Vinnerliste

Det ble en super tur hvor vinden aldri skapte noe problem. Verre var det med muskulaturen, som merket godt de 10 kiloene ekstra i sekken som en telttur krever. Vanskelig balansegang dette, å være mann i huset og samtidig jamre og klage over tung ryggsekk

På tur i gammelskog. Snart kvelden. Mangler teltstang til presenningen. Kommer på ideen da jeg passerer den ideelle stanga Gav også god lyd for nordvesten.

Hæ? Eksisterer det lenger?

Store skilt på tre språk burde vera nok til å informera om at du kan bli drept fordi det er ein grunn til at det ligg store isblokker på bakken, og det står mange skilt på vegen inn til Nigardsbreen. Dersom du ikkje les skilta og ikkje skjønar kvifor det ligg store isblokker rundt deg i det du poserar 1 m frå ein 8 m høg isvegg så må du kanskje ta litt ansvar sjølv når det skjer tragiske uhell. Fysisk sperring med enkelt gjerde og mange skilt bør vera nok. Litt ansvar må utanlandska turistar ta. Men eit av problema er at dei fleste stader nedover i europa er turistatraksjonar enormt godt sikra og tilrettelagd, dersom noko ikkje er sikra er det pr def. greit å gå bort til det. Det er ikkje utan grunn at det berre er utanlandske turistar som dett i fossane rundt på vestlandet sjølv om det er flest norske turistar som stoppar ved Vøringsfossen.

Ble en tur etter jobb til Storeknuten i Hunnedalen. Testet ut noen kompresjonssokker jeg kjøpte på XXL, men vet ikke om mann bare må venne seg til de, fikk ihvertfall kraftig krampe i høyre leggen på vei ned igjen. Måtte sitte å massere leggen i 10 minutt før jeg kunne gå videre. Brettet ned sokkene og ikke noe mer problemer resten av turen.

Morgentur opp til Baunehytta på Nattlandsfjellet. Fin tur på rett over 3 timer fra jeg gikk ut gjennom døra til jeg var hjemme igjen. Prøvde meg på en ny vei tilbake og endte opp på villspor og måtte igjennom en myr for å komme meg på rett vei igjen. Våt, men fornøyd var jeg hjemme til lunsj.

Adminstrator burde legge denne tråden slik at den hele tiden lå på framsiden. Veldig viktig tråd for alle som er glad i naturen ! Og det bør medlemmene her inne være.

Jeg er lei. Møkk lei! Av søppel. Ikke av søppel som ligger i søppelposen i en overfylt søppeldunk, eller av matposen som er så full at den sprekker på vei ut fra kjøkkenet. Slikt hører med. Det jeg er lei av er søppel som flyter i marka. Gamle engangsgriller. Tomme ølbokser. Halvfulle poser som var for ekle til at noen ville ta det med ut etter endt tur. På søndagens tur kom jeg over en gammel teltplass der soveposen og teltet stod igjen. Må ha vært der i et år minst, råttent og ødelagt. Fint? På sist overnatting kom jeg over en fin oppbygd bålplass. Hele bålplassen var fylt av søppelposer fra tidligere brukere. Noen som har lyst på grillede pølser? På tur med familien har gjennomgangstonen blitt "ikke ta i det" når småbarna finner søppel overalt hvor vi setter oss ned for å spise. Er det slik vi vil ha det? Jeg starter herved en motaksjon. Aksjon søppel. Følgende prinsipper legges til grunn. - sekken min skal alltid inneholde en ekstra søppelsekk og plasthansker - søppel som finnes dokumenteres med bilde, plukkes opp og legges i nærmeste søppeldunk - bilder publiseres i denne tråden Om flere tenker som meg er dere velkomne til å være med! Ost

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Prøvde denne på årets Finnmarkstur: Tilberedt uten melk, med røye og ørret i topp kvalitet. Faktisk ikke så veldig mye smaker, mest sterkt. Var en hyggelig variasjon til vanlig fiskesuppe. Blir også å finne i sekken på fremtidige turer.

