Søk i nettsamfunnet

Litt forvirrende, men jeg tolker forbud ut fra denne teksten på Drammen brannvesenet hjemmeside: «Brannvesenet opprettholder bålforbudet i skog og mark i forbindelse med markering av St. Hans 23. juni 2018. Det generelle bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september. Det betyr at du ikke har lov til å grille eller tenne bål verken i skog, mark eller på stranda der den grenser til skog og annen utmark. Du kan heller ikke bruke bålplassene i marka. Til tross for regn de siste dagene er det fortsatt tørt i marka. Vi oppfordrer alle til å følge forbudet, og ønsker alle en hyggelig St. Hans-feiring, sier Britt Falmår, beredskapssjef hos Fylkesmannen i Buskerud. Brannvesenet vurderer skogbrannfaren kontinuerlig. Følg gjerne indeksen på yr.no Vi håper folk respekterer bål- og grillforbudet i skog og mark og ønsker en trygg sommer videre»

Fikk skviset inn et heng mellom skiftene, måtte ut med Amok Draumr for å draume søtt i trærne. Gikk av jobb 15:00 igår og fikk rigget meg til i skogen ytterst på spydspissen av Østerøya med denne digge hammocken, masse vind rett sør men den skulle dreie til nord i 19:00 tiden - noe den også gjorde. Da fikk jeg ligge i le og hygge meg med strålende utsikt til hav og sjø. Rigget meg ned idag tidlig klokken 10:00 og får i meg brunchkaffen nå. Så blir det nattskift med påfølgende nattjobbing i helgen etterpå klokken 23:00 Godt å få effektivisert døgnet og trøkke inn en utenatt i naturen midt i jobbperioden. Ingen bilder, men tro meg det var fint og dæven hvor deilig den Amok køya er

Min første lettpakk hytte til hyttetur ble lagt til Hardangervidda, med start i Valldal. Jeg tok Haukeliekspressen til Røldal, hvor jeg bestilte taxien. Tok en pølse i brød før taxien kom. Fikk følge av to hyggelige lettpakkfiskere som skulle gå kvennavassdraget, noe som halverte min regning. Ved ankomst Valldal ble sekkene klargjort, samt nødvendig ærend unnagjort i skråningen😁 Fikk en omvei og noen ekstra høydemeter på en krøttersti da taxidamen rutet oss inn på en umerket krøttersti. Antar vi tapte 15 min. Tempoet var upåklagelig, men vi hadde tid til mat og flere fotostopp. Fulgte dem et stykke langs Holmavatn, hvor de slo leir. Siste delen gikk i komme frem fortest mulig tempo. Var litt bratt og litt vanskelig å gå fort langs nordvestenden av Holmavatnet. Nydelig natur. Kom til Litlos etter å ha gått i 5.47 og ish 23-24 km. Dagen etter startet jeg 10:25. Været var varmt og godt frem til Kvenndalen, og det ble ikke kjørligere før den bratte oppstigningen fra Kvenndalen var unnagjort - snøfonn også. Vel oppå fjellet var det en kald og herlig vind. Siste nedstigning mot Hellevassbu var vondt for en som har meniskskader. Hindret meg lite eller ingenting. Brukt 4.30 på de 16 kilometerne. Vel fremme ble det hurtigenergi og bad. Deretter lapskaus og to skvetter Løitens sprudlevann. Gutta hadde tatt rommene nede mens jeg badet. Selv havnet jeg på sovealkove med fire jenter👍 Til middag ble det lys lapskaus. Det ble en byttehandel med et par som fikk deler av min lapskaus siden de var to på ‘en boks og jeg alene om min. Fra Hellevassbu til Haukeliseter(21 km) startet jeg 07:20. Nydelig vær og mange fotomotiver, så det ble rundt 200 bilder på etappen. Mistet rytmen mang en gang, men bilder var viktigst. Gikk på den siste 1/3 av etappen. Kreftene ebbet ut, men viljen slo inn. Klokket inn på 6.10 på siste etappen. Middag og godt drikke som en fin avslutning på en vellykket lettpakktur med sekk på 8-9 kilo. Det var en kuppert tur med nydelig landskap og noen perler av teltplasser, som skal besøkes med telt og fiskeutstyr neste gang😊😊

Klokket inn på 5:47 lørdag kveld fra Valldalen til Litlos via Holmavatn (23-24 km). Startet 17:00. Fikk litt ekstra høydemeter da taxisjåføren ledes oss inn på en litt lenger løype. Gikk langs Holmavatn. Brukte 4.5 timer til Hellevassbu(16 km) og nå på veg mot Haukeli😊, klokka inn på 6:10(21 km) Ble rundt 200 bilder på siste etappe.

