Søk i nettsamfunnet

Jeg har egentlig bare "drit". Men så er det som regel kun familiecamping i lavlandet som er friluftslivet mitt, ispedd litt kajakkpadling Exped Auriga, som jeg egentlig ser på som unntaket i dritkategorien. Det er mitt foretrukne solotelt, men det er litt i tyngste laget med sine 3.2kg. Det er ikke et problem på kajakkturer, men når jeg må bære mitt, samt utstyr til mine barn, teller hvert gram. Jeg vurderer derfor lettere alternativ. Eureka Pinnacle Pass 3XTA, som jeg tror jeg kjøpte etter anbefaling her inne for 10-15 år siden. Fungerer fint til sommertelting på finere dager, men det skal ikke mye vind over frisk bris før det viser tendenser til å kollapse Naturehike Opalus 2. Ble kjøpt inn for å finne ut mer om tunneltelt, spesielt til solobruk. Har kun hatt det oppslått i hagen, til stor glede for kattene i nabolaget. Mistenker at det er litt i korteste laget og at fotenden av soveposen treffer teltveggen. Heller ingen fordel at det er såpass lavt, men det kan jeg nok leve med. Urberg 4 persons tunelltelt. Ble kjøpt inn til familiecamping for å få plass til kone og to barn. Er også erstatningen til Eurekateltet i den kjøligere sesongen. Kan også brukes av meg på tur alene med nevnte barn. Teltet har to fortelt og har derfor med sine rette vegger plass til meg i liggelengden. Det store forteltet fungerer gjør at jeg får plass til å sitte i forteltet og delta i kortspill og andre familieaktiviteter. Teltet er nok for tungt til å dra med seg på lengre turer fra bil, men får se hvordan det utvikler seg. Urberg 1-person UL telt. Ble egentlig kjøpt inn for å se om et mindre, lettere telt enn Expeden kan være et alternativ for meg. Jeg har vært nysgjerrig på denne type telt, og sett på både Hilleberg Akto og ikke minst Nordisk Telemark 2.2 med sine 1050gram. Men usikker på om liggelengden og hele opplevelsen er noe for meg. Når Urberg teltet kostet meg rett over 1600 kroner, ble det såpass rimelig at jeg sendt inn en bestilling. Hvis det fungerer, blir det nok mest brukt til bikepacking en gang i fremtiden

Hva slags plan er du på? Er det sånn at en i praksis betaler 20 dollar måneden i tur-månedene, og 4 dollar måneden når en har pauset abb? Med juni-august + mars-mai (høyfjellsvinter) blir det jo litt totalt...

Jeg har ikke Inreach, men en Zoleo. Jeg har både Zoleo og Iphone med på tur for Zoleoen kan mates med telefonen og dermed kan jeg sende tekstmeldinger ganske enkelt. Men, telefonen er med fordi den er kjekk og ha med, mens Zoleoen er sikkerhets utstyr som er der for å berge livet mitt i en krise. Telefonen går tom for strøm etter ett par dager, og selv om min er gammel tror jeg ikke nyere Iphoner har dramatisk bedre batterikapasitet. Zoleoen holder bortimot 3 uker, og med en powebank med kan 3 nye uker legges til. Jeg kommer aldri til å legge igjen Zoleoen for å satse på noen telefon.

BTW. Jeg fant tilfeldigvis 3 pakker av dette hellige middelet, vi så sårt savner, på en lokal Rema 1000-sjappe her om dagen. Neste sesong er reddet med det!

Jeg drikker helst lettmelk, skummet melk på 2. plass og helmelk på 4. På 3. plass ligger fløte som er bedre enn helmelk hvis jeg vil ha feit melk. Til matlaging er skummet melk helt fint.

Er det bare jeg som opplever ekstremt lite flått i år? Ikke engang bikkja har fått mer enn 3-4 og alle på forsommeren. Skal sies at jeg ferdes mest i furu/granskau og her er det mye mindre enn bjørkeskauen langs kysten. Forøvrig enig med @Mareng. Generelt positiv til velprøvde vaksiner, men usikker på om jeg ser hensikten med å vaksinere meg når flåttproblemet er så lite som det er i mine områder.

Er det sånn å forstå av det som står om den 4. dosen at man må ta dette flere ganger første året og en årlig derfra?

Søndag 4 desember frost og sol. Mye is i stien en del steder men siden myr var frosset hadde man jo mulighet til å gå utenom. Herlig dag men med kald vind fant jeg EN perfekt stein der jeg kunne ta kaffepause med utsikt mot sola.

