Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for '김제콜걸후기【카톡: Po 3 4】{Poo3 4.c0M}출장샵콜걸콜걸후기Y▒◈2019-02-18-12-29김제☁AIJ⇄안마출장샵오피걸㍿출장소이스↽역출장안마✉김제'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…
  2. Til info. Jeg kjøpte en Piko Duo rett før jul. Den koblingen på min sitter også veldig godt fast. Kjøpte en Piko til kona for noen år siden (versjon 3?). Den er ikke på langt nær så hard, men det kan skyldes mere bruk også...
  3. nudlerpåtur

    kløv+ div

    Hei ! Kom på noen flere spørsmål 1. vurderer å bestille TOGO - kløv. Hunden har en tendens til å trekke når den går på tur . Bør eg ha en sele under kløven eller kan eg bare feste kobbel bakpå kløven ? 2. Tenkte å bruke nomesele når hunden skal jobbe/rekke for fullt - snørekjøring/ pulk . Også bruke jegerens kombisele når det er vanlig turgåing, altså hunden går foran og får trekke i den grad den føler for . Har lest litt diverse om denne kombiselen. Er utforminga på denne selen ok? Eller er det negativt for hunden å trekke for mye med denne selen? 3. Er litt skeptisk til at noe utstyr, kobbel etc skal slites i møte med sau/andre dyr. Noen gode løsninger på dette ? Feste hanefot fra halsbånd til selen/ kløv? 4. Hunden har hittil spist Labb voksen tørrfor. Tenkte å venne den til et høyenergifor . Noen forslag ? Vurderer royal canine 4800. Tenker å fore med selvfiska ørret når det er mulig. Erfaringer med hvor mye tørrfor en alaska husky trenger for å gå norge på langs ? 6-8 timer dagen . Lurer på om eg også burde tilføye fett av noe slag ?
  4. Ikke lang, ikke tøff, men en skikkelig koselig og virkelig fin fjelltur. Det er nå 4. året vi,det vil si Bestyrerinnen og jeg sammen «gjengen» er på Kanariøyene for å gå tur. Nesten alle i gjengen er «NAVere», det vil si Bestyrerinnen har kun noen uker igjen til hennes innsats i arbeidslivet er slutt. Jeg tror trykt jeg kan si at alle i «gjengen» inklusive Bestyrerinnen og meg, har en favoritt tur. Og den går ikke innom Norskeplasen. Med fjorten dager her nede blir det som oftest anledning til å ta turen innom Veneguera to ganger. Til nå har vi gått fra Mogan over et skar til Venegura og tilbake, og har syntes at den turen var virkelig fin. I år ble det litt endring på opplegget – i hvert fall for den første turen til Veneguera. Vi startet lengre opp i dalen og gikk ned til landsbyen. Det er litt kronglet å komme til Mogan, og enda mer kronglet (i bokstavlig forstand – veien slår omtrent knute på seg) å nå «mannen med staven». Mannen med staven er en figur som står langs veien mellom Mogan – Veneguera og Ta sarte. Den skal antakelig forestille en gjeter. Her er det mulig å komme inn på den gamle stien mellom Tasarte og Veneguera. Og å gå nedover mot Veneguera. Vi tok buss til Puerto de Mogan og så en stortaxi opp til startpunktet. Det sparte tid og kostet 27 euro – men da var vi 9 i bilen. Bussen går ikke ofte og koster omtrent det samme (med 9 i bilen). Det var tydelig kaldere oppe ved startpunktet enn nede ved sjøen. Antakelig omtrent 700moh... Det ble en helt annen temperatur bare 10 meter lengre ned i bakken – med sola rett i mot og nesten vindstille. Sol, sommer. Tørt og flott sti gir ofte en fin tur. Når det i tillegg kommer en fantastisk utsikt, blomster, sitroner og appelsiner på trærne, blir turen ennå mer fantastisk. Det ble faktisk en del stopp nedover bakkene for å beundre utsikten – og blomstene. Det å få oppleve skikkelig sommer i januar er jo noe vi gleder oss til før turen nedover. Naturen rundt Veneguera er mye mer frodig enn ute ved kysten. Vi får en føles av å være ved en oase. Palmer og frukt og blomster. Veneguera er også litt annerledes enn stedene ved kysten. Det er ingen hoteller få barer og restauranter. Bussen går noen få ganger til dagen. Det lukter av vedfyring og hannen galer i bakgården. En skikkelig perle – men mange har alt oppdaget denne og det kan være vanskelig å få bord til lunch på plaza Veneguera. Vi fikk selvsagt plass og vi fikk også selvsagt god mat – men først