Søk i nettsamfunnet

Thermarest har foresten laget et nytt uberlite liggeunderlag, du kan kanskje spare noe gram ved å bruke det? https://www.thermarest.com/new-2019/neoair-uberlite

Denne karen her kan en ting og to om lettpakking og Joggesko. Han gikk blant annet Norge på langs i fjor sommer. Jeg tenker at det første du gjør er å pakke sekken og veien den, når du har funnet vekta avgjør du om du kan bruke joggesko eller ikke. Jeg ville muligens hatt en lavere vekt enn 15 kilo før jeg tok på meg joggesko i terrenget. På grusvei eller asfalt er det null stress å bære 30kg med joggesko på beina. Test også grepet på joggeskoene, det er viktig at de sitter godt selv på våt stein. Avhengig av hvor du går er det en del partier som kan være krevende, spesielt i området mellom Fauske og Narvik. Går du derimot gjennom Sverige og Padjelanta slipper du utrolig billig unna, og jeg vil tro joggesko vil fungere fin fint her.

Veldig enig med det @Memento mori sier her. Sekk avhenger av utstyr, totalvekt og volum. Maks 15-16kg er et fornuftig utgangspunkt. Når det gjelder lette sko og helst uten GTX foreslår jeg du leser litt i denne tråden: Fin tråd som diskuterer lette sko

Det gikk faktisk veldig fint, Viking Warmpeace 1200 er en god pose! På mange soveposer opplever jeg at komfort temperaturen er noe lavere enn hva som står oppgitt, derimot på VW1200 posen synes jeg det er stikk motsatt. Jeg opplever at komfort tempen er enda lavere enn det som står oppgitt, veldig fornøyd med denne:) Kommer et innlegg fra turen på bloggen i løpet av helgen hvor jeg skriver mer om hvordan posen taklet kulden. 600 er en fin pose for resten av året, er faktisk selv på jakt etter en ny tresesongs pose for Norge på langs ekspedisjonen jeg legger ut på senere i år...

Hei! Jeg drømmer om å gå Norge på langs i 4-5 måneder i 2019. Gikk Oslo-Bergen i 2015, og hadde da min egen hund med på turen. Det blir nok litt for heftig for en stakkars blanding som begynner å dra på årene, da hun syntes bare Oslo-Bergen var i lengste laget. Lurte derfor på om noen av dere har lånt med en hund på (lang)tur? Tenkte kanskje pensjonerte sledehunder eller lignende hadde fungert fint? Noen som vet om dette er mulig? Eventuelt andre tips?

Har ei venninne som har et mildest talt slitent parisbrett som har vært med på Norge på langs. Hvis det glir bedre enn min pent brukte barnepulk så sier svaret seg egentlig selv...

Hei igjen, jeg tenker 3-5 dagers tur med full oppakning og 6 timers effektiv forflytning pr dag (typ gange fra 10-18/19, men med pauser for fiske og rekreasjon underveis). Denne turen skal egentlig sammen med en annen tredagerstur utgjøre et første steg mot drømmen om å gå Norge på langs i 2025. Det å gå stigninger og lengre etapper med 20-30 kg på ryggen, samt å høste erfaringer ute alene har derfor en verdi i seg selv. Hvordan samsvarer ønskene mine med turen du beskrev? Takk igjen forresten for tips og at du tar deg tid til å besvare tråden min. Det setter jeg veldig stor pris på

Om du ønsker erfaring til lengre turer så ville jeg sett litt på kosthold som kreves da. Med overvekt på karbohydrater vil det etter 1-2 uker være lurt å legge til mer protein og fett. Sjekk menytips til de som har vært på langtur. Eventuelle hviledager, intensitet, etappelengder, kulde/regn etc spiller da også en stor rolle. Sjøl har jeg mindre erfaring, kun en medium hurtig Norge på langs på sykkel langs kysten uten hviledager, og i Lofoten ca 1200 km fra Nordkapp sa kroppen godt ifra. La da inn mer protein til middag/kveld, og da snudde det skikkelig, og jeg syklet meg iform, På slutten ble det f.eks ei etappe med TdF nivå, 25 mil og 3200 hm.

