Vinnerliste

Ein tur på Saudehornet 1303 moh i dag. Ofte omtala som "byfjellet" i Ørsta, men ein veldig flott tur med mykje utsikt for sine beskjedne høgdemeter. Start på omlag 150 moh gjer likevel dette til god trimtur, 1150 høgdemeter over omlag 3,5 km. Tipptopptommelopp. Ein stemningsrapport før lett redigering.

Ble en høsttur til hytta i helgen, tok en fin tur på lørdagen til Grasfjell for bærsanking og bålfyring med god mat og gode venner

Ble bestigning av både Store Bukkeholstinden (2213m), Søre Bukkeholstinden (2058m) og Visbreatinden (2234m) under Peakbook Summit II i Jotunheimen nå i helga! Fikk både regn, sludd, hagl, snø og knallsol i løpet av oppholdet. Topp stemning og pils på kveldene, livet er topp! Opp mot Store Bukkeholstinden Store Bukkeholstinden fra øst Toppen i snø og tåke Dagen etter snø og regn våknet vi opp til dette været! Storebjørn og Geite. Da gikk turen opp mot Visbreatinden, i bakgrunnen i dette bildet. Mot Visbreatinden Fra toppen Ett sjeldent toppbilde av gruppa, meg som nr to fra høyre. Hurrungane i vest Uranos, Stølnos og Falketind i sørvest Norge's tak, Galdhøpiggen

Jeg er spesielt skeptisk til formen. Ser ikke for meg at den tetter opptil køya hvilket gjør at du får luftlommer rundt deg. Hvis dere har lyst kan dere gjerne komme på besøk til oss så kan jeg vise frem noen hengekøyer og annet utstyr og dattera på 5 kan sikkert distrahere sønnen din på trampolina hvis det blir kjedelig med hengekøyeprat. Hvem vet, kanskje vi kan organisere litt lån også.

Nok en liten rekonvalesensutflukt i dag etter jobben - denne gang med innlagt middag av enkleste sort, krydret med fururøyk (vi har passert 15. sept, folkens!): Greit nok (nesten), så lenge kveldsmaten tar seg av behovet for protein og fett, antar jeg (Og ja, du observante leser, "ovnen" står opp ned - og nei, det var ikke med vilje Var snodig at den ikke ville tenne så kjapt denne gangen, men fikk plundret den i gang - og da så jeg jo at luftehullene var øverst istedet for nederst... Gluping. Det var for sent å vende den, så jeg stakk tre pinner inn under for å lage en luftespalte helt nederst - da ble det litt mer fart på sakene )

Del 2 av turen i Svellingan er på plass i bloggen. (HER) Plassen er notert på hammock-lista. Nå er virkelig den fargerike tiden begynt, det er helt sikkert.

Jeg har en del erfaring med jervenduk alle sesonger, eier selv en extrem, men har ikke brukt den på mange år. Hvorfor? For det første veier den 2 kg. Hvis du tenker bruk inne i telt, får du mye lettere poser som er like varme. 170 g/m2 vattering er ikke all verden sammenligna med tre-fire-sesongs poser. Den rektangulære formen gir mye ekstrea materiale (vekt) som du ikke trenger i en sovepose (sammenlign med mummi-form), i tillegg til ekstra luft og tomrom. For én person er den veldig stor; jeg har mange ganger sovet, enn trangt, med en annen person i samme jervenduk. Tettinga i halsen blir dårligere, og den har ingen krage eller hette. Ytterstoffet er beregnet på tøff bruk utafor teltet, og vekt og pusteevne blir deretter. Den er ganske stor sammenpakket. Hvis du skal ha en sovepose til å bruke i telt, så ville jeg gått for sovepose eller quilt.Til bruk utafor telt stiller det seg litt annerledes. Det kan godt hende jaktfolkene synes den er tipp topp. Som nødpose til vintertur, ekstra lag over eller under soveposene på familietur, osv. fungerer den bedre. Og selvfølgelig, hvis du allerede har en jervenduk, så for all del bruk den som sovepose. Hvis du skal investere i en sovepose, ville jeg gjort kjøpt nettopp det - en sovepose.

