Vinnerliste

Retur fra jobben i dag gikk via en rute opp til Gravdalsfjellet jeg aldri har gått før, et lengre stykke på skogsvei enn jeg før har gått. Fin rute, og jeg la inn en kaffekokepause på det som muligens er Fyllingsnipa. Hadde med Svea123R på tur for første gang på lenge, og den funket som alltid upåklagelig Etter kaffen bar det videre til toppen av Gravdalsfjellet, med utsyn mot Bergen både bak og foran diverse fjelle og hauger - håper på en tur mellom mastene ila helgen: Det ble en ny kokestopp på Holefjellet - enkel middag i ettermiddagssol (jeg må lære meg å ta med smør og noe protein i tillegg - ikke F om jeg blir mett av det der ): Desserten besto av "solnedgang som drops" bak Lyderhorn: Dette er vel ca et kvarter etter solnedgang, og et kvarter før jeg er nede :

Vi stenger emnet inntil vi har snakket litt på bakrommet om dette. Trådstarter har forsøkt på å dra tråden over til en diskusjon om naturen om hvor heldige vi er som har denne, men jeg kan ikke se at så mange innlegg her handler om fjellforums grunnemner, fjell- og friluftsliv.

Jeg var sikker ikke alene om å se FBI på NRK nylig. Her kom sannheten om bambustekstiler frem. Jeg har av en eller annen grunn gått rundt og trodd at bambustekstiler ble laget på samme måte som lin, men den gang ei. Det som kalles bambus er faktisk akkurat det samme som det kjente stoffet VISKOSE, RAYON eller KUNSTSILKE. Viskose er cellulose fra et eller annet treslag som behandles med natriumhydroksid til en tykk brun væske som brukes til å lage disse fibrene som stoffet lages av. Hva slags tresort cellulosen kommer fra betyr ingen ting, cellulose er cellulose uansett. Det eneste som kan sies om at det lages av bambus er at bambus er et siv som vokser veldig fort og det kan kanskje tenkes at det er litt mer naturvennlig å bruke bambus i stedet for gran eller furu eller andre tresorter. Kanskje brukes også tresorter fra regnskogen. https://no.wikipedia.org/wiki/Viskose http://www.abcnyheter.no/livet/2015/04/15/222072/bambusbloffen

Allemannsretten har jo ikke vært lovfestet i mer enn ca 60 år, men tradisjon for fri ferdsel har jo en vesentlig lengre historie enn det. Jeg tror det er litt mer enn "bare" som skal til for å sette retten til fri ferdsel ut av spill. Men for all del, verden forandrer seg jo, og i takt med at folk blir stadig mer "meg-fokusert" kan det vel hende det er nødvendig med en enda dypere forankring i loven. Når det er sagt, jeg har ofte inntrykk av at det er endel som er mye bedre oppdatert på rettighetene de har etter allemannsretten enn pliktene de har etter samme bestemmelse. Den beste forsikringen for at man får fortsette med å ferdes fritt på annen manns eiendom er vel at alle vi som benytter oss av rettigheten oppfører oss ordentlig.

Kanskje det setter oss på prøve ? Er vi bedre enn VG debatt ? Eller er vi like ille ?

Fuggelis hårreisende meninger om det som er vår nasjon og vår kulturs største utfordring, gjør at undertegnede har liten respekt for den mannen.

Etter å ha tatt en prat på bakrommet åpner vi tråden igjen for diskusjonen er veldig interessant. Vi har fjernet noe som er off-topic i noen poster, så ikke ta det personlig for vi setter pris på deres engasjement, men noe av innholdet hører hjemme på et annet sted enn fjellforum. For min egen del må jeg virkelig si at jeg setter pris på å høste fruktene av allemannsretten til den norske fjellheimen, og det er ikke en selvfølge i verden i dag. SV vil blant annet grunnlovsfeste allemannsretten, se på det som en seier mot privatisering av den norske fjellheimen og andre hindere som setter begrensninger i vår frihet til å ferdes hvor vi vil. Grunnlovsforslaget: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/grunnlovsforslag/2015-2016/grunnlovsforslag-12-002-2016.pdf

Litt turplanlegging høres ut som en god idè, det blir nok fort litt Hardangervidda på meg også

