Vinnerliste

Det blei overnattingstur i april-måneden også! Vi satte av en helg til å dra opp mot et område og et vann vi mente så spennende ut etter forhåndsrekognosering i kart og satelittfotos. Området ligger på Ringvassøya utenfor Tromsø.Vi brukte vel drøye to timer opp til vannet fra bilen. De første par kilometerene var utfordrende i forhold til det å finne mulig trasè å gå med fjellskiene. Men det gikk seg til. Da er det fint å gå på et par værbitte Atomic ARC som virkelig tåler mye juling, og som man ikke trenger være livredd for å bruke røft. Da vi kom opp i høyden var det skikkelig flatt lys på fredagskvelden, og litt vanskelig å bedømme avstand og egen posisjon. Men vi fant nå frem. Vannet så riktig innbydende ut, i lesiden opp under den høyeste tindetoppen i området. Veldig lunt og fint. Vi gravde oss tomt til teltene, fikk de satt opp, og gikk rett utpå isen og boret vannhull og noen fiskehull. Min turkamerat hadde med seg sitt splitter nye Hilleberg Soulo som han ville teste på denne turen. Dermed ble det Ringstind 2 Light på meg. Normalt sett har vi pleid å bruke et Helsport Fjellheimen Pro 3 Camp, men som sagt var lysten til å teste nytt telt veldig stort. Noe jeg kan forstå. Her er basen vår rundt midnatt, med sekkene lagt i grop på utsiden. Har aldri sekken inni teltet. Dagen etterpå startet man dagen med solid frokost i form av kokt egg og kaviar på polarbrød, akkompagnert med mårrakaffe. Dagen etterpå våknet vi opp til kjempevær. Delvis skyet med en vårsol som varmet godt oppi fjellet. Timene gikk til det sedvanlige trege friluftslivet. Fiske, flytte på brukene, prøve ut nye bukter, nye dybder, nye agn, nye metoder. Ruslet oss også et par kilometer til et nabovann og testet der. Kort fortalt: Vi fikk ikke en dritt! Noe som naturligvis var skuffende i etterkant. Men men. Sånn er det bare. Naturen gir og tar som den selv vil. Da gjelder det bare å spise, drikke og nyte det å være på tur uansett..!

Sommertemperatur til topps. Det ble ingen tur til Blåfjellenden denne helga. Snø og vann satte en stopper for dette. Men nå er det likevel mulig med en skikkelig heiatur likevel. Madlandsheia byr på mange turmuligheter. De siste årene har det blitt noen turer til topps på Vådlandsnuten. Det har egentlig ikke blitt andre turer i dette flotte området. Minner fra andre turer har trengt på. Dette gjelder både turen ned Tverromdalen og – rundturen Vådlandnuten, Rolighetsdalen, Hanklatjønna, Maribakken og ned. Jeg husker spesielt en tur her med glede, høy himmel, sommer, sol og tørt i bakken. Kunne noe slik gjentas? Det var i hvert fall verdt et forsøk. Det var sommer, sol og antakelig forholdsvis tørt i bakken. Ulempen med Madlandsheia har alltid vært de mange le som må åpnes og lukkes på vei opp til parkeringsplassen. Forrige tur sto alle åpne, denne dagen måtte jeg ut og inn av bilen noen ganger. Men sol var det, og lite vind nede i skogen. Først oppe i høyden kunne jeg kjenne en liten trekk, og det var egentlig greit. Dagen var varm. Helst så varm at det var nødvendig å drikke inne i mellom. En riktig fin dag med andre ord. Det ble varmt opp bakkene mot toppen. Denne dagen fant jeg det nødvendig å stoppe sånn inne i mellom for å ta noen bilder. Det hjelper i de bratteste bakkene. Og det var en del å ta bilder av. Det var alt en del blomster. Jeg fant lyserøde blåbærblomst, blå fioler, blålyngblomst, selvsagt multeblomst, og ikke minst grepplyng i blomst. Min spesielle vårblomst. Like hyggelig hvert år å finne denne høyfjellsblomsten. Alt dette i mai, høyt i heia. Det tok litt tid før jeg sto på toppen, og kunne kikke nedover Høylandsskaret mot Fisketjønna. Stoppen ble ikke lang. Resten av turen fristet, og det var bare å komme seg nedover liene. Et snøfelt, resten på stein og mark. Og det var virkelig noe å glede seg over. Det finnes sikkert mange plasser som likner Rolighetsdalen og rundt Hanklatjørna, men for meg, denne dagen, var dette den perfekte plassen. Riktig en tur å glede seg over. Av og til jeg finner det virkelig gode humøret på tur, og dette var en av de gangene. Ikke snakk om at det er tungt, bakkene bare forsvinner i glede av å være på rett plass til rett tid. Godt oppgått gammel sti gjør det ennå morsommere. Her må de brave Stavangerborgere ha vandret i de gode gamle dager en gang i femtiåra. Da Fisketjønnbu var stedet, og folk sto i kø for å bestille plass. Noe av årsaken til at dette er en fin tur, kan også skyldes at det fra toppen, går mye nedover. Og at det er en god del lettgått sti. Det finnes et par urer som krever litt, men så lenge steinene er tørre, er det jo bare å komme seg over ura og videre. Fra bunnen av Maribakken og ned går det over en del flyer, uten stor bakker. Det kan være litt utfordrende å holde motivasjonen oppe når det på slutten av turen blir ”enkelt”, mens det likevel krever konsentrasjon for å unngå å tryne over en eller annen stein. Jeg synes det er kjekt med gamle fjellveier, og nedover mot parkeringsplassen går stien nedover en gammel slik. Et kulturminne fra gamledagers saudrifter tror jeg. Det var nesten tyve biler på parkeringsplassene da jeg kom ned. Det er ikke ofte besøket er så stort. Men denne dagen fortjente Madlandsheia et godt besøk. Takk for turen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