Jeg gidder ikke å se på den nye Monsen serien rett og slett fordi det å dra med de samme kjendisene som vi har møtt i alle andre programmer i fra Skavland til 71*Nord er så gjennomsyret av at "her er vi kun ute etter rating". Monsen har gjennom alle år bygd opp sitt varemerke rundt andre verdier. Dette bryter han nå ned. La meg minne om hva vi elsker Monsen for (i hvertfall jeg) 1) hans første ekspedisjon Norge på langs fra Grense Jakopselv til Lindesnes. Ujålete og uslepent. 2) Mange artikler i Villmarksliv og bøker hvor vi ble kjent med Monsen sin villmarksgleder. 3) Lars og Marit Alaska på langs 4) Monsen Canada på tvers 5) Monsen ga tips og forfekktet at friluftsliv var for ALLE. Man trengte ikke dyrt utstyr 6) Monsen i femundsmarka hvor han traff (mer eller mindre arrangert) ekte orginale mennesker. Jeg husker fortsatt han traff "Vinteroksen" (husker ikke lengre hva han heter) som satte kniven i leggen sin...så viste det seg at han hadde benprotese. Var vel samme karen som "fisket" med en Colt cal 45 revolver og hadde sprit på hermetikkboks. 6) Monsen tar med 11 handikappede på tur i serien "Ingen grenser" hvor han viser fram 11 handikapede og vi blir kjent med en utrolig gjeng. 7) Utalige intervjuer hvor Monsen forfekkter det enkle friluftslivet for alle 8 ) Monsen Nordkalotten 365 9)serien " På tur med Monsen" 10) Monsen på tur med noen kjendiser som alle har det til felles at de lever av å stikke trynet sitt fram i alle kanaler....... finn en feil! (nr1-9 er ikke i noen kronologisk eller prioritert rekkefølge, men slik jeg kom på det i farta. Det er sikkert mye annet jeg har utelatt og glemt). Jeg skjønner at Monsen må ha ett levebrød og da er det lett og bli kommersiell slik vi har sett han bli mer av de siste årene. Men Lars Monsen, som varemerke, står seg utmerket godt på egne bein og er ikke bygd på komerse verdier slik som vi ser det nå. DET skuffer meg!! Angående de første episodene av 71*Nord: Om du sikter til sesong 1, som kom da bestefar fortsatt var ung, så var den utrolig mye bedre enn det mølet som vises nå. Den gangen var det turfolk som dro på tur og faktisk måtte ordne seg selv. De måtte kunne være ute og fikk ikke busstransport mellom de forskjellige etappene fordi det var en etappe. Den var mellom Lindesnes og Nordkapp. De kranglet seg i mellom om hvordan de skulle fordele fellesutsyr, felles penger, hvordan pakke om så det ble best mulig, hvordan effektivt forflytte seg/veivalg etc etc. Det var ikke taktikkeri i samme grad som nå med allianser etc Det var ekte!

Hører på Kajakkpodden episode 3. De padlet norge på langs, turen tok 94 dager. Han sier han har gått gjennom 6 Spot-sendere, og en gang sendte den ut nødsignal pga. svikt («kortslutning» sier han. Tåler tydeligvis ikke mye, eller er ikke vanntett. Jeg har hatt min Ocean Signal festet på utsiden av padlevesten og på skulderstroppen på topptursekken i 1,5 år nå, og den virker fortsatt som den skal ved test og viser fullt batteri (garantert i 7 år). Ikke er den i veien, og ikke er jeg forsiktig med den. Festet på skulderen her, slik at jeg kan trekke ut antennen og aktivere den om jeg ligger i vannet:

