Søk i nettsamfunnet

Jeg legger ut et par turrapporter fra de lite besøkte fjell- og skogområdene mellom Visten og Velfjorden sør i Nordland. Begge turene er ganske upretensiøse greier, der hensikten bare var å nyte naturen og besøke daler og fjell jeg aldri tidligere har vært. 03.-05.07.2008 LAKSMARKDALEN / BØRJEDALEN DAG 1: AURSLETTA - LAKSMARKA For første gang tok jeg rutebåten innover Visten, til Aursletta innerst i fjorden. Jeg hadde knapt nok begynt å gå langs gårdsveien da tre personer kom gående. Den ene av dem viste seg å være Aurslettas siste beboer, pensjonist Svein Aarstrand. Da jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Laksmarka ble jeg frarådet å gå langs den bratte fjellveggen pga tre vanskelige passasjer, der jeg var nødt til å treffe rett for ikke å sette meg fast. Han tilbød seg uoppfordret å frakte meg innover Strauman i båt, men vi måtte vente litt til sjøen hadde flødd mer. Vi satte oss ute på terrassen hans og studerte kart. Temperaturen viste intet mindre enn + 29° i skyggen. Etter ca tre kvarter var vi klare til å hoppe i båten. Det var ikke så rent lite spennende å ta fatt på utforskingen av disse øde skog- og fjellområdene. Det var fortsatt betydelig straum, både ved Ner-Straumen og lenger opp, og den lille motorbåten kjempet seg over bølgene, som om vi for oppover ei stri elv. Mellom straumene lå det speilblanke Grannesvatnet. Vi passerte Granneset, der jeg opprinnelig hadde tenkt å slå leir. Planen var å bestige Snøfjelltinden fra Granneset, men jeg innså at fjellet fikk vente til dagen etter. Ved Storstraumen ble jeg satt av. Etter å ha betalt ham for skyssen begynte jeg å gå langs straumen. Hadde ikke gått langt før jeg kom på en tilrettelagt gangvei av plank som var boltet fast i fjellveggen. Videre langs med Lakselvvatnet var det stort sett greit å gå. Dette vatnet er ganske særegent. Det er saltvatn med et flere meter tykt ”lokk” av ferskvatn over. Fra den nedlagte gården Lakselva, der det sto en relativt velholdt gårdsbygning, tok jeg fatt på ferden innover Laksmarkdalen. Rart å tenke på at det tidligere var flere gårder innover dette dalføret og at det var skole på Aursletta. Det var en usedvanlig lettgått sti gjennom et nokså flatt skogsterreng innover. Fjellet Rubben på vestsida av dalen var derimot stupbratt. Jeg hadde blitt anbefalt å prøve å komme meg over Lakselva ved noen holmer sør for Laksmarkvatnet pga mye kratt på vestsida av dalen, men da jeg fikk se størrelsen på elva slo jeg det fra meg med en gang. Jeg kom nå inn i Laksmarkdalen naturreservat. Det stemte godt at det var ganske så gjengrodd ved vatnet, men det gikk likevel greit å ta seg fram. Jeg fant ut at jeg ville slå meg til ro ved vatnet for natta. I denne sommervarmen og med de gode værutsiktene hadde jeg ikke tatt med telt – jeg skulle sove under åpen himmel! På et lite nes ved vannkanten brettet jeg ut liggeunderlaget. Litt irriterende var det at jeg hadde glemt igjen pølsebrødene, men verre var det at pølsene (litte fettinnhold) ikke smakte godt. Jeg måtte faktisk opp og spy seinere på natta! Myggplagen hadde jeg visst også tatt lett på, men det bedret seg veldig da sola forsvant bak fjellene. DAG 2: LAKSMARKA – TØYMVATNET Sola strålte like mye i dag, og jeg bestemte meg for å prøve meg på en bestigning av Snøfjelltinden. Forsøket ble imidlertid oppgitt da jeg så hvor gjengrodd det var oppover fjellsida. Den intense varmen gjorde heller ikke motivasjonen større. Greide å rive opp fingeren på en kvist, men blodet størknet fort. Jeg gikk ned mot den lille sidedalen Sprutdalen og mot vatnet igjen. Det var fascinerende å gå gjennom denne storvokste granskogen som for det meste er urskog, og heldigvis forskånet mot skogsdrift. Etter å ha pakket sekken var jeg på vei videre sørover Laksmarkdalen. Det fortsatte med tett granskog helt til jeg traff på noen stolper (muligens en gammel telegraflinje). Denne fulgte jeg et stykke. Jeg nærmet meg nå n. Vesterdalselva som kom ned fra en sidedal, og jeg fryktet at den skulle være stri. Heldigvis kom den i flere løp, og jeg kom meg greit over. Det siste løpet viste seg å være Tøymvasselva (hovedelva i dalføret videre sørover). Vips så var jeg på ”rett” side av dalen. Gikk så oppover en naken bergknaus (topp 149). Inntil da hadde svartfluene holdt meg med selskap, men her blåste det en herlig bris som tok de små beistene bort, og jeg klarte å nyte naturen rundt meg. Utsikten nordover Laksmarkdalen var storslått, og jaggu dukket ikke store Finnkneet opp langt i nord. Jeg la meg ned på liggeunderlaget på svabergene – og sovnet av! Da jeg våknet opp igjen lå jeg lenge og slumret mens fjellelver bruste i det fjerne og en og annen fugl ga lyd fra seg. Slik lå jeg og slappet av på en bergknaus denne varme sommerdagen, midt inne i Laksmarkdalen naturreservat. Jeg gikk videre innover dalen, og Tøymvatnet kom til syne. Langs østida av vatnet var det steinete. Jeg hadde merket av ”åpen hytte” på kartet, men jeg forventet ikke noe annet enn ei falleferdig rønne. Jeg kunne dessuten ikke se noen hytte. Overraskelsen var derfor stor da ei nokså stor hytte i tilsynelatende god stand lyste mot meg mellom furutrærne. Jeg kastet av meg sekken for å finne ut om hytta var åpen – og det var den! Der og da bestemte jeg meg for å bli på dette nydelige stedet, særlig med tanke på mygg- og knottplagen den foregående kvelden. I følge kartet befant jeg meg nå i Børjedalen, og altså ikke lenger i Laksmarkdalen. Jeg gikk inn og tok en pause fra varmen og fluene. Tok en titt i hytteboka, og jeg så at hytta var oppført i 1963. Tre år seinere hadde det kommet hyttebok, og de første besøkende hadde skrevet seg opp. I 1986 hadde det funnet sted en dramatisk episode, da en skigåer hadde kommet ut for uvær og funnet hytta låst. Vedkommende hadde da måttet bryte seg inn. Etter denne episoden kan det se ut som om hytta har vært åpen. Resten av dagen og kvelden ble brukt til avslapping og litt soling, før jeg på kvelden stelte i stand et bål og stekte pølser (med masse fett i) som smakte helt fortreffelig! Det var stemningsfullt med rødlig sol på fjelltoppene, en og annen fisk som hoppet og ender som fløy lavt over den blekkstille vannflata. DAG 3: TØYMVATNET – STORBØRJA Det ble seint på natt før jeg tok kveld, men da jeg først la meg sov jeg som en stein! Jeg var spent på terrenget videre sørover. Jeg hadde minst 8 km å gå før jeg var i Storbørja. Terrenget var verre enn antatt. Kjempet meg gjennom tettvokst skog helt til jeg sto på vannskillet og grensen mellom Vevelstad og Brønnøy kommuner. Jeg forlot nå naturreservatet og kom ut et i mer åpent lende. Ved Langvatnet hadde jeg opprinnelig tenkt å slå leir, men det var før jeg bestemte meg for å bli på Tøymvasshytta. Fra nå av navigerte jeg delvis etter noen gamle steinvarder. S. Austerdalselva (fra nok en