Ja "4 støler er fin" - men vanskelig nedgang fra ristølfjellet mot hytta ved Ristøl - tror ikke jeg har funnet den beste veien ned der..- og så var traktorveien fra Ristøl ut til veien mot lauvlia utrolig gjørmete så tenker det egentlig er bedre å gå rett mot lauvlia (men da må jeg finne riktig plass for gjerdekryssing - jeg sliter litt med det alene når jeg ikke har noen til å holde ned gjerde - den gangen jeg gikk der krabbet jeg under gjerdet..). Var mye kyr da jeg gikk der forrige helg så da var det forsåvidt greit å følge veien.. Traktorveien mot Sjelset har jeg jo gått mye før jeg begynte med topo-kart. Men nå starter jeg stortsett fra Ålgård eller Eikeland så da er det liten vits i å gå den (er jo traktorvei ned mot eikeland også så like greit å krysse over til den (fra det du kaller jærbuskaret?) og gå ned der). SEr du nøye på kartet har jeg faktisk ikke gått fra parkering i Sælandskogen heller.. (Men tror det går å parkere på Sjelset også så det kan være et alternativ for 4 støler om en vil ha den turen litt kortere/enklere (slipper urådalen)?) Har en del favoritter i området; 4 støler (kanskje uten å gå ned til ristøl), Sælandsfjellet (ikke merket - og sist var det mye kyr der) og fint til Bursfell også - den "nye varianten" jeg nå har gått et par ganger fra Ålgård der jeg ikke går via Stemmen men "øverst til høyre" på kartet til baksiden av Edlandsfjellet (eller Nonsfjell som det står på varden på toppen) og så til Bursfjell er også veldig fin rundtur begge veier (et par bratte steder men har klart å komme meg både opp og ned..).

Jeg falt litt ut av å oppdatere her. Fortsetter å gå turer både i Sandnes og litt rundtomkring. Og om jeg gidder en dag kan jeg plukke frem flere bilder (om jeg klarer å få dem inn riktig vei..) og turbeskrivelser. Siden ifjor har jeg fortsatt å gå en del turer i området mellom Ålgård - Sælandskogen og Lauvlia. Her er i alle fall et par bilder fra helgens 4-stølstur (Bjødnalia, Ristøl, Lauvlia og Skogen). Trodde jeg nå var ganske ferdig med å finne nye stier - men traff et par på Lauvlia som hadde gått opp ved Engjavannet mellom Bjødnalia og Skogen. De hadde også peiling på "riktig vei" mellom Lauvlia og Ristølfjell (da jeg forsøkte meg der måtte jeg krabbe under et gjerde) så ikke helt ferdig utforsket enda - men det kommer seg.. "Fjellene" er jo ikke veldig høye - alt en ser på bildene er under 400moh!

2pinsedag gikk jeg 3-kanten ved steinkjerringa Holmavatn og synesvarden. Startet til en avveksling ved Tovdalsvegen så ble litt lengre tur (men snek meg unna selve kjerringa..). Mye folk på tur - særlig fra Holmavatn til kjerringa. Grei tur når det er varmt siden luftig - og ikke mange lange tunge bakker

Vår gutt nå snart 14. Har brukt denne siste 2 år. Han er veldig fornøyd. https://www.bergans.com/no/junior/jakker/skalljakker/sjoa-3l-youth-jacket-solid-dark-grey-bright-magma De yngre guttene mine bruker helly hansen k shelter Rimelig jakke som vi har vært veldig fornøyd med. Holder ennå tett på 3 ungen https://www.xxl.no/helly-hansen-shelter-jacket-2-0m-skalljakke-barn-gronn/p/1183224_3_style

Selv bruker jeg kun batterilykter i telt. I lavvo bruker jeg en gammel plastlykt med 4 stk. D-batterier og den fungerer til mitt bruk. Kunne sikkert spandert på meg en med LD lys, som lyser noe bedre. Spessielt med tanke på å studere kart. Men de jeg har sett synes jeg er urimelig dyre, dvs. 5 - 600 kr. I fjelltelt benytter jeg kun hodelykter. Men jeg er gennerelt ikke avhengig av leselys, til bøker, o.l., så jeg er ikke så avhenig av veldig godt lys.

Ikke for AA-batterier, men jeg er veldig fornøyd med Armytek Wizard Pro-lykta mi til mitt bruk (det finnes mange varianter, men jeg har denne: https://www.armytek.com/flashlights/models/wizard/armytek-wizard-pro-magnet-usb-xhp50-warm/). Mitt bruk innebærer sjelden stor fart, så dette er kanskje ikke topptur-lykta for å kjøre ned i mørket på ski. Antakelig ikke for å trene langrenn i preparerte løyper heller (hvis jeg går på ski går jeg helst uten lykt, eventuelt bare svakt opplyst når nødvendig). For meg er det fire ting med denne lykta jeg liker godt: 1) varm-hvitt lys som 2) sprer seg godt ut i synsfeltet uten 3) for skarp kant mot mørket og 4) at lysstyrken kan justeres så lavt ned at jeg beholder nattesynet selv om jeg akkurat har nok lys til det jeg gjør. For meg er de svakeste lystrinnene mye viktigere enn de sterkeste (som brukes svært sjelden) og hvor sterkt lykta kan lyse (denne lyser mer enn godt nok til mitt bruk). En ting jeg stort tar med ei stor neve grovsalt er lysstyrken (antall lumen) ei lykt sies å gi, både fordi det juges for mye av produsent/selger og fordi lumenverdien alene ikke sier noe om hvor sterkt belyst området man ser på blir belyst. Det siste (lux) kommer helt an på hvordan det tilgjengelige lyset (lumen) spres.

