Vinnerliste

Ikkje akkurat i dag, men kom att frå Svalbard forrige veke. Har vore der nokre veker, og blandt anna hatt en litt lenger skitur saman med ei venninde. Har ikkje starta arbeidet med kamerabilda enno, men her er ein liten stemningsrapport frå mobilen. Isfjorden frå campingen på hotellneset, isbjørnspor i Adolfsbukta og camp Lomonosov. Isbjørn, sel, reinsdyr og fuglar i fleng fekk me også kome innpå, men lite bilder av det her. Hadde også for dårlige kamera til at dei vart særlig vellukka bileta som blei tekne med dei. Godt ein har innebygd minnebrikke

Det er 12 år siden jeg og samboeren min var på ferie sammen uten hundene (vi har fire stk. med mye energi), og i år klasket vi til med en reise til New York. Ettersom vi elsker musikk, godt øl og liker å se på reiseprogrammer fordi vi lærer noe nytt av det, skulle man tro at en storby som New York var midt i blinken for oss. Etter to dager i storbyen tok jeg meg selv i å regne ut hvor mange ganger til jeg måtte sove før jeg fikk se hundene igjen, men det måtte jeg bare prøve å ikke tenke på. Vi var på ferie og måtte ut å utforske. Det var flere positive opplevelser, som for eksempel turen gjennom Central Park. Den parken er heldigvis så stor at vi kunne bruke nesten en hel dag der. Ikke var det så mye folk der heller! Turen langs Hudson River var heller ikke så verst, selv om nesten alle hadde funnet ut at de skulle gå samme rute den dagen. Vi tok dessuten turen opp på "Top of the Rock" og fikk utrolig bra utsikt over hele byen. I følge google besøkte vi et par av de beste pubene i byen, og vi tok subway'en til Brooklyn og brukte nesten en hel dag der også. New York tok meg ikke akkurat med storm. Jeg og samboeren hadde det koselig sammen, men jeg ble veldig bevisst på at jeg hater store folkemasser med turister, selgere som alle innleder til en akkurat litt for lang samtale om ingenting, klam luft som oser av public toilet og frityrgryte, stiv hotellbetjening som alltid er der like freshe og på pletten for deg, mens du selv syns du ser ut som et vrak etter å ha vandret hvileløst rundt i en ukjent by i alt for mange timer. Huff, dette er ikke god reklame for New York, men det var jo sånn jeg opplevde det. Ellers burde jeg vel ha skjønt det på forhånd, at dette ikke var noe for meg. Jeg satt jo å googlet hikingruter i nærheten av NYC før jeg bestilte reisen.. Men, nå er jeg tilbake i hverdagslivet og har heldigvis mer ferie å se fram til i år! Jeg gleder meg til å pakke sekken og dra til fjells, gå uten sminke og stinke svette hver dag fordi jeg har gått ulendt og langt i fantastiske omgivelser! Gleder meg til å kjenne gleden over små ting som utgjør så stor forskjell når man er på fjellet, som for eksempel solskinn etter regnvær, en sjokoladebit og en rykende varm kopp med kaffe i pausen midtveis, ta av seg sekken og skoene før man setter seg for å koke vann til en pose med Real Turmat- som selvsagt smaker himmelsk etter en lang dag i fjellet. DET er ferie for meg! Merkelig nok er jeg ikke helt komfortabel med dette. Jeg syns jeg ser det på dem, de som spør meg om hvordan turen var, at de forventer å få høre at den var en av de beste! Men det er kan hende ren innbilning fra min side. Jeg føler meg veldig sær, for jeg akter ikke å pynte på sannheten, når jeg forteller at jeg er kjempeglad for å være hjemme igjen. Heldigvis kan man ro i land med "borte bra- hjemme best", ettersom det er noe de fleste kjenner seg igjen i. Jeg trenger jo ikke å si at i mitt tilfellet var det mer "borte pyton- hjemme fantastisk".. Noen andre som kjenner seg igjen?

Tenkte jeg skulle poste et førsteinntrykk av teltet etter å ha brukt det én hel natt med to tolvåringer på slep. + Teltet er ekstremt enkelt å slå opp. Jeg hadde trodd det var mer knot enn et vanlig telt, men tvert i mot. Når en person står og holder stanga er det mulig å slå opp lynraskt. - Det krever bittelitt mer jobb å få det helt stramt. Og som ventet var pluggene noe spinkle, jeg kommer nok til å bruke hillebergs plugger hvis jeg skal på fjellet med dette teltet. - Det blir nok mer knot i regn. Skal man på en lengre tur er kanskje det enkleste å slå opp og pakke inner og yttertelt sammen. Eventuelt bare slå det opp lynraskt, oppsettet er såpass enkelt at det bør kunne gå fort. + Det er knottsikkert. Jeg var litt bekymret for det, ettersom det svermet knott rundt oss, men det gikk bra. - Jeg synes glidlåsen var litt treg og døråpningen formet på en måte som gjorde at det ikke gikk an å åpne og lukke lynraskt. Dermed kommer det inn litt knott likevel. + God plass. Masse plass for tre, OK plass til fire, så lenge ikke alle fire er svære karer. - Fem personer blir veldig trangt. Men det var som forventet. - Skal man ha fortelt må man dra inn innerduken litt og da blir det maks plass til tre voksne. + Teltduken viste seg å være grønn, ikke gul. Det passer meg bra. - På vinteren er selvsagt gult kult. + Teltet er billig, i hvert fall hvis man sammenlikner med tilgjengelige lettvektstelt som rommer like mange på det norske markedet. - Det er nok begrenset hvor mange ganger jeg får lokket med meg fruen og barn på tur. @Walle, @ost og @svingen, bare si fra om dere vil ta en titt. Kom til Ekeberg, eventuelt kan jeg sikkert ta det med i sekken på sykkeltur i Østmarka en kveld. Kan møtes for eksempel ved Rustudsaga eller Ulsrudvann.

