Søk i nettsamfunnet

Globalstar: https://itavisen.no/2023/09/02/musk-selskap-hjelper-iphone/

Er nok et stykke unna å være statshemmeligheter, all den tid både UD 2-1 og mer av Forsvarets opplæringsmateriell ligger åpent tilgjengelig på nett Jeg tror nok heller det hadde med leverandørbytte fra Jerven til Friluftsmagasinet å gjøre. Forsvaret fikk vel litt andre/flere typer duker i forbindelse med anskaffelsen, og de har laget nye videoer som ligger ute på YouTube. Så tenker at det heller hadde med at videoene var «utdaterte» å gjøre, og at de derfor ble fjerna. Avtalen ble inngått i 2019, og det kan virke som det var rundt den tida at videoene forsvant, før de nye dukka opp mot slutten av 2020 Så for de som eventuelt skulle kommer over denne tråden nå etter at de gamle videoene er fjernet, så ligger de nye videoene i denne spillelista fra Forsvaret (pluss litt annet):

Hei igjen. Det har tatt sin tid å svare. Ja, dette ble bra! 👏🙌 Vi har nå hatt en del turer i Stølsheimen, og på Vikafjellet (Stordalen, Selhamar, Åsedalen, Målset, Vik, etc). Det har fungert over all forventning. Så langt har vi bare benyttet oss av "sikringsbua" der det finnes, og vi har alltid fått ha denne helt aleine, noe vi er svært fornøyde med. Ikke bare synes vi det er koseligere men den varmes da også fortere opp og hunden kan være med oss hele tiden. Hovedhytta er jo mer sosial, men sikrings hyttene er koseligere og mer intime. Andre som dukker opp vil gjerne rett inn i hovedhytta, og til "det store kjøkken" der. Så må jeg påpeke at vi nok har vært heldige, for det har ikke vært en eneste innvending på at hunden fikk gå løs rundt i hytteområdet. Faktisk føler jeg det nesten som at det blir oppfordret til det (tar litt hardt i her). "Klart hunden må få løpe" eller "hunder må få utfolde seg" er setninger vi ofte hører når jeg spør om det er greit at hunden er løs - da gjerne av den eldre garde . Når vi ankommer en hytte gjør jeg som deg. Binder hunden til jeg har kommet i hus. Altså skrevet meg inn, og gjerne fått inn sekk og pikkpakk, og gjerne byttet til tørre klær. Har hatt steder hvor vi har blitt værende en dag eller to uten at flere har kommet for å være i sikringsbua. De kommer som regel utover ettermiddagen, lager mat, er sosial, og sover til neste morgen. Før de så setter kursen videre. Noe vi også gjør, men ved anledning har vi som sagt blitt en dag eller to. Dette liker vi faktisk veldig godt, spesielt om barna er med (10-13år). Det er godt å nyte nærområdene, slappe av, og bare eksistere. Hunden i bur har gått så som så...hunden liker ikke det, men godtar det med litt protester i starten når natten senket seg. Vi har nok kommet til samme konklusjon som deg at vi bør være fremme senest i 17 tiden for å være sikret de beste plassene - noen steder enda tidligere. Så langt har ikke hunden måtte sove ute. Jeg vil fremover prøve å ha med et lite telt om vi skulle komme i den situasjonen. Et ultralett 1-manns eller to-manns telt veier ikke så mye, og vi liker jo den måte best da vi kan få de riktig fine utsiktene etc.⛺️ Når vi går så er hunden en del løs, skal innrømme det, men jeg har båndet/linen festet i min egen midje og når vi ser folk komme, eller hundens kroppsspråk tilsier at noe , eller noen, kommer kaller jeg henne inn og fester henne. Det har fungert helt utmerket. Sauer eller kyr i området gjør ingen ting. Hun strekker gjerne på halsen og er nyskjerrig, men hun er rå på innkalling. Ofte kommentert folk på hvor lydig hun er, uten at det er en målestokk🤭, men som du sier kan man møte folk som er redd hunder, eller bare synes det er ubehagelig å møte løs hund - vi synes å ha funnet en fin balanse for at alle skal trives i fjellheimen.😇 Alt i alt er vi veldig fornøyde med erfaringene så langt, og denne sommer-sesongen skal vi gå fra Bergen til Voss 4-5 dager (innom så mange hytter som mulig), samt Stølsheimen en uke (jeg er ikke religiøs, men min katedral er Åsedalen), så får vi se om vi går til Solrenningen også. Dog har jeg et håp om å gå hele Aurlandsdalen (aldri gått 😩), og Hardangervidden på tvers er "on the bucket-list"- de to siste hovedsaklig med telt. Skulle jeg få meg ny bil blir det en tur opp i Romsdalsalpene (barndom der). Til slutt vil jeg sende ut et ønske om flere fellesturer i DNT for oss som har hund...og er singel 😂😉

