Vinnerliste

Tok sjansen på en nattlig tur på fjellet til en av kommunens turhytter i håp om at skydekket skulle sprekke opp i løpet av kvelden og vise frem litt nordlys. Etter en del venting med kaffekoppen som selskap sprakk skylaget opp en stund lenge nok til å få både et fabelaktig show og noen ok bilder selv om månelys ofte gjør bildene litt vel mye "dagaktige" etter min smak for nordlysbilder... The dam @ Rundvannet with moonlight and northernlight by Espen Ørud, on Flickr

Flott tur på torsdag opp til Mosebua. Flott åpen bu bygd i 2005, ligger på rundtom 1000 MOH på Borrfjellet, Os kommune (hedmark). Rim i gresset, og tykk is på vannene. Måtte slå hardt flere ganger med foten for å komme igjennom når jeg skulle hente vann. Gikk i tåke oppover, og nådde akkurat opp idet det begynte å mørkne. Litt rype var å se. Hærlig tur i fjellet, med en liten forsmak på vinteren og alle de flotte turene som snart kommer.

Jeg var ikke med på chatten, ei heller blitt utfordret, men om jeg likevel får være med tar jeg gjerne for meg 12. desember :)

Det er mange mulige årsaker til utslett. Ofte vil leger også være usikre, og forsøksvis behandling med feks en steroidholdig krem hører mer til reglen enn unntaket. Men med din historie høres det vel ut som det er tid for blodprøvetakning og serologisk undersøkelse. Det som er poenget da, er å ta prøver ved minst to anledninger, vanligvis med ca 2 uker mellom. Det er vanskelig, om ikke umulig, å forholde seg til svar fra kun en prøvetakning, men signifikant titerstigning av antistoffer styrker sjansen for reell infeksjon betydelig. Diagnostikk av borreliose er vanskelig. Det finnes ingen tester med god nok sensitivitet og spesifisitet. "Falske positive" er vanlig. Ofte behandles det på grunnlag av sannsynlighet for smitte. Påvises antistoffer i spinalvæske regnes det som sikkert med infeksjon. Både vanlig penicillin og doksycyklin kan benyttes. Sistnevnte er kun bakteriostatisk (som nevnt over), og har stor økoskygge. Med dagens resistensutfordringer bør bruken holdes så lav som mulig. Ceftiraxon er vel førstevalget ved alvorlig infeksjon. Intravenøst i 2-3 uker. Men naturstein, jeg tror ikke du havner der. Pust med magen, tenk positivt, og ikke les for mye på nettet. For ordens skyld, jeg er medisiner og har jobba med immunologi og infeksjoner siste 15 år. Og dette er bare generelle betraktninger. Det er umulig å drive diagnostikk/behandling pr internett.

Jeg hopper etter Wirkola (Imp) og tar 16. desember

Dagens store overraskelse: SOL Turen gikk fra hytteveggen til Storgruvhøgda der niste og kaffe ble inntatt mens vi konstaterte at det så mørkt ut mot nord.

Utfordring tatt. Utfordrer @afe og @Lompa.

Klart du kan være med @kvitknekt!

En rask tur i dag også, med inntak av et dusin novemberblåbær. Disse var i en hellning mot nordøst, ikke særlig høyt. Så de har blitt sent modne, og unngått nattefrost. De aller fleste var jo begynt å råtne, men de som fortsatt kjentes "spretne" og uskadet ut, smakte faktisk godt : På tur oppover litt høyere, bare rundt 300 høydemeter opp, ser jeg at løvtrærne begynner å bli løvfrie - her har det nok allerede vært en og annen frostnatt og vinden er mer hardhent med greioner og blader. Det er nesten bare snøen som mangler før vinterlandskapet tar over stafettpinnen fra høstlandskapet:

Du bør i hvert fall ta deg en tur til legen igjen. Håper forklaringen er noe annet enn borrelia-infeksjon, men det er helt riktig å være oppmerksom på at det i noen få tilfeller kan være gjenstridig å bli kvitt - lykke til!

Utfordring tatt! Velger meg 15. desember. Utfordrer videre @Grimner, @Bjarne H.S.

Enarsvola fra Røros på en grå siste oktoberlørdag.

