Vinnerliste

Dette var en morsom tråd å lese gjennom for en ivrig strikker. Ull er så mangt, men at norsk ull er av så sårlig kvalitet at vi må importere, tror jeg neppe stemmer. Etter hva jeg har forstått eksporteres det meste av norsk ull - av typen norsk hvit sau (den vanligste) - til England. En del brukes også her til lands, og en kjent stor fabrikk som produserer garn av norsk hvit sau er Rauma. Den ulla er ikke dårligere enn at det er selveste råmaterialet som Røros Tweed bruker i sine eksklusive ulltepper. Både Rauma og Røros Tweed har fabrikker i Norge. Av strikkegarn lages for eksempel finull fra Rauma av den typen ull. Det er god og varm ull uten overhår. Det gir strikkeplagg som er utrolig lette, veldig holdbare og mye mindre 'kløete' enn man skulle tro av bare å ta på garnet. De fleste kan bruke dette rett på kroppen. Det er ikke superwashbehandlet, men vasket og farget på fabrikken. Garnet er i verdensklasse, og kan lett sammeliknes med andre berømte garntyper som Shetlandsull og Islandsull. Rauma maskinstrikker plagg av denne ulla, som kan kjøpes i noen butikker og over nett. Luene, vottene og sokkene er til og med billigere enn mye av det som selges i sportsbutikker. Etter mitt syn er det viktig å støtte opp om slike bedrifter, så de ikke legges ned eller må kutte i produksjonen. For eksempel produserte Røros Tweed intill nylig ullstoff i metervare. Det har de nå måttet slutte med da de gamle maskinene de brukte til dette formålet takket for seg. De ble for dyre å erstatte. Hadde etterspørselen vært større, hadde historien kanskje fått en annen slutt. Andre kjente norske garnprodusenter er for eksempel Dale, Gjesdal og Sandnes. De har også enkelte garntyper av 100% norsk ull - gamle og kjente travere blant strikkere. Ellers har den norske garnprodusenten Hillesvåg (eller Hifa) virkelig fått en oppsving de siste årene, og produserer blant annet garn av norsk pelsullsau, som er et flott, ganske mykt og holdbart garn. Jeg har ikke helt skjønt om pelsullgarn har overpels eller ikke, men det ser sånn ut når man strikker med det. Uansett suverent til friluftslivsplagg. Hillesvåg produserer også spelsaugarn (det gjør forresten også Rauma) som man kan strikke skikkelig grove og solide sokker og votter av. Andre typer ull må tilsettes nylon dersom de skal brukes til sokker. Ellers går det hull med en gang. Sist, men ikke minst, står Hillesvåg bak villsaugarnet som brukes i Rav-genseren. Jeg har aldri prøvd å strikke med garnet, men i følge strikkeinstagram er det solide saker Islandsull skiller seg fra hvit norsk sau ved at den er grovere. Det er en annen sauerase som brukes. Ulla har, som norsk spelsau- og villsau-ull både underull og overhår, og det sies at dette gjør ulla mer vannavstøtende. Garnet er brukes mest til ytterplagg. Shetlandsull minner litt om Islandsull, men er litt mykere synes jeg. Merino er jo kjempemykt og deilig, men ikke så holdbart alltid. Det går i hvert fall fort hull på mye av undertøyet som produseres i merino. Når det er sagt, virker både Ullvang-genseren og Lanullva sin kolleksjon solid på meg. Vissnok brukte Lanullva norsk ull (hvit sau) før, men folk klagde på kløing ... Til sist har jeg lyst til å nevne at det påstås at alpakkaull er fire ganger så varmt som saueull. Jeg vet ikke hva dette bygges på, men kan bekrefte at det er ekstremt varmt. Ulempen er at det blir søkkvått når det kommer vann på det. Det var sikkert til større glede for meg å skrive dette enn det er for dere å lese det. Det viktigste jeg vil si er at det går fint an å få kjøpt plagg av norsk ull. Husfliden er et stalltips. Da støtter man samtidig den lille norske produksjonen som finnes. Ellers er det lett å få kjøpt/bestilt håndstrikkede plagg på Finn eller andre steder. Da kan man selv velge garn. Sånne plagg kan jo gå i generasjoner. Timeprisen på arbeidet må jo ligge på 10 kroner eller noe ... Ganske utrolig hvis man sammenlikner med prisen for å få fikset en bil!

