Søk i nettsamfunnet

223 er ett ypperlig kaliber til bruksomerådet du nevner. Halvauto til den prisen derimot er jeg heller usikker på. Sjekk opp hvilke halvautomatiske rifler som nå er godkjent for jakt og om de leveres i 223. Lista over de godkjente blir nok ikke lang og de er neppe i prisklassen du nevner. Veldig stor kompetanse på Kammeret.no så anbefaler at du hører med gjengen der også Liste over godkjente til jakt: 1. Winchester M/100, 2. Browning BAR (med unntak av Browning BAR M/1918), 3. Remington Modell four, 4. Remington modell 7400, 5. Remington 742 Woodmaster, 6. Ruger mini 14, 7. Ruger mini 30, 8. Heckler & Koch modell 2000, 9. Marlin modell 45, 10. Marlin modell 9 camp carabine, 11. Valmet Petra, 12. Valmet Hunter, 13. Voere modell 2185, 14. Vepr Super, 15. Vepr Pioneer, 16. Vepr Hunter, 17. Benelli Argo, 18. Sauer mod 303, 19. Carl Gustav 2000 light/Carl Gustav 2000 Classic Vapen, 20. Merkel SR 1, 21. Remington 750, og 22. Heckler & Koch modell 770. 23. Garand mod M 1, 24. Garand mod M 1 C, 25. Garand mod M 1 D, 26. Mauser mod G-41, 27. Walther mod G-41.

Tok en test av denne ( http://www.ebay.com/itm/ALOCS-Hiking-Outdoor-Spirit-Alcohol-Burner-Camping-Stove-Alcohol-Stove-Pocket-/162208530697?hash=item25c461c109:g:INgAAOSwmLlX35Q9 ) på kjøkkenbenken nuh. Lite vind 1 liter vann i kjele ala denne typen på kjøkkenbenken i 21 grader pluss : ...tok 21 minutter til full koking. Det er ikke lyyyneffektivt

Hei Har du fortsatt denne for utleie? Trenger å leie en fra 25/03 - 01/04.

Heisann og godt nyttår, fjellfolk! Har sett noen programmer av denne Bear Grylls i "Ultimate Survival" som går på Discovery. Det slår meg at fyren må lide av ADHD eller noe sånt. Han gjør masse ting som jeg aldri ville funnet på i en eventuell survivalsituasjon. Som for eksempel å stresse og jogge rundt etter vann i en ørken. Klatre ned farlige fjellskråninger med fare for å ramle ned og skade seg. Og så videre. Jeg tror at den beste form for "survival" må være å gjøre det stikk motsatte av det han finner på. Stress mindre, spar energi og reduser væsketapet mest mulig. Gi deg tid til å tenke! Jeg har også sett en del episoder av "Dual Survival" der alt foregår mer rolig og fornuftig. Og så har vi programmet "Naked and Afraid" der en mann og ei kvinne skal klare seg i 21 dager i diverse jungler. Splitter nakne og uten utstyr. Artig å se på, men hvem havner noen gang i en survivalsituasjon der de ikke en gang har det tøyet de går og står i? Som om de ble jaget ut av dusjen og rett til skogs? Men han der Bear Grylls er jo rene klovnen.

Ser ut som strandpromenering i Rogaland kan være ekstra spennende etter stormer: https://www.nrk.no/rogaland/21-miner-funnet-pa-sele-stranda-1.13295531

21 minusgrader, godt varmedekken som er stort, bamse liggeunderlag og en Jervenduk Thermo extreme. Mer enn varmt nok og ila natta lå bikkja bare i varmedekkenet. Er jo ikke 21 minus inne i innerteltet, men kanskje 10-15 eller no slikt. ES jeg har er vel av det veltrente slaget og har ca 0 gram fett ekstra på kroppen. Har ca 35-40 rene jaktturer i fjellet i jaktåret etter rype. I tillegg kommer vanlig trening, så jeg tror nok din ES vil tåle 20 minus greit. Viktigere å passe på at hunden ikke kjøres for hardt når det er 15-20 minusgrader ute. Jeg bruker ikke være ute i mer enn 3-4 timer med aktiv jakt da fordi bikkja bruker mer energi enn normalt i slik kulde. Jakter selvsagt med en kondomdress og så lenge bikkja løper så holder den varmen godt. Har også brukt en sovepose med comfort -10 til han, men den ble for varm i 15 minusgrader sammen med varmedekkenet i telt om natta. Jeg ser han foretrekker mer å ligge oppå soveposen i kun varmedekkenet enn inni.

Avskjedsepos for fiskebollebrenner'n. Fine bilder, om ikke annet http://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/

Søndagstur til Fagervann Strålende sol og 6 minusgrader i Oslo i dag. Hva er bedre en en tur i skogen da? Jeg og jentungen startet på Skar innerst i Maridalen, og gikk opp til Fagervann. Mye is på stien. Premien når vi kom frem til Fagervann. Litt varm kakao gjør godt i en liten kropp som har gått ca. 2,5 km med oppoverbakker. http://lossius.com/2017/01/15/sondagstur-til-fagervann/

Hei alle sammen. Dette er siste innslag fra rosabloggen min, www.hengut.no. Det serveres hengekøyerelaterte aktiviteter med tørr humor, fuktig ved og vekslende hell. Fra tid til annen også en dyne fra ikea. http://www.hengut.no/2017/01/14/luftetur-med-alex-og-dyne-fra-ikea/

Navn: Storfisken som glapp - Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-15 Innsendt av: UTE avdelingen Fiske på Hardangervidda er spennende og gøy! Men vi er vel en del som har 'mistet' storfisken 🎣😉 Storfisken som glapp - Hardangervidda

You do mean 30-06?! Never heard of 60-05... Anyway, you can shoot grey goose with any caliber as long as the bullet is right...