Bare hyggelig. Som en av dem fra den eldre garde, så har man vært gjennom en rekke ulike telt løsninger gjennom +30år, men det er etter min mening først de siste 12-15 årene utviklingen av telt har skutt fart. Før denne utviklingen fant sted hadde vi et fjelltelt til alle turer. Hva som har vært det foretrukne telt alene på lengre turer (2-4 uker) har derfor variert. Det henger sammen med nevnte utvikling, men også økonomisk. I mange år var Golite Shangri-La den foretrukne boligen på tur. Et utmerket pyramide telt/mini lavvu, en klassiker i dag. Status; Utslitt. Så ble det overgang til amerikanske Tarptent Scarp 2. Fornøyd i starten, spesielt det å for første gang ha to innganger. Likevel ble det for knotete oppsett, og teltet endte opp som konfirmasjonsgave til en nevø. Så tok vekt hysteriet meg (+Youtube) og kjøpte mitt første budsjett telt, Lanshan. Egentlig ingenting å utsette på dette teltet, og selv om det er lavere, så var jeg igjen tilbake til pyramide formen. Samtidig krøp stadig følelsen nærmere av at jeg hadde mistet noe man hadde mye av før, plass, et mer praktisk telt. Etter mange timer "telt nerding" (noen som kjenner seg igjen?) så fant jeg et Koreansk telt med to innganger på under 2kg til en gunstig pris. Det beholder jeg nok (Eller gir bort til Bua). Svarte, altså dette "men" sniker seg på. Kroppen spør pent om det er mulig å kjøpe et "siste" telt med en levelig høyde. Kroppen er lei av type C moment fra turn inn og ut, av -og påkledning. Så nå skiftet fokus fra Big Sky telt, til et nytt pyramide telt med to innganger og god høyde. Mange års erfaring med Shangri La gjør at jeg fult og helt stoler på lavvu formen i alt av vær langturer byr på sommerstid. lv_0_20240205234332.mp4

Mange damer jeg kjenner, inkl meg selv, bruker vinterposen mye av året. Det er egentlig kun på sommeren i lavlandet at jeg bruker tresesongersposen min som da sommerpose. Sommerposen går ned til -5, vinterposen som jeg bruker vinter, vår, sommer på fjellet og høst, går ned til -20. Hvis hun er frossen av seg ville jeg valgt en med veldig god margin på komf tempen, samt utstyre henne med en varmeflaske i posen. En annen ting du kan gjøre er å drite i om det er dame eller herrepose, men det har du kanskje tenkt på allerede Jeg har brukt Montbell sine poser, men den jeg hadde som gikk ned til -20 har gått ut av produksjon, så de har bare denne nå og den er ikke så varm som den eldgamle modellen de hadde. Dog: den er kanskje varm nok? Fordelen er at det er stretch i den hvilket gjør at du kan strekke deg litt ekstra, det er god plass i den synes jeg iallfall. Har plass til både meg selv og den snorkende bikkja på 12 kg. https://euro.montbell.com/products/disp.php?p_id=1121397 Annet alternativ som er langt billigere er vel warmpeace viking, de har en sånn ekstra skjøtestykke du kan kjøpe til om posen er for trang.

