Søk i nettsamfunnet

Vel, dette er jo utrolig enkelt å teste selv da. Jeg har nå gjort det. Jeg dyppet et par hjemmestrikkede ullvotter som holdt romtemperatur (21 °C) i vann som også holdt så og si samme temperatur. Jeg fant ingen hverken økning eller minskning av temperatur, hverken inni eller utenpå votten. Når jeg tok den på meg kan jeg ikke si at det føltes som å ta på seg noe varmt. Det var faktisk heller kaldt til å begynne med, men så ble votten nokså raskt oppvarmet til håndas temperatur inni, og da føltes den ikke kald lenger, men heller ikke varm. Etter noen minutter (mellom 5 og 10) har vottens temperatur begynt å synke, både utenpå og inni. Den er i øyeblikket mellom 18 og 19 grader. Nå vet jeg ikke hva slags ull dette er, men et er vel neppe mer behandlet enn Devold sin ull, heller mindre siden dette er hjemmestrikket av ei ull-nerd (husker ikke om det var samboeren eller venninna hennes). Jeg har noen gamle votter som er strikket av hushjelpa til bestefar (datidens betegnelse på samboer). Bestefar bodde på Helgeland og drev blant annet med fiske og hadde sauer, så de vottene er nok så rett fra sauen som det er mulig å få dem. Finner jeg dem skal jeg prøve med dem også. Men jeg har lite håp om å finne noen forskjell. Håper noen andre kan gjøre samme eksperiment. Det er svært enkelt. Du trenger et par votter, ei litt stor mugge med vann (2 liter?) og et termometer (jeg hadde tre for sikkerhets skyld, to digitale kontakttermometere og et lasertermometer). Det som tar mest tid er å få vannet til å bli sånn nogenlunde lik romtemperaturen. Det blir litt søling med varmt og kaldt vann til blandingen er innenfor det man synes er greit nok (innenfor +/- 0,5 °C?). Så er det bare å dyppe vottene og legge dem på noe. Jeg brukte ei rist for at jeg ikke skulle få tilført/tap av varme fra underlaget, men det går sikkert bra å bare legge dem på en trebenk som holder samme temperatur. Lykke til! Og bevis gjerne at jeg har feil. Temperaturøkningen de målte i rapporten det er lenket til lenger opp er nok reell, men der dreier det seg ikke om å dyppe ulla i vann. Det må skje en kondensering fra fuktig luft (90% fuktighet i eksperimentet) på ull som er tørr (oppbevart i 20% fuktighet i eksperimentet, nokså ekstreme verdier med andre ord, som å gå fra tørrbadstu til regnvær).

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

Garmin Inreach Mini 2, er IPX7 tett. Du kan supplere med vanntett deksel, https://www.garmin.com/nb-NO/p/pn/010-12723-01 Men det ser ut som at du må åpne det vanttette deksle for å aktivere SOS.

Ei vandring i indre deler av Troms med hund, sekk og fiskestang. August 21. Lykke! utinord.blogspot.no

Fikk tak i en skipose med lengde 170 som jeg tenkte å bruke til et helsport fjellheimen 3. https://www.xxl.no/xxl-ski-bag-xxl-xc-jr-170-cm-21-22-svart/p/1190800_1_style I følge helsport sin side er lengste stanga på teltet 330. Tror dere dette vil passe?

