Søk i nettsamfunnet

Thermarest har foresten laget et nytt uberlite liggeunderlag, du kan kanskje spare noe gram ved å bruke det? https://www.thermarest.com/new-2019/neoair-uberlite

Veldig spennende dette nye underlaget fra Thermarest. Er også uten det knitrende refleksjonsmatriale som endel andre ikke liker Spørs om det blir en slik investering så snart de er tilgjengelige i norske nettbutikker. https://www.thermarest.com/mattresses/neoair-uberlite

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/livet/2019/03/01/195557305/gronne-omgivelser-beskytter-mental-helse Du ser ikke på en skjerm nå, gjør du vel?

Det Arcticpeak sa. Forøvrig er det ikke dumt å kombinere to poser, også mange voksne gjør det. Min 6-åring sov i telt i minus 21 forrige uke uten å fryse. Kjørte da toposesystem. En Barnepose som går til -4 inni en voksenpose som går ned til -5. På et Exped Downmat underlag. Viktig å snøre posene godt igjen, hvertfall den innerste posen.

hei, håper det er noen eksperter her inne som vet litt om dunsoveposer.. Jeg skal kjøpe meg en god varm dunsovepose og har sett på Helsport sin nye Rago x-trem og Mountain Equipment Glacier 1000. Det skal være damemodellen da jeg er dame.. Jeg skal overnatte på Finnmarksvidda i telt og er lei av 2 soveposer i hverandre og ullteppe på toppen.. ( Vi har reinskinn over isomatter som vi sover på ) Der oppe er det jo gjerne -7 når du legger deg og i løpet av natta kan det bli -25, og når du våkner er det -10.. Liker begge disse modellene, men det er ikke lett å forstå seg på de... Rago har gåsedun 750 cuin, og comf temp -21, Glacier har andedun men usikker på cuinen der, og comf temp -11, men good night sleep er anbefalt -21.. Så forstår ikke helt hva som er hva.. Noen som har prøvd begge posene, sedd på de, og kan fortelle litt om varme og komfort og brukervennlighet på begge merkene ?

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Edit 1 31 Juli 2016: Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi pris på om du heller skriver en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Edit 2 31 Juli 2016: Har opprettet et emne som heter "Jeg har oppdatert bloggen min" - post oppdateringer i bloggene her fra i dag av.. Gammel tråd ligger her!

Hei. Jeg skal ila 2019 2020 krysse Grønland på ski. Tiden frem til da skal brukes til trening og ikke minst innkjøp av utstyr. Det er her jeg trenger noen råd. Regner med det er en del av forumbrukerene som har gjort samme turen. Har i dag normalt utstyr til bruk i vanlig norsk vinterlandskap, og renger med å måtte oppgradere frem mot en slik tur. Jeg vil gjerne ha spesifikke anbefalinger og erfaringer, og gjerne hint om ting / utstyr som absolutt ikke fungerer. Dagens utstyr: Ski: Åsnes Gamme med kortfeller Staver: Gipron Sherpa 3-delt Skisko: Alfa Skarvet Gamasjer: Bergans Skallbekledning: Pluss Minus Noll Sovepose: Ajungulak Tyin, Tlim -14C Liggeunderlag: Exped synmat WL 7cm Pulksele: Fjellpulken ekspedisjon pro Dunjakke: Forsvarets boblejakke grønn Votter: Forsvarets vindvotter med ullvotter Ullundertøy: Devold i div tykkelser Sokker: Driver å lager ullkartanker, samt Smartwool Turen skal gjennomføres som deltaker på en organisert tur. Ang skisko og kartanker. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gå for kartanker eller bruke flere par sokker. Skjønner kartankene vil gi meg ekstra varme, men er det nødvendig på en slik tur? Hvor mye ekstra plass bør en beregne om en skal bruke kartanker? Har sett for meg 2 størrelser større enn vanlig. Staver: Har tenkt å gå for en todelt stav da jeg liker å variere høyden etter terreng og for å endre belastningene. Har brukt Gipron Sherpa 3 i flere år og det fungerer bra med flick lock systemet. Til en slik tur har jeg tenkt å bytte til Åsnes polar Expedition 2 delt. Disse er det skrulåsing på. Noen som har erfaring med slike låsesystem?

