Søk i nettsamfunnet

Er ein litt heldeg så kan det kome bjørn til heimen inn frå vest og, er nemleg ein heil haug med bjørne-observasjonar i Sogn og Fjordane den siste tida. No har dei fått fellingsløyve i Sunnfjord, så håpet må jo då bli at den vandrar der i frå! http://www.firda.no/nyhende/article3584355.ece Synest det er greit at ein må verne om sauebøndene på vestlandet, dei er nok meir utryddingstruga enn bjørnen. Men det blir feil å ta bjørnen av dage, andre midlar må då kunne nyttast?

Kanskje dette er noe? Thermarest Ultralite 3/4 LETT OG YPPERLIG FOR BARN!! Therm-A-Reat Ultralite er Cascade Designs letteste serie av liggunderlag. Ultrelite har samme bredde som Standard og LE, men 25 mm tykk og betydelig lettere. Overflaten er belagt med antigli belegg slik at du ikke glir av liggeunderlaget når du sover. Leveres med pakkpose. Tar liten plass sammenrullet. Mange tar dette med sammen med en Ridgerest - meget bra isolasjon for rygg og lår og lett nok for vektfriken. Vekt: ca. 600 gram. Mål: 51 x 119cm, pakket 27cm x 12 cm. Tykkelse: 2,5 cm. Farge: Vinrød overside, brun under.

Hei dere! Jeg er fortsatt newb med randonee, men har funnet ut at min Atomic Diran's er ikke fullt feite nok for løssnøkjøring. Bakgrunn... Eldre dude( nærmere 40) , dårlig på slalom, liker ikke å ta mer en rød / lettere svart på Geilo...men veldig glad i å kjøre løssnø. Hadde ski-time før første gang i 15 år iår. Men (despite!!) dårlig form, har lysst å kjøre i pudder før jeg blir for skrøpelig. Spørsmål....jeg klarte å gå fra null til rød selv om jeg hadde ikke gått slalom i over 15 år. Det tok litt tid (en uke) og jeg har neppe tenkt å jibbe eller huck noen greier; Men foreløbig har jeg litt pysete 'set-up' - atomic dirans med slivretta 500 slv's (som funket utmerket gitt de er ekstremt lett rando bindinger). Jeg skulle gjærne skaffet meg noet (bortsett fra flere 'pro' timer) som er bedre i løssnø, med kanskje kraftigere bindinger og et par ski som egner seg bedre til pudder. Dirans funker veldig bra i skare, og på 'the groomers'. Jeg har ikke tenkt å kjøre stup-bratte bakker uansett. Men jeg brenner for å kjøre litt pudder imellom trærne, men har vansker med å velge ski blant alle de som er på salg nå i USA. Jeg har nå allerede min 'allround' ski, men har lyst på rene pudder planker...men er ikke så glad i å kjøre fort, vil heller 'chill' mellom trærene'...yes I know in pow you have to go faster..... Problem: pudder-planker har svært sving-radius, kanksje ikke egnet til 'tree-skeeing'. Mens de mindre planker flyter ikke så godt. Ser på: G3 reverend (126-93-114) G3 El Hombre (136-105-124) Black Diamond Verdict (bigger turn, stiffer, longer planks, big mountain) (132-102-118, 170cm) Black Diamond Kilowatt - det jeg er virkelig etter, #2 i fatness, men få anmeldinger (124-95-110,155cm) - skal være lettere å snu.. Or other suggestions for pudder planker: Marker Duke vs. Fritschi Freeride+ ...? noen ideer? Jeg har personlig kanskje tenkt å spare vekt med Silvretta's pure free ride, men som Marker har de hatt problemer...

Nå har dere klemt ut 122 sider, da regner jeg med at følgende blir lett å svare på: a) hvor står jeg og fotograferer? hva heter den nærmeste toppen? c) hvilken av toppene i horisonten er Galdhøpiggen? Ja, ja - det ble 3 nye spørsmål, så da tar jeg med ett til: c) hva heter resten av Jotunheimtoppene vi ser? Jeg sender 2 kvikk-lunsj til den som annoterer hele bildet med topper og høyder

