Vinnerliste

Jeg følger opp det martin.m allerede har sagt. Jeg har gått gjennom tråden fra A til Å. Dette har ført til en del utskilte tråder. Noen klarte til og med å innse at de hadde avsporet tråden og sluttet avsporingen I resultatet er det blitt fjernet en del innlegg, men også kommet en del nye tråder som følger og noen er morsomme å lese Realisering og skjule utstyr for den bedre halvdel - utskilt Investering i utstyr - utskilt Hengekøye og underlag - utskilt Ny vindjakke/lettpakking - utskilt Zebra billy can - utskilt Gerber bear grylls kniv - utskilt Fjellsport.no erfaringer - utskilt Hexamid solo plus tarp tent erfaring? - utskilt Rypesnare - utskilt Shangri La 5 manns - utskilt 20 l vanntette pakkposer - Utskilt Ally 17 fots kano, posten - Utskilt Rapport regntøy ZPacks - Utskilt Er gass, gass? - Utskilt Klymit Inertia X-Lite oppblåsbart liggeunderlag - Utskilt Lettvektsmat - Utskilt T-skjorter bambus - Utskilt Norskprodusert hengekøye Draumr - Utskilt Sprayimpregnering - Utskilt Dirty girl gaiters - Utskilt Gammel Norrøna Dovre bukse og jakke - Utskilt MLD silnylon trailstar - Utskilt Bardunline med refleks - Utskilt Habanero lucas jerky - Utskilt Boikott av Kina-produserte varer - Utskilt TNF Paramount Peak - Utskilt Exped Doublemat Evazote rapport? - Utskilt Exped liggeunderlag - Utskilt Roberts sovepose - Utskilt Kovea Fireball - Utskilt Innlegg som er avsporinger slettes uten varsel. Denne posten er blitt satt som øverste post på hver side.

Har nå gjennomført denne turen. Må bare takke for kjempefint turforslag. Fulgte turen fra punkt og prikke. Det var en fantastisk tur med mye variert natur. Brukte 3 dager, men turen kunne godt vært utvidet til 5 dager. Det ble i snitt ca 10 timers gange inkludert noen matpauser etc. Hadde varierende vær. Fredagen var noe overskyet, men god temperatur. Vi startet på Haugen i 10.30 tiden og var fremme ved Kløftertjønna i 20 tiden. Da hadde vi hatt en god pause ved Roasten. Dag 2 ble det regn, hagt og mye vind. Nokså kaldt over Skebrofjella, men jammen godt Fautbua var ledig. Fikk fyrt i ovnen, tørket klær og varmet oss godt til neste og siste etappe. Startet dag 3 kl 07.00. Dette for at vi skulle nå båten som gikk fra Røa kl 14.00 Siste dag var fantastisk med sol og flott natur. Vi ankom ferigekaja et kvarter før båten kom. Godt beregnet. Gleder meg til neste tur til Femundsmarka. Da tror jeg jeg vil prøve en kanotur. Igjen. Takk for fantastisk turforslag:) Har blitt hekta på Femunden.......

Om Monsen er frisk eller ei er irrelevant for debatten, medisinen kan ikke drives av pasientanekdoter fra han eller andre. Det dør flere av antibiotikaresistens enn av bilulykker (!!!) i Europa i dag. Tygg litt på den alle dere ukritiske. Fortsetter vi med uansvarlig forskrivning uten belegg i medisinsk forskning er vi ansvarlige for våre barn og barnebarns dødsfall grunnet infeksjoner med multiresistente bakterier. Jeg undres også hvorfor i all verden Luneng ikke har forsøkt seg på en pilotstudie med sine pasienter, for å få litt vitenskapelig belegg for det han driver med? Jfr fanen "forskning" under hjemmesiden til Norsk borreliosesenter. Kanskje fordi det overhodet ikke hadde hjulpet han, da det er gjort massiv forskning på området allerede. @Borgern: Noie av det som er bra med medisinen, er at den er i stadig utvikling. Den endres i takt med nyere viten og forskning. Det er forsket mye på borreliose (selv om flere påstår noe annet, gjør et søk i Pubmed.gov), og samtlige sammendrag (såkalte metaanalyser) tilbakeviser Lunengs praksis. OM det skulle dukke opp annen viten vil saken stille seg annerledes. Men man må basere seg på det man vet nå. Skolemedisinen har vist gang på gang at den ikke har "trynefaktor", slik enkelte hevder.