Er det en time å mer å kjøre til, er det også en time mer å kjøre tilbake.. Gaustatoppen ligger fritt, det betyr at det er 360° view rundt, og ikke en annen topp som ligger i veien. Er det klarvær så ser du langt! Det er også mer enn nok høydemeter å forere for å komme opp. Problemet er at alle bilder av Gaustatoppen er tatt fra samme side, det er enten fra Skisentert eller nede i dalen på vei inn til Rjukan. Da ser toppen ut som et platå, i virkeligheten er toppen en egg, som er så bratt på begge sider at du nødig vil miste balansen, eggen er ikke spesielt bred heller. Gaustatoppen er den luftigste toppen som er innenfor rekkevidde for en dagstur, og vel verdt et besøk. Husk også på at TS anser seg selv som nybegynner, da kan en topp uten for lang anmarsj være fin start.

Det gikk ikke helt etter planen. Dette ble turens største: 1,7kg

Jeg teltet altså ved Øyvannet og Kikuttoppen denne uka. Som regel sykler jeg, men bestemte meg denne gangen for å gå fra Sørkedalen skole. Pga somling ankom jeg Øyvannet etter mørkets frembrudd, og hadde problemer med å finne stien inn til nordenden av vannet. Jeg bommet litt og måtte klyve over trær som var falt overende og falt nesten i noen lumske groper. Fant tilslutt teltplassen, men må muligens ta tilbake om at den er hardpakket og flat. Den er flat, men røtter stikker ut her og der, så det er ikke store plassen man har uten å måtte sette teltet over røtter. Med et tomannstelt er det uungåelig, men det gikk akkurat med mitt enmannstelt. Likevel, det er en fin teltplass. Så ingen som teltet ved vannet, og det var kanskje ikke så rart siden dette var en tirsdag. Men dagen etter hørte jeg motorsaglyder på sørenden av vannet. Det ødela dessverre idyllen, så jeg bestemte meg for å pakke sammen og komme meg videre. Dessverre glemte jeg å putte kartet i sekken før jeg dro hjemmefra, så jeg bestemte meg for å gå skogsbilveien til Kikutstua for å evt. kjøpe kart. På vei dit tok jeg et iphonebilde av der man må gå inn for å treffe stien som leder til teltplassen ved nordenden av vannet. Man går altså inn til høyre rett før den den slake bakken blir helt slak. Naturligvis mye enklere å se stien i dagslys! Om teltplassen er opptatt finnes det en fin teltplass ca midtveis på østsiden av vannet, men den er ikke like stor. Kom meg til Kikutstua før stengetid og kjøpte et kart som jeg studerte over en kaffe og en vaffel. Dessverre var det et kart jeg ikke er vant til i målestok 1:100 000, men en hjelpsom syklist tilbød sitt slitte turkart over Oslo Nordmark i 1:50 000, og jeg gav han derfor kartet jeg kjøpte som takk! Planen var å telte luftig, og han bak disken på Kikutstua kunne fortelle at det var flere fine teltplasser på Kikuttoppen, så jeg bestemte meg for å telte der. For å spare tid valgte jeg den bratteste ruta fra Kikutstua, noe som i ettertid ikke var så smart om man ikke er glad i klyving på alle fire med tung sekk. Når man nærmer seg toppen blir det bratt, og det går forsåvidt greit uten tung sekk, men med sekken på måtte jeg altså ned på alle fire på de bratteste partiene. Bestemte meg derfor å velge den slakere, men noe lengre stien ned til Fyllingen neste dag. Stien til Fyllingen kan jeg uansett anbefale selv om man ikke har tung sekk. Slakere og finere å gå. Men det var verdt strevet opp til Kikuttoppen! Jeg skal ikke skrive mye om selve toppen siden dette er en tråd om teltplasser ved vann i nordmarka, men kan konstatere at det ikke blir siste gang jeg telter ved en topp! Lar bildene tale for seg. Men husk å fylle opp med rikelig vann før man rusler opp. Her er ruten: Tirsdag (Sørkedalen skole – Øyvannet): http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/412556178 Onsdag (Øyvannet – Kikutstua – Kikuttoppen): http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/413072512 (her er det nok finere å velge blåstien framfor skogsbilveien som jeg gjorde for å spare tid. Blåstien går over luftige partier som Midthyttehøgde og Middagskollen) Torsdag (Kikuttoppen – Sørkedalen skole) : http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/413774358 (her rota jeg meg bort fra blåstien etter 3 km og fulgte rød løype med mye bløøøt myr helt til jeg kom til skogsbilveien som førte meg back on track igjen. Men skylder på dårlig blåmerking etter 3 km...) I dag er beina gode og møre