De som har >99 % positive tilbakemeldinger sender det stort sett slik at du har tinga innen et par uker, slevfølgelig avhengig av hvilken type frakt de bruker. Turen i sommer er 4 uker på Horton River i Nord-Canada, så det blir nok ikke noe oppdateringer fra tundraen underveis Jeg har et Canon 30D speilrefleks, og de batteriene passer faktisk til videokameraet som bli med også (er vel et canon MV700 et eller annet). Totalt har vi vel da 5 batterier og lader, så det skulle duge både for speilrefleksen og videokameraet. Her er batteriene, 2 stk for 8 dollar faktisk : http://cgi.ebay.com/TWO-Battery-for-Canon-Camera-BP-511-BP511-BP511A-BP-512_W0QQitemZ300232148222QQihZ020QQcategoryZ43434QQssPageNameZWDVWQQrdZ1QQcmdZViewItem Men nå må det ikke skli mer ut her, tråder er jo faktisk om solcelle/iridium

Ikke akkuratt gode råd, men ... Jeg har nå hatt glede av fjellturer i mer en 20 år, og går fortsatt med en sekk på 10-12 kilo i helgene (og gir blanke i hva folk tenker.) Jeg blir nå mindre trett og vond i ryggen enn tidligere, og merker det spesielt ved tung bør mellom 12 og 18 kilo.

Ser at Helitrans har måtte sette Bell 214 maskinen sin på bakken på grunn av teknisk, det er jo slik som skjer (kanskje den er tilbake idag?). Eit slikt tar omlag 3000liter i eit løft, og det er ikkje så lett å erstatte eit slikt kjapt. Forsvaret er vel inne med fleire av sine Bell 412SP helikoptre i tillegg til dei sivile. Brannberedskapen synes eg totalt sett ikkje er så dårleg, sjølv om den nok alltid kunne ha vore endå betre. Det skulle ikkje by på problem å leige inn ytterliggare helikoptre. Pegasus skal vel no til dømes fly med to helikoptre ser det ut til (AS350B2/B3), er mange slike som flyr i Norge. Det ser heller ut til å vera noko vegring mot å hyre slike ekstra ressursar. Når det gjeld helikopterkapasiteten til forsvaret så er nok den litt redusert, sidan NH-90 maskinane er svært forsenka. Dei skulle ha blitt levert i 2006-2007, no kjem det første i september 2009. Det er ikkje pengar det står på her! Lynx-helikoptrene flyr no mindre på grunn av omfattande vedlikehald, då dei har i overkant mange flytimar. I tillegg er det 3 stk Bell 412 med ekstra personell i Afganistan - dermed er det bare 15stk igjen i Norge. Av desse igjen er det nok nokre maskinar på vedlikehald til ei kvar tid. Fordel det på nødvendig beredskap og oppgåver i Nord-Norge, og det er ikkje mange maskinar igjen. Om ein så kan bidra med 3-4stk 412SP frå forsvaret likevel til brannslukking, så synes eg no det var ganske bra? 330-Skavadronens Westland Seaking SAR helikoptre har lite ekstra kapasitet, det er omfattande vedlikehald også på desse, og det er ikkje bare å ta ut fleire slike til brannslukkning. Nye redningshelikoptre er jo også forsenka, det er fortsatt uvisst kva som kjem her. Heller ikkje her er det penger det står på.

Enig i thpaulsen sine vurderinger. Kjøpte Marmot Helium fra USA i fjor. Sovet i den i ca 20 netter vår, sommer og høst i Nord-Norge og Nord-Sverige. Kona, som har en syntetisk pose som skal være varmere (Kompakt Super, -12 C), insisterer på at Helium’en er varmere, slik at jeg ikke får ha den i fred når nettene blir kalde. Jeg har versjonen med kort glidelås. Har ikke opplevd at det var for varmt, men så var det ikke spesielt varmt på de turene jeg var på i fjor. Jeg bruker en kombinasjon av InsulMat luftmadrass og cellfoam liggeunderlag, mener at luftmadrassen virker svalende, siden lufta i denne vil ha en temp tilnærmet bakketemp/lufttemp og ikke nærmere kroppstemp som i f. eks. termarest. Har to ganger våknet av kulde, har da lagt cellfoam underlaget oppå luftmadrassen og blitt varm i løpet av 10 min. Har to utgaver av Insulmat, en hel lengde, vekt 615 g., og en ¾ lengde 375 g. Begge er 6 cm tjukke og veldig behagelig å ligge på. Inspirert av en tråd her i forumet, har jeg nå kjøpt et Artiach Light Plus på 200 g. (Alle vekter veid av meg). Kombinasjonene blir lettere, mer behagelig og mer anvendelig enn f. eks. Thermarest, og det utvider bruksområdet til varme poser. Gjør ikke samme feilen som meg om du bestiller fra USA. Måtte bruke JetCarrier, og fikk bakoversveis da regningen på frakten kom. Volumet på posen ble beregnet til 79 liter. Posen ble sendt i oppbevaringstrekket! Be butikken om å pakke posen i ”tur” trekket før de sender. Harald

Hei jarmol, fyll sekken med 10-12 kg og test den litt i helga da, og kom med en foreløpig testrapp. Virker jo tilsynelatende veldig ålreit ut denne Cierzo.

