Vinnerliste

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

Sitt på toppen av Trælneshatten og ser ned på Torghatten. Turen gikk i bar overkropp - der våres. Selfien viser nok at jeg trenger en selfiestang. I går kveld var jeg en tur på Torghatten. Fint der og

Ble en tur på Løvstakken for å se fyrverkeri og båltenning på byfjellene rundt Bergen. (Litt i likhet med a_aa). Er relativt fornøyd med bildet, til tross for slit med ISO og lukkertid.

Kom over noe interessant på eBay og kjøpte for å teste: http://www.ebay.com/itm/151131559303?_trksid=p2060353.m2749.l2649&ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT Anbefales! Meget billig og sterk, samt at den kan lade 2 USB-enheter samtidig. Lader min iPad uten problemer. Litt større enn Goal Zero, men ikke plagsomt.

Min farfar var glad i friluftsliv hele sitt liv, og han var særlig glad i å tilbringe fritiden på Dovre og i Jotunheimen med Hurrungene. Noen av turene er behørig dokumentert med fotos, - de eldste fra 1890-årene. Før dette har jeg tegningene hans å forholde meg til. Jeg har bl.a. en skisseblokk med blyant- og tusjtegninger fra 1885. Farfar var da 23 år gammel og startet ferieturen på Oppdal. Det neste jeg vet sikkert, er at han overnattet på Åsåren skysstasjon i Ottadalen. De neste bildene viser Glittertind, Memurutindene, Galdhøpiggen og Stygghø. Men det er ett bilde jeg ikke klarer å plassere. Er det noen som kjenner igjen dette motivet? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3483-/