Det jeg ikke helt forstår er dere i denne tråden som tilsynelatende har behov for å tilbringe all ferietid med kjæresten/samboeren/ektefellen. Noe av gleden med en hobby er, for min del, egentid.

Fleire kommunar har hatt denne forsøksordninga i mangen mangen år og den har vore grundig evaluert av fleire ulike instansar, mellom anna direktoratet for naturforvaltning, jf. tidlegare tråd om "motorisert ferdsel i utmark". Ei lovendring tek lang tid. Det er ikkje gjort i løpet av sommarferien å vedta eit lovforslag, det skal vera grundige høyringsprosessar i forkant og det vet lagt opp til brei medverknad, noko som tek lang tid. Det er difor ikkje slik det vert hevda i tidlegare postar at det no ikkje er mogleg å kome med innspel og merknadar til lovvendringa for personar og organisasjonar, tvert i mot så skal ei lovendring gjennom grundige høyringsprosessar. Det er difor ein god måte der alle som har merknadar til endringa til å bidra i prosessen, i motsetning til å opne for dette gjennom eit anna lovverk, slik det vart forsøkt no gjennom forsøkslova.

Hei, jeg har lagd en tjeneste for å skrive ut topografiske kart og sjøkart fra Kartverket (nesten lik som Norges serien og målestokken er 1:50000). Her kan man velge område selv, for så å skrive ut A3 eller A4 ark med kartet (med UTM grid). Prøv den ut på http://folk.ntnu.no/torstebo/statkart/ og gi meg tilbakemeldinger, så kan jeg se hva jeg får endret. God tur!

Bruk fjellstøvler. Ett antalll snøpassager finnes nok fortsatt... Ca 50/50 men upp mot toppen er det nesten helt borte...

Jeg angrer ikke på at jeg startet denne tråden, for det var fint å få bekreftet at jeg ikke er alene i skuta. Morro å lese om andres lignende opplevelser. Et par "Hæ, liker du ikke det samme som meg? Du er sur ass!" må man bare regne med i et så stort forum. Skal nok på storbyferie igjen, men det blir aldeles ikke til NY. Been there, done that! God helg!

Bør ikke alle skrive fordelaktig om storbyferie! Og så kan dere jo tenke litt på hva som blir konsekvensen av det. Lurt ikke sant..Så thumbs upp for storbyferie

Det kan jeg være enig i, men jeg synes også det er hyggelig å involvere kjæreste/samboer/ektefelle og barn i sin lidenskap og hobby. Alt med måte og i balanse, man har nødt å ha sin egentid og fellestid i riktige porsjoner - hvertfall må jeg ha det. Og det er samboeren min veldig klar over, akkurat som hun trenger sin egentid på sitt område

Hei En gang i urtiden i forrige århundre padlet jeg mye kajakk i mange år - noen år mellom 1 - 2000 km om året og deltok i langdistanse - konkurranser. Så jeg er helt enig i utsagnet om padleteknikk!. Jeg har ikke sett hele videoen nøye, men det ser stort sett meget riktig ut med pagay-tak fremme og tett til kajakken, vri i kroppen så man får et tak som sluttet litt forbi hoften. Man drar samtidig med den nedre arm og skubber med den øvre som også har et løst grep om skaftet så man unngår å bruke underarms musklene hele tiden og krampe. Et kort og grovt resymé. Rasmussen og Slettsø utviklet nettopp wing-åren med dette i tankerne - at den skulle stå fast i vannet som en påle. Men det blir ganske upedagogisk å vise det i en brei balje av en elve-kajakk for her blir teknikken svært lite synlig. Så vedrørende rulle: Ganske mange kajakker har så stort og åpent cockpit - sittebrønn- at tanken om rulle som berging er en illusjon. Velter man uforvarende i bølger i kajakk skjer det meget plutselig og overrumplende (Jf. Kjelliver: Blupp-blupp tråden), så i alle disse kajakktyper faller man rett og slett ut av kajakken under vannet. Overtrekket kan fastholde en i noe omfang, men det får man alltid av. Ellers er jeg enig i Cornix's beskrivelse av rulle-teknikken, hvor han nettopp forutsetter tilstedeværelsen av en knestøtte. Derfor har noen havkajakker og alle elvekajakker et trangt cockpit, hvor man sitter fast og faktisk kan bruke rulle til berging. Jeg kjenner en som er ved å ta våtkort, som selvfølgelig er fornuftig.. Men det blir talt mye om makkerredning. Selv om du er på tur med en makker kan han jo være 50 m borte borte og dermed til liten hjelp, førenn det blir oppdaget, at du ligger med hodet ned. Dessuten padler mange alene. Så er mye snakk om årepose. Også vel og bra i sig selv, men å ligge og puste sådan opp i en kritisk situasjon er ikke lett. Man skal alltid ha kontroll på pagayen og ikke miste den (eller kajakken). Åresnor er det fullt mulig å surre sig inn i i en kritisk situasjon. Min morale er, at du må bruke den selvrednings teknikk som er relevant til den kajakktype, du padler i - og øve selvberging uten assistanse. Rulle, makkerredning og årepose er ikke noe fasitsvar. Den vanskeligste delen er faktisk å snu kajakken uten at cockpitkarmen skovler masse vann inn - uten tørrdrakt på altså. Hilsen Elgen

Når skal det ta slutt med slike tåpelige argumenter? Før nåværende totalforbud ble innført var det fritt frem. Altså fantes det mange som over natten fikk forbud mot å bruke scooteren sin. Dette gikk jo likevel.