Bestilte denne underquilten fra OneTigris: https://www.aliexpress.com/item/OneTigris-Lightweight-Full-Length-Hammock-Underquilt-Under-Blanket-10-F-to-21-F-12-C-to/32790617359.html?spm=2114.search0104.3.1.UmS45V&ws_ab_test=searchweb0_0,searchweb201602_1_5130011_10152_10065_10151_10344_10068_10345_10342_10343_51102_10340_10341_10609_5000011_10541_10084_10083_10307_10610_5080011_10539_10312_10059_10313_10314_10534_100031_10604_10603_10103_10605_10594_5060011_10142_10107,searchweb201603_2,ppcSwitch_4&algo_expid=c1593f0b-f55a-4eb6-8bdc-70969c781cb6-0&algo_pvid=c1593f0b-f55a-4eb6-8bdc-70969c781cb6&rmStoreLevelAB=0 betalte rundt 470,- mener jeg å huske. Har ikke testen den enda, men håper på å få til en tur i Januar. OneTigris skal visst lage gode produkter til lave priser

«Bussetsu ma ka han nya ha ra mi ta shin gyou / Kan ji zai bo sa gyou jin han nya ha ra mi ta ji / Shou ken go un kai kuu do issai ku yaku / Sha ri shi shiki fu i kuu kuu fu i shiki / Shiki soku ze kuu kuu soku ze shiki / Ju sou gyou shiki yaku bu nyo ze / Sha ri shi ze sho hou kuu sou / Fu shou fu metsu fu ku fu jou fu zou fu gen / Ze ko kuu juu mu shiki mu ju sou gyou shiki / Mu gen ni bi zesshin ni mu shiki shou kou mi soku hou / Mu gen kai nai shi mu i shiki kai / Mu mu myou yaku mu mu myou jin nai shi mu rou shi yaku mu rou shi jin / Mu ku juu metsu dou / Mu chi yaku mu toku i mu sho tokko / Bo dai satta e han nya ha ra mi ta ko / Shin mu ke ge mu ke ge ko / Mu u ku fu on ri issai ten dou mu sou kuu gyou ne han / San ze sho butsu e han nya ha ra mi ta ko / Toku a noku ta ra san myaku san bo dai / Ko chi han nya ha ra mi ta / Ze dai jin shu ze dai myou shu ze mu jou shu ze mu tou dou shu / No jo issai ku shin jitsu fu ko / Ko setsu han nya ha ra mi ta shu soku sesshu watsu / Gya tei gya tei ha ra gya tei ha ra sou gya tei bo ji so wa ka / Han nya shin gyou» På de nær 1300km jeg gikk på Shikoku har dette omtrent vært mantraet mitt. Ikke omtrent, det har vært mantraet mitt, jeg har resitert disse ordene, eller sutraen, rundt 180 ganger i løpet av turen min. Noen ganger alene, andre ganger i selskap med andre, og flere ganger i nærhet av større grupper som resiterer sutraen i rytme og flerstemt sang omtrent. I motsetning til dem så uttalte jeg sikkert ikke den korrekt, jeg snakker ikke japansk. En fellesnevner for mange av templene er trapper, mange. Her på veien opp til tempel #10, Kirihataji. Spol tilbake 47 dager og jeg befant meg i Tokushima, som er en av de større byene på Shikoku i Japan. Jeg har akkurat kommet tilbake fra Ryozenji, foran meg på sengen lå det en stråhatt (sugegasa), en hvit vest (hakui) (begge to med inskripsjoner på), en bok som kalles for en nokyocho, en stola (wagesa), en hvit bag (zudabukuro) og en bunke med navneslipper (osamefuda). Alt man trenger for å identifisere seg som en ohenro på Shikoku 88 Temples Pilgrimage, som er årsaken til at jeg befant meg der. Foran meg lå en gammel pilegrimsferd til 88 hellige steder, eller templer, på Shikoku. Ruten er litt under 1200km lang og strekker seg rundt hele øya, er sirkulær i den form at det er normen å returnere tilbake til det tempelet man startet pilegrimsferden fra. Man trenger ikke å starte fra tempel #1, Ryozenji, som jeg gjorde. Så kort fortalt, jeg hadde rundt 120 mil å gå, hvor jeg skulle besøke 88 templer underveis. På hvert tempel er det er foreskrevet rituale å følge, som innebærer å resitere nevnte sutra. To ganger. Vandrende over en rygg på vei til tempel #12, Shosanji, med solstråler som filtreres gjennom drivene skyer. Ryozenji er som nevnt det første tempelet jeg besøkte og som da ble startstedet for vandringen min. Været var flott. Etter å ha ankommet tempelet, gikk jeg igjennom tempel-ritualene (eller etter hvert rutinene), de er som følger: bukk en gang ved hovedporten til tempelet i retning hovedhallen (hondo); vask hendene og munnen i vaske-servantet, jeg kan nå ta på meg stolaen; ring en gang i klokketårnet for å melde om min ankomst; så resitere sutraene (det er flere enn den ovenfor) i hovedhallen (dette gjøres etter å ha tent på røkelse, ringt på nok en bjelle, plassert navneslippen min i en boks og gitt en donasjon); så gjentas forrige punkt i daishido-hallen; motta tempel-stempelet i nokyocho-boken. Når jeg forlater tempelet skal jeg igjen vende meg mot hovedhallen og bukke en gang. Høres det mye ut? Det går egentlig ganske så greit etter hvert, øvelse gjør mester, men språkdelen av det tar lengre tid. Noen ord om nokyocho-boken, denne fungerer som et bevis på at du har vært på et tempel og vist din respekt til Buddha og Kobo Daishi der. For hvert tempel får du et stempel og en kalliografi i