Høsten 2014 leste jeg en artikkel i en eller annen nettavis. Der sto det, ”hundekjøring blir nå universitetsfag”. Jeg bestemte meg med en gang for å søke. Kjøre hundeslede og samtidig få studiepoeng, kunne det være sant? Nå var det altså gjort, jeg hadde søkt hundekjøring som enkeltemne ved UiT Norges arktiske universitet. Det ansvarlige fakultetet for studiet er Finnmarksfakultetet, og studiestedet er Alta. Og jeg som knapt har vært nord for polarsirkelen før. Faget hundekjøring er en del av en treårig bachelorgrad i arktisk friluftsliv, men tilbys også som enkeltemne. Faget skulle avvikles gjennom 3 separate samlinger mellom februar og april. Hundekjøring har vært en del av undervisningen i friluftsliv i mange år ved UiT Finnmarksfakultetet (tidligere Høgskolen i Finnmark), men har først nå blitt et eget fag med tilhørende pensum og eksamen. Så der satt jeg da på et fly på vei til Oslo. Ja, du hørte rett, til Oslo. Flyruten fra Værnes til Alta går nemlig via Oslo. Og det tar like lang tid og koster like mye som en flytur til syden. Flyturen til Alta var forresten den verste jeg noen gang har vært på. Like før landing begynte flyet å riste skikkelig og jeg hadde flashback til noe berg og dalbane greier fra tusenfryd. Vi måtte avbryte landingen og dødsangsten lot seg kjenne på. Dette hundekjøringsfaget bør være verdt det tenkte jeg da vi landet trygt. Første dag møtte vi i klasserom som alle andre skoleklasser gjør, forskjellen var at på slutten av dagen så satt vi rundt et bål hjemme hos Harald Tunheim. Harald Tunheim er en kjent norsk hundekjører som har vært med i gamet i snart 30 år. Han har fullført Finnmarksløpet 19 ganger, og Iditarod 3. Harald holder til ved Øytun folkehøgskole og har ansvaret for alt med hundekjøring der. Han har over 70 alaska huskyer i hundegården sin, hvis man regner stort og smått. Vi hadde all praktisk undervisning med Harald og hans huskyer. Den tredje dagen gikk vi tur i skogen med magebelte og snøre med hver vår hund. Dette var for å bli bedre kjent med en trekkhund og hva som bor i en slik skapning. For de som ikke hadde gjort noe slikt fra før var dette en spennende opplevelse. Den fjerde dagen skulle det skje, noe jeg aldri har gjort før, kjøre slede. Vi hadde tidens korteste intro til hvordan å stå på slede før vi startet med å sele på hunder. Seks i hvert spann. Vi startet med en som satt i sleden og en som sto på. Vi kjørte et lite stykke før den som satt i sleden skulle av å etablere en leir. Så skulle vi kjøre alene med tom slede og seks ivrige hunder i 45 minutter langs en hard løype som går sikk sakk mellom trær i skogen, langs veien og ned på elva. I følge Harald er man ikke hundekjører før man har falt av sleden x antall ganger. Jeg falt av 3 ganger på 3 kvarter. Jeg mistet ikke sleden en eneste gang. Det er eneste regelen i hundekjøring. Ikke mist sleden. Du skal se døden i hvitøyet før du slipper den. Siste dagen pleide vi såre kropper i klasserommet å diskuterte viktige emner som hund og naturopplevelser og dyrevelferd. Andre samling, flyturen gikk bra. Denne uka skulle gå med til forberedelser til Finnmarksløpet hvor vi var så heldige at vi skulle ha vår praksis. Normalt sett skal studenter fra studiet delta som frivillige på sjekkpunktet Levajok som ligger midt i mellom Karasjok og Tana bru. Men fire av oss fikk muligheten til og være TD-assistenter under 1000km løpet. TD er kort for teknisk delegert og kan enklest forklares som en som skal sørge for at alt går korrekt for seg etter gjeldene lover og regler. På Finnmarksløpet 1000 var det 2 hoved TD’er fra Norges hundekjørerforbund, 1 aspirant og 4 assistenter. Det beste med og være TD-assistent var at vi fikk følge hele løpet fra Alta til Kirkenes og tilbake til Alta igjen. Som TD må man alltid være synlig og selv om man ikke gjør noe aktivt må man være på sjekkpunktet til alle tider. Vi gikk på skift i alt fra 18 til 22 timer i døgnet. Den første jobben vår som TD-assistenter var å sjekke alle sledene til 500km deltagerne og juniorene før start. Det står beskrevet en minimumsutrustning som må være med i sleden før start i regelverket for Finnmarksløpet. Så sjekket vi sledene til alle i 1000 klassen før restarten på Alta elva. Deretter sjekket vi bagger som handlere satte ut til kjørerne på hvert sjekkpunkt. Her er det også føringer for hva man har lov å pakke i disse handlerbaggene. Mat til hundene og diverse annet utstyr blir kjørt ut før start av arrangøren i egne poser. Under løpet jobber det utrolig mange flinke veterinærer med å sjekke hundene på hvert eneste sjekkpunkt. Blir en hund funnet uskikket til å dra videre blir den tatt ut av spannet umiddelbart. Gjennom det og ha muligheten til å komme tett inn på hundekjørerne gjorde at jeg kunne studere de nøye. Hvordan de gjennomførte sjekkpunktrutinene sine og hvordan de pleiet hundene sine ved å gi dem massasje og stretching. En utrolig morsom sekvens var da de skulle sokke på hundene sine, altså ta på de potesokker. Her ser man hvem som øver på dette og hvem som ikke har det i fingrene. Det kunne skille så mye som en halv time på de beste og de dårligste. Å stå ute i ro over lange perioder er ikke noe kroppen min er vandt til og det kjentes ut som om jeg hadde fått juling hele tiden. I tillegg greide jeg å dra på meg lungebetennelse i Kirkenes. Men hva gjør vel det når man får følge vinterens vakreste eventyr på nært hold. Etter en helt fantastisk uke rundt i Finnmark fylke sto vi fire slitne, men glade assistenter i målområdet å tok i mot verdens beste hundekjører fra Sparbu, Sigrid Ekran! Tredje samling. Bestilte flybillett direkte mellom Værnes og Tromsø nå, så videre til Alta på under fire timer. Begynner å bli drevet nå. Bare synd dette er siste samling. Påska er nettopp ferdig og jeg er klar for en siste innsats om man kan kalle det det. Vi skal nemlig på tur i tre hele dager med hvert vårt hundespann. Det er dette jeg har gledet meg til, det var dette jeg hadde sett for meg når jeg søkte hundekjøring i fjor høst. Sledetur på vidda. Turen skulle vi starte på samme plass som sist vi var ute med slede. Bare med mindre fall denne gang. Morgenen onsdag 8. april startet vi å pakke sledene. Temperaturen lå på rundt 0 grader. Ikke helt det man forventer seg i Finnmark i starten av april. Da sledene var pakket ferdig startet vi å sele opp hundene. Så begynte det og snø, ikke slik en fin snø som daler ned i midten av februar, men en slik snø som smelter i det øyeblikket den møter stoffet på jakken. Jeg setter snøbrillene på plass og tar opp hetten. Løfter fort opp snøankeret og drar i tauet der sikkerhetsknuten sitter. Så drar vi av gårde. Full fart gjennom skogen med fullastet slede. Bråstopp. Vi skulle opp bratte bakker, med fullastede sleder. Snøen var våt. Vi måtte springe bak sleden og dytte den opp bakkene. Den helvetes skutermatta, hvorfor må jeg tråkke på den hele tiden? Prøver med en arm på sleden og løfte opp skutermatta, mens to føtter går om hverandre i våt sukkersnø. Snøbrillene var dekket med snø, jeg prøver å tørke det bort, men finner fort ut at det er dogg på innsiden. Sikten min er lik 0. Så kjenner jeg at lua ikke lengere er der den skal være, nemlig på hodet. Lua lå nå et sted inne i hetta, mens snøbrillene har glidd ned til haka. Så stopper vi opp et lite sekund etter at vi har kommet oss opp alle bakkene, jeg forter meg å sette alt på plass. Lua på hodet og brillene foran øynene. Det sludder sidelengs og vinden har økt til liten kuling. Så det er dette som er hundekjøring tenker jeg. Vi kommer frem til tiltenkt overnattingssted å setter i gang med teltoppsett. Så fort teltet er oppe og brødskive inntatt setter vi av gåre igjen. Vi skal fortsette å kjøre hund resten av dagen. Været har bedret seg og det er en fryd å stå bak sleden. Så kommer vi tilbake til leiren, jeg er sliten etter en lang dag med mye jobbing bak sleden og mange nye inntrykk. Jeg sovner fort i soveposen den kvelden. Dag to av turen. Strålende sol ute fra skyfri himmel, kan det bli bedre? I dag er det kombinasjon mellom hundekjøring med slede og snørekjøring med hund. Siden jeg har snørekjørt mange ganger før tar jeg en litt lengere matpause og koser meg i solen. På dagens to timers tur med tom slede og 5 hunder fant jeg ut at det var lenge siden jeg hadde hatt nærkontakt med snøen. Så på det islagte vannet rett før leiren traff jeg en liten snøklump som vippet sleden rolig opp og med mine fantastiske balanseevner gikk både kjører og slede i bakken. Nå er jeg ordentlig hundekjører nå! Den siste dagen pakket vi sammen leiren og gjorde alt klart til ferden tilbake, men vi skulle ta en tur innover vidda først. Været var like fint som dagen før og livet smilte til oss. Nå ville Harald gi oss litt utfordringer. Vi kjørte langs skråe lier, sikk sakk mellom trær i bjørkeskogen og ned bratte fall på tre – fire meter. Det var moro! På vei tilbake med fullastete sleder skulle vi ned de samme bratte bakkene vi kom opp. Heldigvis hadde noen dager med sledekjøring gitt oss nok erfaring til å kjøre ned den bratte lia med våt sukkersnø og noen vanskelige svinger. Først på flyet tilbake til Værnes gikk det opp for meg at dette nå var over. Fire uker med hund, hundekjøring og Finnmarksløpet var nå over. Hva sitter jeg igjen med etter disse ukene? Jeg har lært utrolig mye om sledehunder, hvor mye jobb det er og hva det koster, både av blod, svette og kroner. Så kommer jeg til å skaffe meg et spann med huskyer og slede? Neppe. Men jeg vet at jeg vil gjøre det igjen. For nå så holder det med en polarhund i stua, ikke sant Arya?