Ettersom det er et bredt flertall på Stortinget for å endre loven og tillate mer kjøring, så er det kjempeflott at en lovendring raskt kan gjennomføres uten en forsøksperiode. Allerede til vinteren igjen kan altså de best forberedte kommunene åpne opp for løyper om lovendringen blir raskt unnagjort. Lite paradoks er det kanskje at nå vil ingen av de negative interesseorganisasjonene og enkeltpersoner kunne få muligheten til å påpeke reelle problemer som kunne vært fanget opp i en forsøksperiode før loven nå blir endret. Så da ender det kanskje med ris til egen bak for disse istedet Ethvert forsøk på å påpeke kanskje saklige problemer etter lovendring, istedet for nå som det kun har vært følelser involvert i "klaginen", vil raskt bli avvist av flertallet med at det ikke var stemning for en forsøksperiode.

Fra en lille tur rundt på området kaldet Helgenæs https://www.google.dk/maps/dir//56.1196673,10.5263802/@56.1248105,10.5450913,14z/data=!4m3!4m2!1m0!1m0 Flot åbent og bakket landskab.

Ble en tur med packraften i dag. (til mitt forsvar så hadde jeg en stor klumpete redningsvest under jakken på siste bildet...)

En #selfie (høhø). Hallingskarvet i bakgrunnen.

Det slo meg her en dag at det kanskje finnes bedre alternativ enn kiwiposen til oppbevaring av svartkjelen i sekk. Har alltid brukt det, og det fungerer da på et vis. Men nå er det slutt på handleposene. Jeg har fått nok. Jeg trenger noe mere høyverdig og estetisk som står i stil til naturen! Noen som har et alternativ?

Heisann fjellfolk! Jeg har lyst til å besøke dette flotte fjellandet i ovennevnte periode i sommer. Er (som sikkert de fleste på fjellforum) en fjellentusiast og vil da først og fremst på noen fine topper som er tilgjengelige uten klatreutstyr. Albania er et land med generelt mye fjell hvor de høyeste toppene ligger på rundt 2700 moh. Det jeg hovedsakelig er interessert i å besøke er http://no.wikipedia.org/wiki/De_fordømte_fjellene, siden disse skal være særlig spektakulære. Men vil også se resten av landet hvis det er interessant og ikke minst slappe av på en av landets strender ved det Adriatiske havet i noen dager. Det blir å sove i telt for det meste, kanskje med unntak av tettere bebygd strøk. Det er ikke veldig lett å komme seg til fjells med de offentlige transportmidlene, så da vurderer jeg enten å haike der det ikke lenger kjører busser, eller å leie bil, eller evt. å reise ditt med bil fra Norge, alt etter hva som blir mest fornuftig. Er det noen som kunne tenke seg å bli med på en slik tur?

En uke gammel bilde.

Å fiske ørret med mark fikk plutselig en helt ny betydning...

Her om dagen var jeg på vannet med en nybegynner som hadde kjøpt seg ny kajakk. Har alltid regnet ham som sterkere og sprekere enn meg, men ojojoj så smått det gikk med ham. Slik var det selvsagt med meg engang også, men det er glemt. Jeg belærte ham med en myndig og faderlig tone Det gikk imidlertid mange mange år før noen lærte meg de viktigste tingene. Og ikke forsto jeg betydningen av det selv heller. I dag synes jeg dette var veldig synd og er i grunn motivet for å skriver dette: Med årene har jeg blitt mer og mer oppmerksom på padleteknikkens betydning. Riktig teknikk i seg selv er ikke noe mirakelmiddel. Og all padling gir økt styrke. Men jeg tror det er kombinasjonen av padling og nogenlunde riktig teknikk som gir det absolutt beste resultatet. Man vil ikke så lett pådra seg belastningsskader heller. Riktig teknikk kommer ikke av seg selv. Tvert i mot. Den teknikken som lettest kommer av seg selv er den som føles best. Og "best følelse" kan ofte være synonymt med "lav virkningsgrad". De bevegelsene som skal styre åra riktigst mulig føles heller ikke særlig naturlig. Her er det ikke snakk om styrke, men innøvelse av litt unaturlige bevegelser. Det er først når man lærer dette at man kan belaste de egentlige "fremdriftsmusklene" slik at de kan utnyttes mest mulig effektivt. Og for manges del vil dette antagelig være den eneste muligheten for å trene seg opp til å kunne padle litt lengre etapper i f.eks motvind. Man trenger ikke være spesiellt sterk. En video som gir en ganske god forklarng: Ikke helt dekkende hvis man skal padle racing kanskje men en ganske god instruksjon. Nøkkelordet er å få plassert isettet så langt frem og så nær skroget som mulig, og så trekke åra til seg ved å utnytte kroppsvridningen mest mulig. Det er den første delen av draget som gir absolutt mest fremdriftseffekt. Både fordi det er da vi kan dra med mest kraft og fordi den første delen gir minst energitap gjennom å svinge kajakken fra side til side. Padling er altid ganske morsomt til å begynne med. Men jeg tror mange stagnerer pga at de ikke utvikler seg noe særlig. Og så blir det til slutt litt kjedelig. Det er når man får trent seg opp litt og kanskje takler litt dårlig vær at kajakkpadling kommer til sin rett. Og særlig når man lærer seg en sikker rulle. De fleste lærer seg vel selvreddning men det er jo så helt utrolig mye lettere å bare rulle seg opp etter en velt. Og dette i seg selv gjør faktisk at man ikke velter så lett. Man blir mye mer avslappet. Rulling er ikke vanskelig. Problemet er bare det at folk notorisk prøver å rulle ved å ta et vanlig padletak under vann. Og så vil de på død og liv at hodet skal først opp av vannet. Selve rulla starter ikke før åra og overkroppen er sveipet 90 grader ut med hodet og årebladet så nær overflaten som mulig. Og når åra peker rett ut fra kajakken (CCroll) trekker man kneet (under knestøtta) til seg, drar åra rett ned, samtidig som man prøver å holde hodet under så lenge som bare mulig, så sier det plopp, og man sitter på rett kjøl. Så lett er det. Man må bare å gjøre akkurat dette Det er faktisk mulig for mange å lære seg rulla ganske raskt. Men det skal litt øvelse til før den blir sikker. Helt sikker blir den bare hvis man har innøvet riktig teknikk.