Må bare si takk igjen, for kake med lys på bursdagen min @tronn !

Det tar vel under tre timer å kjøre til Gaustaråen fra Oslo, så en tur på Gaustatoppen bør la seg gjøre på en dag. Ellers vil jeg også slå et slag for lavtoppene - det er mange flotte turopplevelser på lur for de som legger turen til topper godt under 2000 meter også. Blir gjerne litt oppdagelsesreise ut av det også, all den tid det ofte ikke finnes så mye informasjon om disse på nettet. Og toppene i denne kategorien får du oftest ha for deg selv. Hilsen toppsanker

Breen er ikke farligere end tidligere, akkurat no står der en stor blokk over elven som kan gi en ekstra dimensjon i forhold til oppdemning og en evt. flodbølge - med dette er heller ikke uvanlig. I smeltesesongen går der isras i den bratte del av fronten, det har der alltid gjort. Tilstandene der fremme er ikke uvanlige, faktisk er der relativt lite av fronten som er bratt i år. Der er både skilt og sperringer, de blir vel vanligvis sett opp omkring starten av Juni, og stod der i hvert fall i starten av juni i år - både på høgre og venstre side. Sperringene blir kontrollert 1-2 gange i veka, og blir flyttet frem/tilbake alt etter forholdene. Når sperringene settes må en både tenke på ras, "is-sprut" og en evt. "flodbølge" om isras demmer opp breelven. Å foreslå faste installasjoner i forbindelse med brefronten vitner om dårlig brekunnskap også blant nordmenn (og bare så det er sakt, det er ikke bare utenlandske turister som utsetter seg for fare der fremme). Breen ligg no på ca. samme plassen som i starten av 80'erne, for 12-14 år siden lå han gode 150m lengre fremme - hvor skulle dette enorme naturinngrep da stå? Status pr. i dag. venstre side av breen er stengt for allmenheten ved hengebruen over breelven, på høgre side er der kommet en "vakt" som må springe rundt å diskutere med turister om hvorfor det ikke er lov og krysse sperringen. P.s. Noen av skiltene er slike "tegninger" som skal være forklarende kombinert med tekst.

Samson og Oliver på tur, 2 fine turkompiser.

Var på høgafjellet (868) på Osterøy. Drøy tur, skikkelig seigt, men ble jo ein kommunetopp til.

Meget fluffy løpegal Berner sennenhund, litt over 2 år

Og her er min andre hund, Trulte. Cairn terrier på 3,5 år

Ikke multikoptere av bra kvalitet, som f.eks. DJI sine. Det er som oftest piloten sin feil dersom han/hun mister kontrollen. Enten fordi piloten ikke har sørget for at fartøyet har fått skikkelig GPS-signal før avgang, eller fordi kompasset ikke er kalibrert. Det kan ta noen minutter, men mange gidder ikke å vente. Det kan også være at piloten har slått av "return-to-home"-funksjonen, med et godt GPS-signal fungerer den funksjonen så godt som alltid. Jeg har selv en DJI Phantom 2 med et Sony RX100 kamera, den er helt stabil og trygg dersom piloten følger instruksjonene og retningslinjene fra Luftfartstilsynet. En slik drone er ikke noe leketøy, men det er dessverre mange tullinger som tror det. Personlig håper jeg det blir obligatorisk med lisens og ansvarsforsikring for alle som skal fly med en drone. (Det er forøvrig et ord jeg ikke liker, jeg får assosiasjoner til militære henrettelsesmaskiner...)