Tur fra Ulriken over vidden til Fløyen i går ettermiddag/kveld - tanken var å gå hele turen etter solnedgang uten å slå på hodelykten. Var inspirert av den fantastisk klare fullmånen natten før Tok banen opp og startet ved Ulriken litt før 1700, da var solen på tur ned i havet bak Sotra: Her er et bilde tatt et par km etter start, med både Ulriksmasten (helt til venstre) og Rundemanen-masten (til høyre) - og Skomakervatnet mellom dem: Da jeg kom til Storhaugen en time etter start, bestemte jeg meg for å ta en halvtimes kaffepause for å vente på at månen - som nettopp hadde krøpet over horisonten i nordøst - skulle komme høyere på himmelen og kompensere stadig mindre skumringslys: Månen kom etterhvert høyt: Kom frem til Fløyen litt for sent til 21:30 avgangen ned til byen, med verkende øvre skinnlegg etter at jeg ramlet i nedstigningen til Øvre Jordalsvatnet - da jeg kom til Rundemanen oppdaget jeg at jeg hadde fått en skikkelig Donald Duck-kul, det så ut som jeg hadde to knær på venstrebeinet . Mens jeg ventet på 22:00-avgangen, spiste jeg litt, slappet av og knipset det obligatorisk bildet fra Fløyen: Og nei, jeg tente aldri hodelykten

Slik såg det ut 13. oktober. Mjølkevegen over Blåbergi by Asle Feten, on Flickr

Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender! Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis. ************************************************ ************************************************ Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg. Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka. Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.

Årets høsttreff er gjennomført. Som vanlig har det blitt holdt i Østmarka. Og som vanlig har vi holdt oss til et tema. Denne gangen var temaet å kose seg mest mulig. Planen var ganske løs. De som ville kunne møte opp ved Langvann et lite stykke øst for Østmarkskapellet på fredag. @‌Mossy og jeg tok først t-banen fra Grønland Helsfyr, så til Skullerud. Derfra gikk vi i seneste laget mot Langvann. Gikk ikke så lang tid før vi måtte finne fram hodelyktene, og etter et par timer var vi framme ved Langvann. Mulig jeg husker feil, men der ventet ‌@Rolf_E, ‌@Grimner, ‌@LightDan, ‌@Xperiment og @MagneJ når vi kom. De hadde fått bålet i gang, og flere hadde vært dere flere timer allerede. De hadde valgt akkurat den plassen jeg hadde sett for meg. Og like sør for oss hadde en annen kompisgjeng slått leir. Litt senere på kvelden kom ‌@opmyl og ‌@raster. Vi var allerede 9 stykk, og jeg var allerede strålende fornøyd med oppmøte. Det var finvær denne kvelden. Stjerneklar himmel gjorde det litt kjølig, noe som bidro til å forsterke gleden av bålet. Det passet meg bra. Når jeg hadde satt opp teltet, og fått oversikt over hva jeg hadde puttet i sekken, så fant jeg ut at jeg hadde glemt downmaten, liggeunderlaget jeg skulle sove på. Heldigvis hadde jeg med bamse i tillegg. Også hadde jeg glemt vinopptrekkern. Hadde jo en glassflaske med vin. Også hadde jeg ikke sett i handleposen til ‌@Mossy, så jeg hadde med 3 ganger så mange egg som planlagt, samt noe annet kjafs jeg ikke trengte. Dette begynte å se ut som en typisk markatur for min del. Men noen alvorlige problemer var det ikke. Jeg har aldri opplevd at løpet er helt kjørt på disse enkle turene. Man finner alltid en løsning. Var mye enkel matlaging denne kvelden, men snacksen og hyggelige drikkevarer satt løst hos gjengen. Vi rakk litt sjitprat før vi tok kvelden en etter en. Lørdag morgen var det skyet litt til. Folk kom seg opp ut av telt og hengekøyer sakte men sikkert. Og når nesten alle var ferdigpakket ble vi overrasket av ‌@qwer993 som gamblet på at vi fortsatt var ved Langvann. @raster måtte dessverre hjem lørdag morgen. Så vi var fortsatt 9 FFere. Da la vi i vei mot Hauktjern. Tok strake veien via Slettfjell, tidvis veldig hyggelig terreng å gå i. Hauktjern er blitt en ganske tradisjonell tur for FF. Dette er vel 3. år på rad vi er her. Det er liten sannsynlighet for å være alene her, men det er et fint mål for folk som ønsker å prøve seg på disse mytiske Fjellforumtreffene Når vi kom fram i 15:30 tiden var det fortsatt ledig ved de to største etablerte leirene. Vi tok den som lå mest skjermet til, da det var noen barnefamilier som hadde lagt seg til rett over vannet. Vi måtte bygge opp sitteplassene rundt bålplassen på nytt, samt få opp tarper rundt. Det skulle komme regn fra 18. tiden. Må si meg imponert over arbeidsviljen til hele gjengen. Alle stod på med rydding, vedsanking, saging og kløyving. Og før vi visste ordet av det hadde vi ved til hele kvelden og dagen derpå, tak over hodet, klar for en helaften. Før mørket kom over oss fikk vi besøk av ‌@Johan2000, ‌@LilleTrippe, ‌@tklami og ‌@hesthov med søster. Ble nesten litt trangt rundt bålet når alle satt der samtidig. Men det var alltid noen som var på farta og gjorde noe annet, så det gikk fint. Kvelden ble meget hyggelig. ‌@Mossy og jeg laget lørdagstaco i skauen for første gang, og det var mye forskjellig lørdagsmat fra Real til passe spicy kylling som kokkelert. Og om man ikke ble sprengmett av middagen, så ble man garantert sprengmett av all godisen som ble sendt rundt, både i fast og flytende form. Det kom noen regnskurer ned på oss den kvelden. Men ikke så mye at vi ble søkkvåt og kald. Jeg tror alle holdt seg tørre og varme. Og neste morgen var det igjen skyfri himmel, og sola tittet etter hvert igjennom trærne. En fantastisk deilig avslutning på en fantastisk helg med fantastiske FFere. Vi fikk i gang bålet, tok vekk tarpene, og tok oss god tid med frokosten før en etter en valgte å ta seg hjemover. Takker alle for oppmøte. Vi ble totalt 15 stk. Det mener jeg er ny deltakerrekord, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper å se dere alle på treff igjen!