Var på en 10 liters tyttebærtur i dag. Registrerte at hausten var på veg.

Jaha, då har jag provat att sätta upp tältet för första gången... Blev väl OK, men inte så jättebra ändå. Jag rekomenderar att hålla sig borta från att göra egna tält om man inte har väldigt mycket tid. Kompakt när man packat det (ca 1 liter), vikt 680 gram. Avsett för bike packing i vindskyddad miljö. Stort och rymligt är det i alla fall, och duken är ganska kraftig. Sett i efterhand hade det varit bättre att köpa ett Vaude Powerlizzard 1-2 och skippat innetältet...

Kva eg forbinder med DNT? Djuptrakka stiar, kanskje over tre og fire spor, skrålete hytter og tomme raudvinskartongar om kvelden.

Jeg var en tur på fjellet ca. midt i august og da så jeg multer i alle stadier, både blomst, kart og modne bær så muligheten for multer er nok til stede enda bare du kommer høyt nok.

Sitt å vente på ferja. Har akkurat vært på Heilhornet 1058 og rakk selvsagt ikke ferja! Men fint her og Fra toppen I går hadde vi en fin tur ute ved torghatten. Lessjenta mi har ikke høydeskrekk og stortrives I ur og tungt terreng.

hej Skognisse Jeg har haft flere anorakker i poplin fra fjellræven som jeg selv impregnerede mod regn. du kan sagtens bruge poplin hvis du ikke venter at det er regntæt i kraftig regn. med venlig hilsen Allan Petersen

Fôra jervenduk er genial til mangt og meget, men som sovepose er det vel kun i ytterste nødsfall.. Om du har brent opp soveposen din i fylla f.eks.

Hadde en overnatting i sommer med Jerven Termo Hunter. Ingen tarp, telt, eller liggeunderlag. La ned granbar, pakket klærne i posen sammen med meg og sekken sto ute... Litt småregn så sekken var gjennomvåt, jeg var litt klam på klærne men tørr og varm nok. Åpnet litt i fotenden og åpning i hodeenden så luft fikk sirkulere litt. Sov godt jeg, sto vel opp i 5-6tiden. Men klart, skal man ha comfort og sove riktig godt så er ikke dette noe å satse på... Man blir litt Som sovepose i telt, bruk sovepose, alt til sitt bruk. For en natt, for jakt, for nød, er Jerven kjempe.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dybdeskarphet

I grunden er det præcis så enkelt, som Heriks skriver. Se på indlægget fra Martin Gjellestad uden at starte videoerne - bare se på forsiderne. På den første har du broen, som går fra forgrunden ind mod baggrunden. På det næste har du de rødviolette blomster nederst til højre, og på det sidste har du klippen i bunden. Alle disse elementer giver dybde i billederne. Hvis du mangler dybde i landskabsbilleder, er det sikkert fordi, du kun har baggrund og mangler forgrund.

Madammen har i sommer kjøpt et Hilleberg Keron 4GT til oss, så nå klarer jeg knapt vente på at vinteren skal komme. Har allerede fått brukt det noen netter i Femunden, og makan til palass skal man lete lenge etter.

Sett kamera på stativ eller noe annet som står stille.

Komposisjon starter i kamera (også kan man "jukse" med crop selvsagt ;P) Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn i bildene, og gjerne bruk av linjer som drar blikket innover i bildet.

Kort og godt: Lys, komposisjon, landskap. Men også litt i Photoshop: http://www.adorama.com/alc/0008545/article/Lift-the-Fog-Off-Your-Photos Bruker du Lightroom så finnes mange gode tips:

Nei verden er ikke stor. Øyvind er turmannen !