Hei! Jeg trenger hjelp til mitt første kjøp av telt. Jeg er helt uerfaren når det gjelder friluftsliv og overnatting ute. Jeg har aldri satt opp et telt og jeg har kun ligget i telt som ung speider én natt for 15 år siden (med unntak av noen netter i billigtelt i hagen som barn). Grunnen til at jeg ønsker meg et telt er et sterkt og brennende ønske om å være mer ute og nyte naturen. Dette ønsket har ulmet i meg i mange, mange år og det blir bare sterkere for hver sommer som går. Jeg kjenner at i år er året for å "bli" et friluftsmenneske. Men da trenger jeg altså et telt jeg kan sove i. Som tittelen sier er jeg student og midt i utdannelsen, så jeg har begrenset med penger. Jeg tenker et budsjett på 1500 kroner - er det realistisk at jeg får et telt for denne prisen? Jeg har sett på dette teltet som er på tilbud til 799,- hos xxl http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/bergans-trysil-2-pers-telt/p/1088460_1_style, er det et greit telt? Jeg er alene for tiden, men jeg ønsker likevel et tomannstelt hvis jeg på sikt finner meg en turkompis. Teltet skal brukes i skog og litt på fjellet over skoggrensen (type de bergenske byfjellene), i vår-, sommer- og tidlig høstsesong. Jeg tenker at det kun blir en eller to netter ute om gangen. Siden jeg aldri har satt opp et telt før er det en fordel om det er enkelt å installere for ett menneske. Jeg har lest litt her inne i forskjellige telttråder og tror jeg har kommet frem til at jeg ønsker grei innerhøyde, så jeg kan sitte (172 cm høy) og et fortelt hvor jeg kan oppbevare sekk og våte klær. Er dette i det hele tatt mulig med mitt stramme budsjett? Er det noe annet jeg bør ta hensyn til? Håper på gode svar og innspill Jeg gleder meg virkelig til å komme ut i naturen!

