Vinnerliste

Fin dag i dag- Først 4 timer i vedskogen, så lunch og 2,5 mil på evjeheia. Start og stopp utenfor dørstokken. Fin tur i 5 minus, vindstille, sol og gode løyper.

Det eg likar best med kysten og Vestlandet er dei store kontrastane og dei korte avstandane. No har vi vår og vinter om kvarandre - ski og joggesko. Søndag var det tur til naboøya Godøya, og Storhornet 497 moh. Liten innsats - stor utsikt! http://lenesintur.blogspot.no/2015/02/varleg-pa-storhornet-497-moh.html

Noen bilder av ytterligere bidrag (så ingen tror jeg bare tok det sjæl): Vi hadde ikke egen lagringsplass tidligere, så mye ble stashet hjemme hos meg. Lett utvalg av forundringspakken fra @ : De tre store fra @Lompa :

Kanskje litt på siden, men jeg hørte nettopp at det hos et nomadefolk i Tibet er oppdaget et nytt gen som gjør dem bedre i stand til å leve i høyden. Før mente man at årsaken til at disse menneskene ikke fikk høydesyke var fordi de ikke produserer mer hemoglobin når de oppholder seg i høyden slik som f.eks idrettsfolk gjør, men at det kom av at de hadde et tettere nett av tynne blodårer som transporterte oksygen rundt i kroppen. Dette fenomenet er registrert som en mutasjon / genetisk egenskap som disse menneskene har utviklet etter lang tid med opphold i høytliggende områder. Altså evolusjon. Nå har forskere oppdaget at det faktisk også finnes et eget gen som gjør noen mennesker i stand til å leve i høyden, et gen som rett og slett gir bedre overlevelse på spedbarn og bedre motstandskraft mot sykdommer som f.eks. luftveisinfeksjoner som i noen tilfeller kan være livstruende for folk som oppholder seg i ekstreme høyder. Dette genet gjør dem i stand til å transportere mer oksygen med normal mengde hemoglobin i blodet. Dette genet er tidligere ikke kjent og det er heller ikke alle menneskene i dette området som har det. Dette regnes for å være et nytt bevis på at evolusjonen hos mennesket ikke er stoppet opp, men at de menneskene som ikke er i stand til å bruke legevitenskap eller andre hjelpemidler for å øke overlevelsesevnen til mennesker som, hvis vi levde ute i naturen, ikke ville ha levd opp, faktisk tilpasser seg genetisk til det miljøet de lever i. Man mener at i løpet av kanskje tusen år frem i tid så vil alle disse menneskene være bærer av dette nye genet på betingelse av at de ikke blir utsatt for innblanding av andre gener eller tilført andre hjelpemidler som øker overlevelsen til de som ikke har dette genet. Her er en artikkel på Forskning.no som omhandler denne saken. http://forskning.no/dna/2010/06/tibetanere-har-gener-fjelliv Kapp- og gjærsager

Selv har jeg ikke hund, men møter hunder så og si daglig. Først og fremst gjennom jobben som ambulansearbeider. Det største problemet er jo som de fleste, både her på forumet og ute i den vide verden vet, eierne og dens holdninger. Det er DER det må jobbes for å bedre holdningene til de som IKKE har hund. Eierne må forstå at selv om hunden er snill og trygg mot dem, kan den forandre totalt seg totalt i ukjente og usikre omgivelser. Når jeg er på jobb og trår over dørstokken til vilt fremmede midt på natten i et hjem der stressnivået er høyt og møter en knurrende hund på dørstokken(eller i verste fall innenfor dørstokken med døren lukket bak meg) får jeg ofte høre "den er veldig snill altså" eller "den vil bare hilse på". En stresset hund har ofte andre tanker i en sånn situasjon når noen kommer og tar med seg eieren. Det virker rett og slett som om altfor mange hundeeiere ikke skjønner at hunden ikke bare er et kjæledyr, men et dyr med innstinkter, personlighet og en vilje som kan forandre seg alt etter situasjoner og påvirkning fra andre.

Da tror jeg du er kraftig underernært

I dag trengte mor litt alenetid etter å ha vært ute i løypa og akebakken med ungene hele dagen, så det ble en kjapp tur til Stikkvannshytta hvor både fysiske og psykiske behov fikk sine påfyll.