sidedal) fryktet jeg skulle være stor, ettersom det hadde foregått mye snøsmelting i fjellet de siste dagene. Elvekryssingen gikk også denne gangen fint, selv om denne elva viste seg noe striere enn de andre elvene jeg hadde passert. Elva ble krysset rett under kraftlinja. Jeg merket at jeg ble fort sliten, på tross av at det var mindre varmt denne dagen. Det ble følgelig flere drikkepauser nedover Børjedalen. Etter hvert dukket det opp en utydelig sti, og jeg kom nå ned i storvokst granskog igjen. Trærne hadde rikelig med granskjegg og bakken var full av undervegetasjon. Selv om det kan være vanskelig å bevege seg gjennom denne type skog er det utvilsomt en helt spesiell stemning i den. Jeg kom omsider ned til Storbørja, og hadde da nøyaktig en time å vente før jeg hadde avtalt å bli hentet. Jeg la merke til at noen drev på og fortøyde en båt nede ved flytebrygga. En unge kom i mot meg, og jeg satte meg ned og pratet litt med faren, som hadde leid hus her inne i Storbørja. Den pensjonerte fiskeren som jeg hadde avtalt skyss med kom hele 20 minutter før tida med sjarken sin, noe jeg bare var glad for. En god del vind på ”Børja”, men det roet seg utover fjordarmen, før dønningene satte inn ute på den åpne Velfjorden. Sjøen hadde en eiendommelig turkis farge denne dagen. Fiskeren fra Nevernes var skeptisk til de nyankomne torskoppdrettsanleggene som er blitt etablert i Storbørja de siste årene, og jeg sa meg da enig. Over noen bratte flog så vi plutselig ei ørn. Vi klappet til kai på Nevernes etter en 50 minutters lang båttur. Jeg betalte ham kr. 300,- og vi ønsket hverandre en god sommer. En minnerik tur, der jeg beveget meg henimot 25 km gjennom i stor grad uberørt natur, og betydelige områder med urskog. De to første dagene var det svært varmt, og jeg har aldri tidligere startet en tur i såpass intens varme. Jeg overnatter gjerne under åpen himmel igjen, men helst ikke midt på sommeren i skogsterreng, pga mygg- og knottplagen. Spesielt var det også at jeg både startet og avsluttet turen i båt, på to forskjellige fjorder. 07.-08.07.2008 SNØFJELLTINDEN DAG 1: SNØFJELLTINDEN For andre gang på bare noen få dager er jeg på vei med rutebåten innover Visten. Selv om jeg nettopp hadde gått gjennom Laksmarkdalen følte jeg meg ikke ferdig med området. En bestigning av den 1072 m høye Snøfjelltinden manglet. Svein Aarstrand sto på kaia mens båten satte meg i land, før den hastet videre over fjorden til Bønå med en gruppe skoleelever og lærere. Vekslet noen ord med Aurslettas siste faste innbygger, før jeg la av gårde en drøy km langs en kjerrevei. Oppå en bergknaus satte jeg fra meg storsekken og tok fram en liten dagstursekk som skulle få være med til fjells. Teltet ville jeg vente med å sette opp. Oppover fjellsida var det småbratt og nakne sva. Hadde ikke gått langt før lille Finnkneet og Vistmannen viste seg i henholdsvis nord og øst. Lenger opp dukket Øksningan og Vardøya opp ute i havgapet ved Herøy, før ”Søstrene” og Dønnamannen tok oppmerksomheten i nordvest. Langt under meg lå Visten, der det foregikk omfattende illegal våpentransport under 2. verdenskrig. Fjellet flatet etter hvert noe ut, og det ble lettere å gå. På toppen foretok jeg den sedvanlige bildetakingen horisonten rundt og tok noen skrytetelefoner. Det var tilsynelatende ingen bok på toppen, noe som ikke var direkte overraskende. Men så fikk jeg øye på en plastpose godt gjemt inne i varden. Jeg fikk fiklet den ut, og ganske riktig – der lå det ei flaske med bok i. Det var en gledelig overraskelse! Nå kunne jeg lese om andre sære fjellgeiter som oppsøker disse avsidesliggende fjelltoppene. Det viste seg at det var Wiggo Klausmark som hadde lagt ut boka i 1993, og etter den tid hadde vel en 12-15 personer skrevet seg opp. La merke til at folk hadde besteget toppen både fra Granneset, Storfjordbotn og Auslia, i tillegg til Aursletta. Været var klart langs kysten, mens det innover landet var noen skyer. Fra toppen hadde jeg utsikt fra Vikna i sør til Lurøy i nord. Hjarttinden på Aldra, toppen av Hugla og fjellene på Tomma var godt synlige. Både Torghatten ute i havet og Hatten inne i Hattfjelldal viste seg fra sin beste side. Satt og filosoferte litt over at Torghatten lignet på ”rallarhatt”, mens den mer kantede Hatten lignet mer på en flosshatt. Jeg gikk ca 100 m mot sørøst fra toppvarden, slik at jeg kunne se ned i Børjedalen som jeg gikk gjennom for bare noen dager siden. Det var en rar følelse å se Tøymvasshytta som en lys liten prikk langt der nede i den øde dalen. Som seg hør og bør når jeg er på Snøfjelltinden må jeg jo oppsøke snøen som har gitt fjellet navn. Jeg sprang på hælene på en snøbre flere hundre m nedover, før jeg fikk fast grunn under føttene igjen. Nedover brattene tok jeg det veldig med ro. Mens brisen hadde holdt mygg og insekter borte på fjellturen var det nå blitt vindstille og fullstendig klarvær nede i lavlandet, og knotten kjente selvsagt sin besøkelsestid! DAG 2: NATTLIG RUSLETUR, LITT SØVN OG TILBAKE TIL AURSLETTA Tanken om å sove under åpen himmel ble forkastet, og jeg satte opp teltet i en fei. Det gikk så ”fort og gæli” at jeg klarte å stikke hull flere plasser i tøykanalene for stengene! Jeg åpnet den første av mine tre halvlitere med Nordlandspils og gikk litt høyere opp på bergknausen og satte meg. Her var det atskillig mindre knott. Det var en bratt skrent mot vest, og jeg hadde god utsikt mot et vatn som lå inne i skogen. Ettersom det var såpass lyst og stemningsfullt denne sommernatta hadde jeg ikke lyst til å sove. Jeg hentet meg en ny halvliter, gikk ned fra berget og bega meg langs kjerreveien videre innover skogen. På denne nattlige rusleturen greide jeg virkelig å absorbere naturinntrykkene. Neseborene ble fylt av skogens dufter. Jeg stoppet opp ved en klukkende bekk, lot blikket fare over de bratte fjellskrentene, og jeg passerte ei myr med en mystisk dis over seg. Jeg kom så til et bord som var plassert ut mellom noen trær. Stusset litt over dette, men det var uansett et fint sted. Det var i det hele tatt en litt magisk stemning på denne nattvandringen. På tilbaketuren måtte jeg stresse, ettersom jeg ikke hadde toalettpapir med meg! Etter å ha sovet noen timer i teltet pakket jeg sammen i solsteiken tidlig på morgenen. Jeg gikk ned mot Aursletta, og ganske riktig; der sto Svein Aarstrand på kaia og ville høre hvordan jeg hadde hatt det. Han hadde mye på hjertet og fortalte meg om utsikten fra Snøfjelltinden, om et gammelt sagbruk på Aursletta som ble tatt av ras, om tømring av rorbuer som ble fraktet til Lofoten og mer til. Synd at jeg ikke hadde bedre tid. I det båten la til kai advarte jeg ham om at jeg nok ville vende tilbake hit til Aursletta en vakker dag. Aursletta forsvant i skjul bak en fjellkam mens jeg ble transportert utover fjorden til Tjøtta, der bilen min sto parkert.