Fordi man er forskere betyr det ikke at man kan forske... Det er dessverre stor spredning i hvor godt man lærer seg selve faget 'forskning'. Når det er sagt: Ting kan gå feil i en forskningsstudie. Derfor publiserar man som forskare i internasjonelle, 'peer reviewed' fora. Klarer man ikke dette er selve forskningsmetodikken, eller evnen å formiddle helt enkelt altfor dårlig. Dvs, det er lav truverdighet i det man funnit. Gjennom at man publiserer, så gir man andre muligheten å etterprøve, ifrågasette og prøve samme sak på nytt. Dette gir sikkrere vitenskap. Bland de vanskeligeste man kan prøve seg på er å finne orsakssammenheng, eller kausala samband. Når bioloigi er involvert er det et hav av 'confounding factors', eller mulige alternative faktorer, som kan være på banen. Statistikken som skal til er avansert, og krever store datagrunnlag - ju fler faktorer, jo større datagrunnlag krevs. Igjen, dette er vanskelig å få til. Er flått grunnen til at LM er dårlig, eller er han - om mange andre - uheldig og fått ME, eller kronisk utmattelse? Botar antibiotikan fordi den dreer en eller annen bassilusk, eller får den LM å sove tillrekkelig? Dessverre er dette ikke noe en eller annen forskere lett kan være seg bevise eller avkrefte... Huff. Når jeg leser mitt eget innlegg inser jeg på nytt hvorfor jeg er på FF. Et enklere liv. Skal ikke skrive mer om forskningsmetodikk. Lover

Du kan bruke 2500 snella på stanga di, men ei 1000 snelle vil gi mye bedre balanse og fungere bedre til ditt fiske. Alivio er ei helt ok snelle, men går du opp ett hakk til snelle med ordinærpris på drøye 1000-lappen har du ei god snelle. Mye tilbud for tida så for 5-600 bør du få ei bra snelle som varer i mange år. Det er ellers en gylden regel at om du skal opp i prisklasse på enten snelle eller stang, så bør du velge dyrere snelle. Pass også på at du får fylt opp spolen på snella skikkelig. Er ikke spolen full, blir kasta korte. Med multisnøre lønner det seg da å fylle på mono eller rett og slett teip innerst ettersom det koster en formue å fylle hele spolen med tynn multi. Fikk du 2500 snella anbefalt til den stanga i sportsbutikk? I så fall; klag! Du bør få bytta i så fall. Ansatte bør ha bedre kunnskap enn dette!

Stole på vitenskapen ? Absolutt ikke. Det blir som stole på politikere. Umulig. Vitenskapen har lobotomert , holdt psykiatriske pasienter fastspent 24 timer i døgnet , behandlet magesår som en psykiatrisk lidelse og tatt livet av en mengde pasienter under forskningen for å utvikle en poliovaksine. Det utrolige er at mannen som tilslutt gjorde det banebrytende arbeidet som gav oss en trygg poliovaksine ikke fikk noen støtte fra det etablerte vitenskapelige miljøet, men ble motarbeidet av dem. Kunne sikkert funnet mange flere eksempler, men disse kom jeg på akkurat nå....