Jeg har selv et Tarptent Scarp 2 som jeg er veldig fornøyd med. Ikke superlett, men lett nok vil jeg påstå. Og jeg tror det er ett av de bedre alternativene for deg på 190. Det kommer også som enmannstelt. De har også en del andre modeller du kan vurdere. Men de fleste vil være mer uheldig mtp liggelengde og soveposer som tar borti. http://www.tarptent.com/index.html Vi var to karer som var på tur i 11 dager i høst med Scarp 2 uten at det noen gang føltes spesielt trangt. Jeg er 187cm. Fra i år: Fra i fjor:

Pga vannlekkasje måtte vi rømme leiligheten, og det gjorde vi like godt til Spania. Det går fort 2 mndr før heimen er beboelig igjen, men da sender jeg en 90 l og en 50 liter sekk + litt attåt

jervenduken xl med primaloft er som skapt for hengekøyer jeg har foreløbig tre måter å sette den opp på ut i fra temperatur og antal hunder jeg har med. Telt/tarp,cokong eller underteppe. Hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg legger ut bilder kan jeg legge ut oppsettet:-)

Beklager å kommentere en forhistorisk tråd, men jeg lo så godt av dette at jeg sprutet chai-latte utover hele moods of norway-blusen min...

En av våre brukere har også skrevet en utstyrstest av Scarp 1: http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/tarptent-scarp-1-r63 Både Scarp 1 og 2 fåes med mesh eller duk innertelt. (eller begge)

Finvær og kjekt følge. Frost og snø. Det er vinter i gamle Norge, og vi har fått - så vidt - vår del. Et tynt lag med snø. Frost, men bare litt under null. Broderen er skeptisk til vinterføre, og nekter å ta i bruk hjelpemidler som brodder. Og det passer bra med en tur langs sjøkanten i starten av februar. Spesielt når det ikke er en sky på himmelen, og flaggene henger rett ned. I hvert fall fra morgenen av. Det er alltid kjekt å hente broderen på slike morgener. Han bor i et kuldehull, og i dag var temperaturen flere grader kaldere nede på stasjonen enn oppe hos meg. Ute på Hå var bare litt kaldt - helst rundt null. Det var et tynt lag snø, men det var helt greit å gå på. Ikke glatt i det hele tatt. Folk - og mer folk. Helt fra starten av, ble det klart at dette ikke ville bli en ensom tur. Det var folk som hadde startet før oss og det kom flere biler rett etter oss. Og vi traff folk omtrent hele veien. Det var mange som benyttet det fine vært til tur. Og folk tok pause. Det satt folk mange plasser, og kikket på oss som for forbi. Vi møtte som vanlig karen som er ute på tur med hunden. Denne gang hadde han joggesko på og sprang - fort. Ungdom? Og hvor kom dette med «ungdom» fra? Helt ute ved sjøhusene til Varhaug-losene, gikk vi innpå to herrer, som velvillig slapp oss forbi, med kommentaren «dere som er ungdom får gå først». Slike bemerkninger hører vi gjerne og helst ofte. For oss som er i pensjonsalder er det bare greit å bli kalt «ungdom». Nå viste det seg at herrene – som også var brødre, var på samme alder som oss. Vi snakket litt under stoppen på kirkegården. Og da vi gikk, sa vi pent god tur videre. Og jeg, i hvert fall, mente at det var det siste vi så til de karene. Til min overraskelse tok de oss igjen etter en stund. De karene hadde gått tur før, mange ganger. Vi fikk en skikkelig hyggelig tur sammen, bortover mot Obrestad. I full fart. Her gjaldt det å få med seg beina. Det er etter hvert ikke ofte vi tar ut i en slik fart. Det tar tross alt på, og etter en slik langkjøring, hender det at restitusjonen tar tid. Men vi kunne da ikke slippe «gamlekara» fra oss? Ikke tale om, og vi hang da på. Men kjekt var det, karene kunne fortelle en del interessante ting og hadde opplevd litt forskjellig. Tiden går fort i godt selskap. Vinterlandskap.Søndagens tur, var en av de bedre. Det er ikke ofte turen her nede ved sjøen går under slike forhold. Det var frost i bakken men sol fra skyfri himmel. På vei sørover hadde vi trekken i ryggen og sola i ansiktet. Sol, snø og sjø er egentlig en god kombinasjon. Sola står fortsatt lavt, og skyggene blir lange. Denne gangen badet landskapet i sol og det var skikkelig skarp luft. Det var mulig å se milevis. På vei tilbake fikk vi litt vind imot. Det blåste opp litt, bris på det meste. Det ble kaldt der vinden fikk tak, men i le for vinden og med sola i ansiktet var det påskestemning. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Vilken säck som passar en annan person går inte att säga, type av tur och utstyr spelar en massa roll i vilken typ och storlek på säck man vill ha. Den jag foretrekker som passar MIN type turer är min Osprey Exos 38. Har tänkt uppgradera till Zpacks Arc Blast 42 dock. Detta är säck som håller för 7-10 dagars packning på fjället för mig och är utmärkt för min typ tur. (Många kilometer per dag med ultralätt packning). För den som föredrar korta turer med basläger och maximal bekvämlighet vore min säck ett idiotval. Generellt syns jag att ju längre tid/dygn man går med packningen på ryggen, desto viktigare är det att ha en lätt och smidig packning. Ju mer tid/dygn man tillbringar i läger, desto viktigare blir komfort i lägret och rymligt tält och då må man också ha en stor säck.