Ikke undervurder brukt! Følg med på Finn, sjekk frelsesarmeen og oppsøk loppemarked hvis du kan. Du kan virkelig spare penger på den måten. Sovepose er kanskje det jeg ville vært mest skeptisk til som brukt.

En liten rusletur langs foten av De Syv Søstre:

@Zombiecat Liggeunderlag på nøyaktig 450g, og nå på tilbud til kr. 999,-: http://www.oslosportslager.no/produkt/synmat-7-ul-m-liggeunderlag-26461.aspx Exped Synmat UL M. Du finner mye info om dette liggeunderlaget på Fjellforum, og jeg sover som en konge på mitt Det finnes også i bredere/større versjoner.

Reinskinn er bra, men det er tungt å bære, uhamslig å pakke og så må du regne med reinsdyrhår alle plasser, helt fra underbuksa til brødskiva. Men det er bra å ligge på.

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg skrev gram med tørket mat og ikke kalorier. For oss fungerer denne vektantydningen fint og da slipper vi å beregne kalorier. Når vi bruker 800 gram er det veldig spartansk og går man litt ned i vekt, mens 1000 gram er mer romslig og mulig å holde over lengre tid. Kanskje kan tårdstarter regne ut hvor mye som fungerer for ham. Hvis du stort sett har samme type tørket mat hver gang, kan vekten representere en del kCal.

17 mai Espedalen. Nysnø, overskyet og laber bris. Fin tur helt opp over tregrensa. Fjellet i bakgrunnen er Heidalsmuen

Pøh, walking dead liksom.... Der gjør de alt for mye dumt...

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

17.mai feiringen ble på toppen av Nesaksla (715 moh) iført Romsdalsbunaden med verdens vakreste omgivelser.