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Litt sent ute med denne turrapporten, men hadde lyst å skrive en om denne flotte turen, så da blir det slik, når frister stresser litt for å få unna søknader ! Hvem skulle tro at det var solkrem det gikk mest av?!? Saltfjellet!!! Endelig skulle jeg få oppdage dette fantastiske fjellet som vi har kjørt over på vei nordover flere ganger. Forelsket meg mer hver gang, og lurte på hvordan det skulle bli når jeg kommer meg unna «sivilisasjonen»… ! Sekkene og kløven var pakket, bilen klar, så vi la i vei den lange turen nordover. Fantastisk vær i sør, ble kaldere når vi krysset «grensen» til Nordland… Yeah, bare 844 km igjen En overnatting ved Hattfjelldal, så videre for å kjøpe fiskekort, mat og finne parkeringsplass. Morgenutsikt over fjellet (Børgefjell mon tro??) Maten ble pakket og fordelt, så var det på med kløv og tunge sekker. Trodde jeg var lettvekter, men men… skulle jo gå i 10 dager og nord for polarsirkelen må man vel regne med kalde dager selv i juli? Opp opp opp vi gikk, tung start, men vel oppe så var det fint å gå med sola i ansiktet og se seg rundt. Gikk i et par timer, siden vi startet sent på ettermiddagen, og fant oss en fin teltplass, lagde mat og nøt solnedgangen. Litt bekymret for bikkja som ikke spiste hverken frokost eller kvelds i dag… men satser på at hun spiser når hun blir sliten. Neste morgen ble vi vekket av sola som stekte på teltet… varmt ja! Tok det rolig, spiste frokost, pakket sammen og startet videre. Målet var lunsj på polarsirkelen og så videre til Bjøllåga som neste teltplass. Lunsjplassen ved Polarsirkelen - glede! Langbuksa ble rask brettet opp og t-skjorte forsvant… det var deilig sommer i nord ! Lunsjen ble inntatt med fantastisk utsikt og glede over å være her nå. Jo nærmere vi kom elva jo flere små bekk måtte vi krysse… litt redd med tung sekk og etter stygg erfaring sist sommer, men må man så må man. Og ble tryggere etter hvert. Slå opp teltet ovenfor elva, var slitne etter en varm dag med tunge sekker, og hadde heller ikke lyst å stresse. Dyret hadde spist lunsj, men nektet kvelds… nå var jeg virkelig bekymret. For turen og om det var noe gærnt med ho. Men siden hun spiste lunsjen sin (kjøttkaker for hund) så vi håp… blandet en av de i fôret… og da spiste hun litt mer. Ikke lurt å bli matlei på fjellet, hvor det ikke er noe å ta av. Maten vår er rasjonert, og det samme er hennes… Tredje dagen var det en i følget som var VELDIG klar for å prøve fiskelykken, så turen i dag ble kort. Ned til brua og finne teltplass. Tok oss ikke lang tid. Verre var det å få Tira (dyret ) over brua – den var skummel ja. Slo opp teltet i nærheten av brua og siden det var tidlig på dagen og allikevel allerede varmt, fikk hunden sitt eget lufte-skyggetelt Det var fortsatt varmt og sol fra skyfri himmel og elva var fin. BADING neste! Deilig og kjølig. Så var det solings og etter lunsj dro han ut med fiskestanga. Så på en liten stund men fant ut at dyret måtte få seg en tur . Hadde en fin topp rett foran oss (Tespfjellet), så pakket lille sekken med det store kamera, nok vann og en vindjakke og dro avgårde uten kart, men med GPS. Oppover gjennom kratt og i stekende sol. Ble en del fotostopps, fantastisk utsikt utover dalen. Fant noen hjerter på fjellet! Kom oss opp og rundt og ned igjen. Her merket vi oss en ting vi ikke må glemme på neste tur: Walkie-Talkie. Veldig greit å vite hvorfor den ene er forsinket, slik at man ikke setter i gang leteaksjon uten grunn… Denne gangen gikk det veldig fint, selv om GPSen slo seg av halvveis og jeg dermed ikke hadde peiling på klokkeslett. Det ble fiskemiddag ikveld, deilig. Hadde med potetmos og det ble aldeles nydelig. Tira fikk restene (blandet med tørrfôr) og spiste! Lille luringen. Avsluttet dagen med kveldsbad og vasking av klær. Våknet enda en gang av et utrolig varmt telt og en hund som ville ut og drikke. Enda en skyfri og veldig varm dag! Begynte å bli bekymret for om vi hadde med nok solkrem… . Deilig. Pakket sammen og la i vei nordover, med fiskestanga klar, vi skulle følge elva nordover. Ikke lang tid gikk så kom han med en fin ørret… den skulle bli middagen til Tira. Satte oss etter hvert litt ovenfor elva i skyggen for å spise lunsj og nyte utsikten. Og tenk om det ble noe å se på. Plutselig bråkte det noe forferdelig og før vi skjønte noe suste 4 jagerfly forbi oss… rett over elva. Kunne se piloten gitt! Kjempegøy! Dessverre ingen kamera i nærheten… Nå gikk turen gjennom skog og kratt, det var varmt og mye mygg. Gikk derfor litt raskere enn de andre dagene, siden vi fortsatt gikk i shorts. Kom til Krukkistua, det frista litt å sove der pga myggen, men der var det ikke lov med hund og jeg liker meg best i telt. Gikk mot elva og fant en flott plass der, det blåste litt og lite mygg som plaga oss der. Så var det opp med teltet mens fiskestanga prøvde lykken igjen . Et kort bad før sola forsvant bak fjellet og så var det middag igjen. Tira fikk fisken som hun nektet å spise… Da ble det igjen