drikke..... Det er en spesiell følelse å sitte ute og spise lunch i en landsby et stykke fra turiststedene. Det blir ikke mindre spesielt av at vi har hatt en flott tur på nesten 4 kilometer før lunch. Det tar i hvert fall tid, og det er jo noe vi har nok av. Etter lunch var det bare å ta fatt på turen mot Mogan og buss til Puerto de Mogan, Her blir det både opp og nede. Først en drøy bakke opp, men med fin utsikt tilbake til Veneguera, og så en lang bakke ned mot Mogan. Stien mellom Veneguera og Mogan var i bedre stand dette året. Noen hadde jobbet og laget trinn og ryddet. Det var enklere å komme ned denne gangen. Dette er ikke en tur der vi leggervekt på å gå fort – vi unngikk bussen klokken fire med bare noen minutter – det ble en time venting. Les hele artikkelen
  5. Litt artig tråd. Er ganske mye penger det er snakk om. Hvis en regner litt høyt går det 4 skiver PR dag. Regnestykke blir da 8x4x15= 480kr i innkjøp hos de private stuene. Tipper det koster 125kr i innkjøp om en lager dette selv. Så mere kostnad blir da 355kr. Mere realistisk anslag blir en tur på opptil 8 dager en tur på 7 dager, og du har med niste hjemmefra første dagen er vi nede i 6 dager. På ei jente er vel 2 store skiver til lunsj, og heller nøtter/snacks/sjokolade mer normalt. Så realistisk anslag blir 6x2x15= 180kr, innkjøp til dette blir ca 60 kr. Så i praksis så diskutere vi her en sak med en merkost på 120kr! Og legge all folkeskikk tilside og bidra til at stuene er faktisk er åpne for en mer kostnad på litt over en hundrelapp er litt rart for meg personlig.
  6. Niste koster 15,- mens frokost koster 134,-, så det blir et underlig regnestykke sånn sett selv med 3 store skiver blir det en rimelig lunsj. Det er forøvrig ikke tillatt å spise medbrakt mat inne på hyttene, men det vet du vel.
  7. Flere søndagsturer: https://berntsturer.wordpress.com/2019/01/27/saupstad-byasen-butikksenter-via-gronlia/
  8. Kilimanjaro var hovedmålet mitt for 2019...: ... og jaggu kom jeg opp, gitt. Den bekymringen for været som jeg ga uttrykk for i utfordringstråden ovenfor, fremstår nå i etterkant som så ultrapessimistisk at det nesten er til å le av En og annen regnbyge ble det - ja til og med en haglbyge - men været var egentlig helt greit. Og ved toppstøtet hadde vi direkte flaks: lite vind, fullmåne som erstattet hodelyktene og sol på toppen - så å si perfekt. Mange har skrevet mye om Kilimanjaro allerede her (det er bare å søke), så jeg har tenkt å gjøre det enkelt for meg selv - her blir det bare et utvalg mobilbilder ispedd en og annen forklaring Siden jeg glemte å innhente tillatelse til å publisere bilder av turfølget (som viste seg å være to trivelige trønderdamer), får det bli fokus på naturen. Ifølge GPS trackingen på mobilen, ser Machame-ruten slik ut (grønn=start, rød=slutt), til sammen i overkant av 60 km: Machame Mye folk ved starten, flott natur med spennende fauna og flora: Shira Nydelig utsikt i mange retninger: Lava Tower En vandretest i alpin ørken, ispedd haglbyge: Baranco Åpenbarer seg nederst i dalen ned fra Lava Tower, og neste morgen venter Baranco Wall og regnvær Karanga og Barafu Natten min i Karanga var ikke god, og ferden til Barafu var preget av skikkelig dårlig mage. Guiden Isack insisterte på å ta dagsekken min. Kjernekar Kibo/Stella/Uhuru Turen oppover gikk sakte i måneskinn, og på toppen ventet en lett avdempet sol og flott utsikt til disige omgivelser: Millenium og Mweka Turen nedover ga enda mer syn for øynene, skikkelig luft for lungene og til slutt en øl for magen før diplomseremoni Machame Avslapning ved Machame Aishi Lodge, før jeg tok flyet tilbake til jobb, mens turfølget dro videre til både safari og Zanzibar, heldiggrisene Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å prøve meg på Elbrus ila et år eller tre - dette gikk jo riktig bra, jo
  9. På kurs.. https://www.valdres.no/opplevelser/norrestogo-skigard-lag-dine-egne-ski-i-heltre-4-dagers-kurs-p615453
  10. ost

    Forsikring på hund?