Skottland er også et godt alternativ med den inntekten. Jeg kan alltids stille som referanse for deg. Hvis førerkort C = buss, har du jobb på dagen. Muligens en god ide å ikke drikke alkohol da. Men etter å ha fulgt buss her borte i over ti år, er ikke alkohol noen hinder, virker det som. Selv om jeg tilhører middelklassen her borte, er Norge for dyrt for meg. Så jeg er permanent i eksil.

Takk for tilbakemeldinger Dag G - Evje: Jeg kom meg heldigvis ut av flammene Men ser nå på nyhetene at det var verre å slukke den enn som så Huff! Var i Froland to dager før brannen startet og det hadde jo ikke regnet på lenge, skaugen var knusk tørr! Om det blir flere kommunetopper i AA er sikkert, men jeg er ingen samler. Så jeg tar slike topper om jeg er i nærheten. Arendal sitt høyeste fjell må jeg nok ta neste år, og kanskje Drangedal og Kragerø. Mayhassen: Det er skikkelig morsom å prøve slike ting i blant, det å planlegge en økt og glede seg til den er alltid spennende! Skal få til flere slike vrier, og at fjelltoppene er målet er helt naturlig. Alt som varer lenge og er slitsomt er herlig å ta en gang i blant Har planer om å jogge fra Haukeliseter til Finse på tre dager med Carl F neste sommer, eg gler meg!

Sikkert en flott tur det Thor. Hadde vært bra med noen bilder. Er på jakt etter snøforholdene / framkomlighet i Jotunheimen om en 10-12 dagers tid, men har ikke fått alverdens info på dette forumet. Har du noen oppdaterte snøgrenser ? Ser du skriver 1900 m en plass men det var vel heller untaket ?

Ettersom det høres ut som det er mangel på trening (?) som er årsaken til at du blir sliten/får vondt i knærne, så er det flere enkle øvelser som hjelpe for å styrke musklaturen rundt knærne. Hvis man ikke har anledning til å stikke til fjells eller vandre i skogen så ofte så er det ting man kan gjøre i stua eller i nærmeste vesle bakke. Knebøy/squats er en veldig god "stueøvelse" som styrker alt fra leggmuskler og opp til setemuskelen (dog merker man det best på forsiden av lårene og i setemuskelen). Man kan starte uten vekter med mange repetisjoner og etter hvert legge på vekter (enten på skuldrene eller holde i hendene til å begynne med) og ta færre men tyngre løft. Pass på ryggen når du begynner med vekter! Hvis du har en liten bakke i nærheten så er en annen god øvelse å gjøre noen 'lunges' opp bakken. Jeg husker ikke det norske ordet for denne øvelsen, men det vil si at du setter den ene foten foran den andre og bøyer kne og hofteledd slik at forreste kne er ca. 90 grader (ser ut som et telemarknedslag). Blir tyngre med brattere bakker. Her kan man også holde vekter i hendene (armene ned langs siden) hvilket gjør øvelsen enda tyngre. Spensthopp med samlede bein opp bakken er også en god øvelse som gir både spenst og styrke. Et par tre dager i uken med 30-45 minutters trening så vil musklaturen relativt raskt styrke seg. Normalt skal dette føre til at knærne tåler mer vandring så sant det ikke er andre ting som forårsaker smertene (f.eks. menisk eller andre problemer med skjelett, leddbånd eller lignende)

Er fornøyd med min Bergans Rondane 85 l. God plass, utnyttelse av plass og praktiske løsninger. I tillegg sitter den bra på ryggen

Er ikke helt sikker på det, men vil anta at den er på en ca 15 liter. Da har du ca 80 liter sekk igjen. Kontakt Bergans på mail så kan du sikkert få oppgitt nøyaktig volum.