Å bestige en sovende dronning kan kanskje høres ut som en utuktig handling, men som vel mange her inne er klar over: Sovende dronning er en topp beliggende mellom Håkvikdalen og Skjomen i Narvik kommune. Som så mange andre damer er hun veldig tiltrekkende, og nå hadde jeg endelig anledning til å gjøre et framstøt. Været var helt perfekt for topptur: delvis skyet, opphold og ca.16-18 varmegrader. Bilen ble parkert ved vesterenden av Nervatnet i Håkvikdalen. Derfra gikk jeg et par hundre meter langs vannet til en falleferdig, men avlåst!, lavvū. Herfra fant jeg stien oppover lia. Stien går ganske bratt opp gjennom skogterreng til Peppartuvvatnet. Videre fra dette vannet var merkingen dårlig. Jeg vurderte ei stund om jeg skulle gå rett sørover opp den bratte lia slik at jeg kom opp på aksla mellom Dronninga og Litletind. Bestemte meg for å ta ruta rundt Litletinden. Så noen røde T-er hist og pist, men synes vel ikke merkinga var all verden. Da jeg rundet vestsiden av tinden dukket de røde T-ene opp igjen, og herfra og opp til toppen var merkinga bra. Terrenget fra Peppartuvvatnet og opp rundt Litletinden er det jeg vil karaktisere som lettgått. Blir litt bratt fra sørsiden av Litletinden og opp til aksla mot Dronninga, men som sagt: lettgått. Fulgte aksla sørøstover retning Dronninga. Etter hvert forlater stien aksla og følger sørvestsiden av Dronninga. Her er det ei noe ustabil steinur som setter krav til konsentrasjonen til den glade vandrer. Etter ei stund dreier stien nordover og går rett opp mot toppen. Like før toppen av Dronninga møtte jeg to prinsesser(?) på vei ned. De syntes nok den gamle tindebestigeren så noe sliten ut, for de trøstet meg med at det nå var bare 15 minutter igjen til toppen, og at det var lettgått terreng. Det hadde de for så vidt rett i: siste biten opp til toppen er ganske bratt, men ikke noen utfordring.. Så sto jeg da der, på toppen av den Sovende dronning, 3,5 timer etter at jeg startet fra bilen. Utsikten er upåklagelig! Eneste problemet er at jeg ikke er så veldig godt kjent her oppe, så jeg vet ikke helt hva jeg så! Tror i hvert fall jeg så både kommunetoppen i Narvik og Ballangen, og langt ute i vest mener jeg at jeg kunne se Møysalen. M.a.o. flere topper som står et eller annet sted på mitt noe tilfeldig oppsatte turprogram… For en gammel mann er det nedturen som er den store utfordringen! Knærne er vel ikke lenger det de en gang har vært.. Som om ikke det er nok: for første gang i min fjellvandringskarriere fikk jeg krampe i en lårmuskel! Bet tennene sammen og fortsatte å gå, og heldigvis løsnet den nesten like fort som den dukket opp.. På nedturen valgte jeg å ta av fra øverste del av aksla mellom Dronninga og Litletinden og gå rett ned til Peppartuvvatnet. Vel nede er konklusjonen at dette er rette valget: opp rundt Litletinden, ned direkte fra aksla.. Tidsforbruket på hele turen ble ca. 6 timer….

