Søk i nettsamfunnet

For en som frøs hekkan av seg forrige helg i 3 graders vær, på tross av matte som skal tåle -5 og sovepose som skal tåle -12, så tror jeg at jeg tar den varmen jeg kan få. Men utover det har jeg ikke noe vettugt å komme med. Min erfaring med såkalte hottent, begrenser seg til dette innlegget

Takk for mange gode tips! Tror dermed vi sjekker ut disse alternativene grundigere: a) Utladalen (sikkert det flotteste, men ser veldig bratt/smalt ut for en ukes telting..litt redd for at det er noe traffikkert når det er så smalt og instagram-vennlig...) b) Dalene rundt Voss (virker som om vi kan ta tog dit, og følge stier direkte fra Voss stasjon...interessant!) c) Stølsheimen (inngang: parkere ved Steinsland og gå innover derfra...norddalen, over fjellet, og deretter ha et mål i retning av Almdokkevatnet eller Bukkedalsvatnet eller Randalsvatnet....ser ut som det er mange muligheter)

15 april reiser jeg til Spania for å gå veie til Santiago, "Den franske veien" - 780 km. Dette blir mitt tredje forsøk. Første gang ble jeg syk, og havnet på et sykehus i Bilbao i tre uker.... andre gang; ringte Erna Solberg og sa jeg måtte reiste hjem pga Covid 12 mars 2021, etter at jeg var halvveis. Begge gangen har jeg pakket sekken så amatørmessig som du kan tenke deg. Vi snakker helt vanlige bomullsklær, alt for store crocks kjøpt på en kina-sjappe på veien, og noen litt får små slitte joggesko og en 24 liters sekk.... samt noen hullete sokker fra H&M. Med bittelitt bedre økonomi, har jeg denne gang oppgradert utstyrslista betraktelig. Men; det skal gå gjøres å ikke se ut som en svær reklameplakat der man loffer rundt på stien. Siden jeg reiser superlett, så er vaskemulighetene nokså begrensa. Så da er det en fordel med ting som ikke lukter svett tåfis og tre dager gammel deo etter 10 km. Jeg har vett nok til å forstå at ull er tingen..... kanskje sammen med en syntetblanding eller noe slikt fancy. Men jeg og polyester & co er ikke bestevenner. Jeg syns det er et særdeles ubehagelig "stoff" (ehhh, plast...) å ha på kroppen. Da føles det langt bedre ut med deilig 100% bomull. Også var det denne ulla da..... varmt? Er jo nesten sommer, eller i alle fall norsk sommer. Landskapet er veldig variert. Begynner å gå kl 6 på morgenen, og da er det en passe kjøling norsk vår.... et par plussgrader, før gradestokken kryper opp i rekordfart rundt 12-tia.... helt til det blir uholdbart å gå rundt kl 14-15. Sist jeg gikk hadde jeg dager med snø også. Men nå skal jeg gå litt senere; så regner med det er forbigående... En annen ting er prisen... fancy t-skjorter koster jo en halv tusenlapp, minst. Etter litt research - skal dette angivelig være en bra greie: https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-wool-classic-ss-herre/ Men 899 kr,- for en t-skjorte? Ryggsekken min koster jo mindre... Dessuten ser det ut som jeg jobber for Fjellreven dersom jeg går med denne. De skulle i grunn betalt meg for å reklamere på denne reisen... hvor er mitt honorar for å være reklameplakat ??? Også trenger jeg shorts.... helst ikke noe som napper klistrer seg på de små legghåra mine... og gjerne noe som faktisk er behagelig å gå med. Gutten på 38 år er 80 kg lett, og 185 cm.... dersom det skulle bety noe. Bredskuldra, så det som er irriterende med tskjorter i medium (som egentlig er min størrelse, i alt annet) er at de strammer som faen rundt skulder/arm-partiet. Så da foretrekker jeg XL. Men da ser jeg ut som en hip-hopper med gulltenner. Selv om det er det mest behagelige å gå med. Får vel satse på en mellomting,,,, large... Satser på å klare meg med 7 kg totalt, inkl sekk og vannflaske. Denne gangen SKAL jeg fullføre. Så..... tips om tskjorter/shorts? Samt hvor dette kan bestilles? ^^ Takk takk

+1 for Urberg-panelene. Det er vel omtrent de eneste med en LED-indikator som sier noe om effekten du får inn med panelet, noe som er genialt for å plassere panelet optimalt. Jeg skulle godt sett at de fortsatte å produsere 12w-utgaven. Den fungerte knall for meg en måned på Island uten noen andre strømkilder. Et stort minus er selvsagt at det ene av de to panelene døde i løpet av turen. Sannsynligvis dårlig kobling/ledning, men det ble umulig å feilsøke i felt. Fikk igjen pengene for panelet av Fjellsport, men savner andre konkurrenter i samme klasse prisklasse og størrelse, MED LED-indikator. Nitecore FSP30 virker som et godt panel til relativt lav vekt for ytelsen sin (625g). Ingen god indikator på effekt her, men det har i hvert fall USB-C port. Jeg vurderer dette til langtur neste år, men kommer nok til å koble/kutte av ett panel for å spare på vekta. På lang tur med begrenset telefonbruk er det også begrenset hvor mye effekt jeg behøver ut av panelet (som bevist med 12w Urberg-panelet som fint holdt meg gående sist, med relativt lite klare soldager). Og +1 på at powerbank med solcellepanel integrert er bare en teit gimmick

Det er enklere å lade 67, enn å bytte batterier i 66 Batteriet varer i dagesvis, eller ukesvis i expedisjonsmodus, så du skal planlegge veldig dårlig om du må lade den i dårlig vær. Om det allikevel skjer, kan du lade den mens den er i bruk. Du skal bytte batterier mange ganger på 66 før du trenger å lade 67. Men om du skal på veldig lange turer, uten lademuligheter, og uten at en vanlig powerbank er nok, er det nok bedre med AA batterier ja.

Kan tilføye at jeg brukte sekken på en 12-dagerstur i sommer hvor vekta de første dagene lå rundt 30 kg for å avlaste en hund med skadet pote. Synes det var litt i overkant mye i 85 L-sekken men 25-26 kg var veldig behagelig. Regner med 100 L er dimensjonert for å være komfortabel med 30 kg i seg.