Forsvarets instruksjon for bruk av fjellduk. https://www.youtube.com/watch?v=8TpOOyAG8CI https://www.youtube.com/watch?v=5sghzYCZrb8&t=30s https://www.youtube.com/watch?v=rs4zl9YawyM&t=13s https://www.youtube.com/watch?v=pXotBA4phSc&t=22s https://www.youtube.com/watch?v=N88CB7ePZ8s&t=12s https://www.youtube.com/watch?v=CshFIAjMCzI&t=420s https://www.youtube.com/watch?v=eLUY15wWKOI https://www.youtube.com/watch?v=FwuP7iGjXcM

Blir vel ca 12 000,- for 2+?

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Jeg er fornøyd med kjøpet allikevel (halve prisen av Western Mountaineering, Marmot, Feathered Friends), man må bare tå høyde for at de er andedun og man må gå et hakk varmere en anbefalt temperatur. En Western Mountaineering Bison er rundt 12-13k sammenlignet med 5k (på salg) med en ME Glacier Expedition. Ditto de fleste andre. Regnes som billigpose med fortsatt god kvalitet. Er da andedun vs gåsedun. Samtidig, man må flere hakk varmere. En 3-sesongs Helium 800 holder så vidt om sommeren på Hardangervidda eller høyfjellet, man må ha med undertøy osv. Selv om t-comfort er '-8'. Jeg ville sagt er en 0-graders pose. Men jaja alle sover forskjellig.

Som Nils Einar nevner så ble vedkommende frikjent i ankesaken. Uansett mye styr, som folk flest helst vil være foruten. Ettersom det tilsynelatende både er lovlig og politiet ikke har for vane å sjekke innholdet i hanskerommet mitt, så er min definisjon av "forsiktig" i denne sammenhengen at man ikke gjør noe idiotisk og ellers oppfører seg som en ansvarlig voksen. Så ja, jeg fortsetter nok å ha kniver liggende der jeg har nytte av dem, uten at jeg kommer til å bekymre meg det minste for å havne i en lignende knipe. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/frifunnet-etter-bot-for-kniv-i-hanskerommet/s/12-95-3423578552

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Da står jeg og pakker pulken igjen, til samme tur som for 3 år siden. Jeg tar toget på Lørdag. Forutsetningene er ganske like som sist. 1: Alt av turfølge har meldt avbud, så det blir solo-tur, igjen. 2: Det er meldt mye vind igjen, denne gangen også mest rett imot (jeg går fra Finse til Haukeliseter. Jeg har vurdert å snu ruten, men fa får man til gjenjeld mer stigning. Det er jo også ukult. 3: Det meste av utstyr er akkurat det samme. Det som har endret seg er: 1: Formen er ikke helt på topp på grunn av en forkjølelse som ikke er over enda. Noe skal det alltid være 2: Denne gangen får jeg kanskje ett nytt element på turen, de første dagene. Det kalles regnvær. MEN jeg er Bergenser, så det går vel knapt an å ha bedre forutsetninger til å takle regn. Faktisk, kanskje det er best om det regner hele turen 😜 3: Teltet og stengene holdt jo sist, og jeg tar med samme telt og samme stenger. Men jeg spanderer i tillegg 600 gram ekstra på å sette inn 3-sesongs stengene også. Så da har jeg altså dobbelt stangsett denne gangen. Det kjennes ihvertfall psykisk godt, og det skal ikke undervurderes. 4: Jeg er 3 år eldre. Så jeg tar med en Helinox Ground chai. Da kan jeg sitte godt i teltet på kveldene 5: Mulig jeg spanderer på meg en vindjakke, i tillegg til goretexjakken. 6: Jeg har laget meg noen snøplugger av tre, på 80cm. De ville løst problemet jeg hadde sist, med hoppende telt som napper opp teltpluggene langs duken under oppsett i stiv kuling. 7: Jeg endrer brenner. Jeg hadde med MSR XGKII sist, og den fungerer selvsagt helt upåklagelig. Men jeg tar heller med 111T stillebrenner denne gangen. Den er bedre beskyttet i kassen sin, og er veldig stille. Jeg planlegger å fyre litt mer for varme i teltet denne gangen. Drivstoffet er en del drøyere i bruk, så jeg tar med 3 liter tennvæske, og fyller brenneren med 3 dl før avreise. (3,3 liter). 8: Ingen camelback denne gangen. Jeg har 1-liters Nalgene i termotrekk (den dobler som varmeflaske), en 0,5 liters termos-drikkeflaske, og en kaffekopp til bruk i teltet. 9: Kommer trolig til å bruke taudraget mer denne gangen, men det stive draget er også med. Blir det forjævlig med sidevind, eller er nedkjøringer som er vanskelige, synes jeg det stive draget er gull. 10: Fjellskiene er nye. Dvs. Åsnes Nansen, som sist, men også med smørefritt belegg denne gangen. Mon tro om jeg får gått deler av turen uten feller 11: Felleutvalget ekspanderes, på grunn av mildværet og påfølgende frost. Jeg hadde med langfeller og kortfeller i mohair sist tur, men med fare for isete føre denne gangen tar jeg med ett par litt smalere syntetfeller også. 12: Kart. Sist skrev jeg ut 1:50 000 for hele turen, på A4 ark. Denne gangen har jeg med ett 1:100 000 turkart, og bruker dette sammen med GPS med innlagt rute. Om jeg må endre på planen har det vist seg at det er en stor fordel å kunne brette ut ett stort kart, framfor å bla i en masse A4 fliser.

