Jump to content

lph

Aktiv medlem
  • Posts

    361
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by lph

  1. Hvis jeg først trenger isøks på topptur så er det fordi det er bratt og jeg går til fots og er redd for å skli ut. Jeg trenger øksa som håndtak, og til nødbrems. Til begge bruk kan den godt vært kort selv om den da blir ubrukelig på bre. Jeg har en Camp Corsa Nanotech på 50 cm (tror jeg). Veldig lett men fortsatt med stålpigg. Stegjern: helst så lett som mulig, det er ingenting jeg drar oftere på uten å bruke. Camp XLC Nanotech, ditto som over med stålpigg. Rene alustegjern er jeg skeptisk til. Skarejern: ja, utrolig digg å ha på isete skråbakker. Eneste ulempe er at de skrangler og er vanskelige å pakke fornuftig. Men det skal legges til at jeg kjøpte ikke eget toppturutstyr før jeg gikk haute route, før det brukte jeg det jeg brukte på bre. Ellers - jeg bruker ikke hjelm på topptur så lenge jeg kjører som en kjerring Jeg burde ta med førstehjelp, vindsekk osv, men er i praksis litt lat med det hvis turen er veldig oversiktlig rett opp og rett ned. Men jeg er nøye med å passe på at jeg har nok mat og vann, ikke går meg svettere enn nødvendig eller blir kaldere enn nødvendig, følger med på været og har godt ladet mobil der det er dekning. Det er endel sikkerhet i god forebygging.
  2. Hvis det kun hadde vært økologisk kylling å få, hadde folk kjøpt økologisk kylling, selv om prisen nærmer seg biffpris. Folk kjøper jo biff. Kjøpekraften er stor her i landet, og vi bruker mindre av lønna vår enn noen gang tidligere på mat. Problemet er at det er mulig å få veldig billig kylling, og stilt overfor et valg mellom biffpriskylling og helt vanlig billig kylling som alle andre kjøper, vil de fleste velge den billigste, selv om de kanskje husker å ha sett noe på tv en gang for litt siden om at produksjonen der kanskje ikke var helt grei. "Men noe må man jo spise. Og kylling er sunt." Dessuten er det ikke et reelt valg - det er knapt en eneste butikk jeg har vært i hvor det er lett å finne økologisk kylling, og der hvor jeg finner den er det i små kvanta og overskygges fullstendig av svære reoler med alt mulig rart fra Prior. Poenget mitt er at det holder ikke å si at det er forbrukerne som bestemmer og forbrukerne vil ha lave priser. Folk vil alltid ønske å spare penger, og det er ikke gitt at høyere priser gir et mer etisk produkt. Videre er forbrukere langt fjernet fra produksjonslinja, og du skal være usedvanlig dedikert og samvittighetsfull for å virkelig sette deg inn i hvordan alt du kjøper er produsert, for så å huske det og gjøre rett valg i butikken, hver gang. De fleste orker bare ikke det, de vil bare handle mat, komme seg hjem og lage middag, og den enkleste kjøpereglen er at billig=smart. Vi er også vant til å leve i et gjennomregulert land der vi har tiltro til myndighetene og tiltro til lover og regler. Vi forventer rett og slett at det mest uetiske er forbudt. Jeg mener at hovedansvaret ligger på produsenter som tyner f.eks. dyrevernloven og myndighetene som tillater det, ikke forbrukerne.
  3. Early June is off-season for most of Jotunheimen - it's too late to ski and too much snow for hiking. It can be done, of course, but you have to count on hiking through a lot of wet snow, many cabins are closed, rivers can be hard to cross because of meltwater and bridges haven't been set out yet. Normally I would suggest you contact Gjendesheim right before and ask about the conditions, but their website says they don't open until the middle of June. You could ask anyway, they might be there a few days early to fix things up. The weather now is hot, and snow is very wet and melting fast. If the weather stays warm, you will not need crampons, but you may wish for snowshoes. You would only need crampons on the ridge if there is a lot of snow on it now (which I doubt), and the weather turns so cold that the snow is icy even in the middle of the day, which is unlikely, but possible. On the weather site www.yr.no you can search for Besseggen and get estimated temperatures for the ridge throughout the day.
