Alenetur - hvorfor reagerer folk?

[Lille My]

Merkelig at man skal reagere så ulikt på at en jente drar på tur alene, enn om en mann gjør det samme

Vi jenter har, de fleste av oss hvertfall, litt svakere fysikk ( håper ikke rødstrømpene tar meg nå) det kan kanskje ha noe med det å gjøre? Bær hvertfall ikke være noe annet

Ønsker deg en flott tur panlegger tur alene i år jeg også

[Edsson]

Jeg tror også det ligger litt i at vi stort sett har fjerna livene våre så langt fra naturen at den oppfattes som noe fremmed, spennende og for mange kanskje litt skummelt. Det man ikke mestrer og kjenner er ofte litt skummelt, og vi mennesker har en (god) tendens til å søke trygghet og støtte sammen.

Synes at for mange legger sin iver i å lage "regler" om trygghet og støtte fra andre, enn å finne den i seg selv. Som jeg har skrevet før om mange kvinner jeg kjenner - jo mer rot og usikkerhet det er inni hodet deres, jo mer sminke (både bokstavelig og metaforisk) bruker de utenpå for å forsøke å fremstå som noe annet. Folk må gjerne velge, men jeg vet om mange som ønsker å dra til skogs men ikke "kan" (et godt utfordrende spørsmål er derfor: "kan du ikke, eller VIL du ikke?") fordi de ikke får med seg noen. Altså legger de opp til et liv som er avhengig av stor grad av trygghet utenfor seg selv, regler om at andre må gjøre noe, hvilket jeg ser på som svært begrensende. Hva om andre ikke kan? Skal man da bare bruke sitt liv på å sitte i sofaen og vente fordi man ikke er trygg nok til å dra alene? For meg er det utenkelig å bruke mitt liv på å sitte i sofaen og vente med å utfordre meg selv og mitt liv ved å vente på at andre kan gi meg trygghet.

"Et skip er trygt i havnen, men det er ikke det skip er bygget for", skrev en klok person og det samme mener jeg kan sies om oss mennesker: "Et menneske er trygg hjemme i sofaen, men det er ikke det mennesker ble skapt for.."

[lph]

Sosiale normer endrer seg overraskende langsomt. Selv om likestilling formelt sett har kommet langt, er det mange, mange som har snevre oppfatninger av hvordan kjønnene er eller burde være. Man kan bli frustrert over det, men ofte syns jeg det greieste er bare å være seg selv og demonstrere en væremåte uten å gå inn i en diskusjon om det eller gjøre et stort poeng ut av det. Jeg har ikke gått på tur alene for å demonstrere hvor selvstendig jeg er, jeg trenger ikke forsvare det i ettertid.

Det er bare noen dager siden jeg nevnte den to-måneders turen i løpet av en samtale, til en kollega. "Gikk du ALENE?" sa hun. "Ja" sa jeg, og fortsatte å snakke om et vi egentlig snakket om. Like greit

[Fjellvåk]

Merkelig at man skal reagere så ulikt på at en jente drar på tur alene, enn om en mann gjør det samme

Vi jenter har, de fleste av oss hvertfall, litt svakere fysikk ( håper ikke rødstrømpene tar meg nå) det kan kanskje ha noe med det å gjøre? Bær hvertfall ikke være noe annet

Ønsker deg en flott tur panlegger tur alene i år jeg også

Ingen rødstrømpeprotester her. Det er den største ulempen med å være (liten) jente og alene på tur. For et par netter har det ingen ting å si, men skal man være litt lenger på tur og sove i telt, så blir det tungt. De aller fleste (trente) menn klarer å bære mer enn meg. Ingen hemmelighet det. Men det løser seg det og Jeg er ingen utstyrsfreak, men har funnet ut at jeg må bytte ut de tyngste delene av utrustningen min for å kunne dra på litt lengre turer alene. Er litt stas og bære tungt også da Ihvertfall når man går i sitt eget tempo hehe

[Springvill]

Spør du meg er det farligere i Oslo sentrum på kvelden enn i villmarken!!!

[thrill]

Eg trur ikkje dette går så mykje på kjønn som ein kanskje likar å tru. Alle som vil gå åleine får reaksjonar på det. Årsaka til dette er veldig samansett. Det spenner frå sikkerheit til normer om sosial oppførsel.