Det er et meget godt poeng med sekken ettersom ikke alle sekker passer til alle. Men, siden jeg har en Gregory Whitney 95 så kan jeg jo nevne at den har gode justeringsmuligheter som burde passe de fleste. Det den imidlertid mangler, er justering på rygglengde (den finnes heller i flere størrelser), så jeg håper cpt.morgan har sjekket dette opp mot egen kropp. For egen del har jeg en medium sekk og er 183 cm høy, og den passer meg veldig bra. Det bruker vel et slingringsmonn på omtrent 5 cm i rygglengde for hver størrelse mener jeg å huske. For øvrig er jeg veldig godt fornøyd med sekken. Gode pakkemuligheter pga flere innganger til sekken (uten at dette ser ut til å påvirke sekkens vekt nevneverdig ettersom 95 liters sekken min er akkurat under 3 kg). Den er også bra vanntett, men jeg er dog litt usikker på hvor lenge "gummipakningen" rundt glidelåsen holder. Den ser ut til å kunne bli slitt relativt raskt (uten at jeg egentlig har noe grunnlag for å si det ettersom det ikke har skjedd noe med den). Jeg har heller ikke fått prøvd den på mer enn noen få overnattingsturer enda, så jeg kan ikke si så mye om holdbarheten, men Gregory har jo et bra rykte på seg sånn sett. Så i mine øyne er i alle fall sekken et veldig godt kjøp.