Er ikke noen liten fugl iallefall. Må være ørn eller noe - er vel det eneste som er stort nok til å sluke en hel telefon

Haha - Sorry, jeg tenkte august da jeg så det innlegget ditt der du skrev 03.07 Vel jeg håper jeg kan ha det til gode da, og kanskje til høsten ?

Vel... ja vi har vel egentlig det... Vet ikke om det var her inne jeg så kommentaren eller i ett eller annet kommentarfelt i en av nettavisene, men det var noe sånt som; Og sånn går no dagan... Selv om jeg ikke liker det, så kan jeg skjønne at folk etterlater seg søppel. Det får ingen konsekvenser for de som kaster søpplet.... Vi kan jo ta en titt utenfor det store landet Norge og titte på det lille utlandet, ta feks USA og nasjonalparkene deres som eksempel. Av det jeg har lest, korriger meg gjerne, så har de jo ett mye strengere regelverk når det kommer til forsøpling i parkene - til og med avføringen må man i noen (alle?) parker ta med ut igjen. Oppfølgingen av regelverket er etter hva det jeg forstår også mye bedre enn hva det er her hjemme. Singapore anyone? Jeg tok kun taxi inn fra havna vi lå i og til sentrum, og ble rett og slett overveldet av hvor rent og pent det var. Det blir selvfølgelig litt søkt å tro at man kan få til ett like omfattende apparat her i Norge som de har i USA, og ikke ønsker jeg det heller. Men når man allerede "lærer" at det er greit å kaste søppel rundt seg når man går i gata eller er på en offentlig strand e.l så er veien kort til at man ikke har noe terskel for å etterlate seg søppel når man er på feks hardagervidda eller finnmarksvidda... Var på Ingerstrand i Oslo en gang det var endel vind, bortenfor oss satt en liten gjeng og da en person i følget mistet en plastpose kom det følgende kommentar i fra en av de andre " Slapp av, vinden tar den".....

En tur opp i Storvegskardet i Fiplingdalen ved Børgefjell. Begynte å snø - men det forsvant fort. Jeg og jenta krøp i Jervenduken i vinden. Bare 3 grader. Multen får det tøft nå. Mye multeblomster og tendenser til å bli mye blåbær senere også. Fant en stor mengde ekskrementer - mener det er Storfugl - men usikker.

Jeg ser du ønsker forslag til en sommerpose, men tenkte jeg kunne dele mine erfaringer med 3 sesongs posene ungene har. Mine eldste, ei på 5 og en på 7 har Helsport Alta Jr poser. Det var iflg termometeret -1 grad utenfor teltet på det kaldeste, sist jeg hadde de med meg på telttur. Hvor mye det var inni teltet vet jeg ikke, men iløpet av natta åpnet jeg ganske mye på posene dems, siden de begge var veldig varme og svette. Tidligere har guttungen på 7 vært med i telt da det var enda litt kaldere utenfor teltet, sikkert ned mot 5 minus, jeg måtte åpne på posen da også siden han svettet og var varm. Imens lå jeg i en ajungilak igloo pose og frøs slik at jeg ikke fikk sove Det skal dog nevnes at han er veldig varm av seg og som regel vil gå i t-skjorte eller genser når pappaen går med jakke... Og jeg er relativt varm av meg også... Ungene fikk posene i bursdagsgave av Svigermor, etter at jeg hadde plukket de ut, men skulle jeg kjøpt på nytt hadde jeg gått for noe lettere (Dun) og i stor nok str til at jeg selv kunne brukt de. Det blir ikke så mange turer med ungene, men på de turene de er med, så merkes vekta og volumet av posene godt på ryggen og i sekken. Men det blir selvfølgelig en prioritering man må ta selv, all den tid det er ganske så dyrt med dunposer kontra syntetposer. Jeg har ikke prøvd poser fra www.roberts.pl selv, men av de reviewsene og tilbakemeldingene jeg har lest så har alle vært positive. Så det er definitivt ett alternativt for meg, om jeg skal lette sekken for enten meg eller ungene om de skal ha nye poser på ett senere tidspunkt.