Jeg har den idelle turbuksen for meg sommerstid i Finnmark. Produseres dessverre ikke lengre, men fikk tak i en ekstra så jeg er dekket en stund til, men den siste av dem holder nok ikke mer enn et år eller 2 til. Må legge til at dette er av typen "vanlig turbukse" som jeg bruker i 90% av tilfellene. Bare når jeg er på tur uten særlig tørkemulighet over mange dager så prioriteres bruk av tett skallbukse. Min favorittbukse har: 1: Dobbelt stoff slik at den har noe isolasjonseffekt, men mesh bak knær og andre steder man typisk blir klam. På denne måten blir jeg sjelden klam og buksen er vesentlig varmere enn ettlags bukse og hindrer også myggen å stikke gjennom. (Noe myggen faktisk gjør på de tynneste tubuksene mine) 2. 2-veis glidelås fra hofta og ned. Gjør lufting til en lek de få dagene den faktisk er for varm i Finnmark eller man har høy aktivitet i bratte lier. Liker ikke glidelåer som går helt opp i linningen. 3. Stramming i topp med type "trekk og fest på borrelås" - dette gjør at det er en hel "smøyestol" omtrent fra hofte til hofte. Dette gjør at man ikke får sånn "sikksakkbukse" bak om beltestramming og bukse ikke spiller på lag sånn enkelte bukser gjør. Det lar seg gjøre å tre turbeltet hele veiene gjennom denne. 4. Snøskjørt med krok. Buksen er egentlig en radonee-bukse så den har snøskjørt og krok. Gjør at jeg aldri får rusk/rask/vann i skoene ved rasing rundt i lyng, kratt og myr og gjør at jeg ikke trenger å bruke gamasjer der jeg gjerne ville gjort det på andre bukser. 5. Skråstilte sidelommer med "tett" glidelås. Har forsåvidt også en lårlomme på ene beinet som aldri er i bruk slik som trådstarter nevner også. Lommene er i litt "loddent stoff" som opplever varmende med hendene i lomma i motsetning til en del lommer som er mer "plastaktig" innvendig. 6. Romslig passform. Hater tighte bukser. 7. Ingen lårlomme. Har aldri funnet behov for lomme på siden av låret7kneet på noen form for bukse foruten snekkerbuksa...

Aa takk. Har kikat på de der Lamina men såg en fyr på youtube som ikke var kjempeimponert av hvor varm den var her. Vet ikke om det er fordi han låg ute kanskje. Men sier i slutten at den var litt sisådär med varmen: Intressant om noen annen har erfaringer med den.

Takk for fine ord😎 Det er 1mm aluminium i kassen, og 0.7mm i skjermen. Biltema selger plater. Plateknekke er vel eneste litt uvanlige verktøy. Kanskje naboen har? Når det gjelder PP så er det ingen godt bevart hemmelighet at det blir sprøtt i kulden. PP har en Tg (glass transition range) fra 0 til -20 C. Der går det fra duktilt til sprøtt. Eurokasser er mye mer solid enn de gjennomsiktige til feks biltema, men også tyngre. Neste oppgradering for min del vil være lokk i karbonfiber. Kanskje en dag.

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

I fjor sommer vandret jeg og min samboer fra Jotka (innenfor Alta) østover og nordover langsmed Stabbursvassdraget, helt til parkeringen ved porten til nasjonalparken nederst mot Stabbursnes. Dette brukte vi 10 døgn på. Vi hadde i alt seks leirplasser i løpet av turen, og holdt noen av dem i over to døgn. Marsjetappene varierte fra 6-7 kilometer og opp i drøyt 15 kilometer. Deler av turen benyttet vi reindriftens ATV-veier, men også betydelige deler av turen gikk utenfor vei og sti. Det er i all hovedsak lett terreng å forflytte seg i, om en er nøye på å lese kart og terreng. Vi opplevde intet forflytningsstress på de 10 døgn. Samtidig hadde vi også forflytning som et fokus, da vi ønsket å se mest mulig terreng og landskap. Men det ble også rikelig tid til fiske, leirliv og bålfyring underveis. Du kan besøke min side veidemannsblod.no og lese/se bilder fra turen her (2 deler): https://veidemannsblod.no/2023/09/17/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-1/ https://veidemannsblod.no/2023/10/02/vandring-gjennom-ovre-stabbursdal-del-2/

Jeg har Lawson Atlantic Salmon S3 12' 60g stang som jeg har kastet en del 40 grams bombarda med, det var også Bombarda fiske som var årsaken til at jeg kjøpte stangen i utgangspunktet. Og konklusjonen er at den knapt har blitt brukt, har testet en del og mens det er stor forskjell på kastelengde mellom 8 og 9 fots stang så blir det bare marginalt mer med 10 fots stang. Mens 12 fot stangen kaster bare marginalt lengre enn 10 fots stangen men det er mest fordi den tåler større vekt. Det er også slitsomt å gå rundt med 12 fots stangen, den er ikke like lett som 10 fots stengene mine. Samt at den er mindre versatil, og mangler muligheten til å raskt bytte mellom små sluker og bombarda. Etter å ha testet litt forskjellig så har jeg derfor konkludert med at den perfekte stangen for meg er Daiwa Shogun eller Luvias (i praksis samme stang, forskjellige stangringer og utseende) i 10 fots 10-35 grams versjon. https://www.sportfishtackle.no/no/artiklar/daiwa-luvias-spinning.html?variant=32-219963&g_currency=NOK&gad_source=1 Det er en lett kastemaskin som er komfortabel å gå med hele dagen lang mens jeg fisker, og den er lang nok til å fiske med bombarda hvis jeg ønsker å gjøre det. En 30 grams bombarda kaster jeg vel ca 100-115 meter ut avhengig av vind og det skal mye til å kaste noe særlig lengre. Og når stengene begynner å bli 10 fot eller lengre så merker du også virkelig forskjellen på en lett vs tung stang, så det at Daiwa stengene er veldig lette utgjør en stor forskjell over hundrevis av kast. Så kort fortalt, jeg har prøvd og min konklusjon var at stanglengde over 10 fot var poengløst. Hadde kanskje ville testet en 11 fots stang hvis jeg fant riktig stang men tror ikke det vil utgjøre noen stor forskjell.