Se på tråden litt lengre ned her. "Tursekk 90 liter til maks 2500"

Jeg kjøpte et North Face VE25 på e-bay. Det var en forhandler som solgt ut alle sesongvarer på "salg". Fikk det til en meget fin pris, betalte 25% MVA + 97 kr i tollbehandlingsgebyr. Totalt 4250 kr. Frakt tok da ca 1 mnd.

Jeg kjøpte et to-manns telt til 80 kroner (£ 7.99) for to måneder siden og det fungerer faktisk veldig godt. Med mindre man bor på en fjelltopp og med kuling i vindkastene. Men det tåler regn uten å skape lekkasjer. Myggtett er det også. Jeg er positivt overrasket.

Jeg hiver meg på denne. Er det mulig å unngå E16 helt? Det ser ut som om man havner på E-16 både før og etter den lange tunnelen? (forløpig virker skogen mest forlokkende....)

Hei Har arvet en Aya Cosmos hane hagle enkeltløp 12/70 kun skutt 10.skudd. Følger med noen gamle papp patroner fra Nitedal 12/70 36g røde 2,5mm. Lukter litt mugg og det er en del eiring rundt messingen nede på patronen. men ikke fenghetten. Kan disse skudda brukes, og hvordan kan jeg sjekke dette?? Her snakker jeg om lovlig bruk og i Sverige!!

skal på langtur nå snart (2 dager), og skal ha med primus med p/b blanding. Har ikke brukt denne type flaske så masse før, og bare lurer på ca hvor lang tid man kan steke med en flaske på C 250. ? Varierer jo selvfølgelig på hvordan styrke man steker, men bare sånn ca. Håper på raskt svar. Mvh Kim S.

fra greygoo: Magasinet usj... Sendte en mail med spm. om man kunne feste liggeunderlag utvendig på Bergans Alpine. De lovte meg svar innen 48 timer, nå har det gått 72 timer og fremdeles ikke noe svar. De er ikke særlig seriøse. I fjor bestilte jeg en 90 liters Dovresekk, gjett hva jeg fikk, jo en 70 liters av samme merke. De må skjerpe seg.

synes det er en drittlighter produsert billigst mulig og ikke til aa stole paa i det hele tatt. havner paa ti paa topp listen over daarlige kjoep

Det at man absolutt skal ha pakkrammesekk hvis man bærer over 25 kg er bare tull. Gikk nettopp med rundt 27-28 kg i en Gregory Palisade 80 og det gikk helt fint. Monsen gikk vel med Denali Pro under nesten hele Nordkallotten og han bar vel ofte godt over 30, hvis ikke nærmere 40.. PS! Begge har anatomisk / intergrert bæresystem!