Fint å se at noen tar ansvar og rydder opp ja Samtidig sniker det seg inn en tanke i bakhodet. Har vi virkelig kommet dit at det skaper sensasjonsoverskrifter og heftig deling på twitter og facbook når noen plukker opp søpla etter seg og putter den i søppeldunkene? Må også legge til at det ikke er bare natursvin på fjellet. De aller fleste plukker med seg søpla og viser hensyn. Det er bare de få som ødelegger opplevelsen for andre.

For at du kanskje skal få troen tilbake på menneskeheten ett ørlite gram. http://www.nettavisen.no/sport/fotball/her-sjokkerer-japanerne-en-hel-verden/8455887.html

Da jeg en gang var i London på konferanse, koste jeg meg mest i Hyde park med de (gråe) ekornene som var der. Nattklubbene der, syntes jeg ikke noe om. En pub om kvelden derimot kan være koselig. Min man har kost seg i Edinborough som har et naturområde like ved. Jeg antar at mange storbyer har sine (små) naturperler der man kan slappe av allikevel.

Turøks i form av en Cold Steel Trail Hawk, altså en tomahawk. Skal moddes etter alle kunstens regler, dvs strippe av malinga, forkorte skaftet, påføres patina...blir et artig prosjekt. Samtidig får jeg meg ei lett lita turøks å lage pølsebålved med. Kan faktisk ta med bare øksehodet i sekken... har ønska meg Tomahawk siden jeg jeg var omtrent 6

Syklet ved "Trulsrunden", et stinett nord for Østmarksetra i Oslo de siste to dagene. Et av de mest populære områdene for terrengsyklister, visstnok. Det skrives jo mye om konflikter mellom terrengsyklister og fotfolk, men det merker jeg heller lite til. Selv her, i skogen rett bak byen, er det få som går eller sykler på stiene.

Loven som ble innført den gang har samme navn som nå, lov om motorisert ferdsel i utmark. Den dekker alt, ikke kun scooterkjøring på snø. Du har rett i at scooterne var svært annerledes enn nå. Hvem husker ikke hvordan disse stygge doningene skrapte og bråkte? Passering av jetfly i lav høyde var bedre å oppleve enn et slikt skrangleverk som for forbi. Og det var mye stygg kjøring med bil langt unna steder det var normalt at en bil skal finnes. Akkurat antall scootere husker jeg ikke nå, men i forhold til befolkningsstørrelse og hvordan naturen ble brukt så ble det nok oppfattet som at det var mer enn nok av de. Likevel så var det altså annen motorisert ferdsel i utmark som var viktigere å sette en stopper for også den gang. Det er nye tider nå, nye måter å bruke scooter på, og ikke minst nye konstruksjoner. Ingen ville ha tjent noe på et frislipp og null regulering slik det var før loven kom, og hadde det vært snakk om det nå i dag så ville det nok ikke engang vært en debatt om man skal åpne for noe mer muligheter for å kjøre scooter her i landet. Som du sier, blir spennende å se hvordan lovendringen blir. Inntil det så er det nok ikke mye nytt fremover bortsett fra de samme skremmeskuddene vi allerede har hørt når høringsprosessen er i gang. I den forbindelse er det nok mye viktigere at debatten handler om reelle sanksjonsmuligheter ved lovbrudd, og hvordan dette skal håndheves.

Rett og slett en fantastisk tråd!! Fine farger på ørreten i Dividalen

Storbyene utgjør bare en liten brøkdel av det amerikanske kontinentet, et kontinent med utrolige muligheter hva friluftsliv og kultur angår. Så hvorfor må folk absolutt reise til storbyene når de reiser til USA. Er det bare en bekreftelse på at "myten" om at det et menneske frykter mest er å bli alene ikke er en myte menn en sannhet?. Personlig har jeg sjelden mer kvalitetstid enn når jeg er alene, og hvis jeg kan være alene borte fra den verste sivilisasjonen så er det nok det beste. Vi var en tur i London for et par år siden og det var kø over alt. Det eneste jeg ikke hadde sett i denne byen som interesserte meg var naturhistorisk museum. To ganger har jeg forsøkt å komme inn der, menn trangen til et besøk er ikke stor nok til at jeg er villig til å tilbringe timer i kø med folk uten oppdragelse. Mitt inntrykk er at i de fleste storbyene som jeg har besøkt er det jungelens lov som gjelder. På Madame Tussaud holdt min sønn på å bli trampet ned av en fransk skoleklasse og jeg holdt på å havne i håndgemeng med lærerinnen deres da jeg påstod at elevene hennes ikke eide folkeskikk og burde bortvises fra landet. Nei takke meg til et stille fjellvann og en fiskestang.