En liten oppdatering om den forsvunne pakken i følge sporingen. Sporingen står fortsatt fast på fredag 24 november og meldingen "Sendingen er dessverre feilsendt, men videresendes til riktig destinasjon. 24. november kl. 11.18" Nå er den underlig nok oppdatert med ny hentefrist: "Pakken må hentes innen torsdag 7. desember." Men den er fortsatt ikke kommet til riktig hentested. Faktisk ikke til noe annet hentested heller. Men hentefrist har jeg fått.. Men avsender Widforss, de skal ha behørig skryt for god service etter at jeg rapporterte saken til dem: "Lisbeth - Widforss 2023-11-29 12:05:35 Hei Hege Takk skal du ha. Jeg har opprettet en sak hos Bring på det med nr.xxxxxxx. Håper den kommer til rette fort. Jeg reserverer den siste sekken vi har igjen på en erstatningsordre i tilfelle den ikke dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Mvh Lisbeth"

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

på tilbud nå: https://sportoutlet.no/friluft-&-fritid/lykter/product/115152?c=59 Denne lille lykten har overrasket meg stort, og er nå alltid med i bukselommen eller henger på beltehempen på buksen. Det er helt utrolig hvor ofte man kan få bruk for en slik liten sak, om den er med på kroppen hele tiden, særlig i den mørke årstiden (man skjønner det ikke før man har prøvd). LMNTS Jarle Lommelykt. 17 gram, 200 lumen (turbo). Den tilsvarer Nitecore TIKI, i hovedsak, (det er samme skall og knapp). Sammenlignet med Nitecore sin dyrere lykt har LMNTS Jarle: - litt lavere lysstyrke på maks (turbo) - enklere betjening, og kun èn lysdiode pluss ladeindikator (lyser rødt inntil lading er ferdig). - Jarle har større batterikapasitet - Jarle har USB-C lading (Nitecore har micro-USB, kanskje nyeste har USB-C kan det se ut som). - gJarle har mangnet i hekken, det har ikke Nitecore. Veldig kjekt når man fyller spylervæske f.eks. Jeg har tatt noen runder sort elektrikerteip rundt, det er kjekt å ha hvis man trenger det til noe, og den blir mer behagelig å holde mellom tennene om man skulle trenge det. Karabinen jeg har satt på følger ikke med (kun nøkkelringen er med).

