde for pressedekning - er min erfaring

Naturmangfoldsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100 Fra §15: "Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås."

Det er verken lov til å forstyrre, røre eller ødelegge fugler, egg og reir i denne perioden. Hvis man ikke liker kråkereir, skjærereir eller måkereir i nærheten av der man bor så er det lov å iverksette tiltak for å hindre at de bygger reir, men har de først etablert seg så får man fint vente til ungene er ute av reiret før man gjør noe. "Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår." Nå har jeg sendt en mail til ansvarlig person kommunen og bedt om en forklaring. Jeg har også informert om at hvis de ikke reagerer på min henvendelse så vil jeg vurdere å politianmelde saken. De bruker millionbeløp på å flytte verneverdige trær, og veiprosjekter endres på grunn av siv eller gress eller hva det nå var, eller det var visst gresset som ble flyttet. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Bruker-10-millioner-i-bompenger-for-a-flytte-verneverdig-gras-2983325.html Men at "den tause våren" er rett rundt hjørnet betyr visst ingen ting. (Men stakkars den som dypper en fiskekrok i feil vann uten fiskekort.)

Hei Jeg har gjort en liten test i dag, det jeg ville vite var hvor mye drivstoff Omnifuel og Omnilite bruker ved koking av vann. På Omniliten har jeg primus sin silencer, mens Omnifuelen er helt standard. Jeg har kjørt hele testen med Primus sin Power Fuel og brukt samme flaske med samme pumpe under alle testene. Testene er drivstoffbruk inkludert forvarming. Tiden er fra jeg satt kjelen på primusen til vannet fosskokte. Jeg fant også ut at jeg har koblet flaska til slangen feil tidligere. Det jeg har gjort er å koble sammen flaska og slangen med flaska i ON posisjon, dette gir unødvendig mye søl og sløser veldig mye drivstoff. Dersom man kobler flaska og slangen med flaska i OFF posisjon søler man mye mindre drivstoff. Dette var nok sikkert de fleste klar over fra før. Testene som slutter på 1 er gjort med feil tilkobling av slange og flaske. Testene som slutter på 2 er gjort med riktig. Det man ser er at man sparer noe drivstoff ved rett bruk av primusene. Jeg synes Omniliten er vanskeligere og tregere å forvarme enn Omnifulen. Dette har kanskje noe med at det er mer gods i silenceren slik at denne krevere lengre forvarming. Dette gjorde nok også at jeg brukte mer drivstoff i noen av testene. Dersom noen har gjort andre tester så kan jeg gjerne legge dem inn her så har vi alt på en plass.

Sierra Nevada er en fjellkjede i California og har flere av de høyeste fjellene i USA (utenom Alaska). Fjellkjeden starter nord for Mojave ørkenen og strekker seg nordover helt til Lake Tahoe. Landskapet varierer fra vulkanske fjell i nord til granitt i Yosemite. I mellom alle fjellene ligger tusenvis av vakre innsjøer og nede i dalene vokser det gigantiske barnålstrær hvor Giant Sequoia er de største (finnes bla i Yosemite og Sequioa National Park). Området er et mekka for friluftsfolk og en finner alt fra turistfeller som Yosemite Valley til godt bortgjemte perler hvor en kan unngå å treffe folk på dagesvis. High Sierra er den høyeste delen av Sierra Nevada og er området fra Golden Trout Wilderness og til nord i Yosemite. Rapport fra min egen tur fra Yosemite til Mt Whitney kan du lese her: http://www.fjellforum.no/index.html/turrapporter/sierra-nevada-del-13-ten-lakes-reds-meadow-r141/ Forslag til ruter John Muir Trail (340 km) JMT er en rute mellom Mt Whitney og Happy Isles i Yosemite Valley på 211 miles (340 km). Hele turen går på god sti, men med mange høydemeter