kjøttkake blandet med tørket reinhjertet. Raring. Merker på hun at hun har lite energi, legger seg ned hver gang vi stopper opp og holder seg veldig i nærheten (pleier ellers å stikke litt hit og dit når vi er på tur). Blir kanskje litt kjedelig å lese dette om igjen, men neste morgen våknet vi igjen tidlig på grunn av stekende varme i teltet, skyfri himmel og enda en fantastisk dag ! Mens vi pakket sammen etter frokost fikk vi enda en gang besøk av jagerfly. Denne gangen 3 på vei sørover, som etter kort tid kom tilbake. Moro! Og vi som trodde dette skjer bare en gang. La i vei og kom forbi Saltfjellstua. Rett før hytta kom jagerflyan enda en gang på vei sørover – maken til traffikk altså. Ellers fortsatt ikke truffet et menneske på turen vår – deilig ! Lunsjstoppen var ved søndre enden av det lille Bjøllåvatnet hvor det skulle fiskes. Ble ikke mye fisking, fordi akkurat i det vi hadde slått oss ned og tatt frem maten kom det motorbråk fra fjellet. Og kort tid etter kom det to fjellfinna på hver sin firehjuling som prøvde å krysse elva akkurat i utløpet… de klarte det til slutt og fisken var bortevekk. Må si jeg ble litt oppgitt – da går vi i 4 dager for å komme oss unna folk og alt som er motorisert og så dette. Synes de skulle klart seg med hest jeg . Eller til fots som vanlige folk . Menmen. Gikk videre til neste leirplass, som var et sted mellom begge vann, noen kilometer nord for Midtistua. Her var det fint. Ble kveldsbading i dag også, samt fisking. Neste dag var hviledag, bursdag, fiskedag. Gjør hva man hadde lyst på. Sola og været var med oss, så på med bikini, frem med boka og ligge i sola, må jo vise at man har vært på ferie i nord ! Fikk en bursdagssang og beste gaven – Tira spiste hele frokosten sin (en hel pose tørrfôr blandet med reinhjertet)! Ble enda bedre, vi lagde bacon til lunsj og da fikk hun to skiver – himmelrike for en hund! Da gikk enda mer fôr dit det hører hen. Bortsett fra små turer langs elva var det lite gåing i dag. Avsluttet dagen med en super middag med nøye utvalgt vin til . Kosa oss til sola forsvant bak fjellet. Dagen startet igjen med sol og varmt telt, men så kom det i løpet av dagen noen mørke skyer i nord. Lunsj ved søndre delen av det store Bjøllåvannet, der var det folk som ikke hadde vært så heldige med fisken. Vi fikk heller ikke noe. Vinden blåste sterkere og det ble flere og flere skyer, det regnet langt unna. I tillegg var min kjære turkompis usikker på om han orket å gå 4 dager til, slet litt med ryggen og ville gjerne ut litt før. Uff. Ble til slutt enige om at vi krysser fjellet bak oss (Storpåskfjellet) slik at han kunne fiske litt i Follådalen og så sørover igjen til Saltfjellstua og så til Lønsdal. 2-3 dager istedenfor 4. Det kunne jeg bli med på. Siden gråskyan hadde kommet til oss var det på med jakkene og opp og frem. Satt kursen på Bevertjørna og tenkte å finne en plass der i nærheten, langs elva. Var litt av og på med regn, ikke mye, i tillegg var det fortsatt veldig varmt. Når vi kom til Follådalen, var sola fremme igjen. Vi fant en flott teltplass og det ble kveldsbading i dag og, samt kveldsfiske, uten lykke. Ja, og neste morgen var det ikke sola som vekket oss. Det regnet. Skikkelig gråvær, men ikke kaldt. Pakket sammen, spiste frokost og begynte å gå. Dessverre hadde lite fisk samt litt regnvær kombinert med vond rygg satt en demper på turgleden hos mister fisker… han ville ut av fjellet. I morgen. Så istedenfor å gå sørover ble det nordover og tilbake til Bjøllåvannet, målet var å sove i Bjellåvasstua, på grunn av ryggen. Var litt variert vær i dag, frem til lunsj en del regn, etter det letta det. Så kom vi opp på fjellet igjen og da kom sola frem J. Det be så fint at jeg fikk igjennom at vi skulle sove på fjellet i telt i natt. Fant et vann nord for Sundvatnan som var perfekt. Super utsikt og en flott plass. Det var masse vak utover kvelden så mens jeg gikk rundt med kamera gikk han seg en tur med fiskestanga. Lykke for begge. Litt vemodig siden det var siste kvelden på fjellet (selv om jeg liker å få viljen min skjønte jeg at løpet var kjørt her…). Siste dagen startet med sol og fin temperatur, ikke så varm som hele uka før, men fortsatt nydelig. Pakket sammen og tok farvel med fjellet. Fulgte stien nesten til hytta, kryssa så over langs fjellkanten og gikk via Kjørdalen (ifølge GPS) mot Bleiknesmo. Så var det bare å få tak i en taxi for å komme over fjellet tilbake til bilen. Ikke så veldig lett skulle det vise seg, men fant til slutt en som kom hele veien fra Rognan og kjørte oss til Bolna. Takk til Saltfjellet, jeg har kosa meg ! Og så heldige vi var!!! Har ikke fått brukt ulltøyet som var pakket med, mens shorts og bikini fikk brukt seg. Kommer helt sikkert tilbake hit, så mye jeg ikke har sett. Vil veldig gjerne over mot Beiarn, mange fine topper der, ser det ut til. Det var denne turen. Det ble litt mange bilder, og enda var det vanskelig å velge... jeg håper allikevel at noen får glede av denne rapporten. Jeg kommer til å leve lenge på turen!