nokyocho-boken, kalliografien blir skrevet for hånd. Når man har gjennomført pilegrimsvandringen har man da en unik suvenir fra turen. Bestigning av Mount Benten, Japans laveste fjell i henhold til guideboken, 6moh. Den første dagen ga meg et godt bilde av hvordan ruten var, det er mye vandring langs vei eller på asfalt, innimellom brutt opp av lengre eller kortere turer på sti og mykt underlag. Jeg besøkte seks templer på veien, et godt grunnlag allerede i starten for å bli kjent med ritualene. På det sjette tempelet, Anrakuji, skulle jeg også overnatte. Shashingatake, okunoin eller den indre helligdommen til tempel #21, Tariyuji. På vei rundt Shikoku veksler ruten mellom å gå blant dyrket mark, gjennom skog, gjennom og forbi små landsbyer og større byer, langsmed kysten med utsikt over havet. Mye av vandringen er flat, men en titt på høydeprofilen til ruten og man får avkreftet at det ikke finnes stigning på den. For ruten tar også henroene opp over fjellene rundt øya, selv om det ikke er snakk om de høyeste fjellene. Det høyeste punktet på ruten er på rundt 960moh, Mt. Unpenji (også hvor tempel #66, Unpenji, befinner seg). Men det fjellene mangler av høyde, tar de igjen med bratthet. På sett og vis kan man kalle fjellene som ruten går igjennom for veldig bratte skoger. Og stiene kan være forræderiske, spesielt hvis det regner eller har regnet. På enkelte steder på kartet er det merket med ‘henro-korogashi’, som rett ut betyr henro faller ned. Pacific sunrise, fra Ozaki. Underveis på turen overnattet jeg på enkelte templer, både betalt overnatting (shukubo, som inkluderer middag og frokost, samt tilgang til tempelets badehus) og gratis overnatting (tsuyado, som bare er et tilgjengelig rom man kan bli nødt til å dele med andre henroer). For det meste overnattet jeg på såkalt minshuku og ryokan, lokale japanske hoteller hvor man sover på en futon i et sparsommelig rom med tatami-matter, med felles middag og frokost (noen ganger uten mat, noen ganger servert på rommet). Det ble og en del overnattinger på hoteller, små og store. Rundt omkring langs ruten finnes det også gratis overnatting for henroene, såkalt zenkonyado. Jeg overnattet i enkelte av disse, alt fra flotte rom med tilgjengelig dusj, toalett, aircondition og vaskemaskin, til rotete, skitne og støvete rom. Jeg møtte også en annen henro som hadde en zenkonyado hjemme hos seg. Jeg fikk beskjed om å ringe han når jeg var på enten tempel 68, 69, 70 eller 71. Jeg gjorde så og han kom og hentet meg, gratis overnatting og mat. Gjestfrihet. Mer om det senere. Mamushi viper, ikke gøy å tråkke 20cm unna denne rakkeren. På de 44 dagene jeg brukte på å gå rundt øya og besøke templene opplevde jeg mye, og fortelle om alt har jeg ikke tid til her. Jeg er nysgjerrig av natur og dette fører også til at jeg alltid går lengre enn tenkt. Dette førte også ofte til at jeg befant meg på stier som det virket som at det var ingen andre enn meg som gikk på. Tenk overgrodde stier fulle av edderkoppnett (med gufne neon-sprakende edderkopper i og) som jeg måtte kave meg gjennom (ruten går gjennom en god del tunneler, men som regel var det også en alternativ fjellrute til disse, som jeg da valgte å gå). Fra tempel #38, Kongofukuji. Det var alltid dagene som tok meg opp i fjellene jeg gledet meg mest til, den første kom på den tredje dagen. Da ledet henromichi meg opp i fjellene til tempel #12, Shosanji, på en rekke av bratte opp- og ned-stigninger før jeg var framme. Hardt arbeid, men vel verdt det. Dette skulle gjenta seg utover turen. Underveis klatret jeg også opp Mount Ishizuchi, det høyeste fjellet på den vestlige delen av Japan (1982moh). En tøff tur opp, som involverte flere seksjoner hvor jeg måtte bruke kjettinger for å komme opp, men det var ingen utsikt å få, over fjellet lå skyene tungt. Jeg fikk også gleden av å klatre opp på Japans laveste fjell, Mt. Benten, på hele 6 meter over havet. Det var slitsomt, ingen utsikt fra toppen, men jeg var stolt over bragden. En gruppe med henroer som resiterer sutraene i felleskap i tempel #39, Enkoji. Men ruten bød også på flotte strekninger langs kysten med utsikt over Stillehavet, jeg var også så heldig å få oppleve en aldeles nydelig soloppgang, pacific sunrise, en morgen (hvor solen ser ut som at den smelter i vannet). Jeg fikk gleden av å besøke Dogo Onsen, for de av dere som kjenner til Hayao Miyazaki og Studio Ghibli så er dette ett av badehusene som ble brukt som inspirasjonskilde for det i Spirited Away. Dogo Onsen, et av japansk eldste og mest historiske badehus, i Matsuyama. Jeg opplevde å tråkke farlig nær en mamushi viper, en meget giftig slange, det var ikke et