Ja, hvordan treffes egentlig likesinnede teltere? Etter å ha flyttet litt rundt i Norge de siste 7 årene, stiller jeg meg det spørsmålet. Syklister har diverse treningsgrupper, konkurranser, og klubber å treffes i. Klatrere har klatrevegger hvor man møtes og introduseres for nye venner ved at man må sikre hverandre. I tillegg har de konkurranser og arrangementer. Skikjørere, snowboard entusiaster, og splitboard brukere har topptur grupper og guidede turer, gjerne med DNT eller tilsvarende. Flere Facebook grupper fører også folk sammen. Men teltere da? Disse asosiale samfunnets utskudd som søker naturens vakre landskap, stillheten, og de fredelige kvelder. Hvordan treffes teltere? Har vi en arena å møtes på? Jeg skulle likt å fått meg noen nye vandrevenner som primært vandrer for å se vakre landskap. Men jeg merker meg at vi som oftest vandrer alene og utenfor klubber og andre sosialt aksepterte minglesteder. Noen forumtreff finnes jo, men de er gjerne i nord-norge eller på østlandet. Kjekke folk det også, men man skulle jo gjerne treffe litt mer lokale folk. Vi som telter er jo gjerne slik at vi har uskrevne regler som sier at vi ikke skal slå opp telt ved siden av hverandre. Har du tatt nordenden av vannet, så må jeg ta vestenden, østenden, eller sørenden. Unntaket er åpne buer og koier, her er det tillatt å overnatte litt i nærheten av hverandre. Skal man som vennsøkende telter ligge på lur ved en koie for å treffe folk? Jeg er spent på forumets meninger.

Det skjer rare ting på fjellet når nordlyset uteblir... Weird stuff happening @ Halloween in the mountains by Espen Ørud, on Flickr

Det er ingenting som er så ødeleggende for nasjonalparkene, naturen, dyrelivet og naturopplevelsen som den der typen stein, hakkanes, toillate, og desperate tiltak for å presse noen skarve kroner ekstra ut av den stakkars vernede naturen vår. Kan man ikke slutte å måle absolutt alle verdier her i verden i penger. Poenget med nasjonalparkene er jo å verne verneverdig natur for framtidige generasjoner sånn at det fortsatt skal gå an å leve enkelt friluftsliv med jakt og fiske i ett med naturen for evig tid. Nei vi må passe på å holde kapitalismen BORTE fra det lille vi har igjen av vernede og uberørte villmarker!

I USA er det vanlig at man må booke og betale for en fastsatt teltplass på forhånd. Jeg holder meg langt vekke fra nasjonalparkene den dagen det blir slike tilstander.

Dette er vel en form for kommersialisering/amerikanisering som ligger i tiden, og som høyre-frp-regjeringen er en spesiell eksponent for. Selv synes jeg utbyggingen av naturen har gått langt nok i Norge. "Verdiskapning" og "vekst" i kommunene eller sentralt, må ikke få gå på bekosning av naturverdiene. Dette gjelder ikke minst tilrettelegging i form av grusede stier inn i, eller inn mot nasjonalparkene. Og selvfølgelig tåplige signalbygg på synlige steder. Selv skiltingen som bildet i artikkelen viser, er ødeleggende for opplevelsen av naturen.

Greitt. Jeg skal legge lista. HØYT! 1. desember Utfordrer @steingrd, @Mossy og @julenissen

Og utfordrer @Tessatroll, @graham, @borgern, @Turjenta, @Noli, @Ullsokk, @kav, @Walle