Jeg har vært en runde i Børgefjell med tur på Kvigtinden.

Det er godt å vite alt det dere skriver og blir nok en akkurat passe tur bilturen er litt kjedelig, men får hamstre litt knask

Kanskje ikke for ts, tenkt på det? Det du syns er dølt syns kanskje andre er fint og det du syns er spennende syns kanskje andre er kjedelig. For meg er ikke en 2000-m topp noe mer spennende enn en tur til f.eks Ranten. Greit at du er forelsket i Jotunheimen, men det betyr ikke at det ikke finnes andre fjell i dette landet. Ser heller ikke poenget med å kjøre 3-4 timer for å dra på en mindre topp, mår man har fine topper bare litt over en time fra Oslo. Hvordan kan du forresten si at Jotunheimen er så mye finere enn alle andre fjell når du ikke engang har vært på dem? Du er litt troll i dag lars.

Hei, jeg var i Kirgisistan i 2008. Da i en tur organisert av DNT, såvidt jeg vet så har de fortsatt denne organiserte turen. Du kan lese om turen min her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Kirgisistan Vi gikk en rute i Tien Shan-fjellene, eller Himmelfjellene. Veldig flott og vakkert, men også ganske likt Norge (bare høyere oppe). Som Trygve (Teedjay) sier så kan det nok være lurt å ta kontakt med Trekking Union Kyrgyzstan, det største problemet du nok vil oppleve vil være kommunikasjon (med mindre du snakker russisk). Det er svært få der som snakker engelsk. Jeg kan sikkert hoste opp noen tips litt senere, men hvis du har noen konkrete spørsmål så ville det hjulpet. Du kan forøvrig få tak i kart over Kirgisistan hos DNT. Når det gjelder uroligheter så er det greit å sjekke med UDI på forhånd ja, men når jeg var der så var mesteparten av uroen sentrert rundt Osh-området. Tarjei

Hvis vi sammenligner med andre gps'er med knapper som gpsmap 62s og 64s så er den største forskjellen at etrex mangler elektronisk kompass og barometrisk høydemåler. etrex har mindre skjerm, men likevel større skjermoppløsning og så er batterilevetiden bedre enn for 62s og 64s. Hvis prisen på 1200 for etrexen inneholder et Topo Premium kart så er det absolutt en bra deal. Akkurat nå bruker jeg en 62s og er ganske godt fornøyd, men har hatt en 60CSx i mange år og den er det vanskelig å toppe. Oregon og Montana modellene er med touchskjerm, så det er en litt annen verden. Synes ofte skjermene på disse er litt blasse og dessuten er jeg vant med knapper, så når 60CSx skulle erstattes var valget ganske lett.

Det kan være greit å kjøpe med kart inkludert, om du ikke skaffer deg dette på en annen måte. Vær klar over at Oregon har touch-skjerm. Hvorvidt du anser dette som en fordel eller ikke er opp til deg. For vinterbruk anser mange det som fordelaktig med en GPS med knapper (etrex og gpsmap bl.a.) da disse er lettere å bruke med votter på.

En Oregon 550 er ikke noe dumt valg

Fordelen med den på Finn var at den kommer med kartet. Jeg så også på en Oregon 550 på Finn, men den var ganske mye dyrere til 2000kr. Den kom også med topografiske kart og det ville kanskje vært bedre å invistere litt mer og få en GPS jeg får mere glede av?

Jeg bruker Garmin sin nye 64st. Mine krav var at batteriene skal kunne skiftes ut og at det ikke var touchskjerm. eTrex-serien er jeg lite kjent med.