Hei. Jeg ønsker å prøve meg på ekspedisjoner. Starte smått også til slutt ønsker jeg å gå Norge på langs. Vi vet alle at været forandrer seg konstant i Norge. På en lengre ekspedisjon som f.eks. Norge på langs kommer man til å møte på regnvær. Det jeg lurer på er hvordan man skal gjøre det med teltet når man skal pakke ned et vått telt etter en regnfull natt, for å gå videre, og så for å sette det opp igjen senere. Hvor lenge kan man ha et vått telt på en slik tur? Hvordan kan jeg holde ting tørre. Hva om det regner i en ukes tid uten å få tørket teltet? Håper noen forstår problemstillingen min, og takk for svar😄

Jeg har i dag Åsnes amundsen med BC binding. Det går jo forsåvidt fremover når jeg seiler, men er ikke mulig å krysse oppover mot vinden for eksempel. I hovedsak blir skiseilet kunn dratt frem når det krever mindre energi og seile enn å gå, men merker det er noe ustabilt med opsettet jeg har... Bruken er lange turer med pulk. (For eksempel Norge på langs denne vinteren) Burde jeg 1. Kjøpe et par bredere ski med BC binding til å ha liggende på pulken, for å så bytte når jeg skal seile? 2. Sette på 75mm bindinger med oppbygnisplater på Amundsen skiene? 3. Ha 2 par ski med 75mm, et par til å gå med og et par for å seile med? 4. Ha en ski som er både god til å gå med og til å seile med (75mm eller bc?) Hva tenker dere? Hvilke ski kunne vært aktuelle? BC VS. 75mm VS. BC magnum? (Ser på det som uaktuelt å ha forskjellige typer støvler med meg på tur) Takk for alle svar

Selv farter jeg rundt i mitt eget nærområde, men jeg tenker på de som eventuelt allerede har lagt ut på en tur Norge på langs. De må vel avbryte..

Du har selvfølgelig sett på Mountain Laurel Designs og tenkt på kombinasjonsmulighetene av innertelt og yttertelt og slått fra deg at et slikt telt skal du ikke ha?... Cricket tent med innertelt har gått Norge på langs (2012 tror jeg det var), og flere duomid og trailstar har en tendens til å dukke opp på videoer fra Sarek o.l. steder. Cricket og Innertelt

Jeg er redd for at vi kanskje driver en aldri så liten kamp mot vindmøller her. Da jeg opprettet en Facebook profil for noen år siden forbannet jeg meg på at jeg aldri , aldri , aldri , skulle klikke " liker" . Ever. Hvis jeg ikke kunne skrive en kommentar til ett innlegg , kunne det bare være det samme. Mente jeg. Nå har vi fått "likes" her også , og jeg bruker dem her også må jeg innrømme. Og det er ikke bare latskap , selv om det kan være ett snev av det også. Når jeg leser ett innlegg som jeg synes er bra , er ett klikk for å vise at jeg synes det er bra en enkel måte å vise det på. Jeg har alltid likt en god tekst og gode turrapport er alltid kjekt å lese. Og jeg skulle gjerne sett flere . Kanskje noe av grunnen til at ikke flere skriver dem , er at de fleste av oss ikke drar på de storslåtte turene , og tror at ingen gidder å høre om turen til Geitsjøen eller Heinseter. Det er jo ikke Norge på langs eller topptur opp Kilimanjaro. Jeg tror at kanskje løsningen er teksten mer enn turen . Bare tenk hva boka "Tre i Norge ved to av dem " kunne få ut av en tur i Jotunheimen. Og der tror jeg at ett godt tastatur har betydning . Hvis vi ikke kan skrive mer enn det vi klarer å få til på en telefon , må det gå ut over teksten. Så finn fram laptopen og skriv den gode teksten ...

Takk for svar. Dette er vel det mest relevante jeg har funnet på nett, men de har jo egentlig ikke fått test den nye versjonen mye. Hvis sekkene har vært båret Norge på lange så de nok solide nok for meg, selv om de ble litt slitt.

På Instagram: @Norgesvandreren. På nett: annepaatur.com Begge går Norge på langs sørover (samme som Fredrik).