Navn: Out for Arctic Char Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-01-10 Innsendt av: Espen Ørud Kom jo på at jeg laget en kjapp "Monseninspirert" video for et par år siden som kanskje passer inn her. Det kan ikke bare være storfisk i et vann, men innimellom............. Out for Arctic Char

..men noen ganger går det raskt. Foreløpig i alle fall. Jeg venter nemlig enda en pakke fra samme sted i Danmark: Under transport til terminal. 04.01.2017 18:15 0024 OSLO Sendingen er sortert og videresendt. 04.01.2017 06:49 0024 OSLO Sendingen er oppdatert med ny informasjon. 04.01.2017 06:30 0024 OSLO Sendingen er tollbehandlet og sendes til mottaker. 04.01.2017 06:29 0024 OSLO Sendingen er under importbehandling. 04.01.2017 05:49 Norge Sendingen er ankommet mottakerlandet. 04.01.2017 05:49 Norge Sendingen er sendt fra avsenderland. 02.01.2017 22:05 COPENHAGEN INC PARCEL, Danmark Sendingen er innhentet. 02.01.2017 21:08 0704, Danmark

NYTT ÅR OG NY OVN. Vel, helt ny er den ikke for jeg har beholdt blikkboksovnens vitale mål 100 x 100 x 140 mm. Men likevel er den helt ny, konstruksjonen er ny, materialet er nytt - metall fra spraybokser. Og siden materialet er lettere veler "sprayboksovnen" 101 gram mot "blikkboksovnens" 165 gram Bilde nr 1. Viser ovnen - pga tidsfaktoren er den fyrt opp i peisen. Jeg trodde at den skulle bli nyttårsbarnet, men dagen i går ble for kort. ---------------------------------------------- Bilde nr 2. Alt metall fra disse og lignende spraybokser kan brukes. Og har du en kleshenger i metall har du det som skal til. Eller en litt tykk ståltråd. Dessverre kan ikke tomme gassbokser til primuser brukes. De brenner opp. Test alt metall først i peis/ovn/ bål. NB. En tom gassboks er aldri helt tom!!. 😠 Uansett punkter dem!! . . . Kleshengeren. Ståltråden skal bli til låsepinner, som sammen med platenes vinger skal bli til hengsler. Klipp ut 130 mm og bøy den ene enden 90 Grader. Mål så opp 100 mm og klipp. Spiss enden. Da er den letter å tre. ------------------------------------------------ Bilde nr 3. Viser låsepinnene. 100 mm lange ---------------------------------------- Bilde nr 3. Når gassboksen er punktert klipp dem opp slik at du får en metallplate. En gassboks som vist til venstre og høyre er akkurat 160 mm oppklippet. Vær derfor nøye med klippingen, fordi du trenger 160 mm til 3 av platene. Boksen til venstre er høyere enn den til høyre. Der får du ut 160 mm på høyden. Malingsboksen i midten har større diameter og passer derfor utmerket ----------------------------------------------------------- Bilde nr 4 viser en boks oppklippet ------------------------------------------------------- Metallplatene blir også leter å bearbeide om du "tar ut spennet". Dette gjøres ved å la dem få noen minutter i peisen/ovnen eller du kan bruke en gassbrenner/primus/bål Siden metallet er så lett å bearbeide kan du faktisk lage 90% av ovnen inne på kjøkkenbordet. Det er kun boring som du bør gjøre ute, om du ikke er alene hjemme da. ---------------------------------------------------------- Billde nr 5. Ved å bruke et så tynt metall trenger du ikke å bruke annet verktøy enn et du sikkert har i huset. Det eneste spesialverktøy jeg bruker er en Dremel og i stedt for en drill bruker jeg en søyleboremaskin. Men også en Dremel kan lett erstattes av et huggjern eller en kniv Bilde nr 6. Om du ikke har du en Dremel kommer du langt ved å se på neste bilde ################################ Men hva er det som kommer ut at noen gassbokser og en kleshenger.? Bilde nr 7 viser ovnen fix ferdig, og det neste bildet hva den tåler uten å knele, Bilde nr 8. Her har jeg fylt en kjele full med vann. Vekten stoppet på 1450 gram. -------------------------------------------- Flatpakket. En slik ovns største force er at den kan flatpakkes Bilde nr 9. Flatpakket alt 1. Ved å trekke ut 2 låsepinner. Lengden er her komfortable 140 mm ----------------------------------------------------------------- Bilde nr 10. Flatpakket alt 2. Kun 1 låsepinne er trukket ut. Lengde 240mm. ------------------------------------------------- Bilde nr 11 Og her brenner det lystig. Jukset litt og brukte peisen Bilde nr 12. Og skal du bare kose deg ser det slik ut. Legg. merket til at ovnen er endematet. Fordelen med mating fra enden og siden er at veden kan være litt lengre enn ovnen. Dette i motsetning til toppmatede. ################################################################################################################## DE FIRE PLATER + BRENNEPLATEN Alt starter med det første skritt, så også her. Tegn opp på et rutenettpapir de forskjellige platene og lim papiret på hver sin plate. Fig 1 viser sideplate nr 1. Legg merke til at på endene er det skraverte og hvite felter. De skraverte skal klippes bort, og da står de hvite tilbake. Det er de som skal bli til hengsler. Legg også merke til den 5 mm brede skraveringen på platene topp ogbunn. Disse skal IKKE klippes bort, men bøyes og hamres inn slik at ovnen blir litt sterkere. For best resultat når du borer. Skru platene fast til et trestykke. Når lle boringer er ferdig snu platene og bank ut gradene. Frisk gjerne opp med boret. Puss glatt med et sandpapir. X merkene: Slå først et spor for boret, Bruk en hammer og en sy/spiker. Bo ut med et 5 mm bor. X helt nederst er også et trekkhull. Bruk et 3mm bor her. 10 mm fra bunnen er det tegnet opp 3 stk 20 mm lange streker. To på endeplatene. Dette er spalter som brenneplatens vinger skal inn i. Før du begynner å klippe ut vingene tren litt på forhånd. Du har litt metall til overs ifra platene 2 og 4. Legg også merke til at plate 1 og 3 er like. Og 2 og 4. Patene Fig 1. Sideplate 1. Sideilegget klippes. Lag et spor med huggjernet. ------------------------------------------------ Fig 2. Plate 2. Endeplate med vedilegg. Hovedilegget klippes ut på samme måte som sideilegget på plate2 (fig1) ------------------------------------- Fig 3. Plate nr 3. Sideplate. Legg merke til at denne platen, og plate 4 kun har noen få trekkhull. Hvis vinden er plagsom plasser ovnen med plate 3 og 4 mot vinden. (Som på Trangia stormkjøkken) ----------------------------------------------------- Fig 4. Plate nr 4. Endeplate Spaltene. Jeg bruker en Dremel med kutteskive eller om du ikke har en dremel bruk et huggjern, en saks og en fil, evt et baulfilblad Bilde nr 12A. Skru platene fast først. Plasser kutteskiven midt i senter av streken. Press bare nedover og følg med når kutteskiven er ved sidemarkeringen. Snu platen og sjekk at sporet er bredt nok . -------------------------------------------------- Fig 5. Og tilslutt brenneplaten. Xene markerer trekkhull. Bor først ut de som er merket med blått. Om du synes trekken blir for dårlig tegn opp brennerplaten. lim den på og bor opp de røde xene. Legg også merke til senterhullet, 8 mm. Om du ønsker å bruke en Trangia gassbrenner som backup trenger den et 8mm hull. Litt om vingene. Alt skrevart skal klippes bort. Rund av hjørnene og når du setter hele herligheten sammen kan det nok trenges en frisering både på vinger og spalter. . ------------------------------------------------- Bilde nr 13. Og siden jeg i punktet ovenfor har brakt inn sammensetning viser bildet at plate nr 1 - 4 er hengslet sammen. Brenneplaten ligger klar og dens vinger skal inn i spaltene. Litt "trøblete" i starten kanskje, men etter litt trening går det bra. Når brenneplaten er på plass linkes het hele sammen med en låsetråd (ståltråd). . Hengslene. Alle platene har 3 vinger på den ene siden og 2 på den andre. Siden alle mål på vingene er like kan det være nødvendig å justere vingene slik at de passer sammen. Bilde nr 14 Disse vingene skal bli til hengsler. ¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤ Bide nr 15 viser hvordan vingen er bøyd og rullet over låsepinnen. Bilde nr 16 viser en hvordan vingene danner en sylinder over låsepinnen Bilde nr 17 tar for seg selve prosessen. Begynn med den siden som har 3 vinger. Plasser tangen ca 3 mm inn på vingen og bøy opp 90 grader. Da vil det se ut som på den øverste vingen. Utfør dette på alle vingene på dem siden som har 3. Deretter ta for deg alle sidene med 2 vinger. Bøy disse også opp, men ikke lenger enn 30 grader. Bilde nr Bilde nr 18 Neste bilde viser vingene i hverandre og låsepinne. Vingene skal bøyes over den slik at den blir liggende inne i 5 sylindre Igjen: Ta en plate og fullfør bøyingen på den øverste vingen. Dette gjøres ved å legge pinnen inn i 90 graders bøyen og lag en sylinder. Gjør dette på den nederste vingen og deretter på den midterste. Ved å gjøre det slik vil låsepinnen løpe rimelig fritt i de tre sylindrene. Ta nå korresponderende plate (som har 2 vinger), og lirk (derfor bare 30 grader) inn vingene under låsetråden. Lag så sylindre , og du har verdens flotteste hengsler Bilde nr 19 viser at hengslene er ferdige på den ene siden og at plate med 2 vinger står for tur Bild nr 20 Og nå skal jeg på en liten tur. Den blir nok med "blikkboksovnen" "Ingen er som den". Bilde nr 21. Men siden det tross alt dreier seg om sprayboksovnen er det den som skal fyres opp først. UNN DEG GLEDEN AV Å LAGE DIN EGEN OVN, OG GLEDE DEG OVER AT DU SPARER MINST 1, 5 KG VEKT PÅ RYGGEN. Og så er jeg kommet dit: Våger jeg? Å trykke på Lagre? Tar sjansen - adressen er jo anonym.