[Gjest]

Eg trur ikkje dette går så mykje på kjønn som ein kanskje likar å tru. Alle som vil gå åleine får reaksjonar på det. Årsaka til dette er veldig samansett. Det spenner frå sikkerheit til normer om sosial oppførsel.

Det tror jeg du har helt rett i! Jeg har for eksempel vært alene i skauen noen ganger på julaften. Det er ikke måte på reaksjoner som kommer. Det handler om å utfordre sosiale normer.

[martin.m]

Det tror jeg du har helt rett i! Jeg har for eksempel vært alene i skauen noen ganger på julaften. Det er ikke måte på reaksjoner som kommer. Det handler om å utfordre sosiale normer.

Deler denne oppfatningen, thrill.

Jeg får også en del kommentarer, med forskjellige vinkling men skummelt/farlig er ord som går igjen, på at jeg drar på tur over kortere og lengre tid.

Og i alle fall, i likhet med Lompa, får jeg kommentarer på turene jeg har i jule/nyttårstid.

[Edsson]

Jeg får også en del kommentarer, med forskjellige vinkling men skummelt/farlig er ord som går igjen, på at jeg drar på tur over kortere og lengre tid.

Og i alle fall, i likhet med Lompa, får jeg kommentarer på turene jeg har i jule/nyttårstid.

Har ganske mange utenetter alene i skogen på nyttårsaften også og har "selvfølgelig" fått bemerkninger om dette. Men, de som påpeker dette mest er de som er aller mest sosiale og verken klarer mange timene alene eller uten musikken på full guffe, som svar på hva som er "trygghet" i deres øyne. For meg er de derfor ikke mer ekspert på hva som er farlig eller ikke i naturen enn det katta har på om det er god pultost eller ikke..

[Gjest Srx (Ron)]

Er enig med de fleste her.

Selv begynte jeg å gå på fjellet alene som 12 åring og har siden fortsatt.

Jeg er kansje den siste generasjonen (38 år) som gjorde det hjemme. Da jeg vokste opp var vi 3-6 stykker i samme aldersgruppe som gikk alene på fjellet. Vi trefftes som regel på ett av 4 fiskevann.

P.g.a av dette er det naturlig for meg å gå alene, ingen setter store spørsmål ved det. Hjemme der jeg kommer fra er det naturlig i min aldersgruppe. Merker imidlertid nå når jeg bor litt lenger sør (Nord-Troms) at noen synes det er litt rart. Bodde i Trondhjem og der fikk jeg inntrykk at ingen (bare særinger) gikk på fjellet alene.

Selv setter jeg pris på alle mine turer, der er ofte svært forskjellige:

- Solotur: Jeg alene som gjør hva jeg vil. Går hvor jeg vil, sover når jeg vil, fisker når jeg vil. Velger rutevalg selv. Ofte når jeg er alene så blir det harde turer. Liker å presse meg selv, og slipper å ta hensyn til de som ikke er i like god form som jeg.

- Familien: Er fint å ha familien med, samboer, unger. Se gleden i dem med naturen, fisk og fjellturer. Mine egoønsker da. Fisking og slikt er da som regel "satt bort!".

- Kompiser: Disse turene er ofte svært forskjellige. Med noen kompiser er det seriøst, jakt, fiske, gåing. Mens noen andre er det alkohol og sosialt.

Jeg vil ikke være uten noen av disse turkonseptene. Men om det bare blir turer med familie og kompiser så føler jeg for alenetur, hvor jeg får fisket og gådd langt og mye uten hensyn.

Et ankepunkt er det at jeg sjelden treffer på folk på fjellet, bare av og til treffer jeg folk. Oftest en eller to, så og si aldri damer og bortimot aldri ungdommer.

Nesten bare folk i min alder 35+++.

Hva skjer her? Går ikke folk på fjellet mer? Eller går de kun på rødmerkede stier? Er de kunn opphengt av "ti på topp" turer?

Av og til føles det som man er siste generasjon som kan finne på og gå 1 eller 7 dager på fjellet alene. Helst utafor mobildekning og så langt inn som andre ikke gidder/makter å gå.

En liten avsporing kansje, men klarte ikke å dy meg.