Fikk spørsmål av @sneakyowl i forumet hva har du kjøpt nå. Det gjalt dette: Primus Omnifuel + ekstra flaske (muligens traks på feiltilbake til outhnorth da den ikke gjor effekten jeg forventet) Med fare for å bli trekt ut i egen tråd: Har du renset dysen (og bruker riktig dyse selvfølgelig) på brenneren før du vurderer å sende tilbake? Både min Trangia X2 (Primus Multifuel III) og Primus Omnilite Ti måtte dysen renses en runde før de brant optimalt. Flyttet svaret mitt hit, håper det er ok . Saken er at testene mine tilsier at 1 liter vann som holder 17 grader innendørs på en hytte som har rundt 22 grader brukte over 5 minutter og 30 sekunder før det kokte. Primus sier boiltime 1l ca. 2min (nevner ikke forholdene) Jeg kontaktet først PrimusShop (tenkte kanskje i fortvilelsens tilstand at de var Primus i Norge ) De syntes det hørtes rart ut, og ba meg kontakte de jeg hadde kjøpt Primus'en fra, altså OutNorth, kundeservice ba om en beskrivelse av hendelsesforløpet og fikk dette til svar: Usikker på hva dere ønsker bilde av, men vedlagt en videosnutt: https://www.dropbox.com/s/xniq0ctkfts0ps6/2022-01-28%2021.40.18.mp4?dl=0 Når jeg mottok pakken på Torsdag i forrige uke la jeg den i sekken da jeg på fredag skulle på hytta med ny pulk og noe annet utstyr samt for å teste ut den nye brenneren. Om noen uker skal alt ut på en vinter hike. Fredag fyllte jeg litt renset bensin (kjøpt på XXL) i flasken, sirkulerte og ristet litt før jeg tømte dette ut. Deretter fylte jeg flasken, løsnet fuel ledningen fra brenneren og lot det renne ut litt bensin mha trykket i flasken. Deretter skrudde jeg fuel ledningen til brenneren igjen Monterte så dyse 0,37 for bensin. Trykksatte flasken med 20 pump (var fylt til streken) Sjekket for lekasjer Primet med bensin i 3-4 sekunder Tente på Reflekterte over at jeg syntes det var litt lite bensin til forvarmingen, så lot den brenne på lavt trykk før jeg skrudde opp. Hadde blå flamme, kanskje litt gul i tuppene men dette ble gjort ute og det var noe vind. Tok brenneren inn på hytten, forsøkte å prime og fyre opp 2 ganger til, den andre gangen måtte jeg bruke dyse renseren. Fyrte opp igjen og varmet opp vann, dette tok da som sagt lang tid (i forhold til forventningene). Neste dag (lørdag), begynte med å rense dysen, sette trykk på flasken. Tente og snudde flasken for å tømme slangen. Tente på nytt og lar den igjen stå en liten stund på lav effekt før jeg skrur opp. Måler opp 1l vann og varmer opp mens jeg tok tiden. Pakket ned utstyret og sendte mail til Primusshop, som vennlig ba meg kontakte selger 😊 Har etter dette opplyst (etter å ha lest i dette forumet) at det var bare helt i starten jeg opplevde effekt økning når jeg vridde på dyse nålen, jeg kunne vri ganske mye derifra til den stoppet uten at dette endret noe på effekten av brenneren. Forslag på hva som kan gjøres selv er veldig velkomment