    Hei Valpen er nå 12 uker, og jeg prøver å finne rette forsikring. Er det noen i forumet som har satt seg ned og sammenlignet de forskjellige hundeforsikringene som finnes med tanke på hva som lønner seg i lengden? Jeg er pragmatisk - hunden er (forhåpentlig) en lengst mulig levende kompis, men jeg må ikke ha livsforsikring over 10 år. Veterinærutgifter derimot, der ser jeg det er god variasjon og tenker det er et vesentlig moment. Likeså den årlige premien. Er det andre ting man bør tenke på? Jeg har en labradoodle type stor, han skal være familie/turkompis, ikke kjøpt inn for avl eller jakt. Interessert i alt av tips.
  11. Litt alene, men mange på tur. Mandag er turdag når gjengen har ankommet Kanarieøyene. Ferie? Denne gjengen har kommet til «syden» for å gå tur – hver dag... Det blir alltid litt diskusjon om hvor turen skal gå. Som oftest blir det tatt utgangspunkt i Norskeplassen, og så bestemmes turmål ut fra form og hva de enkelte har lyst å gjøre. Denne dagen var det mange forskjellige ønsker. Med sol og sommer, har den kvinnelig delen av de fremmøtte ønske om å tilbringe deler av dagen – store deler – på solsenga . Men først tur, og som mange ganger før, til Norskeplassen. Det er nesten 3 kilometer fra det stien starter og inn til Norskeplassen. Fra Natural Park er det mulig å ta tre stier innover. Det er inn dalen, den minst bratte stien, men noe lengre enn de andre. Så er det enten bratt eller brattere opp for å komme innover. Denne gangen valgte vi den stien som gå opp til venstre, og som egentlig ikke er så veldig bratt, men hvor mye av høyden tas i en jafs. Vi var 8 stykker som startet fra hotellet, og etter 45 minutter var vi de samme 8 som kom fram til Norskeplassen. Vi var heller ikke alene der. Det er alltid en hel del folk som er innom på denne plassen 3-4 kilometer inn i heia – minst. Det er også mange som er på vei mot, eller kommer fra, et eller annet turmål, som oftest en «plass» med norsk mannsnavn. For vår del ble det en diskusjon om hvor turen skulle gå videre. En del – alle de kvinnelig deltakerne – ønsket en kjapp tur tilbake for å kunne nyte dagen ved bassengkanten. De planla å gå «dalen» tilbake til hotellet. Dalen er vel den lengste turen mot «Nydalen», men også den med minst bratte bakker, Sigbjørn, Kjell med turleder Edvin ville videre innover heia. De så for seg en tur mot «Våres plass», videre forbi «Karpedammen! Og til «Dusjen». Og så ville de ta innover mot «Hermanns plass» for så å gå mot «Eivinds plass», Sukkertoppen, Norskeplassen og ned. Dette mente Edvin ville ta mellom 4 og 5 timer totalt. De planla å være ved hotellet i 3 tiden. I følge offisiell ansvarlig for avstand og tid – Kjell – var turen på 17 kilometer, og de brukte omtrent de planlagte 5 timene. For egen del var jeg skeptisk til en så lang tur. Akilleshælen har ikke blitt helt bra, og etter en time eller to på tur, så blir det halting... Jeg syntes likevel det ville for galt å bare ta tilbake til hotellet. Det vill gi en tur på omtrent halvannen til to timer. Litt lite i solskinn og kjempeflott turvær. Det ville være mulig å ta følge med de tre musketerer og etter en stund ta ut i terrenget på egen hånd. Turen gikk om Sukkertoppen – en liten kilometer fra Norskeplassen og videre innover kjerreveien mot Cortadores Et stykke oppover står det piler og viser vei mor både Våres plass (til høyre) og Eivinds plass (til venstre). Her tok jeg mor venstre mens de tre musketer tok mot høyre og ut i heia på langtur. Det er kjapt gjort å gå feil mot Eivinds plass. Her går det en tydelig sykkelsti oppover, mens stien mot Eivinds plass er mindre tydelig og går nedover – nesten tilbake mot Sukkertoppen. Her ble det en skikkelig grei alene tur. Jeg er jo vandt med å gå for meg selv, og siden jeg her gått her noen ganger er det også enkelt å finne fram. Nå er det ikke lett å gå seg vill – sola står i sør og er et fyrtårn mot Norskeplassen. På Eivinds plass kom det en kar oppover samtidig med at jeg kom fram. Vi fikk en liten prat, og skrev oss inn i protokollen. Jeg fortsatte tilbake til Sukkertoppen – en drøy bakke opp, og ned til Norgesplassen. Det smakte godt med en mandarin.... Tilbaketuren mot hotellet gikk «rett fram» og ned bakken. Det gikk ikke så alt for fort – bakfoten var ikke grei å ha med å gjøre, og som vanlig kjennes vannblørene godt. Les hele artikkelen