Kult.. Jeg har kun motatt det grove bladet jeg bestillte og venter fremdeles i spenning på Gomboy 21 saga mi..

http://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2016/08/05/195233565/tysk-huleboer-tente-pa-dopapir-startet-enorm-skogbrann http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/syklist-maatte-paa-do-startet-skogbrann/a/23494890/ Noen eksempler på at det ikke alltid er lurt å tenne på..

Vi, altså Farah Fjellfarer og jeg hadde snakket om å dra på tur så fort vi fikk fri, men ikke hvor vi skulle. Så onsdagskvelden satt vi å skrev med hverandre på nett og snakket om hvor vi skulle dra. Forslag som Synnfjell/Huldreheimen, Jotunheimstien, Finnskogleden og Nordmarka kom opp, og valget falt på førstnevnte da vi begge syntes dette området så og hørtes spennende ut. Undertegnende hadde kun vært på en kort skitur i dårlig vær på Synnfjell tidligere, så erfaringen med området var lik null – og desto mer spennende. Vel, vi snakket litt på tlf om hva vi skulle ta med av både utstyr, mat og klær – pakket sekken og dro i vei fredags ettermiddag. Det vil si - jeg hoppet på toget hun allerede satt på og sammen ankom vi Gjøvik, videre tok vi bussen derfra til Fagerlund som er siste stopp, og som forøvrig var litt av ei ”mjælkerute”. Fra Fagerlund til Nørstelien landhandel (hvor vi hadde en avtale om å kjøpe et kart over området) fikk vi skyss av en lokal bygdegutt mot en hundrings. Fra Nørstelia og inn til Hugulia bar det til fots, med sekken full av mat og alt annet både nødvendig og unødvendig ræl man drar med seg på tur, så sekkene kjentes på begges rygg. Etter et par timers vandring på vei og noe sti bestemte vi oss for at det var nok for i dag og begynte å lete etter en plass å slå leir da vi fikk øye på en gapahuk og satte kursen mot den, der oppdaget vi til vår store skuffelse at den var innredet med bord og benker og ikke egnet for overnatting, så det bar et stykke videre. Skuffelsen skulle derimot bli kortvarig da vi bare etter noen hundre meter oppdaget et skilt hvor det sto ”utsikten”. Jeg satt fra meg sekken og stakk avgårde på en kjapp rekognoseringsrunde og fant beliggenheten meget attraktiv, etter en kort redegjørelse for hva jeg fant ut, ble det bestemt av Farah Fjellfarer og måsabjønnen at dette ble plassen vår for natten. På den høyden var det imidlertid ikke noe vann så teltet som var pakket i en åtte liters vanntett pakkpose ble stappet ned i sekken og posen ble brukt som vannbøtte, noe som fungerer veldig godt. Teltet ble satt opp, som forøvrig er et Hilleberg unna og veldig trangt for to, og bålet fyrt. Middagen denne kvelden var en form for lapskaus, dvs betasuppe med spekeskinke jevnet med potetstappe – noe som smaker veldig godt, og metter likeså. Etter et par timer med bålfyring og varm drikke ble teltet og soveposer inntatt. Med en sekk i fotenden og en som pute sovnet vi begge, og hadde en ok natt til tross for at Farah Fjellfarer frøs litt i sin nyinnkjøpte North Face cat´s meow sovepose. Det at hun frøs skyldtes vel det at hun lå litt nærme teltduken og fikk det kalde draget fra glippa etter duken som var rullet opp for maksimal ventilasjon, enn det at soveposen er for dårlig. Dag to våknet vi til et fantastisk vær, rettere sagt undertegnede våknet i 05:30 draget, strakk armen ut av åpninga på teltet og fikk i gang primusen. Etter noen minutter var kaffen klar og det ble en god start der jeg lå i posen og drakk kaffe og hørte på fugla som kvitret. Etter en drøy time sto måsabjønnen opp, mens Farah Fjellfarer ble liggende og dra seg litt til. Til hvilken utsikt jeg sto opp til, ja jeg visste at det var en fantastisk utsikt, men nå når lyset var riktig og været klart, kom den til sin fulle rett. Wow er rett og slett ordet. Dag to startet med den obligatoriske havregrøtblandinga som består av 100g havregryn, 1 toppet ss tørrmelk, 1 ss sukker, 1-2 ts kanel samt litt rosiner. Etter en myk start bar det så i vei, målet for dagen var todelt, første stopp var Høgkampvatnet, så skulle Spåtind bestiges. Vi fulgte rødmerkinga til DNT og labbet avgårde. Bratt var det og det kjentes både i rumpe, lår og legger. Etter et par pitstopper underveis for litt påfyll av vått og tørt kom vi opp til dagens første mål – Høgkampvatnet. Det ble sagt at det skulle være godt fiske der, noe vi ikke merket stort til, derimot var det vatnet som ble den lykkelige vinner av en møresilda 18g sluk. Ved Høgkampvatnet står det en koie som kan brukes av alle, det er en liten koie med to stk brisker og et par slitte madrasser. Koia bærer preg av å være godt brukt da veggene der er nedtegnet av både navn og andre festligheter av de som har vært der opp i gjennom. Tidligste signatur vi mener å huske var i fra 1973 og frem til vår egen kom på veggen, kunne jo ikke la være vi heller. Farah Fjellfarer ville overnatte der, noe jeg sa meg uenig i da jeg ville opp og over Spåtind og til en plass på andre siden vi hadde sett oss ut tidligere. Vi