Skitur !

Da ble det en tur for å sjekke noen av fuglekassene mine. Jeg hadde med en ekstra båmeiskasse og tre fronter til kjøttmeiskasse i tilfelle vær, vind og hakkespett skulle ha ødelagt noe i løpet av det siste året. En blåmeiskasse stod i et tre som stormen hadde veltet. Den var i så dårlig forfatning at den ble med hjem igjen. Alle meisekassene hadde gått klar av hakkespetten, men jeg kom hjem med tre blåmeiskasser som enten var i for dårlig forfatning eller ødelagt av hakkespett. Det blir nok en økt i verkstedet for å fikse disse pluss at jeg nok med fordel kan skifte ut et par kjøttmeiskasser før hekkesesongen begynner. Det var nok noen turgåere som fikk noe å snakke om siden jeg ikke, som dem, var moteriktig kledd med nye klær i årets farge, men i en skitten fjellreven bukse og en gammel militærlakke, og da jeg attpåtil klatret rundt i trærne i stedet for å gå pent og pyntelig langs turveien så var det en del folk som tittet litt ekstra på den buskmannen som hadde forvillet seg ut i turområdet til byens kondisjonerte borgere. Men jeg hadde en fin tur med god trim og iskalde fingre og ører.

Forkledalen Elsker dette fjellet som skimtes i bakgrunnen. Høyeste i Lofoten og Vesterålen. Møysalen

Skitur...ja...det igjen. Så tog til Stryken denne gangen, som vanlig ganske så fullt på perrongen der rett etter ankomst. Siden jeg ikke valgte å gå hovedlinjen ned mot Kikutstua, og istedet ta i retning Fjellsjøen ble det betydelig færre i skisporene enn rett ved togsporene. Været er grått i starten, med et lett snødriv i starten, over Fjellsjøen er det og litt surt. Føret er derimot overraskende bra. Må tåle litt småpisking i øynene av snøen i nedkjøringene. Over Gjerdingen er det en liten stund siden det har blitt kjørt og vinden har blåst snø over sporene. Gjerdingen. Fra Gjerdingen går turen videre til Tverrsjøen og så videre mot Finnstad. Alltid likt den traséen der, med Pershusfjellet voktende over en. Vafler må en ha, og Sandvikshytta byr på akkurat det. Skarvvatnet. Ved oset til Finntjernet, på vei mot Katnosa. Det har visst vært kjørt opp over markas indrefilet, men det synes ikke. Jeg følger spor i den dype snøen fra noen som har gått over Sandbekkmana før meg. Turen er som vanlig alltid pen, men litt tyngre enn vanlig. Nedenfor Tvetjerna på vei opp mot Sandbekkmana. Fyker så videre over Vesle Sandungen og over til Vestre Fyllingen. Nærmer meg Kikut nå, så betydelig flere folk å se. Tar Bjørnsjøhelvete mot Ullevålseter, og så er det rett på E6'en ned mot Sognsvann. Fin skitur idag, med bra føre.

Tok en natt i Nordmarka igjen. Lå ved Øyvannet. Kladdeføre på lørdagen, de fleste så ut til å slite, men jeg hadde heldigvis ikke så lang tur fra Sørkedalen. Når jeg stoppet 4. gangen for å trikse med smurning, fant jeg det like greit å bare skrape av så mye jeg kunne og gå med det. Gikk høvelig greit, litt lugging, og litt bakglatt, men heldigvis slapp jeg å gå mer på stylter. Når jeg kom til vannet var snøen så dyp at jeg ikke gikk langt ut for å finne en teltplass. Ble faktisk litt overrasket. Det var ikke pudder, men heller ikke kram snø, så det ble ekstremt tungt å gå. Snøen rakk meg over knærne med ski på, opp til livet uten ski. Fikk etter hvert trampet meg en teltplass, før jeg satte det opp, smelta noe snø, og la meg inn. Der ble jeg resten av kvelden. Bålplanene mistet jeg i den dype snøen. Neste morgen var det en del grader kaldere. Jeg hadde brukt skirens kvelden før, så jeg kunne starte på blanke ark denne morgen. Valget falt på blå ekstra, noe som var innertier. Teltplass: Vannhøl(myrvann, holdt meg unna) Var mye folk i løypene, flest i motsatt retning heldigvis. Finfin søndag i marka med blå himmel og snø på trærne. Jeg kommer med noen betraktninger om Scarp 2 i dypsnø i en annen tråd litt senere