og over 11 fjellpass hvorav 6 av de er over 11000 fot (3353 moh). Høyeste punkt er Mt Whitney på 14505 fot (4421 moh). Tradisjonelt sett var det flest som startet ved Whitney Portal, men pga konkurranse med alle de som skal bestige Mt Whitney og kun 60 tillatelser med overnatting hver dag er det vanskelig å få starte her. Det vanligste er derfor å starte i Yosemite fra Happy Isles trailhead, Sunrise Lakes th eller Lyel Canyon th. 15-30 dager er vanlig tid på JMT, men er man sprek og vant til høyden er det mulig å gå på 10 dager eller mindre. Ved Tuolumne Meadows, Reds Meadow, Vermillion Valley Resort og Muir Trail Ranch er det mulig å proviantere. Ved sistnevnte selges ingen mat, så en må sende det inn selv 3 uker i forveien. For mer informasjon om planleggingen av JMT er Elizabeth Wenk sin bok regnet for å være den mest komplette. Men det er også mye ressurser på nettet. http://www.trailtosummit.com/john-muir-trail/jmt-hiking-resource-page/ http://www.amazon.com/John-Muir-Trail-Essential-Americas/dp/0899977367 Pacific Crest Trail (4184 km) Over 400 miles av PCT går gjennom Sierra Nevada. I High Sierra deler den de fleste plasser sti med JMT. Her er det muligheter for turer på noen få dager til 4-6 måneder om en går hele PCT. http://www.pcta.org/discover-the-trail/day-and-section-hiking/ High Sierra Trail (100 km) Starter ved Crescent Meadow og ender på Mt Whitney. Siste delen deles med JMT. Turen en på 62 miles eller 100 km. Tar vanligvis 4-7 dager. http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/high-sierra-trail.htm Rae Lakes Loop (67 km) Meget populær rundtur i Sequoia and Kings Canyon National Parks som starter og slutter ved Roads End på vestsiden av Sierra. http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/rae-lakes-loop.htm Sierra High Route (314 km) SHR er en umerket rute som i store deler går utenfor merket sti og tar en over rekke høye fjellpass og går så nærme som mulig Sierra Crest som er vannskillet mellom Eastern og Western Sierra. Turen starter ved Roads End i Kings Canyon National Park og ender ved Twin Lakes i Yosemite. Det er mulig å bare gå deler av ruten og en kan f.eks starte over Bishop Pass eller ved Reds Meadow. Opphavsmannen til ruten er Steve Roper og han har skrevet en egen bok som beskriver den. Andrew Skurka har også utarbeidet en egen detaljert databok og beskrivelse av ruten. http://www.amazon.com/Sierra-High-Route-Traversing-Timberline-ebook/dp/B001I45ZCK/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1450979692&sr=8-1&keywords=steve+roper+high+route http://andrewskurka.com/adventures/sierra-high-route/ Egne rutevalg Det er fullt mulig å gå sine egne veier. Det er en rekke stier på kryss og tvers av Sierra Nevada og dette er spesielt å anbefale om en ønsker å gå i områder med mindre folk. En webapp kalt Sierra Mapper er laget for å kunne lage egne ruter. Fra caltopo kan en skrive ut kart. Boken til R.J. Secor beskriver alle pass, fjelltopper og stier og gir gradering på vanskelighetsgraden med mer detaljerte klatreførere for de mer tekniske toppene. Forumet High Sierra Topix (High Sierra sitt svar på fjellforum) har også et interaktivt kart hvor de fleste pass er merket og gradert. https://awhite4777.pythonanywhere.com/SierraMapperAlpha/default/start http://caltopo.com http://www.amazon.com/High-Sierra-Peaks-Passes-Trails/dp/0898869714/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1450996291&sr=8-1&keywords=high+sierra+passes http://www.highsierratopix.com/high-sierra-map/map.php Sesong og klima Mesteparten av nedbøren i Sierra Nevada kommer fra november til april. I normal år er det mye