trasket videre og på vei opp traff vi på et skikkelig grisevær med vind og hagl, kanskje vi skulle blitt i koia likevel tenkte jeg mens vi slepte oss opp. På toppen av Spåtind var ikke været noe bedre, vi stoppet og pustet før vi begynte nedstigninga mot vannet som ikke har noe navn på kartet. Men et fint lite tjern med klart og friskt vann er det. Været lettet litt på vei ned og vinden roet seg. Vi fant oss en leirplass og slo opp teltet, passet på og ikke rulle opp duken denne gang, ville jo ikke at matriarken skulle fryse denne natta også. Middagen denne aftenen var det Fjellfareren som sto for – stekt oksepølse med potetstappe hvilket smakte utsøkt. Så etter litt varmt å drikke og småprat var det dags, eller rettere sagt kvelds for å krype i posen. Vi gjorde som kvelden før, krøp sammen og sovnet. Om utsikten og været var fantastisk morgenen før var denne om mulig enda bedre. Vi hadde slått leir på et lite platå og da vi dro ned glidelåsen på teltet og tittet ut ble man bare stille i beundring over hvor vakkert mor Norge er. Det var daler med granskog og vann til knauser og fjell med hvitkledde topper, man så i fra Rondane i nord til Valdres og Jotunheimen i vest nord-vest. Begge ble sittende ganske så stille å bare nyte utsikt og morgenkaffen. Da vi dro hadde vi ingen fasttømret plan, men hadde en tanke om å være på tur en uke og at veien blir til mens man går. Vi hadde sett oss ut DNTs hytte på Svarthamar og vi satte kursen. Først skulle vi til Lenningen der vi skulle ta lunsj før vi avgjorde videre om vi skulle gå for hytta i dag, eller dele opp distansen med en overnatting til i telt. Vel, Fjellfarer Farah tok en sjefsavgjørelse og bestemte av vi trengte en utfordring og avsted bar det. Noe som senere skulle vise seg som et feilaktig valg. Veien ned i fra det navnløse vannet til Lenningen gikk for så vidt smertefritt til tross for at det hadde skyet over og startet å regne. Litt våte ble vi, men tørket ganske fort opp igjen da det ga seg og sola tittet frem igjen. Været skifter som kjent raskt i fjellet. På Lenningen fjellstue var det stengt, så det ble lunsj på primusen med dertilhørende kaffe og sjokolade før det bar avsted igjen. Vi fulgte fortsatt den rødmerkede stien som viste seg å være jævl.. eh unnskyld, jeg mener veldig ulendt med store steiner, kronglete som f og mye vann. Turen i fra Lenningen til Svarthamar er stort sett en transportetappe der den byr på lite å se på bortsett i fra et par små severdigheter som ruinene etter tukthuset og et krigsminnesmerke ved Skriulægeret som det absolutt er verdt å ta en titt på. Etter tre timers marsj fra Lenningen til Svarthamar var vi endelig fremme ved hytta som var folketom. Vi låste oss inn og fikk fyr i ”ommen” og koste oss med mat og småprat før vi begge sovnet i vær vår køyeseng. Dagen etter skulle valget vårt vise seg å være feil da Farah Fjellfarer under marsjen i fra Lennngen til Svarthamar hadde klart å skade et par tær uvisst hvordan. Vi ble enige om å hvile en dag før vi skulle fortsette dagen etter. Målet var da en gapahuk en dagsmarsj lengre vest, det var også meldt regnvær dagen etter, så en gapahuk hvor det i tillegg var et fiskevann like ved så ut til å være en god plan for en regnværsdag, men så ble det altså ikke. I løpet av hviledagen som inneholdt både en liten rotur med fisking fra en lånt båt hvor det faktisk ble en liten ørretpinne vi åt til lunsj - fant Farah Fjellfarer ut at hun hadde fått seg en såpass hard smell i foten at vi ble enige om å avbryte turen og ta oss ut i fra den sørligste delen av Huldreheimen og hjemover for at foten skulle få lege seg i fred og ro neste dag. Resten av dagen og kvelden på hytta foregikk i rolige former med boklesing og småflikking på div utstyr. Klær og støvler ble tørket og vi ble vasket. Middagen denne kvelden besto av meksikansk gryte med oksepølse og sjokolade til dessert. Dagen etter var vi oppe tidlig og pakket sammen, vasket oss ut av hytta og dro avsted. Været var upåklagelig og opp de siste bakkene mot Vinjaråsen var en fin tur bortsett i fra foten til Fjellfarer Farah som ble verre. På vei ned mot riksveien der bussen gikk sa det stopp, foten ville ikke mere og da var det ikke annet enn å prøve å få stoppet en bil som kunne bistå med transport ned til veien og bussen. Heldigvis for oss kom det snarlig forbi en kassevogn med et par hyggelige karer som stoppet og lot oss få sitte på ned. Så takk til Johan og han andre vi beklageligvis ikke husker navnet på. Snille var de uansett. Der stoppet i grunn vår tur denne gang, men vi gir oss ikke så lett. Så fort foten er bra, og nye støvler er innkjøpt bærer det avsteds igjen, turen må jo fullføres. Dessuten fikk vi øynene opp for Vinjaråsen og hvor flott det er deromkring, så dit vil vi tilbake med både telt og fiskestang. Så da gjenstår det bare for meg å skrive en turrapport derifra da den turen er gjennomført. Turhilsen fra Farah Fjellfarer og Måsabjønn