Om det är ett alternativ för dig att handla från svenska netbutiker så finns dessa som har 'Hengköjeutstyr' från DD och Hennessy. http://www.huskygard.se/olshop/index.html?lang=sv http://www.momojord.se/butik

Jaktlabradoren min er helt tyst, en stor fordel innomhus. Han trekker som et uvær og bærer egen mat og utstyr i kløv. Willingness to please er en flott egenskap når du skal ha hund tett på andre. EirikW

Jeg er også imponert! Du skriver at du ikke anbefaler andre å gjøre det og jeg kan jo forstå at det er mye jobb, men det er samtidig en stor tilfredsstillelse å lage utstyr selv. Jeg har aldri prøvd meg på telt, men har selv lagd kajakken jeg bruker, og et par fiskestenger som også er mye i bruk. Det gir en helt spesiell følelse å bruke hjemmelaget utstyr. Det kan ikke måles i penger.

I helga ble det kanotur med @arnnie1980 og ungene våre. Det vil si to sjuåringer og to fireåringer (han på fem måneder ble hjemme..). Turen gikk til Øyangen ved Ringkollen, litt fordi vi aldri hadde vært der før og litt fordi det så fristende ut å kunne kjøre helt frem til et vann. Fint område, for all del, men det var mange hytter i området. Det var ikke helt enkelt å finne en passende øy som var for seg selv og som også hadde plass til to telt, men vi fant en grei plass. Lørdagen hadde vi strålende vær hele dagen, som om sommeren var tilbake. Lørdag kveld kom et skikkelig uvær som blåste kanoene som allerede lå på land overende og med en del regn, men humøret holdt seg på topp hele turen. Gøy at sjuåringene fikk litt mer padleerfaring, ikke bare som passasjer, men med padleåre i front av hver sin kano. Og det klarte de veldig bra!

Artig fotoreportasje i Aftenposten. Folk drar til fjells med det rareste på beina.. http://www.aftenposten.no/reise/Stemmer-det-at-folk-gar-med-hoye-haler-til-Preikestolen-604826_1.snd#&gid=1&pid=12

Kanskje dette er til hjelp.

Fin helg i Stavangerområdet, men den ble desverre ikke brukt i sin fulle lengde. Men på søndagen ble det et par timer på sykkel i landlige omgivelser på Nordjæren, og med noen timer i kano så var også denne dagen omme. Godt å få "lofta vedet" på en så fin dag. Jeg registrerer at det har dukket opp mye skarv i vannet hvor jeg pleier å padle kano. Nermere undersøkelser viser at det må være Mellomskarv som vandrer nordåver og slått seg ned i vann og vassdrag. Er dette et fenomen som er registrert andre steder i landet? http://www.nrk.no/rogaland/sjofulgl-spiser-opp-laksesmolt-i-elver-1.12273767

Solnedgang fra gårsdagen over Etosha Nasjonalpark i Namibia. Gnu i forgrunnen.

Etter ei hektisk arbeidsuke ville kona være med på tur i dag. Målet ble Himmelsyna i godværet. Vi inspiserte den nyoppsatte varden. Godkjent. Balder var med. Hjemme igjen gikk han til nådeløse angrep på barnebarnas teddybjørner. Blir nok snart en god bjynnehund !