Helga ble brukt på en testtur av ny slede - en Polaris Nordisk lagd av Gösta Karlberg i Sverige. I tillegg hadde jeg med en lånehund som supplement til mine to huskyer. Furuskogsterrenget på Hamarøya er trivelig om vinteren. Åpent nok til å se fjell, men lunt og med innbydende mengder bålved. Kjørte opp med hodelykt fredags kveld. Mye vind første natta, og lørdagen var preget av et polart lavtrykk som medførte særdeles skiftende vær. Det ble mye kos med primusflamme, bok og kaffe i teltet, før jeg tok en ettermiddagstur på ski med huskyene. På kvelden ble det derimot vindstille og temperaturen sank til -15 C. Søndagen var alle spor visket ut og hundene fikk jobbe i usporet løssnø på hjemturen

Ikke en god sekk hvis du skal handle litt mer enn bare melk og brød. God sekk til det meste hvor man ikke skal ha med alt for mye. Sekken er vel på 16 liter, da begrenser den seg på hvor mye man kan ha med. Også er det en pen sekk.

I fjor vinter var jeg på telttur med ny Helsport Svalbard dunpose. Den er hele 12 cm tykk og varm. Hadde tre overnattinger i teltet. Luftet den om morgenen i for å hindre fukt. Passet på for å unngå fukt fra klær og teltduk. Hadde romslig tremanns telt alene. Dessverre ble soveposen overraskende fuktig. Vått ytterstoff og litt dunkollaps. Dermed ble den merkbart mindre konfortabel å sove i. Nå nærmer vinteren seg på nytt og jeg drømmer om nye turer. Har noen noen smarte tips for å unngå fuktig sovepose?

Hei, Har lite kunnskap om VHF og radio til turbruk. Har noe kjennskap til VHF radio på sjøen. Bruker noen av dere radio på topptur? Tenker da først og fremst i nødstilfeller utenfor mobildekning. Hvis ja, hvilke type? Noen eksempler? Er det egne kanaler i ulike fjellområder? Eller funker «Kanal 16» på fjellet også? Beklager om det er et dumt spørsmål:) Ideelt skulle jeg hatt en håndholdt radio som kan brukes både i båten, til jakt og på fjellet… Har planlagt et par randoturer alene med nedkjøring i mørket. Tenkte en radio ville vært god sikkerhet:) Hva er normal praksis.

Viser bare at smaken er som baken, den er delt. 🍑 Dog, er jo greit å belyse bruksområdet lykten er tiltenkt. Jeg har jo allerede Nitecore LR10 lykten, som funger helt fint og som kommer til å gjøre det frem til batteriet tar kvelden. Denne blir med på soloturer når temperaturen er på plussiden og korte vinterturer (par netter eller så). De elektroniske duppedittene som har små batteri, har en tendes til å fort 'tømmes for strøm' når det er kaldt. Noe jeg opplever med både LR10, hodelykt som er blitt brukt som teltlyst, Garmin klokke , etc. En liten 'lade-tur' i bukselomma, der duppeditten og dermed også batteriet blir varmet opp, fikser gjerne litt lengre batteritid, men jeg ønsker ikke Nitecore LR70 lykten kommer til å være med på turer der vi er flere og bruker større telt, og turer i minusgrader over flere dager. Grunnen til at jeg foretrekker at teltlyset er utformet som en lyspære, er enkel. Nå kommer jeg jo til å høre ut som en Nitecorehore, men har faktisk en Nitecore LA10 med lignende utforming som Fenix liggende i hver av bilene. Kjekk sak som har magnet på bakenden slik at den kan settes i fra seg. Og den har enda litt mere lypsyl utforming, sjekk bildet nedenfor. Når diffusoren er trukket tilbake fungerer den mere som en håndholdt lykt med spot-lysbilde, i tillegg til at den selvfølgelig tar mindre plass. Grunnen til at det ikke ble teltlykt av de, er at jeg synes lystet er for kraftig på minste setting, og fordi de ikke er oppladbare (dvs de bruker AA batteri)

Har også anskaffet Messenger og synes den virker veldig bra så langt. Jeg trenger ikke noe annet enn SOS, meldinger og evt live-sporing. Pluss for USB-C og strøm ut for nødlading av telefon/klokke. Eneste minuset jeg kan komme på er at det kun er mulig lese GPS lokasjon ned desimalgrader. UTM hadde også vært kjekt. 2799,- på fjellsport. Kurant pris det.