Hei alle sammen! Jeg jobber til daglig som rådgiver for flyktninger på et voksenopplæringssenter i Rogaland. Vi har (foruten ordinær norskopplæring og utplassering i praksis på arbeidsplasser) ansvaret for konstruktive, inkluderingsfremmende tiltak i skolenes ferier. Fornuftige lesere ser hvor jeg vil hen... I høstferien dette året dro vi med oss 15 introdeltakere (flyktninger i Statens Introduksjonsprogram) ut på telttur og overnatting: Storm i kastene og temperatur rundt nullpunktet la knapt noen demper på entusiasmen: Turen som sådan var en kjempesuksess! Vi ordnet oss et samarbeid med Jeger- og Fiskeforbundet, hvor en representant fra dem "droppet innom" camp'en og delte ut fiskestenger, hadde litt kursing om fisk og slukeknuter, og lagde bålpizza m.m. Dagen etter hadde flere av deltakerne stjerner i øynene, og kan knapt vente til neste tur. Ledelsen ved læringssenteret har godkjent at vi fortsetter i samme sporet inn mot vinterferien og sommeren som kommer. Turen var altså en kjempesuksess: Jeg fikk være på telttur med lønn ( ), deltakerne ble frelste på friluftsliv (les: "ble integrerte"), og alle var glade! Det er allikevel noen skjær i sjøen: Vi har nullbudsjett. Kommunen foretar kutt, og deltakerne selv lever på 2G, altså 176.000 i året, som skal dekke leilighet i leiemarkedet i Stavanger, barnehage, SFO etc. Hvor enn frelste deltakerne er blitt, er det lite sannsynlig at de begynner å bidra aktivt i "Hva har du kjøpt nå"-tråden her på forumet, med tanke på budsjettet deres. Alle teltene er mine eller kollegers private utstyr. Så også liggeunderlag, noen av soveposene, primuser, panner, sekker og noen regntøy. Vi fikk heldigvis lånt noen ekstra stormkjøkken og gamle soveposer av en lokal speidertropp ( ), og kolleger på huset var som sagt generøse med tanke på utlån. Nå til vinteren er det selvfølgelig uaktuelt å reise på telttur (300-kroners telt, 200-kroners sovepose mm. + storm på vinterfjellet, er en dårlig kombinasjon), så vi forsøker å skrape sammen nok til å leie et eller annet krypinn. OK, det var den lange fortellingen: Så til spørsmålene: Har noen av fjellforums distingverte lesere tips til hvordan vi kan anskaffe utstyr til skolen? Har noen av dere erfaringer med tilsvarende problemstillinger? Vi tenker i første omgang å forsøke å søke midler via ordinære ordninger (fylkeskommune, kommune, IMDi etc.), men dette tar både lang tid og er vanskelig å nå igjennom med. Kjenner dere til produsenter eller sportskjeder som kan være "hyggelige" mtp. store rabatter eller endog donasjoner? Noen som kjenner noen som kjenner noen som vil like mediaoppslag om bedriftens bidrag til integrering til friluftsliv av type "unge jenter fra Afghanistan" eller "politiske opposisjonelle fra Iran" på tur? Send evt. PM om dere foretrekker det: Alle tips og idéer mottas med stor takk!

Tviler på at de handler inn brøytestikker på Biltema...

Leste akkurat en reportasje i Dagbladets nettside om at Per Fuggelli har fått spredning av kreften, og at han nå har fra 2 måneder til 1 år igjen å leve. I interjuet sier han noe som vi friluftsfolk bare må trykke til våre bryst og være takknemliglige for at vi bor i Norge: Han kommer også igjen gjerne med et nytt «siste råd» til flokken. - Vi må vaksinere hverandre mot frykt. Vi lever i det tryggeste sekundet i historien, på det tryggeste stedet på kloden - nyt det.

Etter en 40 Dagers vinter jeg nettop har vært på så var det behov for oppgrdering av vinter utrustningen! fra Paris brett og dårlig trekksele til Fjellpulken 144 og Fjellpulken Ekspidisjon sele, 1,5 L Naglene flaske, div kart,Fjellreven Keb BIB Bukse også blir det Straks Bestillt Nytt fjelltelt, Bergans Helium 3 og nye skisko Alfa Polar A\P\S og ull kartanker.

Å grunnlovfeste allemannsretten hadde vært fantastisk. Slik det er nå skal det bare en stortingsproposisjon , litt komitéarbeidet og en avstemning til, så er allemannsretten opphevet. Og politikere er ikke noe jeg har spesielt stor tiltro til. Med å grunnlovfeste allemannsretten er det høyesterett som har siste ordet og ikke politikere...