Hei fjellfolk! Jeg har planer om å gå Norge på langs neste sommer (2018), men er i tvil om det egentlig er en god ide siden jeg har veldig brede føtter, og sliter med hallux valgus på den foten (den andre opererte jeg for 2 år siden). Jeg gikk Norge på tvers (ca 630 km) for 3 år siden, og klarte å gjennomføre turen uten store problemer med føttene. Ja, de ble ømme, og jeg måtte tape alle tær hver dag for å unngå gnagsår mellom dem. I utgangspunktet burde det vel være mulig å gjennomføre NPL, men i det siste har den uopererte foten vært øm og vanskelig. Noen som sliter med det samme? Vil jo helst ikke få varige skader etter en slik tur, ihvertfall ikke siden jeg bare er 22 år..

Hadde pause ved Tyin, på veien inn til Eidsbugarden. Traff på en sliten tysker i 20 åra. Han hadde startet på Norge på langs, hadde gått i 28 dager og skulle til Galehøpiggen. Han hadde en sekk på 25 kg og slet med gnagsår og ømme føtter. Det er over 13 km luftlinje i snitt hver dag hvis hvis du tar en strek mellom Lindesnes og Tyin. Norsk mat var dyr, så det gikk mest i nudler. Han så tynn ut, fortalte at han hadde mistet mye muskler og vekt. Etter Galehøpiggen skulle han hjem, for så å fortsette til neste år, da med forhåpentligvis lettere sekk. Sekken var av en militær type og trakk vann når det regnet. Jeg hadde bare en Real turmat igjen som han fikk. Real turmat var for dyrt og det hadde han aldri smakt. Måtte gi et lite kurs om hvordan det skulle tilberedes. Møter dere ham så gi ham litt mat. Håper at han kommer seg greit til Galehøpiggen og hjem med mye erfaring. Gå så langt og mye, med tung sekk på dårlig mat tapper selv den beste! Admin:Fant ikke noe sted å poste så flytt det dit det passer.