Hvordan er rverdi sammenlignet med zlite? Jeg har også shoppet. Første kontroll etter kreftbehandlinga viste null kreft igjen, så da har jeg feiret med kjøp av en Gregory deva 80 for packraftturer til sommeren og krysser fingre for at det ikke er å jinxe det for mye. Litt tyngre enn gammelsekken, men skal tåle tyngre last bedre og så liker jeg løsningen på lokket bedre med tanke på å ha ting på toppen. Den forrige var det blitt slitasje på også, har visst gnagd mot noe en plass.

Aner ikke, stod ikke noe om r-verdi på dem heller, stod kun tekst; "liggeunderlag for vår, sommer og høstbruk, samt kan brukes under under annet liggeunderlag på vinter". Jeg har aldri brukt disse før, men ved "tråkke på" - test nå så virker de som at de komprimeres litt mer en zlite. (Antar derfor litt lavere r-verdi på disse) Uansett, med det forbruket jeg har på halve liggeunderlag i år så kommer nok disse greit med til sitteunderlag & førstehjelpssituasjoner. 🙈 Z-lite vs Bretti:

Mulig en smule off topic, men kan ikke annet enn å slå et knallhardt slag for kuppeltelt med klips! I mitt tilfelle Hilleberg Soulo. Kom nettopp hjem fra tur med sterk kuling og full storm i kastene. Både opp- og nedtagning gjøres med hvilepuls så lenge man har planen klar. Og ikke minst stod teltet støtt som et bomberom. Nesten ingen bevegelse. Kommer nok aldri til å selge dette teltet. Fantastisk betryggende og artig å vite at jeg kan ligge alene langt inni fjellheimen på vinteren i skikkelig uvær og være helt sikker på at teltet står av stormen. Det gjør det mulig å oppleve naturen på sitt mest ekstreme uten å utsette seg for potensiell livsfare (i tilfelle teltet skulle streike). Sov godt gjorde jeg og 😁 Så on topic igjen. Hilleberg Soulo, allak eller Staika kan anbefales. Av de er dog Soulo den ubestridte éner hva gjelder å tåle vind.

Har så smått begynt selv

Dagens tur ble en våt afære, selv om det ikke kom en dråpe ovenfra. Det var mye vann i bekkene og vannstanden var høy i alle vann og tjern. Jeg gikk en runde - ikke alt for høyt over havet, men i det vi kaller lågheiene - i Bjødnaliområdet. Halvveis - nok så nøyaktig - måtte jeg krysse en bekk. Denne bekken har aldri laget trøbbel før, men denne gangen var det mye vann, og det så ut til å være vanskelig å komme over uten å bli våt på beina - om jeg var uheldig så...... Det fikk meg til å tenke på hva som trengs for å komme over en slik bekk. For over kom jeg - uten å bli våt på beina. 1 Jeg hadde med stav, og fikk bruk for den. 2 Jeg hadde på vanntette sko - Walk King med gore-Tex. Buksa kan strammes rundt skoene nedenfor kanten. Jeg måtte trø ganske langt ned i vannet for å komme over. Staven var nødvendig (fort oss med dårlig balanse og svake lårhalser) for å kunne tråkke sikkert på glatte steiner. Uten stav hadde jeg havnet på rompa i bekken. Uten Gore-tex hadde jeg blit våt på beina.

Hvis liggeunderlag av "bobletypen" brukes direkte på snø forsvinner litt R-verdi (eller total isolasjonseffekt). Når snøen pakker seg i fordypningene under underlaget, mister man luftlommene i "boblene" på undersiden, og dermed effekten av det boblene utgjør for isolasjonen. Ved å legge noe under underlaget og ikke rett på snøen, tettes ikke luftlommene. Jeg har som regel med to bretteunderlag, da legger jeg det vanlige nederst, og bruker ett med bobler øverst når jeg skal sitte på snø.

Et halvt Z-lite Sol liggeunderlag forsvant i januar, og andre halvdel forsvant med inn i ambulanse i går. Så med et forbruk på 1/2 liggeunderlag i måneden så langt i år, så var det greit å kjøpe inn noen litt billigere alternativer til å ha med på sekken. Disse koster 100 kr per stk nå om dagen hos SportOutlet (Vikafjell Bretti Liggunderlag).