Ny sovepose for sesongen, Mammut Sphere UL Spring Bless. 660 gram, kan komprimeres til 2 liter og har komforttemp på -1 Sekken raser ned i vekt om dagen, det liker jeg! Og fikk den til fin pris på Gmax til 1999,- Edit: Jeg valgte heller å kjøpe Mammut Sphere Spring Nautica pga. den hadde litt mer plass inni og hadde lengre glidelås som gikk helt ned - noe jeg absolutt foretrekker på en 3 sesongs (jeg har lavt frysepunkt) pose. Den veide det samme som Spring Bless, men hadde komfort temp på 0 istedenfor -1. Fikk den for samme pris selv om den er enda dyrere

Jeg høyner disse storbyferiene med Cruise! Jeg har i tillegg 4 unger, 2 på drøye året den gangen, som også måtte være med. En mer ufyselig ferieform skal du lete lenge etter ! Det var ikke en frivillig tur, og jeg måtte prøve å se noe positivt på det ettersom det varte en hel uke, men fytterakkern for en pine! Brautende og pinlig seilte skipet ut fra Venezia. Vi bodde i fin lugar(2 stk sammenkoblet), med en stor terasse. Det var en flott utsikt, men det var litt flaut å sitte der. Middagen ble servert til samme tid hver dag, sånn litt etter leggetid for de minste, slik at de var sånn passe grinete når vi skulle sette oss. Servicen om bord var så som så. Den var tilsynelatende bra, men det var noe bak fasadene. Når man finner ut at besetningen på slike båter jobber 12 timer i døgnet for luselønn, og er til havs størsteparten av året, så skjønner man hvorfor. Besetningen var selvsagt rekruttert i laveste lavkostland, de kunne smile, men de var ikke så flinke i engelsk. Når man endelig parkerer i en ny havn, så får man noen skarve timer til å ta taxi inn til byen for å løpe igjennom handlegaten for å komme seg tilbake til skipet igjen. Noen ganger rekker man å bli grundig lurt også. Når man velter ut av en sånn båt, så står det plutselig "SUCKER" i panna på deg, selv om vi prøvde å snike oss ut etter alle andre. De store lunsjbuffetene skulle jo være så bra. Ettersom alle var av samme oppfatning, så var dette en svært hektisk affære, og ikke egnet for familier med småbarn. Hele båten var fylt med glitter og stas, alt hadde en grell "flott" fasade som fossefall og glassheiser, utsalgene av alle liksom rimelige luksusvarer skulle gi følelsen av at dette var eksklusivt. Man gikk konstant som sild i tønne for å betrakte noe som helst, og enda mer bokstavelig sild i tønne i bassengene om bord. Heisene var ikke forbeholdt de handicappede eller de med barnevogn. Det var forbeholdt de som var raskest på pletten. Det ergrer meg at folk legger igjen penger på sånne turistindustrimaskiner. Kysten i Norge lider til og med av det samme. Det velter lass med turister inn i byene, som ikke bruker noe penger lokalt siden de har alt de trenger på båten. En helg i Nordmarka gjør meg mye bedre enn en slik tur, og jeg kommer aldri til å sette min fot på en sånn båt igjen med eller uten unger, uansett hvor stort jubileum eller anledning det er. Jeg trur forresten at ungene hadde det bra i det minste.

Hvorfor er det så viktig å relatere til scooterfolket? Det flyter av søppel på steder scooterfolk ikke kjører. Folk er noen svin, uansett om det er en med scooter, en Bjørn Dælhi wannabe, en fisker, en vanlig turgåer, en sigøyner....you name it. Oslos gater ser ut som en søppelhaug og der står det søppelbøtter overalt. De samme folkene drar i skauen eller på fjellet. Folk tenker ikke på andre, de bryr seg ikke om hvordan det ser ut etter dem.

Haha! Lykke til i Amsterdam da! Jeg føler med deg. (Selv om Amsterdam nok ikke er det verste. Tenk om det hadde vært Paris!)

Siden det ikke ble noen Marka24 på meg i år bestemte jeg meg for å gjennomføre en annen utfordring, nemlig den som går under navnet Nordmarka High-Five. Det innebærer å ta alle fem 700-meters toppene i Nordmarka samlet. De fem toppene er Svarttjernshøgda (717moh), Helgehaugen (705moh), Oppkuven (704moh), Lamannshaugen (701moh) og Ringkollen (701moh). Tre av toppene ligger fint samlet nord i Marka (Svarttjernshøgda, Helgehaugen og Lamannshaugen), men de to andre ligger et stykke vekk fra dem. Det er en forutsetning at man tar toppene på en dag. Noe planlegging måtte til, fra hvor ville det være mest gunstig å starte fra, hvor skal man avslutte, hvilken rekkefølge, når? Jeg landet på å ta toget til Grua og gå derfra og ned til Sørkedalen. Langt å gå, veldig langt egentlig, så for ikke å komme til Sørkedalen (eller Sognsvann) midt på natten og ikke kunne ta noe kollektiv transport hjem igjen bestemte jeg meg for å starte om natten i stedet. Tok siste tog fra Oslo, på toget opp sitter jeg sammen med folk på vei hjem fra byen, til Grua. Kl 01:04 setter jeg ut. Klokken 04:05 står jeg på toppen av første topp, Helgehaugen, akkurat ved soloppgang. Det er ikke mye utsikt fra toppen, men litt nedenfor får jeg satt meg ned og sett deler av soloppgangen. Lamannshaugen ligger like ved, men jeg roter litt med å finne veien opp (igjen) så når klokken tikker 05:12 kan jeg nyte en flott utsikt mot vest. Fortsatt snø på Norefjell og Gaustatoppen. En litt lengre tur før jeg klyver opp i tårnet på Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda, klokken 06:57. Der tar jeg meg en lengre pause, fyrer jeg opp brennern og lager meg frokost. Det er en lengre tur til Ringkollen, så der er jeg ikke framme før 11:43. Ny lang pause med matpause. Det tar en enda lengre tid før jeg bestiger tårnet på den siste toppen, Oppkuven, 17:45. På veien snakket jeg med de to hyggelige jentene som satt vakt ved Heggeliseter-posten i Marka24. Det var ingen som hadde vært innom der ennå. Jeg ankom Skansebakken i Sørkedalen kl 21:19, 20 timer etter at jeg la ut i mørket fra Grua stasjon. Beina er slitne og ser ut som svisker. Men en flott tur, været var helt fantastisk og jeg fikk gått på mange stier jeg ikke hadde gått på før. På t-banen ned sitter jeg sammen med folk på vei til byen. En lengre beskrivelse vil komme på bloggen min etterhevert. På toppen av de fem 700-meters toppene i Nordmarka. Tarjei