  12. Jeg laget en 8 fots igloo i kram snø som en test rett før jul. For et par dager siden, tok jeg ei skøyteski siden den hadde fint spenn, brukte den som mal og jevnet den utvendig. Så har det snødd oppå den. Er blitt så perfekt at den nesten ser kunstig ut! Har sovet en natt i den. Den har fått et mildvær på seg, slik at den satt seg. Legger ved noen bilder av bygginga, som tok ca 4 timer. På kvelden. Dagen etter i dagslys.
  13. Må innrømme at jeg sjeldent drar på tur uten tarpen selv Drar som regel på tur med 1-2 andre og 3-4 hunder str.små og da er det trivelig å kunne samle alle under UL 10 tarpen om det regner Skal jeg komme med noe negativt om teltet så er det at det kun er myggnetting 1/3 del øverst på døra. Dvs. at man ikke får den flotte utsikten teltet gir om man vil beskytte seg mot mygg. Men heldigvis så selger jo Hilleberg mesh innertelt til de fleste modeller
  14. Her er mine solotelt: Zpacks Duplex (2) - 0.8 kg Helsport Trolltind SL (2) 1.4 kg Bergans Cho Oyu 2 - 2.2 kg - Dermatex Nemo Equipment ALCS™ 1P SE GORE-TEX® - 3.5 kg til 6 kg avhengig av oppsettet. Nigor Stix 3 - 5.9 kg inkl alt. Helsport Patagonia 3 med dobbelt stangsett og pulkpose - 6.5 kg for alt. Det som er litt rart er at det letteste og det tyngste er de som har flest antall døgn i bruk. Ca 40 døgn i året. Tanken er å redusere dette til 4 telt. Men måtte jeg ned i 2, hadde jeg ent opp med Duplex og Patagonia. Med 3 hadde Trolltind blitt med pga gode egenskaper og veldig lett, men sliter litt når det snør mye. Jo mere spesialisert jo bedre liker jeg teltet. Havner vel på 3 hovedgrupper. 3 sesonger uten fare for snø 3 sesongers med litt snø Vintertelt for krevende forhold Er urolig vanskelig å gi gode svar - når vekt, pakkevolum, høyfjellet og ikke minst pris er med. Noe må velges vekk, og det er greit - hvis du vet hva du faktisk velger vekk. Men er også slik for min del, jo lettere teltet er - jo oftere er det med på tur. Når dette er sagt er vel Hilleberg Unna det soloteltet som flest her inne har. Lett - selvstående - god utsikt - tåler mye.
  15. Hello. We are a group from Estonia. We plan a week-long, self-guided hike in Dovrefjell in the first week of April. We will have moderately heavy backpacks (approximately 15 kg with with clothes, food etc) and backcountry hiking skis. Thus we cannot cover very steep terrain or go over difficult mountain passes. 1) Would this be a good time for snow conditions and weather? 2) Will the self-service huts be open at that time? Do we need a DNT key, or will somebody be there for sure? 3) Could you give route suggestions for a 5-7 days long hike? My current plan is to start and finish from Kongsvoll (train station). We could also do a traverse (starting in Kongsvoll and finishing somewhere else). What options would we have? We need to get from the end of the hike to Gardermoen airport / Oslo. 4) Will the trails between huts be marked by that time? We can navigate unmarked terrain, but it would still be good to know about existing marking or trails. Anything else that we should know or consider in advance? Sorry for writing in English, and thank you in advance for any information! Kaur
  16. Det Arcticpeak sa. Forøvrig er det ikke dumt å kombinere to poser, også mange voksne gjør det. Min 6-åring sov i telt i minus 21 forrige uke uten å fryse. Kjørte da toposesystem. En Barnepose som går til -4 inni en voksenpose som går ned til -5. På et Exped Downmat underlag. Viktig å snøre posene godt igjen, hvertfall den innerste posen.