artig øyeblikk, men jeg slapp unna med skrekken. En annen gang ble jeg faktisk bitt av en edderkopp og gikk resten av dagen nogenlunde nervøs, og vurderte flere ganger om jeg burde oppsøke lege. Helt til jeg om kvelden snakket med en japaner som sa at det ikke var giftige edderkopper på Shikoku. Jeg ble beroliget da. Nå etter å ettersøkt litt mer, er jeg ikke så sikker lenger…. Fra toppen av Mount Chikamiyama, etter å ha klatret opp i en tyfon. Imabari nedenfor, sett gjennom et øyeblikks vindu i regnskyene. Ikke alltid var motivasjonen like sterk. Etter litt over tre uker på vei havnet jeg i en lang periode med dårlig vær og så ikke solen igjen før etter ti dager. Det var først etterpå jeg fikk høre at det var en massiv tyfon som hadde feid inn over Japan når jeg var der (i alt var det tre tyfoner under turen). Jeg slapp unna den verste delen av den og skal være glad for det. I Osaka var det flere personer som mistet livet når den herjet, da de ble tatt av et jordskred forårsaket av tyfonen. Og jeg som klatret opp på toppen av lite fjell i den, sta og dum som jeg er, Mount Chikamiyama. To kvelder på rad sto jeg på rommet mitt med en kald øl i den ene hånden og hårføneren i den andre og tørket klærne og skoene mine. Torii for Ishizuchi Jinja Jojusja, på vei opp til toppen av Mount Ishizuchi. Det største problemet var ikke uventet kommunikasjon, men forekom seg ikke rundt det å sørge for det man trenger. Det gikk nogenlunde greit. Å kunne ta like stor del i det sosiale langs ruten var vanskeligere. Når jeg ikke kunne snakke japansk, og engelsk-kunnskapene til de jeg møtte ikke var de største, ble det ofte til at jeg ble litt utenfor. Mange brukte en oversettelses-app for å snakke, men oversettelsene der var innimellom rett ut komiske. Likevel, det gikk bra og en god del kunne jeg snakke med. Den siste biten av klatringen opp til toppen av Mount Ishizuchi, gikk opp denne bratte ryggen, dekket av skyer og kraftig vind. Å komme til et tempel var alltid bra. De fungerte nesten som lykkepiller noen ganger, og ga merkverdig nok en større mening med turen, selv om jeg ikke er religiøs av meg på noe som helst vis. Men alle innehar en viss ro og atmosfære som gjør noe med en på en tur som dette. Det er få templer av skikkelig størrelse man besøker (hvis man sammenligner med de store templene fra Kyoto o.l.), men alle hadde vært sitt lille særpreg. Av templene likte jeg aller best de som lå oppe i fjellene og inne i skogene. Yakuriji-tempelet som ligger nedenfor noen klipper. En liten ting til man bør nevne som er viktig for denne pilegrimsvandringen er settai. Dette er gjerne gaver eller hjelp fra lokalbefolkningen til henroene, og kan være alt fra små gaver som sjokolade til tilbud om å bli kjørt til neste tempel (eller et annet sted, som der man skal overnatte), og penger. Det er regnet som uhøflig å takke ned til settai. Det er ofte slike korte møter med lokalbefolkningen som betyr mest og. Så selv om språket innimellom var et problem, møtte jeg likevel på mange folk, som var snille, høflige, nysgjerrige og artige. Tilbake på tempel #1, Ryozenji, etter 44 dager rundt Shikoku. Det er så mye mer som kunne bli skrevet om denne turen, som med alle lange turer. Men detaljene får jeg spare til jeg legger dem ut på bloggen. Jeg ankom i alle fall Ryozenji igjen etter 44 dager, det var ganske rart å komme tilbake til tempelet jeg hadde begynt å gå fra for så ‘lenge’ siden. Da hadde jeg gått sammenhengende uten å hatt en eneste hel hviledag, så neste dag ble min første, tilbragt i Tokushima. Grytidlig neste morgen tok jeg fergen som gikk kl 03:00 til Wakayama og tog derfra til Kudoyama for å gå choisimichi til Koyasan, en eldgammel pilegrimsled opp til det hellige fjellet for Shingon-buddhismen. Det er vanlig å reise til Koyasan etter endt pilegrimsvandring for å vise sin siste respekt til Kobo Daishi som sies å sove i en evig meditasjon der. Å komme til Koyasan var for meg en blandet følelse, på den ene siden var det veldig flott der, men det var og veldig mye folk der (utrolig mange turister). Og en lang verden unna den stille kontemplasjonen jeg hadde følt i templene på Shikoku. Fra Koyasan, Danjo Garan. Jeg har laget en video som viser min nokyocho-bok: En video jeg tok opp fra tempel 38, Kongofukuji (husk lyd): For de som er interessert i å vite litt mer om denne turen, kan man besøke følgende lenker (og etterhvert bloggen min, som jeg jo som vanlig vil oppdatere etterhvert): http://www.shikokuhenrotrail.com/ https://followingthearrows.com/shikoku-88-temple-pilgrimage/ https://randomwire.com/japan/shikoku/ Dette var en helt annen opplevelse enn de jeg har vært på før.