Hei alle sammen! Jeg jobber til daglig som rådgiver for flyktninger på et voksenopplæringssenter i Rogaland. Vi har (foruten ordinær norskopplæring og utplassering i praksis på arbeidsplasser) ansvaret for konstruktive, inkluderingsfremmende tiltak i skolenes ferier. Fornuftige lesere ser hvor jeg vil hen... I høstferien dette året dro vi med oss 15 introdeltakere (flyktninger i Statens Introduksjonsprogram) ut på telttur og overnatting: Storm i kastene og temperatur rundt nullpunktet la knapt noen demper på entusiasmen: Turen som sådan var en kjempesuksess! Vi ordnet oss et samarbeid med Jeger- og Fiskeforbundet, hvor en representant fra dem "droppet innom" camp'en og delte ut fiskestenger, hadde litt kursing om fisk og slukeknuter, og lagde bålpizza m.m. Dagen etter hadde flere av deltakerne stjerner i øynene, og kan knapt vente til neste tur. Ledelsen ved læringssenteret har godkjent at vi fortsetter i samme sporet inn mot vinterferien og sommeren som kommer. Turen var altså en kjempesuksess: Jeg fikk være på telttur med lønn ( ), deltakerne ble frelste på friluftsliv (les: "ble integrerte"), og alle var glade! Det er allikevel noen skjær i sjøen: Vi har nullbudsjett. Kommunen foretar kutt, og deltakerne selv lever på 2G, altså 176.000 i året, som skal dekke leilighet i leiemarkedet i Stavanger, barnehage, SFO etc. Hvor enn frelste deltakerne er blitt, er det lite sannsynlig at de begynner å bidra aktivt i "Hva har du kjøpt nå"-tråden her på forumet, med tanke på budsjettet deres. Alle teltene er mine eller kollegers private utstyr. Så også liggeunderlag, noen av soveposene, primuser, panner, sekker og noen regntøy. Vi fikk heldigvis lånt noen ekstra stormkjøkken og gamle soveposer av en lokal speidertropp ( ), og kolleger på huset var som sagt generøse med tanke på utlån. Nå til vinteren er det selvfølgelig uaktuelt å reise på telttur (300-kroners telt, 200-kroners sovepose mm. + storm på vinterfjellet, er en dårlig kombinasjon), så vi forsøker å skrape sammen nok til å leie et eller annet krypinn. OK, det var den lange fortellingen: Så til spørsmålene: Har noen av fjellforums distingverte lesere tips til hvordan vi kan anskaffe utstyr til skolen? Har noen av dere erfaringer med tilsvarende problemstillinger? Vi tenker i første omgang å forsøke å søke midler via ordinære ordninger (fylkeskommune, kommune, IMDi etc.), men dette tar både lang tid og er vanskelig å nå igjennom med. Kjenner dere til produsenter eller sportskjeder som kan være "hyggelige" mtp. store rabatter eller endog donasjoner? Noen som kjenner noen som kjenner noen som vil like mediaoppslag om bedriftens bidrag til integrering til friluftsliv av type "unge jenter fra Afghanistan" eller "politiske opposisjonelle fra Iran" på tur? Send evt. PM om dere foretrekker det: Alle tips og idéer mottas med stor takk!

Det så rett og slett bare deilig ut. Skal ikke klage, fikk meg en liten 7km tur i lysløypa i dag. Skarpt føre, så fikk virkelig fart nedover! Begynner å lure på om jeg egentlig burde avspasert hele denne uka og gått på ski i stedet for å jobbe. På den andre siden, så skal jeg ta meg fri på fredag og mandag for å få en langhelg på en hytte på Golsfjellet. Blir nok bra det også!

Finn oppdatering, Uren. Planen er å reise opp på mandag. Men er vinterværet like godt her i indre Agder som nå så vurderer vi å ta et par noe tøvete prosjekt som har vært snakkis i årevis..

SAKSER fra "Hva har du kjøpt nå" tråden SVAR: Greit å samle info om primusunderlag her tenker, både "gjør-det-selv" og "kjøpt-det selv". Håper det er greit!? Brevpost fra kokiro.no i dag. Den veier 230g ja, står det på etiketten, og stemmer bra med min brevvekt. Diameter på den tilnærmet runde platen der primusen festes er 25cm, Tversover mål på denne plata er 24x24cm, og lengden på hele saken inkludert "utstikkeren" der man skal feste drivstoffsflaska er 38cm.

Den lengste stanga går på langs fra åpningen så den er i vindrettningen. Utvendige tverrstenger er forholdsvis korte så det er enkelt å hjelpe dem gjennom. På gammel utgave settes tverstang på midten opp invendig etter att teltet er reist. Det gir enkelt oppsett men trolig ikke like god strekk i duken da ny utgave ser ut til å ha mer volum. Men de flate stangkanalene er trangere enn Hillebergs utvendige kanaler.