  17. Du kan jo prøve å åpne vinduet på fullt på soverommet hennes for å se om det blir kaldt med kun dyne. Vet ikke hvor kaldt det blir på soverommet, men om det blir 5 grader og kun bruker dyne bør jo dyne + sovepose funke i -4. Jeg ville uansett tatt med noen tepper og slikt (regner med dere skal være ganske kort avstand fra bilen).
  18. Første tur på Grand Canaria i 2019, Det er etterhvert blitt en tradisjon. Gjengen samles i Puerto Rico i slutten av januar. Ikke for å slite solstoler, men for å slite skosåler. Det er likevel været som gjør at vi velger å gå turer i «syden». Få plasser i Norge med kortbukse og blusevær i januar. I 2018 var vi muligens uheldige, og hadde regn nesten hver dag. Med temperaturer ned mot 10 grader ble det litt surt inne i mellom. Dette året var Yr - så langt – rause med både sol og varme. Termometeret i bussen på vei fra flyplassen rundt klokka ti om kvelden, viste 19-20 grader...... Søndag arrangerer Norskeklubben tur. Det kommer folk fra både Puerto Rico og Arguineguin. Og så går hele gjengen ned til Puerto Rico eller Arguineguin annen hver gang. Nede blir det møte med allsang og noe å drikke til. Denne søndagen ville endepunktet være Arguineguin. Gjengen er fulltallig dette året. Edvin og Anne Margrete kommer fra Tysvær med et tidlig fly, og steller i stand kveldsmat til sultne folk fra Jæren – Sigbjørn, Anne Lise, Kjell, Ingrid og Bestyrerinnen – med meg.... Edvin, valg til turleder mot bare en stemme, sammen med nestleder Anne Margrete startet årets tursesong med å gå ned til Puerto Rico, for så å gå opp bakken mot Norskeplassen. En liten omvei på et par – 4 kilometer. Vi andre valgte å gå fra hotellet direkte til Norskeplassen. Det er bare 3 kilometer. På Norskeplassen var det folk, masse folk, og mange som ville være med Norskeklubben på tur. Turen skulle gå Miljøruta mot Arguineguin. Vi var nesten 60 som startet turen, noen falt av underveis, mens andre kom til. Vi var 56 som kom til Arguineguin. Med så mange sammen på tur er det vanskelig å holde alle samlet. Det ble noen små oppsamlingspauser underveis, men Norskeklubbens folk er flinke til tilpasse farten etter forholdene. I dette tilfellet de som går litt senere enn de sprekeste, Norskeklubben er som regel heldig med været på sine turer. Nå er det som regel flott vær på Kanarieøyene, men likevel må Norskeklubben ha en direkte linje til værgudene, Denne gangen var det ekstra fint vær. Blå himmel og blå sjø. Sol og nesten ikke vind, og best av alt en temperatur rundt 20 grader – i sola. Miljøruta er en fin søndagstur. Den går slik at det er mulig å få tatt noen ganske bra bilder, og naturen er selvsagt ganske annerledes en hjemme. Denne dagen gikk vi og riktig nøt turen nedover mot havet. Nede i Arguineguin nøt vi drikke. Det tok litt tid å synge både den røde grønne og hvite sangen, og vi fikk noen gode vitser inne i bland. For vår del gikk turen videre ned til stranden og mot Balito og opp bakken tilbake til hotellet. Turen med Norskeklubben ble omtrent 9 kilometer, med vårt spesielle tillegg ble det (for noen av oss) en søndagstur på 14 kilometer, En skikkelig søndagstur i kortbukser og bare tynn bluse – i januar. Les hele artikkelen
  19. +5 er det jeg kaller sommerpose her i Finnmark. 3-sesongsposen min har gjerne -4 til -8 i komf. Jeg har brukt guttungens vanlige sommerpose inne i en slitt (redusert isolasjonsevne) tresesongspose i teltet på vinteren ned til -8 ca. (Har ikke dratt med ungene nå når det har vært meldt kaldere da jeg ikke har hatt mulighet til å få med nok utstyr til meg og 2 unger når det har vært meldt enda kaldere ) Det er eneste sammenligningsgrunnlag jeg har å komme med.