For 1 måned siden kjøpte jeg Raichle All Degree High på Oslo Sportslager for 1099 kr (listepris ca 2500). Skoene såfine ut i butikken jeg anså det for å være ett bra tilbud. Skoa var gode å gå i, men etter 3 dager i felten var diverse sømmer begynt å gå opp og de så ut som om de hadde vært gjennom krigen. Gummikappene over tærene og skinnforsterkningen på helkappene hadde fått flere dype kutt. Greit nok at jeg går lange turer, men bruker normalt 2 sommersessonger på å slite ut ett par gode fjellstøvler. Heldigvis var det ikke noe problem å få levert de tilbake og skaffe meg ett annet merke.

Grunneier kan vel til en viss grad nekte deg å gå over jorde/dyrkamark, da man kan påberope seg at det fører til «nevneverdig skade». Nå virka det ikke som denne jegeren du møtte var grunneier, så han har nok ingen «makt» over deg direkte. Friluftsloven § 3 sier at du kan ferdes til fots på frossen eller snødekt mark i perioden 15. oktober til 29. april. Men det gjelder som sagt ikke dersom ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade, noe din bruk av området ikke tilsier at du gjør. Så det er vel ikke helt innafor lovverket å gå over jorder per i dag, i og med at vi ikke har kommet til 15. oktober og at marka ikke er frossen/snødekt. Truslene fra jegeren er uansett ikke greit, ingen jeger med respekt for seg selv, viltet og andre løsner et skudd før man har forsikret deg hva man skyter mot. Om det er tilfelle burde vedkommende miste retten til å eie våpen. Se også hva Miljødirektoratet skriver om ferdsel i innmark.

Innlandsfiske kan bety så mangt, alt fra vann som er under 0.5 km2 til vann som Mjøsa med sine 360 km2. Jeg vil anbefale alle at den første stangen de kjøper skal være ca 5-20 gram. Da dekker du fint opp de minste 6-7 grams slukene og spinnerene man bruker i grunt vann på fjellet, 12 grams normal fjellstørrelse samt litt større som 15-20 grams. Det dekker fint opp de fleste ferskvann fra 0.5 til 10 km2. Vil man fiske i større vann anbefales feks en 15-45, 18-50 eller 20-60 stang. Det dekker store vann som feks Bygdin og litt Mjøsa-fiske. Lengde er mest preferanse, det er deilig med lange stenger i Fjellvann men noe herk når man fisker i skogsvann. Derfor anbefaler jeg noe mellom 7 og 11 ft avhengig av hvor man fisker. 7 fot hvis man fisker fra båt, 11 hvis man vil ha en kastemaskin i verdensklasse.

Ørretfiske spenner over fra å fiske etter 500g-fisk i masse vann ifm tur til å spesifikt fiske etter storørret i noen større vassdrag. Dermed spenner redskapen som bør benyttes over et minst like stort omårde. Si derfor litt mer om hva som er hovedbruksområdene dine. Jeg har gjort ganske mye innlandsfiske etter etc. Dette har medført at vi har fisket etter arter som blir fra ca 3 gram opp til arter som blir opp mot 20 kg. Jeg har vel ca 32 forskjellige arter som kan samles under etc og innlandsfisk, utstyret som enten er påkrevet eller smart for de minste av disse lar seg ikke i særlig grad brukes etter de største. Så si litt mer om hva du tenker å fiske etter...