Brannalarmen må ordnes. Med langtur (6 timer-tur) på tirsdag var jeg klar for ny tur onsdag. Slikt er mulig for oss pensjonister, så lenge helsa holder. Med dobbelt så mange turer i uka, kan det nok ta på etter hvert… Det får så være - tur er kjekt og i tillegg stenger snart heia. Vinteren kommer nærmere. Denne gangen hadde jeg i tillegg viktig ærend. Brannalarmen på Blåfjellenden var i ustand, og Egil hadde sagt seg villig - nok en gang - til å se på saken. Grunn til å ta ut alt på onsdagen, var at YR vartet opp med godvær i heia. Nå viste det seg ikke å stemme helt, men det ble helt greie forhold. Vi tok ut rundt 11. Da ville vi være på hytta en stund før 3, og det ville fortatt være dagslys noen timer. Det er greiest å fikse anlegget i dagslys. Det ville antakelig ikke være andre på tur enn oss, det er jo pensjonister utenom oss som går i heia, men ikke veldig mange… Vi så en jeger på vår vei innover, eller var det smått med liv. Litt oppe i bakken var det snø/hagel i søkkene og mer i nordhellingene enn mot sør. Det var tinvær, men ikke mange gradene over null. Steiner og berg var tørre. Det ble enkelt å gå innover. Og vi hadde vinden i ryggen. Nettopp vinden var litt overraskende. Yr hadde så vidt nevnt vind da vi sjekket værmeldingen tidligere. Onsdagsmorgen var det kuling - opp mot sterk kuling - på menyen. Den vinden vi hadde i ryggen var ikke på langt nær av kulings styrke. Sterk bris muligens. Og en slik vind lager ikke kvalm for to erfarne fjellfolk. Og de erfarne fjellfolkene fikk erfare sterkere vind utover kvelden og natten. Det blåste så hytta ristet. Det er vanskelig å bedømme vindstyrke innen fra hytta, men jeg er rimelig sikker på at vinden var oppe i sterk kuling. Det løyet litt til vi skulle gå, morgenen etter. Det tok ikke lang tid for Egil å få skikk på det elektriske anlegget og å få på plass brannalarmen igjen. Det er kjekt å vite at slike ting fungerer. Som vanlig tok det tid å få varmen i hytta. Antakelig på grunn av den sterke vinden ville temperaturen ikke stor over 20 grader, selv om vi bålfyrte. Ute var det 2 grader. Og på morgenen var det is og myrene var harde - men termometeret viste fortsatt 2 grader. Så pass kaldt i kombinasjon med sterk vind gir en virkelig temperatur på langt under 0. Vi var begge kledd for vinter. Det var fortsatt tørt, og selv om det var is enkelte plasser i stien, var det greit å gå. Vinden gjorde det litt tungt akkurat over kantene, men det helsikes bråket rundt ørene var egentlig verst. Uansett tok vi oss greit ned til Hunnedale, og klokka viste at vi hadde gjort unna turen på grei tid. Med tidlig start fra [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Tack alla för en fin tur. Gott att se att trots olika sätt att förhålla sig till matlagning, packvikt, skor och annat så var såvitt jag hört alla varma, mätta, glada och inte allt för utsatta för de stygga hjortlusfluene. Oavsett tankesätt när man packar är det otroligt mycket mer som förenar än som skiljer när vi sitter samman runt bålet i skogen. En tanke att minnas på sidor med diskussioner om lättvikt, skodon och annat som diskuteras på många trådar här på FF.

OK, her er mine tankar. For meg er ikkje telting ein eigen aktivitet. Telting er bare ein måte å overnatte på tur. Og då er det særleg 2 grunnar til å telte. Det eine er å kunne vera i område utan andre overnattingsmoglegheiter, det andre er å få vera åleine. I det siste tilfellet, vert problemstillinga i tråden heilt irrelevant ;) Om eg skulle reise på telttur i lag med nokon, ville det vera turfolk eg kjenner frå før. Å treffe slike skjer helst innanfor slekt/familien eller annan dagleg omgangskrets. Slik lettpakketrådane her på forumet har utvikla seg, virkar "lettpakke" i treff-annonsering direkte avstøtande på meg, sjølv om det skulle vera i nærområdet. Det har nok mest med å gjera at tittelen på treffet vert så utstyrorientert at det rett og slett er lite freistande å vera med.

Det var ikke meninga å ha fokus på møre og romsdal. Håpet igrunn på en artig debatt hvor folk, seriøst eller useriøst, kunne debattere noen tanker. Særlig fra studerende ungdom som flytter hjemmefra, så må det vel ha kommet noen erfaringer her og der?