snø og passene er ofte snødekte til uti slutten av juni. I år med mye snø kan det ligge snø til langt uti juli. De siste 3 årene har det derimot vært tørke i California og isbreene er på historiske lave nivåer. El Nino er imidlertid sterk i vinter og til nå har det kommet litt over normalt med snø i Sierra Nevada. Slutten av juni - september er normalt gode tidspunkt for turer i Sierra Nevada. Lavere liggende områder kan også by på fine turer hele året. På sommeren er det ofte mindre nedbør enn her hjemme, men tordensværsbygger er vanlige og bygger seg ofte opp over 4-5 dager før det braker løs. Disse kan lokalt gi mye nedbør. Lynnedslag er også en reel fare i disse høye fjellene og hvert år dør folk av lynnedslag i USA. Det anbefales på det sterkeste å holde seg unna fjelltopper, rygger, pass og åpne enger ved tordenvær. Været har også vært mer ustabilt de to siste sommerene og det har vært mer regn enn normalt i juli. På nettene kan det ofte bli under frystepunktet siden en er så høyt oppe, men på dager med godvær varmer sola bra og det kan bli opp i 30 grader i skyggen med en sol som står mye høyere enn her hjemme. Generelt sett er det mange flere dager med sol og opphold enn det som er tilfellet i norske fjell. Det kan derfor være lurt å droppe den tunge skalljakka med en lettere regnjakke eller poncho. Tillatelser (Wilderness Permits) For å overnatte i nasjonalparker eller områder med status "National Forrest" må en ha en tillatelse i USA. Hvordan man skaffer denne varierer litt fra park til park og jeg lister her de mest aktuelle for Sierra Nevada. Har man fått tillatelse en plass kan man gå inn i annen nasjonalpark uten ny tillatelse så lenge man holder seg i villmarka hele tiden (proviantering er lov og vanligvis regnes at man kan ta 24 timer pause i nærmeste by, men må da fortsette samme plass som man forlot villmarka). Yosemite National Park Her er det kvotebegrensninger på alle trailheads og en kan reservere en wilderness permit 168 dager i forveien ved å fakse inn en søknad eller ringe (faks blir behandlet først). I utgangspunktet kan man gå hvor man vil etter å ha startet ved en trailhead, men for første gang for 2015 ble det i tillegg innført en kvote for de som skal forlate parken via Donahue Pass som John Muir Trail og Pacific Crest Trail går over. Det har derfor blitt mye vanskeligere å få en JMT permit med start fra Yosemite og en bør må derfor søke akkurat på rett tid for å få være med i loddtrekningen om de 35 tillatelsene (i tillegg er det 10 pr dag på oppmøte fra Tuolumne Meadows). Andre trailheads er lettere å få og en trenger ikke reservere for å få seg en tur i Yosemite om en kan være litt fleksibel. Det er utrolig mange flotte turer i Yosemite som ikke er PCT eller JMT, både dagsturer og lengre turer. En kan også finne andre stier ut av Yosemite som omgår kvotebegrensningene f.eks Isberg Pass og Parker Pass eller et av passene uten sti (f.eks via Sierra High Route) http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/wildpermits.htm http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/jmtfaq.htm Inyo National Forrest (Ansel Adams Wilderness og John Muir Wilderness) Østsiden av Ansel Adams og John Muir Wilderness hører til Inyo National Forrest. Disse bruker den offentlige kanalen for permits og en kan søke online på tilgjengelige trailheads. Det er enorme muligheter her for korte og lengre turer og ikke begrenset av John Muir Trail som er den mest kjente. En kan søke 6 måneder i forveien. http://www.recreation.gov/wildernessAreaDetails.do?page=detail&contractCode=NRSO&parkId=72203 Sequoia and Kings Canyon National