En liten kveldstur til et skogstjern jeg har besøkt masse det siste året. Har aldri fått fisk her før, men endelig satt det en på, en fin markaørret. Nydelig fuglesang hele kvelden.

Det er skjelden jeg kommenterer for å være uenig. Men i norge har vi plenty med lynNEDslag... Rekorden er 160.000 nedslag på 24 timer i Norge. I snitt har vi mellom 8000 og 18.000 nedlag i Juni måned. På verdensbasis ca 2000 mennesker pr år blir truffet av lyn. (ca 500stk dør av skadene) Siste registrerte dødsfall i norge var i 2006, da døde en 21åring som var på fjelltur. (høyeste punkt i terenget, finn en dal) Ellers planeten jorden har estimert over 3 milliarder lynnedslag pr år. Det er vesentlig farligere å kjøre bil, være på jobb,male veggen eller annen dagligdagse ting. I fjor braket det et uvær over oss når vi var på rundt høyeste punktet, fortet oss ned i en dalsprekk og nøt synet, det er ekstremt å være midt oppi det. Nyt opplevelsen, ikke være redd. (ta forhåndsregler)

Vi var på en liten ørnesafari , en kamerat og meg,forrige helg. Jeg oppdaget ett ørnepar i fjor på en fjelltur og vi fikk alle indikasjoner på at de ikke likte at vi var der. Så vi regnet med at de hadde reir og unger i nærheten siden det var i midten av juni. Vi ville ikke forstyrre dem for mye og fjernet oss. Men jeg ville gjerne prøve i år også, siden ørner gjerne bruker samme reir, år etter år. Vi var veldig forsiktige da vi klatret opp, men ble fort oppdaget. Jeg tok vel ca. 50 bilder av disse to. De gav oss alle signaler om at de ikke likte at vi var der, og kretset rundt oss , skrikende. Men de kom ikke nærmere enn litt under 100 meter. Ett kråkepar hadde vært mye mer aggressiv i samme situasjon.Og ett svanepar hadde prøvd så godt de kunne å drepe oss. Har opplevd det. Men ørnene holdt avstand. Jeg kunne se fisken i klørne på den ene. Større fisk enn vi fikk. Men reiret klarte vi ikke å oppdage, enda jeg regner med at det var under oss i lia en plass. Så vi fjernet oss. Men da jeg kom hjem og lastet ned bildene, oppdaget jeg at jeg hadde bildet av reiret likevel. rundt 300 meter fra oss og litt under oss. I ei stor furu.Men jeg legger ikke ut bildet av reiret her. Nå som jeg vet hvor reiret er kommer jeg til å snike meg opp om ett par uker, og prøve å få ett par bilder av ungene. Hvis de har vokst litt , vil jeg kanskje få ett bilde av dem mens foreldrene kommer med mat til dem. Jeg kommer ikke nærmere reiret enn 300 meter, men med 300mm objektivet mitt håper jeg at jeg kan få til noe, uten å forstyrre.

Stopp galskapen, bruk den jakka du har.