Litt snikreklame, håper det går greit..! Norgescup i Randone arrangeres på Kårvatn den 14 og 15 februar, individuell konkurranse på lørdagen og sprint på søndagen. I tillegg til de aktive prøver vi oss med trimklasser. En på tid som starter sammen med de aktive, og en uten tid som starter like etterpå. Dette vil foregå i området fra Kårvatn og oppover mot Tydalsnebba. Mer info på: http://todalen.no/randonee/

Liten hund kan også gjøre skade: Var på vei fra kjøkkenet med en pizza. Hund sovende i døråpningen (hvor ellers?). Jeg var på chat på PC'n og hadde det travelt. Snublet i bikkja, gikk på hodet i vedkassa, mens pizzaen havnet i tastaturet..

http://bluewaterstove.com/Bluewater_Stove_Restoration/BernieDawg_Web_Store.html Alternativ til Quietstove, jeg handlet til Omnifuel og Omnilite fra "Shapeways" alternativet, de er litt dyrere enn det andre alternativet, men frakten er rimeligere. Fikk aldri noe fortollingsgebyr eller mva lagt oppå. Fungerer supert, eneste som skjer med disse støydemperene (uansett type) er at de setter seg fast i brennerklokka, slik at de kan være vanskelig å få av i felt, et lite dunk er beste metode. Når det forvarmes med en støydemper er det uhyre viktig at forvarmings-flamen slukker før man tenner igjen på utsiden, ellers får du "underburn" i på den og det vil du ikke...

Har lenge hatt lyst til å gå denne ruta selv, men med dårlig skulder, og det ene med det andre, så blir det ikke med det første.. Men tar meg friheten til å poste denne linken her, så den er søkbar på forumet. Her er ruta greit beskrevet, i ganske grov oppløsning. http://www.vg.no/spesial/2015/tungtvannskart/

Ut på ski igjen. Måtte bli sesongens første Gørjavaffel idag: Stinn brakke på hytta. Var surere og gråere enn igår, men føret var fortsatt bra. I henhold til Skiforeningens turplanlegger var det kjørt ut opp idag over Trehørningen og Helgeren, noe som ikke viste seg å stemme. Jeg ble vel en enslig skikkelse feiende over vannet under den grå himmelen, noen spor var det ikke å se. Ruten mellom Helgeren og Gåslungen Gård over Myrtjern har alltid vært en av favoritt-traséene mine, selv hvor kort den er. Ikke kjørt opp der heller, men nok folk hadde laget et godt nok spor. Dessverre har skoghogst fjernet noe av sjarmen til ruta. Ruten: Skar - Øyungen - Kalvsjøen - Delebekken - Gørjahytta - Trehørningen - Helgeren - Myrtjern - Rottungen - Kamphaug - Hammeren.

Det finnes jo enormt mange hunder som har potensialet til å gjøre stor skade. Du hadde jo måtte forby alle hunder over 10 kilo med din tankegang her.

Formiddagstur på nye stier inn til spennende fiskevann i Sveio som skal besøkes til våren

Har planlagt å gå hela vägen från Oslo till Hjerkinn nu sent i sommar. Det blir solotur med hunden, så jag ska se till att få ett Rondanestien-märke till hunden också! Tydligen är det inte spektakulär natur hela vägen, men jag får vara ute hela dagarna och sova i tält på nätterna, så det blir väldigt fint oavsett. Ultra light packning fixad, räknar med en maxvikt på under 9 kg.