Tirsdagstur til Sandvatn. Litt snø/ hagel på bakken, men ellers bart. Ikke frost, denne dagen, men det har vært frost i løpet av helga. Skiene kan fortsatt stå ubrukt. Det er så avgjort ikke nødvendig å pakke ut trugene… Det ligger fortsatt fenner fra vinteren en del plasser, og selv om de er blitt betydelig mindre i løpet av de siste ukene, kommer de ikke til å forsvinne før ny snø legger seg. Helga hadde gitt noe frost og litt snø/hagel. Mandagen kom med tinvær og “varme” i heia. “Varme” i den forbindelse er lik temperaturer noe over null. Tirsdag ble det lovet sol og fortsatt ikke frost. Det fine været burde utnyttes til en tur i heia. Kunne det la seg gjøre å få en siste tur inn til Sandvatn? Søndagskvelden ble dette nevnt for min svoger, som også hadde planer om en tur for å utnytte godværet. Han kunne godt tenke seg en heiatur sent i oktober. Og min svoger er en grei mann å ha med seg. Han har trent i svært mange år, og har gjennom årene vært på tur i heia et utall ganger. Han forstår godt at dagene er korte, og at det kan være kald og glatt . Han foreslo at vi skulle starte tidlig. (Med klokka stilt tilbake på grunn av sommertid, ville ikke dette være noe problem .) Vi kom oss greit av gårde, og hadde dagen for oss. På parkeringsplassen ved Lortabu, var det 4-5 grader og en litt gufsen trekk. Solen som var lovet, holdt seg godt gjemt i tåka. Den så ut til å være tykkere lengre opp, men vi hadde selvsagt ikke kjørt en time for å se på naturen nedenfra… Bakken opp Lysebrekka gikk i et greit tempo. Helt øverst i bakken fikk vi plutselig øye på noe hvitt kaldt stoff. Og det ble mer av “greiene” jo lengre opp vi kom. Det ble aldri så pass med snø og hagel at det ble noe problem. Det var mer overraskelsen over å se årets første faste nedbør. Det er bare å fastslå: vinteren er ikke langt unna. Og som om ikke det var nok med snø og hagel i søkkene bortetter, så fikk vi også øye på en større hvit flekk borte under en hammer. Snø fra vinteren. Forrige vinter var heller ikke langt unna. Men sorpa var glatt. Det ble litt forsiktig fremmarsj enkelte plasser. Det var - selvsagt - ikke andre i heia. Ville vi treffe andre? Det kom et par i mot på tilbaketuren - på vei mot hytta og en overnattein. De ville mest sannsynlig bli alene. Tåka slapp litt taket etter hvert som vi kom innover og litt høyere, men det ble ikke helt klar himmel. På vei tilbake kunne vi se at sola kom igjennom rundt oss, og at det ble blå himmel over oss. Finværet som var lovet kom litt for sent til at vi fikk nytte av det. Uansett var berget så pass tørt at det gikk greit nedover flyene mot bilen. Tilbaketuren gikk en del raskere en turen inn, og på parkeringsplassen var vi begge godt fornøyd med en bra [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Siste år har jeg hatt flere netter i telt i forbindelse med MC enn vanlig friluftsliv og speideropplegg. Jeg har kjøpt et "spesial - sykkeltelt", men gikk etter en helt annen spekkliste enn deg... Jeg ville ha solid lufting og gode tørkemuligheter, mye bagasjeplass og rom til å kunne ta av og på meg kjøredress komfortabelt innendørs hvis det regnet. Alt dette krever plass, plass og atter plass! Selv om jeg ofte er på tur alene og bare har samboer på egen sykkel med på tur iblant, gikk jeg for minst 4 - manns telt. Ekstreme vinteregenskaper var uaktuelt da campingplass i barmarkssesongen var eneste bruksområde. Valget falt på Exped Gemini IV, http://www.moontrail.com/exped-gemini-iv, et florlett, men soid telt som tåler klessnorer med tungt kjøreutstyr hengende i stangkonstruksjonen. God erfaring med to andre Exped telt og er strålende fornøyd med Gemini også. Anbefales, dog med litt andre egenskaper enn hva Louee hadde sett for seg.

Merk at denne tråden ble lagt inn i "Fjellvandring" og ikke i "Turfølge" forumet. Folk som vil teste en fjelltur sammen med meg må gjerne ta kontakt, men først og fremst er dette noe jeg genuint lurer på. Hvordan møtes teltere? @virrma Tviler på at venninnene til kona blir begeistret om bildet mitt kommer på Tinder Men jeg tester ut Turvenn appen så smått. Stor overvekt av folk som søker nærhet der også dog. @Grimner Jeg har et inntrykk av at turfolk i M&R hovedsakelig går dagsturer. Det merker vi på besøkstallet på hyttene våre også, jeg er med i lokale DNT foreningen. Folk går toppturer, til fots eller på ski. Ikke nødvendigvis tarp og furubål. Mitt førsteinntrykk av naturen her oppe når jeg først flyttet hit signaliserer også litt av bakgrunnen til at det kanskje har blitt slik: Fengslende landskap. @Walle Jeg sitter i styret i den lokale DNT foreningen, er med i hyttekomiteen for DNT hytta Reinsvassbu, og diller som redaktør for det lokale medlemsbladet. Men det er ikke noe særlig med folk på min alder som er med der.