✔️Januar Da var månedens "gå-til-jobben"-aksjon gjennomført. Fra torsdag til fredag forrige uke. Januar måned har vært preget av enorme snømengder, regn, og mer snø. Det toppet seg med covid-utbrudd i barnehagen, flom på gårdsplassen, hjemmekontor, og jeg trodde ei lita stund at prosjektet skulle ryke allerede før det hadde begynt. Nuvel.. Værmeldinga helga før meldte en liten åpning med opphold mellom torsdag og fredag 27. - 28. januar. Minstejenta måtte være hjemme fra barnehagen og madammen hostet sammenhengende. Det gikk hardt ut over hurtigtestene forrige uke. Torsdagen kom og jeg hadde ingen symptomer eller utslag på hurtigtester og øvrige familiemedlemmer var på bedringens vei, så da var det bare å spenne på seg skiene og dra. Pulken har jo vært klar i flere uker allerede.. Nå var jeg endelig på tur! Barnepulk og 40 cm nysnø skulle vise seg å bli krevende. I tillegg til at det var djupt spilte heller ikke føret helt på lag: -2°C og regn gjorde at fellene fort ble ubrukelige. Etter en liten kilometer var disse så nediset at jeg ikke hadde noe feste. Jeg hadde så vidt begynt på stigningene før jeg måtte bytte fra feller til festesmuring. Nydelig vinterføre, men dette skulle bli i tyngste laget. De første fire timene var et salig slit i djupsnøen, og jeg skjønte at denne turen ble krevende, mye mer krevede enn først tenkt. Jeg hadde som mål å komme meg til fjells før det mørknet ut, men det var bare å glemme. Når jeg kom så høyt at jeg kunne se huset hjemme, tok jeg på meg hodelykt, ringte familien og sa at jeg hadde det bra tross lavt tempo. Da hadde jeg såvidt kommet meg over tregrensa. Eller 3,5 km på 3,5 time.. Fredagen uka før gikk jeg til samme høydedrag, for å lage "løype", da brukte jeg 1 time og 20 minutter, inkludert ei brødskive og en appelsin. Løypa var forresten ikke i nærheten av å være synlig. Det lå minst en meter snø oppå løypa. Når jeg hadde passert første fjelltopp (Båtfjellknausen) kom jeg på litt mer vindpåvirket snø, og det ble litt enklere føre. Dessverre hadde den lilla festesmurninga som jeg brukte tidligere, alt for godt feste mot den kalde snøen i fjellet. På baksiden av Båtfjellknausen tok det seg også opp med vind og snø. Det var med andre ord null sikt. Jeg gikk kun på GPS, men i kjent og flatt terreng gikk dette nokså greit. Planen var å komme forbi "vannskillet" slik at jeg bare hadde nedoverbakker på dag 2 på tur til jobb. Jeg gikk hele turen med pulsklokke. Torsdagen gikk jeg 9,26 km og brukte 6 timer og 27 minutter, en snittfart på 1,24 km/t og en gjennomsnittspuls på 153 bpm. Til slutt måtte jeg bare kapitulere for manglende krefter, samt at klokka begynte å bli mye med tanke på at jeg hadde en morgentur jeg skulle rekke. Halv ti bestemte jeg meg for å slå leir og sette opp telt. Vel fremme i teltet tok jeg til å koke vann og nyte ei iskald Coca-Cola. Jeg prøvde meg på en pose Real Turmat, men etter tre skjeer var det stopp. Bikkja var ikke helt sikker på hva hun skulle mene om denne turen. Hun har aldri vært med på noe som har vært i nærheten av dette. Hun var også veldig sliten, og lå hele natta på samme plass inne i innerteltet på jervenduken. Hun fikk mange rypesituasjoner å jobbe med, men som den unghunden hun er ble det bare støkking. Siden hun også er blandingsrase er det jo heller ikke 100 % sikkert at hun noen gang vil ta stand. Jeg har jo hatt hjemmekontor hele januar.. Så kontorutstyret måtte være med over fjell. Jeg prøvde meg på å jobbe litt i teltet, men pcen slo seg av, antakeligvis på grunn av lav temperatur? Jeg har fått mange gode tips her på forumet om telting på vinteren. Jeg endte til slutt med å lage meg egne snøplugger av strø, og så kjøpte jeg tre pakker med snøplugger på thansen. Og