Et kjapt søk gir mange muligheter: http://thepiratebay.org/search/garmin%20topo%20norway/0/99/0

Jeg kjøpte Trollhetta i fjor sommer etter litt (dårlig) research. Selv om jeg burde ha sjekket flere sekker er jeg veldig fornøyd med Bergans sekken. Jeg var ikke helt overbevist etter første tur, men etterhvert fikk jeg justert sekken bedre, da ble den langt bedre å bære. Jeg tror nok at sekken egner seg best for opppakning under 20 kg. Jeg har tatt med mellom 12 og 21 kg på ulike turer i forskjellig terreng uten å ha opplevd noe negativt. Dagstursekken er ikke så genial som jeg trodde den skulle være. Den er litt for liten til toppturen fra teltet i dalen hvis du skal ha med mat, drikke, fotoutstyr og klær. Dessuten er den litt vanskelig å feste når sekken er stappet helt full, men den funker helt fint som en ekstra stor lomme. Nå kommer jeg til å kjøpe en enkel 30liter for toppturer som kan pakkes godt sammen i storsekken. Det er lett å finne ting inne i sekken uten å måtte "grave" alt for mye i sekken p.g.a. glidelås åpningen i front. Du må for all del ikke regne denne sekken som en 95 liter sekk, 80 liter eller 75 liter er et bedre utgangspunkt. Jeg mener å huske at jeg fikk et lite gnagsår på hofte under en eller annen tur, men det er glemt nå, og det skjedde før jeg fikk justert sekken. Det er mange justerings muligheter på sekken, og jeg har nok enda ikke funnet alle. Forøvrig bør du søke litt på forumet, sekken har vært oppe til diskusjon tidligere: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9183

Jeg har en liten Lillsport-sekk på 35+15 liter som har en solid ramme på ryggen. Selv om det ikke stikker ut noen rammestenger på toppen, synes jeg den kan kalles for pakkerammesekk. Den veier bare 1,5 kg og er veldig behagelig å gå med. Ikke fullt så behagelig på skiturer der man beveger ryggen mer. Sekken er kort og passer til personer opp til ca. 1,75 m. Edit: Sorry, jeg så litt sent at du vil ha 80-90 liter. Kan du ikke finne en gammeldags Haglöfs sekk på den størrelsen?

Iriss Forlag har laget fantastisk gode bøker, kanskje er "skiturboka" for Ørsta og Volda (Sunnmørsalpane-vest) ei av dei beste guidebøkene som noen gang er laget. Nå kommer de med ei bok om Jotunheimen. Boka inneholder bl.a 67 flyfoto og er i A5 format, dvs den passer i sekken. "Fotturer i Jotunheimen" på Iriss Forlag sine sider Har boka samme høye informative kvalitet som de andre de har laget, så er dette noe å se fram til.

Jeg var på Storen sist torsdag ( 3/7-08 ). Føreren Jostein, som sikret at vi kom oss trygt opp, fortalte at han hadde hatt med en gammel hedersmann på 86 år opp for noen år siden. Forøvrig kan jeg fortelle at vi gikk vi Vigdals sva, en luftig passasje sammenlignet med resten av ruten opp. Flotte forhold!

Paulsens første pakkeprinsipp: Pakk _ALT_ i pakkeposer. Paulsens andre pakkeprinnsipp: Alle ting har sin faste plass. Bruker selv Sea-To-Summits vanntette pakkeposer i forskjellige farger, og synes at dette fungerer supert. Disse kjøpes bl.a. på XXL. Har 2 forholdsvis store pakkeposer til hhv. mat og klær (ca. 15 ltr), 2 mindre til diverse utstyr (1 for lett-tilgjengelig utstyr, og 1 for ting man behøver sjeldnere) samt 1 bitteliten til turhåndkle og dasspapir. Bruker for det meste en 47 ltrs Arcteryx Naos sekk, og da dytter jeg sovepose + liggeunderlag nederst (stående) og deretter plasseres de resterende pakkeposene vertikalt slik at de enkelt kan "nappes" opp. I topplokket ligger fleecen lett tilgjengelig, mens solkrem, myggmiddel, liten lommelykt og snacks er å få tak på i den minste ytterlommen. I den andre (store) ytterlommen ligger alltid regnklærne (skallklær). En av fordelene med vanntette pakkeposer (i tillegg til at man holder god orden) er at disse kan legges rett på våt bakke (og tåler regn) dersom man benytter tarp/gapahuk; slik at man slipper å romstere i sekken mer enn nødvendig, og dermed eksponere seg for vær og vind. TH Påst skriptum: Vekt på sekk, estimater Hytte-til-hytte om sommeren: 4-6 KG avhengig av sikkerhetsutstyr Sommertur opp til en uke: 7-12 kg (avhengig av tarp eller telt) Vår/sommer/høst 10-15 dager (telt, kokeutstyr, mat): 10-15 kg