Som dere ser har Røverkjøpstråden fått en liten spesialtilpasset "facelift". Håper at dette enkle knepet kan gjøre at vi kun får "Røverkjøp" i den tråden. Om man trykker Nei - blir man sendt til denne tråden.

Tilbake etter en flott helg på tur med 30 ungdommer til fjells! Alt gikk strålende bra!

Det er noen bruer, men ikke så høye. Og et eller to punkter hvor stien kan føles litt smal. Men det er den ikke. Høydene på denne turen er utrolig mye mindre påtrengende enn f.eks Bessegen eller Knutshøe eller Rondeslottet, for å ta noen standardeksempler. Dette er på mange måter en "pensjonisttur", altså den passer for de aller fleste. Turen er nydelig, ikke la deg stoppe : )

Jeg bruker også ull hele året. Mest fordi det funker selv om det er vått, oppfatter det som om våt ull veier mindre enn våt bomull, lukter ikke etter flere dagers bruk. Har sett på klærne til Tufte, men synes det var mye bomull i dem. Det er klart - om de får meg til å se ut som ham er det verdt å prøve dem http://tuftewear.no/wp-content/uploads/2013/11/new-bg-darker.jpg

Tett på en blomsterflue

Blei tur i dag til Blåfjellet (851moh). Kjedelig på toppen, men spektakulært på vei opp og ned. Ingen sti og veldig bratt Utsikt mot parkeringsplassen og E39 Utsikt mot "stien" frå parkeringsplassen

Kjøpte nettopp en "støydemper" til Primus OmniLite Ti. Støydemperen var Quietstove, modell: 311. Det er ulike modeller til forskjellige multifuel-brennere, se hjemmesiden.. Ble overasket hvor mye lyd den fjerner. På full guffe halveres nesten støyen og på svak varme er det MEGET lav lyd!! Kjøpt hos www.quietstove.com fra USA. Tok kun 5 dager før pakken kom i posten. Seriøs leverandør. Slik tennes brenneren: 1. Fjern flammesprederen (brukes ikke lengre..). 2. Sett støydemperen oppi jett-røret. Pilen må peke mot regulatoren. 3. Fyll på med bensin/tennveske på vanlig måte og start forvarmingen. 4. La flammen dø HELT ut før du tenner på (ellers kommer det gule flammer under støydemperen). 5. Tenn så på, men kun på siden med alle de små hullene. Tenner du på under kommer det gule flammer. Så er det bare å nyte "stillheten" Nb. Metall utvider seg og innvier seg, så regn med at støydemperen vil sitte dønn fast oppi jett-røret, men det er jo bare ett pluss. Ønsker ikke at denne delen skal ligge løst omkring.. (den kan evt. løsnes med tang). I og med at støydemperen nå sitter fast, må man skru av jett-røret for å komme til dysa (se bilder..).

Smeller til med ny rapport med det samme. Denne turen stammer tilbake fra tidligere denne måneden. Geografisk sett ikke så veldig langt fra der vi var forrige tur, men med startutgangspunkt fra motsatt del av denne Ringvassøya, som er en ganske svær øy. Denne gangen måtte vi gå et par kilometer til fots før vi kunne spenne på oss fjellskiene, og dermed øke marsjtempoet betraktelig. Skiføret fredagen var veldig veldig bra, perfekt å gå med feller og tung sekk. God bæreevne på snøen. Litt dårligere føre på søndagen, etter fint vær og varme på dagtid gjennom helga. Klargjøring på parkeringsplass: På marsj innover mot området. Her forserer vi en skavl, på det eneste stedet hvor det var mulig å komme seg ned, uten å måtte gå en større omvei. Vi, sønner av norden, kan det å beherske kunsten å komme seg fram i ulendt terreng med tung sekk og fjellski! Vel framme ved basen utpå senkvelden! Her skal vi gå i gang med å fjerne littegranne rester av råtten maisnø for å få satt teltet på den ultimate plassen.. Teltet ferdig satt opp. Bildet er tatt nede fra isen: Lyst hele døgnet i nord: Etter at vi hadde satt opp teltet og bora noen hull, var det på tide med påfyll av energi. Et solid kveldsmåltid i form av marinert biffkjøtt, sopp, løk, fløtesaus, pasta og diverse tilbehør skulle settes til livs! Etter en natt med mange timers god søvn, var det dags for å tørne ut i godværet. Komme seg utpå isen og se om det hadde vært noe liv. Vi fikk noen ørreter, selv om det ikke ble det helt store fangstmessig. Ryktene skal ha det til at dette vannet huser stor fisk, men de så vi ikke noe til denne gangen. Etter å ha holdt det gående utpå isen en stund, måtte vi få fiksa i oss noe frokost. Det ble egg og bacon. I kjent stil! Etter sein frokost og litt mer fisking på isen ved teltet, pakka vi lett og bega oss i vei til et par små nabovann en liten kilometer unna hovedvannet. Mest for å sjekke ut omgivelsene, men også for å se om det var noe liv under isen der også. Tok med oss kaffekjelen, fyra litt bål, røkte cigarillos og løste verdensproblemer. Lite fisk, men pytt pytt. Utpå kveldinga på lørdag bega vi oss rundt i hovedområdet igjen rundt teltet, samla masse ved for å fyre bål, og tilberede lørdagsmiddagen over åpne flammer. Middagstidspunktet ble nærmere midnatt...Akkurat sånn det skal være. Når man er i felt, betyr tidspunktet på døgnet lite. Forsvinnende lite. Middagen ble ihvertfall jegergryte med basis i elgkjøttdeig, bacon, creme fraiche og ris. Undertegnede kokkelerer: Stappmette ble vi så liggende ut i de små timer ved bålet... Dampende på cigarillos, til de siste dråper av edel sægt var drukket opp. ************ Dette er hva livet handler om.