Bidrag til fotokonkurransen: Her i Sirdal forbereder vi oss til 17 mai med å sette ut Norgesflagg på fjelltoppene. Dette bildet ble tatt torsdag 14.mai 2015, når sola sakte, men sikkert forsvant bak fjellene. 17. mai er en perfekt dag til å ta fatt ski eller fjellsko. Her i Sirdal er det enda mye snø på fjellet, derfor er ski mest aktuelt Gratulerer med dagen

har nå fått tak i meg en meget billig brukt kano, men lurer veldig på hva slags type og merke det kan være, noen her som har en ide?

Noen som kan foreslå en bra tur? I september og tanken er å avslutte på Røros og tog hjem til Oslo derfra. 3-4 dager, maks 100 km. Telt. Jeg bruker kollektivtransport, men kan godt bruke opp til et par tusen på taxi om det må til for et bra utgangspunkt. Den åpenbare muligheten er å gå fra Drevsjø, men jeg har gått deler av denne turen før. Vestsiden av Femunden er fristende, men her er jeg usikker på startsted. Fra Tynset tror jeg tar for lang tid. Er det mulig å gå over Forolhogna? Hvor starter og stopper jeg og hvor kan jeg ta taxi til / fra?

Neida, jeg synes de er helt ok Stort sett er jeg på tur i mere enn 6 timer når jeg er i fjellet, og real smaker like nydelig i kveldinga, hver gang

Helt enig i at helsport Nordmarka er langt bedre enn noe biltematelt. Men TS mer enn antydet et stramt budsjett, og forslaget om biltematelt og tarp baserer seg på å muliggjøre det som er viktig her; å komme seg ut i marka

Jeg hadde også heller satset på et ordentlig brukt telt enn et billig festivaltelt. Ordentlig telt har litt mer komfort i form av at de ikke lekker når det regner, har myggnetting, står godt i vind og har litt plass til bagasjen.

I går kveld og i kveld ble det produksjon av blomkålsuppe versjon 2, paella, grønnkålstappe, kylling curry og Fu yong hai, pluss en ny porsjon pasta med tomatsaus. Dette er første gang jeg tester ut tørking av kyllingkjøtt. Jeg har fått tips om at det blir vellykket. Jeg har tørrstekt dem på forhånd, som ved karbonadedeig. Jeg har en følelse av at jeg bruker mye mer grønnsaker per porsjon enn Real gjør.

Veldig fornøyd med Jetboil. Eneste er at den i sterkere vind bør beskyttes litt. Der er MSR Reactor suveren. Jetboil Igniter sparer deg for å fikle med fyrstikker, men den har jeg kun prøvd via andre. Bruker min Jetboil også bare til å koke/smelte vann.

Turrapport fra min 17. Mai-helg i Romeriksåsene: Utsikt mot solobservatoriet fra Stormyra.

Ikke mykt nok for min kropp tydeligvis...

Gått mye lengre enn dette uten å ha den store gleden. Real har smakt greit de første gangene jeg har spist en variant, selv om det ikke var sånn kjempegodt, men jeg går så fort lei. Personlig skulle jeg ønske Real hadde mindre smak. De burde lære av pizza grandiosa. Den har så lite smak at man aldri går lei.

Tufsingdalen må være et bra startsted for deg. Sist jeg sjekket, går det også buss 2 ganger om dagen, rundt 7 og rundt 3. Usikker på om denne går fra Os eller Røros, men det finner du lett ut på www.ruter.no . Bussen går ut til Sømådalen. Toget stopper forøvrig også på Os. Evt. taxi mener jeg å huske at kostet rundt 1000-lappen. Både områdene nord og sør for Siksjøen er fine, både med tanke på fiske og lite folk, særlig nord for Siksjøen. Stenfjellet er også et alternativ. Pratet med en grunneier herfra en gang. I utgangspunktet er dette et område tilhørende Rørosinger. Dette stammer fra gruvetiden og i praksis betyr det at det er et fiskekortfritt område der kun lokale har fiskerettigheter. Imidlertid er området visstnok såpass lite besøkt at ihvertfall han jeg pratet med ikke ville stoppe folk som ikke var fra Røros. Syntes det var viktigere at området ble brukt. Eventuelt kunne du også vurdert å ta en dag på Korssjøen og prøve fisket fra båt her. Skal huse landets åttende viktigste storørretstamme og det er like vanlig med ørret over som under kiloet. Tunet i seg selv er idyllisk og tror de eldste bygningene stammer fra 1600-tallet, om ikke eldre. Nordover herfra er jeg mindre kjent, men du kan jo for eksempel krysse broen mellom Rambergssjøen og Håsjøen og ta turen over Ny-Sverige og Skakåsfjellet før du kommer til Røros. Områdene mellom Sålekinna og Tufsingdalen, Stenfjellet og det jeg velger å kalle Siksjølia, etter gården i lia nord for Siksjøen er uansett relativt lite besøkt og du kan gjerne forvente å traske her ganske alene, selv midt i fellesferien.