Shimano settet der er nok en bra pakke, vet stanga fikk veldig skryt på den butikken jeg jobbet. Stanga er 5 delt, å det ene leddet kan du velge bort vis du ikke vil ha fult så lang stang..7 eller 8 fot. Stanga leveres i en tube på, ca 50cm trur jeg, så den er lett å pakke utpå sekken.. den knekker ihvertfall ikke. Tenkte jeg skulle kjøpte den stanga, men jeg gikk for Shimano sin teleskopstang... selv om den er bare 180 cm, så kaster jeg langt med den. Blitt kjempegla i den... snelle er Shimano Exage 1000, med 0.12 og 0.15 fireline. Stanga ser slik ut...(dette er 210 versjon, men ser lik ut) Kommer i 165, 180, 210, 240 og 270 Når det gjelder sluker, og spinnere... bør du kjøpe sett på 3 stykk.. da sparer du fort en sluk per pakke. Ofte betaler du 40 kroner sluken, eller mer, men en 3.pk koster 99. Kjøpte ett sånt her sett på biltema Mange gode sluker der, men dem er lett, til prisen av 159 kroner. Tok de jeg ville ha, ga resten til onkelungen min. Hadde jeg vært deg, hadde jeg gått for Shimanosettet du har funnet på xxl..

Hva mener dere om denne kåringen? http://www.aftenposten.no/kul_und/article2533772.ece Jeg må se å få lest den "Barske glæder" . Har visst noe bra i vente.

Hei! Jeg har Bergans Trollhetta 95 l og er veldig fornøyd med den. Både til mindre og større bører. Ikke lastet den altfor full ennå, men den var god å bære 28 kg med!!! Veil pris på denne sekken er 2500,- men ser at de selger den litt billigere på amfibi.... http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=10202&prodid=9776