For ca 10-12 år siden gikk det en film på tv 3, tror egentlig det var en barne/ungdomsfilm. Handlingen foregikk i en høyfjellsby ved foten av ett stort ubesteget fjell. Så hele poenget med filmen var jo og bestige dette fjellet. Tipper filmen ble laget på tidlig 80 tallet, typisk disney produksjon med happy ending. Husker selfølgelig ikke navnet på den, noen som kjenner til denne filmen?

Som Atomsilda skriver; det var mitt første Birken. Begynte å sykle litt i mai som alternativ trening til løpingen. Kjøpte konkurransesykkel 16. mai og begynte også da å sykle med sykkelsko Klart, jeg hadde sykla litt spinning ++ i løpet av våren, men ikke noe mer enn det... Siden mai har det blitt 800 mil! Bitt av basillen!!!

På ukesturer er det lurt å ta med en grønnsak (per pers) som du kan bruke til å friske opp alt av mat. En løk eller en purre i sekken eller en (oppdelt) paprika (f.eks tredd rundt sukkerboksen). Bruk som garnityr oppå smøreost, lodderogn (genialt turpålegg hvis du får tak i plastbokser, og ikke de små og tunge glassene), hardkokte egg (første dagene). Tørrfisk! Finnes ikke lettere og mer proteinrik mat. Bruk som snacks og måltidforsterker. Spaghetti nr 1. Veldig tynn spaghetti med koketid 2-3 minutter. Brekk opp og kok i buljongterninger og drikk som suppe. Tilsett grønnsaksbiter. Dette ble bejublet festmåltid en gang jeg gikk på Svalbard sammen med noen utlendinger. Du koke te av granbar eller einer som så brukes som basis for matlaging som over. Godt og rikt på C-vitamin. Bruk det du finner av bær. Sopp hvis du er sikker. Jeg skulle gjerne hatt en (liten) bok som forteller om hva som kan brukes til mat/krydder av vanlige planter i fjellet. (ikke bare sopp og kulturlandsskapsurter...) Det er også en myrplante som jeg har brukt, for å gi litt smak og knaskeverdi til maten, men vet ikke var de heter. Poenget er å sprite opp maten med ferske bær i havregrøten og en ekstra grønnsaksbit oppi real-posen. Det er ikke veldig mye som skal til, og bruk det du finner. Fjellurt på Røros lager noe de kaller Turkrydder (tørket purre og diverse smaksforsterkende urter) Dette kan brukes til alt og er lett og godt, anbefales. Finnes i velassorterte matbutikker.

Jeg har selv en Arc'teryx theta AR jakke, strl. L, veldig fornøyd med denne jakken, er snaue 186 og bikker nesten 90 kg på en god dag, jakka har relativt baggy fit, gammel skater selv, så liker ikke korte stramme jakker jeg heller, slitestyrken er det ikke noe å si på, det er jo arc'teryx.. Skulle engentligt oppgradert jakke nå jeg også, 1,5 år siden jeg kjøpte thetaen, men klarte ikke rettferdiggjøre kjøpet for meg selv siden jakken ikke ser brukt ut (og den har noen timer på fjellet etterhvert) ((ble forresten nytt telt istedetfor, så det gjorde ingenting:)) Så jakken er sweet, et absolutt bra kjøp.. Kjøpte Mountain Hardwear Sub zero jakke fra statene nettop, litt kort modell, men virker som en meget stødig jakke, gleder meg til å få prøvd den på vinterturer senere i år! Kan såklart ikke mene noe om hvor bra jakka er, men 2 kompiser har tilsvarende MH jakker, og er fornøyde med de! (ikke så enormt gnarly pris på dem heller!) John

Om man kjøper ei rifle som ikke er steingammel, så skal selgeren ha vært godt over middels ivrig på skytebanen hvis denne er "utskutt", noe de færreste av oss jegere er. Selv så har jeg 3 forskjellige rifler som alle er godt opp i årene (15 til 25 år gamle) og har vært MYE brukt, men ingen av disse viser noe tegn på å være utslitt. Om man får en god pris på et våpen relativt nytt våpen, synes jeg ikke man skal henge seg for mye opp i om våpenet har skutt 300 eller 900 skudd så lenge det ikke er slark her og der i mekanismen. De fleste jegere skyter under 50 skudd i året med samme rifle, så kan du regne selv hvor gammelt dette våpenet må være før det er i faresonen. se http://www.klikk.no/produkthjemmesider/jakt/article291062.ece for bladet Jakts artikkel om løpsslitasje.