Broderen og jeg på tur - igjen. Det har som oftest blitt tur på onsdagene for broderen og meg. Siden vi ikke er opphengt i arbeid og slike ubehagelige sysler, kan vi likevel styre turene til de dagene med godt vær. Onsdag skulle det ikke være godt vær. Det var meldt regn og vind. Værvarselet for tirsdag var mye bedre. Det var ikke snakk om sol, men det skulle ikke regne og vinden «bare» 7 m/sek. Helt greit turvær. Å velge turdag er en ting, men å bli enige om hvor turen burde gå, er noe annet. Vi er sjeldent uenige, broderen og jeg. Vi kan ha forskjellige ønsker, men vi blir alltid enige. Denne gangen ville broderen ta mot Bjødnali, og jeg så fram til en tur mot Bjørndalsfjellet. Jeg kom ikke opp til toppen på lørdag, og da kunne jeg jo ikke vente lenge med å forsøke på ny. Det var isen som var problemet på lørdag. Stien var dekket av is, og selv om det kom folk farende nedover bakken, så var det for glatte forhold for meg. Jeg kunne nok ha kommet opp ved å gå rundt isen, og jeg hadde jo kommet ned, antakelig på buksebaken for det meste... Det var ikke spesielt mange andre på parkeringsplassen på Gramstad denne tirsdagen. Vi hadde avtalt å møtes klokka 12, og begge var på plass en stund før det. Veien og bakken opp mot stien er ikke spesielt bratt, men jeg blir andpusten uansett. Broderen klarer den første bakken bedre enn meg, selv om han trener vesentlig mindre. Jeg trenger lengre tid for å komme i gang. Mye av isen i stien var forsvunnet i løpet av de dagene fra jeg var der sist. Det lå fortsatt en god del is der det vanligvis renner vann, men i stien var det meste vekke. Vi kom oss opp både den første og andre bakken uten problemer. Siste bakken opp mot toppen var helt uten is, men myra øverst var likevel fortsatt frosset litt under overflaten. Denne gangen var helt alene på toppen. Det skjer ikke ofte. Selv uten mange biler på parkeringsplassen, mætte vi folk. Det kom noen i mot med jevne mellomrom. Som oftest litt eldre menner alene på tur. Broderen og jeg er heldige, vi kan som regel ta følge. Det ble ikke lange oppholdet på toppen. Selv om det ikke var «dårlig» vær så var det kaldt i vinden øverst. Vi trakk for nedover mot skogen. Det var ikke snakk om bare å gå til Bjørndalsfjellet. Vi måtte også oppom Fjogstadnuten, som ikke mye «nyt», men mer en liten bakketopp. Det er god sikt mot både Sandnes og Stavanger – og Dalsnuten. Det er nesten alltid folk på toppen av Dalsnuten. Denne dagen kunne vi ikke se noen, og heller ikke folk på vei opp eller ned. Nå kom det folk nedover da vi kom ned ril Revholstjørn, helt folketomt var det nokk ikke på toppen. Turen er ikke mer enn rundt 7 kilometer. Det er en del bakker opp – og ned, og normalt går den unna på godt under to timer. Denne dagen ble det nesten to timer. Vi var begge fornøyd med dagens innsats. Den første skikkelige fjellturen på ganske lenge.

Her nord: Hvis isen bærer ved St.Hans, blir det sein vår

Hei. Jeg har redigert ferdig første episode av en serie i tre deler og er godt i gang med neste episode. For de av dere som er interessert så ligger første episode her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNzUPBjo0

Har teste å vade selv med støvler og goretex bukse. Strammet den borrelåsen nederst på bukse hardt rundt støvler nederst på skaft slik at trykk kommer mellom maljene. Over der spenner jeg en vanlig pakkrein mellom maljene. Da har jeg krysset med vann til litt over midten av leggen uten å få noe vann i støvlene. Forutsetter at støvler og bukse er tett da. En kompis som var med hadde hull i ene støvelen og da gikk det ikke like bra. Bare testet 2 ganger, og ikke større enn Grøtåa i Femundsmarka. Normalt prøver jeg legge turen så jeg kan bruke broer.

Denne gangen var det ikke nødvendig - jeg holdt meg tørr på beina. Det går greit så lenge du er kjapp....

Jeg har visst glemt å oppdatere her de siste turene jeg har postet, men det er nå stort sett småturer det går i nå. Men mer til fots enn ellers, siden det er oppovermusklene som mest trenger opptrening nå. Men har altså både padlet (og rullet) i heimfjæra (HER), jeg gikk en tur i marka opp til Turlagsstua (HER) for å se hvordan det var der ennå, og så var jeg en liten tur på Brannknausen (HER) sammen med venninne og venninnehund. Nå har jeg akkurat postet en liten tur på det som kalles Kollen, som bikker 300 meter over havet såvidt. Nå startet jeg ikke helt nede ved havet, men det ble nå noen høydemetere likevel. 👍 Det var et fint sted å parkere og gå på tur, så det gjør jeg sikkert flere ganger. HER i bloggen nå.