God tur! Skriv gjerne her hvor du teltet (hvis det er i Nordmarka). Kom selv hjem igår fra en todagers telttur hvor jeg overnattet ved Øyvannet (nevnt i denne tråden) og på Kikuttoppen. Må si det frister igjen å telte ved en topp! Legger ved et bilde senere!

Ser ut som om et Rondane heng er bortkastet energi.... Nice tur da

Et alternativ er å kjøre over Valdresflye. Veldig fint fiske på denne tiden i Sjoa, helt fra Gjendeosen til Randsverk. Mange idylliske teltplasser også. Litt mye bobiler, men ingen problemer å finne sitt eget rolige sted.. Oppover mot Gjende er det stappfullt av folk som skal gå Besseggen, så det er en fordel å campe lenger ned. Alternativt kjøre ned Østerdalen. Ta fra Tynset og over til Rendalen. Litt oppover der kommer man til Unsetåa. Ei nydelig fiskeelv. Alternativt kjøre litt lenger nedover til Åkrestrømmen, hvor det er grov ørret. Enda lenger nedover Renaelva (nedenfor Storsjøen) er det massevis av fine teltplasser, og mye bra fiske. Gudbrandsdalslågen er jo ei god fiskeelv, men det er mer trafikkert nedover der. Mer dyrket mark og lengre mellom fredelige steder å campe.

...og når sydvesten slår tilbake, ligger du jo på riktige siden.

Grytidlig i morges på Tikneppen i Bymarka. Stille og fredelig! Sola steg sakte men sikkert bak Geitfjellet. Morgentåka kom sigende og skjulte snart Gråkallen med sin enslige kuppel. Veldig fint å sitte her og se dagen komme, på vei hjem så vi tre rådyr i veikanten som en ekstra bonus!

Høgevarde/Norefjell er en fin topp å gå. Meget spektakulær i finvær. DNT hytte på toppen hvor man kan overnatte, eller kjøpe noe i kiosken hvis den er åpen. Ellers har du Skrimfjella ved Kongsberg som har noen små fine topper. Langt ifra like høyt. Også er det Blefjell. Alle veldig fine turer.

Nei, de er langt fra like gode. Mange vann og bekker mangler (til og med større elver). Høydekotene er imidlertid ganske like som Topo-adventure.

1) Gå inn på frikart.no 2) Velg Maps for Garmin GPS, velg område, for eksempel topo sommer med kartverkets kartogafi. Dette er dekkende for hele landet. 3) Du laster ned en .img fil. Denne overfører du til GPSens interne minne, eller til et minnekort. 4) På GPSen finner du oppsett, kart og kartinformasjon. Finn kartet du har lastet ned, og sørg for at dette er aktivt. Da er du klar for tur Ytterligere informasjon finnes her: http://frikart.no/garmin/veiledning_no.html

Var på kommunetoppen i Vaksdal kommune i dag. Brukte ca 1t og 45 minutt opp. Kun nokon få dråper regn, så det vart ein utruleg flott tur. Anbefales! Toppvarde Utsikt til Kvitanosi (?)

Utrolig mye bra tips i denne tråden, har sittet og glant og bladd opp på Google Maps i en halvtime nå Har akkurat flyttet til byen, og skal muligens på tur i helga for å teste nytt telt og stormkjøkken, dog med bil og bein som transportmiddel.

Du trenger ikke å stille inn GPS, den finner satellittene selv etter noen minutter. Sammen med kompasset (som må kalibreres etter lengre forflytninger) har den god kontroll over himmelretningene og hvor den er. Før man tar av skal man sjekke (ved hjelp av lyssignaler) at den har funnet GPS-koordinater, da er "hjem" der den tar av. Skulle man da miste kontakten med kopteret, flyr den dit den tok av, med temmelig stor presisjon. Det er mulig å slå av GPS-flyving, og fly helt manuelt, men det er risikabelt og krever enda mer oppmerksomhet.