Med den kalde krigen som bakteppe virker konklusjonen som ble trukket i 2008 temmelig sannsynlig, der 6 deltakere fra redningsaksjonen samt 31 uavhengige eksperter konkluderte med at hendelsen var forårsaket av militær våpentesting. I den opprinnelige granskningen ble det fastslått at ofrene var drept av en ukjent kraft, og granskningsrapporten ble hemmeligstemplet. Da dokumentene ble gjort tilgjengelig på 90-tallet manglet en del dokumenter, som nå er etterlyst. Etter ulykken ble området avsperret for offentlig ferdsel i 3 år. Alt dette tyder på at myndighetene har forsøkt å tåkelegge hendelsen. For den som ikke er fornøyd med denne forklaringen og vil spekulere videre, har det pågått en diskusjon rundt temaet på denne linken i et drøyt års tid: http://www.dbskeptic.com/2008/03/08/the-dyatlov-pass-accident-and-the-fatal-unknown-compelling-force/

Siste nytt i tur mat? God holdbarhet ihvertfall http://www.dagbladet.no/2009/09/02/magasinet/mat/mcdonalds/tilsetningsstoffer/restaurant/7909354/

Er ikke dette en litt sånn "Lars Monsen" effekt? Brenne store bål - helst hele natta - gjerne tørr furu. Mulig jeg har misoppfattet, men alt i boka fra 90 dager på loffen i Børgefjell så var vel bålbrenning med som en naturlig del av turen. At man kunne samle ved og kvister langs elvene - osv. Likeledes langs Femunden.. Jeg kjenner ikke Femunden, men har skjønt det slik at det har blitt økt trafikk der etter Lars Monsen sine program. Jeg legger ikke skylden for denne utviklingen på Monsen, men han kunne kanskje også fokusert litt mer på bruk av primus? Vet ikke om andre har samme inntrykk, eller som også mener at Monsen-effekten ikke bare er positiv..?

Du kan si til kona at om du får denne turen så får hun tilbake ham hun giftet seg med, antagelig i en litt mer moden utgave.... og garantert kjempefornøyd uansett om du når toppen eller ikke Det er jo tross alt det at man gjør sitt beste etter forholdene som er det viktigste Herligheten i seg selv er ikke spesielt dyr. Følger du med på fly, leier bil på den franske siden i Geneve, leter etter passe rimelig hotell så er basisutgiftene på plass. Så har du guide (750 euro pr guide, to personer pr guide) og heisutgifter, overnatting på hytter. Rundt regnet ble det 11 - 12 000 pr hode for oss totalt sett. MEN, det krever jo en del mer enn det da. Stikkordet er utstyr... Det er en del du MÅ ha, og min erfaring er at her er det fornuftig ikke å tenke for mye på pris. Kvalitet er stikkordet. Aner ikke hva du har av utstyr fra før, men du skal jo være på bre i en del timer da, og været vet man aldri hvordan blir. Høyden gikk bra for oss.... en tur opp i høyden dagen før og så en kort natt.

Jeg startet med egne overnattingsturer i nærområdet fra 13års alderen, og brukte det foreldrene mine hadde kjøpt inn. Fra 15-16 års alderen lå jeg og kameratene konstant ute, og brukte store deler av de pengene jeg fikk på turutstyr. Arvet et mønetelt og en dunpose fra far min. Begge uten merker. Overteltet på møneteltet brukes fremdeles som tarp. Husker fremdeles at jeg kjøpte min første regnjakke en Berghaus Lightning GTX-jakke, og fjellstøvler Scarpa SL, på Sportco av Dave Duncan. Dave slang så mye dritt om SL støvlene at jeg spurte etter noe bedre. ”Nei”, bedre støvler til mitt bruk kunne han ikke finne. Første ryggsekk var Norrøna Storen, den første anatomiske sekken til Norrøna, en helt forjævelig sekk. Det gikk noen år før jeg skjønte det. Da ble det en Berghaus Cylopus. Møneteltet ble byttet ut med et Helsport Rundehø 3. Tyin Elite ble kjøpt inn for vinterbruk, men jeg byttet den i en dunpose ganske snart. De siste årene har jeg kjøpt inn det jeg ønsker. Ikke ukritisk, men jeg har mye mer utstyr enn det jeg trenger. Har bedre utstyr hatt noen betydning? Jeg fryser mindre og bærer lettere enn jeg gjorde før. Da jeg var 16 kom sekken sjeldent under 25kg for en helg, nå er den under 15kg. Nå traver jeg rundt i hele Nordmarka, når jeg var yngre holdt jeg meg i nærområdene. Fjellturene blir tilsvarende lengre. Turene er like fine. Men jeg savner ikke smerten i skuldrene fra mine yngre dager. Er man mye på tur betyr slitestyrken på utstyret mye. Kis skriver: Jeg synes bl.a. Hillebergteltene er verdt prisen. Har slitt ut to Helsport Rundehø 3 og et Hilleberg Nallo 3. Hilleberg holdt best, men var absolutt fornøyd med Helsport. Kjøpte et Nanok Arxics Duo telt. Ble ødelagt etter fem turer (hull i stangkanalene). Både Scarpa SL støvlene og Lightning-jakka holdt lenge, i motsetning til mange av de "lettproduktene" jeg har kjøpt seinere (det er en trade-of man må ta med). Synes ikke softshelljakker har noe særlig å tilby. God bommul (som Ventile og Etaproof) synes jeg fungerer bedre. Goretex ol. har absolutt sine dårlige sider, men er likevel med på de fleste turer. Alternativene synes jeg fungerer dårligere (bli våt eller tett regntøy). Vadmel er sikkert supert til sitt bruk, men tror det blir for varmt og tungt for meg på de aller fleste dagene.