Tror ikke at disse serienummerene følger noen fastsatt skala, men de fleste produsentene har lave nummer på de små og stigende med høyre tall. 1000-1500 sneller passer til lett/ultralett, tynne snører og lave kastevekter. 2000-3000 fungerer best til middels innlandsfiske og lett sjøfiske, typisk monofilament 0,20-0,30. 4000 og større brukes til tyngre innlandsfiske og sjøfiske. Kjøp noen sportsfiskeblader og snakk med folk som fisker i ditt område. Selv om det ikke alltid virker slik er de fleste sportsfiskere både snakkesalige og hjelpsomme om du nærmer deg på riktig måte

Kanskje noen av dere dyktige med peiling kan forklare helt enkelt for oss nybegynnere om hvordan dette med snellestørrelser egentlig henger sammen? Jeg har kjøpt en 1000-snelle, men aner strengt tatt ikke noe mer enn at størrelsen påvirker senekapasiteten til snellen...

Har vurdert et lite et selv Men finner ikke noe som jeg ikke må betale en formue for og som jeg synest gjør jobben bra nok.

Jeg rekker ikke å fikse avstemming før på mandag... I mellomtiden er det bare å sende inn September bidrag

Poenget er at man faktisk har et grunnlag å uttale seg om det. Forskningsrapporter ligger tilgjengelig for hvem som helst, til og med «fjellfanter».

Interessant hvordan en haug fjellfanter kan sitte og diskutere antibiotika, borellia og om en behandling har effekt på Lars Monsen. Greit at man har en mening om bruken av antibiotika, men å påstå at den ikke har noe effekt på boreliose har vel ingen grunnlag for å uttale seg om. Mulig at denne legen tar fullstendig feil, men tenk på de som har hatt en effekt av behandlingen og som nå fungerer i det daglige livet. Hvordan hadde du følt det om du hadde blitt fratatt retten til å komme deg ut av senga om morgenen? Vi vet altfor lite til å uttale oss.