Like sikkert som at snøen smelter og at det regner i fellesferien så avvikles også Nordsjørittet i begynnelsen av juni. Vanligvis 91 km med motvind og regn, men i dag var det førsteklasses forhold med lettskyet / sol og en svak bris fra sør sørvest. http://www.nordsjorittet.no/ Jeg syklet dette rittet for to år siden, og hvorfor jeg ikke var med i fjor og i år vil jeg nok kunne finne mange gode forklaringer på, men det betyr ingen ting for andre enn meg selv. I år var det min eldste sønn som skulle til pers. Han har begynt å jobbe som et eller annet innen IKT på Godalen videregående skole og der ble han dratt med av en del sykkelglade kolleger. Jeg har vert sånn passe nervøs på hans vegne og har derfor tatt ham med på et par turer og syklet de mest krevende partiene av løypa. Første turen gikk fra Eigersund til Ogna lang en gammel grusvei, og da vi kom til Ogna camping så tror jeg det var noe jeg hadde spist som ikke var helt bra, for en del av mageinnholdet kom opp igjen, og stedet hvor vi skulle bli hentet av kona ble endret en smule. (Dårlig mat eller total mangel på trening? Kanskje dette er en av årsakene til at jeg ikke syklet i år.) Hvorfor jeg var bekymret for sønnen vet jeg ikke, kanskje bare et urgammelt beskyttelses instinkt, et instinkt jeg merket første gang da min sønn var nyfødt, tatt med keisersnitt, midt på natten, tre måneder før tiden. En liten frosk i en plastkasse under en varmelampe som lå og hev etter pusten som en fisk på land og ingen kunne da si noe sikkert om hva resultatet ville bli. Men en gang må jo ungene få fly ut av redet og til Eigersund bar det tidlig i dag morges. Jeg har mekket og pusset på sykkelen hans og forsøkt etter beste evne å fikse det han har klaget over, men det viktigste hadde jeg glemt. Jeg hadde ikke prøvd sykkelen selv. I første motbakkene begynte problemene. Kjedet hoppet av, og ved første "pitstopp" som var Vahhaug (Varau) var ikke dette problemet blitt mindre. Andre "pitstopp" var Bryne, før den beryktede Tinghaugbakken. Fremdeles like ille, men det gikk bedre hvis han ikke giret i motbakkene, men la inn et passe lett gir like før. Nå kunne han også opplyse at det var begynt å gjøre vont i beina og videre oppover i kroppen og armene, og da forsto jeg at alt tilsynelatende var som det skulle være med gutten, men mistanken om hva som var galt med sykkelen begynte også å ta form. Jeg hadde sendt med ham en lite sadelveske med ekstra slange i tilfelle punktering, verktøy til å skifte slange med, to ekstra kjedelåser pluss verktøy til å reparere røket kjede, men som sagt, jeg hadde ikke testet sykkelen selv. Han kom i mål i et stykke, på litt dårligere tid enn han hadde håpet, og hadde ingen interesse av å sykle de siste 20 km hjem. Da benyttet jeg anledningen, skiftet til passende antrekk og mens han og moren gikk for å få seg noe mat så tok jeg fatt på hjemturen med sykkel. Sjarmøretappen, og heldig vis møtte jeg folk jeg kjente som helt sikkert trodde at jeg, en mann på 60 år, hadde syklet Nordsjørittet og i tillegg var så sprek at jeg syklet nesten 20 km ekstra for å komme hjem. Men poenget var at mistanken min om hva som var galt med sykkelen ble bekreftet i første motbakken. UTSLITT DRIVVERK. I stedet for timer med justering og pussing så skulle selvfølgelig sykkelen fått ny kjede, ny kassett og nytt kranksett. Dette får bli neste ukes prosjekt. Ja ja, men neste år skal sykkelen være i orden, og jeg har forbannet meg på at da skal også jeg være med. Vel er gutten 21 år, men at han sykler fra far sin skal vi ikke ha noe av.