Jeg har skrevet ett eller annet sted litt om utstyret jeg har sendt som en liten oppklaring. I min enfoldighet la jeg også med noen bilder, men de kom ikke i den rekkefølgen jeg ønsket, så jeg slettet dem, men øyensynlig har innlegget gått ut på forumet. Dette oppdaget jeg da jeg fikk et par likes, men jeg finner ikke innlegget igjen. Derfor prøver jeg meg igjen. Omnifulen. For å spare vekt fjernet jeg fot/kjelestøtten og koppen rundt brenneren. Monterte et lite lokk (Taco) som forvarmingsbeholder. To steiner ble brukt som kjelestøtte, og vindskyddet med vinger ble montert Imidlertid angret jeg vandaliseringen, og fant ved et uhell alle delene igjen. Monterte koppen på igjen og boret to hull der hvor fotstøtten hadde vært sveiset på. To stk 4 mm skruer ble festet, hull ble boret i fotstøttene og vha to vingemuttere ble omnifulen som ny igjen. Ved å fjerne fotstøtten igjen og lage et lite arrangement av litt blikk kan omnifuelen monteres i stormkjøkkenet. Litt mishandling, et par hull må lages for brenselsslangen og regulatoren på siden av stormsettet. Eller som jeg også har gjort; boret tre stk 6 mm hull i koppen og vha skruer skrudd fast koppen i hullene på stormkjøkkenet. Ved hjelp av disse metalldingsene holdes også colaboxstoven på plass i stormsettet. Og colaboxxtoven kan med meget godt resultat benyttes i lett feltkjøkken Ellers sier jeg bon apetitt eller noe sånt som de sier i Bangla Desh Men nå husker jeg ikke hva jeg egentlig skulle skrive så det er best å slutte nå. Og siden min fru hustruen akkurat kom inn med to stk bløtekaker sier jeg takk for meg, hvert fall i noen minutter.

Her kommer et par ryggsekker, et par primuser. 3 stk lett feltovn, ørten "colaboxstover" og ++++. Sender også med en Jerven original, (i bekymring over at Pål kommer til å fryse på Hardangervidda, da kan hån jo låne den). Sporingsnummer: KP 038173513 No

Eg har ingen problem med å sjå dette noko nyansert. Eg opererar sjølv som turleiar for den lokale foreininga innimellom, utan at det betyr at eg er gift med Dnt eller ikkje kan være ueinig. Som nokre allereie har vore inn på, er det fleire instansar som skal koplast på når det gjeld forvaltning av arael, også nasjonalparkane. Nasjonalparkstyret skal nok også forhalde seg til fleire i sine prosessar, ein har reglar for høyring og medverknad osv, så det er vel ikkje heilt beinkløyvd, og ikkje berre Dnt som sviktar, når ein begår det enkelte betraktar som overtramp. Sjølv dauar eg ikkje av å gå meg frampå ein raud T, og går gjerne langs rutenettet om det er formålstenleg. Men den aukande andelen av inngrep som er vanskeleg å reversere, ser eg på med bekymring. Både i nasjonalparkane og i randsonene, som openbart i enkelte områder skal utviklast til reine tivolia (dont even get me started kva gjeld den hersens via-ferrata moten). Eg arbeidar også som guide, innanfor reiselivet, i eit lite enkeltmannsforetak. Eg har sagt nei til arbeid, som for meg har vore i strid med å tenke miljø og bærekraftig produktutvikling innanfor reiselivet. Til tross for at det kunne gitt ein pangstart og finare tal i rekneskapen min. Dette er ikkje fordi at eg må ha fjellet for meg sjølv. Det handlar om at eg unner borna mine og komande generasjonar moglegheitene til å å ferdast i og oppleve urørte områder (i den grad dei er att). Mine born kosar seg på Dnthytter, med sosialt liv, nye bekjentskap, hyggeleg stemning osv. Likevel er det ikkje til å kome frå, at veksten eg såg hjå borna mine denne sommaren, eit par veker på tur utanfor alt som heiter alfarveg og sti, var av ein heilt annan karakter. Opplevinga var enorm, og eg trur den er med dei langt inn i vaksenlivet, og dels formar kven dei vert. Eg snakkar ikkje nødvendigvis berre om naturopplevinga "utover", men også det som skjer innover. Eg såg nærast lyspæra gå opp over hovudet på dei, og mange av livets små og store spørsmål fekk nok sine svar, utan at dei nødvendigvis vart stilte. For å ta i bruk ein klisje: det var sjelsettande. Dotter mi sa, på dag to av turen: "Mamma, du likar slike stader der det er lite folk og ingen hus. Eg likar ikkje det så godt. Eg kjenner meg liksom litt liten. Eg trur eg likar betre å sjå litt av sivilisasjonen. Ikkje så mykje, men litt". Vi snakka om det, og eg anerkjente kjenslene hennar. Eg hørte ikkje meir om dei. Det skjedde noko med henne i løpet av turen. Kva gjeld folkehelse er eg usikker på om det i det heile bør være eit gyldig kort i Dnt diskusjonen. Eg arbeidar delvis med folkehelse gjennom mitt virke med frisktrening og til dels rehabilitering. At ein kan bidra i dette perspektivet, ved å senke terskelen for å komme seg avgarde er det ikkje tvil om, men i eit folkehelseperspektiv, skal ein verkeleg få sving på dei som har tungt for det, er det så mykje anna som må på plass før dette er eit tema. For dei som nyttar seg av eit utbygd alternativ.....vel, så ville dei vel kanskje nytta seg av det utan også. Eg skulle faktisk ynskje meg data på kven som er brukarane av dei ulike tilboda etterkvart, gjerne litt nøyaktige data. Eg har ein mistanke om at folkehelsekortet då hadde blitt sterkt svekka. Edit: 5 minutt etter eg posta dette inlegget for andre gong (det første forsvann, grrrrr) fekk eg denne linken tilsendt av ei vennine på Fb. Som ein link tilbake til mi dotters utsegn? http://harvest.as/artikkel/Kontroll