Hei! Skal gå en liten tur i 2019, fra Lindesnes til nordkapp, så avslutte turen ved Grense Jakobselv. Satser på å fullføre turen etter en 5 månders tid?... Er fra nord i Norge, så det område er greit. Men da lite kunnskap om alt sør for Trondheim. Mulig noen her har litt og fortelle da Hvordan er Hardangervidda? starter siste uken i mai fra Lindesnes å er på vidda i Juni en gang da, har veldig lyst å ta turen til trolltunga før jeg vandrer videre nord og mot Galdhøpiggen. Regner med det er MYE snø som smelter i den tiden men er det mulig og gå den veien uten ski/truger? eller er det snø som dekker deg opp til brystet i retning trolltunga? Galdhøpiggen i Juni? hvordan er turen? Planen er å gå fra og til Spiterstulen. Finland? Noen som vet om en side der jeg kan skrive ut kart, som kartutskrift sin side? gå over finskegrensa er vel smertefritt? som i sverige? Har aldri tatt turen der før. Tusen takk 😃

Jeg lagde en tilsvarende av en fiskebolleboks og en mindre innvendig boks. Fungerte bra, men var mer plunder enn spritbrenner så den ble plassert innerst i skapet. Kan tenke meg det må etterfylles kvist ganske ofte i en så liten en. https://www.hengut.no/2017/01/22/farvel-fiskebolleovn/ Nå fikk jeg lyst til å ta den med ut og teste den igjen...

Virkelig kult å lese, @Bendikb - hjertelig takk skal du ha! Håper du gir oss et og annet ord/bilde om hvordan det går i 2019, det vil i hvert fall jeg gladelig følge interessert med på - og lykke til

Her er siste blogginnlegg om forberedelsene! https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/01/30/3500-kilometer-uten-kart-i-merica/

Etter en lang kuldeperiode med sur nordavind var det klart for sykkeltur i dag når tempen hadde stabilisert seg på behagelige -6. Det hadde kommet litt snø på morrakvisten som effektivt skulte isen under. Under sånne forhold ser jeg at 160 pigger er litt i minste laget. Selv forsiktig bruk av bremsen hadde liten effekt. Det ble 23 rolige kilometer med fokus på å holde meg på sykkelen. Litt tyngre å sykle i midten, men ikke så glatt. Mye snø og kulde tvinger Rådyra til å bruke all tid på jakt etter mat og de er mer opptatt av maten enn av meg.

Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.

Sitter å finpusser utstyrslista for turen til Sletteidvatni og Prestetjønni. Veien åpner visst nok etter 23/6 - logistikken er spikret. Gleder meg mer enn mye.

Håper jeg med tiden (2019) kan publisere noen brukererfaringer med tre av dem. Liker å ha brukt dem endel døgn for best mulig grunnlag.