Kjøpt meg nytt telt. Rondane Superlight 3 camp. Usikker på hva jeg egentlig syntes om så tynne teltduker så blir spennende å teste hva det tåler, vekten er det i hvert fall ikke noe å si på

Eg har ikkje prøvd Real verken heime eller på kontoret. Men eg veit av erfaring at det er ordentleg stusseleg mat på tur. Men min eigen mat smakar spesielt godt når andre sitt og pirkar nedi Real-posane sine

Støtter RulleRolf. Har padla mye i området. Daftø og utafor, f.eks rundt Saltö (naturreservat pg badeplasser) er det mange beskytta områder og i finvær er Koster like i nærheten. Hvis du synes Daftø er litt kommers, så ligger det en enkel campingplass på Tjärnö, forbi Daftø, over noen bruer... med hytter og litt mer "åpent" ut mot havet og Koster. http://www.boforscamping.com/ Marinbiologisk for barn rett i nærheten, med mikroskopprøver og kar med sjødyr for å kjenne og klemme.. vært mye der når barna var små. Bra krabbefiske også..

Takk til Trine RS for et godt guess, - ja det ble faktisk blink! Jeg brukte Google Earth til å sjekke utsikten fra Knippen og min farfar må ha sittet et sted i nærheten. Han har ganske sikkert gått opp stien fra Røysheim til Raudbergstølen. Der er det flere fine "utsiktsplasser". Det vedlagte bildet er et Google Earth-bilde fra ca 700 meters høyde på denne stien. Takk også til JohnB for et meningsfylt spørsmål. Jeg var med hensikt litt uklar på det. Tegningen er nemlig før bildet av Åsåren, og det stemmer ikke med de andre bildene. Jeg regner med at han kanskje har hoppet litt fram og tilbake i boka, - kanskje tilfeldig, kanskje for å finne rene ark?

Nei, temperaturøkningen har ikke stoppet opp: http://www.skepticalscience.com/global-cooling-january-2007-to-january-2008.htm Denne er kanskje også grei å lese: http://billmoyers.com/2014/05/16/eight-pseudo-scientific-climate-claims-debunked-by-real-scientists/

Tror pinse er en fin paddlingstid i Bohuslän. Före turistsäsongen. Her er et boktips: Calazo förlag: "Paddla kajak i Bohuslän" (ISBN: 978919781800)

En ingrediens jeg glemte å skrive i starten av tråden er kokosmelkpulver. Det har jeg funnet i flere butikker som selger Asiatiske matvarer. Sammen med Santa Maria Green Curry Spice Mix (eller Paneng Red Curry Spice Mix) og tørket kjøtt smaker det nesten som i Thailand! Veldig bra vekt/kaloriforhold.

Finnes det behagelige liggeunderlag på rundt 450 gram som ikke koster en formue?