Ja, ingen tvil om at det ofte dreier seg om brukerfeil, men problemet er at alle som har råd (og det er mange i kongeriket!) kan kjøpe seg en drone, og mange av disse kjøpesterke gutta(?) har hverken kunnskap eller tålmodighet til å foreta grunnleggende innstillinger før flymaskinen skal i lufta...

Skyt først. Når den så ligger der og surrer med et par propeller så er det greit å bruke slegge. Avslutt med konsentrert saltsyre. Da burde spetakkelet holde fred.

    No veit ikkje eg kva ende du kallar hodeende. Teltet mitt som er 1-mannsversjonen frå 2005 har 5 bardunar totalt. 3 av bardunane er i enden med den låge, vertikale veggen med lufteventil. Desse bardunane er festa i knekkpunktet der den vertikale veggen gå over i skrått tak. Eg har bare dårlege erfaringar med å ha denne enden mot vinden, så denne enden må vera på leside. Den midterste bardunen fester eg naturlegvis rett fram i forlenginga av teltretningen. Dei to bardunane på hjørnene gjer jobben best dersom dei står litt på skrå ut til kvar si side, men ikkje så mykje som 45°. Dei to siste bardunane er på stangkanalen, ganske langt oppe. Desse gjer best nytte for seg om dei står rett ut til kvar si side. Då hjelper dei teltet å stå oppe, dersom eg set desse på skrå mot vinden, slår teltduken meir og teltet kan finne på å legge seg ned av vinden. Med tanke på kva teltet tåler best, er det godt mogleg at det siste er det beste. Men eg bardunerar med tanke på at eg skal bu i teltet, og då vil eg at det skal stå oppe.

Jeg har Synmat UL 9 LW og er godt fornøyd. Tror dog ikke det er voldsomt med forskjell i komfort på 7 og 9 centimeter. Men det er stor forskjell i liggekomfort på LW og vanlig, det er min personlige mening i alle fall.

Flyktet fra varmen og reiste opp i Etnefjellene i går. Fikk en på 1,3 kg. Hadde en til av samme kaliber på som jeg mistet.

Satser på å overgå disse fiskene på årets tur til Finnmark: 2080 gram, endte som gravfisk. 2175 gram, gjenutsatt. 2700 gram, gjenutsatt.

Da har jeg fått hjem "Nicki", min norsk buhund-tispe Bare 10 uker gammel ennå, så ingen store fjelltur-planer for i år, men vi har allerede hatt en teltnatt på Valdresflya sammen under kjøreturen hjem fra å ha hentet henne.

Grove scones: - Ta med en pakke Toro grove scones - Bland ut med vann etter anvisning på pakken. - Rull ut i passelige størrelser og press flate (ca. 2 cm, de hever i pannen) - Stek på steikepanne under lokk med litt smør, primus på lav effekt og noen minutter på hver side. - Klar til servering med enten medbrakt eller selvfanget/laget pålegg Prøvd på tur i helgen og funnet meget i orden! Prøvde både med jordbærsyltetøy og ost. Sikkert godt med nystekt fisk eller nyrørte bær og Kommer heretter til å ta dette med som erstatning for brød/polarbrød på lengre turer

Grillet banan med sjokolade Du trenger: Banan Sjokolade (melkesjokolade liker jeg best, men kokesjokolade er også godt) Sølvfolie 1. Ikke ta av skallet på bananen 2. Snitt ett langsgående snitt i bananskallet 3. Dytt inn ønsket mengde sjokolade 4. Pakk inn i folie 5. Legg på bålet på ett mellomvarmt sted. Vi vil at sjokoladen skal smelte, uten å gjøre selve bananen alt for stekt. Da blir den ganske vannete. Det beste er at sjokoladen er helt eller delvis smeltet, og bananen fortsatt ganske "intakt". 6. Pakk ut, og spis fra skallet med en teskje