jeg supplerte med både ski og staver. Utpå natta tok det til å blåse, og ut fra meldingen vil jeg tro det var en plass mellom stiv kuling og liten storm i vindstyrke. Teltet sto fjellstøtt! Jeg slet litt med å sove til å begynne med. Kroppen min verket, det vil si krampetendenser, og jeg hadde ikke fått i meg særlig næring. Jeg våkna flere ganger mellom 23 og 01:30. Da bestemte jeg meg for å stå opp å spise resten av Real Turmaten, drikke mer vann og gå ut på do, før jeg gjorde et nytt forsøk på å krype ned i posen. Da sov jeg uavbrutt til vekkerklokka ringte 07:30. Deilig! På morgenen tok jeg meg endelig bryet med å ta det klassiske "utenfor-teltet-bildet". Her hadde jeg som smått begynt å pakke sammen tingene for å rekke jobb klokka 09:00....(!) Etter et times gåing begynte det å lysne og fjellene kom til syne. Den toppen man ser bakerst på bildet er Solvågtind. For oss lokale er dette et kjent fjell langs denne ruta, men de fleste kjenner det nok best igjen fra øst. Etter å ha gått stort sett hele torsdagen i mørket, var det deilig at dagslyset kom mer og mer frem utover fredagen. Men her skjønte jeg at tidsskjemaet kom til å ryke så det holdt. Ølfjell i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Her var det rart å forestille seg at Saltdal skulle ligge mellom meg og fjellet, for det syntes så nært. Etter hvert bar det nedover mot jobb. Rundt 700 høydemeter skulle forseres, noe som heller ikke var bare bare med pulk. Nå var jeg faktisk litt glad for den dype snøen. Terrenget er formet som terrasser. Der man går en terrasse 500 meter, slipper seg ned 50 meter, før man går neste terrasse 500 meter (se kart under så skjønner dere). Disse terrassene var ikke akkurat flate som fotballbaner, men småkupert og skogkledd. Dette var siste bilde jeg orket å ta fra turen. Det viser godt hvordan de siste kilometerne var. Når jeg endelig kom på kjerreveien, som skulle bringe med trygt ned til Storjord, så satte jeg meg i hockey og lot pulken presse meg ned bakkene. Helt til de siste 500 meterne. Der var det nesten ikke snø igjen, og det var stort sett bare is på veien. Nye utfordringer, nye forsinkelser. Tidsskjemaet sprakk med 3 timer.. For å rekke dagens gjøremål på jobb (hvor vi skulle skifte saksbehandlingssystem klokka 14), måtte jeg rett og slett løpe inn på kontoret uten å ta et eneste bilde på at jeg hadde kommet frem. Fredagen gikk jeg 9,94 km på 4 timer og 22 minutter, med en maksfart på 2,27 km/t. Dette til tross for at jeg kjørte ned 700 høydemeter. Turen over fjell en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Selv om jeg kjenner ruta brukbart, bydde den på noen overraskelser. Særlig det siste stykket ned mot jobb. I tillegg ble jeg overrasket over hvor høyt i fjellet jeg måtte grynne i djupsnø. Som regel blir snøen vindpåvirka en god stund før tregrensa, men her måtte jeg over første fjell før jeg kom på vindpåvirket snø. Halvveis på ruta ligger to fiskevann (rett nord for teltplass- se kart under og bilder i åpningsinnlegg). Om sommeren går man normalt til disse på under to timer. Jeg hadde sett for meg at hele turen skulle ta 5-6 timer. Kanskje opp til 7 timer på en dårlig dag. Jeg brukte 10 timer og 49 minutter på 19,2 km! Jeg lærte meg mange nye banneord på turen! Og før helga var jeg bare glad for at turen endelig var over.. Nå er denne gleden byttet med mestringsfølelse, og har allerede begynt å tenke på turen for februar. Hvor skal jeg gå? Kan den stien som går parallelt med der jeg gikk ned være et bedre valg? Bør jeg ha andre feller? Bør jeg ha noe annet enn barnepulk? Kanskje er pariserpulk et bedre alternativ? Svarene finner jeg nok her inne! 😁 Kart: Rød GPS-spor fra pulsklokke. Gult flagg viser teltplass.