Når bjørkeløvet er store som museører er ørret bette på det beste. Når svalene flyr lavt blir det regn, flyr de høyt blir været bra. Mye rognebær blir det lite snø, denne påstanden er forskjellig på hvor du er i Norge.

En variant av "morgen rød gir aften søt" er "morrasur kjerring gir frydefull kveld". Det er vel ellers ikke rødfargen, men skyene og fuktigheten i lufta som skaper rødfargen som er det egentlige værtengnet her, og dette er egentlig akkurat samme tegn som "aften rød gir morgen bløt", eller "om sola går ned i en sekk blir det bekk". Poenget er at sola går ned i vest og opp i øst og hovedvindretning over Norge er vestlig (sydvest til nordvest). Hvis det ligger en skybanke i vest vil den altså ofte blåses mot deg. Ligger det en skybanke i øst vil den likeledes ofte blåses vekk fra deg. Men blåser det andre veier stemmer jo selvsagt ikke dette. På Østlandet vil det imidlertid ikke like lett bli regn selv om skyene kommer vestfra fordi fjellene løfter vinden oppover, noe som gjør at den kaster nedbøren fra seg på vestsida av fjellene. Derfor regner det også mer på Vestlandet enn på Østlandet. Dette er i hvert fall min enkle forståelse av dette.

Bruker Sealskinz All weather glove. De er ikke så tykke med vind og vanntette, det hjelper godt. De er nok litt veike i minusgrader de jeg har men der finnes og en versjon med fyll som er varmere. Er skinn i hele hådndflaten så de tåler litt. Kjekt for å knekke kvist til bål etc

De fleste klarer fint å finne Karlsvogna (Ursa major). Kjenner man den er det lett å finne polarstjerna. De to bakerste stjernene i Karlsvogna peker mot polarstjerna, og tar du avstanden mellom dem 5 ganger oppover (eksklusive avstanden mellom de to, altså avstanden mellom de to + 5 ganger til) så havner du på polarstjerna. Er det mørkt nok klarer man kanskje se lille Bjørn (Ursa minor). Da er det enda enklere, for polarstjerna sitter ytterst på "halen". Se dette bildet: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Nordstjernen?sa=X&ved=2ahUKEwiYlo6AmYbvAhWUHXcKHd8gAS8Q9QF6BAgFEAI#/media/Fil%3APolarisA.jpg

Takk for svar! 😄 bor i bergen så vintrene blir ikke alltid så kalde, men vi har gjevt over høst og regn fra oktober til april😅 Har falt veldig for finsk lapphund, og de jeg har snakket med som har denne rasen er veldig positive! Men skal absolutt ta rådet ditt å høre litt med forskjellige opprettete 👍

Når sola går ned blir det mørkt. Når det regner blir det vått. Når det er is på vannet er det vinter. Elva starter der vannet slutter og slutter der vannet starter. Svalene flyr så høyt som maten deres flyr, Når nettene blir lange setter kulda inn. 🤔

Om været er bra og du er klar for en 10-12 timers tur så føler jeg Storen er obligatorisk. Det er dessverre den eneste klatretoppen jeg har vært på i området. Dyrhaugsryggen fra bandet har jeg blitt anbefalt. Dette er ikke veldig komplisert klatring, men det er jo alltid kjekt å dra dit med noen som har litt erfaring fra området. Selv om ruten i klatreføreren tilsier enkel klatring så er det ikke alltid like lett å finne den. Ellers vil jeg si at Hurrungane er selve indrefileten av alpine toppturer! Selv har jeg vært der mest på ski. Det anbefales også.

Her finnes bare ett svar egentlig: En sekk som rommer alt utstyret du skal ha med. Du vet nok helt sikkert hva du skal ha med, så da prøvepakker du en sekk eller bag hjemme og finner ut hvor stor sekk du trenger.