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Vi er i slutten av oktober. Det er fortsatt mulig med tur i heia. I fjor fikk jeg siste tur i midten av november, i 2013 var siste turen i midten av oktober. Fredagstur med en overnating går fortsatt greit. Det har så langt ikke vært snø. Det var frost i bakken tidligere, den forsvant fort i regnværet. I fjor kom snøen før frosten, bekker og vann var ikke sikre før langt ut på våren… Vi får håpe at det blir is på vannene før snøen kommer dette året. Værmeldingen var grei. Vind - opp mot stiv bris, temperatur rundt 5 grader, men lite nedbør. Det var til og med snakk om solgløtt på vei innover (men til gjengjeld regn på lørdagen.) Det var ingen andre på parkeringsplassen, Selv om det var spor innover, forsvant de ved Fossebekken. Muligens jegere som ville forsøke seg på rypene. Fra Fossebekken og innover var det ensomt… Det er i grunnen greit. Det er ofte så pass med folk i stien at d et ikke helt føles som “villmark”, men så sent i sesongen kommer den gode følelsen av å være på tur - alene. Det hadde tydelig regnet en god del tidligere i uka. Fossebekken gikk stri, Det har den for så vidt gjort omtrent hele sesongen. Bare i de siste ukene med sol og tørke har den vært liten. Siste ukes vind og regn, har gjort at busker og trær står bare. I stien ligger bladene som bare for en uke siden fortsatt hang på trærne. Marka er brun, og graset gulbrunt. Det er plutselig senhøst. På hytta var det tydelig tegn på uvær. Det lå vann på gulvet i stua. Det må ha kommet inn gjennom vinduskarmen. Når vind og regn står på her, blir vann presset gjennom. Det tok tid å få den gode varmen. En sekk ved for opp pipa, men litt utpå kvelden krøp termometeret over 20 grader og det ble mulig å ta av lua. Med en liten radio, soduko og lesestoff går tiden fort. Det ble en tidlig kveld og en tidlig morgen. Egg og bacon ble fortært i lyset fra stearinlys. Det tar likevel tid før alt er klar og hytta fremstår slik jeg ønsker å finne den. I 10 tiden, sto jeg på terrassen og kikket nedover dalen, og lurte på om det var for siste gang i år. Jeg håper det blir anledning til flere turer innover heia. Innover var det noen solgløtt. Tilbaketuren ble mer grå. Det var yr gjennom natten, men det var ikke mye vann som havnet i bekkene. Vaet øverst, var enklere å passere enn på veien inn. Litt underlig å se den lille pytten der isen lå tykk i forrige uke. Når kommer vinteren på alvor? Som dagen før dukket det opp spor i sorpa ved Fossebekkene. En eller annen gang får jeg vel en forklaring… Opp av Hunnedalen kom det et par i mot. De ville inn til hytta. Det er fortsatt folk i heia.　 [url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