Det første teltet var et SIM (Sports Industri Moss) telt - ja, produsert i Moss. Sekken var en pakkrammesekk, som jeg ikke husker navnet på, med et forferdelig dårlig "bæresystem". Tynne skulderreimer og upolstret "hoftebelte (bred web-reim). Soveposen var Ajungilak Island (den første med dun over og fiber under). Ei utenlansk camo-militærjakke og en tynn bomullsnikkers m/bomullsgamasjer var turbekledningen og en nylon/polyester regndress var "skallbekledningen". Joggesko og korte slagstøvler fikk duge på beina. Den gang var det kun skogsturer. Begynte litt med fjellturer, og teltet ble erstattet med et brukt Norrøna Rundhø (1ste generasjon?). Sekken ble en Karrimor Condor 60-80, og det ble investert i Scarpa SL. Soveposen ble etterhvert Ajungilak Kompakt Super. Camo-jakka og nikkersen var fortsatt med, men skjønte etterhvert at ull superundertøy og fleece (som da begynte å komme på markedet) var bedre enn bomull. Så ble det ei Berghaus Extrem 7000 GoreTex jakke, Berghaus Aztec Cyclops II sekk og fjellreven bomullsbukse, Norrøna Goretex gamasjer - og en Norrøna Besshø dagstursekk. Neste "oppgraderingstrinn" ble Vassfaret Microfiberbukse, neste generasjons Aztec sekk, Crispi Skarven og Varg Skarstind fjellstøvler og mer fleece bl.a. Lowe Aleutian 375 zip-over og jakke (hvorfor i all verden sluttet Lowe å lage disse?). Så har det gått slag-i-slag med mer oppgraderinger og utvidelser av utstyret. Så nå er det flere forskjellige skalljakker, bukser, fleece, støvler, sekker, soveposer osv. "tilpasset" formålet (jakt, fjell, skog, vinter).

"Knokkelmysteriet: - En menneskearm" http://www.gd.no/nyheter/article4566375.ece

Ja det jaget etter utstyr... Startet med det enkle. Skiturer med familie, hyttetur sommer og vinter. Etter hvert med økende interesse og stabil inntekt begynte jeg å kjøpe nyere og dyrere utstyr. Prøvde først å kjøpe billige klær og ting, men glidelåser som ryker og sømmer som går gaiken. Har funnet ut at det er bedre å kjøpe bra utstyr 1 gang enn billig flere ganger. Tester også utstyr før jeg drar på tur for å vite hva det står for. Sko: Alfa bever pro grip+ Sekk: Bora 95 og Hjerkin Bukse: bergans skogshorn og anatomic, mamut schoeller Jakke: Skogshorn, MH beryllium, Norrøna falketind softshell. ME annapurma. Telt: bergans compact 3 Kano: Ally 16,5 Underlag: Exped 9dlx Hagle: Billig O/u star baikal Fiskeutstyr: Billig stang, haspel, 7foter. Ull: sokker fra bridgedale, ellers mye forskjellig ull avhengig av temp og årstid. Lag på lag. Kjøkkenutstyr: Optimhus 111c, billig gassbrenner fra eagle products. Sovepose: 3 sesong fra hagløfs, dunpose Halti +7 comfort. Alltid med i sekken: fjellduken orginal, tørt ullskift over/under. Hva har dette kostet? Masse penger, men fått igjen i form av stor turglede, samt vært varm og tørr mens andre sitter og hutrer Var på en skitur i vinter da resten av følget lo av dagstursekken min, men de ble stille under rasten mens jeg satt i dunjakka. Sjekker ofte på nettet og i butikker etter salg. Det aller meste har jeg kjøpt på 20-50% avslag.