Lochnagar Helt siden fjorårets mislykkede forsøk på å komme til topps på Lochnagar har det ligget i kortene at det måtte bli en ny tur, Hotell, fly og leiebil ble bestilt tidlig. Og mine brødre og jeg var enige om at det ville være greit med en oppfølger av fjorårets tur. Som på alle andre måter enn å nå toppen på et fjell, var svært bra. Achillesproblemene hindret meg å delta på årets utflukt. Nå måtte også eldstemann kaste inn håndkleet. Han havnet på sykehus med alvorlige pumpeproblemer bare dager før avreise. (Alt gikk greit, og fyren er i fin form.) Det ble derfor bare to brødre på tur - og jeg var ikke en av de…. I et skikkelig fint vær med sol og bra temperatur - nede i lavlandet. Veien inn til Spittal of glenmuick er smal, for det meste uten mulighet for å passere andre biler utenom enkelte plasser, og full av svinger og bakketopper. En Volvo XC60 var så avgjort ikke rette kjøretøyet. Den hoppet og danset på veien og for meg var det vankelig å vite hvor langt ute bilen var. Ingen god situasjon ved passering av andre på en smal vei. Det var ikke mange på parkeringsplassen, og bare noen ganske av turfolket få tok mot toppen. Broderen og min yngste bror så mørkt på å komme opp. Det var snø. Innover i høyden var det fortsatt omtrent skiføre. Øverst var det kaldt og vinterlig. Ikke egentlig plassen for t-skjorte og kortbukse. Det gikk folk oppover i dette antrekket. De to brødrene kom opp. Og mente de hadde hatt en fin tur. Begge var enige om at det hadde gått fort. De tenkte vel på meg som ventet nede ved bilen. Og brukte omtrent 4 timer. Bra jobbet. Men da småsprang de ned en del bakker…. For min del ble det en kort - svært kort - tur langs godt opparbeidet turvei. Naturen og været gjorde det likevel til en fin opplevelse. Det kjentes godt å være ute. Selv om det gikk smått. Legen ga meg 3 ukers forbud mot noen form for trening hvor jeg måtte bruke beina. Det har gått 1 ½ uke. Hevelsen er gått ned rundt senen, smerten er for det meste vekk, men fortsatt humper jeg rundt. Og kan bare trene styrke… Dagen etter kjørte vi gjennom høylandet. En fin plass med masse turmuligheter. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hurra for 17. mai - på Valdresflya. Vi brukte dagen før dagen til å tråkke over fem 2K-topper (Stornubben & neightbours), etter hvert i snø og tåke, mens bildet er tatt på en mer solfylt nasjonaldag.

Denne tråden burde bli obligatorisk lesing for alle som sysler med tanken om å gå tur med full sekk. Mange gode innspill og totalt sett en skikkelig bra tilnærming til problemet. Jeg har sett for mange komme med svintunge sekker og planer om "den" turen, og så å snu etter første dagsmarsj på 3-4 timer. I noen tilfeller, etter å har lempet ut en god del av sekken - helst mat og liknende (frukt), men også klær, sovepose og underlag.

Klima vil aldri være stabilt, men forandringene vi har nå har skjedd sjeldent raskt og plutselig, samtidig som vi har et tydelig målbar økning av gasser vi vet påvirker klimaet. Det er en sterk indikasjon på at vi har noe med endringene å gjøre.

Har vært litt dårlig på tilbakemelding på tråden i det siste. Men har akkurat vært på tur i Østmarka (Østmarka-vest). Og etter en fantastisk tur kan jeg ikke gjøre annet den å bøye meg i støvet og takke for hjelpen angående dette med reduksjon av vekt. Veide sekken, og den vekta havnet på 16,9 kg. Detta gjorde at hver gang vi gikk fra en camp til en annen, så fikk jeg med meg alt som var rundt meg. som f.eks en stålorm nede i gresset, og noen "unaturlig" formede trær. Rett og slett gjorde at jeg koste meg når jeg "gikk tur", ikke bare etter jeg hadde tatt av meg sekken. Satt og tenkte at det hadde vært deilig å bare gått. Vi regnet på det, og på slutten hadde vi en marsjhastighet på 6km/t, som vi klarte å holde i en 45min. Selvom dette var på en litt igjengrodd skogsvei, så sier det bare litt på hvor "frisk" jeg følte meg med "litt" lettere sekk. Så takk til alle og enhver for hjelp til de "små" tingene, som resulterte i en stor gevinst for undertegnede!