Borgern, det brukes svært lite antiobiotika i oppdrettsnæringen. Forbruket var høyt frem til begynnelsen av 90-tallet, men siden da har det vært svært lavt. Under 1 % av fisken blir behandlet med antibiotika, og da er det som regel kun snakk om en kur på 7 dager. I landbruket er forbruket fire ganger høyere, selv om det produseres fire ganger mer fisk i Norge enn kjøtt... http://ilaks.no/fire-ganger-mer-antibiotika-i-landbruk-enn-i-laks/

For meg så virker det som om behandlingen til Monsen ikke virker i det hele tatt, da han fremdeles påstår å være syk. Dermed kan vi konkludere at antibiotika har en særdeles dårlig effekt på hva nå en feiler Monsen.

Vil innstendig oppfordre alle til å poste spørsmål i spesifikke kategorier, slik denne trråden er iferd med å utvikle seg blir det et avsindig brygg og jeg tror folk vil letter oppnå respons ved å opprette egne tråder for ting dere lurer på. Søking internt i forumet vil også fungere langt bedre dersom medlemmer tar denne oppfordringen.

Foreligger enda ikke ingen evidens...er vel det korrekte å si. Det var det som ble sagt om Jonas Salks poliovaksine også, fordi den var basert på døde polivirus , og ikke svekkede, som de etablerte forskerne brukte. Bare det at svekkede viruser gjorde at noen ble smittet av vaksinene. Mens ett dødt virus ikke kan smitte noen. Men heller ikke kunne virke, mente de etablerte , bortsett fra at vaksinen er her i dag og virker fortsatt. Lars Monsen har nok ikke noen legevitenskapelig autoritet, men det har alltid vært god legepraksis å finne ut hvordan pasienten reagerer på en behandling og trekke konklusjoner på behandlingens effekt ut fra det. Bortsett hvis man fornærmer noen høyere oppe i systemet som tviholder på sine "vitenskapelige" dogmer....

Flotte høstfarger

Galhøpiggen var mer et eksempel for å vise at vi er fleksible Du kan hive deg på når som helst på turen! Takk for tilbudet, det er godt mulig jeg benytter meg av det!

Primusfuel, selvsagt!

Helgetilbud på Fjellsport.no 40% på Kari Traa 25% på Brynje 40% på Hagløfs http://us2.campaign-archive2.com/?u=c7e95d52d5ede3f47a5bca55c&id=a16d815b70&e=0a507ca681 Ikke glem 15% Fjellforum rabatt oppå det hele

Norske leger er altfor opptatt av forskningsresultater og vitenskap. Samme hvor mange mennesker en lege har klart å kurere så vil legestanden ignorere det og kalle vedkommende for uforsvarlig om det ikke finnes forskningsresultater. Har meg selv som eksempel. Hadde en nerve i klem, ingen fant ut av det, dro til en fysioterapaut i Danmark, han rettet på et ben som lå feil, jeg ble bra. Tilbake i Norge mente helsevesenet at "sånn manipulasjon var bare tull". Vel jeg ble bra, det er jo mye bedre enn at jeg skal stappes i betennelsesdempende uten engang å ha betennelse. Men det er ingen forskningsresultater og da er det ikke bra. Denne saken er dog litt anderledes fordi det er snakk om antibiotika og bakteriers evne til å bli resistente. Jeg syns leger generelt deler ut antibiotika altfor lett. Det er igrunnen en litt vanskelig sak. Noen har jo tydeligvis blitt bra eller bedre av denne kuren og folk med streptokokker har vel ikke mer rett til å bli friske enn de med borellia. Jeg tror vi vet for lite om denne saken til å kunne uttale oss, det er så mange ting som spiller inn.