  4. Jeg bruker GPS i jobben, men har aldri følt behovet for å bruke den privat, selv om jeg innimellom har tenkt tanken på å ha den liggende i bånn av sekken som en nødreserve. GPS er gull å ha når du skal orientere på en ganske formasjonsløs flate som på bre, snøvidder eller hav, men på de bratte fjellturene jeg liker å gå har jeg fint lite glede av den.
  5. Padlet fra Ormsundbroa i Oslo til Operaen, litt opp Akerselva, og inn til Rådhusplassen Overraskende stille og fredelig, egentig.
  6. Hmm. Jeg har øvd en del på heising osv med bre-utstyr, men naturlig nok ikke måtte bruke det noe særlig i en reell situasjon. Der begrenser det seg helst til å bære utstyret, og da er jo vekt viktig. Man skal orke å ta det med, hver gang det kan være aktuelt. Det er ikke noe tvil om at det er enkelte hjelpemidler utover minimalistutgaven med kun tau og karabinere som gjør det utrolig mye enklere å lage en effektiv talje. Et par trinsehjul i plast (veldig lett men krever en stor karabiner) eller en ordentlig trinse i metall, og en tauklemme eller to - Ropeman syns jeg funker veldig bra, Tibloc er lett og effektiv når den sitter men er veldig stygg mot tauet om den legges feil - fjerner mye av "siget" du gjerne ellers får i en talje satt opp kun med tau. Men det kommer an på hvor mange man er til å dra også, og hvor mange hjelpende hender som passer på systemet. Og uansett er det viktig å kunne improvisere med miminalt med utstyr tenker jeg. Men er det ofte du syns du trenger å ha med sikringsutstyr på bre vinterstid?
  7. Jeg tror litt av problemet er at vi lever i et samfunn der vi har fjernet mye risiko, og godt er det i mange tilfeller. Man kan raljere mye over "tøysete" krav til lekeplasser med spesiell type sand og passe avstand mellom sprinkler, men det er ingen som ønsker å oppleve et eneste barn alvorlig skadd eller kvalt på lekeplass. Det var en digresjon. Men det medfører at mange aksepterer mindre risiko, og har mindre og mindre trening i å evaluere risiko i hverdagen. De som aldri oppsøker risiko ser kanskje ingen grunn til å utsette seg for det i det hele tatt, når det kan unngås. Og så er det veldig lett å nedvurdere risiko man kjenner, som bilkjøring, og overdrive risikoen i en aktivitet man ikke kjenner. I virkeligheten praktiseres såkalte "risikoidretter" stort sett ikke av kick-søkende villmenn, men av folk med et veldig gjennomtenkt forhold til risiko og fare, som aksepterer til syvende og sist at all risiko kan ikke planlegges bort.
  8. Kjøp økologisk! Ikke så lett å finne, og mye dyrere, men det er dessverre prisen for å få humant behandlet kjøtt. Jeg spiser heller mindre kylling hver gang, og prøver å spise vegetarisk oftere. Det hjelper ikke bare å få bedre slaktepraksis. Vanlig norsk industrikylling er en monstrøs rase, som vokser så fort at beina ofte ikke tåler dens egen vekt. Alt fordi vi vil ha sunt og godt kjøtt til en billigst mulig pris. Det skal ikke være sånn. Dyr har egenverdi, og kjøtt skal koste.
  9. Heisann, ikke rykende ferskt kanskje, men jeg var der ihvertfall 1. mai-helgen, og da var forholdene veldig bra. Opp på Kniven var det bare å gå. Det er vel ett punkt som er litt brattere enn resten, men ikke eksponert, så det var bare å kravle seg opp. Vi gikk ned renna på Sokse, fine forhold og mye snø. Snøen var riktignok mer porøs og løs enn våt og kram, men innen 17. mai tipper jeg sola har gjort sitt og snøen har satt seg mer. Hva er Hesten?