Og til trådstarter, er mektig imponert. Stå på, drit i andres meninger og stol på dine egne kunnskaper. Mestringsfølelsen, roen og gleden en får av gå alene skal en ikke kimse av.

Selv pleier jeg å si at: Trives jeg ikke i eget selskap, så trives jeg neppe i andres heller.

[cornix]

Det har faktisk aldri falt meg inn at det å gå alene på tur skulle ha noe med sosiale normer å gjøre. Men det er vel langt færre jenter enn gutter som går på lengre turer alene. Årsaken tror jeg rett og slett må ha med vanlige kjønnsforskjeller og gjøre. Om disse ikke trenger å være den direkte årsaken, så i hvert fall en sterk indirekte faktor.

Jeg hadde blitt fryktelig nysjerrig hvis jeg hadde kommet over en enslig jente alene på telttur langt inne i villmarken. (men ikke turt å vise det)

[josteink]

Bare for å ha sagt det, som mann så blir eg ofte plassert som særing fordi eg går på tur åleina, vel å merka av sofasliterer. Eg kan sei at eg gjekk berrføtt over hardangervidda åleina, og får spørsmålet "Åleine????".

[Lindap]

Jeg går veldig ofte dagsturer alene i skogen eller på fjellet. Men har bare hatt 1 overnattingstur alene. Da forsøkte jeg å få med en vennine, men ingen hadde anledning på kort varsel. Da dro jeg alene og det var helt greit. Jeg må si at jeg er litt skeptisk, fordi jeg er obs på skumle men, men som sagt tror jeg også det er langt farligere i hovedstaden enn på fjellet. Jeg fikk ingen rare kommentarer på å gå alene og det får jeg heller ikke på dagsturene.

Linda

[cornix]

Etter min mening er det veldig stor forskjell på dagsturer og overnattingsturer. Det er når man har lagt seg i teltet, mørket faller på og vinden begynner å sukke og puste i furutoppene at det begynner og bli nifst. Da blir man liggende å lytte til krisling og krasling og andre rare lyder i natten.

For noen år siden gikk jeg en halvannen ukes alenetur rundt i de mest avsidesliggende områdene i Femundsmarka. Og etter mange dager i fullstendig stillhet og ensomhet, da jeg satt inne i teltet og ordnet med ett eller annet hørte jeg plutselig et fryktelig høyt og intenst skrik rett utenfor teltduken. Jeg så aldri hva det var, men tror nok det må ha vært en rev. Pussig nok var det like ved Revsjøen.

Det jeg tenkte på etterpå var at skriket bare så vidt fikk meg heve øyebrynene. Jeg vet ikke hvorfor, men etter noen dager alene i villmarken får jeg en nesten unaturlig stor sinnsro.

Men en gang ble jeg faktisk litt bekymret. Jeg lå alene i en gammen tømmerhytte langt inne på fjellet i et ganske vanskelig tilgjengelig område. Og sent en kveld etter at det hadde blitt mørkt hørte jeg plutselig tramping utenfor. Det hørtes ut som om det var utenfor døren. Det kan da ikke være mulig at det kommer vanlige folk hit nå, tenkte jeg. Jeg dristet meg til å titte ut av et av de små grå vinduene, og der satt en diger hare og trampet i bakken med bakbeina.

[marmotta]

Är det ett kvinnligt problem? Jag har bortåt 700 bergsvandringsdagar i fjällen, på kontinenten, i Skottland och på Korsika. Speciellt på kontinenten frågar folk ofta om jag är rädd. Hemmavid undrar också en del hur det går med mig om jag bryter benet och blir liggande i vildmarken. Jag brukar svara "då dör jag". Jag lovar,

sen vill ingen diskutera saken mer.

[martin.m]

En ting er i alle fall sikkert;

om du har vært på alenetur sammen med hunden din en tid og du begynner å forvente at den skal svare når du snakker til den, så er det på tide å oppsøke folk.

Dersom den svarer er det nok lurest å gå lengre unna folk evt. snakke med fagfolk.

[Edsson]

om du har vært på alenetur sammen med hunden din en tid og du begynner å forvente at den skal svare når du snakker til den, så er det på tide å oppsøke folk.

Dersom den svarer er det nok lurest å gå lengre unna folk evt. snakke med fagfolk.