Har testa det på våren. Brukt det på snø ved flere anledninger. Verste vindforhold jeg har opplevd, er da det slo inn en skikkelig vårstorm over fjellet mai 2012. Da ble det målt styrke 26 i Tromsø by. På fjellet var det ikke mindre. Uheldigvis stod teltet mitt slik at bardunene var motsatt i forhold til vindretningen (På Ringstind er det kun barduner på ene siden av midtstanga). Dermed ble teltet lagt skinnflatt, og midtstanga tok imot utrolig med juling. Dette varte hele natta, og da jeg stod opp på mårran (med "bare kuling" uttafor), var det kun en bittebitteliten plass over stanga et sted hvor det var tegn på slitasje etter nattens sponhælvete. Utrolig nok var det ikke hull i duken. Valgte likevel å forsterke stedet da jeg kom hjem med lappesettet jeg fikk levert med teltet. Så jeg går i allefall god for duk-kvaliteten!

Problement er vel at Monsen kan utvikle resistente bakterier ved langvarig antibiotika behandling. Monsen som en vandrende bakteribombe, altså.

Solnedgang fra Malmangernuten 14/08 Mine bidrag: http://mintur.net/Turer2013/FFKalender/

Ble storeslem i helga, til meg å være etter en to uker lang og grov forkjølelse! Kjørte direkte fra jobb ned til Verma noe som tok 6 timer pga. rushtraffikken som virkelig har blitt forverret nå etter sommeren her i Trondheim. Ble en stjerneklar natt i teltet ved Mardalsvatnet før turen gikk mot Hauduken på Lørdag. Gikk opp til Indre Haudukvatnet, så opp mellom Hauduken og Rangåtinden før jeg gikk rett opp ura til Hauduken. Fin utsikt fra toppen, Breidfonntinden's profil ser veldig flott ut, hadde gjort seg om den var tusen meter høyere! Gikk så traversen over til 1719m toppen, som bydde på luftig klatring ned på østsiden før jeg måtte opp og over på vestsiden for å komme meg videre nord til 1719m toppen. Eggen over til Breidfonntinden var fin å gå på, men kan lett bli glatt da det var en del mose her. Noen luftige partier her og der, men disse klyves greit over. Den siste klyvinga opp til Breidfonntinden var også mye lettere enn det det potensielt så ut som fra litt avstand. Totalt ble denne turen på 21km fordelt på 8 timers gåing/klyving/usikkerhet og pauser! Men dette var ikke nok, yr meldte om stor sol også på søndag så da gikk turen opp på Store Trolla. Brukte vel 9 timer på tur/returen inkluder to pauser på 45min ved postkassa på 900m og på toppen. Og Store Trolla var like luftig som forrige tur, desidert den luftigste toppen her i området! Toppers helg, men fikk tilbake forkjølelsa på mandag, som pr. idag har utviklet seg til en bihulebetennelse! Utsikt fra Breidfonntinden, se større bilde her! Eikesdal sett fra Breidfonntinden Ekorn på topptur, bilde tatt i Sunndalen På vei opp Store Trolla, snart opp på toppen Episk utsikt i alle retninger fra toppen! Her mot nord, vest og sør. Se stort bilde!