  10. Heisann, jeg har brukt denne endel, men mest i varmere strøk. Da hadde jeg en ikke spesielt tjukk sovepose og relativt tørr luft (Franrike/Spania), så kondens og kontakt med soveposen var ikke et stort problem. Pleide å stappe sekken, med det jeg ikke trengte oppi, nederst i Bivuakken for å fylle ut fotenden, samt spenne omhyggelig opp alt som lot seg spenne. Der det ikke var trær eller busker fant jeg gjerne en stor/høy stein å sette bak fotenden, og trakk bardunene over og rundt den før de ble plugget i bakken. I tillegg la jeg gjerne skoene og diverse småting langs liggeunderlaget på hver side, for å hindre at jeg skled av underlaget om natta og inntil duken. Men det er klart, i slagregn eller mye vind vil den nok sige litt sammen i midten, tror ikke det kan unngås. Anbefaler 2-mannsutgaven om du får tak i, der et det betydelig bedre plass, og den er ikke så mye tyngre.
  11. I very much doubt that you will be able to get gas at Gardermoen or immediate surroundings. The airport just has regular snack bars etc, and is situated well away from filling stations and other stores. If you're planning to take a bus out of Stryn at 9.30 I assume you're taking the overnight bus that leaves Gardermoen at 11 in the evening and arrives at Stryn at 6 in the morning? Most long-distance buses have a few longer stops on the way, by filling stations or similar, but I wouldn't count on being able to buy gas in the middle of the night in small places. Depending on your schedule, you could take a taxi (expensive) from Gardermoen to the closest filling station and back before the Express leaves, but I think your best bet is to call G-sport in Stryn, like stormåsen mentioned, and arrange to buy gas before the Loen bus leaves. Tell them you'll be in a hurry and I'm sure they will try to help you. According to the link it normally opens at 9. They may be able to tell you if some other place in Stryn also sells gas and is open earlier. PS. I checked the Stryn-Loen timetable, and the 9.30 bus doesn't start running until June 1st, just so you know.
  12. lph

    Dun vs fleece

    PS. Ikke undervurder effekten av mer isolasjon andre steder enn overkroppen, selv om det er på overkroppen du føler at du fryser. Og det er verdt å prøve å unngå å svette for mye. I jobben min hender det at jeg er på turer der jeg må gå på hardt og blir kjempesvett, og deretter må stå tilnærmet stille og vente i inntil et par timer, i høyfjellsterreng. Løsning min er ullnetting, lett vindtett lag, tynn lue og tynne hansker når jeg går, sånn at jeg nesten fryser, og når jeg stopper, på med minimum dunjakke men ofte også: en lue til, ullhals, vindvotter, tynn "boblebukse" og sokkeskift, ev. såleskift. Fotposer ønsker jeg ofte, men har ikke plass til å ta med. Dette høres kanskje ut som mye klær, men poenget mitt er bare at du taper varme også andre steder enn overkroppen, selv om du merker det best der. En vindsekk eller fjellduk gir også utrolig mye varme i forhold til vekta.
  13. Heisann, jeg støtter forslagene om ullnetting. Aclima sin nettingulltrøye er det beste ullplagget jeg har hatt på lenge, og hvis jeg roer litt tempoet litt ned det siste kvarteret før pause er jeg tilnærmet tørr på ryggen når jeg stopper. Jeg har gjerne tynn bomullsanorakk fra Klattermusen over, eller Nørrona sin tjukke hvis det er svinkaldt. Jeg bruker ikke vanntett jakke om vinteren lenger, medmindre jeg veit det blir ordentlig våt sludd. Skallbukse i Goretex funker dog greit, særlig hvis det blåser, men jeg merker jo at det er klammere på innsiden av Goretex enn bomull. Jeg kler meg helst med lite klær på kroppen, doble skistøvler på beina (Varg Polar med innerstøvel i ull), tynn lue og tynne hansker, og supplerer først og fremst med ullhals og vindvotter hvis det føles kaldt. Ved stopp hiver jeg på dunjakke og en tjukk lue med en gang, har også en tynn vattert bukse fra Craft med glidelåser i siden som kan brukes til overtrekk. Matpakke og termos eller lunken drikke fra flaske, maks 20 min stopp, opp å gå igjen. Det ideelle ved lengre stopp er fotposer, men det er sjelden jeg har plass til å ha det med. Om man svetter veldig mye på beina kan kanskje sånn Stop24 roll-on fra apoteket være noe?