Pulk-for-tog. Hvorfor ikke. Som julegave hadde far spandert hotellweekend i Oslo og billett til eventyraften med foredrag av Børge Ousland og Erling Kagge. Årets vintereventyr var gitt. Her var det bare å spenne på seg ski og pulk på Dovrefjell og sette kursen sørover i retning hovedstaden. Det ble en tur full av opplevelser som bare norsk natur i januar kan varte opp med. Oppturer og nedturer. Kulde, baksing i bjørkeskog og pulkvelter. Mange pulkvelter. Noen av dem vakre og i solnedgang. Nattraid på Pellestova, tabber og feilvurderinger. Og den største skuffelsen av dem alle: en blokk med Melange. Her følger turapport fra 17 dager sørover på tur fra Hjerkinn på Dovrefjell til Jaren på Hadeland. Kart som viser ruta er vedlagt som pdf. Turen ble gjennomført 3-19 januar 2024. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Hagesæter En mann på snart 46 kan vel ikke lenger skylde på ungdommelig overmot. Overmot eller ikke, beslutningen om å ta snarveien langs sommerstien gjennom bjørkeskogen fra Hjerkinn stasjon mot Hagesæter var fremdeles like dårlig, og alene på tur var det ingen turkamerat til å påpeke denne åpenbare tabben. Bunnløs snø i bjørkeskog er jo tross alt kryptonitt for oss pulkfolk og fremdriften måtte bli deretter. Fem timer og to kilometer senere var E6 krysset og ikke lenger etter var teltet slått opp i lia like overfor Hagesæter. De andre passasjerene på toget fra Trondheim hadde nok for lengst ankommet Oslo S når jeg krøp ned i soveposen, men jeg kunne tross alt se frem til 17 dager foran meg på tur gjennom norsk januarvinter. #pulk-for-tog. Bilde 1: Løssnø og bjørkeskog fra Hjerkinn Stasjon. Dag 2: Hagesæter – Veslhjerkinnstjønnin (1246) En skikkelig kuldebølge lå over Midt- og Sør Norge denne første uken i Januar og det ga en frisk start på turen. Med mat og fuel for sytten dager i pulken og 300 høydemeter å forsere denne morgenen gikk det ikke fort oppover fra Hagesæter. Omsider over toppen fikk jeg besøk av to F35 jagere som øvet i luftrommet over. De kunne vise til vesentlig høyere forflytningsevne der de i en times tid gjennomførte akrobatikk over hodet på en enslig mann med pulk som neppe utgjorde det mest mobile bakkemålet for pilotene. Inne på platået hvor elva flater ut dreide jeg direkte østover mot Veslhjerkinnstjøninn (1246). Terrenget her inne var lettgått og jeg fant en fin teltplass ved det sørligste av de to små vannene. Det var kjølig med 35 minusgrader og litt trekk så det var godt å komme i teltet og fyre opp brenneren. I kulda hadde plastikk-koppen på termosen regelrett sprukket i løpet av dagen. På sånne kalde dager bruker jeg forøvrig å gå med MSR pumpa på innerlomma sånn at pakningene ikke blir for kalde for å være sikker på at det går raskt å få brenneren i gang når teltet er kommet opp. Tiden i teltet med primus er skikkelig kvalitetstid så jeg bruker å ta med litt godt med fuel sånn at jeg kan unne meg litt kosefyring i teltet hver kveld. Få ting slår en kopp kakao til lyden av XGK når nordlyset danser over teltet før en kryper i soveposen. Bilde 2: Artig å få besøk av to jagerfly som gav en liten oppvisning i luftakrobatikk Dag 3: Veslhjerkinnstjønnin (1246) – Mesetermyre i Grimsdalen Nok en nydelig dag med høytrykk og herlig klarvær. Fremdeles skikkelig kaldt, og Folldal rapporterte om 42 minusgrader på radioen. Jeg fortsatte å holde høyden mens jeg gikk sørover på vestsiden av Mehøe og Pikhetta. Holdt godt overfor Barthuset opp mot Fallfosshøe for å holde trygg avstand til de bratte områdene rundt Fallfossen og Tverråe. Etter hvert begynte nedstigen mot Grimsdalen, noe som ble en aldri så liten komedie. Litt slurvete navigering gjorde at jeg bommet på traseen nedover bjørkeskogen og fikk en ny runde med noen timer baksing i løssnø mellom bjørketrær. Heldigvis skulle jeg nedover, så med litt hjelp fra tyngdekraften gikk slalomturen sakte men sikkert nedover bjørkelia med utallige pulkvelt der jeg dro pulken med håndmakt mellom bjørketrærne. Heldigvis uten tilskuere. Vel nede i Grimsdalen var klokka blitt 16 og det var på med hodelykta mens jeg fulgte jervesporene på grusveien nedover dalen under en helt magisk stjernehimmel. Når klokka ble 19 slo jeg leir i mørket like ved Mesetermyre. Bilde 3: Slalåmrenn gjennom bjørkeskogen ned mot Grimsdalen Dag 4: Mesetermyre i Grimsdalen – Nord av Ellandkollen Nok en god natt i posen. Til tross for at den begynner å bli noen år gammel holder den kraftige vinter-soveposen min godt på varmen (innerpose av dun, ytterpose av kunstfiber). Jeg har gjennom årene blitt vant til å bruke dampsperreplast i posen når jeg går turer tidlig på vinteren. Det kan sikkert diskuteres om det er nødvendig, men for en 17 dagers vintertur i januar med minimale muligheter for tørking synes jeg det greit å holde kontroll på fuktigheten og gjør som Børge Ousland skriver i Ekspedisjonshåndboka si. Apropos fuktighet så blir det jo også på solotur en god del kondens å skrape fra teltduken om morgenen. Heldigvis er det ikke så altfor lenge før is-skrapinga er unnagjort og duften av morgenkaffe siver gjennom teltet til den herlige lyden av brenneren. Turen gikk videre et stykke nedover Grimsdalen før jeg dreide mer sørover over myrene og vann (879) ved Grimse hvor jeg så fire reinsdyr og masse jervespor. Her måtte etterhvert elva som kommer ned fra Heverdalen krysses og det ble en liten tålmodighetsprøve. Elva var fremdeles mye åpen, og det var langt mellom snøbroene, samt et kronglete terreng rundt elveleiet. Alene på tur er jeg ekstra forsiktig når det kommer til denne type krysninger så jeg tok meg god tid til å lete etter et krysningspunkt. Videre oppover mot Døråldalen trakk jeg opp i høyden og gikk langs vestsiden av dalen siden terrenget nede langs elva som kom fra Dørålstjønin virket knudrete og kronglete. Jeg slo omsider leir et lite stykke nord av Ellandkollen. I løpet av disse første dagene røk begge langfellene mine. Det var selve gummien lengst fremme på fellene som røk tvers av mens jeg gikk. Mulig at det kan skyldes de kalde temperaturen, for jeg har brukt samme ski og feller på lange mange vinterturer tidligere uten trøbbel og fellene var helt uskadde når jeg startet turen. Uansett, litt improvisasjon måtte til og jeg fikk reparert dem i teltet på en måte som gjorde at de holdt resten av turen. En liten kime til bekymring var forbruket av AAA batterier som var urovekkende høyt. Antall timer med hodelykt måtte reduseres om dette skulle holde helt frem. Bilde 4: Reparasjon av langfeller i teltet Dag 5: Nord av Ellandkollen – Bergedalen Dagen startet som vanlig kl 05.00 sånn at jeg var klar til å gå 07.30. Det blir lyst først i halv-nitida så tidlig på året så den første timen går mens det gryr av dag. Jeg synes lyset er spesielt flott akkurat på denne tida når natt blir til dag. Kursen gikk oppover Dørålen, og jeg gikk via Øvre Dørålseter for å krysse bekken som kommer ned fra Stygghøin. Så tidlig på året var det ingen liv å se i hyttene og det var veldig snøfattig og steinete i området. Videre oppover Dørålen blir det trangere og det er relativt bratt ned til elva så det er få krysningspunkter. Vinterruta til DNT er jo ikke merket så tidlig på året, men på kartet krysser dem elva like sørvest for Pikjtønne hvor det er mulig å komme seg ned til elva. Elva var også her delvis åpen, men etter en times rekognosering i området fant jeg trygge snøbroer og kunne krysse trygt. Oppover moreneryggene som markerer inngangen til Bergedalen var det så snøfattig at skiene måtte av og turen fortsatte til fots noen timer i det mest steinete områdene. Stakkars fjellpulken 😊. Oppover Bergedalen ble terrenget isete med mange bratte skavler og skrenter, så når mørket kom for alvor slo jeg leir. Terrenget var såpass krevende at jeg ikke var komfortabel å fortsette alene her kun med hodelykt. Bilde 5a: Snøfattig i nordre del av Rondane, Her bilde tatt nederst i Bergedalen i retning mot Dørålen Bilde 5b: Magiske Rondane Dag 6: Bergedalen – Fremre Gjetarbue Vinden hadde tatt seg skikkelig opp i natt og det blåste friskt så jeg måtte en tur i løpet av natta for å justere barduner og fjerne litt snøfokk . Stappet plugger i ørene og sov greit resten av natta. Jeg ventet litt i teltet denne morgenen til vinden løyet litt og lyset kom. Det var uansett greit å ha ordentlig dagslys i dette området. Etter en drøy times marsj nådde jeg toppen av Bergedalen og dreide kursen nedover Rondvassdalen. Jeg var veldig spent på hvordan isforholdene var ved innløpet til Rondevatnet. Nedover Rondvassdalen var bekkene helt åpne så pulken fikk bade litt på veien nedover, men ikke verre enn at det gikk fint. Soveposen