Det skulle jeg gjerne gjort, @Dag G - Evje, men jeg finner ikke noen digitale, Internett-vennlige kart for den oppgaven. Håper hva du har av kart og mine skriblerier kan gi en viss pekepinn om ruta. 1) Storlien DNT-sti til Haasestugan (den nye på grensen - feil markering på kartet), maks 3 timer. Stien går heldigvis helt inntil hytta, ellers ville det blitt vanskelig i tåka. 2) Haasestugan Vestlig sving rundt Kluktjønna over til østsiden av Storkluken. Østsiden av Storrundhaugen. Vestsiden av Enlivola (bedre utsikt og mindre myr). Krysser Rangla rett nord for Trolltjønna. Runder Bustvola der anleggsveien til høyspenten tar en sving. Leir i et dalsøkk rett vest for Remslikleppen med utsikt over Storerikvollen. 3) Remslikleppen DNT-sti til Nedalshytta. Stiene i område er godt merket og skiltet, men kartet bør/kan/må taes med en klype salt. Her er det blanding av gammelt og nytt. 4) Nedalshytta Vei, ikke sti, helt til Sylsjön. Stien er merket, men sterkt preget av anleggsarbeide, så de ekstra svingene i veien er helt i orden. Pilgrim/DNT-sti mot Skarddøra til gammelt reinsgjerde. Denne stien følger Sylsjöen og elva i langt større grad enn hva som vises på kartet. Rett sør til stein vest for første Skarvdörrssjöen. Grunnet mye vann slår jeg litt retrett og krysser elva nord for vannet for å komme over på østsiden. Vestsiden er mer svingete. Tåka slår ut hjernen ved riksrøys 152 Aa og i stedet for å gå forbi det tredje vannet og over ryggen til det sørligste, så kommer jeg ned til Biskopssjön. Følger Biskopdalen/Hyddsjødalen til en utedo rett nord for Hyddsjön. NB: På Nedalshytta leser jeg at dette området er ment å merkes som en del av Grensesømmen. I Vauldalen hører jeg at dette ikke er blitt noe av pga reindriftsinteressene i området. På vestsiden av første sjøen finnes det rødmerking som krysser elva hvor jeg gikk over i år. Kan uansett anbefales for alle som tar en overnatting i fjellet og ikke har noe i mot lettgått terreng. 5) Hyddsjön Følger tidvise stier/tråkk ned til Hyddkroken. Her ligger det en båt i tau så du kan trekke deg over. Eieren av båten er ikke vant med trafikk, så båten kan meget vel være fortøyd i en ende. Hydda lar seg vade, men dyp nok til at buksene bør være i sekken. Utmerket (med unntak av to myrhøl) vei til Vauldalen. 6) Vauldalen DNT-sti til Storvigelen (ikke trykkleif, det er hva hytta heter). På kartet er det en liten flekk i krysset mellom stien og Tverrviglen-Storviglen. I regn og vind er det paradis. - etter grensepasseringen blir stien gradvis dårligere - mellom Ruvda og Rutfjället forsvinner den helt - jeg visste det fra tidligere, men det var ikke morsomt å stå der i tåka og se stien forsvinne. Kjære DNT: vedlikehold eller legg ned. - merkingen gjennom passet er utmerket: følger ski/scooterspor 7) Sorvigelen DNT-sti til Ljøsnåvollen for kaffe og lapper. DNT-sti til Svarttjønna sør for Røvollen. Svarttjønna DNT-sti til Elgåa. 9) Elgåa Vei til Hansbekkvollen. Omtrentlig DNT-sti (varierende merking, god sti) til Femundsenden. THE END Nå kommer det selvsagt tips om digitale kart....

"Haudukens måne"

Overnatting ved Midtre Mardalsvatnet (mellom Romsdal og Eikesdal). Bilde tatt nå i helga med Nikon D800 + Sigma 20mm F1.8, ISO 200, 20sek

Helt knall! Jeg brukte ca. halvannet år på å få kjøpt et par fjellstøvler i str. 49 med litt bred lest. Disse er jeg bare delvis fornøyd med da jeg må amputere samtlige tær etter nedoverbakker på 200 høydemeter eller mer. Men skoa, som er Crispi Skarven er ellers gode sko å gå i.

Stemmer. Tvers over fjorden fra deg. Ser ned på kommunesenteret i Rissa. Toppen er Blåheia, kommunetoppen i Rissa.

Folk bør være varsom dersom en Jackalope står og tramper utenfor. Så fort du titter ut av teltet vil den være klar til å stange ut øya dine og spise de som apertiff, før den spiser resten av den blinde, fortapte kroppen din. Og dersom du ikke kommer ut, vil den bare stange igjennom teltduken og ta deg uansett. Eneste den ikke klarer å stange igjennom er Kerlon 1800. Med andre ord, så er du ikke trygg med telt lettere enn 3 kilo. Lykke til alle sammen. Jeg håper så mange som mulig overlever denne sesongen. Sent from my iPhone using Tapatalk 2

Canon 60D Canon 70-200 F4L Canon 100mm macro 2.8 Tamron 17-50 2.8 Canon 580 EX II blits + diverse tilbehør Merker at jeg burde hatt et godt kompaktkamera på de lengre turene.

Det er jo i realiteten samme temperatur selvfølgelig, men høyden medfører dårligere blodsirkulasjon slik at man fryser lettere i større høyder.

Filmsnutt med video og bilder fra turen til Øvre Anarjohka nasjonalpark. Et fantastisk område som absolutt anbefales! (Det er mulig å velge høy video-kvalitet i avspilleren) http://www.youtube.com/watch?v=8zpfeSw84D8