Tallene viser størrelsen på snella. 1000 er ei ganske lett snelle. fin til lett ferskvannsfiske. 2500 er passe til vanlig sjøfiske, fjellfiske med lang stang, sjørretfiske o.l. 4000 passer til litt kraftigere sjøfiske.

Rasket med meg to stk Devold-tskjorter etter tips i Røverkjøp-tråden. En aldeles nydelig bok av @Manepe har det også blitt etter tips der. Og i kveld bestilte jeg kart over Blefjell, et område jeg ikke har vært i før som skal utforskes til sommeren.

Måtte ha kort avstånd til bilen (for å rekke tilbake før 09:00 neste morgen og at jeg var på tur med noe nytt utstyr), så det var rett opp fra stien ved Heimra Fisketjørn. Er vel første vannet du kommer til på stien.

Kjøpt både Thermarest RidgeRest Classic og Thermarest Z-Lite SOL! Alltid digg med nytt utstyr

Å komme opp i fart igjen når det gjelder turer. Etter at lillesnupp kom til verden har det blitt alt for sjelden... Gleder meg til hun er stor nok til å sove under åpen himmel...

Ville sett nærmere på Berkley Lightning Rod! Ei kanonbra, billig stang som jeg selv har brukt i flere år. Har per dags dato to stenger av denne typen, en 8' 3-15 gr og ei 11' 5-30 gr. Fisker mest på fjellet og bruker derfor 11' mest. Stanga får du for knappe tusenlappen, så her er det mye stang for penga! Ville lagt litt mer penger i snella enn i stanga. Syns av erfaring at det er større forskjell mellom ei billig og dyr snelle enn mellom ei billig og dyr stang. Fisker i dag med Shimano Aernos 2500FA og er godt fornøyd! Denne snella er ikke blant Shimanos dyreste, men er likevel ufattelig digg å fiske med. Twin Power og Stradic er andre Shimano-modeller som er godt testet og gjennomprøvd av sportsfiskere i massevis av år! En annen ting som er (veldig) viktig å ha i bakhodet, er at utstyret du kjøper må være i balanse. Dvs at ei 7' stang med kastevekt 2-11 gr ikke går overens med ei snelle i str 4000. For lettere fiske ville jeg gått for ei 1000-snelle, for høyfjellsfiske etter større fisk ville jeg kjøpt 2500. Dersom du legger noen lapper i utstyret, får du kvalitetsutstyr uansett hva du velger av de kjente merkene.

Fungerer helt fint. Det ytterste laget er jo vannavvisende. Her er et bilde fra postering under elgjakt, hvor det regnet ganske mye. Her brukte jeg to stykker av en død bjørk som jeg knakk av og reiste under duken, i tillegg til å stramme den opp med tau fra hjørnene. Tørt og fint under duken! Mange måter å gjøre det på! Bare kreativiteten som setter grenser. g

Flaks jeg trykket på thumben og åpnet i full størrelse. Fy f¤en så nice!

En liten rapport skal nok være mulig å få til ja.