Har Revelation Long/Wide -12 ℃ Unisex Dunquilt som jeg bruker sammen med Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor LW + skumunderlag. Dette har fungert supert til 3-sesonger, men lurer på om noen har gode tips til bruk av Quilt om vinteren? Sover dårlig i trang sovepose. Jeg har prøvd med Jerven Hunter, men ble ikke helt fornøyd med dette da den er veldig tett i stoffet. Vil en mer moderne "teppepose" kunne fungere utenpå underlag og quilt? Eventuelt forslag?

Så herlig ! Da er det bare å gi gass. 🥳 Man lever bare en gang. Det var fløt fortsatt en god del is på Holmavatnet da vi var der i midten av august. Packraften på bildet er en 270 modell, og Brorsan som lånte den var såpass fornøyd at han kjøpte den av meg etter turen. Han var vel den som kubbet rundt minst av oss, og den som var lur nok til å ha gore-tex på seg slik at han slapp å sitte våt i packraften. Da jeg var på besøk heime i Nord-Norge i fjor og padlet en lokal elv sammen med ham, fikk jeg sammenlignet den mot en en annen mindre packraft han har kjøpt i etterkant, der jeg startet med med den minste og kubbet rundt flere ganger, mens han satt den største å lo.. Da vi byttet var det en helt annen opplevelse. Elva var litt roligere nedover derifra, men jeg merket at 270 modellen var mye mere stabil og derav mye mere tilgivende i elva. Jeg er 170 og bruker som regel en Alpacka Denali Llama, som er rundt 250 cm lang. Jeg når ikke ikke frem til potongen, men har ikke padlet så heftig med den at jeg har følt behovet for å spenne bena mot potongen. Og jeg er ikke så interessert i å padle noe særlig heftige elver Om du kjøper packraft fra en velrenommert produsent så bare husk. Båtene tåler mye, mye, mye mere enn du tror. Vi dundret inn i og over steiner, og det var ikke akkurat rullestein med glatt overflate... og jeg tenkte i begynnelsen noe sånt som - "ja ja, da kommer reparasjonskit'ene vi har med til gode allikevel, og det var jo kanskje dumt av meg å låne bort packraftene til disse to kronidiotene som kjører over hver bidige stein de ser.." Reparasjonskittene ble aldri åpnet. Det var dog litt slitasje/noen riper på bunnen der setet er og der vi hadde føttene. (dvs det som stikker lengst ned.) Det som fikk mest juling var årene, Jeg hadde en Manta Ray Carbon åre, der skaftet er carbon og bladene i plast, mens de to andre hadde årer i hel karbon. På deres hadde hadde alle bladene sprukket (er sandwich konstruksjon med to ytre lag av karbon limt sammen). Så gutta endte med å kjøpe årene av meg til kost pris, da de var nye da vi la ut på tur. Så anbefaler en to delt åre med skaft i karbon og blad i plast. (eventuelt fire delt om du ønsker den mindre, jeg har det, men deler aldri åren i mer en 2 når jeg er på tur) Vekt er jeg usikker på. Men tipper den lå mellom 17-20 kg med alt. Siden turen for det meste foregår på rumpa, så unnet vi oss luksus som Helinox stoler, godt å drikke og annet snacks. Vi delte telt og kjøkkenutstyr. Tja, trenger du ny sekk da? Jeg hadde en HMG Windrider 4400, mens de andre hadde hver sin Osprey Exos 58. Innholdet mitt var pakket i HMG pod's og lå i en gjennomsiktig søppelsekk inni sekken. De andre to brukte vanntette pakkposer og gjennomsiktig søppelsekk. Sekken min er laget i vanntett materiale med tapede sømmer, så jeg hadde mindre vanninntrenging enn de andre to når både vi og sekken havnet under vann. Men vi opplevde ikke at noe utstyr ble vått. Lineren av søppelsekk var med hanker som ble knytet sammen i toppen med en enkel 'kjærringknute'. Så jeg tror du fint kan bruke sekken du eventuelt har, så sant du får plass til alt du skal ha med deg, og heller pakke innholdet i vanntette pakkposer og bruke liner av søppelsekk slik vi gjorde. Packraften, åren, vesten og hjelmen var pakket utenpå sekken mens vi gikk. Jeg har i ettertid kjøpt en ny sekk for kano og packraft turer, en nydelig blå Exped Expedition 80L sekk som er vanntett (rulletopp og tapede sømmer). Dette pga at sekkene fikk en del juling når vi kubbet rundt i elvene og måtte snu packraftene mens vi sto ute i elva, og materialet som sekken min er laget av ikke tåler så mye gnisning mot stein eller lignede før det går hull på den. Det ble ikke noe skader på den i løpet av turen, men ønsker å beholde den så lenge så mulig, så den er hensatt til gåturer. Exped sekken er bombesikker, men ser dessverre til å ha gått ut av produksjon. Et godt tips er å pakke sekken noenlunde full, med vekt tilsvarende det den blir på turen, blåse opp packraften, og teste løsninger for å feste den godt til packraften. Merk at en del spennreimer ikke låser så godt når de blir våte. Vi festet sekken slik at vi kunne ta den på ryggen mens båten hang på, og gå slik som på bildet, mellom partiene som vi valgte å ikke padle. Vi startet å gå klokken 1705 og var fremme ved Holmavatnet 2120. En distanse på ca 13 km, kveldsmørket kom noen kilometer før vi var fremme ved vannet. Det går vei helt opp til Middalsbu, så vi valgte å gå opp til hytta og så følge stien som går mot Litlos (Som vi forøvrig tok inn på andre natten, anbefales!) Er ikke så mye stigning, så opplevde det ikke som en spesielt tung etappe. Men vi hadde ett par og tjue varmegrader de første timene, så litt svette ble vi. Nå klør det i 'Packraft-foten' gitt !