lå for øvrig pakket i en vanntett Ortlieb pose nede i pulken selv om jeg bruker Arctic Bedding. Jeg bruker å veksle litt mellom å ha soveposen i beddingen eller nede i pulken avhengig av terrenget jeg går i og været. I området hvor jeg hadde gått så langt på turen var det greit å ha posen i pulken for å holde tyngdepunktet lavt og minske mengden pulkvelt litte grann. I tillegg var det greit å ha soveposen i vanntett pose når jeg måtte over åpne elver og bekker. Heldigvis hadde kuldeperioden sikret at det var trygg is til å komme inn på selve Rondevatnet. I dette området hadde det snødd mye mer enn i Døråladen og Bergedalen. Når jeg passerte Rondvassbu var det snødekte fjell på alle kanter. Et mektig skue. Kursen fortsatte sørover godt oppe i høyden øst for Storula, mens jeg gradvis dreide østover mot Fremre Gjetarbu. Etter å ha krysset elva her fortsatte jeg litt opp i høyden hvor jeg slo opp teltet mens det blåste relativt bra. Fremdriften var fremdeles ikke all verden målt i kilometer, men markant lenger enn de foregående dagene. Første strekket fra Hjerkinn til Rondvassbu hadde vært ganske krevende og tatt tid. Nå som Rondane snart var passert lå det forhåpentligvis litt enklere terreng og ventet lenger sør. Bilde 6a: Nederst i Rondvassdalen mot Rondvatnet, mange åpne bekker Bilde 6b: Langs Rondvatnet Dag 7: Fremre Gjetarbue – Svartkampen (1099) I løpet av natten hadde vinden fortsatt å ta seg opp så jeg var nøye med å sikre utstyr når jeg pakket ned camp om morgenen. Kuling fra nordvest ifølge yr og det var skikkelig surt å gå oppover mot passet mellom Skjerrelfjellet (1502) og Steinbudalshøa (1387). Det blåste såpass at vinden ved flere anledninger tok tak og regletrett blåste pulken overende. Det fortsatte også å blåse godt etter hvert som jeg gled nedover østsiden av Steinbudalen også. Her var jeg nøye med å holde god høyde tett på Nørdre Eldåkampen for å unngå det knudrete terrenget som ventet lenger ned hvor elva Eldåa møter Djupbekken. Det blåste såpass denne dagen at matpausene ble gjennomført inne i vindsekken som ligger lett tilgjengelig i pulken. Kulden hadde sluppet taket og blitt erstattet av lavtrykk med mildere temperaturer og vind. Her sør for Rondane hadde det vært en snørik sesong så langt og etter hvert som jeg nærmet meg Eldåbu ble det mer og mer brøyting i bløt og tung snø. Teltet ble slått opp dyp snø like ved Svartkampen (1099). En god dag tross alt og fornøyd med at antall kilometer per dag sakte, men sikkert øker. Bilde 7: Nederst i Steinbuddalen høyt over Eldåa med utsikt mot Søre Eldåkampen (1224) Dag 8: Svartkampen (1099) – Flågamyrin Dagen startet med å brøyte spor videre vestover mot Svartåa i retning av Venabgygdfjellet i tung snø. Gleden var derfor stor når det dukket opp noen gamle skispor siste biten oppover mot Klopptjønna (1034). Dette var første tegn til andre skiløpere siden jeg forlot Hjerkinn for en ukes tid siden. Etter Klopptjønna forsatte jeg stigningen oppover mot Uksam hvor en ny gledelig overraskelse ventet – Skiløype! Her hadde det vært løypemaskin fra Spidsbergseter og kjørt spor helt ned til Rondevegen. Langfeller ble erstattet av kortfeller mens jeg spiste kilometer nedover mot Øygardssætrin. I løypa traff jeg et hyggelig par og det var artig å slå av en prat med andre mennesker for første gang siden Hjerkinn. Etter å ha krysset Rondvegen var det slutt på skiløypa og noen timer senere nådde jeg Dørfallet. Her fulgte jeg traseen til «Trollløypa». Selv om den ikke er kjørt så tidlig på året gjør det navigeringa enkel. Etter Dørfallet dreide jeg sørøst i retning av Flågåmyrin. I en blanding av bjørkeskog og myrterreng ble snøen stadig dypere og fremdriften sank tilsvarende. Siste timen frem mot camp bestod av utallige pulkvelt på paddeflatt terreng. Etter hvert som pulken graver seg ned i snøen legger den seg gradvis over på siden. En klassisk kilde for frustrasjon blant oss pulk-fundamentalister. Dagen ble avsluttet med en annen klassisk utfordring: «Fastfrosset støvel i BC binding». Jeg er for så vidt nøye med å jevnlig rense bindingen (BC Magnum) for is og snø og har fast rutine om å ta av skia i pausene for å rense binding med Leatherman som ligger i jakkelomma. Men i løpet av siste etappe i dypsnøen på Flågamyrin hadde det sneket seg inn så mye is at det ikke var sjans å få opp bindingen når jeg slo leir. Løsningen ble til slutt å få på campskoa og ta med ski med støvel inn teltet for opptining og med fjerning av is. Når sant skal sies så foretrekker jeg den enkle 75mm bindingen og har liksom aldri blitt helt venn med BC bindinger på vinterturene mine. Men, skiskoene jeg har med 75mm binding er dessverre ikke like gode og varme som de store alfa polarstøvlene mine med BC og jeg hater å fryse på beina 😉 Bilde 8: «Pulkvelt i Solnedgang» - Mye fotografert motiv over Flågamyrin Dag 9: Flågamyrin – Vest av Røytjønnet (974) Dagen startet som den forrige sluttet med hyppige pulkvelt, men etter hvert ble Flågamyrin tilbakelagt og lenger fremme ventet den øvre delen av elva Søråa. Elva var fryst og grei å krysse, selv om det var litt baksing opp de bratte sidene ut av elvefaret. Ruta dreide så nitti grader sørover og oppover søkket mellom Brentfjellet (1102) og Store Skinalia. Terrenget var greit og etter hvert nådde jeg vestsida av Kvannslåmyrin. Her ventet nok en hyggelig overraskelse med skispor. Kilometerne forsvant like fort som sjokoladebitene under pausene når jeg suste (?) ned skiløypa mot Øksendal på kortfeller. Noen timer senere var teltet slått ikke langt fra Røytjønnet (974) en liten mil sørøst av Øksendalen. Disse timene i teltet hver kveld er virkelig noe jeg setter pris på. Min egen lille boble med god varme fra primusen, litt radio eller musikk til snøsmeltinga og skriving i dagboka. Livet på tur er rett og slett herlig. Og enkelt, ikke minst. Bilde 9: Inne i boblen Dag 10: Vest av Røytjønnet (974) – Byrysvollen -(Goppollen) Etter en liten time i herlige skiløyper var det slutt på moroa. Traseen videre sørover mot Vetåbu hadde ingen gått så langt i vinter og «Trolløypa» som består av preppa skispor fra Lillehammer til Rondane kjøres ikke før senere på vinteren. Det betydde fire kilometer i bunnløs snø gjennom skog og myr. Eneste måte å komme frem på var å sette igjen pulken, tråkke spor 100-200 m for deretter å gå tilbake og hente pulken. Syv (!) timer tok det å tråkle seg frem disse fire kilometerne, mens tankene hentet frem minner fra bunnløs sukker-snø i Stabbursdalen i Finnmark noen år tidligere. Skikkelig dritt, men en form for mental trening er det jo. Det går tross alt fremover. Bare fryktelig sakte. Uansett, utpå ettermiddagen var jeg fremme ved Vetåbu. Det fristet lite å fortsette i samme tralten videre øst over Goppollmyrene og veien som går nedover fra Vetåbu vikket forlokkende. En god beslutning. En drøy time senere var 7km tilbakelagt på snøbrøytet vei uten å treffe en eneste bil før jeg nådde skiløypa som går øst-vest gjennom Byrusvollen. Her ble teltet slått opp så nært som overhodet mulig til løypa og nok en vel gjennomført dag ble feiret med Drytech Pasta Bolognese med kakao til dessert. Bilde 10: Brøytebil Dag 11: Byrysvollen (Goppollen) – Hafjell Dennis aka «The Flying Dutchman». Jeg gledet meg virkelig til å treffe Dennis den dagen. Han på nordlig kurs fra Lillehammer for å gå meg i møte. Jeg ble kjent med Dennis for noen år siden da vi krysset Grønland og vi har møtes jevnlig siden da. En herlig kar fra Nederland som deler fasinasjonen av det enkle liv med pulk og telt. Planen var å gå sammen siste strekket sørover og vi utvekslet stadig posisjonsmeldinger mens jeg suste (?) i skiløypene sørover mot Hafjell. Her dukket stadig flere skiløpere opp med skøyteski og pannebånd og beskjeden var tydelig. Her var det pulkfolket som har vikeplikt for skøytende skiløpere som skal rekke hjem til hytta for biff og rødvin så her var det bare å holde seg helt ytterst på skulderen av skiløypa. Gleden var derfor stor når jeg plutselig oppdaget enn artsfrende, et menneske med pulk og fjellski, komme gående imot meg midt i skiløypa. Det er flere av oss med pulk som har forvillet oss inn i dette habitatet av rumpetasker, raske briller og Swix effekter! Og enda bedre, det var jo Dennis. Gjensynsgleden var stor da vi omfavnet hverandre og gleden ble ikke mindre når Dennis høytidelig overrakte fire nye pakker med sårt trengte AAA batterier medbrakt fra Lillehammer. Med pulken full av batterier fant vi fort en teltplass så nært skiløypa vi kunne under lyset fra hodelykter med rykende ferske batterier. Bilde 11: Gjensynsglede når Dennis «The Flying Dutchman» blir med på siste del av