Etter noen dager med turorientering i Estenstadmarka med kliving over og rundt vindfall og gjennom tett kratt ble det i dag er rask formiddagstur til Solemsvåttan (423 moh) som ligger på grensa mellom Trondheim og Malvik kommuner. Gikk opp fra Tjønnstugu i litt kjølig og grått vær sammen med kone og familie. Skulle prøve gåstaver for første gang, og ble positivt overrasket; Fikk større skyv oppover og balansehjelp nedover. Som det fremgår av bildet, var det temmelig disig, men allikevel herlig med en tur uten vindfall- og krattutfordringer.

Jeg postet dette i en egen post men var ikke klar over at du @Björn hadde kjøpt en slik en alt og at denne tråden var oppegående. Kom over videoen i adressa og fant ut at jeg måtte sjekke dette nærmere. Håper du poster en rapport når du har fått testet nykjøpet

Heisann. Liten oppdatering av min bestilling fra Usa. Levertingstid til Kristiansand fra bestillingsdato ble 10 dager, men da var alt jeg bestilte lagervare hos dem. Betalte 10937 kr inkl Mva,Fortollingsgebyr og levering. (Mva+Tollgebyr kom på 2153 kr for min del) Jeg kjøpte altså en explorer 42, 10 stk ekstra festepunkter, packtach system,ekstra lappesaker og en carbon kayakkåre, 4 delt, som kan gjøres om til 2 paddleårer. Blir en 4 dagers telttur på fjellet til uken på meg og fruen, det blir en vandre/fiske/paddletur , så da skal vi nok få testet båten godt og se om den fungerer til vårt bruk. Kommer tilbake med synspunkter og erfaringer på explorerern til 1 og 2 manns bruk på fjeltur og stille vann paddlinger. Foresten, hvordan legger man ved bilder her? klarte ikke og finne helt ut av det.

Jeg kjøpte en haug sokker av bambus på Brandstad (klesbutikk spesialisert på litt røffe jeans, skjorter, jakker og slikt), 9 par for kr 150.-. Sokkene er svært tynne, jeg bruker dem som en innersokk med tykkere sokk utenpå. De hindrer gnagsår, og jeg blir betydelig mindre klam på beina enn når jeg bare bruker tykkere sokker. Jeg var litt bekymret for slitestyrken, men de holder forbausende godt, selv etter flere vask.

Sov i hengekøye her på torsdag til fredag. Var ingen biler å se verken på vei opp eller ned

Jeg fraråder deg å forsøke turen til Stabben med en 7-åring i pinsen, av 2 grunner: 1) Turen har en bratt avslutning med krevende klyving selv for øvede voksne fjellfolk, se også rutebildet her: http://www.fjellside.com/stabben.htm 2) Turen fram til baksiden av Trollveggen går for en stor del i steinur, og vil fortone seg lang og rett og slett kjedelig for en 7-åring. En annen ting er at det garantert ligger snø i deler av denne ruta nå i pinsen.

Var på loppemarked i dag og kjøpte sekk Karrimor Jaguar S 65. Pris 50 Box! Har nå redusert sekkvekt med 1700 gram. Blir rene lettvekteren.

eTrex 10 støtter ikke kart. Bare eTrex 20 og 30. Sent fra min HTC One X via Tapatalk

Du vil finne mange synspunkter på Gore-tex og sko. Jeg har brukt en del skopar uten, og mange par med. Da jeg startet å gå i heia, fantes ikke Gore-tex. Jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til sko uten membran. Jeg har for mange timer gått med våte sko til at jeg synes det er morsomt.

Hei Vi forstår at kundene er ivrige. Det er et svært bra produkt og dere har god grunn til å glede dere Da har vi fått inn mail fra 5 heldige mottakere av Rodrigs. De vil få oppdatert sine ordre innen Mandag. Tilbakemeldingene ang. prising på Explorer 42 er notert. Med 7% rabatt er dere uansett ikke langt unna importprisen og den rabattkoden ble som kjent fornyet ut Juni. Basert på tilbakemeldingene her har vi nå også satt ned prisen på Carbon Splat - åren litt ved å forhandle ned prisen på den (NB, den nye prisen gjelder kun for nye ordre da den avhenger av ny forsendelse fra leverandøren). mvh www.packrafting.com www.facebook.com/packrafting

Jeg har to store hunder inni teltet og dunpose på sommern. Har aldri opplevd at det blir skader på posen. Jeg klipper alltid klør rett før tur, men vi har jo gått en stund før teltet kommer opp da, og da er ikke kantene på klørne så skarpe lenger (og hundene er rolige i teltet)