Tja, noen av oss er kanskje verdensmester i dette. Men for oss som har ute/friluftsliv som hobby- vet ikke. Jeg vet da vitterligen mange som bruker mye mere penger på hobbyen sin enn meg. I forhold til noen av mine venninner, bruker de sinnsyke menger penger på uteliv, kjoler, stæsj og sminke- for det er deres hobby. Min helg i telt er omtrent gratis, for teltet mitt er 20 år og like helt, soveposen og underlaget mitt kostet vel det de bruker på ei helg ute på byen. Her kan det nevnes mange eksempler. Golf? Her hører jeg man kan betale opptil 12k i året for medlemsskap. Og jeg kan bare tenke meg hva antrekkene og utstyret koster. Og så har jeg ei venninne som driver med hest. Det tror jeg også koster mye mere enn mitt friluftslivutstyr. Mitt inntrykk er at de som bare er ute en sjelden gang er mere opptatt av ihvertfall bekledningen enn de som er ofte ute. Jeg har to døtre, og den ene er ihvertfall opptatt av å se bra ut på tur, og hun er på fjelltur annenhvert år. Hun ler litt av meg, som kjøper ting når hun trenger, helst på salg, og akkurat det hun trenger, selv om fargen på det hun trenger ikke matcher fargen på det hun har. Når det gjelder reparasjon, må det lønne seg for at jeg skal gjøre det. Jeg har f.eks en Helsport noenogfemtiliter sekk, som er ødelagt i et feste. Da jeg sjekka, mener jeg de skulle ha 700 for rep, pluss det det koste å sende den. Siden sekken var 12 år, var det ganske lett å heller kjøpe seg en ny som varer i nye 12 år isteden for å reparere, da den nye ble kjøpt på salg til 1800 krons. Og ja, kanskje er vi verdensmestre, men nå tror jeg kanskje at nordmenn tilbringer gjennomsnittlig mere tid ute enn mange andre verdensborgere?