Jeg legger ut et par turrapporter fra de lite besøkte fjell- og skogområdene mellom Visten og Velfjorden sør i Nordland. Begge turene er ganske upretensiøse greier, der hensikten bare var å nyte naturen og besøke daler og fjell jeg aldri tidligere har vært. 03.-05.07.2008 LAKSMARKDALEN / BØRJEDALEN DAG 1: AURSLETTA - LAKSMARKA For første gang tok jeg rutebåten innover Visten, til Aursletta innerst i fjorden. Jeg hadde knapt nok begynt å gå langs gårdsveien da tre personer kom gående. Den ene av dem viste seg å være Aurslettas siste beboer, pensjonist Svein Aarstrand. Da jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Laksmarka ble jeg frarådet å gå langs den bratte fjellveggen pga tre vanskelige passasjer, der jeg var nødt til å treffe rett for ikke å sette meg fast. Han tilbød seg uoppfordret å frakte meg innover Strauman i båt, men vi måtte vente litt til sjøen hadde flødd mer. Vi satte oss ute på terrassen hans og studerte kart. Temperaturen viste intet mindre enn + 29° i skyggen. Etter ca tre kvarter var vi klare til å hoppe i båten. Det var ikke så rent lite spennende å ta fatt på utforskingen av disse øde skog- og fjellområdene. Det var fortsatt betydelig straum, både ved Ner-Straumen og lenger opp, og den lille motorbåten kjempet seg over bølgene, som om vi for oppover ei stri elv. Mellom straumene lå det speilblanke Grannesvatnet. Vi passerte Granneset, der jeg opprinnelig hadde tenkt å slå leir. Planen var å bestige Snøfjelltinden fra Granneset, men jeg innså at fjellet fikk vente til dagen etter. Ved Storstraumen ble jeg satt av. Etter å ha betalt ham for skyssen begynte jeg å gå langs straumen. Hadde ikke gått langt før jeg kom på en tilrettelagt gangvei av plank som var boltet fast i fjellveggen. Videre langs med Lakselvvatnet var det stort sett greit å gå. Dette vatnet er ganske særegent. Det er saltvatn med et flere meter tykt ”lokk” av ferskvatn over. Fra den nedlagte gården Lakselva, der det sto en relativt velholdt gårdsbygning, tok jeg fatt på ferden innover Laksmarkdalen. Rart å tenke på at det tidligere var flere gårder innover dette dalføret og at det var skole på Aursletta. Det var en usedvanlig lettgått sti gjennom et nokså flatt skogsterreng innover. Fjellet Rubben på vestsida av dalen var derimot stupbratt. Jeg hadde blitt anbefalt å prøve å komme meg over Lakselva ved noen holmer sør for Laksmarkvatnet pga mye kratt på vestsida av dalen, men da jeg fikk se størrelsen på elva slo jeg det fra meg med en gang. Jeg kom nå inn i Laksmarkdalen naturreservat. Det stemte godt at det var ganske så gjengrodd ved vatnet, men det gikk likevel greit å ta seg fram. Jeg fant ut at jeg ville slå meg til ro ved vatnet for natta. I denne sommervarmen og med de gode værutsiktene hadde jeg ikke tatt med telt – jeg skulle sove under åpen himmel! På et lite nes ved vannkanten brettet jeg ut liggeunderlaget. Litt irriterende var det at jeg hadde glemt igjen pølsebrødene, men verre var det at pølsene (litte fettinnhold) ikke smakte godt. Jeg måtte faktisk opp og spy seinere på natta! Myggplagen hadde jeg visst også tatt lett på, men det bedret seg veldig da sola forsvant bak fjellene. DAG 2: LAKSMARKA – TØYMVATNET Sola strålte like mye i dag, og jeg bestemte meg for å prøve meg på en bestigning av Snøfjelltinden. Forsøket ble imidlertid oppgitt da jeg så hvor gjengrodd det var oppover fjellsida. Den intense varmen gjorde heller ikke motivasjonen større. Greide å rive opp fingeren på en kvist, men blodet størknet fort. Jeg gikk ned mot den lille sidedalen Sprutdalen og mot vatnet igjen. Det var fascinerende å gå gjennom denne storvokste granskogen som for det meste er urskog, og heldigvis forskånet mot skogsdrift. Etter å ha pakket sekken var jeg på vei videre sørover Laksmarkdalen. Det fortsatte med tett granskog helt til jeg traff på noen stolper (muligens en gammel telegraflinje). Denne fulgte jeg et stykke. Jeg nærmet meg nå n. Vesterdalselva som kom ned fra en sidedal, og jeg fryktet at den skulle være stri. Heldigvis kom den i flere løp, og jeg kom meg greit over. Det siste løpet viste seg å være Tøymvasselva (hovedelva i dalføret videre sørover). Vips så var jeg på ”rett” side av dalen. Gikk så oppover en naken bergknaus (topp 149). Inntil da hadde svartfluene holdt meg med selskap, men her blåste det en herlig bris som tok de små beistene bort, og jeg klarte å nyte naturen rundt meg. Utsikten nordover Laksmarkdalen var storslått, og jaggu dukket ikke store Finnkneet opp langt i nord. Jeg la meg ned på liggeunderlaget på svabergene – og sovnet av! Da jeg våknet opp igjen lå jeg lenge og slumret mens fjellelver bruste i det fjerne og en og annen fugl ga lyd fra seg. Slik lå jeg og slappet av på en bergknaus denne varme sommerdagen, midt inne i Laksmarkdalen naturreservat. Jeg gikk videre innover dalen, og Tøymvatnet kom til syne. Langs østida av vatnet var det steinete. Jeg hadde merket av ”åpen hytte” på kartet, men jeg forventet ikke noe annet enn ei falleferdig rønne. Jeg kunne dessuten ikke se noen hytte. Overraskelsen var derfor stor da ei nokså stor hytte i tilsynelatende god stand lyste mot meg mellom furutrærne. Jeg kastet av meg sekken for å finne ut om hytta var åpen – og det var den! Der og da bestemte jeg meg for å bli på dette nydelige stedet, særlig med tanke på mygg- og knottplagen den foregående kvelden. I følge kartet befant jeg meg nå i Børjedalen, og altså ikke lenger i Laksmarkdalen. Jeg gikk inn og tok en pause fra varmen og fluene. Tok en titt i hytteboka, og jeg så at hytta var oppført i 1963. Tre år seinere hadde det kommet hyttebok, og de første besøkende hadde skrevet seg opp. I 1986 hadde det funnet sted en dramatisk episode, da en skigåer hadde kommet ut for uvær og funnet hytta låst. Vedkommende hadde da måttet bryte seg inn. Etter denne episoden kan det se ut som om hytta har vært åpen. Resten av dagen og kvelden ble brukt til avslapping og litt soling, før jeg på kvelden stelte i stand et bål og stekte pølser (med masse fett i) som smakte helt fortreffelig! Det var stemningsfullt med rødlig sol på fjelltoppene, en og annen fisk som hoppet og ender som fløy lavt over den blekkstille vannflata. DAG 3: TØYMVATNET – STORBØRJA Det ble seint på natt før jeg tok kveld, men da jeg først la meg sov jeg som en stein! Jeg var spent på terrenget videre sørover. Jeg hadde minst 8 km å gå før jeg var i Storbørja. Terrenget var verre enn antatt. Kjempet meg gjennom tettvokst skog helt til jeg sto på vannskillet og grensen mellom Vevelstad og Brønnøy kommuner. Jeg forlot nå naturreservatet og kom ut et i mer åpent lende. Ved Langvatnet hadde jeg opprinnelig tenkt å slå leir, men det var før jeg bestemte meg for å bli på Tøymvasshytta. Fra nå av navigerte jeg delvis etter noen gamle steinvarder. S. Austerdalselva (fra nok en sidedal) fryktet jeg skulle være stor, ettersom det hadde foregått mye snøsmelting i fjellet de siste dagene. Elvekryssingen gikk også denne gangen fint, selv om denne elva viste seg noe striere enn de andre elvene jeg hadde passert. Elva ble krysset rett under kraftlinja. Jeg merket at jeg ble fort sliten, på tross av at det var mindre varmt denne dagen. Det ble følgelig flere drikkepauser nedover Børjedalen. Etter hvert dukket det opp en utydelig sti, og jeg kom nå ned i storvokst granskog igjen. Trærne hadde rikelig med granskjegg og bakken var full av undervegetasjon. Selv om det kan være vanskelig å bevege seg gjennom denne type skog er det utvilsomt en helt spesiell stemning i den. Jeg kom omsider ned til Storbørja, og hadde da nøyaktig en time å vente før jeg hadde avtalt å bli hentet. Jeg la merke til at noen drev på og fortøyde en båt nede ved flytebrygga. En unge kom i mot meg, og jeg satte meg ned og pratet litt med faren, som hadde leid hus her inne i Storbørja. Den pensjonerte fiskeren som jeg hadde avtalt skyss med kom hele 20 minutter før tida med sjarken sin, noe jeg bare var glad for. En god del vind på ”Børja”, men det roet seg utover fjordarmen, før dønningene satte inn ute på den åpne Velfjorden. Sjøen hadde en eiendommelig turkis farge denne dagen. Fiskeren fra Nevernes var skeptisk til de nyankomne torskoppdrettsanleggene som er blitt etablert i Storbørja de siste årene, og jeg sa meg da enig. Over noen bratte flog så vi plutselig ei ørn. Vi klappet til kai på Nevernes etter en 50 minutters lang båttur. Jeg betalte ham kr. 300,- og vi ønsket hverandre en god sommer. En minnerik tur, der jeg beveget meg henimot 25 km gjennom i stor grad uberørt natur, og betydelige områder med urskog. De to første dagene var det svært varmt, og jeg har aldri tidligere startet en tur i såpass intens varme. Jeg overnatter gjerne under åpen himmel igjen, men helst ikke midt på sommeren i skogsterreng, pga mygg- og knottplagen. Spesielt var det også at jeg både startet og avsluttet turen i båt, på to forskjellige fjorder. 07.