Nei, dette gjeld at Sivilombudsmannen har vurdert regjeringa sin bruk av forsøkslova. Sivilombudsmannen representerar ikkje stortinget sitt syn men er ein uavhengig instans som vurderar offentleg forvaltning sin lovutdøving. Dei uttalar seg som ein fagleg instans med stor tyngde og det vil vera veldig spesielt dersom offentleg forvaltning ikkje rettar seg etter sivilombudsmannen sine uttaler.

Var på min første kommunetopp i dag, Sørdalsnuten (957) i Lindås. Rett under 8 timer tilbakelagt via instebotsknolten og med middag. Obs stor post (mykje bilder)

Var ute på tur og testet det nye Helsport-teltet i går. Teltet er et Reinsfjell Superlight tomannstelt. Meget fornøyd med teltet. Luksus med to innganger og luksus med full gjennomtrekk. Enkelt å sette opp og jeg merket at det var mye enklere å tre inn og ut av, sammenlignet med Ringsting Light 2, som vi har brukt i mange år. Plasserte teltet slik at vi hadde utsikt ut over åpent hav ut den ene inngangen og morgensolen inn den andre inngangen. Ved å åpne "dørene" om morgenen ble ikke teltet overopphetet slik jeg er vant med.

Tok en tur fra utgangsdøra, gjennom boligfeltet og ut i skogen, kom etterhvert til Langevannstoppen, pratet med et par damer der som fortalte om hvor stiene gikk videre. Valgte den som gikk vest for Langevann, forbi Rømmegrauten og til Brennsetra. Snudde litt før jeg kom fram til Lurdalsskaret. Ble litt over tre timer ute på tur. Det er så utrolig mye gode lukter ute i skogen. Lukten av furu, myr og ikke minst skogsvann! Sistnevnte er bare så utrolig friskt. Ahhhhh. Stiene var lettgåtte og fine, og det var hele tida noe å se på. En hakkespett her, en småfugl der, et vann med vannliljer (ellerno) i vannkanten, utsikt mot Gaustadtoppen, Blefjell, Kongsberg, Styggemann og Jonsknuten.

Med knallvær måtte jeg ut og svi av litt hud og gummi (jeg ligger jo alltid en dag etter, så dette var fra igår 2. pinsedag). Tok meg en 'liten' sykkeltur i marka, forberedt på at sykkelen vil komme til å irritere meg underveis (giret må igrunn skiftes/ny sykkel anskaffes). Sulten på å prøve meg på en lengre tur satte jeg en litt ambisiøs plan, men siden værmeldingen ikke bød på noen uværsskyer så var det bare å ta tiden til hjelp tenkte jeg. Ruten gikk omtrent Nordmarka rundt, bare i marka. For å få det til måtte jeg og innom en del trillestier (Blankvann til nedenfor Kobberhaughytta, Fyllingen over Kveldroshøgda til Langli, ovenfor Langtjern til Steinbusætra, fra Mosjøen til Sindera og fra østsida til Gjerdingen over til Gjerdingen dam). Over til Steinbusætra tok jeg feil sti (antok Ringerikes Turlag sine skilter for merkingen av trillestien og endte opp med å måtte bære sykkelen mesteparten av veien, som fulgte blåstien). Og så må en jo bare stoppe opp innimellom og nyte været og naturen, så tok meg en pause først ved Mosjøen og så ved Store Daltjuven. Kom ut ved Steinbusætra etter å ha tatt 'feil' trillesti, det føles liksom litt galt når man må ha sykkelen på skulder'n. Gjennom Bjønnputtdalen på klopper over myra. Tverrsjøen, aldri syklet langs det vannet før. Gjerdingen. Sist jeg sto her var marka hvit og vannet dekket av is og snø.

Vi var på hytte i pinsen og tok blant annet en liten padletur med overnatting på Isteren. Fordi vi skulle tilbbake tidlig neste dag satte vi opp teltet midt i sjøen, ikke så langt fra bilveien. Jeg synes det ble for mye støy fra motorbåt hele kvelden. Bilveien hørtes litt, men var ikke sjenerende. Forrige turen som var helt i nordenden av vannet opplevdes som roligere. Men vi så 2 traner og padlet nesten over en bever som gjorde et skremmende stort plask for å komme seg vekk.