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Det kan lett gå godt. Etter et par dager med kjappe og grei turer, var jeg egentlig klar for en litt lengre tur. Yr mente at søndagsværet ville bli greit for tur. Det skulle bli overskyet, ikke regn, og bare sånn passe vind, men best av alt ganske bra temperatur. Etter en lang vinter med temperaturer rundt null, var det endelig snakk om 10-11 grader. Jeg mener det har bare vært et par dager denne vinteren med så høy temperatur. Selv om det bare var noen få dager siden jeg hadde gått tur fra Gramstad, var det der jeg tenkte meg. Den gang ble det Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. En kort tur, der jeg var litt sur etterpå, for ikke å ha tatt med Dalsnuten. Selv om det så mørkt ut over Sandnes, så kunne det ha tatt litt tid før regnet kom inn over Dalsnuten. Siste dag av vinterferien, og det var andre som ville på tur. Mange andre. Jeg hadde problemer med å finne parkeringsplass, og jeg var der før elleve. Det ble antakelig ikke mindre biler etter hvert. Jeg var usikker på hvor lang tur jeg virkelig var klar for. Egentlig var planen å gå om Fjogstadnuten og ikke ta turen om Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Da jeg kom opp til gjerdeklyveren og stien mot Bjørndalsfjellet, ble det likevel til at jeg tok oppover. Ved Stavstol, ble det også til at jeg gikk innover Bjørndalsmyra. Som denne dagen var litt tørrere enn forrige gang jeg gikk her. Som vanlig var det ingen andre på tur innover myra, og jeg så ikke folk før opp mot Mattirudlå. Fra Mattirudlå og videre var det folk omtrent hele veien. Noen som gikk samme vei som meg og en del som var på vei mot Paradisskaret. På Bjørndalsfjellet var det fullt av folk, og jeg ble ikke ensom på tur resten av den dagen. På vei forbi Fjogstadnuten og videre bortover flyene, lurte jeg på hvor jeg burde gå. Da jeg kom til stidelet mot Resasteinen og Kvitemyr, ble det til at jeg tok oppover mot Resasteinen og Løemyr. Oppe på Sørdalsleitet kunne jeg se tilbake over myra, og det var folk på alle stier, også noen som meg, på vei mot Resasteinen. Fra Resasteinen tok jeg veien direkte mot flyvraket og videre mot stien nedover dalsiden mot Skaret og Skjørestad. Jeg traff noen andre turgåere, men ingen viste hvem som hadde bygget denne flotte stien, og hvorfor. Den gjør det uansett enkelt å komme ned fra toppen til Skaret der jeg skulle. Jeg skulle mot Gramstad og Dalsnuten, og da passet det å gå under Skeppetonå tilbake til Sørdalsleitet og stidelet der. Der fortsatte jeg «rett fram» i stede for å ta en av de merkede stiene og endte ut i enden av Løemyr på den gamle stien mot Dalsnuten. Nå hadde det egentlig vært greit å bare gått til bilene, men med alle folkene som jeg kunne se på toppen av Dalsnuten, ble det til at jeg tok oppover. Også her et lite stykke på umerket sti opp til stien mellom Dale og Dalsnutene. Det var virkelig mange på tur denne dagen, selv om det egentlig ikke var det beste været. Da jeg kunne se nedover mot Gramstad, var det et helt 17. mai tog på vei til og fra toppen. Øverst satt de fleste i le for vinden, som var kald, mens jeg bare tok den vanlige runden rundt varden før jeg fortsatte nedover. Parkeringsplassen på Gramstad var fortsatt full og det sto biler på alle mulige og noen umulige plasser. Klokka viste at jeg hadde vært ute på tur i nesten fire timer. Det ble en skikkelig langtur denne dagen. Den første denne våren. Jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Har ikke erfaring med blodfortynnende og høydeopphold, men sjekket litt med min gode venn "Dr. Google" nå... fra: https://www.doctorfox.co.uk/altitude-sickness/faqs.html#question-17 Mye info samlet på en side der: https://www.doctorfox.co.uk/altitude-sickness/faqs.html

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Satte opp varsel på denne for snart 8 måneder siden. Men teltet har ikke vert tilgjengelig i mellomtiden. Selv endte jeg opp med å kjøpe den røde versjonen, men dersom noen ønsker å kjøpe den grønne er den nå endelig tilgjengelig. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-niak-gron?utm_source=stock-notification&utm_medium=email Vær rask, snakket med Fjellsport tidligere i år og de viste allerede for 8 måneder siden at dette var de eneste grønne Niak teltene de kom til å få i år. Kan fort være 8-12 nye måneder før de har flere til salgs.