I fjor la @Imp ut invitasjon til felles kanotur til Langvann - Hurum. Vi bestemte oss for å hive oss med og fikk en helt super helg i flotte omgivelser! Jeg ytret sterkt ønske om å gjenta turen i år og tur blir det! Attpåtil langhelg! Se turinvitasjon her. Både jeg og ungene har vært med på flere ulike forumtreff de siste par årene, og å hive seg med på noe sånt kan virkelig anbefales!

Intro 22:00 på lørdagskvelden satt jeg å så ut på klarværet. Innom yr.no og det skulle være kaldt og klart, men bare i natt. Var alene hjemme, så jeg bestemte meg for å ta med soveposen, en sekk med ved og litt mat for å overnatte ved "Rampa" på Kleiva. Litt inspirert av @Terka sin tur til Gaustatoppen med enda seinere start. Rampa er bygget for mange år tilbake og brukes til å hoppe ut med hangglider. Et fint utsiktspunkt. Brukte knappe 20 minutter på å pakke. 22:56 Første bilde jeg tok, løst pakket pulk, går dårlig i veldig bratte trapper, så jeg gikk rundt. Å gå to turer gadd jeg ikke. Snøplogkanten ble første hinder. 23:01 Første velten var et faktum. Oppgått smalt spor er garanti for pulkvelt. 23:29 ser på værstasjonen ca en km unna at det blir en kald natt som forventet. 23:30 Bamse liggeunderlag, reinskinn og Helsport Ly gapahuk som reflektor. Bålet i full gang, hurtigstartet det med ferdige peisekubber og rødsprit - veldig langt unna de som skal bare bruke tennstål. Rask varme var viktigere enn kule bilder. 00:25 Smelter litt vann, trenger varmtvann til Nalgene flaska - som jeg bruker som varmeflaske nederst i soveposen. Den bakte poteten ligger i bålet, til litt nattmat, mens jeg nyter utsikten. 00:59 Det drar litt på med kulda, som forventet, men ikke noe trekk eller vind. 01:14 Månen titter over kanten når jeg kryper ned i den gamle militære soveposen til 300kr, for å sove. 07:14 Morgenen er mørk, og tåka har lagt seg i bygda i løpet av natta. 07:14 Månen har flyttet seg, til andre side, selv om den sikkert har stått i ro, og det er jorda som har snurret. 08:24 Ligger varmt og bra i soveposen, det frister ikke å stå opp, så bildet ble tatt liggene. 08:26 Den lokale værstasjonen på Kleiva, som Stig har laget, gir både info og bilder, kamera står sørover, og det ser ut til å bli en fin dag. Den er mye brukt av den lokale befolkningen. 08:50 Det begynner å trekke/blåse litt. Er nok rester av uværet "Cora" som jeg merker. Glørne i bålet blafferer opp. Har med tørr opptenningsved som jeg legger på. Glemte å tømme kaffekjelen, så den var tæla selv om den stod nesten oppi bålet. Nok et tegn på en kald natt. 08:53 Rask fyr i bålet med tørr ved, glør og vind, optimale forhold, trengte ikke fyrstikker. Ligger nesten oppi bålet. 08:53 Flotteste lyset er når sola står opp, da er det men minutter som her viktige å få med seg. Her syns også toppen av rampa. 08:57 Kaffe på gang, nydelig himmel i fjellrekka rundt. 09:13 Fargene endre seg minutt for minutt. Fascinerende skue. 09:40 Bygda ligger under et lokk, det trengs mer vind og litt sol for å få det vekk. 09:40 Ligger så nære at jeg kan strekke meg bort til bålet. Glad jeg tok med jervenduken til å ha soveposen inne. Vinden er sjelden sur og kald. Burde nok hatt med mere klær. 09:51 Sola dukker opp, og jeg nyter det mens jeg spiser. 09:51 Lyo middagsrett til frokost, hadde nok pakket veldig raskt, for det var ingen frokost med. Vinden gjør det veldig kaldt å spise. Kan ikke huske sist jeg spiste med hansker på når jeg nesten satt oppi bålet, for å holde varmen. Etter maten ble det hurtigpakking for å holde varmen. 10:16 Ikke store plassen jeg har brukt. Var benken breiere kunne jeg ha sovet på den. 10:18 Perfekt pakket pulk, men velter gjør den også på hjemveien. Ønsker meg selvstabiliserende pulk. 10:53 Hjemme igjen, etter ca 12 timer ute i marka. Pakket alt inni jervenduken, slik at det ikke ble snø over alt, dessuten er det superraskt. Konklusjon: Artig enkel tur, som må gjentas.

