Artikler

Eventyr

Dette er et utdrag fra boka Oslos nære villmark. I løpet av halvannet år gikk Marius Nergård Pettersen seks månedslange «ekspedisjoner» fra Oslo for å vise at det er mulig å finne store naturopplevelser tett på hverdagen. Utdraget er hentet fra beskrivelsen av en vintervandring til Blefjell, en lang loffetur. Vi går inn i historien idet Marius har gått alene i snaue to uker og står øverst i Norefjell og ser videre vestover. Mot Trillemarka.

I Norge har vi en lang tradisjon med å ha hytter stående åpne for vandrere eller dagsturbesøkende. Hyttene er som regel spartansk utstyrt - men har som oftest en vedovn og en brisk så man kan få ly, hvile og varme i kroppen. Mange av disse buene står i dag på steder man aldri ellers får sette opp buer. Noen ble bygget som ly for tømmerhoggere eller som hvilebu for folk som hadde tilsyn med telegraflinjer eller langs benyttede ferdselsveier. Noen ble bygget for gjetere eller som jakt og fiskebuer på utilgjengelige steder. Fellesnevneren for alle er at brukerne selv må gjøre en innsats for å holde de i stand. Det sil si at man forlater hyttene i den stand som man selv forventer å finne i de.

Fra tid til annen arrangerer og organiserer fjellforums enkelte medlemmer ulike turer rundt om i det ganske land. Turene er etter hvert blitt mer og mer populære, og på Hjerkinn på Dovrefjell hadde vi nå rekord i antall som deltok. På det meste var vi 18 personer, men tre måtte reise allerede på lørdag formiddag. Deltakerne skulle ta en topptur til Vålåsjøhø lørdag 23. januar, som ligger ved Hjerkinn. Deltakerne ble etter hvert oppmerksomme på at det fantes moskus i området, men saken havnet fort i media hvor deltakerne ble omtalt som ufine, ukloke og mangel på respekt for dyrene.

Følgere 0