  14. Jeg har brukt både Helsports gamle Bivuak ganske mye, både 1-manns og 2-manns utgaven. 1-mannsen er mest som et litt romslig soveposetrekk, med en bue som holder duken opp og vekk fra ansiktet, og plass inni til at du kan trekke med deg utstyr inn hvis du ikke har så mye. 2-mannsutgaven gir god plass til en person og alt utstyr, men det går fortsatt kun an å ligge, såvidt plass til å lese på senga Egner seg derfor til turer med godt vær der du er ute hele kvelden og bare kryper inn når det er leggetid. Begge mine tåler regnvær godt forresten, så ruskevær på natta er ikke et problem. Fordi bivuakken er så lav tar ikke vinden noe særlig heller. Ikke så morsomt å stå opp til regnvær, men har du planlagd litt kan du innta en enkel frokost liggende før du kravler ut. Jeg veit ikke om disse fortsatt er på markedet.
  15. Jepp. Jeg har prøvd på akkurat det samme, uten at det ble så veldig vellykket. Som sommerpose dugde den forsåvidt greit, men det ble mye mekk og fjon og mas.
  16. Sosiale normer endrer seg overraskende langsomt. Selv om likestilling formelt sett har kommet langt, er det mange, mange som har snevre oppfatninger av hvordan kjønnene er eller burde være. Man kan bli frustrert over det, men ofte syns jeg det greieste er bare å være seg selv og demonstrere en væremåte uten å gå inn i en diskusjon om det eller gjøre et stort poeng ut av det. Jeg har ikke gått på tur alene for å demonstrere hvor selvstendig jeg er, jeg trenger ikke forsvare det i ettertid. Det er bare noen dager siden jeg nevnte den to-måneders turen i løpet av en samtale, til en kollega. "Gikk du ALENE?" sa hun. "Ja" sa jeg, og fortsatte å snakke om et vi egentlig snakket om. Like greit
  17. Det er nok fordi kvinner generelt regnes som mer sosiale, og foretrekker å gjøre ting i lag med andre. Og det er jo faktisk endel kvinner som ikke kan tenke seg å gjøre noe som helst uten selskap av andre. Men så var det det med at det er mye større forskjeller mellom enkeltpersoner enn mellom kjønnene da... Jeg går gjerne på tur alene, og har vært på inntil 2 måneders tur alene, og møtt mange av de samme reaksjonene. Kanskje spesielt fordi jeg slett ikke er noen einstøing ellers? Men det er jo noe eget med å være alene på tur, det oppleves helt spesielt og nært! Det vittigste var jo da jeg og en venninne, begge i 40-årene, fikk høre av en hyggelig eldre kar, idet vi returnerte til bilen med pulk etter 2 overnattinger i telt - "Oj. Har dere vært på tur helt alene?" Øh, nei, vi har bare vært på tur uten menn.
  18. For ordens skyld: brefrontens posisjon sier bare indirekte og forsinket noe om breens tilstand. Det er den mest synlige egenskapen, men en bre kan både legge på seg og minke over lengre tid før det synes som en endring i frontposisjon. Hvor langt ned fronten strekker seg, hvor bratt terrenget er og hvor tykk isen er i utgangspunktet spiller også en rolle for hvor sensitiv den er for f.eks. økte sommertemperaturer. Breer er følsomme for klimaendringer, som viser seg som volumendringer. Om man vil vite om en bre faktisk øker eller minker i volum utgir NVE årlig en rapport over massebalansemålinger. Dette er konkrete og direkte målinger av hvor mye snø som legger seg på breen om vinteren, og hvor mye is som smelter om sommeren, målt på ca 15 breer rundt om i landet. http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Bre/
  19. Jeg var på Rasletind tirsdag i påsken. Masse snø, men betongføre. Dvs. om du gikk på ski, til fots eller syklet på snøen, som en kar gjorde, så var det omtrent hipp som happ Hadde jo en viss glede av skia nedoverbakke da. Onsdag var vi på Leirvassbu, der er forholdene mye bedre. Fortsatt hard og fast snø, men ikke isete og bra feste de fleste steder. Stedvis var det riktig fint med fokket myk snø. Skisesongen er slett ikke over i Jotunheimen!