Park Reservasjoner gjøres pr faks eller brev og en må søke 1 mars for å være med i trekningen om de mest populære trailheads og tidspunkter. Det er spesielt vanskelig å få tillatelse til å starte fra Whitney Portal, ellers er det en rekke aktuelle trailheads som det normalt er lett å få tillatelse på. http://sierrawild.gov/wilderness/sequoiakings-canyon http://www.nps.gov/seki/planyourvisit/wilderness_permits.htm Golden Trout Wilderness Etter omleggingen av permitssystemet for JMT fra Yosemite var det i 2015 mange som heller valgte å starte JMT i sør i Golden Trout Wilderness. Da får en noen dagers avklimatisering før Mt Whitney. Mest vanlige startsted er Cottonwood Meadow eller Horseshoe Meadow. Det er generelt regnet som lett å få tillatelser her og området har også mange andre fine turmuligheter. Tillatelser fra østsiden er håndtert av Inyo Natinal Forrest http://sierrawild.gov/wilderness/golden-trout http://www.recreation.gov/wildernessAreaDetails.do?page=detail&contractCode=NRSO&parkId=72203 Stanislaus Forest Ligger nord for Yosemite og gir tillatelser til PCT nord eller sør fra Sonora Pass. De har også en lang rekke andre muligheter, men Sonora Pass er den mest kjente. Reservasjon er ikke nødvendig og en kan bare hente en tillatelse ved et av kontorene til skogsstyret. http://www.fs.usda.gov/activity/stanislaus/recreation/hiking/?recid=14833&actid=51 John Muir Trail - andre muligheter Roleigh Martin har laget en oversikt over flere muligheter for å få tillatelse til JMT. Den ligger som stickypost til John Muir Trail gruppen på facebook https://www.facebook.com/groups/2240988980/ Pacific Crest Trail Skal du gå mer enn 500 miles langs PCT kan du få en spesiell PCT permit så en slipper å tenke på alle de forskjellige tillatelsene. http://www.pcta.org/discover-the-trail/permits/ Transport Fly Det enkleste er kanskje å fly til San Francisco eller Fresno som begge har god kollektiv transport til Yosemite. Vil en bruke minst mulig tid til reise kan en også fly til Mammoth Lakes Airport, men regn med noe dyrere billetter. Starter man i nord er fly til Reno et godt valg. Fra sør kan man fly til Los Angeles og buss eller leiebil derfra. Baserer man seg på leiebil er alle flyplasser i California aktuelle og det er heller ikke veldig mange timer i bil fra Las Vegas. Tog, buss og haik Amtrak og Greyhound har tog og buss til Yosemite Valley. Innen Yosemite kjører YARTS mellom Merced, Yosemite Valley og Mammoth Lakes. På østsiden av Sierra er det Eastern Sierra Transit som tilbyr transport. Vær obs på at ESTA ikke kjører i helgene. Det er litt begrenset med taxi i småbyene i Owens Valley på østsiden av Sierra, men East Side Sierra Shuttle er en mulighet. Fra trailheads er det som regel lett å få haik ned til nærmeste by og i Owens Valley er det også relativt lett å få haik langs HW 395. Det anbefales ikke å haike på vestsiden. http://www.nps.gov/yose/planyourvisit/publictransportation.htm http://www.estransit.com/routes-schedule/395-routes/ http://www.eastsidesierrashuttle.com Proviantering Det er ingen turisthytter i Sierra Nevada slik som i norske fjell. Et par "resorts" (svært enkel standard) finnes, men det er langt mellom dem. Skal en gå langt er en avhengig av å sende resupplys eller dra ut over et fjellpass til en av småbyene i Owens Valley for å proviantere. Det er mulig å sende poste restante til postkontorene i disse småbyene og de er vant til å motta slike pakker fra alle som går PCT. Appen til Guthook for PCT angir alle postkontor og adressen for poste restante. Der står også adressen til resupplys langs JMT (Reds Meadow, Vermillion Valley Resort og Muir Trail Ranch). Disse har også egne websider med informasjon. Det finnes også firma som spesialiserer seg for å hjelpe med proviantering og sender ut pakkene til rett tid med den maten du ønsker. Husk også at all mat må lagres i en bjørnesikker boks. Det er kun noen få merker som er godkjente og de som leies ut i nasjonalparkene er tunge og holder kun 5-6 dager med mat. Wild Ideas har utleie av Bearikade som er den letteste på markedet, men her må en være ute i god tid med reservasjon siden de ofte blir utsolgt. Evt kan en kjøpe seg en Bear Vault som er de mest populære til samme pris som leie av en bearikade bare litt tyngre. Nord for Yosemite er det lov å henge i trær eller bruke en Ursack som er en mye lettere bjørnesikker pakkpose. Disse er dessverre ikke tillatt i Yosemite og Kings Canyon National Park. http://www.redsmeadow.com http://www.muirtrailranch.com http://www.edisonlake.com http://www.sonorapassresupply.com http://www.wild-ideas.net/what-is-a-bearikade/ Utstyr Utstyret man bruker i Norge fungerer fint i Sierra Nevada også. Skal man gå JMT, PCT eller andre av de godt tilrettelagte stiene kan del likevel anbefales å bruke lave sko. Stort sett er det tørt og høye sko kan bli både for varme samtidig som de er unødvendig tunge å gå med. Det er likevel mange å se som går med vanlige fjellstøvler også. Normalt vil en gå i en shorts eller lett bukse og t-skjorte eller en lett skjorte med lange armer for å beskytte mot sola. UV strålinga kan være enormt høy i High Sierra og det er vanlig at UV indeksen er høyere enn rekorden i Norge på 10. 11-12 er ikke unormalt og dette er regnet for ekstremt høyt. En hatt med god brem samt solfaktor 50 er derfor å anbefale. Legger ved en link til min utstyrsliste som er mye ultralettutstyr, men vekten ble litt dratt opp pga foto og fiskeutstyr. Utstyret fungerte stort sett veldig bra, men kunne kanskje byttet ut fleecejakka med en lett dunjakke. GPS er også unødvendig om en kun går på stier, men kan være greit å ha for navigering utenfor stier. Det er omtrent like mange som går med tradisjonelle tunge sekker som ultralett på JMT, mens av de som går PCT er det nesten bare ultralettpakkere. http://lighterpack.com/r/2pv5b4 V: Skjult perle utenfor allfarvei i Yosemite M: Twin Island Lakes langs Sierra High Route H: Thousand Island Lake i Ansel Adams Wilderness V: Melkeveien over Mt Gabb langs SHR M: Solnedgang ved Mills Creek langs SHR H: Rae Lakes og Painted Lady langs JMT/PCT

Takk for en god og instruktiv post. Denne turen er definitivt på lista over ToDo - så får man se hva man rekker! Må i hvert fall si at du hadde igjen for å dra med skikkelig fotoutstyr - for de bildene dine er noe helt for seg selv

Definisjon på friluftsliv (Stortingsmelding nr 39): Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Skuterkøyring er ikkje fysisk aktivitet og tradisjonelt har lite med friluftsliv i Norge. I dag så er det kun eit lite, lite fåtal som vil definera skuterkøyring og ATV som friluftsliv. Prinsipielt så dreier skuterdebatten seg om ein skal opne område der det i dag ikkje er mogleg å drive motorisert ferdsel for rekreasjonskøyring. Dette vil vera ein stor endring i forhold til slik ein har det i dag. Sett i ljos av at dei største samfunnsutfordringane vi har i dag er global oppvarming grunna forbrenning av fossilt brensel og auke i livsstilssjukdommar som alle kan reduserast gjennom fysisk aktivitet er det fantastisk kortsiktig at ein legg opp til at folk skal sitje enda meir i ro og forbrenna enda meir fossilt brensel. Det finnes ikkje ein einaste god grunn for å opne for rekreasjonskøyring i utmark.