Jeg og Tor Erik har lenge snakket om en rute fra Rauberflaket, en topp der Vestfold, Buskerud og Telemark møtes, til Styggemann på Skrim. Helgen 16-18. Oktober hadde begge mulighet og værmeldingen var strålende. Det måtte bli tur denne helgen! Fredag ettermiddag kommer vi oss oppover og har planlagt kun de to kilometerne til Rauberflaket for å tilbringe kvelden der og starte på turen Lørdag morgen. Vi tusler oppover den godt merkede stien, sola skinner fra skyfri himmel og bakken er faktisk litt frossen i skyggepartiene. På toppen tar vi den obligatoriske runden rundt varden for å være innom alle tre fylker før vi begynner å leite etter kveldens leir. Det eneste vi vet er at vi vil ha utsikt over Raudberen. Vi rusler derfor vestover gjennom skauen og plutselig åpenbarer det seg flott glissen furuskog og en vestvendt, flott hylle, akkurat med den utsikten vi ønsker. Kvelden nærmer seg og vi slår opp teltene. Innenfor en radius på 50 meter er det tørr furuved til å fyre i ukesvis. Vi samler sammen det vi trenger for kvelden og fyrer bålet. Kvelden tilbringes ved bålet og vi nyter klar, frisk høstluft og stjerneklar himmel. Klokka blir midnatt før vi finner soveposen. Bålet har en fantastisk avslappende effekt og tida flyr uten at man tenker eller bekymrer seg for noe som helst. Morgenen etter våkner vi til det samme flotte været. Tor-Erik er oppe tidlig og vekker meg i tide til soloppgangen. Vi tar det rolig, får med oss den flotte soloppgangen og litt frokost før leir brytes i 10-tida. Vi glemte begge å ta med noe særlig ekstra vann opp til toppen og er forholdsvis tørste. Vi rusler nedover fra Rauberflaket og gjør et stopp ved første bekk. Camelbak og flasker fylles opp og vi er klare for å starte på oppstigningen mot Pikstein, som vi håper skal være en fin topp før vi går innover mot Vindoren. Kartet viser sti mot toppen og vi prøver å finne denne. Tar ut kurs, men kommer aldri over noen sti. Antagelig er det en gammel "traktorvei" fra 60-70 tallet etter uttak av tømmer som er merket av på kartet, men denne er det få spor igjen av. Vi får en litt røff start på turen, med forholdsvis tett gammelskog, myrer og bratter. Følelsen er god når vi kommer oss over og ned mot Jomfruvassdalen hvor vi går skiløypa mot Vindoren. Det er mye myr og tungt å gå, men forholdsvis åpent og i skyggepartiene er det såvidt frosset til. Ved Trytetjern går vi på blåmerket sti og følger denne til toppen av Vindoren (651 moh). Ingen av oss har vært på Vindoren før, så det er fint å få med seg. Utsikten er bra og optimismen er stor om å nå litt inn på Omholtfjell før kvelden kommer. Ferden går videre og vi sikter på å komme litt vest for Darrebu for å kunne fortsette å følge "ryggen" innover. Det er et virrvarr av stier og merker i området og man skal holde tunga rett i munnen og følge godt med på retningen. Det er fort gjort å la seg lure av skiløype-merker og gamle tråkk. Vi klarer oss imidlertid bra og kommer til Fjellsetertjernet rundt fem. Leir etableres og ved sankes. Det merkes godt at dette er et forholdsvis populært område. Det meste av tørrved i nærheten er allerede sagd ned. Det er også kappet en del topper og greiner av friske trær. I tillegg er det fyrt bål både her og der, selv om det er etablert en fin bålplass. Slikt er unødvendig! Lag så få spor som mulig. Kvelden er fin, men kroppen er litt i ulage etter dagens etappe. Starten var nok litt i tøffeste laget for meg som ikke har gått særlig langt siden Hardangervidda i Juli. Tor-Erik tar imidlertid ansvar for middagen og etter et godt måltid kommer varmen og god-følelsen tilbake. Jeg er imidlertid forholdsvis trøtt og legger meg tidlig for å være klar til etappen over Styggemann. Sovner raskt og får mange timer i posen. Det gjør underverker for kroppen. Søndag morgen kjører vi på med egg og pølser til frokost. I 10-tida er vi igjen klare for avmarsj. Turen starter med lettgått terreng på blåmerket sti. Vi får med oss Fantefjell (700 moh) før vi ved Kongstjern finner ut at vi skal gå skiløypa på østsida istedet for blåmerket fra sør. Terrenget er forholdsvis tungt og mot toppen blir det forholdsvis bratt. Uansett morsomt å komme opp på toppen med storsekker fra den siden. Det er ikke mange andre storsekker å se blant de som er på toppen denne søndags ettermiddagen. Jeg har aldri vært på Styggemann før og var ikke klar over at utsikten var så flott! Her ser man blant annet Gaustatoppen, Lifjell og Blefjell. Tintin er ikke veldig glad i andre hannbikkjer og det blir et svare leven på toppen. Jeg spiser noen nøtter og tar noen bilder før jeg går litt i forveien nedover mot Sørmyr. Nedstigningen er litt bratt i starten og nedover bærer det preg av at dette er en populær rute. Det er godt nedtråkket og sølete. Tor-Erik tar meg igjen litt nede i lia og vi går til Sørmyr før vi legger videre sørover mot Mykle. Terrenget her er stort sett lettgått og de siste kilometerne tilbakelegges i godt tempo. Ved Mykle blir vi plukket opp og kan hvile bein og skuldre etter snaue 30 kilometer i svært variert terreng og flott vær! Flere bilder på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/tur-fra-rauberflaket-til-styggemann/

Med Egil på jobb. Det er egentlig sent i sesongen. Høsten har vært skikkelig bra. Og det har blitt noen turer i finværet. Egil ringte og spurte om jeg hadde anledning til å bli med til Kvitlen. Han ville opp for å få på plass en del lamper og lys - på dassen. Det var snakk om to overnattinger. Finværet må jo ta slutt en gang, og værmeldingen mente at vi ville få en fin dag opp, men tirsdag og onsdag ville bli mer grå - med nedbør. Det eneste positive med væromslaget ville være at frosten i bakken ville bli borte. Avtalen var at vi skulle ta av gårde rundt 9 på mandagsmorgen. Heldigvis ble det en liten utsettelse - veien ville være stengt i timer av gangen, og med start 11, ville vi komme greit igjennom. Det var en kar på parkeringsplassen ved Bjordal. Han kunne fortelle at det i tillegg til ham, hadde vært to andre på hytta den natten. Det er med andre ord fortsatt folk i heia. Bakken opp fra Bjordal til Brattabø ser enkel ut på kartet. Ikke mer enn et par - tre hundre meter stigning, og forholdsvis greit. Mellom kotene på kartet gjemmer det seg en del bratte kneiker og kanter som jeg synes er litt “utsatt”. Oppover og på tørt fjell, er det selvsagt helt geit, men nedover med regn - en helt annen historie. Vi hadde fint vær oppover. Det var sol og siden dalsiden vender mot sør, tørr bakke. Det eneste vi slet med var tunge sekker. Egil bar en god del utstyr. Høstsola var skarp, og kontrasten mellom lys og skygge, stor. Fargene var likevel slik at det måtte tas noen bilder. Hytta ligger på en kolle med utsikt nedover dalen. Den er utstyr med noen stor panoramavinduer, og det må bli et standardbilde å fotografere utsikten innenfra hytta og nedover. (Men hvem pusser vinduene?) Det er sent i sesongen men det var folk utenom oss - midt i uka. Vi var 5-6 stykker begge nettene. Og vi var ikke de eldste på tur. Mandag fikk vi besøk av en eldre kar - 78 år, som var på tur for sjekke opp den nye hytta. Egil fikk gjort det meste at det som var planlagt. Onsdagen sto det bare igjen noen timers arbeid. Helt i tråd med værmeldingen slo været om i løpet av natten. Morgenen var våt. Bakken var bløt, steinene glatte og sorpa var det heller ikke hold i. Og høsten var på hell. Bladene var mer eller mindre havnet på bakken, men fortsatt var det enkelte trær med blader i gule og røde farger. Regnet gjorde lyset mye bløtere, og det ble enklere å få fram høstfargene. Det er, for meg, ikke enkelt å komme seg ned bakken til Bjordal. Egil, - “bare” 4-5 år eldre enn meg, for nedover som det ikke fantes glatte steiner og bratte bakker. Jeg kom forsiktig etter - som en 80 åring. Vi kom ned, og nådde, med god margin, å komme gjennom tunnelen en god timer før vi hadde planlagt.[url={url}]Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden[/url]