Difor har eg faktisk 187 cm i Amundsen. 21 cm lenger enn meg. Eg kunne gjerne hatt dei endå nokre cm lenger, men då ville eg fått trøbbel med spennet ved lettare oppakning. Må allereie jobbe godt i leggen med dei på 187.

Hei! Jeg drømmer om å gå Norge på langs i 4-5 måneder i 2019. Gikk Oslo-Bergen i 2015, og hadde da min egen hund med på turen. Det blir nok litt for heftig for en stakkars blanding som begynner å dra på årene, da hun syntes bare Oslo-Bergen var i lengste laget. Lurte derfor på om noen av dere har lånt med en hund på (lang)tur? Tenkte kanskje pensjonerte sledehunder eller lignende hadde fungert fint? Noen som vet om dette er mulig? Eventuelt andre tips?

I disse dager møter de som fysisk demonstrerte mot ødeleggelse av en norsk fjord i retten. DU kan bidra til at ungdommene slipper å ende i økonomisk uføre ved å følge egen samvittighet. Jeg støtter disse økonomisk, og er stolt av det! https://hnytt.no/2017/09/21/natur-ungdomsleder-stilt-retten/

Et par at Fjellforums ivrige bloggere er nominert til pris for Nordens beste turblogg. Prisen deles ut av nettbutikken Addnature og Hagløfs. Første del er en avstemming i hvert av de nordiske landene fra 20/11-03/12, og så velger en jury ut vinneren bland de som får mest stemmer. Så om du bare skal stemme i en "hjelp meg å vinne" konkurranse i dag hadde jeg satt umåtelig pris på om du hadde tatt deg tid til å stemme på Tursiden i Nordic Blogger Award 2017. Skulle du ikke være enig med meg i at Tursiden er nordens beste blogg (med all min beskjedenhet ), så er også unge fremadstormende @Isak Knutsen nominert. Så har du tid til å rive deg løs fra alle svartfredag tilbudene, og stemme på litt ekte norsk fjelluft, kan du gjøre det på denne siden: https://www.addnature.no/info/nordic-outdoor-blogger-award-2017/ PS: Det er mulig å vinne et gavekort på 200 kroner når du stemmer.