Vi regner med 800- 1000 gram tørrmat per dag for en høy mann. Det inkluderer tørket frokostblanding og melkepulver, kjeks til lunsj, noen mueslibarer, en pose chilinøtter, noe sjokolade og en pose Real eller lignende.

Dette ble en av de fineste turene på en stund, selv om dette ikke er en av de letteste turene jeg har tatt. Med 800 høydemeter stigning og 15km trasking, hvor flere partier var med myrete underlag og det fremdeles lå noe snø, så hjalp det godt på at været viste seg fra sin beste side. Jeg anbefaler de som ikke vil gå så langt å ta turen opp/ned fra Frafjord camping istedenfor å gå hele veien rundt og ned til Molaug og så tilbake til Frafjord. Gjør du som meg og går hele rundturen tar det ca. 8 timer med stopp underveis - husk å ha iskald cola klar i bilen og sett deg på brygga ved campingen og nyt livet! God tur! Link til turen på Ut.no Frafjord Opp til høyre her går det bratt oppover 800 høydemeter til toppen Indra Ørestøbekkens utløp Vestover mot Urdnes Noen uker til ja før det er modent her Ikke noe byggestans til tross for helligdag her Ned mot Frafjord og campingen Dybingvannet - perfekt å ta lunsj ved Frafjordhatten oppe til høyre Valevatnet Snart på toppen nå Mot Hålandsstølen nede til venstre Fornastøls - og Stølsvatnet ved Hålandsstølen På vei ned Norddalen til Molaug Gjennom Frafjord tilbake til start

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.

Padletur på Setten i Aurskog-Høland-kommune i går.

Jeg leste aldri kommentarfeltet - regnet med at et myggnett som selges som myggnett ikke slipper gjennom mygg.....

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt. Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe. En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager. Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen. Feil fisk, men kjekt uansett. Jarle er fornøyd. Severin og kameramann på veg til Røneset. Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst. Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning. Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre. Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet. Halvkilos. Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen. Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber. Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter. Jarle er klar. Dagens første. Ca 400 gram. Så kunne vi skimte en laks. Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg. Det ble en del ørreter denne kvelden. Idyll på Andestadvatnet. Kveldsmaten til Jarle. Ut av kanoen for å strekke på beina. Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute. Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene. Jeg gleder meg til sommer. Vis artikkelen på bloggen

Takk for gode svar - no ble eg litt klokere - fortsett gjerne! @Omnilite, ja men de enkle små grep er ikke nok. Jeg trenger en telefon som kan mer en Samsung XCover 271, blir brukt som inngang til www, og dette en del timer i veken. Når jeg endelig trenger GPS'en min, da er forholdene slikt at den er på heile tiden (inntil forholdene endre seg igjen). Det er snak om turer sommer og vinter, og jeg har lyst til å ha strøm til å lytte til litt musikk på en "dårlig dag" hva enten det er ute på tur eller inne i hytte/telt. Hovedlykten som evt. treng strøm er t.d. til grottevandring, så eg trenger mer end en tikka - en slik har jeg til hverdagsbruk. Ser poenget dit Omnilite, og er egentlig ikke uenig, slikt er normen gjerne for turene mine. Men nu var det ikke det, spørsmålet omhandlede. Jeg har behov for mer strøm, og powerbank evt. solseller er beste løsning jeg er kommet frem til. Til dere som har peiling på slikt elektronikk. Vil jeg kunne lade en GP302 med for eksempel Solaris 12? Har fått med meg at USB er 5V, og ser at Solaris leverer 12V - husker så pas mye fra gymnasiet at for stor spenning ikke er bra... Noen som har erfaring med de to enheter?

    Eg var dum nok til å skaffe meg ein slik. Det var i praksis søppel.

Denne fikk relativt god kritikk av Dinside.no. Lurer på om jeg skal bestille den selv. http://www.dinside.no/923560/super-mobile-power-supply-jp-30000