  20. Jeg og min datter (3år) skal på vår første vinter tur neste helg. Hun har en mammut Lahar junior pose, tror den har komforttemp på +5. Tror dere det holder med den hvis jeg tar dundyne ned i posen også? Tror det er meldt rundt -4 til helgen. Noen som har erfaring med den soveposen på vintertur?
  21. Vi padlet Valjohka juli 2016. Sommeren i Finnmark var sen, og vannstanden var svært høy. Vi hadde med andre ord god fart med packraftene. Det ble bæring forbi et stryk på ca 150 meter og en foss, ellers padlet vi hele elva. Temperaturen og vannstanden gjorde sitt til at fisket ikke ble det beste. En liten laks og noen harrer ble resultatet. Det skal ikke være noen problem å finne overnattingsplasser langs elva, og 4 dager er passe med mindre du ønsker å bruke mye tid på fisket.
  22. Ja har sett denne, bra info der. Men er også litt på jakt etter litt praktiske detaljer om selve turen. 4 dager padling, er det ambisiøst eller klarer vi Valjohka på den tiden uten stress?
  23. Vi har brukt vår nordic cab mye! Hos oss var det sykkelvognen som var mest i bruk. Men nå på barn nr 3 tar vi den ofte også på ski (nr2 liker nemlig godt å henge bakpå å holde i håndtaket). Det er også veldig grei å kunne putte inni en ekstra når beina blir slitne. Vi har fjellpulken også. Men med små barn som går selv i tillegg til den i pulk er det ikke så nøye med kjøre egenskapene til pulken. Vi har også brukt den til lastevogn når vi skal på dugnad i barnehagen. Får fint både barn. Rake spade bøtte ++ med seg da😀
  24. Takk for mange svar folkens! Ser Niak høster gode tilbakemeldinger, og det er nok det jeg i lengre tid har vært mest innstilt på selv. Oppdaget derimot Nigor Wickiup 3 for en tid tilbake og ble med ett ganske så fristet. Slo dermed til på Nigor-pakken til @Svandal. Gleder meg til å teste! Eneste fordel Niak kontra Wicki Up slik jeg ser det nå (før test av noen av dem) er nok at Niak trolig er raskere å sette opp + at det er frittstående. Fotavtrykket er også noe mindre, hvilket kan være praktisk. Wickiup har derimot fordelen av et ganske så enormt fortelt, bittelitt lavere vekt med halv innertelt. Blir spennende å teste Wickiupen i vind da det, og lignende pyramidetelt, får mye ros for nettopp det på forumer i USA og UK. Får se om jeg har valgt riktig eller må prøve et Niak senere. Det blir derimot ikke et Reinsfjell 2, slik @Bjarne H.S. anbefaler. Har brukt 3'ern og Reinsfjell er for all del et godt telt. Men jeg verdsetter ikke 2 innganger i veldig stor grad når jeg er alene, og vekten bikker dessverre over det ønskelige. Takk for nyttig info om Trolltind, @Memento mori. Absolutt et telt jeg kunne likt. Men slik @rayun er inne på må man velge telt ut ifra hvilke turer man drar på og værforholdene. Jeg skal nok bevege meg en del, hvilket gjør at vekt er viktig. Det er likevel slik at drittværet som kan komme her på vestlandet gjør at man ikke bare kan bli liggende dersom morgenen er grå og regnet siler. Dermed ekstremt vanskelig å skulle bruke et telt uten fortelt uten at ALT blir vått når man setter det opp, i fortsatt regnvær, senere på dagen. Hadde jeg skulle bevegd meg i mer alpint terreng hadde nok Trolltind vært enda mer aktuelt grunnet det enormt lille avtrykket. Slik jeg ser det er dermed både Wickiup 3 og Niak bedre valg enn Trolltind, sett bort i fra vekt, for mitt bruk.
  25. Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve. Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.