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 5, fra Saltoluokta til Sulitjelma 25. august – 4. september Overnattinger: Pietsaure (telt) Nienndo, Sarek (telt) Øvre Rapadalen, Piela, Sarek (telt), 3 netter Alggavagge (telt) Alajavre (telt) Staloluokta, Virihaure (STF) Staddajåkkastugorna (Svenska Naturvårdsvärket) Sorjushytta (DNT) Sulitjelma hotell Det er 42 turdager siden jeg startet fra Alta, og turen har gått over Finnmarksvidda, gjennom Reisadalen, via Finland og ut til Helligskogen, indre Troms, Dividalen og Narviksfjellene. Jeg har hatt en hviledag på Ritsem fjellstasjon ved Akkajaure. Herfra kunne jeg tatt båt over innsjøen og fortsatt sørover gjennom Padjelanta. I stedet har jeg lyst til å bruke ei ukes tid på å gå gjennom Sarek nasjonalpark fra øst til vest. Været har vært nydelig de siste to ukene, så jeg har nesten glemt at det straks er september måned. Saltoluokta fjellstation (STF) på grensen til nasjonalparken er en flott fjellstasjon med butikk og full service, og her er fullt av folk. Jeg spiser lunsj i restauranten med en svenske jeg har blitt kjent med på Ritsem, vi har tatt buss til Kebnats og deretter båt over hit. Butikken tar seg godt betalt, men de har alt jeg trenger så jeg provianterer for ei uke, det vil si rundt 6 kg mat. De siste to ukene har det vært fantastisk fint vær, og jeg håper på en topptur inne i Sarek-massivet. Svarta Spetsen (1626 moh) er utpekt som et bra mål, det skal være ganske greit å gå opp på ryggen, og et lite platå på toppen med fantastisk fin utsikt. Det skal ikke bli helt som jeg planlegger, for den neste uka blir det skikkelig møkkavær, med mye regn, lave temperaturer og lavt skydekke, så både toppturen og et par andre planer går i vasken. Men sola skinner når jeg forlater fjellstasjonen med kurs for innsjøen Pietsaure, sekken er full og jeg er mett og klar for ei uke med teltliv i villmarka. Jeg følger Kungsleden en liten kilometer, det blir den eneste på hele turen. Kungsleden er bred som en motorvei, og jeg møter flere folk på den ene kilometeren enn jeg vanligvis møter på ei uke. Så det er godt å komme på mindre stier, og ved Pietsaure slår jeg leir noen hundre meter fra et annet telt, jeg vil jo nødig virke innpåsliten. Tar en ettermiddagslur utenfor teltet i kveldssola, og våkner av at naboene, et trivelig ungt sveitsisk par, lurer på om jeg har lyst på varm sjokolade og en prat. De har nettopp vært på vandring ei uke i Sarek, med fantastisk fint vær og lav vannstand i elvene. Kvelden blir hyggelig, og overskuddslageret deres av sveitsisk sjokolade tilfaller meg. Flott tur inn mot fjellmassivene i Sarektjåhkka (må innrømme at jeg bruker et filter på kameraet her) Det er en egen villmarksklang over Sarek. Her er ingen hytter, ingen merkede stier og det er kun noen få elver det er bygget bro over. Her finnes alle de store rovdyrene, og det drives verken jakt eller fiske her. Hund får man heller ikke medbringe, så det er en del restriksjoner. De neste dagene blir de kaldeste og våteste på hele turen. Jeg ser værskiftet komme på vei innover mot Pielastugan og den øverste delen av Rapadalen. Etter to uker uten et regndrypp, setter styrtregnet inn. Det varer uavbrutt i over et døgn, og aldri har jeg sett små tørre bekkeløp bli strie elver på samme måte. Vannet fosser ned fjellsidene, det er plutselig bekkeløp overalt. Jeg blir liggende tre netter i telt nord i Rapadalen, et par kilometer sør for Pielastugan, i påvente av lavere vannstand i elvene jeg skal krysse oppover dalen. Det blir rolige dager med mye lesing og podcasts, krydret med en dagstur opp til Låddebakte, der det er utsikt mot Rapaselet og videre sørover Rapadalen. I 1982 lå vi fire unggutter inne ved Rapaselet, med daglig nærkontakt med de store elgoksene som Rapadalen er kjent for. Vi hadde kjørt en gammel russebil fra Oslo til Jokkmokk, før vi tok sommerferien i villmarka. Den gang ble vi også lurt av elvene, men da var det snøsmeltinga og ikke regnværet som skapte trøbbel. Nå er det regn og dårlig sikt, og jeg finner ingen av Sareks velvoksne elger i kikkerten. Om været ikke er på min side, så har jeg i det minste en av de mest spektakulære teltplassene jeg noen gang har hatt, kun 3-4 meter fra kanten til hundre meters loddrett stup ned til Rapaelva. Når jeg ligger ute på kanten, ser jeg ned på kongeørnene som seiler under meg, det er fantastisk, og ved én anledning står jeg utenfor teltet når ”kungsörnen” kommer stigende forbi, kanskje 6-7 meter fra meg. Den gløtter såvidt bakover mot meg mens den fortsetter å stige, og jeg innbiller meg at den vipper litt med vingene som en hilsen. Et herlig syn. Elvefast. LIgger her i tre dager mens jeg venter på lavere vannstand etter regnskyllet. På kanten bak teltet kan jeg ligge og se ned på kongeørnene. Utsikt mot Rapaselet fra Låddebakte. Kaldt og regn, men godt med dagstur. Jeg bruker alt jeg har av klær, pluss fjellduken. Jeg har gjort et forsøk på å krysse Bielajåhka, men valgte å snu i den strie strømmen. Nå er det dagen etter, 30. august, og jeg er overmotivert for å komme meg videre. Planen er å følge Rapadalen nordvestover til Mikkistugan/Skårja, deretter vestover Guohpervagge og så sørvestover ut Alggavagge i retning Alkavarre kapell. Det har regnet minimalt den siste natta, og vannstanden er betydelig redusert. Jeg vet at det er tre ”crux”; først Bielajåhka, så en vading før Skårja (Mahttujåhka) og så elveløpet ved inngangen til Alggavagge, rett ovenfor renvaktarstugan der. Jeg starter grytidlig etter nok ei kald natt i for tynn sovepose, kommer meg trygt over elvene og kan ta tidlig lunsj på Skårja. Hytta her er åpen, men er knøttliten og ikke egnet for overnatting. Her passerer et par grupper med folk, både fra Kutjavre og Alkavarre, det er flere som har tatt det med ro og ventet på mindre vann. To tyskere bærer med sammenleggbare kajakker og har tenkt å