Ser alle ville gått for pulk, ja... Regnet med det, og det er vel derfor de fleste gjør det. Likevel, de finnes som har måttet avbryte eller betydelig forkorte NPL-prosjekter med pulk, bl.a. grunnet snøfattige partier. Å dra 40kg pulk over grus stopper seg fort av seg selv, det samme gjelder på bar vei. Pulk i løssnø er heller ikke alltid like stas. Ikke akkurat gøy med sekk heller, men vesentlig bedre. Jeg har en del erfaring, bl.a. to turer på 3-4 uker på Svalbard med pulk, Der har man ikke noe valg. i 1993 gikk jeg fra Røros til Nordkapp på ski - med stor sekk og en fuglehund som trakk en minipulk. Da veide nok sekken opp mot 30kg på det meste, men da hadde jeg lite penger, et lånt telt på 5,5kg og bare sekken veide 4. Dro nok med meg mye unødvendig utstyr også, som et par kg kamerautstyr. Med litt fintuning av utstyrsparken i dag kommer vekten på sekken (uten mat og bensin) ned i ca 12,5kg. På de fleste etappene på NPL får man tak i mat og bensin hver 3. til 5. dag. Med en sekk i vektklassen < 20kg er det stort sett ganske lett å gå på ski i fjellet. Jeg har ingen ambisjoner om noen rekord, men har ikke ubegrenset med tid, og tror man kan bevege seg lengre med samme "innsats" uten pulk. Det man ofrer er nok litt komfort i teltet på kvelden.

Kunne vært aktuelt med stålkanter for min del da jeg hadde kun ei bikkje og lang line. Tenker type 3-4 meter. Da har jeg god nok kontroll. Men snørekjører med 2-3 bikkjer og trener på at bikkjene skal trekke mest mulig. Jeg får til best trekking ved 2,5 meter snøre. Ved trekking med 3 bikkjer, er det 1 i front og 2 bak. De to bak er litt for nærme til skituppene og det skal ikke mye til før noe potensialt kan skje til at jeg tør å ta å ha stålkanter. Ja ser fordelen ved å ha stålkanter på hardføre. Men har peisa på nedover i hardføre uten stålkanter. Har gått fint til nå Jeg tenker skiferdigheter og litt hjerneskade hjelper på hardtføre også

Her er tydeligvis tyngdekraften blitt "smed".. Jeg husker ikke hvor lenge jeg har hatt min silencer, men 6-7 sesonger kanskje, USD var i alle fall under 6kr.. Den er brukt til all koking for 4 personer i camp ca 10døgn i året siden jeg fikk den. Ser ut som det har tatt den halvveis til disaster..

Godt poeng, tror du er ganske nøktern i dine beregninger også. Med dunpose, overbag og underlag, blir det vel fort 40-50 cm i fotenden. Synd for teltet var vel det som fristet mest så langt. Får prøve å systematisere det jeg har fått inn av info (takk til alle ) , men forsøker å komme inn et godt stykke nedpå 3 kg tallet i hvertfall...)

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=299889994&ci=4 Det her er to glimrende langturskajakker. Prijon Seayak for mindre personer og Prijon Kodiak for de større. De er stabile, relativt raske og tåler mye juling. Jeg ser at en del utleievirksomheter bruker disse. Har Kodiak selv, men på langtur bruker jeg stort sett en Prijon Yukon Expedition, pga at turene gjerne går i innlandet i elver, bekker og innsjøer. Sistnevnete er en allroundkajakk som fungerer greit de fleste steder. Fordelen med plastkajakker er at de fint tåler sammenstøt med steiner og å padle rett inn på stranden, men de er tyngre enn glassfiberkajakker og noe tregere. Diverse omtaler/anmeldelser: https://paddling.com/gear/prijon-kayaks-kodiak-1-kayak

Alpackaraft anbefaler en årelengde på 210 cm som et godt kompromiss for sine båter. I mange år har jeg brukt ei 4-delt åre på 210 cm som jeg har vært veldig godt fornøyd med. Jeg trenger 4-delt utelukkende fordi jeg bruker 3/4-deler som midtstang i en lettvektslavvo, når jeg bærer, deler jeg åra i 2. De seinere årene har jeg også brukt ei åre som kan reguleres i lengde . På flatt vann bruker jeg den i max lengde (230). Får da en rolig padletakt og oppnår litt høyere hastighet på båten. I stryk korter jeg åra ned til 205. Det føles som å "gire ned", får mye raskere frekvens og kan reagere raskere på hindringer etc. Jeg vil anbefale at du ikke kjøper lengre åre enn 210, bortsett fra hvis du sikker på at du vil padle hovedsakelig på flatt vann og i meget rolige elver.

Etter gode tips her har vi bestemt oss for å teste Big Agnes 3-personers. Vi har foreløpig bare slått det opp i stua for å se hvordan det så ut, og det viste seg å være diger plass innvending. Følte vi nesten måtte rope til hverandre. Dette er noe helt annet enn fjellteltet som vi virkelig har trivdes i, så vi er spent på å teste det på tur. Vi kommer mulig til å savne stabiliteten og det at fjellteltet vårt var veldig lunt og trygt, men Big Agnes teltet kommer jeg enkelt ut og inn av, og det er fin plass til å få lagt fra seg rullestol i forteltet. Det blir luksus å dra på singeltur i dette teltet, men å sove 3 personer i det virker ikke trivelig.