Hva Alfa garanterer er selvsagt definert av vilkårene i garantien. Forbrukerkjøpsloven: -- § 18 a.Garantier Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven. Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsynliggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller annet forhold på forbrukerens side. -- Her har selger gjort det klart hva garantien gjelder og ikke gjelder. Markedsføringsloven omtaler dette med garantier: https://lovdata.no/lov/2009-01-09-2/§23 (Se også definisjonen i §3) Alfa skriver: " Etter forbruksloven har alle våre produkter solgt til konsumentmarkedet 2 års garanti mot produksjons- og materialfeil i henhold til kjøpsloven. ALFA For Life™ skoen Impact A/P/S GTX er et produkt som er spesielt utviklet for å vare, og med denne skoen får du en garanti som er utvidet til hele 5+3 år mot produksjons- og materialfeil. Garantien på skoen gjelder i utgangspunktet for 5 år, og denne kan etter 5 års bruk utvides til å gjelde for ytterligere 3 år hvis skoen sendes inn til ALFA for en garantiservice hvor skoene gås over og slitte deler byttes ut. Alle som har kjøpt Impact A/P/S GTX vil automatisk få tilsendt tilbud om en garantiservice fra Alfa etter 5 år. Gjeldende priser for garantiservice og reparasjoner vil være tilgjengelig på www.alfa.no. " Her har de jo surret sammen litt lover. I første setning omtaler de jo at vanlige rettigheter er i "forbruksloven" eller "kjøpsloven" avhengig av hvor i setning du er. Uansett er det riktige at det er forbrukerkjøpsloven. Men det de skriver er jo uansett at de selv anser sine produkter til å falle innenfor gruppen som har 2 år med lovmessige rettigheter. Med det utgangspunktet så er det jo soleklart at de har gitt noe mer ved å øke til 5+3. Uavhengig av om det er 2 eller 5, vil kanskje de "+3" være nok til at de gir noe mer. Burde fjellstøvler har 5 år? Vel, forbrukerrådet bruker selv joggesko som eksempel på en vare som ikke er ment å vare vesentlig mer enn to år: https://www.forbrukerradet.no/forside/feil-ved-vare/ "Joggesko og barneleker har typisk to års klagefrist, mens møbler og mobiltelefoner har en klagefrist på fem år (forbrukerkjøpsloven)." Hvis de har brukt ordet "garanti" feil, vil det nok være en sak mellom dem og forbrukertilsynet, potensielt kan de kanskje få en bot. I praksis vil de nok bli bedt om å rette opp ordlyden. Uansett, det gir fortsatt ikke deg rett på hverken nye såler eller skolisser når de er slitt ut. For det har ingen lovet deg. På vegne av skattebetalere: Har du virkelig lyst å belaste forbrukerrådet med dette?