turen Dag 12: Hafjell – Igletjernet I ly av mørket lusket vi oss forbi Swix-folkets høyborg – selve Pellestova. Med dempede hodelykter snek vi oss frem mot søppelcontainerne. Fristelsen om å avlaste vekten på pulken ble for stor. I et nøye planlagt raid ble tom realturmat-emballasje sortert og effektivt matet inn i containere før en eneste gjest på Pellestova hadde nytt sin første kopp Cortado til frokosten. Ivrig etter å komme oss avgårde fra åstedet satt vi full fart mot Lillehammer. Her manglet det ikke på bratte kneiker nedover og ikke lenge etter ga jeg ufrivillig min nederlandske venn en oppvisning av den klassiske fallteknikken «engelsk brems» Ansiktet ble plantet i snøen mens pulk og ski lagde en gordisk knute til stor glede for hyttefolket på Hafjelltoppen som fulgte ivrig med fra frokostbordet. Stoltheten var heldigvis det eneste som tok skade i fallet og vi kunne fortsette kursen videre mot Lillehammer og Birkebeiner skistadion. Forrige gang jeg var her var i Februar 1994 hvor jeg så ung Ole Einar Bjørndalen gå inn til 36 plass på 20km skiskyting. Tretti år senere var inngangspulsen lav når vi entret standplass for å innta lunch fra hver vår snackpose. Det ble ingen strafferunder og neste mål var Moelv. Her fulgte vi diverse gangveier, skogsveier og skiløyper som til sammen dannet et noenlunde sammenhengende nettverk av en trase i høydene på østsiden av Mjøsa. Etter en trivelig dag på ski fant vi en fin teltplass ikke langt fra Igletjernet nord for Brøttum. Bilde 12: Idyllisk (?) pause i boligområde i Lillehammer Dag 13: Igletjernet-Bråstad Kirke Kupert. Et enkelt ord som beskriver terrenget langs Mjøsas østside. I hvilken grad dette er rett eller gal side av Mjøsa skal dog forbli usagt. Uansett, en artig dag ble det, ikke minst takket være de hyggelige menneskene vi møtte på veien lang disse skogsveiene. Høydepunktet var å passere barnehagen ved Nordvang hvor skiløypa gikk rett gjennom selve barnehagen. Artig for to skiløpere med pulk å passere til stor jubel fra de lokale barna! Vel nede i Moelv var det på tide å krysse Mjøsa. Med D/S Skibladner trygt fortøyd for vinteren ble løsningen Moelv Taxi som fikk plass til både pulker og skiløpere. Over på andre siden av Mjøsa satt vi opp camp på et jorde ca 151 meter fra bebyggelsen ved Bråstad. To turgåere med refleks-vest og lommelykt stusset fælt på hvorfor det var kommet opp telt i nabolaget, mens jeg fortalte Dennis hvor heldig vi er her i Norge som har allemannsretten. Bilde 15: Utsikt fra Biskopåsen sørover mot Mjøsa. Moelv fremmet til venstre. Dag 14: Bråstad Kirke – Nord av Skumsjøen (432) En artig dag som startet med litt stigning oppover mot skistua overfor Gjøvik. Det var relativt kaldt med tretti minusgrader denne dagen og på vei nedover traff vi en hyggelig skiløper som inviterte oss inn på en kopp kaffe i kulden. Det viste seg å være en ivrig pulk-entusiast som vartet opp med krumkaker og kaffe mens praten satt løs. To timer senere var det på tide å komme seg videre og vi satt kursen mot Skumsjøen (432) hvor vi satt opp teltene våre side om side. Terrenget her på Toten bestod mye av opp-og-ned over koller langs skogsveier og skiløyper. Få av skiløypene var preparert så tidlig på året, men de dannet en noenlunde sammenhengende trase sørover som vi kunne følge mot Lygna. Bilde 14: Camp like nord for Skumsjøen Dag 15: Nord av Skumsjøen (432) - Lunnasæthermyra Yr varslet om et voldsomt snøfall på Østlandet denne natten og det slo til for fullt. Vi våknet til nedsnødde pulker og det som verre var, et fullstendig nedsnødd skispor. Det fortsatte å snø hele dagen og vi byttet jevnlig på å brøyte spor opp og ned koller på Toten. Den gode fremdriften fra dagen før var blitt erstatt av museskritt og når dagen var omme hadde vi ikke gjort unna mer enn en mil. Heldigvis lovet meteorologen at snøfallet skulle gi seg og vi kunne se frem til høytrykk og klarvær resten av turen. I boka «På ski over Grønland» beskriver Fridtjof Nansen hvordan de opplevde en voldsom «smørhunger» når de krysset innlandsisen i 1888. Nå var nok ikke denne hungeren etter smør like stor for en 46år gammel amanuensis på ski gjennom Toten som for en fremadstormende Dr. Nansen over innlandsisen på Grønland. Men jeg hadde uansett gledet meg til å fortære denne smørklumpen som Dennis hadde kjøpt for meg når vi passerte Kiwi Moelv dagen før. Skuffelsen var derfor stor når jeg innså hvilken tabbe det hadde vært å sende en stakkars nederlender alene inn på Kiwi for å handle uten påfølgende kvalitetskontroll. Tappert måtte jeg skjule skuffelsen når jeg satt tennene i 200gram Melange! Bilde 15a: Toten Bilde 15b: Skuffelsen - Melange Dag 16: Lunnasæthermyra – Lysingsmyra (vest av Einafjorden) Var det en drøm? Vi stod opp 05.30 og jeg kunne ikke vente med å kikke ut teltåpningen for å se bort til skiløypa. I løpet av natten var jeg sikker på at jeg hadde hørt den gjenkjennelige lyden fra «PistonBully» - Løypemaskina. Og der var det. Like bortenfor teltet. Ny-preppet skiløype. Etter frokosten rev vi av oss (lang)fellene og suste nedover åsen med kurs mot Eina. Etter hvert fulgte vi skinnene til den nedlagte Valdresbanen hvor det går skispor om vinteren. Vi diskuterte hvordan kurvatur og stigningsforhold på en jernbane er drømmeforhold for oss med pulk mens vi dampet av gårde sørøstover. Under lunch-pausen kom vi en prat med en særdeles hyggelig, og ikke minst sprek, 66-åring. Han var på treningstur til skiløpet han skulle gå senere i vinter. Nordenskioldsløpet fra Jokkmokk, visstnok verdens lengste skirenn på 220km hvor en må gå på 21timer for å få merket. Fremdeles 9 mil fra oslo, mente han at vi lett kunne burde kunne gå dit på en dag… Vi takket for tilliten, men påpekte høflig at med pulk, feller og fjellski var nok dette litt overkant av forventet dagsetappe, selv for Dennis The Flying Dutchman Det å prate med folk en møter underveis på tur er noe jeg setter stor pris. Samtidig er det også en gullgruve i form av å få tips og råd fra lokalkjente. Enten det er reindriftseiere i Finnmark eller treningsnarkomane på Toten så er jeg takknemlig for informasjonen de gir og deler. De forteller om koordinater til private koier på Gallokvidda eller enkleste vei sørover langs Einafjorden. Angående det sistnevnte så fikk vi her tips om det var veldig kurant å følge bilveien på vestsiden fra Eina noen kilometer ned til Sæthervika så slapp vi å gå på vannet hvor det var mye overvann nå. Veien var som lovet snødekt og lite trafikkert så det var et trygt og lurt tips. Fra Sæthervika fortsatte vi sørover inn i skogen og følgte skiløupa oppover fra Sønstebygrenda mens vi klatret oppover mot Strandhøgda hvor vi slo opp teltet på Lysningsmyra like nedenfor. Dag 17: Lysingsmyra (vest av Einafjorden) – Jaren - Oslo S. Siste dag på tur. Det er alltid en spesiell følelse å pakke ned camp siste dag når en vet at eventyret er over for denne gang. Det var fredag og vi hadde avtale om å møte min far i Oslo som hadde spandert helg med hotellovernatting og billetter til Eventyraften i julegave. Dagen startet med litt klatring oppover mot høgkorset (757) før vi kunne gli ned mot Lygna i ny-preppete skispor. Her var det norgescup i Langrenn og et yrende liv av skiløpere. På veikroa ved bensinstasjonen ble det full tank og vi tok oss rikelig tid til å nyte karbonadesmørbrød og lade opp mobiltelefoner. Turens siste etappe ble også den letteste der vi rant ned 400 høydemeter fra Lygna til Jaren ved Randsfjorden. Her var planen å hoppe på Gjøvikbanen. Nede i Jaren kom vi en prat med en dame som guidet oss hele veien gjennom sentrum ned til stasjonen og med hennes hjelp rakk vi akkurat frem til perrongen i det toget kom. Hun fortalte på veien at hun hadde flyktet fra krigen i Ukraina og bodde nå her på Hadeland. Hennes historie setter jo turen vår litt i perspektiv og minnet oss på hvor utrolig privilegerte og heldige vi er som kan dra på en slik skitur bare fordi vi har lyst. Apropos god hjelp, så var tog-personellet fra Vy på Gjøvikbanen også særdeles hjelpsomme der de hjalp oss med å demontere og løfte om bord pulker. «Selvfølgelig skal dere få være med oss. Vi hjelper dere, bare slapp av» var beskjeden fra en smilende konduktør. Nå ventet tog-for-pulk-for-tog. Vel fremme på Oslo S ventet sjarmøretappen til Hotel Opera. Dette må ha vært den tregeste 200meteren på hele turen, inkludert etappen over dypsnøen på vei til Vetåbu. Bunnløs sukker-snø, bjørkeskog og åpne elver var ingenting mot storbyens svingdører, rulletrapper og smale heiser 😉 Bilde 17a: Full tank på Lygna Bilde 17b: Siste etappe Bilde 17c: Ikke helt klart for storbylivet enda Haavard_rute.pdf