Nysnø og nye sko 　 Hvor skal lørdagsturen gå? Det var vanskelig å velge turmål for lørdagens tur. Værmeldingen var ikke grei, med vind og litt nedbør. Det var ikke helt som lovet tidligere i uka. Temperaturen ville ligge rundt null, noe over på dagen og litt under på natten. Det var frost og glatt på morgenen. Det fristet med en skitur. Jeg har faktisk ikke hatt ski på beina i år, og litt trening må til om det skal bli noen turer innover mot Blåfjellenden. På nettet lokket Brekko med nysnø og temperatur rundt null. Nye sko. Det ble som vanlig litt, eller helst mye frem og tilbake før tingene var på plass. Ski og staver var enkelt. Ryggsekk termos og te, var greit, Vanter og vinterhue, ikke noe problem. Sko? Sko? Hvor i alle dager hadde jeg satt skoene siste (For nesten et år siden). Jeg tok en grundig gjennomgang av utstyrsboden - og resten av huset. Til slutt måtte jeg krype til korset og spørre bestyrerinnen om hun kunne finne skoene. Det er liksom siste utvei. Når heller ikke hun finner skoene, må de regnes som ugjenkallelig tapt. En kjapp tur innom sportsbutikken ordnet det. Forsiktig start. Det har vært en mild vinter så langt. Skikkelig frost og glatt bare en morgen. Jeg lurte litt på hvordan veien til Brekko ville være. Helt fra E39 var veien islagt. Det var is og ikke snø, og nesten ikke hold. Heldigvis tok jeg raskt innpå et par biler, og etter det ble farten så avgjort satt etter forholdene. Det tok tid, men heller det enn en bunk i bilen. Folk og hunder. Lørdag pleier det å være god plass i Brekko. Det er ikke alltid det er plass til bilen på den øverste parkeringsplassen, men i hvert fall på den nedre. I dag var det stopp et godt stykke nedover veien. Det ble å kjøre godt til side og parkere. Sammen med en masse folk, unger og bikkjer. Med ski, staver, pulker, kjelker og akebrett, engangsgrill, ligge/sitteunderlag og masse annet. Det løser seg jo opp etter hvert, og det blir mulig å komme fram. Bortsett fra at det er en del skiløpere som trener i samme løypene, og de går fort. Mye fortere en meg, og det kan da ikke være riktig? 　 　 Lang kø og mye biler. I løypa var det også trangt. Mye folk, både foreldre med unger, på ski eller i pulk, ungdom på skøyteski og gamlinger som meg med sekk og heller bedagelig tempo. Jeg er ikke helt sikker på om det er flaks eller dyktighet, men denne gangen traff jeg smørningen perfekt. Det hang i bakkene, og jeg hadde tak på flaten. (og det gikk ikke for fort nedover.) Det var for en gangs skyld kjekt å gå på ski. Av erfaring vet jeg at det vil bli vond dagen etter om jeg gjør for mye av det. Rundt klokka 2 satte jeg kursen mot bilen. Og denne gangen var jeg antakelig heldig. Det var ikke kaos og stopp. Selv om det var mange biler, de sto langt nedover veien, så kom jeg ut uten problemer. Og isen var delvis smeltet, og det var på langt nær så glatt som da jeg kjørte oppover. Skitur med flaks 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

PÅ heia med løypeski i dag. Glimrende forhold men formen glimret med sin fravær etter en måne med først dårlig rygg, så bihulebetennelse. Men nå kan det bare gå oppover.

Hmm.. veier den faktisk 230g? Eller er det pr. m2? Også jeg og @FredrikGF som tenkte å satse alt vi eier på å sette vår egen i produksjon: http://www.fjellforum.no/topic/18265-primusunderlag/?p=310462 Ellers har jeg siden sist gått til anskaffelse av: Katabatic Britlecone Bivy Superlett bivy med netting i hodeenden. Venter ennå på postgang fra Junaiten. Sidewinder Ti-Tri inkl. Toaks 900ml titangryte "Vulkankjegle" fra Traildesigns.com, kjører på Esbit, rødsprit og småkvist OBH Nordica Prestige Vacuum Sealer Vakuumpakker for hvasomhelst

Og her kommer bildene...

Hei, gode forumbrukere! Fredrik her, @pahatlem ´s rådgiverkollega og partner in crime på turgruppa ved Johannes Læringssenter. Har fulgt dette forumet i flere år, men har egentlig aldri hatt noe behov for å registrere meg (døgnet har ikke nok timer til å kunne delta på alle utstyrsdiskusjonene...). Grunnen til at jeg likevel valgte å registrere meg i dag, er ene og alene fordi jeg ønsker å rette en STOR takk til alle dere her på forumet som har bidratt - enten i form av tur-/ utstyrstips, ved å spre ordet om prosjektet videre til andre, eller ved å sende inn utstyr direkte til oss. Ikke minst har @pahatlem selv gjort en helt strålende jobb når det kommer til å promotere prosjektet og hente inn utstyr - bare se hvor langt vi har kommet allerede Uansett, innstillingen til dere her inne betyr enormt mye for både Pål og meg, og ikke minst for deltakerne våre som i tiden fremover kommer til å nyte godt av deres innsats og velvilje. Så igjen: TUSEN TAKK FOR ALL HJELP! I dag, rett fra vakre Blåfjellenden, dukket @REJOHN opp med en bil fullstappet av godsaker. Her var blant annet tremannstelt, fem store sekker, flere kompass, førestehjelpssaker, hodelykter, ullsokker, et par solide skalljakker og -bukser (par år gamle Norrøna Trollveggen - her snakker vi!), og mye mer. Med andre ord: rene julaften - helt utrolig! Tusen takk, @REJOHN og bestyreren på Blåfjellenden!! Avslutter derfor med å legge ut noen linker/ nye bilder av det siste utstyret som har kommet inn, inkludert julegaven fra Helsport. Pål er tilbake på jobb om et par dager, og kommer til å legge ut en oppdatert utstyrsliste straks han får tid!