Har tilbragt et par dager i Flensmarka. Når sola endelig viser seg på trønderhimmelen OG det samtidig er varme i lufta, må man bare avspasere litt og nyte ensomheten i villmarka. Møtte ikke en kjeft på turen (som forventet). Var nesten opp på Flenskampen etter å ha slått leir på landunga mellom Kamptjønnan, men ca 1 km. fra toppen gikk jeg lei og snudde. Lei av begynnende gnagsår på tåballen, lei av verkende hofte og lei av stein. Langt bedre å tilbringe resten av kvelden foran et kveldsbål ved teltet. Turen opp mot Flenskampen var dermed ikke bortkasta: Jeg fikk samlet litt nedfalls tyrived på veien "hjem", og denne brant lystig slik tyrived har for vane å gjøre. Retur i dag gikk via Grådalsbua for kaffepause. Ser at det har vært litt folk innom siden jeg var der 21. mai, men det er ikke akkurat trengsel i Flensmarka.

Det er kun DU og butikken, som lager egen tolkning, utover lov og forskrifter! Din logikk strekker heller ikke til her, den er også for lite gjennomtenkt og utenfor lovverkets rammer. Og leke politi, det er ikke din/deres jobb. Du er trolig ikke gammel nok heller, til å vite at våpenloven har endret seg mange ganger opp i mellom årene, det samme har myndighetsaldren. Selv om dagens regler sier at en skal være 18 år, er ikke denne grensen knyttet opp mot myndighetsalder i Våpenloven. Da jeg kjøpte de første haglene, var grensen for haglekjøp og glattborede rifler - 16 år. Og myndighetsaldren 21 år. Selv i dag, kan 16 åringer kjøpe hagle og ammo (unntaksregel), på sitt navn. Du forstår heller ikke, at våpen kan være ervervet på ulovlig måte og dermed har ikke eieren lov til å kjøpe ammo. Da hjelper det lite om eieren er gammel nok, hvis våpeforentingen skal leke politi. Men, alt dette er en avsporing! Ellers virker det som du er veldig opptatt av dette.