"Konspirarasjoner, løgner og faktafeil." Hva slags måte er nå det å argumentere på? Grunnen til at man diskuterer "oss selv" og vindturbiner i denne tråden er fordi trådstart handlet om vindturbiner i norsk natur. Ikke fordi man ønsker å koble seg fra verden. Alle ønsker vel at verdens kraftproblemer skal løses og at co2 utslippene blir håndterbare. Men trådstart handlet om store vindturbinparker i uberørt natur er veien å gå. Nå har det jo ikke så stor relevans for norske vindturbiner men den mest oppdaterte informasjonen om Tyskland og krafttproduksjon som jeg fant ser slik ut: https://steigan.no/wp-content/uploads/2018/10/energi-tyskland2b.jpg Og i 2017 utgjorde vindkraft under tre prosent av produksjonen. I 2019 så har utbyggingen av vindkraft avtatt kraftig og motstanden mot vindturbiner i Tyskland er kraftig økende selv om tyske vindturbiner hovedsakelig ikke er lagt til urørt natur. En stor del av det som går under "fornybar energi" er biomasse som i Danmark for en stor del er brenning av trær (som det tar mange tiår år å fornye). Hvordan det ligger an i Tyskland vet jeg ikke men vil tro det ikke er særlig annerledes. Om myra som karbonlager: https://blogg.forskning.no/plantepressa/myra--karbonlager-og-hjem/1091787 Hyttebygging på myrområder er svært omstridt da det gir store co2 utslipp: https://www.bygg.no/article/1368688 Såvidt jeg vet så er ikke karbonutslipp fra myrene tatt med i konsekvensutredningene om vindturbinparker.

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Kjøp mine bøker på VIPPS #137581 (Randulf Valle Naturformidling) Relevante linker for episoden Villmarksbarna på Facebook Villmarksbarna på nett Filmen Villmarksbarna – en eventyrlig reise på filmweb Friluftsbokfestivalen 2019 Nettside Facebook Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Er det bare Arc'Teryx Theta som hadde SVX-modellen? I så fall er det den jeg har brukt til den bruken du skisserer de siste årene. Jeg bruker den også på uværsdager på jakta og ettersom jeg går en del støkkjakt på lirype så er jeg gjerne bulldoser i busker og kratt. Jakka er like hel. Har den siden 2015. Like hel. Det skal sies at jeg bruker den bare når jeg MÅ. F.eks jakter jeg gjerne i bare genser når det duksregner, men tar den frem når regn og vind i kombinasjon blir for mye. Samme på vinteren. Går helst uten, men tar den på når man må. Bruker den f.eks aldri på tur i godvær osv. Ønsker å bevare den typen plagg så lenge som mulig. Modellen var vel den lengste de hadde og er noe av det som vil være mest sammenlignbart med alternativene dine. MEN: Det er skall = du blir klam i høy aktivitet selv med all lufting åpen. Det blir jeg med alle skallplagg og ikke noe mer i denne enn noe annet. Når det er sagt så har den fungert som værrustning for meg og en trygghet om at om man sakker ned tempo og ikke jobber for hardt så holder den meg tørr om jeg må. Holdt meg tørr i drittvær på snaufjellet på jakt hele helgen som var: Holdt meg visst tørr på jakta i fjor også: Hadde uten å nøle handlet maken i morgen. OBS: Har ikke fulgt med på jakke markedet siden jeg handlet min og har vel hørt rykter om at modellen har gått ut, men dette var den lengste utgaven (og kraftigste) på tidspunktet jeg handlet fra denne produsenten? 2019-10-06 13.21.32.mp4

Jimmy Carter created the Arctic National Wildlife Refuge in 1980, and it’s been a contentious subject virtually ever since. A bonanza of biodiversity, it also potentially sits atop one of America’s last untapped oil reserves. In this episode, Andrew talks to Adam Federman, a journalist covering the recent push by the Trump administration to lease oil and gas rights in the refuge. Adam is a reporting fellow with Type Investigations, where he’s spent the last few years covering energy, public land, and the Trump administration’s environmental policies. His recent piece “How Science got Trampled in the Rush to Drill in the Arctic” caught our eye when it ran in Politico in July of 2019. We immediately reached out to Adam for a chat about this developing issue as well as a larger conversation about public land policy in the United States. You can read the final Environmental Impact Statement here, and make sure and check out the show notes (below) for more resources. Click here for show notes This podcast is brought to you ad-free by the subscribing members of backpackinglight.com. Please leave us a review and rating, it helps other people find our show View the full article

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Noen glimt fra drømmepåsken 2019 i Ålen/Røros-området. Ikke visste jeg at Trøndelag hadde det i seg til å by på så mye bra vær (etter 27 år her oppe). Litt for varmt om natta de siste dagene så skiføret er dessverre sterkt truet.