Ble nok en tur til Blefjell på søndagen. Termometeret viste -16 grader på det kaldeste mens vi kjørte langs Numedalslågen, men etterhvert som vi kjørte oppover mot Blestølen så falt temperaturen, når vi kom fram var det bare -9. Det var meldt -6, men jeg hadde med meg en ekstra genser som jeg tok på. Føret var fin-fint for meg, mens jeg fikk lært litt om hvor smøresonen på skiene til dama faktisk er, og at det ikke funker med fire lag smøring for henne. To hadde nok vært passe. Nevnte jeg at det var helt supert vær hele turen? Nevnte jeg den ekstra genseren? Vel, solen varmet GODT. Jeg gikk mesteparten av turen uten lue og med vindjakka åpen, så fikk jeg litt avkjøling i nedoverbakkene. Rene påskestemningen, ihvertfall for meg.

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Og da har jeg tatt en runde og rensket ut i utstyret. I herrens navn for utstyr....... Jeg fant 12 - tolv - ryggsekker (alle på over 55 l) og har lagt 5 av disse i haugen. Hvordan i granskauen har jeg klart å samle opp hele 12 store ryggsekker. (Den ene var en stor Norrøna sekk av gammel modell, kjøpt på salg og ALDRI blitt brukt - tung som bare fy.)

Jeg har stor sympati med dem som har en hund de ikke kan kontrollere hunden dithen mange omtaler som 100%. De møter fordømmelse fra alle hold: fra turgåere som krever bånd, fra andre som vil hunden skal ha frihet (spes hundeieren selv vil nok føle på dette), fra andre hundeeiere som evner bedre kontroll, osv osv. Ingen hundeeiere synes vel selv det er greit at hunden deres skremmer et «barn», og jobber nok iherdig for å unngå nettopp slike situasjoner. Terskelen for å avlive en hund som tenderer til uakseptabel (dvs aggressiv) atferd er og blitt særdeles høy i dag. Mitt budskap er: Verden er ikke perfekt. Man kan ikke kreve å gå rundt i alle miljø uten å skvette litt. Slik det er nå er den gjengse nordmann blitt ei stor pingle, krever et farefritt miljø å ferdes i, og et kriseteam stående klart dersom bussen skrenser litt. Vi synes kun å ha toleranse til det som politisk er riktig å ha raushet mot. Hunder (og syklister) er åpenbart ikke en del av disse. (hilsen en som sykler med løse hunder) Som mangeårig hundeeier er jeg opptatt av hundens ve og vel. Ikke alle hunder lar seg kontrollere så mye som vi kunne ønsket. Allikevel mener jeg de skal frihet uten bånd, så får man jo leve med da, at langt inne i skogen kan det finnes en løs hund som kanskje kan hoppe litt. Jeg ønsker mindre båndtvang. Båndtvangen er i svært stor grad fullstendig unødvendig i store deler av året, og for de aller fleste hunder. Det bør løses opp mer i håpløse lokale båndtvangbestemmelser (type «i denne kommunen gjelder helårs båndtvang», og andre til dels meningsløse regler (type hund i buss), enn strammes inn. Dessverre gjøres mer av det siste. Jeg tror «folk flest» blir mindre tolerante (og forstår mindre av hunden) med mer og strengere regler. Det er aldri en som ødelegger for alle andre. Det er alltid de «alle» som ødelegger for «oss ene», de benytter bare den ene som argument. Snu ryggen til å la den hoppe, så slipper du selv å klø

Her fikk man flere sider på dette med hundehold. Fikk bekreftet en del av det jeg mente i åpningsinnlegget. At man nå har bedre råd og flere anskaffer seg hund er jeg tildels uenig i. Nå er det rasehunder og ofte spesielle raser som kan være svært dyre. Tidligere var det hunder på gårder og mange hadde gjerne hunder gående på tunet o.l grunnet måten flere bodde på da. Det er her jeg mener man har mistet noe av den avslappede holdningen til dyrehold. Færre kjenner til hundens måte å være på og man bor tettere på hverandre enn før. Det er derfor naturlig at det å være hundeeier også blir mer regulert. Må si meg 100% enig med Fjellvåk: "At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund. " Ellers må må jeg få understreke en ting, det er ikke under noen omstendigheter idiotsikkert å ha et dyr. Uansett hvor mye jobb man gjør og hvor mange forhåndsregler man tar. Ulykker kan skje, og vil skje. Bikkja kan stikke av, den kan hoppe opp i et oppmerksomt øyeblikk osv. Hvor mange er 100% sikre på ungene sine? Hvor sikker kan du være på at du ikke lukker opp ei dør i ansiktet på en annen person? Det jeg mener er at man må vise raushet og i enkelte situasjoner være litt runde. Det vil jeg være om ungen til en eller annen sparker en ball i ruta på huset mitt eller lignende. Dette tror jeg heldigvis de aller fleste forstår og er enig i.

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

En skikkelig dressert hund skal ikke hoppe på folk punktum.