Jeg har alltid sovet med åpen sovepose for å få mer plass, gikk over til quilt i fjor og ser ikke for meg at jeg noen sinne kommer tilbake. Gjengangeren her på Forumet er at man prøver Thermarest Corus først, så får man den i posten og finner ut at den er elendig. Den har så tynt dun at man bokstavlig talt ser tvers i gjennom den. Og så kjøper man seg en Enlightened Equipment Revelation i stedet. https://backpackinglight.no/products/revelation-regular-wide-12-unisex-dunquilt?_pos=6&_sid=9f1b35e38&_ss=r 4500 for -12 versjonen, men backpackinglight har alltid rabattkode. Så den faktiske prisen ender på 4050 kroner. Finnes i mange ulike versjoner.

Er tom for rensa bensin og prøve å få tak i Primus eller Coleman som jeg kun har brukt til fyring med min Nova brenner. Men disse to er svært vanskelig å få tak, er jeg heldig for jeg tak i flaske eller to. Tenkte å teste biltema sin, men den var utsolgt og det tar noen timer å kjøre frem og tilbake til nærmeste biltema. Har ubegrena tilgang til Alkylatbensin 4T fra Aspen. Den selges på 3 forskjellige steder her jeg bor. Er denne god nok for dere som har studert og testa Alkylatbensin 4T fra biltema etc? Skal på langtur og må ha 5-6 liter med bensin. Funker dette, så gidder jeg ikke å stresse med å få tak i Primus eller Coleman sin rensa bensin. https://www.westsystem.no/produkt/aspen-alkylatbensin-4takt-5-liter/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI1IaC-qaqhAMV5gqiAx0KlgBWEAQYAiABEgJRYfD_BwE https://www.aspen.se/siteassets/produktblad/se/204000se---produktblad_aspen_2_aspen_4_2020-02.pdf