Kuppeltelt med to sideinnganger er svært praktisk når man er to personer. Er man derimot tre må den i midten krabbe over sidemannen for å komme ut et nødvendig gjøremål om natten. Samtlige telt du har listet opp er for smale til å romme tre brede liggeunderlag. Jeg vil derfor regne dem som en nødløsning for tre personer. Dersom du absolutt må ha tre personer i et lett telt ville jeg heller gått for et firemanns tunneltelt. Der vil det også være trangt, men alle kan komme seg ut uten å tråkke på de andre. Svalbard 6 Basecamp er det eneste teltet jeg har hatt hvor det var akseptabel plass for tre voksne personer. Dersom du har tid til å vente litt kan jeg nevne at jeg kjøpte Fjellheimen 4 Superlight på et av salgene til XXL for ca kr 4500,-. Det veier under 2,5 kilo.

Det var meldt sånn "halvvær" og vind nok til å lage krusninger på sjøen i dag, så da ble det sjøørretfiske. Litt lei av å vandre rundt på de samme godplassene mine på land så jeg bestemte meg for å lufte kajakken en tur. Ble haspelstanga i dag, bedre å dorge med. Søgne skjærgården, vestlige delen. Gamle Ålo fiskemottak ses i bakgrunnen. Så måtte jeg jo på land en tur å ha meg en kaffe. Ingen sjøørret, men lass av småsei og en del makrell. Men en MEGET fin dag på sjøen.

Kjapp tur opp på Pikfjellet (637 moh) i kveld, halvannen time tur/retur.

Fjellforums meget organiserte motbakketrening med sekk ble som vanlig gjennomført i dag. Denne gangen fra Bogstadvannet til Tryvannstårnet, så ned igjen selvsagt. Er fortsatt en gjeng ståpåkarer som utnytter sist rest av en Big Jump. Også møtte vi selvsagt på ei elginne som det heter her på vestkanten. 400 høydemeter-ish er en grei økt midt i uka.

17. mai tog på 18. mai. Bynuten i finvær, men ikke alene. Det har blitt en del turer til Bynuten opp gjennom årene. Sjelden helt alene, men det har forekommet. På denne turen var vi ikke alene. Normalt vil det være tre fire biler på parkeringsplassen ved Seldalsheia når vi kommer. Denne gangen var det nærmere 20. Og været får ta mye av skylda. Sol, lite vind og høy temperatur. Vi var ikke mye i tvil om at det ville bli varm i bakkene oppover. Kort ullbluse var påkrevd. Egentlig kunne vi ha tatt på kortbuksa også, men det kan være betydelig kaldere helt øverst. Så sånn for sikkerhets skyld gikk vi i langbukser. Og godt var det, for vi hadde antakelig blitt solbrent på lår og legger – det får være trøsten. For varmt var det. Vi hadde selvsagt bestemt oss for å ta det med ro opp bakkene. Og med så mange på tur var det også noen som startet rett før oss. Vi holdt nesten samme rolige fart som et par, men tok forsiktig innpå. Etter en stund var vi i ryggen på paret, og skulle normalt ha glidd forbi. Det ble ikke slik, farten ble satt opp og vi måtte da enten presse oss forbi, eller bli etter. Og ikke overraskende, vi presset på. Det fikk også innvirkning på resten av turen. Startes turen i god fart, blir det litt fart i sakene videre. Og vi for forbi en god del folk oppover mot toppen. Nå var det forhold til å gå fort. Tørt i bakken og på steinene. Øverst oppe trakk det litt, vi snakket med en kar som satt og spiste, men hev i oss saften (kald denne gangen) og snudde på hælen. Nedover møtte vi selvsagt de samme som vi hadde passert. Og vi tok også igjen noen som hadde startet på nedturen litt før vi kom ut til toppen. På nøyaktig det stedet der jeg hadde sagt vi ville ta de igjen. Litt nede i bakken gikk vi på kjentfolk, og fikk en liten prat om hei og tur. Det er alltid hyggelig å treffe fjellfolk igjen. Alt i alt var det bare hornorkesteret som manglet for at det skulle være et forsinket 17. mai tog. Alle som kom imot oss var ikke i like god form. Noen er tydelig kjørt alt før de er kommet halvveis. Mens andre bare kjører på, og helst springer opp bakkene. Og hyggelig nok. Det var mange hunder med, og de aller fleste ble holdt i band. På slutten av turen ned de siste bakkene, var ikke beina like myke som da vi startet, og det ble bare å holde jevnt tempo. Nede på veien kunne vi telle over 80 biler, det er ikke mange gangene vi har vært på tur til Bynuten i selskap med så mange folk. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

    Platina og patina er to forskjellige ting. I motsetning til patina, er ikkje platina noko som bare oppstår.