padle Rapaelva og etter hvert helt ut til Østersjøen. Mikkastugan, en av få åpne buer i Rapadalen. Ikke egnet for overnatting, men her finnes nødtelefon. Øverst i Rapadalen, her starter det karakteristiske elvedeltaet. Rapadalen har fascinerende natur, med sitt karakteristiske elvedelta. Jeg ser masse rein, men ingen elg. Vadinga over Guohperjåhka går også greit, men jeg skjønner virkelig hvorfor ”Sarekstaven” er et begrep. Vannet er helt grått så det er ingen sjanse å se bunnen der man setter ned foten. Uten et ”tredje bein” i form av solid kjepp ville det blitt trøblete. Jeg har gått med blaute sokker i flere dager, og har teipet beina skikkelig for å unngå gnagsår. Huden truer med å forlate foten, men holder seg på av gammel vane. Matposen begynner å bli slunken, og jeg begynner å drømme om å komme til Staloluokta i morgen kveld. Har også et håp om at det er mulig å overnatte inne på Alkavarre kapell, og styrer mot gudshuset som fra 1600-tallet. Utpå kvelden blir jeg dyktig sliten, og velger ei natt i telt midt i Alggavagge. Kun en times gange igjen til kapellet. Uka i Sarek blir våt og kald, men også opplevelsesrik. Støvlene og sokkene blir aldri tørre, og temperaturen ligger rundt 3-4 grader på dagtid og ned mot null på nettene. Soveposen er for tynn, jeg bruker primaloftjakka som nattbukse og bestemmer meg for å få sendt opp en bedre sovepose til Sulis. Jeg fryser mye, og må gå tur om morgenen for å få varmen. En skikkelig bensinprimus og et par liter drivstoff hadde hjulpet betydelig, så jeg innser at det var et dårlig valg å kun ha gassprimus, og dessuten ikke mer gass enn jeg trenger til matlagingen. Jeg inntat kapellet, og får åpnet vindusskoddene som nærmest er beiset igjen. 31. august når jeg høyfjellskapellet, det er bygget i stein på 1600-tallet, som kapell for gruvearbeidere, men har fått nytt tak og en ansiktsløfting i nyere tid. Jeg legger meg i soveposen og lager mat inne i kapellet, som dessverre ikke har noen fyringsmulighet. Vindusskoddene har fått en runde med brun beis i sommer, og beiseren har like godt tatt med hengsler og hasper, så de sitter godt fast. Jeg gir meg ikke så lett, en solid stein fungerer som hammer, Guds hus trenger lys, og lys blir det. Så snart skoddene er åpne, kvitterer sjefen sjøl med sollys. Mange har overnattet i kapellet gjennom årene, men etter 3-4 timer vil jeg videre, så det blir en kortere tur til Staloluokta neste dag (som ikke må forveksles med Saltoluokta). Vadestaven har vært god å ha over et par strie elver. Jeg plasserer den her og sier takk for følget. Brua over elva nedenfor kapellet er ødelagt, men her er det lagt ut tre båter, og jeg er så heldig at to av dem ligger på min side. Da slipper jeg unna med én rotur, og nyter sol og motbakke opp på sørsiden av Nuortap Rissavarre (1153 moh). Jeg går til mørket kommer, og slår leir inne ved innsjøen Alajavrre. Har til og med såpass mye gass igjen at jeg tillater meg litt kveldsfyring i teltet, og morgenfyring neste morgen. Små gleder varmer! Jeg merker meg at noen har vardet ei rute på nordsiden av innsjøen Alajavre, så jeg følger den og kommer meg til Stalo utpå ettermiddagen. Det er siste uka med hyttevakt, hun har fyrt opp badstua, og det er såpass seint på året at jeg får enerom med god seng og madrass. Kjenner at det er fortjent, og når kveldssola duver over Virihavre, av mange regnet som Sveriges vakreste innsjø, er det ikke mye som kan dempe stemningen. Ikke en gang at den lille butikken her nærmest er tom for varer. Hermetiserte kjøttbullar i gräddsås er den eneste middagsmaten han kan by på. Da er menyen klarlagt for de tre neste dagene frem til Sulis. Butikken i Stalo har ikke så mye annet enn hermetiserte köttbullar og tørkede plommer. Da slipper jeg å diskutere menyvalget. Sauna til forrett, bullar til hovedrett og plommer til dessert. Kveldssol over Virihavre. Staloluokta. Tørkerommet ble fullt, vekta på støvlene ble halvert. Naturen i Padjelanta er helt annerledes enn i Sarek. Åpent, lettgått, slake fjellsider. Jeg følger merket løype mot Kvikkjokk, tar av vestover mot Sulis. Det er blitt september, og nettene er blitt mørke. Her har jeg Staddajåkkastugorna for meg selv, stugvärden har reist, det er kun én stuga som er åpen. Consul Persons stuga er en liten perle, overnatter gjerne her ved en annen anledning. Jeg gikk videre til Sorjus på norsk side, men hadde en trivelig lunsj med "Der von Draussen" Tony, som gikk Norge på langs med stø kurs for Nordkapp. Ei mil på god sti fra Stalo til Staddajåkkastugorna i lettgått terreng, med tørre støvler, det er som en hviledag å regne. Godværet er tilbake, jeg følger merket sti videre til Sårjas (Consul Persons stuga, en liten perle men dessverre tom for ved), spiser lunsj i hytteveggen sammen med en trivelig tysker med kurs for Nordkapp, han går Norge på langs nordover. Ei natt på den flotte DNT-hytta Sorjus er virkelig luksus, en blid sørlending serverer konjakk på terrassen ved ankomst. Her prøver jeg fisket igjen for første gang på lenge, men det blir kjöttbullar i gräddsås her også. Sesongen er over, på Ny-Sulitjelma fjellstue er det tomt for folk, så jeg stopper heller en lokal hanggliderentusiast med bil, og får skyss ned til Sulitjelma hotell. Dusj, basseng og sauna, stor og god seng, skinkesteik og en kald øl – ei hotellnatt her er verdt hver krone, og vel så det. Sulitjelma-fjellene. Den snøen som ikke har smeltet nå (4. sept) blir nok liggende. Behagelig å følge DNT-merket rute igjen. På postkontoret i det gamle gruvesamfunnet ligger pakka med varmere sovepose, tykkere jakke, hodelykt, nye strømper, nye kart og et par andre ting jeg har bestilt hjemmefra. Returpakka blir like tung, jeg sender like godt hjem gassprimusen også. Kompis Børge skal slå følge den siste uka på Saltfjellet, han har med primus, så rundt Balvannet og ut Junkerdalen får jeg heller fyre bål.