Synd han ikke tar bestilling på slike bathtub floors nå. Så ikke noe vekt oppgitt der. oookworks.com/product-category/oooktubs/ Googlet litt i dag....og ser at det finnes noen alternativer; noen litt "tyngre" som denne: https://www.onetigris.com/en/tent-bathtub-floor.html USD 39.98 400g 200cm*110cm*15cm Og noen lettere, bl.a i DCF (Cuben fiber), som disse: https://zpacks.com/products/solo-bathtub-groundsheet USD 125 Weight 3.2 oz / 91.0 g Dimensions: 24" (61 cm) wide at the ends 32" (81 cm) wide at the center 84" (213 cm) long 5" (13 cm) bathtub folded up all the way around If the material were laid flat the dimensions would be 34" x 42" x 94" (86 cm x 107 cm x https://zpacks.com/products/solo-plus-bathtub-groundsheet USD 135 + shipping $44.95 USD = 179,95 Weight 3.5 oz / 99.0 g Dimensions: 28" (71 cm) wide at the ends 42" (107 cm) wide at the center 84" (213 cm) long 5" (13 cm) bathtub folded up all the way aroun If the material were laid flat the dimensions would be 38" x 52" x 94" (97 cm x 132 cm x 239 cm) https://mountainlaureldesigns.com/product/pyramid-floors/ SOLO DIMENSIONS: 90″ Long x 32″ Wide x 5″ Tall | 229cm x 81cm x 13cm MATERIAL: Pro SilNylon WEIGHT: 5.5 oz | 156 gm USD 90 + frakt USD 38 = USD 128 MATERIAL: .75 DCF WEIGHT: 3.75 oz | 106 gm USD 155 + frakt USD 38 = USD 193 ( de har en DUO også, men blir for stor for Unna og tilsvarende) Og så denne da, sånn midt i mellom hva gjelder vekt (bare synd frakta er mer enn 2x prisen av bunnduken. Med mva og fortolling havner man fort rett under 1000 lappen: https://luxe-hiking-gear.com/products/rect-bf-bathtub-rectangles-for-floorless-tents Floorless Tent Bathtub Floor Specs USD 21 Weight: 1-person 10.5 ounces (dvs 207,67g) Sleepable Space: 1-person length: 7.3' (223cm) - width:3.1' (94cm) Finnes kanskje andre billigere og/eller lettere der ute, men der stoppet nå søket mitt for dagen.

Jeg har brukt Ingstad (forrige modell) veldig mye, de lengste dagsturene har vært opp til 5mil.. Utenfor spor og kvistet/der folk har gått før. Fra 1100m og høyere, altså på fjellet. De er egentlig relativt stive, men lomma er ikke så høy. Det er en ypperlig "break trail ski", dvs gå der ingen har gått før. Da er smørelomma egentlig av akademisk interesse, slitasjen på smurning er minimal, fellefestet streker ikke, og 45mm mohar glir greit, og har godt feste til å komme opp de fleste steder (uten pulk selvsagt). Hvis jeg mot formodning skulle gå ved en kvistet, velger jeg å gå på siden der jeg kan finne bittelitt løs snø. Er du av de som er som en magnet på eksisterende spor du skal nedi, er ikke det skien for deg. Styremessig er det det å få bakskiene med rundt som det skorter på når snøen er litt dyp. Det kan like godt være jeg som ikke er tøff nok, og å gi på litt mer hadde gjort det bedre. På godt føre styrer jeg de greit (Voile 3pin/Svartisen) +10cm på kroppshøyde. Har også Amundsen +21 på kropshøyde. De er ikke så mye brukt, litt fordi BC gir gnagsårproblematikk, og at de ikke har like gode break trail egenskaper (imo), spennet gjør det vanskeligere å få feste på løst underlag. Ved gode forhold er de selvsagt raske. På mange måter er Ingstad (dagens combat nato) best å gå først med, og Amundsen best å gå i sporet bak en med Ingstad. Regner med de har videreført dette til den nye modellen, men med en litt mer moderne utforming. De andre diskuterte modellene kommer nok kanskje litt midt mellom dette, der noen har bedre styring, og andre litt mere gåegenskaper. Tenk godt gjennom hvilket underlag og føre du helst kommer til å ha under skiene, det kan hjelpe deg å velge hvilke egenskaper du skal vektlegge.