Selvfølgelig er ikke dette ment som innvandringspropaganda, men siden jeg i årenes løp har introdusert både polakker, rumenere, indere og dansker for norsk friluftsaktivitet med det resultat at en del av dem nå er ivrigere enn meg selv på å besøke norsk natur, så skader det ikke å drive litt "friluftsmisjonering" blant en gruppe flyktninger som allerede er bosatt her og har papirene i orden. Det er bedre at de sitter et sted ute i naturen og spikker kvister til bålet, enn at de henger rundt i byen og bruke kniven på tilfeldige forbipasserende. @Thoreau Jeg er kanskje ikke så blåøyd som det kan se ut noen ganger, og jeg kan godt være med på en innvandringsdebatt et eller annet sted hvis det er interesse for det, og da er det ikke sikkert at vi hadde vert så veldig uenige like vel.

Du har förstått helt rätt. Tidsintervallen man utgår ifrån som referens resp mätperiod är för korta för att kunna dra tydliga några slutsater i klimathänseende. Det är dock klart att det blivit varmare allmänt i hela europa som senaste 150-200 åren.

Dette er ikke et spørsmål som direkte er knyttet opp mot mine turer, men jeg er interessert i vær og værmelding. I den forbindelse hender det jeg kommer over noe jeg ikke helt forstår I STFs årbok for 1946 Står det: «Hesselberg har bl.a funnet at årets middeltemperatur på Skudenes er steget med 0,66 grader i tiårsperioden 1899-1908 til perioden 1929-1938, altså i løpet av 30 år. Det er imidlertid ganske bemerkelsesverdig at stigningen er mindre i Rogaland enn i de fleste andre deler av landet. Klimaforbedringen er størst nordpå, aller størst på Svalbard. Her er middeltemperaturen steget 2.47 grader i samme tidsrom. De er videre påfallende at den stigningen i middeltemperatur som er påvist for Svalbards vedkommende er størst om vinteren, hele 5,07 grader.» I et innlegg i Aftenposten (og på sidene til Meteorlogisk Institutt) står det (i 2015) «Temperaturmålinger viser at de siste 10-20 årene tilhører de varmeste som er observert på øygruppen. Fra målingene startet i 1899 har lufttemperaturen i gjennomsnitt økt med 3 grader C. Observasjonen gir oss en kraftig påminnelse om at den globale oppvarmingen gjør seg spesielt gjeldende i Arktisk.» Slik jeg forstår dette, så må temperaturøkningen ha flatet kraftig ut siden 40 tallet (en økning på antakelig en halv grad, mot nesten 2,5 grader de foregående 40 årene. Eller er det noe jeg ikke skjønner.

Hahahahaha

En tur på Norrønabutikken i Drammen og pelskant i ekte pels kjøpt inn . Montert på min jakke fra Bergans uten ett eneste problem

Denne typen innvandrerpropaganda bør ikke tillates på et friluftsforum. Skulle det ikke være fritt for politikk?

Dette er også drøftet i lenken: "Ull eller synt" Om man ønsker å vite mer om det som i dag merkes som bambus bør man virkelig lese den siste netthenvisningen i innlegget ovenfor. I tillegg om du slår opp i lenken "Ull eller synt" finner du der en pressemelding fra Stormberg at de har endret merkingen av bambus.

Når noen snakker om kultur , om det er Fuggeli eller andre, assosierer jeg det alltid med ett sikkerhetskurs jeg deltok i for noen år siden. Der en av foreleserne snakket om sikkerhetskultur. Og ønsket å gi oss sin egen definisjon av begrepet kultur. Og den var omtrent slik : "Slik som vi pleier å gjøre det heromkring" Og jeg syntes og synes denne definisjonen er genial. Og da må jeg jo komme til av vår Norske "slik som vi pleier å gjøre det heromkring" er veldig god. Bedre enn Fuggeli antyder. Og det synes alle de som kommer og vil ha vår beskyttelse også. Ellers hadde de ikke valgt oss. Om de aksepterer bevisst at deres egen " slik som vi pleier å gjøre det heromkring" ikke er så god, er jeg usikker på. Men hvis de er tenkende mennesker må de jo gruble litt i stille stunder på hvorfor deres egen " slik som vi pleier å gjøre heromkring " produserer så mye nød og lidelse. Og hvorfor den Norske " slik som vi pleier å gjøre heromkring " må til for å beskytte dem. Vi har ingenting å skamme oss over her i Norge. Vår kultur og sosiale kapital har både gitt oss en god levestandard og gode liv. I likhet med resten av vest europa.