-08.07.2008 SNØFJELLTINDEN DAG 1: SNØFJELLTINDEN For andre gang på bare noen få dager er jeg på vei med rutebåten innover Visten. Selv om jeg nettopp hadde gått gjennom Laksmarkdalen følte jeg meg ikke ferdig med området. En bestigning av den 1072 m høye Snøfjelltinden manglet. Svein Aarstrand sto på kaia mens båten satte meg i land, før den hastet videre over fjorden til Bønå med en gruppe skoleelever og lærere. Vekslet noen ord med Aurslettas siste faste innbygger, før jeg la av gårde en drøy km langs en kjerrevei. Oppå en bergknaus satte jeg fra meg storsekken og tok fram en liten dagstursekk som skulle få være med til fjells. Teltet ville jeg vente med å sette opp. Oppover fjellsida var det småbratt og nakne sva. Hadde ikke gått langt før lille Finnkneet og Vistmannen viste seg i henholdsvis nord og øst. Lenger opp dukket Øksningan og Vardøya opp ute i havgapet ved Herøy, før ”Søstrene” og Dønnamannen tok oppmerksomheten i nordvest. Langt under meg lå Visten, der det foregikk omfattende illegal våpentransport under 2. verdenskrig. Fjellet flatet etter hvert noe ut, og det ble lettere å gå. På toppen foretok jeg den sedvanlige bildetakingen horisonten rundt og tok noen skrytetelefoner. Det var tilsynelatende ingen bok på toppen, noe som ikke var direkte overraskende. Men så fikk jeg øye på en plastpose godt gjemt inne i varden. Jeg fikk fiklet den ut, og ganske riktig – der lå det ei flaske med bok i. Det var en gledelig overraskelse! Nå kunne jeg lese om andre sære fjellgeiter som oppsøker disse avsidesliggende fjelltoppene. Det viste seg at det var Wiggo Klausmark som hadde lagt ut boka i 1993, og etter den tid hadde vel en 12-15 personer skrevet seg opp. La merke til at folk hadde besteget toppen både fra Granneset, Storfjordbotn og Auslia, i tillegg til Aursletta. Været var klart langs kysten, mens det innover landet var noen skyer. Fra toppen hadde jeg utsikt fra Vikna i sør til Lurøy i nord. Hjarttinden på Aldra, toppen av Hugla og fjellene på Tomma var godt synlige. Både Torghatten ute i havet og Hatten inne i Hattfjelldal viste seg fra sin beste side. Satt og filosoferte litt over at Torghatten lignet på ”rallarhatt”, mens den mer kantede Hatten lignet mer på en flosshatt. Jeg gikk ca 100 m mot sørøst fra toppvarden, slik at jeg kunne se ned i Børjedalen som jeg gikk gjennom for bare noen dager siden. Det var en rar følelse å se Tøymvasshytta som en lys liten prikk langt der nede i den øde dalen. Som seg hør og bør når jeg er på Snøfjelltinden må jeg jo oppsøke snøen som har gitt fjellet navn. Jeg sprang på hælene på en snøbre flere hundre m nedover, før jeg fikk fast grunn under føttene igjen. Nedover brattene tok jeg det veldig med ro. Mens brisen hadde holdt mygg og insekter borte på fjellturen var det nå blitt vindstille og fullstendig klarvær nede i lavlandet, og knotten kjente selvsagt sin besøkelsestid! DAG 2: NATTLIG RUSLETUR, LITT SØVN OG TILBAKE TIL AURSLETTA Tanken om å sove under åpen himmel ble forkastet, og jeg satte opp teltet i en fei. Det gikk så ”fort og gæli” at jeg klarte å stikke hull flere plasser i tøykanalene for stengene! Jeg åpnet den første av mine tre halvlitere med Nordlandspils og gikk litt høyere opp på bergknausen og satte meg. Her var det atskillig mindre knott. Det var en bratt skrent mot vest, og jeg hadde god utsikt mot et vatn som lå inne i skogen. Ettersom det var såpass lyst og stemningsfullt denne sommernatta hadde jeg ikke lyst til å sove. Jeg hentet meg en ny halvliter, gikk ned fra berget og bega meg langs kjerreveien videre innover skogen. På denne nattlige rusleturen greide jeg virkelig å absorbere naturinntrykkene. Neseborene ble fylt av skogens dufter. Jeg stoppet opp ved en klukkende bekk, lot blikket fare over de bratte fjellskrentene, og jeg passerte ei myr med en mystisk dis over seg. Jeg kom så til et bord som var plassert ut mellom noen trær. Stusset litt over dette, men det var uansett et fint sted. Det var i det hele tatt en litt magisk stemning på denne nattvandringen. På tilbaketuren måtte jeg stresse, ettersom jeg ikke hadde toalettpapir med meg! Etter å ha sovet noen timer i teltet pakket jeg sammen i solsteiken tidlig på morgenen. Jeg gikk ned mot Aursletta, og ganske riktig; der sto Svein Aarstrand på kaia og ville høre hvordan jeg hadde hatt det. Han hadde mye på hjertet og fortalte meg om utsikten fra Snøfjelltinden, om et gammelt sagbruk på Aursletta som ble tatt av ras, om tømring av rorbuer som ble fraktet til Lofoten og mer til. Synd at jeg ikke hadde bedre tid. I det båten la til kai advarte jeg ham om at jeg nok ville vende tilbake hit til Aursletta en vakker dag. Aursletta forsvant i skjul bak en fjellkam mens jeg ble transportert utover fjorden til Tjøtta, der bilen min sto parkert.