Hei! Eg har som du planer om ein lengre tur til sommeren, men har ikkje helt bestemt rute enda. Har ikkje ferie før i veke 30 🙈 i forhold til pakklista di; Lifestraw flaske --> veit mange har opplevd lekkasje på denne. Ville heller kjøpt ei 1 liters nalgeneflaske og heller kun Lifestraw røret som du da kan bruke nedi nalgeneflaska. Chair kit --> Eg har det sjølv og kjem aldri til å legge det igjen heime. Vil legge til enten myggspray eller myggnetting. Myggen sleppe du ikkje unna på vidda...og den er stor😛 Gass eller rødsprit? GASS! Uten tvil! Zalo --> har sjølv med ei lita flaske (sånne småflasker du kan kjøpe når du skal på flytur osv) og ein liten firkanta svamp med grovskrubb på eine sida. Tar minimalt med plass og hygienen er absolutt viktig på sommeren mtp varmen og bakterier. Telt --> sjølv bruker eg Helsport Fjellheimen superlight 3 camp til rundt 2 kg i sekken. For meg er det lettvekt....da eg drasser rundt på 4,5 kg telt utenom barmarksesongen...😎 Halleluja for superlight! Størrelse på sekk -> blir veldig opp til kvar enkelt egentlig. Sjølv bruker eg ein Norønna Para ranger 120 + liter til mine turer. Da får eg med alt av mat, utstyr, fiskeutstyr og klede som eg trenger. Sekken ender på 20 - 23 kg. Da bruker eg ikkje sidelommene, som er avtagbare. Eg valgte ein så stor sekk fordi eg vart lei av å pakke i ein for liten og fordi eg alltid hadde plassmangel. Så eg kjøre heller ein stor sekk, med mange muligheter for å komprimere (maaange reimer på denne, digg!) viss den ikkje er smekkfull. God tur 🏕😊

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

allemannsretten.no/2013/08/01/teltreglene-faq/

Vær obs på at Mattilsynet i år pålegger desinfisering av ALT utstyr i kontakt med vann som flyttes mellom vassdrag med anadrom fisk. Det anbefales på det sterkeste å desinfisere mellom vassdrag uten anadrom fisk også, spesielt om man har vært i noen vassdrag med anadrom fisk. Det har vært utbrudd av stygg sykdom som angriper laks i år. Husk også kaffekjelen!!! https://jaktogfiske.njff.no/fiske/2019/06/syk-laks-i-flere-land-mattilsynet-palegger-desinfisering-mellom-alle-vassdrag?fbclid=IwAR2KJnZruVbGwklY7VB6N-B0WWdUHMSmrXde9j5IKFHER2TNFxeRJzbOICM

Helt enig Det er litt av bakgrunnen for at jeg nettopp har kostet på meg å bytte ut 2017-modellen med 2019-modellen av Exped Orion III UL, det passer meg fint. Jeg vil heller unngå å telte i stormen enn å forsøke å vinne med å ha et telt som (muligens) er sterkere enn den. Får man en dag eller to varslingstid, bør det i de aller fleste tilfeller (mulig unntak for ekspedisjoner i polare strøk) være mulig å finne gode alternativer til å slå opp teltet i stormutsatt terreng. Avbryte og full retur, komme seg lavere, til en hytte/bu, til terreng med mye le, grave i snø, etc.

Hei. Vi kjørte hjem fra Tomasvatn i går kveld (12/7). Vi har vært inne ved Orrekvatnet og Langvatnet (like ved Jengelvatnet). Det var en del mygg, dette var min første tur så jeg aner ikke hva som er forventet. Myggnett var kjekt å ha 🤔 Knott merket vi heller ikke noe til. Snakket også med en som har tilsyn med noe hytter, og han advart mot at kleggen skulle komme på torsdag, i store mengder. Det gjorde den ikke, men vi opplevde noen få klegg ved vadestedet over Storelva (broen forsvant fot ett år tilbake om du skal gå den veien). Det ligger en del snø i høyden, så det er rikelig med snøsmelting. På det meste hadde vi 23 grader varmt, fra skyfri himmel. /Jan

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.