I dag ble det sykkeltur igjen. Trening til sønnens Nordsjøritt. Vi startet på Tu, litt nord for Bryne. (Ca. midt mellom Bryne og Kåsen.) Planen var å følge siste etappe på løypa til Nordsjørittet inn til mål. Vi syklet inn Lalandsveien og tok av nordover på postveien mot den beryktede "Tubakken" eller "Tnghagbakken". De lærde strides litt om hva den skal hete, men den blir ikke lettere for det. Her har de fleste vert på sykkelen i to til tre timer og hadde sikkert helst sett at det var mer nedoverbakke, men nei. Her skal den siste sisuen suges ut av lunger og muskler og det er ikke rart at mange gir opp og leier sykkelen til toppen. Selv måtte jeg ha et lite "pitstopp" midt i bakken for å få igjen pusten, mens min sønn satt på setet og trillet opp så lett som en lek. (Men så hadde han mye nyere sykkel enn meg.) På toppen av bakken ligger Tinghaug. En gammel tingplass fra folkevandringstiden / tidlig middelalder. Like ved Tinghaug ligger Krosshaug. Her var det et høvdingesete fra omtrent samme tid og her ble også en av de rikeste "dronninggravene" i Norge fra denne tiden funnet. http://www.fornminner.no/AmS/01-04-klepp/krosshaug-klepp.htm Hvor lenge velstanden på Tinghaug og Krosshaug varte er ikke så godt å si, for historikerne vil ha det til at når vikingene gjorde sitt inntog i historien og begynte å seile sine langskip til utlandet for å hente rikdom så skal det ha gått nedover med velstanden i dette området. Det sies at de siste som bodde her livnærte seg delvis av jordbruk, men også av å plyndre vikingenes handelsskip som kom sørfra langs Jærkysten på vei til vikingenes boplasser i Ryfylke og nordover til Avaldsnes. En del av løypa går på private gårdsveier og er ikke åpen for ferdsel utenom rittet, så vi setter kursen mot Klepp stasjon og videre til turstien langs Frøylandsvatnet. Frøyland har nok vert et fruktbart område allerede i folkevandringstida siden området er oppkalt etter den norrøne fruktbarhetsguden Frøy. Fremdeles er dette området preget av både landbruk og industri. Her ligger blant annet den verdenskjente Kvernelands plogfabrikk (Kvernaland ASA) en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper. En av deres store suksesser var vendeplogen som var en lett og funksjonell plog for steinrik jord som gjorde det mulig for bonden å pløye begge veier. http://dokumentarkiv.jaermuseet.no/libs/dokumenter/327.pdf Vendeplogen skal visst ha blitt produsert med så mange som 12 skjær. Fra Kvernaland trillet vi videre forbi Orstad og Foss Eikeland. Da jeg var liten pleide vi å sykle til Fossen på Foss Eikeland for å bade. Denne fossen har laget en renne i berget som den renner over og vi var ganske tøffe når vi våget å hoppe ut øverst i fossen og rutsje ned denne renna. Ofte til fortvilelse for laksefiskere som håpet at elva skulle være full av laks, ikke badende unger. Så gikk det rundt sørsiden av Stokkelandsvannet, hvor jeg som barn fisket mine første ørret, så videre forbi Tronsholen, inn Kyrkjevegen til Austrått og ned den bratte Høgevollsveien eller Krampadalen / Krampen som den blir kaldt på grunn av de krappe svingene hvor både syklister og bilister har fått seg en snartur ut i geografien. Så er det bare flate veien inn til mål ved Sandnes kulturhus. Konemor var på besøk hos noen slektninger på Lura, fremdeles med sykkelstativ på bilen, så da slapp vi heldig vis de siste 20 kilometrene hjem til Tasta. Vi har ikke hatt gjennomkjøring av den midtre delen siden den stort sett går i flatt terreng nordover lang kysten av Jæren. Dette er vanligvis en flott opplevelse når det er fint vær, noe det visst bare har vert tre eller fire ganger i løpet av de 17 gangene rittet har vert arrangert. 91 km med regn og motvind er mer vanlig så nå får vi bare krysse fingrene å håpe på like bra vær som i 2014, for da var det helt fantastisk. https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8rittet

Jeg har 2 forskjellige panner jeg bruker på bål. Begge er stålpanner fra eagle products. Første er 21cm med teflonbelegg. Andre er 24cm uten teflon. Har brukt begge pannene mye og begge har noen fordeler og ulemper. Begge er kobberbelagt stål og leder varme veldig godt. Disse pannene koster ikke så mye. Begge har mulighet for å tre inn pinne i håndtaket. Panna med teflon veier litt mindre og har så klart bedre slippeffekt. Dog er det fort gjort at det tar fyr i smør/olje i panna når den brukes på flammene. Da blir det sot på teflonet som er vanskelig å vaske vekk. Teflon gjør at man må være foriktig med varmen. Tipper panna blr fortere utslitt med tanke på teflon selv om jeg har brukt den mye. Med 21 cm er den også grei å bruke på primus ved behov. panna uten teflon er større,merkbart større tros at det bare er 3 cm. Denne tåler jo mye varme men en kan fort svi maten. Jeg preppet panne med å varme inn godt med olje før jeg begynte bruke den. Med litt smør i panna så er slipeffekt god. Sjelden noe brenner fast. Ulemper er at den veier mer og den er såpass stor at du skal ha en primus med stor, flammering for å få jevn varme. Er for stor for min optimus vega. Men skal den bare brukes på bål er det jo ikke noe problem. Siden panna får en ganske stor flate og gods ikke er så tykt så vil den bulke seg litt i bunnen etter litt bruk. Har ingen betydning for bruk. Innbrenning av sot gjelder også på denne så klart. enkompis har en 24 cm hengepanne i stål fra four seasons. Denne har vi brukt mye på tur. Litt tyngre enn de letteste pannen men den er praktisk i bruk da man enkelt løfter den ut og inn i bålet via hengeanordning. Den kan så klart da også henges på en pinne eller så. Det ksn ikke de jeg har, min allround favoritt er dog, trangia gourmet. Det er alupannee med teflon. Den har litt høyere kanter og den har lokk. Lokk er kjekt når man skal steke tykkere kjøttstykker, lage omelett, steke pannbrød etc. Bruk av lokk sparer jo og gass. Har også brukt den med forsiktighet på bål og det hsr fungert fint. Kan stikke inn pinne i håndtaket på denne også men patent er ikke like god som eagle pannene.

Hmmm.......merkelig hvor vanskelig dette skulle være da Jeg var vel ikke direkte skeptisk, men fisket etter eksempler på at duken var dårlig. Som sagt skal ikke teltet brukes om vinteren, men på snaufjellet kan det fort bli. En rivestyrke på 6kg sier meg egentlig lite i forhold til praksis i naturen, og hvor mye forskjell det har å si i forhold til 8kg. Det er vel det som er forskjellen mellom Kerlon 600 og Kerlon 1000 hvis jeg har forstått det riktig. Men jeg kjenner at jeg plutselig ble litt skeptisk hvis Hilleberg nå velger og gå over til Kerlon 1000 og kutte ut Kerlon 600. Må vel egentlig være en grunn for det? Men jeg regner også med at teltet vil bli tyngre og dyrere. Som sagt kan jeg nå få Enan for 4400,- hos Burkås Sport (25%) rabatt frem til fredag. Jeg fant denne artikkelen om utviklingen og testingen av Enan før det ble sluppet for salg, dog er intervjuet av hun som designet teltet. Likevel virker det som om det er godt testet. https://hikinginfinland.com/2015/01/mountain-people-ulrika-rogeman.html