For ofte "svar" av de som tier og bare er der enn de som alltid må si noe, og som nødvendigvis allikevel ikke sier deg noe som helst og du bare skulle ønske du var enda lenger inni skogen..

[mindviruz]

For ofte "svar" av de som tier og bare er der enn de som alltid må si noe, og som nødvendigvis allikevel ikke sier deg noe som helst og du bare skulle ønske du var enda lenger inni skogen..

Akkurat slik har jeg det når vi har møte på jobben...

[+Grimner]

Når jeg tenker etter så har jeg ikke møtt så mange jenter/damer/kvinner på tur alene i fjellet, men de som har passert på min vei har for det første vært i meget god form og for det annet med alt utstyr (i alle fall utenpå), fullstendig på stell, dvs ikke noe slinger i valsen. Syltynt grunnlag å spekulere på, men de legger kanskje lista noe høyere enn herrene - som utviser en til tider bekymringsfull varisjon over temaet "guttetur".

[Peter Breum]

Håber du kan tage lidt dansk m/indskudte norske ord

Jeg synes det er en god idé, kønnet helt underordnet, at være 2 personer sammen på længere ture væk fra byer, veje og kommunikationsmuligheder, ud fra den simple betragtning at man ikke er så udsat for at komme i uforholdsmæssigt store vanskeligheder om man bryter en ankel, falder og slår hovedet, eller på anden måde bliver syg/alvorligt skadet. Det kan også være en fordel at være to navigationen,når man bliver sliten, etc. Det sagt, nyder jeg også at tage alene på tur, men jeg er da bevidst om de sjældne farer der kan ligge i det. - Jeg tænker at der vel er gode, evidensbaserede årsager til at militære specialenheder de fleste steder i verden uddanner folk til at arbejde i par, på mission.

[Fjellvåk]

Åh hadde glemt denne tråden litt jeg.

Jeg går veldig ofte dagsturer alene i skogen eller på fjellet. Men har bare hatt 1 overnattingstur alene. Da forsøkte jeg å få med en vennine, men ingen hadde anledning på kort varsel. Da dro jeg alene og det var helt greit. Jeg må si at jeg er litt skeptisk, fordi jeg er obs på skumle men, men som sagt tror jeg også det er langt farligere i hovedstaden enn på fjellet. Jeg fikk ingen rare kommentarer på å gå alene og det får jeg heller ikke på dagsturene.

Linda

Redd for skumle menn er jeg ikke på fjellet. For det første er de aller fleste jeg møter på fjellet hyggelige. For det andre, hvis du er ute etter å voldta noen er det nok lettere å finne et passende offer i byen, enn å satse på å møte ei enslig jente langt oppå fjellet. For det tredje har jeg en hund med litt overdrevet behov for å forsvare meg. Merker han at jeg er usikker/redd så går han i forsvar, og selv om jeg vet hva han vil gjøre og ikke gjøre, gjør ikke en evt overfallsmann det, så han må være ganske dum om han ikke trekker deg unna da

En ting er i alle fall sikkert;

om du har vært på alenetur sammen med hunden din en tid og du begynner å forvente at den skal svare når du snakker til den, så er det på tide å oppsøke folk.

Dersom den svarer er det nok lurest å gå lengre unna folk evt. snakke med fagfolk.

Skal prøve å huske det

Håber du kan tage lidt dansk m/indskudte norske ord

Jeg synes det er en god idé, kønnet helt underordnet, at være 2 personer sammen på længere ture væk fra byer, veje og kommunikationsmuligheder, ud fra den simple betragtning at man ikke er så udsat for at komme i uforholdsmæssigt store vanskeligheder om man bryter en ankel, falder og slår hovedet, eller på anden måde bliver syg/alvorligt skadet. Det kan også være en fordel at være to navigationen,når man bliver sliten, etc. Det sagt, nyder jeg også at tage alene på tur, men jeg er da bevidst om de sjældne farer der kan ligge i det. - Jeg tænker at der vel er gode, evidensbaserede årsager til at militære specialenheder de fleste steder i verden uddanner folk til at arbejde i par, på mission.