Jeg gikk Norge på langs i 2011 med følge av kløvhund. Vi brukte 5 måneder. Jeg fora 2/3 høyenergi tørrfôr, og 1/3 tørka vom, samt godt med kjøtt og fiskeolje når jeg plukka opp depoter. Hunden gikk ned fra 35 til 30 kg i løpet av turen, men var i godt hold da vi starta. Hun har aldri vært sprekere enn da vi avslutta turen på Nordkapp. Har gått mye med kløvhund etter dette og og min erfaring er at etter ett par dager spiser de som bare det. Ved å alltid ha hunden i bånd spares mye energibruk og hindrer sannsynlig og endel skader. Dette går jeg ut fra at er en selvfølge i Finnmark. Ta det med ro og kok en kaffe hvis det blir for mye reinstress på hunden. Gi gjerne kokt fisk, men det er mer næring i tørrfôr og vom. Jeg bruker kløv fra Seleverkstedet på Harestua og er svært fornøyd. Syes etter mål på hunden. Bare vær obs på at den blir lett 1,5 kg tyngre etter en svømmetur. Jeg bruker fiskevekt for å fordele vekt likt. Evt avkappe vannkanne for å hindre skarpe kanter inn mot ribbene på bikkja. Husk å stramme hevereima tilstrekkelig så posene går godt ut fra hundens albuer, de vil sige ned etter noe gange og lett skape gnagsår. Ta av kløven ved pauser, spesielt viktig ved våt pels for å unngå våteksem. Finnmark er rett og slett fantastisk. Det er bare å glede seg. Hva med å begynne turen i Tana Bru og gå over Ifjordfjellet, Gaisene og Loustjokk til Skoganvarre? Da får du en variert tur med garantert godt fiske, høye fjell og nydelig natur. Hilsen Ola.