Det skjulte friluftslivet – med Marius Nergård Pettersen 15 Oct · Podkasten Uteliv (Randulf Valle) 01:18:30 https://podtail.com/en/podcast/uteliv/det-skjulte-friluftslivet-med-marius-nergard-pette/

En ting er hva tyskerne sier at de skal gjøre, en annen ting er hva de gjør. https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-tyskland-fyrer-opp-nytt-kullkraftverk/ https://enerwe.no/tysklands-gronne-skifte-pa-blindspor/164789 https://www.nettavisen.no/nyheter/vindkraft-keiserens-nye-kraftkilde/s/12-95-3423988850 https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.europower-energi.no/nett/tysk-nett-infarkt-stopper-vindkraft/1-2-275515 https://www.europower-energi.no/vindkraft/tror-manglende-grunnrenteskatt-skaper-vindkraftkonflikter/2-1-1090431?utm_source=email_campaign&utm_medium=email&utm_campaign=2021-11-01&utm_term=europower&utm_content=daily&fbclid=IwAR0lnl62WUwSxU7b4n7jSyPTZZIsRQFUsEPAyiX42O-z8yQuY10GwYsgDH0

Hei! Jeg gikk for en Mammut Protect Down -18 sovepose, veldig fornøyd med denne og superpraktisk med mulighet for åpning til armene, i hengekøye, telt etc. Posen virker også veldig robust og virker av svært god kvalitet! Denne finnes også i dameversjon om du er lavere en 180cm, -21 limit rating (dama kjøpte denne og er storfornøyd) Helsport sin Rago x-trem er også en meget bra pose! Kjøpte meg også en Helsport Rago Superlight 185cm til en meget god pris på finn og denne oppleves veldig varm og samtidig utrolig lett for en 3-sesongs pose, er tydelig at Helsport kan dette med valg av dun/materiale, for kvaliteten merkes! Dog er dette en pose en må være meget forsiktig med ved lukking/åpning av glidelåsen og generelt mtp glør fra bål osv. Ville fulgt litt med på finn og prisguiden, klarte å karre til meg Mammut Posen på salg hos VPG til snaue 3000,- kr.

Ny runde. 21 gulrøtter på 1900g ble til 178g gulrot. Over 90% reduksjon i vekt!!

https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=60.88519442773591&lng=7.510528564453125&zoom=11&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=99&gain=1.0&gamma=1.0&time=2020-12-01|2021-06-27&atmFilter=&showDates=false Plukket opp denne fra en annen tråd for litt siden. Her kan du se satelittbilde fra hver dag, så finn en dag uten skyer. Siden trenger skrivebordsvisning på Android, for å se lengre nord, bytt satelitt (valg øverst til høyre).

I denne artikkelen fra 2019 er rekorden ei fjellbjørk på 1404 meter over havet: https://www.nrk.no/innlandet/norges-hoyestvoksende-tre-skaper-bekymring-blant-forskere-1.14653798 Grana kan også trekke høyt opp, den kan danne skog på 1000 m.o.h., og enkelttrær er observert på godt over 1300 meter. Forskere sier at tregrensen visse steder i Norge har økt med 131 meter de siste 100 år. Skoggrensen ca 90 meter i samme tidsrom. Hundre år til så er Dovre dekket av skog...

Gøy å lese om godt gammelt utstyr som fortsatt blir brukt og vedlikeholdt. Jeg har noen gamle travere i utstyrsboden jeg også, men det er nok først de siste årene at jeg har blitt mer bevisst på holdbarhet og at utstyr bør vare lenge. Mye av det gode gamle ble solgt til fordel for mer moderne, lettere og mindre holdbare alternativ. Norrøna Para Ranger kjøpte jeg sommeren 2000. Den har vært med på veldig mye og det er nesten ikke mulig å se. Lett er den ikke, men ingen Norrøna sekker jeg har hatt senere har vært i nærheten. Ett eller annet har gått i stykker. Ofte etter ganske kort tid, men PR er like hel etter 21 år med tunge bører. Leatherman Wave fikk jeg til bursdag ett par måneder før jeg kjøpte Para Ranger. Den har vært med på mye, både turer og annet, og selv om lærvesken har utviklet en flott patina som vitner om lang tjenestetid, så er selve Wave'n like god som da den var ny. Noen måneder før der igjen, kjøpte jeg min første ordentlige kniv for egne penger. Jeg hadde fra før en Brusletto som jeg fikk i ung alder, men jeg var i førstegangstjeneste på denne tiden og følte vel at jeg måtte ha noe litt mer egnet. Jeg snakket med en kjenning i den lokale jaktbutikken, som jeg også hadde jobbet litt i fra tid til annen, og ble anbefalt Fällkniven. Valget falt på WM-1 uten at jeg husker hvorfor. Ett godt valg var det i alle fall, for slirekniver har kommet og gått, men det er fortsatt denne lille kjempen som henger i beltet 90% av tiden.

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.