Jeg har selv vurdert FInsk Lapphund som hund nummer to etterhvert, og snakket med diverse oppdrettere og eiere. En ting som kan være greit å være klar over, er at det varierer veldig hvor stort gjeter og jaktinnstinkt individer fra rasen har. Det er opprinnelig en brukshund, så enkelte linjer og individer har sterkere driv enn andre. Noen jeg har snakket med har hunder som aldri kan være løse, mens andre motsatt. Her spiller selvfølgelig trening og en del inn, men det kan være greit kontakte litt ulike oppdrettere, og også ta med i vurderingen at det kan være en hund som kan være vanskelig å ha løs, og bli trigget ift gjeting i enkelte situasjoner. (ikke erfaring med dette selv, men det er tilbakemeldinger som går igjen fra flere oppdrettere og eiere jeg har snakket med). jeg tenker at det er mange raser som kan passe ut i fra deres bruk, men at om dere er mye ute i kaldt/vått vær, er det greit å velge en rase med litt pels.Selv om det fins masse hundeklær og tiltak man kan sette inn, er det vanskelig å holde en liten våt hund varm over lengre perioder. Bruk litt tid på å snakke med oppdrettere og les om hva rasen opprinnelig er blitt brukt til. En Lapphund vil ofte ha mer lyd i seg enn en Spaniel da de tradisjonelt har blitt brukt til ulike oppgaver. Blandingshunder er generelt sett ikke friskere eller sykere enn renrasede; i verste fall kan man få de "negative" sidene av begge rasene. Velger dere blandingshund, så tenk og over hvilken raser den er blandet av, og ikke minst gjør litt research på kjøper og. Ufattelig mange som driver råavel på blandingshunder, hvor tispene får flere kull enn anbefalt, og ofte veldig unge (og sjelden testet for arvelige sykdommer). Det siste avsnittet er kanskje ekstra viktig om dere velger en hund av mindre rase.

Veldig fornuftig av dere å velge en annen rase enn Boerboel, som kan være en krevende hunderase ovenfor både folk og andre hunder. Styr unna øvrige vokterhunder og kamphundraser. Styr unna norsk schafer, mye arvelige sykdommer og rasen har nærmest vært nede for telling helsemessig både psykisk og fysisk de to siste tiår. Trist for familien og kanskje måtte avlive hunder av helsemessige grunner i ung alder. Det er mange raser å velge imellom til deres bruk/ønsker. Golden retriver, mellompuddel, kongepuddel, labrador, finsk lapphund, og sikkert ytterligere 30-50 hunderaser eller en blanding av disse. Jeg gikk 14 dager på Hardangervidda med en golden retriver og ble overrasket over hvor godt egnet denne rasen var som turkamerat,denne hunden ble med meg på uttallige turer året rundt i dens levealder.

Vi hadde omtrent samme kriterier som deg, og endte med en finsk lapphund. Han har bare vært hos oss i fire uker, så det er litt tidlig å trekke de store konklusjonene, men jeg tror det er en rase som kan passe for en passelig aktiv familie. De er glade i aktivitet, men ikke hele tiden,slik som f.eks trekkhunder. De er svært robuste med tanke på vintertur, og selv valpen vår koser seg i 15 minusgrader.

Hjertelig takk, det betyr mye!

Så hyggelig at du syns det! Enig med deg Dette er starten, så får vi se hva fremtida bringer..

Flott at dere satser videre @Nora J. Helliksen Mange av oss har hatt stor glede av service hos dere, og gjenbruk er veldig bra! Planlegger dere å lage nye teltmodeller igjen?

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

Det blir lite turer for tiden, de fleste er bare bortetter gangveien her hjemme og det gidder jeg ikke blogge. Men for ikke så lenge siden tok jeg meg bryet med å kle på meg padleutstyret, så da ble det en tur langs heimfjæra om ikke annet. Har lagt kajakken i naustet, sånn at det er lavterskel for å komme seg ut med den. (I den grad det kan bli lavterskel når det er vinter og kaldt.) En flott fullmånetur ble det faktisk, midt på dagen. HER i bloggen nå.

Endelig! En tur nå i disse dager, som var verdt å blogge! Etter jeg kom hjem fra sykehuset har det bare blitt rusleturer i fjæra, av den ganske helt korte sorten, eller asfaltvei att og fram nesten like kort. Nå ble det prøvetur i kajakken for å se hvordan kroppen taklet det, har jo fått hard medfart. Hadde med selskap som kunne steppe inn med tauehjelp hvis nødvendig, men det gikk aldeles bra. Det er lettere å komme seg et stykke i kajakk (i hvert fall i vindstille) enn til fots, hurra! Så en liten blogg med lussepadling 13. desember er nå på plass, du finner den HER. (Foto: Padlekompis Wenche Edvardsen)

Da har jeg gjort mine valg: - 3 stk Nitecore Hc65 fra Fjellsport som satte ned prisen med 25 % i dag. - 4 stk. Panasonic NCR18650B Batteri til kr. 108,- per stk. NB: Denne er med sikkerhetskrets og lengre enn de uten. - 50 stk CR123A-batteri Panasonic 3.0V (reserve til hodelykt men mest til smarthusenheter). Fjellkaren fant de enda billigere hos Batterionline. - 2 tk. Smartlader Nitecore New i2 Takk for all hjelp.

Men uansett liker jeg ikke å bli lurt - jeg vil vite hva jeg kjøper. Hvis jeg kjøper et plagg som er merket 100% ull forventer jeg at det er nettopp det, og ikke ull som er ødelagt og plastbelagt. Problemet er at det ikke er krav til merking av superwash-behandlet ull. Et merke som kan brukes på ullklær er "Ren, ny ull". Det betyr at det ikke er ull fra gamle ullklær som er brukt, men faktisk ny ull. Det høres fint og flott ut, men likevel kan den visstnok være superwash-behandlet.

Nå er endelig siste episode også på plass. For de som er interessert: https://www.youtube.com/watch?v=iWLXcf39_DI&feature=youtu.be

Her kommer episode 2 i serien på tre deler.

Bomull fryser ikke, men hvis den er våt så fryser den. Bomull og vadmel har vert brukt i fjellet i over hundre år og i mine første 20 år i hjelpekorpset med fjellredningstjeneste så var det bare bomull som ble brukt som ytterbekledning. Jeg var en gang leder på et vinterkurs hvor vi hadde plussgrader om kvelden og minusgrader neste morgen. Vi lå i telt og jeg glemte selvfølgelig min gamle røde fjellanorakk på utsiden av soveposen. Neste morgen var den stivfrosset og jeg tok den på meg som et papprør. Så ble den banket og formet etter kroppen og var garantert vindtett hele den dagen. En av deltagerne hadde kjøpt seg en ny fin og dyr Goretex dress, sikkert noe av det første som kom av Goretex klær. Den tredje kvelden var han så forbannet på dette antrekket at han truet med å grave det ned i snøen og forlate det inne på fjellet. Kurset startet i plussgrader, men det frøs på første kvelden og kulden holdt seg kurset ut. Det var ganske stor fysisk aktivitet og de som brukte bomull var tørre og varme, men nesten alt han hadde av undertøy var vått av svette og kondens. I dag er det mye nymotens materiale å velge i. Finn deg en bukse som du trives med og glem pustingen, det er en myte at disse nymotens stoffene puster. Er det kalt så kondenserer de på innsiden uansett hva du har betalt og hva ekspeditøren i butikken påstår. (Han har sikkert bare erfaring fra en kaffebar og en iskremkiosk like vel.) Unngå gjennomgående metallknapper som kan komme i kontakt med huden. De kan gi lokale punktvise frostskader. Bruk bukseseler og kjøp en bukse som er så vid i livet at du får en såkalt "skorsteinseffekt". Det betyr at du kan lufte ut nedenfra og oppover langs kroppen og slippe overskuddsvarme og damp ut gjennom åpningene rundt halsen og under armene. Lufting er viktig og jo strammere klær og jo mer seletøy du har på deg, jo mindre ventilasjon får du. Sist jeg kjøpte ny fjellanorakk til vinterbruk så ble det bomull. Jeg har flere jakker i både Dermizax og Goretex, og en kostet godt over 5000 og skulle være det ypperste av pustende vanntette skallplagg. Det er den dyreste regnfrakken jeg har kjøpt. En tur til en skikkelig topp og jeg kan koke meg en kopp kaffe på kondensen inne i jakken. Dette er min mening. Kanskje jeg er litt sær, men jeg har holdt på med friluftsliv siden tidlig på 1970 tallet så jeg har litt erfaring. Om vinteren bruker jeg nikkers av bomull eller polyester, knestrømper av ull og gamasjer av Dermizax, og skulle været bli for tøft så har jeg en Norrøna Lyngen softshell bukse til å trekke utenpå alt annet. Denne buksa har glidelåser i sidene slik at jeg kan ta den på uten å ta av skoene. Under fjellanorakken, Norrøna Svalbard arktis anojakke, bruker jeg stort sett bare ull, og av og til en fleece genser. Fleece brukes stort sett bare når jeg raster, og blir tatt av igjen når jeg begynner å gå.