Tenker det går fint...Men greit å ha kapasitet til å kaste ei 18g jensensild r/s etter storørreten:) Milo green spirit er virkelig en kanonbra stang.

Mitt første telt og dermed min første overnatting alene i skogen/fjellet, og deretter noen 2-3 dagers turer, forhåpentligvis i Reinheimen nasjonalpart.

Litt begrepsforvirring ute å går her. Havfiskeutstyr er utstyr beregnet til båtfiske i sjøen, gjerne på dypt vann. Ikke beregnet til å kaste med i det hele tatt. Å snakke om ferskvannutstyr og saltvannutstyr er forøvrig også litt lite hensiktsmessig da man kan fiske lett i sjøen og tungt i ferskvann også. Tenk på hva utstyret skal brukes til og velg ut fra det. Bare småvann og bekker? Lett utstyr med kastevekt på f.eks. 2-3g opp til 10-15g. Store vann hvor lange kast kan trengs og tyngre sluker er aktuelt? kastevekt på opp til 20-25g. Tenk på hva du skal kaste med mer enn på størrelsen på fisken. I skogen er ei kort stang en fordel, 6-7 fot. På snaufjellet er ei lang stang bedre 9-10 fot, eller lengre. Samme i sjøen hvor du har behov for å styre sluken unna tangklaser o.l. Snelle har bredere bruksområde enn stang. Skal du svi av 4000 får du bra utstyr nær sagt uansett hva du velger. Drit i merke, tenk på egenskapene! Kanskje ei snelle og 2 stenger kan være en ide? Legg da mer i snella enn i hver av stengene. Tenk på hva du skal bruke det til og se for deg drømmestanga. Så kontakter du en butikk med ekspertise (f.eks. villmarksbutikken)og ber om et pakketilbud med øvre prisgrense.

Hei! Har bare et mål i livet og det gjelder også for dette året. Å tilbringe mest mulig tid ute i naturen. Mvh Bengt Are

Vidvandre73 hei. hva tenker du om å gå ned én størrelse på stangen du foreslår? så den "utelukker" små/lette sluker, noe jeg kan tenke meg (i hvertfall noen steder) å bruke iblant. mons

Kul att se en ny rapport! Synd på fisket men man kan inte alltid få de stora fiskarna, är en del av charmen att inte alltid få fisk. Ni får jobba vidare med turer, aldrig fel att läsa till sig lite och se dina fina bilder. Själv väntar jag på att snön ska smälta här i norra Sverige eftersom vi är i mellanläget Maj nu, för lite snö för skidor, men för mycket för att vandra... Och vatten överallt...