  20. Mens jeg på min side syns at Breheimen er alt for tett og klam uten stillongs under... Så jeg tror det har mest med personlig preferanse å gjøre, toleranse for "klamhet" og hvor mye du svetter. Fordelen med skallbukse er gjerne at det er gode luftemuligheter, siden de ofte er beregnet til å kunne trekke utenpå andre klær. På en tung tur der det var om å gjøre å spare vekt og plass ville jeg gått for kun skallbukse, men ikke ellers.
  21. Veldig bra Takk for innspill!
  22. Heisann. Depron kan ikke brukes. Jeg sjekket idag, og det er en ganske stiv (men å så lett og isolerende ) plate, som kan knekkes. Det ser ut som om Exped er nærmest det jeg tenkte på, eller så kan jeg sy sammen noe heldekkende av billing underlag fra Jysk.
  23. Jeg kjenner heller ikke de to modellene, men har Bergans Breheimen-bukse, som er 3-lags Dermizax med nettingfor. Buksa har jeg fått gjennom jobben, og mens den er ganske bra til rolig gange, særlig med ull under, og til å stå ute i smått ruskevær, så velger jeg sjelden å bruke den privat. Bevegeligheten er god men den er litt for klam, og med for få luftemuligheter. Mulig modellene du ser på er bedre. Men mange av mine kolleger syns det er en helt super bukse, men jeg svetter en del og syns det blir litt tett. Men det syns jeg egentlig er greia med alle såkalte "pustende" plagg, enten det er goretex eller dermizax, de er ikke veldig bra til noe som helst. Er det tørt vil jeg helst ha noe som puster langt bedre, eks. softshell eller impregnert bomull, regner det vil jeg helst ha solid regntøy. Men som en kompromissløsning når man bare kan ha med seg 1 bukse funker det jo greit.
  24. Depron er billig http://www.megaflis.no/Tilbehoer/Depron_isolasjonsmatte.html Så sånn sett er det jo bare å kjøpe og prøve. Mulig jeg gjør det og melder tilbake etterhvert om hvordan det går å skjøte platene sammen. Det vil jeg nemlig ha, overlapp eller tett skjøt. Jeg tror egentlig det er temmelig likt med den første matta til Exped. Artig kommentar om at man kan "heve statusen" på søndagspicnic'en med matte nr.2 PS. En annen artighet er at Depron visstnok ikke bare brukes til gulvisolasjon, men til å bygge superlette, innendørs modellfly, og diverse modeller og prototyper. Tenk det.
  25. Hallo alle, flere år siden jeg har vært innom her men det ser ut som siden lever i beste velgående Jeg lurer på om noen har noen erfaringer eller tips ang å lage et heldekkende teltgulv av isolasjonsmateriale. Jeg fikk ideen etter å ha lagt varmefolie i gulvet hjemme, og blitt introdusert til en superlett og supertynn (3mm) isolasjonsmatte ved navn Depron. Det fins sikkert flere typer. Denne ville jeg helst kjøpt i en stor bredde og skåret til så den passer over hele gulvet i innerteltet, men såvidt jeg kan se selges den kun i bredde 1 m. Veit heller ikke helt om den er solid nok. Noen som har prøvd noe tilsvarende, ev prøvd å teipe/lime/sy sammen el.l. flere sånne bredder? Det hadde vært sååå digg å ha et underlag det går an å skli ned på med soveposen vinterstid uten at kulden og væten begynner å slå igjennom, ihvertfall på pulketurer hvor volumet spiller mindre rolle. Sommerstid er det mindre poeng, og lettere å få høl og rifter. Og det er forresten et Hilleberg Nammatj GT3 telt som er målet
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy