Vinnerliste

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Lett, men ikke så pakkbar. Grei utnyttelse av plassen om man har noe å stappe oppi den dog...

finnes vel ikke bedre plass å sette opp sitt nye telt 🇳🇴😂

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Kvistbrenneren er genial. Plukker med oss kvist på turen over tregrensa. Nok til både kveldskosen og morraskaffen. Her fra en tur i forrige uke. Men tidligere i sommer blåste det så mye at jeg for første gang ikke fikk kokt opp kaffekjelen. Det var fyr nok i brenneren, men vinden gjorde at ilden blåste sidelengs! Og til slutt gikk jeg tom for kvist og ga opp.

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Nå har Explorer Pro Lofoten 3 vært i bruk på 2 turer, så her er en mini-anmeldelse. Jeg kan konkludere med at det er plass nok med ørlite grann godvilje. Den fulle høyden i hele lengen i Ravneskaret (og lignende telt) er selvfølgelig kjekt, men det er klart at noe må ofres for redusert vekt og pakkestørrelse. Man kan alltid ønske seg enda mer, må bare huske at telt er ikke som Tardis 😛 Det springende punktet var den lave fot-enden. Jeg synes ikke den tar bort særlig mye romfølelse, men så var det dilemmaet med potensiell kontakt mellom ytter- og inner- telt med fukt i innertelt som resultat. Jeg minsket sjansen for dette ved å bruke en kjepp (på tur 1) og en gåstav (på tur2) for å løfte den bakre bardunen og dermed skape litt mer rom mellom dukene. Staven dobler også som holder for den bakerste pluggstroppen slik at denne løftes opp og lager ekstra god lufting. Jeg har sett at noen telt har en hempe som kan holde den delen av duken opprullet, så dette er DIY versjonen av den. "Dessverre" var det bare litt yr én dag så har ikke prøvd dette i skikkelig regnvær, men jeg har trua. Å sette det opp går lekende lett. Med ravneskaret var det en kamp å få stengene inn i de trange kanalene, og en ny kamp når de skulle ut (nok til at artrosene protesterer). Her er det null motstand og strev; stengene sklir lett på plass og ut igjen. Smart med strammere for stengene på den ene siden. Den lysegrå fargen i innerteltet er behagelig. Forteltet er ren luksus. Bunnduken med PU belegg er ikke spesielt glatt, ting sklir ikke runt der. Glidelåser, ventiler, barduner, sømmer - alt ser ut til å være av god kvalitet hva angår både materialer og arbeid. Jeg har også det tilhørende footprint'et og det synes jeg var fint, med "gulv" i forteltet og tryggheten med beskyttelse av bunnduken. Jeg kan selvfølgelig tenke meg et par småting som kunne ha vær gjort litt annerledes, men sånn er det med alle ting. M.a.o. er jeg ganske fornøyd med dette teltet

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Vi har padlet mye på Helgeland og i Sverige, men har hatt noen års pause. Nå har "ungen" blitt 18 år og vil faktisk på kajakkeferie med sin mor igjen Sånt sier man selvsagt ikke nei til. Vi har lyst til å prøve oss på noe nytt, og funderer på sørlandet, kanskje med utgangspunkt i Mandal eller der omkring. Vi er ikke kjent i området i det hele tatt. Kart er bestilt, men har enda ikke ankommet. Setter pris på alle tips eller ideer.

Flott rapport! 👍

Jeg har opplevd dette på E-bay. E-bay refunderte meg til slutt, men selger nektet. Det var visst MIN oppgave å informere om at de måtte sette mitt lands VOEC nummer på pakken (men dette stemmer ikke jf. ebays retningslinjer til selgere). Så fra nå av skriver jeg alltid melding i ordren til selger: «PS!!! Please remember to mark the package/waybill clearly with the correct VOEC-number for Aliexpress/Ebay shipments to Norway!» eller tilsvarende melding.

På Sport 1 i Porsgrunn, DownTown, henger det noen Lundhags Makke/Makke LT i små (😭) størrelser til ... 400kr tror jeg det var.

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Lars Verket har skrevet bok om denne kysten. Padleguide for Vest-Agder. Det er et værskille i Mandal, med mer regn og vind vestover. Så jeg ville padlet østover. Da har man også medvind de fleste dager.. Mange fine små holmer rundt Skjernøya, og veldig fin skjærgård i Søgne. Det er ikke så vanskelig å finne gode teltplasser på øyene. Jeg har padlet en del rundt Ny-Hellesund i ukene som gikk. Det er sinnsykt mye båter i leden innaskjærs og mye uvett. Det avtar mye etter fellesferien..

Kan ikke dette skilles ut i en egen moms tråd hvis det finnes?

Bare hyggelig, fiskeutvalget der gjør en god jobb. Så kjøp fiskekort og støtt arbeidet Ps. Du må nok regne med å kunne få noe annet på kroken også da. Rene ørretvann er det vel dårlig med ...

Sjekk Fishking på YouTube de har veldig mange videoer fra små skogsvann i ditt område.

Mjøsa er jo berømt for storørret året rundt. Så en kar som dro opp 3 stk på mellom 6-8 kilo hver i løpet av en enkelt ettermiddag i romjula. Men ellers så er det jo gode muligheter i Glomma. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene men du er omgitt av gode muligheter for å få ørret i alle størrelser. Der er feks folk i nærheten av ditt område som stadig vekk legger ut videoer fra skogsvann med svært godt fiske.

Joda, men jeg har sett en del som bruker tarp over teltet spesielt i Finnmark. Da monterer de tarpen slik at den henger godt over teltet, ikke slik at den ligger oppå teltet. Det er visst det som skal til for å få en god natts søvn i midnattsol

En vanlig jervenduk som du snur?

Bare glem det. Et tunneltelt som ikke kan rulles opp i begge ender blir en bakerovn om sommeren. Kuppeltelt, eller annet telt, som kan åpnes med FULL mesh lufting i begge ender er MYE bedre på sommeren. Vi bruker Marmot Vapor 4P på familieturer. Finnes nok andre som fungerer fint også.

Røyk på helsport reinsfjell pro 3 telt for en tur til Nord-Norge, en helt annen kvalitet enn breheimen og nemo equipment telys jeg har. Digg å vite at det er 4 sesongs ogsp, i tilfelle man skulle få lysten over seg

https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/himmel-4p-2-9kg

Litt for mye fra nordnorsk villmark her? Her er en spenstig en fra villmarka langt sør i landet! Med packraft i Setesdal Vesthei

Har du vurdert Cumulus? Jeg har 2 poser (lite line og Panyam) som jeg har vært veldig fornøyd med. Hva med de letteste posene i Lite Line eller x Lite serien deres? https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-300.html https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-200.html

https://bokelskere.no/bok/kart-kompass-gps/387028/ Dette er faktisk en ganske god bok, som også er godt tilpasset typisk norsk natur og norske navigasjonsscenarier

For 14 dager kan du tyne det ganske greit uten å merke noe særlig til det utover trivsel. En personlig favoritt som er veldig holdbar er knekkebrød med spekepølse og tubeost. Alle tre komponentene holder seg godt over lang tid i rom-temp og smaker digg. Viktig at spekepølsen er hel og ikke sånn ferdig oppskåret type. Liker du ikke tubeost er majones på tube også ganske bra. Nå på Norge på Langs er dette standard dagsdiett, som tilsvarer ca (!) 2700 kcal /dagen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Er noe kalorier i det og. Spiser naturligvis mer som bonus-kalorier når vi får muligheten til det (butikk, fjellstue-kafé osv).

Kan gi rapport på 4 pers til uka, hvis været klarner bare littegrann 😅

"Tunge rykk på dypet" - En beretning om isfiske i Kvænangen er nå ute på www.veidemannsblod.no

"Nærområdet" mitt jo 😊 Hvor går turen?

Nei, det er jo egentlig ikke noe særlig her nord. Mygga stiller ekstra mannsterk i år og har inngått allianser med knott og blinding! Kleggen svarer med å bite enda litt hardere, på steder der det klør ekstra mye. Til og med bjørnen er mannevond denne sommeren! Stay out, sier nå jeg. Det er meldt "dårlig" vær også.. store nedbørsmengder!

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Blåsyna er et navn på Østmarka-kartet som jeg synes høres forlokkende ut. Det er et høydedrag som ligger litt øst for Sør-Elvåga og Eriksvannet. Det har en bratt vestvendt skråning. Her må det vel være gode teltplasser? Nakne svaberg, åpen lys furuskog og utsikt med blåne på blåne bakover? Tursekken pakkes med telt og pølser og jeg dra opp bekken som renner ned nord i Eriksvannet. Stien går raskt over til ingenting og jeg kommer inn i tett urskog. Det er bratt klyving oppover og uvanlig tett vegetasjon. Jeg drar med meg halve skauen med kvist og kvast hengende fast i hår, klær og ryggsekk. "Det bør jammen ligge en bra leirplass her oppe", tenker jeg og angrer et lite øyeblikk på at jeg ikke tok den fine odden ved Eriksvannet. Vel oppe ser det ikke uten videre særlig lovende ut. Tett fuktig skog. Utrolig nok dukker det opp et lite område med flatt berg akkurat ved toppen. Ikke tidenes beste leirplass akkurat, men terrenget jeg akkurat har beveget meg gjennom gjør at jeg slår til på denne. Og antydning til blåsyn kan også skimtes mellom trærne. Det er deilig å ligge med åpen teltdør og høre myggen summe på den andre siden av nettingdøren. Halvt i søvne tror jeg også at jeg kan høre ulven ule denne natta i Østmarka...

Jeg gikk for en billig Garmin Instinct 2. Ikke fancy fargeskjerm med kart, men utrolig lang batteritid. Kan fortsatt laste inn gps rute før tur hvis man trenger litt hjelp med navigasjonen. Men da får man jo bare noe å sikte etter. Men har fungert bra for meg. Jeg synes det hjalp veldig å bare ha tall på hvor langt man har gått, og hvor langt det er igjen. Jeg drar uansett kun på turer hvor vi går ett stykke inn for å lage en basecamp for dagsturer med fiske. Så ikke sikkert den dekker ditt behov.

Det ble tid til å koke litt kaffe i helgen.

Hvor lange turer skal du logge og hvor nøyaktig trenger de å være? Er det bare på turer o.l. du tenker å bruke den eller også som smartklokke i hverdagen? Er det noe spesielt du er ute etter ellers? De over har beskrevet mye allerede, men jeg legger til litt. Klokkene har imponerende batteritid og spesielt på de med større diameter. Du finner det meste av spesifikasjoner og funksjonalitet i testene hos DC Rainmaker: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-fenix-8-in-depth-review.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/flashlight-multiband-everyone.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/garmin-depth-review-three.html Fenix 8 med MIP-skjerm og solcelle er enda mer effektiv enn på Fenix 7 Solar, som var enda mer effektiv enn Fenix 6 Solar. Solcellen er også bare rundt skjermen på F8 så klarhet/lesbarhet er bedre enn på F7/F6. For lengste batteritid så se på Enduro 3 som nevnt over: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-enduro-3-in-depth-review-vs-fenix8-solar.html Jeg hadde lyst på Fenix 8 med OLED pga. litt større skjerm, utforming, samt mikrofon og middels god høyttaler, men 2000 ekstra var mye. Da jeg fant Epix Pro Sapphire 47mm for 7000 så kjøpte jeg den som oppgradering fra min Fenix 6 Pro Sapphire. Alt på Epix Pro er oppgraderinger fra F6 og jeg ønsket OLED pga. bedre lesbarhet og høyere oppløsning. Hadde jeg hatt bruk for de vanntette knappene og dybdemåling/dykkerfunksjonalitet så hadde F8 vært veldig aktuell. Garmin har vært flink/snill med oppdateringer av klokkene de siste par årene, men nå ser det ut til at de skjerper inn og vil i tillegg helst ha betalt for Connect+ (som ikke er veldig nyttig og godt kan droppes så langt), så med økte priser så kan det være greit å se på andre produsenter også. Et godt tips kom over; du kan kjøpe skjermbeskytter og sette på. Da kan du også droppe safirglass og spare noen kroner. Kona har en kraftig ripe i glasset på sin Fenix 6s, så jeg vil anbefale skjermbeskytter, men visste ikke av det da. Min F6 med safirglass og stål med DLCsort -belegg har holdt seg helt fin og ser som ny ut, mens min nye Epix i titan har allerede et sår i ringen rundt glasset. Ringen har dog ganske skarpe kanter og nye F8 er kanskje bedre, men jeg hadde vurdert å kjøpe i ren titan i stedet for med sort belegg så merker vises mindre. Titanutgavene er også merkbart lettere enn de i stål. Jeg syns min F6 ristet for mye på håndleddet ved rufsete terrengsykling, men merket ellers ikke noe spesielt til vekten. Nå kom også Forerunner 970 som har OLED og alt fra F8 bortsett fra vanntette knapper og dybdemåling. Den er også mye lettere hvis det betyr noe. Fenix 8 er dog på tilbud nå, så prisforskjellen er ganske liten. Forrige utgave, Forerunner 965, var sjelden på gode tilbud. Hvis du ser på tidligere modeller så legg merke til at F7/Epix som ikke er pro mangler ganske mye og spesielt hvis de ikke har safirglass. Lykke til.

Har en Garmin Fenix 7x Sapphire Solar, dvs versjonen før 'pro' versjonen. Oppgraderte fra en Garmin Fenix 2, så man kan jo si at det var litt av ett sprang opp. Oppgraderte kun fordi jeg var veldig fornøyd med å ha kart på klokka, men Fenix 2 hadde begrenset lagringsplass, så jeg måtte prioritere hvilke kartblad jeg hadde installert, og etter en kanotur til ett vann som ikke hadde kommet med, så ble det kjøp av ny klokke. Stikker fortsatt litt, for Fenix 2'en er fortsatt i nesten mint condition, selv etter mye juling. Solcelle greia er mer en gimmik, føler jeg, for etter å ha brukt klokka både i Afrika og Sør Amerika der den har blitt eksponert for sol hele dagen, så mister jeg ca like mye strøm. Det kan også ha noe med høyere temperaturen. (iPhonen, f.eks., suger sykt mye mere strøm her i Afrika enn hva den gjør i Norge) Det ble klokke med solcelle siden den var billigere en modellen uten. (Tilbud) Om/ når jeg skal kjøpe ny klokke, så blir det ikke avgjørende om den har solcelle lading eller ikke. Batteriet på klokka er jo veldig lite, og den lades veldig kjapt opp fra f.eks. ladebank. Jeg kunne tenkt meg å oppgradere til Fenix 8 Amoled grunnet digg skjerm og at den har høyttaler. Vekslet tidligere mellom å bruke en Garmin Venu 2 Plus i hverdagen og Fenix 7 når jeg var på tur, men så var det en brasilianer som følte han trengte Venu 2 Plus'en mere enn meg, så nå er Fenix 7'en i bruk hele tiden. Savner skjermen og muligheten til å svare samtaler på klokka (tlf ligger ofte i sekken eller sykkelveske) Det sagt, klokken jeg har, har mye mer funksjoner enn hva jeg noensinne kommer til å bruke, men det er en del av pakken med en slik klokke. Jeg bruker klokka til å logge tiden på treningsstudio (Tredemølle, romaskin, cross-trainer og styrketrening), kanoturer, packraftturer, fjell-vandreturer, skogs-vandreturer, toppturer med og uten ski, skiturer, turer i slalåmbakker, sykkelturer på asfalt, sykkelturer på grus, sykkelturer på stier, gåturer under helgeturer utenlands, etc. Det eneste som var positivt med at Venu 2 Plus klokka ble stjålet fra armen min, er at jeg nå får alle turene mine nå logget i Garmin Explore appen, i tillegg til Garmin Connect appen. Venu 2 Plus klokka var ikke kompatibel med Explore appen, og jeg brukte den til å logge alt av turer utenom turer av litt lengre karakter (2> netter). (Device Compatibility With the Garmin Explore App https://support.garmin.com/en-US/?faq=o2VcUgraJX4twZzO1ME7z9) Det er superenkelt å bruke explor appen til å tegne en rute og så synkronisere mot klokken. Eller å bruke nedlastede gpx filer, feks før skituren over Hardangervidda i april, så lastet jeg ned gpx filene fra ut.no på tlf, åpnet de i explore app'en slik at de ble lagret der, og så ble det synkronisert til klokka. Har gjort det samme med gpx filer fra Trailguide (sykkel) Kjøpte skjermbeskyttelse til klokka fra AliExpress, så skjermen er fortsatt som ny og uten riper, men kassen har noen riper her og der. Kort summert, jeg er veldig fornøyd med min Fenix 7.

"Vinterdøgn i Troms" nå ute på veidemannsblod.no Et kort sammendrag av tekst og fotos fra vinterturer med lavtempo rypejakt og isfiske.

Anbefaler å sette deg inn i hvordan disse forskjellige systemene fungerer og de faktiske tekniske forskjellene, annet enn at de sier noe om nød og Sos i reklamen sammen med en pris. Fks har inReach og Bullit Satelites (Motorola Defy mm) veldig forskjellig antall og plassering av satellittene sine som har veldig mye å si for dekning i daler og steder du ikke har fri horisont mot sør. GPS satellitter har heller ingen ting å gjøre med sendingen av nødmeldingene. GPS brukes kun for å finne din posisjon for å sende den med selve nødmeldingen. Personlig stoler jeg kun på https://www.cospas-sarsat.int/en/

Det kommer an på....bl.a. været (skifter mye her) og turen (hvor/lengde). På en vegg hos meg henger 1) teltstenger til Unna i en original pose. 2) Plugger i ditto pluggpose 3) Innerteltet i egen pose 4) Mesh-innerteltet i egen pose. Så ser jeg an været og turen og pakker med det som passer best der og da. Tar aldri med både mesh og vanlig inner. Blir enten eller.

- Nästan allt man har med på tur är egentligen strikt talat inte nödvändigt. Jag har varit på överlevnadstur med en ölburk, litet multiverktyg, några meter fiskelina och ett par fiskekrokar samt en lighter, sammanlagd vikt under 200 g. Jag hade kunnat klara mig utan ölburken och multiverktyget! - Om vikten blir ett mål istället för ett medel att få en skönare tur hamnar man nog väldigt ofta i "stupid light"-gröfta. For exempel, det lättaste liggunderlaget blir lätt både obekvämt och isolerar dåligt, vilket ger dålig sömn, alternativt må man samla ihop en bädd av grenar/kvistar och löv/mossa vilket ger merarbete och en massa spår av att man bott på platsen. Så vikt är, för mig, varken kos i sig eller ALLT, men en högprioriterad hänsyn när jag packar eller köper utstyr. - Min grundtanke när jag packar är numera omvänd. Det handlar inte om vad jag klarar mig utan, men vad jag må, eller kanske hellre VÄLJER att ta med för att få kos på turen. Jag kosar mig på turer, men många skulle nog se min packning som otillräcklig. Det viktigaste är att komma ihåg vem man packar för, var och en går sin egen tur. När det gäller nostalgi packar jag väldigt ofta de saker jag tillverkat eller modifierat själv, detta ger både en tillfredsställelse i sig, i tillägg till att de oftast är mycket lättare än något som jag kan köpa.