For noen år siden hadde vi en lang diskusjon om det samme. Der kom @kryk med en videnskapelig tilnærming til problemet som sikkert er gyldig i dag også For min egen del er minst mulig klær inni soveposen mest behagelig. Om jeg ligger i ull undertøy og har en våt Gore-Tex bukse liggende - og ellers bare en lett tørr turtøybukse som ekstraplagg, så hjelper det ikke å ha på en tøybukse. Men fleecejakke kan hjelpe, men det føles ikke behagelig å sove med mye klær. Var en som gikk Norge på langs som gikk uten sovepose på sommeren - skulle sove med mye klær - det var liten suksess i Børgefjell med nattefrost..

Dersom dere har bra gå form er dette en fin tur. Får med dere mye på den runden Med hytteovernattinger kan dere presse vekta på sekken ned i 5-8 kg, versus 11-15 kg og det vil merkes etter noen dager. Med god form, inngåtte sko, vant til steinete stier, liker litt motbakke og det å presse seg litt mener jeg opp til 30 km hver dag er innafor, men det er vel like stort faktum at mange overvurderer sine egne evner eller har for lite sammenlikningsgrunnlag og da er kanskje 15-20 km om dagen mer passende. Og det er jo lov å ta noen langturer i forkant. for å gå seg inn . Spør gjerne deg selv om du tidligere har gått har gått 10-12 timer effektivt, i steinete terreng og syntes det var innafor..og vil du synes det er ok i regn eller blåst.. eller vil din samboer like det.. Sjøl ville jeg syntes turen er perfekt (liker ukesturer med pulk/kajakk, lange toppturer, norge på langs på sykkel, birken etc,), men fruen som er mer edruelig og vettug ville nok satt grensen på 15-20 km om dagen eller 8 timer med effektiv vandring, så da hadde vi lagt inn hviledag eller om Leirvassbu (som for øvrig har veldig hyggelig vertskap).

Det har i grunnen jeg også lurt litt på Noen sender utstyr, mat og kart til utvalgte depotsteder som de er innom på turen, noen må kanskje planlegge for å få fri fra jobb og familie, mange vil gjøre avtaler med sponsorer for å få gratis utstyr. Litt logistikkplanlegging er sikkert ikke dumt, men å bruke flere år på det høres litt voldsomt ut. Jeg synes det høres ut som en spennende idé å ta ting på sparket, da er du mer fleksibel enn om du har planlagt hvert miste skritt i detalj. Du får ha god tur, og skriv gjerne rapporter her når du får anledning. PS: Jeg kan anbefale Lars Monsens/Terje Strømdals bok "Norge på langs" - de brukte et år på turen.

Ta en titt på Alfa Falk . Har ett par selv og er veldig fornøyd sålangt. lette, behagelige, rimelig stødige og vanntette. Har brukt mine i alle mulige terreng og de fungerer bra synes jeg. Har ikke hatt de lengre enn 4-5 måneder, så jeg kan desverre ikke utale meg om holdbarhet, men jeg så en norge på langs blog der de ble brukt, så det kan vel ikke være så gæli.? Søk i forumet her på "falk" så vil du finne litt erfaringer om denne. virker som nærmest alle mener den er god på foten.