Lenge siden jeg har lagt inn her, men det har da blitt noen turer siden sisit. Her er helgens bravader: https://berntsturer.wordpress.com/2022/01/23/gjennom-marka-pa-darlig-fore/

@borgern - jeg kan kjøpe ny for 1999 (https://www.xxl.no/madshus-xc-skis-active-skate-21-22-skoyteski-rod/p/1190519_1_style) eller 2499 (https://www.xxl.no/rossignol-delta-performance-skate-ifp-20-21-skoyteski-unisex/p/1167264_1_style) . . . hva synes du om de? Nye steinslipp kostet 700 NOK med Braasport (https://braasport.no/produkter/utstyr/skismoring-og-prepp/slip-og-prepp/steinslip/steinslip-langrennski-skoyting/46552/velg-type-slip); kanskje bedre til kjøpe ny? Men, hvis det er ikke så galt, 1000 NOK plus litt arbeid går helt fint. Hvordan ved jeg, hvor god de ar, når jeg se på dem i morgen?

Har sett en del på noen av videoene hans siste par årene, så da blir det litt trist og vemodig når man ser at det meldes at mannen nå har gått bort. Og så altfor ung. Nagualero 1972-10-04 - 2022-01-09 www.youtube.com/watch?v=SpZXYNDB-HE Nagualero: www.youtube.com/c/NagualeroArt/videos Han hadde også en egen kanal der han vist frem maleriene sine og lærte fra seg: Nagualero - Wilderness Painting: www.youtube.com/channel/UC2sy1Dkh6OzA6s2iWQ3gtAQ

Andre og tredje publikasjon i en kort serie om leirplasser på fjell og vidde i Nord-Norge. Høst og vinter. https://veidemannsblod.no/2021/12/19/leirplasser-ii-host/ https://veidemannsblod.no/2022/01/15/leirplasser-iii-vinter/

Leste tydeligvis bare 1 linje av gangen.... Da ble det: Komforttemperatur (EN13537): - 21 t-limit, -13

Står i viltloven §21, men jeg tror ikke det er noen arter man kan drive noen fornuftig jakt på så langt fra land, gjelder jo også holmer og skjær. Så i praksis er det ulovlig å drive jakt fra motorbåt.

Morakniv 130-year Anniversary - Factory Tour (Morakniv, Dec 21, 2021) www.youtube.com/watch?v=j02OFV5jC5k

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

Om solid røyefiske på vidda mellom Kautokeino og Kvænangen. På loffen gjennom røyeland. https://veidemannsblod.no/2021/11/21/pa-loffen-gjennom-royeland/

Jeg har brukt Ingstad (forrige modell) veldig mye, de lengste dagsturene har vært opp til 5mil.. Utenfor spor og kvistet/der folk har gått før. Fra 1100m og høyere, altså på fjellet. De er egentlig relativt stive, men lomma er ikke så høy. Det er en ypperlig "break trail ski", dvs gå der ingen har gått før. Da er smørelomma egentlig av akademisk interesse, slitasjen på smurning er minimal, fellefestet streker ikke, og 45mm mohar glir greit, og har godt feste til å komme opp de fleste steder (uten pulk selvsagt). Hvis jeg mot formodning skulle gå ved en kvistet, velger jeg å gå på siden der jeg kan finne bittelitt løs snø. Er du av de som er som en magnet på eksisterende spor du skal nedi, er ikke det skien for deg. Styremessig er det det å få bakskiene med rundt som det skorter på når snøen er litt dyp. Det kan like godt være jeg som ikke er tøff nok, og å gi på litt mer hadde gjort det bedre. På godt føre styrer jeg de greit (Voile 3pin/Svartisen) +10cm på kroppshøyde. Har også Amundsen +21 på kropshøyde. De er ikke så mye brukt, litt fordi BC gir gnagsårproblematikk, og at de ikke har like gode break trail egenskaper (imo), spennet gjør det vanskeligere å få feste på løst underlag. Ved gode forhold er de selvsagt raske. På mange måter er Ingstad (dagens combat nato) best å gå først med, og Amundsen best å gå i sporet bak en med Ingstad. Regner med de har videreført dette til den nye modellen, men med en litt mer moderne utforming. De andre diskuterte modellene kommer nok kanskje litt midt mellom dette, der noen har bedre styring, og andre litt mere gåegenskaper. Tenk godt gjennom hvilket underlag og føre du helst kommer til å ha under skiene, det kan hjelpe deg å velge hvilke egenskaper du skal vektlegge.

Det skjulte friluftslivet – med Marius Nergård Pettersen 15 Oct · Podkasten Uteliv (Randulf Valle) 01:18:30 https://podtail.com/en/podcast/uteliv/det-skjulte-friluftslivet-med-marius-nergard-pette/

Köpte ett par Aj 21 Alpenheat värmesockar var utan batteri. Har någon byggt ersättning till BP8-2600 av ett 1865 med kontakt och ev styrning av värmeuttag orginal 3.7v 2.6Ah/9.6Wh Batteri kostar 400 kr st + laddare orginal