Du har selvfølgelig helt rett i at det er en sikkerthet i å være to på fjellet. Jeg har faktisk tenkt på det på de vanlige dagsturene i marka hvor det ikke er dekning også. Det kan være tøft å komme seg ned til folk med brukket bein, selv om det bare er tre timer (på friske bein) opp i marka. Men noen risikoer er jeg faktisk villig til å ta, selv om jeg gjør dem så små som mulig ved å f.eks. skaffe meg spot-sender e.l. og oppgi planlagt rute (og hvor mye det er sansynlig at jeg vil avvike fra denne ruta) til familie eller venner på forhånd, vedlikeholde kart og kompassferdigheter, nå har jeg til og med fått meg fancy gps med kart på som jeg er i gang med å leke med, har med nødmat til et par dager ekstra osv. Jeg tror faktisk jeg tar såpass mange forholdsregler at jeg bør klare meg greit så lenge jeg ikke slår hodet eller får store akutte blødninger e.l. Men som sakt, noen risikoer er jeg villig til å ta. Jeg kjører f.eks. bil...

Når jeg tenker etter så har jeg ikke møtt så mange jenter/damer/kvinner på tur alene i fjellet, men de som har passert på min vei har for det første vært i meget god form og for det annet med alt utstyr (i alle fall utenpå), fullstendig på stell, dvs ikke noe slinger i valsen. Syltynt grunnlag å spekulere på, men de legger kanskje lista noe høyere enn herrene - som utviser en til tider bekymringsfull varisjon over temaet "guttetur".

Jeg tror ikke jeg er i noen bedre form, har mer fancy utstyr og mer kontroll på utstyret mitt enn en gjennomsnittlig mann Men at det finnes menn som kanskje kunne trengt en liten dose til med selvinnsikt tviler jeg ikke på. Det gjelder neppe flertallet.

[Styrkfjose]

Jeg er gutt å går ofte ukes turer alene i fjellet. Får akkurat samme reaksjoner som deg fra famile og venner selv om jeg er gutt. Jeg snakker her om turer midt på sommern, langs populære DNT ruter. Folk maser om sikkerhet etc og og om jeg ikke kommer til å dø av kjedsomhet etc...

[Tor Magnus]

Er litt stas og bære tungt også da

Kanskje litt avsporing, men jeg er alltid nysgjerrig når folk sier dette. Hva er det egentlig som er stas med å bære tungt?

[mindviruz]

Får med seg masse komfort-ting og kose ting. Bedre trenig på kortere turer osv...

[Peter Breum]

"Du har selvfølgelig helt rett i at det er en sikkerthet i å være to på fjellet. Jeg har faktisk tenkt på det på de vanlige dagsturene i marka hvor det ikke er dekning også. Det kan være tøft å komme seg ned til folk med brukket bein, selv om det bare er tre timer (på friske bein) opp i marka. Men noen risikoer er jeg faktisk villig til å ta, selv om jeg gjør dem så små som mulig ved å f.eks. skaffe meg spot-sender e.l. og oppgi planlagt rute (og hvor mye det er sansynlig at jeg vil avvike fra denne ruta) til familie eller venner på forhånd, vedlikeholde kart og kompassferdigheter, nå har jeg til og med fått meg fancy gps med kart på som jeg er i gang med å leke med, har med nødmat til et par dager ekstra osv. Jeg tror faktisk jeg tar såpass mange forholdsregler at jeg bør klare meg greit så lenge jeg ikke slår hodet eller får store akutte blødninger e.l. Men som sakt, noen risikoer er jeg villig til å ta. Jeg kjører f.eks. bil..."

Hei Tijon

- Jeg kan høre at vi stort set er enige; vi ved der er risici forbundet med at være på solotur, men meget af det der udgør en risici, er samtidig også det som gør det hele ekstra 'gøy' og giver oplevelsen den rigtige spenning og dybde.

Med hensyn til det med samfundsnormen og sligt som I andre taler om, kan jeg ikke særskilt godt udtale mig om den norske, men jeg ved at noget tilsvarende kan ske, når danske jenter/kvinder tager initiativ til at gøre potentielt "farlige" ting for seg selv: da trenger de ind på hvad mange mænd romantisk opfatter som noget af det sidste specifikt 'mandlige' (hvilket selvfølgelig er totalt nonsens) og bliver derfor irrationelle og patroniserende, af at blive konfronteret med deres egen idé om mandighed. Eller mangel på samme: en rigtig mand elsker kvinder der er selvstændige og kan klare sig selv.