Det er lansert en norsk super ultralett teltplugg med unike egenskaper. https://teragon-gear.no/ Disclamer: Jeg har bidratt med min kunnskap, kontakter og ikke minst uttesting. Har ingen økonomiske fordeler av dette, fått feks 2 plugger og fått beskjed om å teste slik at minst en gikk i stykker. Så har virkelig testet de hardt, og brukt MSR mini groundhug som referanse på noen av testene. Så er nok ikke helt uhildet/habil - selv om jeg tror det😇. Har tross alt lagt ned en del timer i dette, men som nerd har det vært bare glede😀. De 8 første pluggene er de jeg har brukt på Zapacks Duplex. Div varianter. Legg merke til «Hilleberg-steinen) rund på ei side og flat på andre. Dette er de jeg har brukt på Zpacks Plexamid. Ulike typer av karbon eller titanplugger, pluss Hilleberg (Dac). Noe av testinga måtte flyttes fra vanlig bruk, til veldig hard bruk (missbruk/voldtekt), for å få noen fornuftig resultat. Legg merke til X mønster på den norske pluggen. Den sitter utrolig bra fast i jord. Ikke minst har den et flatt hode, slik at den er lett å få ned. Begge disse er banket ned med stein. Var i utgangspunktet mektig imponert over første versjonen, og etter at mine input og testinger ble implementert, så er sluttresultatet helt utrolig bra🤩. En gylden regel sier; Lett - Sterkt - Billig og du kan bare velge 2! Her velger du vekk billig, men du få en plugg som sitter utrolig bra, lett å få ned, ultralett og har egenskaper som overgår en normal plugg på 12-15 gram. Men de selges i det antall du ønsker, så du kan kjøpe 1 stk. pris pr plugg er 340kr. Vil nok anbefale di som liker lett utstyr og har lett telt om å kjøpe en eller 2 plugger for å teste ut dette selv. Evnt ønske seg dette til jul/bursdag! Veit ei heller om andre som testet, det kan jo være flere her inne. Har bare fått need to know info. Kommer et litt lenger innlegg på Bloggen min i løpet av kvelden/morgendagen. PS: Har vel snart nok forskjellige plugger til å lage en julekalender, med test av en plugg hver dag. PS2: Under normal bruk ble det ingenting som ga seg, så fant hardest grusen blandet med pukk og banka de ned med en stein gjentatte ganger, satt så fast at jeg hadde problem med å få de opp igjen. Det var i gata hjemme, og nabokona lurte veldig på hva jeg holdt på med😂 - Så jeg får nok sende en en link - slik at det kan bekreftes at jeg ikke har klikket helt😵‍💫

Om du tilfeldigvis skal ha en jaktrifle med i tillegg (eller ikke) kunne norske Vorn LT12 eller EV30 (større) vært noe. 12-ern har ikke mollefester på hoftebeltet for eventuell pulkinnfesting (vær kreativ), men EV30 har dette. Høy egenvekt på disse, men også bygd som en tanks. Fjällraven Lappland 15 ser også innafor ut. Jeg ser to mulige festepunkter for et taudrag i karabinere i bakre del av hoftebeltet. https://www.fjallraven.com/no/no/vesker-utstyr/ryggsekker-bager/vandreryggsekker/lappland-hike-15 Ellers vet jeg ikke hvordan en sekk på under 20 liter ikke for det meste kan ha "et stort rom" uten at man kun får plass til pass og lommebok.