I perioden 10-21 august fikk jeg prøve meg som gjeter ved Vinstervatn i Øystre Slidre kommune. Været viste seg fra sin beste side, jeg og gjeterhunden Swippi hadde noen fantastiske dager i fjellet. Jeg kom til setra gjennom arrangementet Grønt Spatak som har vært drevet av Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag siden 1993. Grønt Spatak bygger bro mellom unge og bønder, for et miljøvennlig jordbruk i Norge. Jeg fikk et unikt innblikk i det å være sauebonde i Norge, i en tid hvor mange velger å avvikle driften har Ragnhild og Ole valgt å satse. De tror på det de driver med og har full oversikt over driften i alle ledd. De viser stor omsorg for dyrene og er opptatt av at de har det bra. Utrolig inspirerende og lærerikt å ta del i deres hverdag.

Her kan være noe...... http://www.trekkinn.com/?action=listado_productos_subfamilia&id_familia=3011&id_subfamilia=&tipo=&page=1&paraula=&idioma=nor#ajax

På multifuelen brukes som regel miljøbensin, siden den er renere enn bensin fra pumpa. Da er det litt greiere å puste inn lufta i teltet. Har også brukt Colemanfuel og renset bensin uten å merke noen forskjell på soting eller effekt. M.a.o. snøen smelter, maten koker og teltet blir varmt med både renset bensin og miljøbensin.

Anbefaler deg å kontakte Finn Hjelmerud, han har brennerer til Optimus 111. Seriøs kar med mye kunnskap om 111. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=64819496&ov=m

Hei! Planlegger en litt lengre ekspedisjon. Planen er å starte i Larvik - gå over Skrim - ned til Kongsberg - Opp på fjellet og gå ca på høyde med Veggli - for så å vende vestover og krysse vidda i sin helhet helt til Odda. Noen som har gjort en lignende rute? Er mest spent på hvor lang tid det har tatt.

För den som inte är intresserad av lättpackning kan jag gott förstå att diskusjonerna på lättviktstrådarna ser lite extrema och insnöade ut. Det finns säkert några kommentarer som kommit ut väldigt olyckligt i duskussionens hetta, men generellt upplever jag att de flesta lättpackare har en "lev och låt leva" i sättet att tänka när det gäller de som gärna bär mera vikt. Jag har absolut inga problem med att andra bär tungt. Det finns dock ett par saker som jag blir provocerad av. Det ena är när någon hävdar att vissa saker inte går att göra, t.ex att gå tur på fjället med lättviktstält. Det går helt utmärkt, jag har flera tiotals fjällnätter, också med nära stormvindar på fjället och både jag och tältet är lika helt. Ett annat som provocerar mig är när någon påstår att ETT specifikt sätt att gå på tur är rätt. Jag är superförnöjd med min lätta packning, och jag gläder mig över att @Nordhauk har lika fina turer med sin packning. Ingen av oss har rätt eller fel, vi har bara olika tankesätt, och det är helt ok. Gillar man inte diskussioner om lättvikt är det lyckligtvis "varningsflagg" på de trådarna, blå flaggor med vit text, "Lettpakking".

Jeg har Ringstind Superlight. Har fått en kalesjemaker til å sy inn vinduer på begge sider i teltduken. Vinduet er 0,4 mm tykt og er sydd med doble sømmer, samt tape. Med de nye vinduene økte vekten til 1200 gram. Syntes det er trivelig å kunne ligge i teltet å se ut av vinduene