Hyggelig at rapporter etterlyses! Beklager at det har drøyd ut litt, det har rett og slett vært litt sløvskap fra min side. Siden forrige rapport har det blitt to turer. April-måneden har bydd på meget vekslende vær, samt litt obligatoriske forpliktelser som har ført til at jeg ikke har fått vært ute like mye som ønsket. Litt har det dog blitt! Denne turen ble lagt til indre Troms, og er fra nest siste helga i mars (21-23). De fleste forbinder vel indre Troms med fantastiske, nærmest sagnomsuste fiskevann. Bilder og videoer som er lagt ut rundt omkring, viser legendariske fangster med flerkilosfisk holdt opp av stolte veidemenn. Det var med slike inngangsverdier vi satte i vei fra Tromsø grytidig på fredagsmårran, mot et fjellområde hvor Forsvaret blant annet driver et skyte-og øvingsfelt. Vannet vi hadde prikka oss ut, lå oppi et fjellskar på knappe 700 moh. Vi hadde tatt oss fri denne fredagen for å få en dag ekstra i fjellet. Rundt klokka 0830 starta vi marsjen opp fra parkeringsplassen. Forhåpningsfulle, optimistiske! Det har nettopp vært avholdt en to ukers øvelse med norske og utenlandske styrker i fylket, så vi hadde glimrende forhold oppover den første delen av fjellsida, hvor vi fulgte sporene til en BV-206, deretter snøscooterspor. Når vi hadde kommet oss over skogsgrensa og begynte å peile oss de siste kilometerene mot vannet, var det slutt på sporene, og vi måtte jobbe hardt oppover brattene gjennom en god halvmeter med løst pudder. Det kostet krefter. Det kunne også ha vært en moralsk knekk når vi, ca 500-600m før vannet, måtte snu og endre på planen som følge av meget skumle fjellsider, ustabile snøforhold og der tilfølgende skredfare. Men det handlet om sunn fornuft. Noe har man igjen for fjellerfaring. Vi la derfor om kursen til et vann ca to kilometer unna. Herr K, godt nedi kjelleren på sjarmøretappen. Cirka en kilometer foran målet. Undertegnede foran vannet vi endte opp med, etter endring av opprinnelig plan. Vel framme satte vi som vanlig i stand basen først. Fikk opp teltet, og sørget for å fylle opp lagrene med mat og drikke. Etterhvert bega vi oss ut på isen og boret vannhull og fiskehull. Det var ca 60-70cm overvann og slush/sørpe under en god halvmeter med løst pudder, noe som skapte store utfordringer med å det å i det hele tatt klare å komme gjennom isen. Men med to spader og høy arbeidsmoral, fikk vi lagd oss hull..Det tok nesten en halvtime å lage ETT hull der det var mest snø, sørpe og overvann! Og det var med stor spenning vi firte isskjeer med blinklys og kroker fullspekket med maggot nedi det sorte dypet... Det tok ikke lange tiden før det var liv på pilkestikka hos begge. Spenningen var til å ta å føle på. Helt fram til vi fikk opp det som hadde tatt på. Røyer, små og tynne som åler. Den ene etter den andre kom opp av isen. Sultne som juling.. Etter et par timers innsats, som i bunn og grunn kan regnes som rent kultiveringsfiske, ga vi opp, og bega oss lettere oppgitt inn i teltet for å lage middag, fyre cigarillos og døyve nedturen med et par whisky. Dagen etterpå flyttet vi oss i helt motsatt ende av vannet, i håp om at den større fisken kanskje kunne oppholde seg der. Men akkurat samme opplevelse fikk vi der. Bittesmå pygmèrøyer, tynne som slips og med store øyer kom opp på rekke og rad. Til slutt hadde vi landa rundt 50 stykker, og da orka vi ikke mer. Fiskedelen av turen var over. Vi spiste og drakk, spiste og drakk. Filosoferte over skuffelsen i møtet med indre Troms. Det vil si, skuffelsen over det fiskemessige antiklimakset. Naturen er jo overveldende, kulissene rundt teltet fantastisk. Men det blir liksom litt med en bismak når vannet en har slitt seg opp til i timesvis gjennom løssnøen, er totalt ødelagt. Når vi kom ned i formiddagstimene tidligere i dag, møtte vi på noen lokale, som spurte om vi hadde vært på fisketur. "Har dåkker vært med xxx-vannet?". "Stemmer bra" svarte vi.."Åja, ja det e jo overbefolka og helt ødelagt. Og nabovannan rundt e ikkje stort bedre. Røya kan bli lang der, men ho e tynn som faen". Man skal jo alltid ta lokalbefolkningens utsagn med en viss klype salt mtp de kanskje ønsker å verne om "egne vann", men i dette tilfellet følte vi at det de sa om området var veldig troverdig. Og det fikk vi jo selv bekreftet gjennom det vi fikk opp av isen. Neste gang indre Troms står for tur, blir det ihvertfall i et helt annet område. Det er sikkert som banken.

Jeg har nettopp sovet min første natt i min Robert's-sovepose, og jeg kan ikke annet enn å skryte av den! Veldig god kvalitet, i både sømmer, stoff, glidelås etc, og kundeservicen er fra en helt annen verden... dessuten (forholdsvis) billig. De bruker heller ikke dun fra levende dyr. Så ja, det er virkelig å anbefale. /F. (",)

Mye gode kjøp på Black Friday. Bare så synd at den skulle samfalle med Blakk Fredag...

Hallo og takk for alle gode råd ! Handelen ble gjort på Ute, og jeg er så langt godt fornøyd. Varg Rastegaisa. De sitter som støpt og virker ikke så tunge som noen hevder. I de kystfjella som jeg går i er det behov for både stiv såle og høy ankel (mye myr og kratt samt stein). Forøvrig, en annen observasjon: De store sportskjedene, XXL, Intersportgiganten og Obs Sport, alle på lade, var gjennomgående dyrere på kvalitetssko (Alfa) enn f.eks Sportbua i midtbyen, som kjører 20-30% på sine merker nå. Men de som var tatt inn for salg var selvsagt utrolig billige, men kvaliteten så så som så ut. Hva med Ljunghags til 898,- . Tror de kallte den Loffen.. Kjøpte kun en masse Real Turmat til 33,- pr pakke på XXL Kjell Iver