Nok en gang på tur med en gjeng flyktninger. Bytur denne gang for å se på en del street art som er laget på en del steder, hovedsaklig på Stavangers østkant og rundt gamle Tou bryggeri. Interessant siden dette var ting jeg sannsynligvis ikke ville ha fått se hvis jeg ikke var med på denne turen. MEN, detter et ganske stort men. Jeg er ikke av den typen som går søndagstur i byen, jeg må ha mer natur. Interessant å se hva som kan komme ut av et lass med søppel. Jeg forstår at pahatlem driver med samme type aktivitet et eller annet sted i Sandnes, og siden jeg er så heldig at jeg vet hvor Sandnes er så hadde det vert interessant å høre hvor de pleier å gå. P.S. Det er litt rart å tenke på hvordan dette "flyktningeproblemet" forandrer seg når man ikke lenger bare snakker om en stor udefinerbar masse, men om personer med navn, familie og en spennende fortid. ”Først tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Deretter tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Så tok de fagforeningsfolkene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Til slutt tok de meg, men da var det ingen igjen til å bry seg.” Martin Niemöller

svalbard-pro-high-camp ser svært så lekkert ut som et skikkelig slott nærmest

Slet litt med anklene før, men for en del år siden fant jeg ut at jeg skulle gå i mer minimalistisk retning når jeg kjøpte sko og støvler. Etter det er overtråkk blitt en svææært sjelden foreteelse For meg er poenget at hele foten skal være nær bakken - jeg ofrer altså demping for økt stabilitet. Samtidig synes jeg det er godt at ankelknokene har litt beskyttelse mot kvister, røtter og steiner, så jeg har gått for nesten-lave sko med tynn såle. De jeg bruker er forlengst gått ut av produksjon, og jeg er nå på mitt nest siste par av Inov-8 Roclite 400 GTX - når det siste paret er utslitt må jeg vel ut lete etter noe tilsvarende. Her er noen som ikke er så heldige at de får velge fotens høyde over gulvet selv - det går ikke særlig bra :

Jeg har selv gått på Pasvik folkehøgskolen, angrer ikke et sekund. Jeg valgte ut fra beliggenhet og hvilke andre linjer som var på skolen. Jeg er veldig glad i snø og kulde, og ville lengst fra hjemmestedet mitt (Kristiansand), for å oppleve et helt annet miljø. Jeg tror det skal litt til at man blir misfornøyd med en folkehøgskole. På min var vi rundt 40 elever, men vi kjedet oss aldri og hadde alltid noe å gjøre! Jeg vurderte også noen av de du har på din liste, alle har sine kvaliteter. Jeg tror det er lurt å finne ut av hva du vil mest, er det høye fjelltopper, nydelige Finnmarksområder eller flotte Vestlandet som frister mest? Ser du lurer på mørketiden, jeg slet ikke med den, jeg syntes den var veldig interessant, og det er ikke så mørkt som man kanskje tror. Du får oppleve nordlyset, og gledet av å se solen igjen

Folk er ofte redde for å vaske jakka, som fører til at den ikke fungerer optimalt. Et vått ytterstoff fører til dårligere pusteevne og mer kondens. Her er slik jeg gjør det, basert på råd fra GoreTex, Norrøna og Arcteryx. 1. Sjekk alle lommer og lukk alle glidelåser 2. Ikke ha full maskin, max 2 plagg 3. Du kan trygt bruke vanlig vaskemiddel, både flytende og pulver. 1/4 eller 1/3 av vanlig mengde middel holder. Ikke bruk tøymykner. Det vil ikke ødelegge jakka, det er ikke farlig, men du får langt bedre resultat uten. 4. Sjekk hvilken temperatur jakka di tåler på vaskelappen inni (30 eller 40) 5. De fleste vaskemaskiner har program for bomull og program for syntetisk. Velg syntetisk og rett temperatur. a. Skru ned sentrifuge til minimum. 6. Vask og heng opp til tørk. 7. Hvis du har tørketrommel kan du med fordel bruke den på lav varme. Det går også an å stryke den med svak varme eller bruke hårføner, fordi varme hjelper å aktivere impregneringen i jakka. Bergans anbefaler å stryke sine jakker. 8. Skallplagg har impregnering når de er nye. Denne blir slitt bort, og du kan impregnere jakka på nytt etter hver vask eller når du ser det trengs. Her kan du bruke spray eller wash-in, for eksempel fra Nikwax. Se etter impregneringer designet for GTX-produkter, fordi de vil opprettholde pusteevnen. Både was-in og spray fungerer til å impregnere jakka di. Bruker du spray kan du velge selv å f.eks spraye ekstra på skuldrer og hette. Fordelen med wash-in er at det blir et jevnere resultat, men til gjengjeld vil den også impregnere innsiden av jakka. Noen mener at dette går utover pusteevnen til jakka. Jeg bruker bestandig wash-in og er fornøyd med jevn, god og stabil impregnering. Du kan kjøre samme vaskemaskinprogram, med wash-in i stedet for såpe i såpebeholderen. Noen impregneringer krever varme, du kan bruke tørketrommel, strykejern eller hårføner. Så, hvor ofte skal du tørre å vaske jakka di? Norrøna sier etter 150 timer bruk Arcteryx: 10 – 12 dager turbruk eller 30 dager lett bruk Gore-tex: 40 timer felt eller "as often as you need to remove such impurities as dirt, campfire smoke and cooking odors." Jeg sier: Etter en litt røff helgatur i skauen, når den er blitt skitten, eller om du opplever at vannet suges inn i ytterstoffet og det blir fuktig og klamt på innsiden.