En liten kommentar til Dag G -Evje. Vel vel.... må si at jeg har kjaset meg gjennom krattskog og basket meg i snø til knes utallige ganger både i Falkflogdalen og andre steder; før trugene kom i hus, så det skal ikke stå på det. Men å betegne meg og andre som negative til DNT med bakgrunn i at vi kanskje er litt kritisk til omfanget av malerjobben som er utført synes jeg er litt drøyt. Er helt enig i at det bør merkes nøye der hvor det er uoversiktelig/vanskelig å finne en forsvarlig vei/rute for å ivareta en viss form for sikkerhet. Men der hvor stiene har gått i generasjoner; og fortsatt er meget godt synlig, synes jeg det blir litt bortkastet med røde T-er og malingsflekker hver femte og tiende meter. For meg blir det ett slags uromoment i en ellers nydelig natur.

Det er vel ikke lov å ødelegge slike kulturminner (ihvertfall ikke de fredede)? Da er det bare å anmelde DNT, de bør erfare litt konsekvenser av manglende kunskaper.

Stimerking og tilrettelegging er et stort problem. For noen år siden fant DNT ut at man skulle legge om ei av rutene ved Gjuvsjåen, sør på Hardangervidda. Man merket opp en ny sti og lagde nye varder, og rev samtidig ned de gamle vardene på den andre traseen. Alle gamle papirkart var med en gang avlegs, og man begynte å slite på et nytt terreng. Langs stien fra Ørteren til Krækkja passerer stien gjennom et stort massefangstanlegg for rein fra middelalderen. Her har DNT tatt varder fra det fredete fangstanlegget og bygd nye for å male røde T-er på. Jeg har revet ned flere av dem, og flyttet steinene med de røde T-ene unna anlegget, men er redd for at neste gjeng med malingbøtte kommer til å sette dem opp igjen. På andre siden av Krækkja, i skaret opp mot Drageidfjorden, ligger det ei fangstgrop for reinfangst. Her har man tatt dekkhella i den ene kanten, reist den opp og malt en diger T på den. Det ble vel for farlig å ha et dypt steinkammer så nær DNT-stien, så selve gropa ble fylt igjen med stein... De som går med malingspannene har som regel svært lite kunnskap om kulturverdiene i områdene de merker.

Det gjeld alle tekstil som har evna å bli våt.