Tur i dag til Råmundhelleren og Håstølknuten-429 moh som ligger i Birkenes kommune. Flott vær i dag etter noen dager med tåke og regn. Rødmerket sti innover skogen. Furua var gått over ende for mange år siden, men steinen hjalp til med livet videre. Råmundhelleren har svære dimensjoner. 14 meter bred, 7 meter dyp, 3-4 meter høy og fint, tørt, flatt gulv. Må nok få til en overnatting her til vinteren. Kan det være en elv gjennom isen som har laget en jettegryte ? Utsikt fra helleren: Videre innover mot Håstølknuten dukket denne dragen opp: God utsikt over Indre Agder fra Håstølknuten. Ser havet mellom Arendal og Kristiansand, toppene i Vegårdshei, Åmli, Tovdal, Evje, Bygland og Åseral.

Tankevekkende artikkel om miljøvern av Erik Tunstad på forskning.no http://forskning.no/meninger/kommentar/2014/09/allmenningens-tragedie

Jeg må bare fortelle om den gangen jeg var ganske nybakt far og min sønn fremdeles var så liten at han brukte bleier. Tidlig krøkes som god krok skal bli tenkte jeg og la trøstig i vei med sønnen på ryggen og fiskestanga i hånda. Nå skulle sønnen få være med far på sin første fisketur. Turen gikk til et vann i nærheten hvor jeg selv hadde tilbrakt mange timer som liten gutt, og dagen så ut til å bli perfekt for familiens historiebok. Jeg satte sønnen på bakken mens jeg raskt gjorde klar stanga og kastet ut. Det tok bare noen få minutter før min sønn satte i en sirene som sikkert måtte høres over hele vannet og langt inn i bygefeltet på andre siden. Han skrek slik at jeg slapp fiskestanga, kastet meg over ham og løftet ham opp. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde satt ham midt i en slik maurtue som ligger nede i bakken og en million små brungule illsinte maur hadde invadert bleia hans. Nå er han 19 år og husker av en eller annen merkelig grunn denne fisketuren bedre enn mange av de andre turene han har vert med på.

Har hatt litt av de samme spørsmålene fra folk, spesielt "Er det ikke skummelt når det blir mørkt?". Nei, jeg har da hodelykt. "Hva hvis det kommer dyr?". Du møter ikke på noen skumle dyr her, eneste må være møll Jeg bor i Finnmark, og ser sjelden dyr når jeg er ute å går tur. Har møtt på sauer, rever og rein. Jeg blir ikke irritert og oppgitt over alle disse "dumme" spørsmålene, jeg synes bare det er artig å svare og å få de til å tenke annerledes. Folk rundt meg er vant til at jeg går mine egne veier, som 17-åring flytta jeg fra Alta til Haugesund, og der ble jeg nesten kidnappet av en narkoman i 40-åra på vei til butikken. Det sier litt om trygghet i skauen i forhold til tettsted/by. Mitt siste sprell var da jeg spontant meldte meg på yrkesdykkerskole, og det kom ingen innvendinger som jenter ville fått normalt. Hele livet mitt har jeg gått i mot strømmen og gjort det jeg liker best - Å være min egen sjef;) Kanskje derfor jeg ikke finner noe ekte mannfolk, jeg er liksom mer barsk enn disse metroseksuelle guttene i dette landet Stå på du, drit i hva andre sier og bevis at du klarer det så holder de munnen

Mine beste opplevelser har vært mine aleneturer, noe som gjør at jeg faktisk foretrekker aleneturer. Da kan jeg gå hvor jeg vil uten diskusjoner, i tempoet som passer meg og ikke minst: dra på været; dvs dra dit/når det er fint vær uten masse pes og koordinering og avbud og avmeldinger etc etc. Og så kan jeg jo ljuge fritt, høyt og stort om mine utrolige opplevelser...

Jeg har fått mange reaksjoner på mine aleneturer, spesielt de som inkluderer telt. Kvinner reagerer med "tør du virkelig???", mens menn stort sett synes jeg er tøff. Selvfølgelig er det en risiko knyttet til det å gå alene. Det fikk jeg en ubehagelig påminnelse om den gangen jeg ramla og slo meg gul og blå. Heldigvis ingen brudd, men jeg var ganske forslått, så jeg forstår for såvidt opphavets ønske om at jeg ordner meg med en Spot. Venninners "At-du-tør-påstand" handler mer om redsel for å være alene og redsel for hvem man kan komme til å møte alene på fjellet (les: skumle menn). Da pleier jeg å svare at det er farligere å ferdes i midtbyen alene enn på fjellet. De ser logikken i påstanden min, men skjønner likevel ikke at jeg tør. Ja, ja... dem om det. Jeg driter langt i hva andre måtte mene om meg og mitt friluftsliv. Så lenge jeg trives alene på tur, så går jeg alene på tur om jeg ikke får med meg venner eller kjæreste. Livet er for kort til å sitte i sofakroken og vente på at noen vil bli med på tur!