Tja, jeg minnes et par tråder som slår Fuggelli ned i støvlene:

Turen går fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015. Etappe 2, 15. - 20. juli Overnatting: Cikenaljavrrit (telt) Nedrefosshytta (Troms turlag DNT) 2 netter Reisadalen/Mollisfossen, telt Telt ved Cieknaljavrrit. Mellom Masi og Biddjovaggi er det mye myr og kratt, og knapt stier. Når det byr seg en mulighet for bilskyss fra Masi til Biddjovaggi, så takker jeg ja. Sparer ca 4 mil med ikke så spennende terreng, og kommer meg inn til de nedlagte gruvene ved Biddjovaggi. De fleste som skal inn i Reisadalen fra Kautokeino, velger merket sti i dalen inn. Jeg har i stedet lyst til å fortsette Finnmarksvidda til den stuper ned i Reisadalen. Det blir et godt valg. Går en 6-7 km inn til innsjøen Cieknaljavrrit, fin teltplass hundre meter fra vannet. Her har vært folk før, dessverre en del søppel. Har sekken full av god mat etter proviantering i Masi, og det er såpass kaldt at myggen holder seg unna. Her er til og med litt ved, så jeg fyrer bål og innvier ny kaffekjele som er innkjøpt hos kjøpmannen i Masi. Totalt la jeg igjen nærmere 3000 kroner der, i mat, kjele, ny kniv, 1 kg tørket reinkjøtt (smaker fantastisk godt men kilopris på linje med rent gull). Får ingen kontakt med fisken i vannet, men ser flere fine vak. Morgenen etter derimot, får jeg en liten pannefisk i elveoset jeg krysser. Har akkurat spist frokost, men tar den med som lunsjmat. Kaffekjelen er ny fra Masi, den blir aldri så ren som her igjen. Eagle products minste type, det ble fristende å spare 100 gram på å kjøpe en ny kjele. Turen mot Reisadalen blir en av de fineste på hele turen! Nærmere 25 km, siste rest av vidda, og når Reisadalen åpner seg er det Norge på sitt vakreste. Det karakteristiske fjellet Jierta er hugget ut i landskapet og en god veiviser. Jeg kommer meg ned i Reisadalen på sørsiden av Imojohka, etter å ha fulgt dalsøkket Luvddidgorsa (som mer og mer blir en liten canyon), det er bratt på slutten, men veldig fin tur. Fra vidda og først ned gjennom bjørkeskogen og så ned i den gamle furuskogen, her er kontraster. Mye elgmøkk, og hører store dyr som flytter på seg. Her slutter Finnmarksvidda, og Reisadalenn åpner seg. Det blir seint før jeg kommer meg til Nedrefosshytta. Der er det ingen, det passer bra for jeg er sliten. Satser på to dager her, og dagstur til Imofossen i morgen. Det er helg, så antagelig kommer det folk på hytta. Tror jeg, men det skal vise seg at jeg har hele hytta for meg selv i to netter. Mulig det er myggen som holder folk unna. Joda, det er en del mygg langs Reisa, men ikke alltid så ille som her. Godt å gå med lett sekk i retning Imofossen, etter å ha jaget mus på hytta om natta. Jeg tåler mus, men liker ikke at de romsterer rundt i sekken min. Turen opp mot Imofossen går i vilt og ulendt terreng, og selve fossen er flott skue. Det er første gang jeg er i Reisa nasjonalpark, og det er mektige inntrykk. Dette er virkelig en canyon! Vilt terreng oppe ved Imofossen. Jeg bruker to dager ut til Saraelv. Ingen steder er Nordkalottleden så dårlig som fra Nedrefoss og ut dalen. Jeg skjønner opplegget, folk får skyss med elvebåt, så nesten ingen går stia. Jeg har også mulighet for båtskyss, men velger å gå. Dette er laksefiskernes domene, og flere steder ser jeg tålmodige laksefiskere i elva med en enda mer tålmodig båtfører på land. Ingen får fisk, jeg sniker meg til noen kast i ei bukt, i håp om en smålaks eller ørret. Det blir ikke noe på meg heller. Jeg får noen timer med høljaregn, og får testet utstyret. Med høyt "ormegress" som blir søkkvått, blir det en våt tur ut dalen. Mye insekter, jeg slår opp telt når jeg skal spise. Ettermiddagsluren strekker seg helt inn i nattetimene, det spiller ingen rolle, det er uansett lyst. Dessuten har jeg det ikke travelt. Siste dagen før Saraelv kommmer sola, og det er godt å tørke telt og støvler, dessuten lade opp batterier. Har med solcellelader, det fungerer ganske greit. Reisadalen ved Nedrefosshytta.