Hei. Har en Pickup hvor jeg har laget kryssfiner bunn av kryssfiner for å kunne overnatte i kassa på bilen. Har laget feste i rammen til 20mm pvc rør, slik at kassen får en form som en gammel prærievogn. Spenner en tarp over, og pvc-rørene gjør at tarpen holdes oppe og eventuelt vann renner av. Dette funket så bra at jeg kjøpte en litt tykk madrass 12 cm for å få litt luksus. Problemet er fuktighet og kondens, madrassen liker ikke så godt det… Målet på bed/kassen er 120*210. Noen som har noen gode ideer på hva jeg bør gjøre? Kunne self fått spesialsydd duk, men prisen blir deretter. Finnes det noen avlange billige telt som kanske kan brukes? Er jo en idee å lage ett vanntet trekk til madrassa, men det tror jeg blir ekkelt å ligge på. Takker for alle gode innspill:)

Hei igjen 😀 har sett litt, og Oslomarka kan vel være fin på denne tiden ser det ut som. Tusen takk for tips. Er det Ikke for mye snø, og langs en merket sti? Jeg er litt klumsete og trenger litt veivisning, så fint om det feks er langs ett vann eller lignende🙈kan kompass og kart , men er første gang jeg gjør slik alene. Tenker en runde på tre dager. Er det noen som har en løype, med soveplass, til to netter i løpet av runden? Aldri gått i Oslomarka , er fra Arendal . Jeg tenker fra 9-12 mai. ☺️

Jeg jadde en brusletto kniv en gang som jeg kjøpte ett par år før millitæret. Den lignet veldig på dagens "Bamsen". Knivbladet løsnet fra skaftet etter at jeg hadde kappet noenmkvister til et bål. Jeg dro tilbake til butikken samens med min far som måtte jobbe hardt for at jeg skulle få en ny kniv. Jeg var jo bare 16 ish år den gangen å det var jo en dyr og fin kniv for meg, så jeg turte sjelden å bruke den i frykt for ødelegge den igjen. Jeg hadde med denne kniven inn i militæret, men den overlevde ikke den første øvelsen da knivbladet igjen løsnet fra håndtaket. Jeg tror det må være den den desidert dårligste kniven jeg noensinne har eid. Den kostet den gangen rundt 500 kroner mener jeg å huske. Det er da ca. 32 år siden. Så Brusletto har jeg en desidert dårlig magefølelse for. Derfor er jeg mest lysten på fulltange kniver hvor knivbladet går gjennom hele skaftet. Da skal det vertfall mye til for at det løsner.

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.