En ting er hva tyskerne sier at de skal gjøre, en annen ting er hva de gjør. https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-tyskland-fyrer-opp-nytt-kullkraftverk/ https://enerwe.no/tysklands-gronne-skifte-pa-blindspor/164789 https://www.nettavisen.no/nyheter/vindkraft-keiserens-nye-kraftkilde/s/12-95-3423988850 https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.europower-energi.no/nett/tysk-nett-infarkt-stopper-vindkraft/1-2-275515 https://www.europower-energi.no/vindkraft/tror-manglende-grunnrenteskatt-skaper-vindkraftkonflikter/2-1-1090431?utm_source=email_campaign&utm_medium=email&utm_campaign=2021-11-01&utm_term=europower&utm_content=daily&fbclid=IwAR0lnl62WUwSxU7b4n7jSyPTZZIsRQFUsEPAyiX42O-z8yQuY10GwYsgDH0

Jeg har ikke sett noe slikt. En ting du bør vurdere før du eventuelt velger en trykklampe (også for gass) på tur er at de har et glødenett som blir veldig skjørt, omtrent like skjørt som aske av papir straks det er tatt i bruk. Det er ikke uvanlig at dette ryker under transport eller håndtering. Det kan selvsagt veldig enkelt byttes, men kan bli litt krøkkete om det er så kaldt at man mister førligheten i fingrene, og de koster en del. Lamper der glødenettet knytes fast i begge ender tåler håndtering bedre. Petromax har noen lamper (for eksempel HK500 som jeg har) der du kan åpne toppen og sette ned i en slags kjelestøtte og sette en kjele oppå. Jeg har ikke prøvd dette da det er lite aktuelt å dra med seg den svære lampa på tur. Den lyser imidlertid veldig bra. I bakhagen hos oss blir det veldig mørkt om vinteren., og vi har pleid å henge den opp der ute på solsnu-natta (21. desember). Da er det omtrent dagslys der ute i hagen midt på natta, spesielt hvis det er snø. Petromaxen bråker imidlertid ganske mye, og den avgir veldig mye varme, så det er ikke noe jeg ville ha tatt inn i et telt, ei heller inn i ei hytte annet enn for kort tid. Men på en leirplass ute vil den lyse veldig opp.

Hei! Jeg gikk for en Mammut Protect Down -18 sovepose, veldig fornøyd med denne og superpraktisk med mulighet for åpning til armene, i hengekøye, telt etc. Posen virker også veldig robust og virker av svært god kvalitet! Denne finnes også i dameversjon om du er lavere en 180cm, -21 limit rating (dama kjøpte denne og er storfornøyd) Helsport sin Rago x-trem er også en meget bra pose! Kjøpte meg også en Helsport Rago Superlight 185cm til en meget god pris på finn og denne oppleves veldig varm og samtidig utrolig lett for en 3-sesongs pose, er tydelig at Helsport kan dette med valg av dun/materiale, for kvaliteten merkes! Dog er dette en pose en må være meget forsiktig med ved lukking/åpning av glidelåsen og generelt mtp glør fra bål osv. Ville fulgt litt med på finn og prisguiden, klarte å karre til meg Mammut Posen på salg hos VPG til snaue 3000,- kr.

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Mulig det finnes virus som er så smittsomme. Man mangler egentlig data på dette i følge denne artikkelen, men det er gjort et eksperiment som viser at det er mulig å bli syk av ett enkelt virus. Riktignok var det en insektslarve og ikke ett menneske som ble syk, men teoretisk skulle vel det samme kunne skje også i et menneske: https://www.sciencedaily.com/releases/2009/03/090313150254.htm Ellers tror jeg det er generell enighet innenfor fagområdet om at jo mer virus man smittes med, jo større er faren for å bli syk, og for virus som kan gi alvorlig sykdom at jo mer virus man smittes med, jo høyere er risikoen for å bli alvorlig syk. Dette gir i hvert fall mening da mange virus inn i kroppen på kort tid vel vil stresse immunsystemet mer enn få virus. Det forutsetter dog at immunsystemet er i stand til å oppdage viruset og deretter å ødelegge det. Det samme gjelder vel egentlig alle sykdomsfremkallende organismer tror jeg. Men jeg er altså ingen fagmann på dette, så ta mine påstander med sunt bondevett. Vurder selv. ;-)