Men istedet for å forsure dagen idag med temaer som kan bevege seg mot områder som dette forumet ikke omfatter så skal vi være glade for at de fleste av oss har tilgang til natur ikke langt unna der vi bor, der er vi alle rike!

Det var nok ikke det Fugelli mente, men det er sikkert en god ide.

Den ultimate turkniv finnes den. Det er kniven som blir med på tur etter tur, år etter år.

@martin.m testet espressoen på Dovrefjell med tilhørende trussel om forsvunnnede snøplugger om det smakte sjit. Jeg fikk beholde pluggene mine

Nescafe Espresso. Kommer I helt greie blikkbokser. Bra smak.

Hvilken erfaring har du med EN-rating fra før? Jeg synes min Tyin Winter blir i kaldeste laget ned mot -15. Skal jeg ned mot de temperaturer ville jeg heller gått for 5-seasons. Men dette er jo høyst individuelt. Til nå har jeg supplert med ekstra soveposer for kalde turer, og det fungerer greit. Er bare litt mer knotete.

I fjor hadde vi så mild vinter at jeg klarte meg med min WM -7 pose. Men når jeg etterhvert skal ha meg en skikkelig pose for skikkelig vinter ville jeg gått for noe som klarer mellom -25 og -35. Tidligere har jeg prøvd meg med to poser, og det fungerer greit. Western Mountaineering har kiler som man kan kjøpe for å gjøre en pose større.

Derfor er det også viktig å impregnere tøyet ditt av og til. Når det ikke renner av, trekker det inn i ytterlaget. Du blir ikke våt med en gang, men mens det tørker der, kan det trekke inn gjennom porene. Jeg ser det er fryktelig mange som ikke impregnerer yttertøyet sitt jevnlig, og deretter klager over at det ikke er tørt. Og samtidig sier at det var bra da de kjøpte det....

Sitat Fjellpulken: Det er fordelaktig priset, men likevel meget solid i konstruktsjonen og ikke på noen måte lik de plastbrettene man kjenner i markedet fra før... Dette er jo en krystallklar henvisning til Paris pulken, som vel regnes som noe av det mest holdbare og idiotsikre vi drar med oss ut i fjellet. Her driter Fjellpulken godt på draget (HeHe). Jeg tror ikke jeg har noe annet som har vært så mye "bang for the bucks" som Paris pulken min. Det at Fjellpulken nå kommer med en dyrere blåkopi viser vel at de har innsett at "folk flest" har fått opp øynenen for hvor utrolig dumt det er å bruke tusenvis av kroner på en pulk som ikke passer dere bruksområde: Enkel varetransport og "enkle" fjellturer. Det er litt ironisk at de jeg kjenner som går på tøffere turer bruker Paris pulken mens dyre og overprisede Fjellpulker er hyppigere å se blant hyttefolket. Fjellpulken har vært heldige som har holdt ut så lenge, men markedet for svindyre pulker ærklærer jeg herved som dødt. Kunne det bare være noen som kom med et fornuftig priset drag (<500 kr) så hadde det vært stort. Produksjon av drag og pakksekker, dvs. pimping av Paris pulker, må da være en knallide for småbedrifter? For eksempel vernede bedrifter? Kanskje en fengselbedrift?