Jeg ser at du ikke leste hele innlegget mitt. Jeg har hatt Canon speilreflekser i over 20 år. Begynte med analoge AE-1 og EOS 620, senere 10D, 30D, 50D og 7D. Mitt siste var 5D MkIII, slik at jeg selv vet forskjellene i forhold til det kameraet jeg har nå. Jeg tenkte mer på utsagnet til en annen forumdeltager, og hva han mente med at man måtte dra med seg 5 kg kamerakombinasjon for gode bilder. Etter så mange år med små fremskritt, ble jeg ærlig talt litt skuffet over hvor lite fullformat ga meg i forhold til hva man ble fortalt i media. Jeg satte meg derfor ned og laget en egen behovsanalyse basert på erfaringene jeg hadde gjort meg over disse 20 årene. Den var som følger: 1.Vil jeg trenge bilder ved ISO over 3200 så lenge jeg kan bruke lyssterke objektiv og bildestabilisering? 2.Vil jeg fortsette å bruke så smal dybdeskarphet at fokus og skarphet blir en utfordring? 3.Vil jeg trenge så stor dybdeskarphet at blenderen gir en utfordring for lukkertiden eller ISO verdier over smertepunktet? 4. Vil jeg trenge autofokuspunkt som dekker nesten hele søkerbildet slik som mange speilløse kamera har? 5. Vil jeg trenge en ultra rask autofokus modul for møtende objekter, eller er det greit at autofokusen takler raske objekter som beveger seg sideveis i søkeren? 6. Vil jeg ha behov for mer enn 8-10 bilder i sekundet? 7. Vil jeg har mest mulig informasjon i søkeren der øyet legges mot, som histogram, klippevarsel og individuell tilpassing av informasjonen? Og bør den være stor og dekke 100%? Slik som mange speilløse kameraer har. 8. Vil jeg ha en fleksibel LCD skjerm som kan vippes slik at macro- og bilder tatt over hodet blir lettere? 9. Vil jeg ha et system som tåler en tur under øsende vann og som tåler mange minusgrader? 10. Vil jeg ha et helt system som tar så liten plass og veier så lite, at jeg kan ta med meg hele objektivsamlingen fra 14-600mm (35mm ekv) i fjellsekken for en ukes tur i fjellet med telt og proviant? 11. Vil jeg ha et system som tar så liten plass at det blir lett tilgjengelig ved pakking på min motorsykkel? 12. Vil jeg ha et system med en objektivpark som er godt utbygget og inneholder objektiver med god lysstyrke, solid bygget og koster relativt lite? 13. Vil jeg at bildestabiliseringen skal sitte i huset eller i objektivene? 14. Er jeg så pass nostalgisk at kameraet bør se ut slik som et ekte kamera gjorde da jeg startet med fotohobbyen? 15. Betyr designet av kameraet mye for meg, så pass mye at jeg vil karakterisere et kamera som sexy? 16. Har det mye å si at kameraet har mange hjul og knapper for en befriende mulighet for eksponering og justering? 17. Må knappene og hjulene kunne tilpasses min bruk og mine betjeningsønsker? 18. Må menyene være enkel for bestemor, eller klarer jeg å tilpasse disse til knapper, hjul eller et “smartpanel” på LCD skjermen slik at jeg slipper å begrave meg inn i menyene stadig vekk? 19. Trenger jeg ekstrem oppløsning på over 12-20 mp? 19a. Hvis jeg svarer ja på spørsmål 19, hva trenger jeg å bruke den høye oppløsningen til? 19b. Skriver jeg ut bilder større enn A0 ofte? 19c. Har du behov for og stadig ta dype utsnitt av bildet, eller er jeg flink å komponere bildene mine? 19d. Trenger jeg fremdeles ekstrem oppløsning på over 12-20 mp? 20. Synes jeg speillås er en irriterende ting og passe på ved landskapsbilder o.l? 21. Hvordan synes jeg at utviklingen av bildekvaliteten har vært, på de bildene jeg kan sammenligne med selv? Sammenlign helt fra 10D (6mp) til 5D MkIII (21mp). 22. Synes jeg mobiltelefonen min har god bildekvalitet? 23. Synes jeg mobiltelefonen er inspirerende å bruke til fotografering? 24. Synes jeg kompaktkameraene jeg har hatt hadde god nok bildekvalitet? 25. Synes jeg kompaktkameraene jeg hadde var inspirerende å bruke? 26. Hva er viktig når det gjelder bildekvalitet for meg? 27. Vil jeg helst la stativene mine ligge hjemme når jeg skal på tur, og greie meg med en Gorillapod? 28. Er videokvalitetene og mulighetene rundt dette viktig i mitt valg av kamera? Etter å ha tenkt lenge og svart meg selv på disse spørsmålene ble 5D MkIII solgt til fordel for noe som ga meg større glede. Man kan virkelig gjøre underverker med gode objektiver som har topp kvalitet på full blender, stor dybdeskarphet på de største blenderne og en fantastisk bildestabilisering i huset. Canon er heller ikke kjent for super dynamikk, selv på sine fullformatshus. Om noen virkelig lurer på om det er store forskjeller når det gjelder utskrifter og bildekvalitet for øvrig, mellom FF og for eksempel MFT, kan man kikke litt på disse linkene. http://www.thewanderinglensman.com/2014/02/the-practical-difference-between-full.html http://www.pekkapotka.com/journal/2013/5/3/nikon-d800e-and-olympus-om-d.html http://naturalexposures.com/the-lumix-diaries-printing-large-photos/

Som jeg sa litt lenger oppe: forbrukerkjøpsloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 Der står det ganske greit, det som jeg nevnte. Skriv ut denne og ta med i butikken Les fra kan. 4 og utover.