Eg og ein kompis skulle egentlig gå til Storevasseggi i stølsheimen i går, men det var fortsatt snø i veien... Så då blei det Vetlevasseggi (980 moh) i staden. Fin tur, som tok mindre enn ein time opp

Kjørte inn Synnerdalen og gikk meg en tur på Forollhogna. Vakkert vær, vakker natur, råtten kropp. Utrolig folksomt i dag. Aldri sett så mange folk på vei til/fra toppen. Note to self: Ta med telt neste gang og gå oppover på ettermiddagen og bestig toppen før hordene har rukket å gni sukaten ut av øynene. Møtte forresten et par som kan beskrives som "godt voksne" (70+) på vei oppover bjørkelia fra parkeringen. De skulle i retning Forollsjøen og overnatte. Da jeg var på returen møtte jeg dem igjen. Knapt 1/2 km. ovenfor bjørkeskogen. De hadde altså ikke gått mer en kanskje en km. siden jeg møtte dem på vei opp. Jeg håper de rakk å få opp teltet før regnet kom. Det gikk ikke så fort altså, men jeg synes det er sprekt at de fortsatt drar på telttur. Og naturen kan man nyte selv om man ikke går 3 mil hver dag Innerst i vakre Synnerdalen.

Smeller til med ny rapport med det samme. Denne turen stammer tilbake fra tidligere denne måneden. Geografisk sett ikke så veldig langt fra der vi var forrige tur, men med startutgangspunkt fra motsatt del av denne Ringvassøya, som er en ganske svær øy. Denne gangen måtte vi gå et par kilometer til fots før vi kunne spenne på oss fjellskiene, og dermed øke marsjtempoet betraktelig. Skiføret fredagen var veldig veldig bra, perfekt å gå med feller og tung sekk. God bæreevne på snøen. Litt dårligere føre på søndagen, etter fint vær og varme på dagtid gjennom helga. Klargjøring på parkeringsplass: På marsj innover mot området. Her forserer vi en skavl, på det eneste stedet hvor det var mulig å komme seg ned, uten å måtte gå en større omvei. Vi, sønner av norden, kan det å beherske kunsten å komme seg fram i ulendt terreng med tung sekk og fjellski! Vel framme ved basen utpå senkvelden! Her skal vi gå i gang med å fjerne littegranne rester av råtten maisnø for å få satt teltet på den ultimate plassen.. Teltet ferdig satt opp. Bildet er tatt nede fra isen: Lyst hele døgnet i nord: Etter at vi hadde satt opp teltet og bora noen hull, var det på tide med påfyll av energi. Et solid kveldsmåltid i form av marinert biffkjøtt, sopp, løk, fløtesaus, pasta og diverse tilbehør skulle settes til livs! Etter en natt med mange timers god søvn, var det dags for å tørne ut i godværet. Komme seg utpå isen og se om det hadde vært noe liv. Vi fikk noen ørreter, selv om det ikke ble det helt store fangstmessig. Ryktene skal ha det til at dette vannet huser stor fisk, men de så vi ikke noe til denne gangen. Etter å ha holdt det gående utpå isen en stund, måtte vi få fiksa i oss noe frokost. Det ble egg og bacon. I kjent stil! Etter sein frokost og litt mer fisking på isen ved teltet, pakka vi lett og bega oss i vei til et par små nabovann en liten kilometer unna hovedvannet. Mest for å sjekke ut omgivelsene, men også for å se om det var noe liv under isen der også. Tok med oss kaffekjelen, fyra litt bål, røkte cigarillos og løste verdensproblemer. Lite fisk, men pytt pytt. Utpå kveldinga på lørdag bega vi oss rundt i hovedområdet igjen rundt teltet, samla masse ved for å fyre bål, og tilberede lørdagsmiddagen over åpne flammer. Middagstidspunktet ble nærmere midnatt...Akkurat sånn det skal være. Når man er i felt, betyr tidspunktet på døgnet lite. Forsvinnende lite. Middagen ble ihvertfall jegergryte med basis i elgkjøttdeig, bacon, creme fraiche og ris. Undertegnede kokkelerer: Stappmette ble vi så liggende ut i de små timer ved bålet... Dampende på cigarillos, til de siste dråper av edel sægt var drukket opp. ************ Dette er hva livet handler om.

Med fare for å bidra til at dette utvikler seg til den store "Shangri-La 5"-tråden: Vi har hatt stor glede av teltet de siste to årene. God plass til to voksne og to barn, superlett uten innertelt (veldig lett med innertelt også), god plass til to packrafter som madrasser uten innertelt og lett å sette opp. Teltet var et kjempefint hjem da vi brukte tre og en halv uke på å padle Norge på tvers i fjor sommer med barna. Anbefales!

Hehe! Det beste er at virkeligheten naturligvis er enda bedre enn bildene. Mat er viktig! Dette er nok ingen gramjeger, for å si det sånn. Kan raskt oppsummere hva vi hadde i sekkene av spiselig/drikkbart material denne helga: 1 kg elgkjøttdeig 0,5 kg frossengrønnsaker 0,5 kg storfekjøtt 0,5 kg poteter og diverse oppkutta grønnsaker i brødposer 1 kg bacon Polarbrød Vanlig hjemmebakt brød 6x egg Smør og matolje Salt og biffkrydder Diverse pålegg Chorizopølse 1 pose brunsausjevning 2 poser indisk woksaus Potetgull Smågodt Sjokoladeplater (type stor) 2x whiskyflasker Underberg.. Mener det var alt.. Det er for meg helt avgjørende å ha med god mat på tur. Det er velferd og trivsel über alles! Jeg har liten forståelse for de som velger å leve (kall det gjerne eksistere) på havregrøt, drytech og potetmospulver.